Slemmestadåsen - Morberg
naturreservat
Forord
Slemmestadåsen – Morberg naturreservat ble opprettet ved Kongelig resolus- jon 14. desember 2007.
Naturreservatet er kalkrikt og har stor variasjon i naturtyper og arter. Områ- det har spesielt stor verneverdi på grunn sjeldne naturtyper og forekomst av viktige arter som ertevikke og flueblom. Reservatet er mye brukt til friluftsliv, og ligger i et område med mange hytter. Med grunnlag i at det er behov for skjøtsel for å opprettholde verneverdiene og fordi området blir mye brukt er det stort behov for en forvaltningsplan.
Arbeidet med forvaltningsplanen ble satt i gang i juni 2010. I september samme år ble det arrangert åpent møte med grunneiere og andre interesserte på NÅIFs klubbhus i Nærsnes.
Sommeren 2010 gjorde Miljøfaglig Utredning AS ved Helge Fjeldstad en fagbiologisk vurdering av verneområdet. Fagnotatet fra Fjeldstad, med vur- deringer og forslag til tiltak danner grunnlaget for denne forvaltningsplanen.
Forvaltningsplanen er utarbeidet av Fylkesmannen i Buskerud, der Rune Nor- deide, Ellen M. Stabbursvik og Trine Nordli har jobbet med planen.
Utkast til forvaltningsplan ble sendt på høring 15. april 2013. Det kom inn fem uttalelser, og disse er sammenfattet og kommentert i vedlegg 8. Det er gjort noen justeringer i planen i henhold til innspillene.
Planen er endelig godkjent av Fylkesmannen 27. januar 2014.
Øivind Holm avdelingsdirektør Miljøvernavdelingen
Fylkesmannen i Buskerud Besøksadresse:
Grønland 32 Drammen Postadresse:
Postboks 1604 3007 Drammen Telefon: 32 26 66 00
E-post: fmbupost@fylkesmannen.
noInternett: www.fylkesmannen.no
MVA rapport 2014 Forsidefoto:
Helge Fjeldstad, Trine Nordli
Innhold
Sammendrag 4
1. Innledning 5
1.1 Bakgrunn 1.2 Metode 1.3 Lovverk
2. Beskrivelse av verneområdet 9
2.1 Naturgeografi, geologi og klima 2.2 Flora og naturtyper
2.3 Naturtyper
3. Brukerinteresser 17
3.1 Tilgrensende eiendommer og tekniske inngrep 3.2 Friluftsliv
3.3 Forurensninger og avfall
4. Bevaringsmål og skjøtsel 24
4.1 Bevaringsmål 4.2 Skjøtsel
4.3 Sonevis forvaltning
5. Forvaltning og oppsyn 35
5.1 Forvaltning 5.2 Økonomi
5.3 Saksbehandling etter verneforskriften 5.4 Vurdering i forhold til naturmangfoldloven
6. Referanser 40
7. Vedlegg 42
Slemmestadåsen – Morberg naturreservat, i Røyken kommune, er et spesielt område med høy verne- verdi på grunn av sitt biologiske mangfold. Reservatet på ca 180 daa ble vernet i 2007. Verneområdet er kalkrikt og har en variert vegetasjon fra kalkfuruskog til edelløvskog med lind, samt grunnlendte koller og rasmark med furuskog, og kantkratt og buskvegetasjon på soleksponerte berghamre. De viktigste kjente verneverdiene er knyttet til kalkfuruskog, rik alm-lindeskog og store forekomster av artene ertevikke og flueblom. Området har stort potensial for verneverdige sopparter, men er lite undersøkt på dette feltet. Det er registrert tre arter i reservatet som har status som truet eller sårbar på den norske rødlista.
Slemmestad – Nærsnes området er rikt på historie, og det har vært drevet industrivirksomhet i umiddel- bar nærhet til reservatet i flere hundreår. Sementproduksjon, båtbyggeri og teglverk er noe av det som har preget området. I tillegg ble det tidlig etablert ferieboliger rundt reservatet. I dag er området mye brukt til friluftsliv.
Arbeidet med en forvaltningsplan for naturreservatet ble satt i gang i juni 2010. En fagbiologisk rapport ble utarbeidet av Helge Fjeldstad ved Miljøfaglig Utredning AS, på oppdrag fra Fylkesmannen i Busker- ud. Forvaltningsplanen er utarbeidet med grunnlag i dette fagnotatet.
Forvaltingsplanen belyser verneområdets verdier og brukerinteresser og beskriver konkrete bevaringsmål som skal sikre at verdiene blir tatt vare på. Det legges fram forslag til tiltak for å bevare verdiene i reser- vatet. Det er utpekt fire soner i reservatet med spesielle verdier, og hvor det er behov for skjøtsel i årene framover.
Planen anbefaler blant annet disse skjøtselstiltakene:
• tynning av lauvoppslag i kalkfuruskogen
• uttak/ringbarking av gran i alm-lindeskog
• skjøtsel av ertevikkelokaliteter
• fristilling av/rydding rundt utvalgte viktige trær som alm, lind og eik
Sammendrag
1.1 Bakgrunn
Slemmestadåsen – Morberg naturreservat ble opprettet ved Kongelig resolusjon 14. desember 2007. Ver- neområdet ligger på vestsiden av Oslofjorden, i Røyken kommune og omfatter et areal på 179,6 daa.
Formålet med naturreservatet er å bevare et egenartet område med sitt biologiske mangfold i form av spesielle naturtyper og plantearter. Området har særskilt høy verneverdi på grunn av store forekomster av planteartene ertevikke og flueblom. Alm-lindeskogen har et stort potensial for verneverdige sopparter.
Generelt er området artsrikt, spesielt innen tørke- og varmetålende arter og kalkkrevende arter.
Slemmestadåsen – Morberg var et av elleve områder som ble foreslått vernet som en del av verneplan for Oslofjorden. Verneprosessen startet opp på 1980-tallet. Den gang var det fokus på de store naturverdiene rundt Oslofjorden i flere planprosjekter, og Fylkesmennene i Østfold, Oslo/Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark foreslo i 1991 for Miljøverndepartementet at det skulle utarbeides en samlet plan for om- rådevern etter naturvernloven i Oslofjordregionen. Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) gikk så i gang med å utarbeide utkast til en regional verneplan for de seks fylkene, og vurderte et bredt spekter av naturtyper, planter
og dyr. I 1999 ble forslag til den regionale planen lagt fram, og Fylkesmennene fikk i oppdrag å jobbe videre med områdene i sine respektive fylker. I Buskerud ble det meldt oppstart av verneplanar- beidet i desember 2003, planen ble sendt på høring i februar 2005, og endelig vernevedtak kom i 2007.
1. Innledning
Reservatet ligger i en bratt østvendt liside på Hurumlandet.
Her helt nord i Slemmestadås- en. Foto Helge Fjeldstad
Ved vernevedtaket i 2007 ble to bestander av den rødlistede arten ertevikke liggende utenfor eller delvis utenfor reservatet. Fylkesmannen fikk i etterkant kartlagt bestandene mer nøyaktig og fremmet i mars 2010 forslag om en mindre grensejustering for å få med de viktige bestandene. Samtidig foreslo Fylkes- mannen å ta ut noen mindre arealer med hage og bygninger, som var kommet innenfor grensa. Totalt blir det en økning av reservatet med ca 250 m2. Vi venter på et vedtak om grenseendringen fra Miljødirektora- tet.
Arbeidet med forvaltningsplanen for verneområdet startet i juni 2010, og er ledet av Fylkesmannen i Buskerud. Det ble avholdt åpent møte med grunneiere og andre med interesse i området 2. september 2010. Samtidig ble det åpnet for å komme med innspill til arbeidet, og Fylkesmannen fikk inn et innspill.
Utkastet til forvaltningsplan ble sendt på høring 15. april 2013. Det kom inne fem høringsuttalelser, og disse er sammenfattet og kommentert i vedlegg 8. Planen er justert noe i henhold til innspillene vi fikk, og ble endelig godkjent av Fylkesmannen 27. januar 2014.
Godkjent forvaltningsplan sendes til grunneiere. Den vil også bli lagt ut på Fylkesmannens hjemmeside www.fylkesmannen.no/Buskerud under Miljø og Klima - Verneområder for andre interesserte.
1.2 Metode
Miljøfaglig Utredning AS har utarbeidet et fagnotat Naturverdier og forvaltningsutfordringer i Slem- mestadåsen - Morberg naturreservat i Røyken kommune (Fjeldstad, H, 2010) som danner grunnlaget for denne forvaltningsplanen for naturreservatet. Fagnotatet sammenfatter naturverdiene og forvaltningsut- fordringene i reservatet på bakgrunn av kartlegging av flora, fauna og verdifulle naturtyper som Fjeldstad gjorde i juni og september 2010. Miljøfaglig Utredning har i tillegg samlet eksisterende informasjon fra botaniske registreringer i forbindelse med verneplanprosessen gjort av Often m.fl. (1999) og Hans- sen (2004). Denne forvaltningsplanen bygger i hovedsak på vurderinger og anbefalinger i fagnotatet fra Miljøfaglig Utredning AS.
Verdsetting av naturtyper og lokalitetene i naturreservatet ble gjort etter de fem kriteriene i Miljødirek- toratet sin håndbok for dette (DN, 2007). Håndboka deler lokalitetene inn i svært viktige områder (A), viktige områder (B) eller områder av lokal betydning (C). De fem kriteriene er:
• Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelse og utviklingsgrad)
• Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien)
• Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselgrad)
• Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder)
• Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt)
Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Norsk rødliste for arter er i hovedsak en prognose for arters risiko for å dø ut fra Norge. Gjeldende norsk rødliste er fra 2010 (Kalås m.fl.2010). Trusselkategoriene for rødlistede arter i Norge er de samme som brukes internasjonalt og av IUCN. Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er:
• RE – Regionalt utryddet (RegionallyExtinct)
• CR – Kritisk truet (Critically Endangered)
• EN – Sterkt truet (Endangered)
• VU – Sårbar (Vulnerable)
• NT – Nær truet (Near Threatened)
• DD – Datamangel (Data Deficient)
For øvrig vises det til Kalås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista.
Kartleggingen i 2010 ble gjort etter det nye systemet Naturtyper i Norge - NiN (Halvorsen m.fl. 2009).
NiN er en ny (2009), fullstendig og arealdekkende naturtypeinndeling som dekker de fleste bruksområder.
NiN gjør det mulig å beskrive naturen i stor detalj. NiN bygger på de samme prinsippene i havet, på land og i ferskvann. NiN inneholder 117 hovedtyper fordelt på de fire ulike naturtypenivåene: Landskap, Land- skapsdel, Natursystem og Livsmedium. Et femte nivå, Region, brukes for å beskrive regional variasjon innenfor typer på de andre nivåene. Hovedtypene deles videre inn i grunntyper. Natursystem er det sen- trale naturtypenivået i NIN og det laveste naturtypenivået der hele økosystemet samlet er inndelt i typer.
Det er Natursystem nivået som er brukt i kartleggingen av Slemmestadåsen - Morberg.
1.3 Lovverk
Naturreservater
Opprettelsen av naturreservater er i dag hjemlet i naturmangfoldloven § 37:
I et naturreservat må ingen foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et natur- reservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel.
Vedtak om vern av Slemmestadåsen - Morberg naturreservat er hjemlet i naturvernloven. Den 1. juli 2009 trådte naturmangfoldloven i kraft og naturvernloven ble opphevet. Selv om naturvernloven er opphevet, gjelder verneforskrifter vedtatt i medhold av den inntil Kongen bestemmer noe annet, jf. naturmangfold- loven § 77 første punktum.
Forvaltningsplaner
Arbeidet med forvaltningsplaner er et prioritert arbeidsområde. For verneområder med mange bruker- interesser, og/eller naturtyper som krever skjøtsel bør det utarbeides en forvaltningsplan samtidig med verneplanen. Forvaltningsplaner er viktige for å få en helhetlig forvaltning av verneområdet. Planene lages etter samme mal, men tilpasses de ulike områdene. En forvaltningsplan skal være et praktisk hjelpemiddel til å opprettholde og fremme verneformålet. Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig for- valtning av verneområdene ved å gi retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel og eventuell tilretteleg- ging. Ved hjelp av en forvaltningsplan skal forvaltningsmyndigheten unngå tilfeldige enkeltavgjørelser som kan være uheldige for verneverdiene. Gjennom arbeidet med en forvaltningsplan skal det avklares og tas stilling til hvordan ulike verne- og brukerinteresser skal behandles. Planen vil bidra til en mer forutsig- bar forvaltning av verneområdet.
Forholdet til annet regelverk
Ved siden av verneforskriften og naturmangfoldloven gjelder også annet regelverk i verneområdet. Kom- munen har forvaltningsmyndighet etter plan- og bygningsloven og lovverk som regulerer vilt-, og fiske- Områder som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, som representerer en bestemt type natur, som på annen måte har særskilt betydning for biologisk mangfold, som utgjør en spesiell geologisk forekomst eller har særskilt naturvitenskapelig verdi kan vernes som naturreservat. Som naturreservat kan det også vernes områder som er egnet til, ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak, å få verneverdier som angitt over.
Det er en flott utsikt over Oslofjorden og Nesoddlandet fra toppen av Slemmestadåsen. Foto Trine Nordli
forvaltning, forurensning, brannvern, motorferdsel i utmark, landbruk med mer.
Fylkeskommunen har myndighet i forhold til fylkesplanlegging, kulturminneforvaltning, vilt- og fiske- forvaltning med mer. Andre offentlige myndigheter har også oppgaver som berører verneområdene. Når ulike lover kommer i innbyrdes konflikt med hverandre kan det i noen tilfeller være tvil om hvilken lov som er den overordnede. Naturmangfoldloven (herunder verneforskriften) er en sektorlov som innenfor områder som blir vernet etter loven i hovedsak går foran plan- og bygningsloven, landbrukslovgivning, friluftsloven og motorferdselloven.
Det er viktig å gjøre oppmerksom på at hvis det gis dispensasjon etter verneforskriften til ulike tiltak vil dette ikke sette til side krav om dispensasjon etter annet gjeldende lovverk. Søknader skal behandles etter de lovverkene de berører, så en må ofte sende søknader til flere instanser enn vernemyndighetene.
Naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper
Kapittel II i naturmangfoldloven inneholder alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. § § 7 – 12 angir prinsipper for offentlig beslutningstaking. Dette er prinsipper som skal legges til grunn som ret- ningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører natur. Prinsippene skal vurderes, og det skal gå fram av beslutningen hvordan prinsippene er vektlagt. En forvaltnings – eller skjøtselsplan skal også inneholde en vurdering av disse prinsippene i henhold til de tiltakene som foreslås i planen. Dette er gjort i kapittel 5.4.
2. Områdebeskrivelse
Slemmestadåsen - Morberg naturreservat ligger på østsiden av Røykenlandet, mellom Nærsnes i sør og Slemmestad i nord. Verneområdet er en bratt østvendt li med varierende skogdekning. Reservatet strekker seg fra fjorden og opp på åsen med det høyeste punktet på om lag 110 moh.
Naturreservatet er todelt, med den lang- strakte Slemmestadåsen i nord og det mindre Morberg i sør. De to feltene er adskilt med en vei og bebyggelse. I Slem- mestadåsen går reservatet ned til fjorden mens i Morberg ligger reservatet ovenfor bebyggelsen ved strandlinjen.
Området har en variert vegetasjon fra storvokst og rik gammel granskog til edelløvskog med lind, samt grunnlendte koller og rasmark med furuskog og kant- kratt og buskvegetasjon på soleksponerte berghamre. Løsmassedekningen varierer mye på strekningen, generelt er det grunn- lendt, med svakt mektigere avsetninger i forsenkninger i konkavene i lisida (Fjeld- stad 2010).
2.1 Naturgeografi, geologi og klima
Naturgeografisk befinner Slemmestadåsen - Morberg naturreservat seg i boreonemor- al vegetasjonssone og svak oseanisk vegetasjonsseksjon (Bn-O1), som danner overgangen mellom de rene lauvskogs-
dominerte nemorale områdene og de typiske barskogsregionene (Moen 1998).
Berggrunnen består av omdannede grunnfjellsbergarter som biotittgranitt med innslag av rombeporfyr, og blant annet leirstein fra karbon og perm i nord og kvarts-albitt-mikroklingneis i sør (Naterstad m.fl. 1990).
Innslag av rikere bergarter, samt tilført rikere materiale (fra sementproduksjon) og eventuelle lommer med marine avsetninger, har trolig medført at vegetasjonen er rikere enn berggrunnen skulle tilsi.
Den midtre delen av Oslofjorden har et svakt oseanisk klima, med forholdsvis tørre og varme somre og fuktige og milde vintre. Den nærmeste målestasjonen til Meteorologisk institutt er i Hurum. Her er den gjennomsnittlige årstemperaturen for perioden 1961-1990 på 5,2 °C, med minimum i januar måned med gjennomsnittlig - 4,9 °C og maksimum i juli med gjennomsnittlig 15,9 °C. Nedbørsnormalen for samme periode er 880 mm/år, med mest nedbør i oktober (Kilde: www.met.no ).
2.2 Flora og naturtyper
Floraen i Slemmestadåsen - Morberg naturreservat er rimelig godt kjent og dokumentert. Likevel er det få eldre registreringer fra området. Hovedtyngden av inventeringene er skjedd i løpet av 10-året før verne- vedtaket. I nordre del (Slemmestadåsen) dominerer kalkfuruskog på det grunnlendte toppartiet. Denne går over i en rik barblandingsskog med gran, furu og edelløvtrær som lind, ask og hassel nedover i lia der jordsmonnet er dypere. Her vokser også den kravfulle arten flueblom (NT), sammen med blant annet rødflangre, liljekonvall, vårerteknapp og blåveis (Fjeldstad 2010).
Nederst i lia er alm-lindeskogen enerådende. Lind dominerer i tresjiktet med undervegetasjon av has- sel, korsved, leddved og trollhegg. Ask, hegg, osp og noe eik forekommer også. Feltsjiktet er rikt med arter som liljekonvall, rødflangre, hengeaks, markjordbær og svarterteknapp. Orkideen fuglereir (NT) er knyttet til denne vegetasjonstypen. Det er flere områder med nakent berg, og i kantsoner mot skogen og på hyller i berget inngår artsrike engsamfunn av typen urterik kant og kantkratt med blodstorkenebb, bakkestjerne, kantkonvall, dvergmispel, bergmynte, bakkefiol, vill-lin, dunkjempe, engtjæreblom og prestekrage, stedvis med stort innslag av ulike rosearter. Hengepiggfrø (NT) er trolig registrert i denne vegetasjonstypen nord i reservatet (Fjeldstad 2010).
Kalkfuruskogen ved Odden. Foto Helge Fjeldstad.
Det blomstrer i alm-lindeskogen om våren. Hvitveis og liljekonvall er vanlige arter i Slemmestadåsen.
Foto Trine Nordli.
Sørover i Slemmestadåsen er det innslag av tørr lågurt-furuskog med rasmark. Her vokser det spredt med rødflangre, liljekonvall og bakkemynte. En- kelte eik og ask, noe spredt einer og rose-arter er karakteristisk for disse arealene.
Vegetasjonen i Morberg virker noe fattigere enn i Slemmestadåsen, og det er stadig veksling mel- lom rike og fattige vegetasjonstyper over små arealer. Rik alm-lindeskog er likevel mest utbredt i denne delen av reservatet. Tresjiktet domineres av lind med innslag av treslag som eik, ask, hassel, rogn, spisslønn, osp og stedvis noe gran og furu.
Karakteristiske arter i feltsjiktet er svarterteknapp, vårerteknapp, blåveis og liljekonvall. Sør i områ- det finnes større arealer med grunnlendt furuskog og bart fjell. Furuskogen er middels rik med arter som liljekonvall, hengeaks, markjordbær og fin- gerstarr. Også her inngår urterik kant og kantkratt mot alm-lindeskogen med arter som blodstorke- nebb, kantkonvall, blåveis og bergmynte. Ertevikke (EN) trives i kantsonen av alm-lindeskogen og på hagearealene til boligene. Den største lokaliteten av ertevikke ligger i dag på en gammel potetåker. Det var først da den gjengrodde eiendommen ble ryddet på slutten av 70-tallet at ertevikka fikk en oppblom-
string (Aage Bartnes pers.med). Ertevikka vokser i dag rundt trampolinen, i kjøkkenhage og blomsterbed.
Fylkesmannen har observert at det ser ut til å være dårlig rekruttering av ønskede løvtrær i alm-lindesko- gen i Morberg (alm, lind og eik). Mye av oppslaget av ungtrær er osp, og stedvis en del smågran. Det er viktig å følge med på utviklingen, og sette inn tiltak som sørger for en rekruttering av alm og lind.
Naturtyper
I Slemmestadåsen-Morberg naturreservat er det de rike vegetasjonstypene som dominerer. Lågurtskog i mosaikk med bart fjell og grunnlendt mark forekommer oftest. I tillegg er det spesielt i nordre del innslag av lågurt-kalkskog og lågurt-lyngkalkskog, samt et større område med grunnlendt lågurtmark. I sør, ved Morberg, er det et større område med svak lågurtskog, men også her kommer det inn lågurt-kalkskog.
NiN-systemet deler ikke inn på grunnlag av treslag, og blant annet lind forekommer både i lågurt-kalk- skog, lågurtskog og som kratt/busker i grunnlendt lågurtmark. Naturtypene i verneområdet er kartlagt i sin helhet, og sees på figur 1.
Naturmangfoldloven gir åpning for å definere utvalgte naturtyper som skal få et særskilt vern gjennom loven. Foreløpig er det vedtatt forskrift om fem utvalgte naturtyper; slåttemark, slåttemyr, hule eiker, kalklindeskog og kalksjøer. Av disse opptrer sannsynligvis kalklindeskog i reservatet.
Vedlegg 4 og 5 gir en mer detaljert beskrivelse av naturtypene kalkfuruskog og alm-lindeskog.
I Morberg er det en del blokkmark i de øvre partiene.
Foto Trine Nordli
Figur 1. Naturtypene i Slemmestadåsen - Morberg naturrerservat kartlagt etter NiN (Halvorsen m.fl 2009). Tabellen viser forekomst av mosaikk i områdene der den dominerende naturtypen kommer først (Helge Fjeldstad 2010).
Arter som er truede og sjeldne
Norsk rødliste for arter 2010 er den offisielle Rødlista for arter i Norge. Arter som står i fare for å dø ut fra norsk natur kalles truete arter, dette gjelder de tre rødlistekategoriene CR, EN og VU. Antall arter som dør ut har i moderne tid økt, og hastigheten på denne prosessen er langt høyere enn det som kan regnes som naturlig. Det er antatt at menneskelig aktivitet og påvirkning er en viktig årsak til dette. I Norge har man registrert at 125 arter har forsvunnet de siste 200 årene. Noen arter finnes bare i få eller små områder, og er spesielt utsatt dersom leveområdene deres blir endret eller redusert. Se for øvrig Artsdatabankens nett- side for mer informasjon om rødlista.
Kunnskapen om forekomst av truede og sjeldne arter i Slemmestadåsen-Morberg naturreservat er generelt god, men det foreligger relativt få registreringer sett i forhold til områdets sentrale plassering nær Uni- versitetet i Oslo og andre forskningsinstitusjoner (Fjeldstad 2010). I Artskart er det registrert fem sjeldne karplanter for Slemmestadåsen-Morberg, hvorav en er truet. Dette er hengepiggfrø (NT), fuglereir (NT), flueblom (NT), alm (NT) og ertevikke (EN). Ertevikke har gått fra sårbar - VU på rødlista fra 2006 til sterkt truet - EN på rødlista i 2010 – den vurderes altså som mer sjelden og utsatt nå enn tidligere.
Det ble under feltarbeidet i 2010 funnet truede sopper i reservatet, gallestorpigg i nord og vrangstorpigg i sør (ikke bekreftet) – begge disse er sårbare (VU). Disse funnene betyr at området har potensial for
kalkkrevende og sjeldne og truede sopper. Tabell 1 gir en oversikt over rødlistearter som er funnet i reservatet.
Tilstanden til ertevikke (Vicia pisiformis) har trolig forver- ret seg de siste årene og den regnes nå for å være sterkt tru- et. Arten finnes bare et fåtall steder, vesentlig på vestsiden av Oslofjorden. Fra Aker i nord (utgått i Oslo) til Kragerø i sør har det vært kjent ca. 25 forekomster. I dag kan ca. 10 av disse være intakte.
Planten vokser på varme berg og varm brattlendt skog, med noen forekomster i veikanter og i åker. Den synes også å trives godt i lysåpne hager i tilknytning til berg og brat- tlendt skog. Den største trusselen mot ertevikke er skog- bruk, arealinngrep som nedbygging og rassikring, i tillegg til gjengroing.
Planten ble kartlagt av Hanssen i 2004 og ble da funnet på fire lokaliteter i området. Under feltarbeidet i 2010 ble den gjenfunnet på to av stedene, et ble ikke undersøkt og på det siste var den borte. I forbindelse med forarbeid til handlingsplan for ertevikke ble området befart i 2011 av Halvorsen og Støvind Hoell. De fant ertevikke på fire lokaliteter, en ny i Slemmestadåsen.
Flueblom (Ophrys insectifera) er funnet flere steder nord i reservatet i 2004. Dette en art som varierer mye fra år til år, slik at det er vanskelig å bestemme størrelsen på bestanden. I 2010 ble det registrert enkelte eksemplarer, men tidspunktet for feltarbeidet var sannsynligvis litt tidlig for å fange opp utbre- delsen.
Flueblom vurderes som nær truet fordi den har hatt en tilbakegang, som muligens fortsetter, og fordi den er knyttet til truete naturtyper. Arten finnes i tre adskilte områder i Norge: på nedre Østlandet (fra Kragerø i nord til Hole i Buskerud), i Nord-Trøndelag og i Salten. I sør er nedbygging, gjengroing og/el-
Ertevikke. Foto Kristin Vigander Hof
ler hogst de største truslene. En større andel tidligere kjente forekomster, særlig i Vestfold og Telemark, er ødelagt.
Bestanden av fuglereir (Neotti nidus-avis) i reservatet vurderes til å være meget god. Det har blitt regis- trert gode forekomster av orkideen både i 2004 og i 2010, selv om hovedområdet varierer noe mellom de to registreringene. Fuglereir vurderes som nær truet i Norge fordi den synes å ha en viss tilbakegang og fordi den er knyttet til truede naturtyper.
Alm (Ulmus glabra) finnes spredt, men sparsomt i reservatet. Alm er på Østlandet truet av sykdommen visnesyke (almesjuke) som forårsakes av to patogene sopper. I flere land er alm nesten utryddet av syk- dommen. I områder med mye hjort er beiting en stor trussel.
Soppen gallestorpigg (Sarcodon fennicus) danner mykhorrhiza med furu, og sjeldnere gran, på kalkrik grunn. Den er bare registrert i gammelskog. Det er 22 kjente lokaliteter her i
landet, hvorav Slemmestadåsen – Morberg er en.
Totalpopulasjon antas å minke kraftig på grunn av sluttavvirkning av eldre skog og utbygging av kalkskogareal.
Vrangstorpigg (Sarcodon lundellii) danner mykhorriza med gran, i eldre kalkbarskog og i blant lågurtgranskog. Denne har flere lokaliteter enn gallestorpigg, men er også i reduksjon på grunn av sluttavvirkning av eldre skog og utbyg- ging av kalkskogareal
Flueblom
Foto Ellen Margrethe Stabbursvik Fuglereir (NT) står ganske tallrik i edelløvskogen.
Foto Helge Fjellstad.
Vrangstorpigg.
Foto Eiker Soppforening.
Tabell 1. Kjente forekomster av planter på rødlista i Slemmestadåsen - Morberg naturreservat
Norsk navn Vitenskapelig navn Rødliste
status Antall
funn Lokalitetsangiv-
else Kilder
KARPLANTER
Alm Ulmus glabra NT 1 Slemmestadåsen Artskart, felt
2010
Ertevikke Vicia pisiformis EN >1000 Morberg og Slem-
mestadåsen Artskart, felt 2010 og 2011
Hengepiggfrø Lappula deflexa NT 1 Slemmestadåsen Artskart
Fuglereir Neottia nidus-avis NT >30 Slemmestadåsen Artskart, felt 2010
Flueblom Ophrys insectifera NT ? Slemmestadåsen Artskart, felt
2010 SOPP
Gallestorpigg Sarcodon fennicus VU 1 Slemmestadåsen Felt 2010
Vrangstorpigg Sarcodon lundellii VU 1 Morberg Felt 2010
SUM 7 arter
Fremmede arter
Nærheten til hager og bebyggelse kan føre til at fremmede arter lett kan spres inn i reservatet. Det kan særlig skje ved at hageavfall tippes i eller nær reservatgrensa. Per i dag er dette ikke noen fare for verne- verdiene, men utviklingen bør følges nøye. Helt nord i naturreservatet har det spredt seg syrinbusker fra nærliggende hageanlegg. I dette området vokser blant annet en god del ask, og dersom denne får anledn- ing til å vokse vil nok syrin til en viss grad utkonkurreres. Litt lengre mot sør ved Odden er det forekomst av Brunnera macrophylla (bilde). Denne har trolig fulgt med hageavfall som er dumpet i reservatgrensa.
Det er også observert kanadagullris i området ved ertevikkelokalitetene, og spredning av pynterabarbra (Bergenia) fra hytteområdet på oversiden av Morberg.
Hageplantene Brunnera macrophylla (til venstre) og Bergenia er funnet i reservatet.
Foto Helge Fjeldstad og Trine Nordli
2.3 Kulturhistorie
Nærsnes var fra gammelt av sentrum i Røyken, og det har vært stor aktivitet rundt reservatet i gamle dager (Martinsen 2004). Området har hatt en viktig funksjon for industri, landbruk og feriegjester.
En av de største industribedriftene med tilknytning til Slemmestad var Christiania Portland Cementfabrik (CPC), senere Norcem. Fra 1888 til 1989 ble det produsert sement ved fabrikken som ligger i Slemmes- tad sentrum. Sementfabrikken ble i sin tid plassert i Slemmestad fordi man trodde at kalkinnholdet i fjellet var godt nok til sementproduksjon. Det viste seg at det ikke var tilfellet, og råstoff til produksjonen måtte hentes fra Langøyene i Oslofjorden (Martinsen 2004). Likevel holdt produksjonen fram i tilnærmet et århundre. I følge lokalbefolkningen har bart fjell i Slemmestadåsen - Morberg tidligere vært hvitt fordi det har vært dekket av avleiring fra sementproduksjonen. Det vil være interessant å følge med på om området blir mindre kalkrikt som en følge av at denne menneskeskapte påvirkningen blir borte. Deler av fabrik- kområdet er i dag gjort om til boligområdet Odden.
På 1800-tallet ble det drevet uttak av broleggingsstein innerst i Nærsnesbukta, og det var også et teglverk i Nærsnes (Martinsen 2004). En tidligere eier av Morberg gård drev skipsbyggeri på eiendommen nede i Grundvik. Her ble det produsert båter for istransport (Martinsen 2004). Tyskerne brukte dette båtbyggeri- et til reparasjon av tyske båter under krigen (Aage Bartnes pers.med). Det har også vært uttak av fjell til pukkstein i området, som ble skipet ut med båt. Dette har skapt innhugg i terrenget og etterlatt steintipper på to steder i området nedenfor Kirkerud og Berger (Lars A. Kirkerud pers med.)
På Morberg gård, som var en av de største i området, ble de første isdammene i Røyken etablert. Isen som ble produsert her ble fraktet med hest og slede gjennom reservatet og ned til sjøen for videre transport (Martinsen 2004).
Fra begynnelsen av 1900-tallet var Røyken/Nærsnes et yndet feriested for byborgere. Sånn ble de første hyttene etablert. Mødre og barn bodde ofte her ute hele sommeren, mens fedrene kom med båt fra Oslo i helgene (Martinsen 2004).
For beboerne i området omkring Grunnvik - Nærsnes har fiske vært en veldig viktig del av næringsgrunn- laget. Helt fram til 1980-tallet var det to fiskeskøyter med havn innenfor Morbergholmen. Båthuset på Kirkerud har i mange år huset trebåten Karoline som ble brukt i tradisjonelt fiske med ruser, garn og not (Lars A. Kirkerud pers. med).
Brygge og en grunnmur ved den tidligere direktørboli- gen til Slemmestad fabrikker, Odden. Statens naturopp- syn sjekker forholdene. Foto Trine Nordli
Tegn på tidligere tiders bruk av området finnes ved sjøen nedenfor Kirkerud, der denne steintippen ligger.
Foto Trine Nordli
3. Brukerinteresser
3.1 Tilgrensende eiendommer og tekniske inngrep
Reservatet er omgitt av landbrukseiendommer, bolighus og fritidsboliger, og det finnes en del men- neskeskapte innretninger rundt i reservatet. Helt i nord (nedenfor Odden) ligger en brygge, flere jerntrap- per i dårlig forfatning og et flott steinbord. Reservatet grenser (eller overlapper) med et friluftsområde i nord, og her er det tilrettelagt nede ved sjøen med sittebenker og søppelkasse. Litt lengre sør, nedenfor Kirkerud er det laget en bru over en kløft i stien, og støpt en lang betongtrapp ned til sjøen og ennå lengre sør ligger et gammelt båthus i dårlig forfatning. Ved båthuset finnes også spor etter uttak av pukkstein, fundament for en steinknuser og utskipingskai. Rett sør for Morberg ligger en småbåthavn – Nordstrand (utenfor reservatet). Det går flere kraftlinjer/telefonlinjer gjennom reservatet. En rømningsvei/tilfluktsrom går tvers igjennom Slemmestadåsen og kommer ut i reservatet på sjøsiden. Tabell med bilder over alle eksisterende anlegg/innretninger i reservatet finnes i vedlegg 6.
Det finnes noen kulturminner i reservatet, som for eksempel steingjerder nedenfor Kirkerud, og stein- tipper etter løsmasseuttak. Gjennom Morberg går det en gammel vei i reservatet, som nå er svært gjen- grodd. Dette er i følge Aage Bartnes (pers.
med) gamleveien til boligeiendommene som ligger langs Grundvikveien. Dagens veitrase ble bygget i 1960, På oversiden av eiendommene ved sjøen er det en gam- mel forstøtningsmur, som sannsynligvis har funksjon som rassikring.
Siden flere av innretningene er i dårlig for- fatning vil det nok være behov for et visst vedlikehold i årene framover.
Store deler av reservatet er bratt, og for eien- dommene som ligger nedenfor lia mot sjøen vil det være behov for å fjerne trær som kan falle ned på bygningene. Det er et sterkt ønske fra beboere at det skal være enkelt å
gjøre slike tiltak, og de ønsker veiledning på I Morberg ligger naturreservatet tett på boligene på sjøsiden.
Foto Trine Nordli
hvordan og hvor de kan hogge for å holde eiendommene sikre og åpne. For en del av fritidsboligene som ligger på toppen av lia vil det nok være ønske om å opprettholde utsikt til fjorden. Fylkesmannen har reg- istrert tilfeller av hogst flere steder i reservatet. Dette er en ulovlig aktivitet, som Fylkesmannen og SNO vil følge med på framover. Slike brudd på vernebestemmelsene kan føre til anmeldelse.
Ertevikke trives godt i flere av hagene som ligger inn mot reservatet, og det vil være behov for en viss skjøtsel for å sikre denne gode livsvilkår, som god lystilgang.
Forvaltningsmål
Området skal forvaltes slik at påvirkningen fra tekniske inngrep blir minimal. Likevel skal det ikke være fare for skade på bygninger som ligger i inntil reservatet. Området skal ikke være arena for spredning fremmede arter fra hagene omkring.
Retningslinjer
I utgangspunktet er alle inngrep i naturreservatet forbudt jf. § 3 punkt 3 i forskriften. Det gjelder blant annet oppføring av bygninger eller andre varige eller midlertidige anlegg, framføring av luft-, jord-, eller kloakkledninger, veibygging og andre terrenginngrep. Forsøpling er forbudt.
Vedlikehold av bygninger/anlegg (§ 4 pkt 5)
Vedlikehold av anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet er generelt tillatt. Med anlegg menes en menneskeskapt teknisk innretning/installasjon/et bygg som er tilført området. I vedlegg 6 finnes en over- sikt over registrerte anlegg/innretninger i reservatet.
Med vedlikehold menes tiltak som ikke fører til endring i størrelse eller ytre fasade på bygningen/anleg- get. Utskifting av materiale som for eksempel kledningsbord med nytt av samme type og dimensjon og med samme farge regnes som vedlikehold. I tilfeller der det er er behov for å skifte ut hele installasjonen, for eksempel en bru, regnes dette som et søknadspliktig tiltak, selv om det blir brukt samme materiale og størrelse som tidligere. Dette gjelder også utskifting av de gamle jerntrappene i området. Tiltak ut over normalt vedlikehold krever spesiell tillatelse fra Fylkesmannen etter søknad.
Kraftlinjer
Forskriften for reservatet har ikke egne bestemmelser om kraftlinjer, slik det er vanlig i nyere forskrifter. Fylkesmannen legger til grunn at en kraftlinje defineres som et anlegg som var i bruk på vernetidspunk- tet, og som det dermed er tillatt å vedlike- holde. Vedlikehold av kraftlinjer omfatter linjerydding i den bredden som var ved vernetidspunktet og evt skifte av stolper. Det er ikke tillatt å bruke sprøytemidler under linja i reservatet. Dersom det er behov for oppgradering eller utvidelse må dette søkes om spesielt, og en søknad må vurderes etter naturmangfoldoven § 48.
Opplag av båter (§ 3 pkt 3)
Det er ikke lov å lagre båter innenfor natur-
Det går flere kraftlinjer i reservatet. Her ved Morberg.
Foto Trine Nordli
reservatet. Unntaket er i båthuset som tilhører gården Kirkerud.
Båtplasser og notfester (§ 4 pkt 2)
Eksisterende notfester som ligger innenfor reservatet kan brukes som tidligere. Disse kan også vedlike- holdes. Etter det Fylkesmannen kjenner til finnes det bare en båtplass i reservatet i dag; i båthuset til gården Kirkerud. Det vil ikke være aktuelt å gi tillatelse til å opprette nye båtplasser innenfor reservatet.
Brygger (§ 4 pkt 5)
Brygger som er bygget før verneområdet ble opprettet kan vedlikeholdes uten spesiell tillatelse. Det er ikke aktuelt å gi tillatelse til å bygge nye brygger innenfor reservatet. Etter Fylkesmannens oversikt er det en brygge som ligger i verneområder, på Odden. Vedlikehold er definert i punkt ovenfor, og det er ikke tillatt å endre type brygge eller størrelse. Dersom det er ønske om å endre utseende/størrelse på brygga er dette søknadspliktig. Det vil være en streng praksis i forhold til vurdering av slike søknader.
Tynning/høydereduksjon ved bolig- og fritidseiendommer (§ 5 pkt 5)
I utgangspunktet er all vegetasjon fredet mot skade og ødeleggelse. Dette gjelder også døde busker og trær. Det er likevel åpnet for at Fylkesmannen, etter søknad, kan gi tillatelse til en forsiktig tynning/høy- dereduksjon dersom trær eller kratt er til sjenanse for eiendommene, og dersom dette ikke strider mot formålet med fredningen. Det vil bli gitt tillatelse til å ta ned trær som utgjør en fare for bygninger dersom de skulle falle ned. Vi vil også gi tillatelse til en forsiktig tynning for å beholde noe utsikt til sjøen. Det vil ikke være aktuelt å gi tillatelse til snauhogst i noen av tilfellene. Det skal bare unntaksvis gis tillatelse til å fjerne lindetrær, da disse er spesielt viktig å ta vare på.
Søknader om å fjerne trær blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. Fylkesmannen eller Statens naturoppsyn (SNO) vil befare området i forkant av at vi gir tillatelse. Da vil trær som kan tas ned bli merket.
Dersom det oppstår akutte situasjoner med trær som velter eller står i fare for å velte skal Fylkesmannen eller SNO varsles.
Det kan i forbindelse med skjøtsel og utvikling av ertevikkelokalitetene være aktuelt med noe hogst. Slike tiltak skal initieres av Fylkesmannen.
Eiendommer med grense til reservatet
Det er flere eiendommer hvor vernegrensen går i eiendomsgrensen. Noen få har også deler av sine hager med i reservatet. I begge disse tilfellene er det viktig at man overholder reservatgrensen når det gjelder bruk av arealene. Det er ikke tillatt å tømme hageavfall eller annet avfall inn i reservatet, jf. § 3 pkt 3. Det er heller ikke lov å klippe gress eller stelle arealene
som ligger innenfor reservatet.
Dette gjelder ikke de som har ertevikke på sin eien- dom (gnr/bnr 41/10, 41/23, 41/44, 41/51, 41/72, 41/73). De vil kunne drive skjøtsel som for eksempel rydding av busker og kratt og tynning av skog på de utvalgte lokalitetene. Fylkesmannen vil lage egne avtaler med grunneierne om skjøtsel, der det er inter- esse for det. Dersom ikke grunneier selv er interes- sert i å drive skjøtsel vil Fylkesmannen bruke SNO til slik skjøtsel.
Ertevikke trives godt på de lysåpne arealene inn mot hagene. Foto Helge Fjeldstad.
Fremmede arter
Fylkesmannen vil følge med på spredningen av fremmede arter i reservatet, og SNO vil fjerne slike arter som kommer innenfor vernegrensen. Dette regnes som en del av skjøtselen av området.
Kulturminner ( § 5 pkt 2)
Det er mulig å søke om tillatelse til å vedlikeholde, sette i stand eller drive skjøtsel av kulturminner.
Kystverkets anlegg (§ 5 pkt 3)
Fylkesmannen kan gi tillatelse til oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg og tilbygg til anlegg for Kystverket. Pr 2012 har ikke Kystverket anlegg i reservatet.
Tiltak
• SNO og Fylkesmannen skal følge med på utviklingen og reagere dersom det oppdages ulovlig hogst/rydding i reservatet
• SNO og Fylkesmannen skal overvåke spredningen av fremmede arter fra hagene rundt reservatet
• Fylkesmannen skal vurdere utvikling av ertevikkelokalitetene
4.2 Friluftsliv
Friluftsliv er til nytte og glede både for den enkelte og for samfunnet og er et viktig tilskudd til livs- kvalitet. Det er et nasjonalt mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivs- elsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og ellers, jf. St. meld nr 39 (2000-2001).
Deler av naturreservatet er bratt og ulendt, og dermed lite aktuelt for friluftsliv. Slemmestadåsen er den delen av reservatet som er mest brukt i friluftsammenheng. Her er det mange godt brukte stier som går på kryss og tvers. Beliggenheten nær det statlig sikra friluftsområdet Slemmestadåsen gjør at det er relativt stor trafikk i nordre del av reservatet. Ellers er arealene langs sjøen mye brukt, og det er vanlig at folk legger til land langs reservatet og tilbringer tid i strandsonen. Det er vanlig med stangfiske. I påsken er det
Det går flere stier gjennom reservatet, noen er mye brukt og merket, mens andre er umerket og lite brukt.
Foto Helge Fjeldstad.
tradisjon med blåskjellsanking og -koking i fjæra.
Kyststien ned til Sætre og Storsand går gjennom Slemmestadåsen. Den fortsetter nedenfor reservatet i Morberg et stykke, men deler av strekningen som følger Grundvikveien er umerket på grunn av at grun- neierne ikke ønsker å ha kyststien her. Kommunen jobber med å finne en løsning for Kyststien på denne strekningen. Ferdsel langs Kyststien og ellers i reservatet gir noe slitasje i området. Spesielt har det vært et problem med forsøpling langs Kyststien.
Slemmestad barneskole bruker Odden som ett av to steder å ha uteskole/SFO.
Det drives storviltjakt i området.
Forvaltningsmål
Det er et mål at Slemmestadåsen – Morberg naturreservat skal kunne brukes av allmennheten til enkelt friluftsliv, uten at dette forringer verneverdiene.
Retningslinjer
Hensynet til verneverdiene, plante- og dyreliv ( §3 pkt 1 og 2, § 4 pkt 3)
All ferdsel i reservatet skal skje varsomt og ta hensyn til verneverdiene i området. Det er tillatt å ferdes fritt til fots eller på ski.
Vegetasjonen og dyrelivet er fredet mot skade og ødeleggelse, og det er ikke lov å forstyrre dyrelivet unø- dig. Det er ikke tillatt å plukke planter og blomster i reservatet, men bær og matsopp kan man sanke som vanlig. Det er ikke tillatt å så frø eller småplanter av nye plantearter i reservatet.
Dersom det skulle vise seg at ferdsel i reservatet er til skade for verneformålet kan Miljødirektoratet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av reservatet (jf § 3 pkt 5).
Organisert aktivitet (§ 3 pkt 6)
Det er forbud mot bruk av naturreservatet til organiserte aktiviteter som teltleire, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer. Dette forbudet betyr ikke at verneområdet skal være helt lukket for slike aktiviteter, men det gir forvaltningsmyndigheten en mulighet til å vurdere hvert enkelt tilfelle, og styre slik aktivitet til mindre sårbare deler av reservatet. I tillegg vil man kunne sette visse vilkår for en even- tuell gjennomføring. Det er vanlig forvaltningspraksis at en gruppe på størrelse med en skoleklasse (30 stk) kan gå på fottur eller skitur i reservatet uten å søke om det. Dersom det er større grupper enn dette, eller annen aktivitet enn fottur/skitur, må det søkes om tillatelse fra Fylkesmannen for å gjennomføre aktiviteten.
Bruk av reservatet til orientering regnes som en søknadspliktig aktivitet. Dette gjelder både turorienter- ing, treningsløp og konkurranse. Orienteringslag må derfor søke om tillatelse dersom de ønsker å plassere poster innenfor reservatet. Dette gir Fylkesmannen mulighet til å vurdere plassering av poster, slik at de ikke plasseres på steder som er sårbare for tråkk og slitasje.
Det er ikke forbud mot å slå opp et enkelt telt i verneområdet, men dersom det er flere enn to telt på samme plass, defineres dette som en teltleir som det må søkes om tillatelse for å sette opp. Etter Fylkes- mannens kjennskap til reservatet er det ikke noen plasser som peker seg ut som egnet for teltleire, så slike søknader vil bli vurdert strengt.
Stier (§ 4 pkt 6, § 5 pkt 4)
Det går flere store og små stier på kryss og tvers i reservatet, spesielt i Slemmestadåsen. Det er generelt tillatt å vedlikeholde Kyststien og andre viktige turstier med eksisterende merking. Det er ikke alle stiene i reservatet som er tydelig merket fra før, selv om flere av dem er mye brukt. Kartet i vedlegg 3 viser oversikt over stiene i området. Der er stiene delt inn i tre kategorier etter bruk og tilstand. Disse er mark- ert med ulike farger. Fylkesmannen har lagt til grunn at Kyststien (lysere blå) og de «etablerte stiene»
(mørk blå stipla linje) kan vedlikeholdes uten spesiell tillatelse. Den siste kategorien stier er ikke mye i bruk i dag, og framstår mer som utydelige tråkk (svart småstiplet linje). Disse må det eventuelt søkes om tillatelse til å vedlikeholde.
Vedlikehold av stier består i å kappe eventuelle trær som blåser ned over stiene, klippe/kutte greiner som henger ut i stien, og vedlikeholde merker og skilt. Trær som ligger over stien skal kun deles slik at de kan trekkes til side. Virket skal ikke fjernes fra reservatet. Det er kun tillatt å rydde innenfor stiens opprin- nelige bredde. Grunneier, ansvarlig organisasjon eller SNO kan utføre vedlikehold på stiene i reservatet.
Vedlikehold av bruer og trapper som er en del av stiene i vedlegg 4, defineres som vedlikehold av anlegg som er generelt tillatt etter § 4 pkt 5. Dette gjelder kun vedlikehold slik det er definert i kapittel 3.1. Merk at utskifting av en hel bru eller trapp uansett vurderes som mer enn vedlikehold, og at dette er søknadsp- liktig.
Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til ny merking av Kyststien og andre viktige turstier. Med ny merking menes etablering av merker på steder hvor det ikke er merker fra før, eller etablering av en ny type merker. Det vil ikke være aktuelt å opprette nye stier i reservatet, men det kan være aktuelt å gi til- latelse til å merke noen av de mest brukte stiene som finnes i dag (mørk blå stipla linje på kartet).
En eventuell omlegging av Kyststien ved Grundvik vil kunne berøre reservatet, og Fylkesmannen må involveres i en slik prosess og vil ta stilling til saken når den foreligger.
Bål og grill (§3 pkt 7, § 5 pkt 6)
All bålbrenning og bruk av grill i reservatet er forbudt. Dette gjelder hele året, ikke bare i den generelle bålforbudsperioden om sommeren. Fylkesmannen kan gi tillatelse til å tilrettelegge faste bål- eller grill- plasser.
I høringen av verneplanen kom det inn flere innspill på at det er behov for å opprette noen faste bålplasser i reservatet. Fylkesmannen er positiv til dette og vil jobbe videre for å finne aktuelle plasser, i samråd med grunneiere og Oslofjordens friluftsråd.
Jakt og fiske (§ 4 pkt 4 og 7)
Jakt og fiske er tillatt etter gjeldende lovverk. Det er også tillatt å bruke beltegående «elgtrekk» til uttrans- port av felt elg og hjort.
Motorferdsel (§ 3 pkt 4, § 5 pkt 1)
Det er et generelt forbud mot motorferdsel i naturreservatet, dette gjelder også start og landing med luftfartøy. Fylkesmannen kan gi tillatelse til motorferdsel ved en eventuell tillatelse til oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg eller tilbygg til anlegg for Kystverket.
Tiltak
• Eventuell slitasje fra ferdsel må overvåkes og følges opp.
• Etablering av faste bålplasser må vurderes i samarbeid med SNO, OF og grunneier.
3.3 Forurensning og avfall
Det er noe forsøpling i reservatet. Avfall driver inn med sjøen, og blir liggende i strandsonen. Det er noe jernskrap etter tidligere tiders bruk, som ligger nedenfor den gamle betongtrappa ved Kirkerud. Det er også flere steder kastet hageavfall inn i reservatet.
Forvaltningsmål
Området skal forvaltes slik at det er fritt for avfall.
Utfordringer
Det er en utfordring å få ryddet opp i gamle synder, og at det stadig tilføres nytt avfall med sjøveien.
Retningslinjer
Forurensning (§ 3 pkt 3)
Det er forbud mot å slippe ut kloakk eller andre forurensningstilførsler i reservatet.
Avfall (§ 3 pkt 3)
Det er forbud mot forsøpling og henleggelse av avfall i reservatet. Hageavfall som kvist, jord og plante- rester regnes som avfall, og det er ikke tillatt å kaste slikt i reservatet. Medbragt søppel skal tas med ut av reservatet.
Tiltak
• Forvaltningen skal ta initiativ til å få ryddet opp i gammelt jernskrap som ligger i reservatet. Av- fallet må fraktes bort med båt, og det vil være aktuelt å samarbeide med Skjærgårdstjenesten om dette.
• SNO og Fylkesmannen skal følge med på og melde fra om ulovlig tømming av hageavfall.
Tømming av hageavfall i
reservatet er forbudt i henhold til verneforskriften. Det er
skjemmende, og fører til en økt næringstilgang lokalt, noe som igjen fører til at vi får andre arter i området. Foto Helge Fjeldstad.
4. Bevaringsmål og skjøtsel
4.1 Bevaringsmål
Bevaringsmål er defineret slik i Miljødirektoratets forvaltningshåndbok: «Bevaringsmål definerer den tilstanden vi ønsker en naturkvalitet i verneområdet skal ha. Bevaringsmål skal være målbare. Det vil si at de skal presiseres gjennom mål for areal, nødvendige strukturer/prosesser og/eller forekomst av bestemte arter osv.» (Direktoratet for naturforvaltning 2008). Bruk av bevaringsmål skal bidra til økt fokus på naturkvalitetene i verneområdet og systematisk oppfølging, dokumentasjon og rapportering av tilstanden til naturkvalitetene. Samtidig skal det gi bedre grunnlag for å vurdere behovet for skjøtsel eller andre nød- vendige tiltak for å opprettholde naturkvalitetene.
I samsvar med formålet med vernet vil det være naturlig å knytte bevaringsmålene for Slemmestadåsen - Morberg opp mot utbredelse av og tilstand i vegetasjonstypene som er viktige for å opprettholde stor artsrikdom og forekomst av sårbare og trua arter. Det vil også være viktig å ta vare på kulturbetingede kvaliteter som gamle, store lauvtrær som er av stor betydning for det biologiske mangfoldet.
Et sentralt bevaringsmål vil være å bevare arealet med alm-lindeskog minst på nivå med det som ble registrert i 2010 – noe som er antatt å være det samme nivå som da området ble vernet. Alm – lindesko- gen i reservatet varierer i utforming, og finnes i mosaikk med rikt hasselkratt, kalkknauser, grunnlendt lågurtmark og også områder dominert av gran og furu. Bevaringsmålet vil derfor måtte knyttes til at alm- lindeskog skal forekomme som hovedvegetasjonstype der den finnes. Forekomst av alm-lindeskog ivare- tar også forekomst av orkideen fuglereir. Fuglereir ble godt kartlagt i 2010 på primærlokaliteten i reserva- tet og utbredelsen av fuglereir skal minst være på et nivå som i 2010, slik det fremstår på kart. Det er også ønskelig å sikre forekomst av store, gamle løvtrær i reservatet, og det knyttes bevaringsmål til dette.
Bevaringsmål må knyttes opp til forekomsten av orkideen flueblom. Hovedutbredelsen av flueblom er i kalkfuruskogen på toppen nordvest i reservatet. Denne orkideen varierer mye i antall fra år til år og det er derfor vanskelig å knytte målet til antall individer. Denne arten bør derfor finnes innenfor hele arealet ved registreringer over minst tre påfølgende år.
For ertevikke skal bevaringsmålene knyttes mot bestandsstørrelse på de fire rikeste lokalitetene, som vist i kart. Ertevikke viser seg å trives godt i hager og andre lysåpne områder med en del trafikk. Målet er å opprettholde forekomsten av arten på minimum dagens nivå.
Forekomstene av mykorrhizasopp er knyttet til kontinuitetssjiktet av furu, og i noen grad av gran, og det er derfor viktig å bevare furuskogen samtidig som denne ikke må skygge ut alm-lindeskog, flueblom, fuglereir og ertevikke.
Oversikt over bevaringsmål finnes i tabell 2 og 3.
Oppfølging av bevaringsmål
Når det settes bestemte bevaringsmål for naturkvaliteter i verneområder vil det være nødvendig å etablere et program for overvåking av tilstanden i området. Overvåking benyttes til å kontrollere i hvilken grad bevaringsmålene er nådd, og om forvaltningstiltakene virker slik hensikten er. Overvåkingsresultater skal også kunne brukes til å si noe om tilstanden i verneområdene på et nasjonalt nivå, ved å slå sammen resultatene fra mange verneområder til en nasjonal statistikk. Dette krever like metoder for overvåking i alle verneområder landet rundt.
Det jobbes nå med å lage nasjonale veiledere for å sette bevaringsmål for naturtyper og å finne en metode for å overvåke tilstanden. Overvåkingsmetodikk er derfor lite utprøvd så langt i Norge i dag, og det finnes foreløpig få gode eksempler på overvåkingsprogram som kan brukes i denne forvaltningsplanen.
I og med at skjøtselsplanen for Slemmestadåsen – Morberg inneholder bevaringsmål, er det nødvendig å etablere noen metoder for å kontrollere om skjøtselstiltakene virker slik hensikten er og om målene er nådd. Dette bør gjøres så snart det foreligger ny nasjonal metodikk.
Tabell 2. Bevaringsmål alm - lindeskog Nr Tilstands- variable
rBevaringsmålMetodeTilstandsklasseAktuelle tiltak 1Areal
Arealet med alm-lindeskog skal opprettholdes. I Slemmestadåsen skal alm- lindeskog være domi
- nerende vegetasjonstype på 70 % av arealet, mens det i Morberg skal være 60 %. Jf fig 4.
Flybilder (for kvantitativ utvikling; feltavgrensn
-
ing av edellauvbestand; tilstandsovervåking bl.a. av grove trær,) Registreres hvert 10. år.
God – Arealet er opprettholdt eller økt Dårlig – Arealet er redusert.
Skjøtsel og restaureringstiltak, som for eksempel ringbarking av osp, uthogst av hogstmoden gran som ordinær skogsdrift, uttak av smågran, fristilling av lind og alm. 2GT – Svært stort (gam- melt) tre
A)Gamle, grove eiketrær skal framelskes og bevares (sone 3).
B)
Gamle grove alm og lind skal framelskes og bevares.
Prøveflatetakst hvert 10 år. Ikke kartlagt i 2010
God: Grove eiketrær > 40 cm diam. forekommer med minst 10 trær pr. daa i sone 3 og grove lind og alm med minst 2 trær pr. daa i hele reservatet. Middels: Inntil 5-7 grove eiketrær >40 cm fore-
kommer i sone 3 og enkelte grove lind og alm i hele reservatet. Dårlig: Grove edellauvtrær mangler i reservatet, eller finnes bare i få forekomster.
Fristilling av 50 yngre eik pr dekar i sone 3.
Alle trær og busker i en di- ameter på 5 m rundt eik fjernes, med unntak av lind. Fristilling av evt. eldre eik som er utsatt for konkurranse i an
- dre soner i reservatet. Fristilling av de flotteste lind- og al- metrærne i hele reservatet. 3Gran
Gran skal ikke forekomme i bestand der den ekspanderer og kan tenkes gradvis å erstatte edel
- lauvskogen
Registrering ved synfar-
ing i området (tegn inn på kart) og % dekning av artene i prøveflater (4 2m). Registrering hvert 5.år Ikke kartlagt i 2010.
God: Maksimalt 5 gran/daa i eldre lauvskog- sukssesjoner. Granforyngelse forekommer bare helt unntaksvis. Dårlig: Større granholt der edellauvskogen er i ferd med å skygges ut forekommer. Granplant- efelt i monokultur finnes.
Hogst eller ringbarking av gran. Ved
hogst bør trærne fortrinnsvis fjernes fra bestandet pga forsuringsef
fekt av baret. 4
Forekomst av viktige arter
A)
Det skal være minimum 20 individer av orkideen fuglereir innenfor sone 2 i reservatet.
B)Forekomstene av ertevikke skal være minmum: 44 m2 i 4A >1000 skudd i 4B (hele lok.) 76 skudd i 4C 262 skudd i 4D
Feltregistrering hvert 3. år
God: Forekomstene er uendret eller økt i antall individer/areal. Dårlig: Forekomstene er redusert.
Hindre gjengroing og treslagskifte. Se tiltak over
.
Tabell 3. Bevaringsmål kalkfuruskog NrTilstandsvari- ablerBevaringsmålMetodeTilstandsklasseAktuelle tiltak 5Areal Arealet med kalkfuruskog i reservatet skal opprett
- holdes. I sone 1 skal kalk-
furuskog utgjøre minimum 50 % av arealet.
Flybilder (for kvantitativ utvikling; feltavgrensning av edellauvbestand; tilstandsovervåking bl.a. av grove trær,) Registreres hvert 10. år.
God – Arealet er opprettholdt eller økt Dårlig – Arealet er redusert.
Skjøtsel og restaureringstiltak. 6TR - Tetthetsreduks- jon i skogbestandBestandet skal ha et relativt åpent, men ujevnt preg, Kronetetthet fra c. 30 % -80 %.
Prøveflatetakst hvert 10. år Ikke kartlagt i 2010
God: Åpninger i bestandet forekommer. Dårlig: Tilgroing/fortetning er langt framskredet
Skjøtsel i form av tynning og fjern- ing av oppslag av bjørk, rogn, selje og gran. 7Forekomst av vik- tige arter
Orkideen flueblom skal finnes i vitale forekomster
.
Feltregistrering av forekomst årlig i 3-5 år for å få en oversikt over anta
- llet. Deretter hvert andre 3 år.
God: Forekomstene er uendret eller økt i antall individer. Dårlig: Forekomstene er redusert.
Hindre gjengroing. Se tiltak over.
4.2 Skjøtsel
Med skjøtsel mener vi aktive tiltak på økologisk grunnlag, som forvaltningsmyndigheten setter i gang for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet. Eksempel på skjøtsel kan være tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede arter og restaure- ring eller naturinngrep.
Forvaltningsmyndigheten har hjemmel til å drive skjøtsel i verneområder i naturmangfoldloven § 47.
Tiltak med hjemmel i denne paragrafen vil kunne gjennomføres uten særskilt tillatelse fra grunneier.
Retten til å drive skjøtsel dekker også nødvendig motorferdsel i den forbindelse. Landskapsmessige tiltak for å oppfylle verneformålet og opprettholde verneverdiene kan som hovedregel skje med hjemmel i skjøtselsbestemmelsene (Direktoratet for naturforvaltning, 2008).
Verneområdet er delt inn i fire soner for skjøtsel. Et kalkfuruskogsområde som må skjøttes, to alm- lindeskogsområder med hvert sitt fokus; eik og fuglereir, hvor det er behov for noe skjøtsel og et siste område – som er delt i fire – hvor forekomst av ertevikke skal opprettholdes ved tiltak. De ulike sonene vises på figur 2 og 3.
Uttak av gran og tynning for å gi gunstige forhold for eik, lind og alm er noen av de foreslåtte tiltakene i denne delen av reservatet. Foto Trine Nordli
Figur 2 og 3. Kart over de ulike forvaltningssonene i Slemmestadåsen - Morberg. Den grønne sirkelen angir en ertevikkelokalitet (Slemmestad D). Lokalitetene A, B og C er ertevikkelokaliteter i Morberg. Grenseendringen i tråd med vedlegg 2 er ikke kommet med på dette kartet, derfor faller noen av lokalitetene utenfor vernegrensen.
Kilde Norge Digitalt/Geodata AS/Fylkesmannen
4.3 Sonevis forvaltning
Sone 1: Odden sør
Naturtype: Kalkskog og alm - lindeskog Areal: ca 16 daa
Utforming: Frisk kalkfuruskog (F0302) 50%, Alm –lindeskog (F0105) 20%, Kalklågurtskog 30%
UTM: 33N 247425 6635340
Kunnskapskilder: Feltsjekk Helge Fjeldstad 18. og 22. juni og 2. september 2010
Beliggenhet og avgrensning: Området ligger på toppen av Slemmestadåsen, rett sør for Odden, se kart i figur 2 og 4. Det er avgrenset av reservatgrensen i sør, vest og nord og alm – lindeskog i øst.
Naturgrunnlag: Berggrunnen i området er variert og består av til dels omdannede kalkholdige bergarter fra karbon og perm. Området ligger i en østvendt li, på naturtypelokaliteten er det sparsomt med løs- masser på toppen, men noe økende mektighet nedover i lia.
Naturtyper/utforminger: Skogsvegetasjonen består av kalklågurtskog B2b ”Mesofil furu-utforming” med overgang til blanding av alm-lindeskog med til dels stort innslag av gran i nedre deler i øst. Furu er domi- nerende treslag på toppen, men i nedre deler kommer det inn arter som lind, ask, osp, lønn, hassel, hegg, trollhegg og gran. Skogen er forholdsvis ung og i tiltagende gjenvoksing.
Artsmangfold: Feltsjiktet i skogen varierer fra tørre etasjemosedominerte partier på toppen hvor det står spredt med rødflangre, blåveis og liljekonvall, til rikere edelløvskog med svarterteknapp og vårerteknapp.
Av viktige arter forekommer flueblom (NT) spredt i hele området. I tillegg ble det under feltarbeidet reg- istrert gallestorpigg (VU).
Bruk og inngrep: Kyststien går gjennom området, og her er det stor ferdsel. I tillegg er det flere stier som krysser lokaliteten. I nord står det igjen et gammelt gjerde. Fra gammelt av har det trolig vært beiting i området. Forekomst av einstape tyder på dette.
Trusler: Trolig har området vært mye mer åpent før enn det er i dag. Området har kraftig oppslag av rogn, bjørk, selje, furu og gran.
Verdivurdering: Området har stort artsmangfold og forekomst av den nær trua arten flueblom og den sår- bare arten gallestorpigg. Samlet gir dette grunnlag for verdi svært viktig (A).
Bevaringsmål nr: 1, 2B, 3, 5, 6, 7
Tiltak: Manuell rydding av oppslag av rogn, bjørk, selje, furu og gran i kalkfuruskogen, jf veg type 6 på fig 1. Hogstavfall må tas ut av reservatet for å unngå økt næringstilgang. Rydding av ungskog i nord bør gjentas med 3-5 års mellomrom. På de tørreste toppartiene er gjenveksten mer begrenset og rydding kan ha 5-10 års syklus, mens det i litt mer fuktige partier kan være noe kraftigere gjenvekst og dermed en kortere hogstsyklus (Fjeldstad 2010).
I alm- lindeskogen bør det gjennomføres en treslagsregistrering (alm og lind) og holdes kontroll med gran. Det kan være aktuelt å rydde rundt alm- og lind i denne sonen.
Innen 10 år må det gjøres en ny arealregistrering av vegetasjonstypene.
Sone 2: Berger øst
Naturtype: Rik edellauvskog Areal: ca 7 daa
Utforming: Alm-lindeskog (F0105) 70%, Rikt hasselkratt (F0103) 30%
UTM: 33 N 247420 6634750
Kunnskapskilder: Feltsjekk Helge Fjeldstad 18. og 22. juni 2010, Hanssen 2004.
Beliggenhet og avgrensning: Området ligger øst for Berger og er avgrenset av reservatgrensa i vest og dif- fust avgrenset mot edelløvskog i nord, øst og sør. Se fig 2 og 5.
Naturgrunnlag: Berggrunnen i området er variert og består av til dels omdannede kalkholdige bergarter fra karbon og perm. Området ligger i en østvendt li, og naturtypelokaliteten følger en liten dal i terrenget med mektige masser. Noe stein og ur inngår.
Naturtyper/utforming: Skogsvegetasjonen består av alm-lindeskog og rikt hasselkratt med innslag av en del gran i nedre deler i nordøst. Hasselkratt dominerer i busksjiktet.
Artsmangfold: Lind dominerer skogbildet med innslag av ask, eik, osp, rogn, spisslønn og gran. Has- selkratt dominerer sør og vest i lokaliteten. Feltsjiktet har forekomst av liljekonvall, rødflangre og blåveis.
Et 20-talls eksemplarer av den nær truede orkideen fuglereir ble registrert over et større område.
Bruk og inngrep: Gjennom området går Kyststien. Det er hogd helt inn til grensa i vest.
Trusler: Det er ikke registrert noen direkte trusler mot verneverdiene.
Figur 4: I kalkfuruskogen i Odden bør oppslaget av ungskog begrensen for å øke lystilgangen i feltsjiktet.
Ca 50 % av sonen består av kalkfuruskog, og denne ligger i den vestre delen av sonen. Bildet viser Kyst- stien som går gjennom denne sonen. Foto Trine Nordli, Kilde figur - Norge Digitalt/Geodata AS/Fylkesmannen.
Verdivurdering: Området har stort artsmangfold, og stor forekomst av den nær truede arten fuglereir (NT) gir grunnlag for at området får verdien svært viktig (A).
Bevaringsmål: 1, 2B, 3, 4A
Tiltak: Forekomst av fuglereir skal registreres i felt hvert 3. år. Eventuell slitasje fra ferdsel og dumping av hogstavfall innenfor reservatgrensen må følges opp.
Det bør i løpet av planperioden gjøres en treslagsregistrering i sonen. Innen 10 år må det gjøres en ny arealregistrering i henhold til bevaringsmål 1.
Sone 3: Bergertoppen Naturtype: Lågurtskog Areal: ca 13 daa
Utforming: Rik edelløvskog: alm – lindeskog (F0105), hasselkratt (F0103), kalkberg, kalkfuruskog.
UTM: 33 N 246400 6619280
Kunnskapskilde: Feltsjekk Rune Nordeide og Trine Nordli 13.4.2012.
Figur 5: Den viktige lokaliteten med fuglereir, øst for Berger. Fuglereir er en orkide med et helt spesielt utseende.
Den mangler det grønne klorofyllet, og kan derfor se ut som den er vissen, selv om den står i full blomst.
Foto Helge Fjeldstad. Kilde figur - Norge Digitalt/Geodata AS/Fylkesmannen.
Beliggenhet og avgrensning: Området ligger i det sør-vestre hjørnet av reservatet i Slemmestadåsen, langs sti fra Berger til Sundbyveien. Se fig 2 og 6.
Naturgrunnlag: Berggrunnen i området er variert og består av til dels omdannede kalkholdige bergarter fra karbon og perm. Området ligger i en østvendt li, og er avgrenset av vernegrensen i vest og en sti i øst.
Naturtypeutforming: Området består av alm-lindeskog i mosaikk med kalkberg og barskog. Stor andel hasselkratt og en god del yngre eik. Barskoginnslaget er større her enn i alm-lindeskogen ellers i reserva- tet.
Artsmangfold: Hassel dominerer krattvegetasjonen og en del yngre osp og eik. Feltsjiktet har arter som blåveis, hvitveis vårerteknapp, liljekonvall og skjellrot. Rett utenfor sonen ligger en ertevikkelokalitet.
Trusler: Gran kan spre seg og bli det dominerende treslaget på større arealer. De unge eiketrærne står i fare for å bli skygget ut av osp og hassel.
Verdivurdering: Området er ikke verdivurdert.
Bevaringsmål: 1, 2A, 3
Tiltak: Fristilling av eik for å få fram større eiketrær. Det bør ryddes en sone på 5 meter rundt eiketrær for å hindre utskygging. Ca 50 eiketrær pr daa bør merkes på våren før lauvet spretter, og ryddingen bør også gjøres da. Dersom det står lind i ryddesonen rundt eikene, skal disse ikke hogges. Hogstavfallet kan ligge.
Osp bør ringbarkes, eventuelt bør stammene smøres med plantemiddel etter at de er hogd, for å hindre stort oppslag av rotskudd.
Figur 6: Bergertoppen ligger helt sør i Slemmestadås- en, på vestsiden av stien. I dette området er det en del yngre eiketrær som har dårlige livsbetingelser på grunn av gjengroing. Store eiker er viktige for det biologiske mangfoldet, og vi ønsker å ta vare på dette elementet i reservatet. Foto Trine Nordli. Kilde figur - Norge Digitalt/
Geodata AS/Fylkesmannen.
