PLANBESKRIVELSE
Dato: 20.09.2013, rev. 12.02.2015
Detaljreguleringsplan for
HERSTUA GRUS MASSEUTTAK OG N ÆRINGSOMRÅDER
Del av eiendommene: gnr./bnr.144/1,3, 7, 23, 26, 28, 47 og 49 + 145/1, 5, 7 og 11 + 160/4 (del av fv.120, Mauravegen) i Nannestad kommune.
0.1. Innledning
I forbindelse med virksomheten Herstua Grus AS driver i området med uttak av grus og mottak av masser, har kommunen stilt krav om at det utarbeides reguleringsplan både for eksisterende og fremtidig område for grusuttak, næringsområde, og eventuelt etablering av deponi for inert avfall.
Kommunen og fylkesmannen har videre stilt krav om tilbakeføring av masseuttaks-områdene til framtidig landbruks- og matproduksjonsformål (LNF).
Planprogrammet for konsekvensutredning av området ble fastsatt i kommunen den 6.desember 2011. Alle påkrevde utredninger og vurderinger er gjennomført og følger planmaterialet som vedlegg.
Det samlede, foreliggende planmaterialet, først og fremst de juridiske dokumentene;
reguleringsplankartet og reguleringsbestemmelsene, er utarbeidet med mål om å legge gode rammer for fortsatt drift av grustaket på Herstua. Det har også vært et viktig mål å få på plass grunnlaget for tilbakeføring av rene masser til framtidig landbruks- og matproduksjon, etablering av et deponi for inerte masser på et dertil egnet område, etablering av næringsområde i form av lager/industri, samt å tilrettelegge for gode tilpasninger til omkringliggende landbruks-, natur- og friluftsområder. Det er flere hensynssoner innenfor planen.
Samlet planmateriale ble først sendt inn til kommunens administrasjon i slutten av juni 2013. Etter en periode med justeringer og tilpasninger i samråd med kommunen, ble revidert planmateriale innsendt kommunen den 20.09.13.
0.2. Innsigelse fra Fylkesmannen / Innsendelse av revidert planmateriale Politisk førstegangsbehandling var den 22.10.2013, og planen ble enstemmig vedtatt utlagt til offentlig ettersyn av Plan- og utviklingsutvalget i Nannestad kommune. Det er innkommet merknader til planmaterialet, som er referert og kommentert av forslagsstiller i punkt 6.2.
Fylkesmannen fremmet innsigelse til planen ved offentlig ettersyn på bakgrunn av manglende konsekvensutredning av formålet deponi for inerte masser, herunder utredninger av alternativ beliggenhet for deponiet. Det ble også fremmet innsigelse fordi hensynet til LNF-formål og framtidig matproduksjon ikke syntes tilstrekkelig ivaretatt. Det ble avholdt et møte hos fylkesmannen hvor kommunen, initiativtager (Herstua Grus AS), Sweco, fylkesmannens landbruks- og miljøvernavdelinger og forslagsstiller (Vindveggen) representert.
Revidert planmateriale ble utarbeidet av forslagsstiller. Etter felles gjennomgang med kommunen, ble det fra kommunen sendt brev av 29.04.14 til fylkesmannen med anmodning om tilbaketrekking av innsigelse. I brev fra fylkesmannen av 18.06.14 framholdes at det ikke foreligger grunnlag for tilbaketrekking av innsigelse. Det er også denne gang utredninger tilknyttet framtidig deponi og LNF-formålet som fylkesmannen ikke finner tilstrekkelig ivaretatt. Sammen med kommunens saksbehandler fikk forslagsstiller og utreder av deponi (Sweco) avholdt et nytt møte med
fylkesmannen, den 30.09.14. Foreliggende planmateriale er justert i henhold til tematikken i dette møte. (Se også kommentarer til brev fra FM, punkt 6.2).
Siden 1. gangsbehandling av reguleringsplanen, har det blitt vedtatt ny kommuneplan for Nannestad, datert 29.10.13. I foreliggende planbeskrivelse er det gjort oppdatering i vedlagte plankart: «Arealsammenstilling ift. kommuneplanens arealdel», iht. ny kommuneplan. Det er videre gjort tekstlige endringer i revidert planbeskrivelse av ”forholdet til kommuneplanen”.
Hoveddelen av endringer i foreliggende planforslag er beskrevet i denne planbeskrivelsens punkt 3.3, 4.2, 4.4, 4.6, 4.7 og 4.8. Forholdet rundt plassering av deponi er avklart på kommuneplannivå både i gjeldende og forrige kommuneplan.
Forutsetning for å etablere et deponi innenfor området for masseuttak i kommuneplanen er at formålet reguleres, slik foreliggende planforslag legger opp til. Forslagsstiller har derfor ikke utredet alternativ beliggenhet for dette formålet annet enn å forholde seg til 0-alternativet (dagens situasjon). Den største endringen i plankartet, i forhold til ved 1.gangsbehandling av planen, er at feltet for deponi av inerte masser (nå: felt M/D/LNF) er gitt LNF-formål som framtidig/langsiktig arealformål. Området skal istandsettes med en slik kvalitet at det kan benyttes som
matdyrkingsmedium. I planforslaget som lå ute til offentlig ettersyn var reguleringsformål for dette feltet satt til masseuttak og deponi (M/D). Intensjonen i tidligere planforslag innebar framtidig revegetering/tilsåing for å etablere skog. Fylkesmannen rettet innsigelse mot dette og har krevd en framtidig kvalitet på landbruksområdet, også innenfor felt M/D/LNF tilrettelegger for
matproduksjon. Foreliggende planforslag ivaretar dette.
I møtet med fylkesmannen den 30.09.14, ble det diskutert hvorvidt det er ønskelig å få tilpasset et deponi til område for framtidig matproduksjon. Etter rådføring med Bioforsk, legger nå
reguleringsbestemmelsene opp til et toppdekke på minimum to dybdemeter over ferdig deponi.
Toppdekket skal bestå av dokumentert rene masser (nærmere beskrivelser i punkt 4.8.7), og vil således imøtekomme krav fra Mattilsynet.
Reviderte planbestemmelser innebærer beskrivelser om hvordan deponiet skal etableres, driftes og avsluttes. Det er på bakgrunn av innsigelsene fra fylkesmannen tatt med flere beskrivelser rundt tekniske forhold tilknyttet deponiet med den hensikt å sikre kontroll, framdrift og kvalitet i driften.
Det er gjennomført en innskjerping i bestemmelser vedr. mottakskontroll og sikkerhet i forhold til miljø, noe som i tidligere planforslag var tiltenkt en senere fase i planleggingen. Det er satt anslagsvise volumstørrelser av masser for tilbakeføring i de enkelte felt i planen, jf. punkt 4.2 og 4.7.
Vegvesenet uttalte ved offentlig ettersyn av planen at det burde vurderes å innlemme en
passeringslomme i nordre kjørefelt langs fylkesvei 120, der avkjøringen går inn til Herstua i sør. I foreliggende utgave er plankartet utvidet til å inkludere passeringslomma. Dette er gjort i samråd med kommunen. Grunneier er varslet i eget brev. Det er ikke innkommet merknader i denne sammenheng. Det er snart halvannet år siden planen ble politisk 1.gangsbehandlet. I
rekkefølgebestemmelsene er det derfor gitt en noe utvidet frist for de nærmest forestående hendelsene, til frist for ferdigstilling i 2017 (tidligere 2016), jf. reviderte bestemmelser § 9.11.
Vindveggen Arkitekter, 02.02.2015
Innholdsfortegnelse
0.1. Innledning... 2
0.2. Innsigelse fra Fylkesmannen / Innsendelse av revidert planmateriale ... 2
1 BAKGRUNN ... 5
1.1. Vedlegg i saken... 5
1.2 Faktaopplysninger/ Viktige punkter i saken ... 7
1.3 Saksgang... 8
1.4 Tidligere politisk behandling av betydning for saken ... 8
1.5 Tidligere søknader innenfor planområdet ... 9
2 EKSISTERENDE PLANER OG AREALBRUK... 9
2.2 Reguleringsmessige forhold (nærliggende områder) ...11
2.3 Energi- og klimaplan for Nannestad kommune...12
2.4 Trafikksikkerhetsplan for Nannestad kommune...12
2.5 Lover / Statlige retningslinjer og bestemmelser ...13
2.6 Regionale planer og strategier ...13
2.7 Konsekvensutredning ...13
2.8 Arealstørrelser...13
3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET ...14
3.1 Generelt ...14
3.2 Beliggenhet/ Avgrensning...14
3.3 Geologiske og hydrogeologiske forhold ...14
3.4 Eksisterende bebyggelse innenfor reguleringsområdet / Kulturminner...16
3.5 Arkeologiske registreringer...16
3.6 Støy...16
3.8 Kraftledning ...18
3.9 Vann og avløp ...18
3.10 Energi ...18
3.11 Universell utforming/ Barn og unges interesser ...19
4 KONSEKVENSUTREDNINGER OG VURDERINGER ...20
4.1 Generelt ...20
4.2 Forholdet til gjeldende planer og mål...20
4.3 Trafikk/ trafikksikkerhet...23
4.4 Forurensning / Helse / Støy / Støv...23
4.5 Bebyggelse/ Estetikk (skjerming mot omgivelser)...25
4.6 Landskap / Naturmiljø / Jordbruk / Jordvern...26
4.7 Tilbakeføringsplan for grusuttaket ...28
4.8 Massedeponi...31
4.9 Friluftsliv / Elgtrekk ...38
4.10 Universell utforming / Barn og unges interesser ...38
4.11 Kulturminner / Kulturmiljø ...39
4.12 Sand- og grusressurser / Grunnvann / Forurensning i grunnen ...40
4.13 Vann og avløp / Energi / Kraftledning ...40
4.14 Næringsutvikling ...41
4.15 Sosiale og økonomiske virkninger...42
4.16 Risiko for uønskede hendelser (ROS-analyse) ...42
4.17 Konsekvenser i anleggs-/byggeperioden...42
5 AREALER I PLANFORSLAGET ...43
5.1 Generelt ...43
5.2 Arealer - reguleringsformål...43
5.3 Arealer - hensynssoner ...44
6 MERKNADER TIL PLANARBEIDET ...45
6.1 Innkomne merknader til planoppstart / forslagsstillers kommentarer...45
6.2 Innkomne merknader til offentlig ettersyn / forslagsstillers kommentarer...51
1 BAKGRUNN
1.1. Vedlegg i saken
1. Reguleringsplan i målestokk 1:3000 (A3) med tilhørende tegnforklaring i A4, og reguleringsplan 1:1000 (A0), begge datert 20.09.2013, rev. 27.01.15 2. Reguleringsbestemmelser, datert 20.09.2013, rev. 02.02.15
3. Illustrasjonsplan i målestokk 1:3000, datert 20.06.2013, rev. 20.09.13
4. Arealsammenstilling jf. Kommuneplanens arealdel datert 20.09.2013, rev. 09.04.14 5. ROS-sjekkliste, datert 20.06.2013 (rev. 20.09.13)
6. «Etappeplaner for istandsetting» (ikke juridisk bindende), datert 20.06.2013 (rev. 20.09.13) 7. Snitt gjennom området, datert 20.06.2013
Utredningsdokumenter, vedlagt
8. Rapport biologisk mangfold, datert Sweco 20.11.2012, rev. 18.03.14 9. Miljøoppfølgingsprogram (MOP) for Herstua Grus, datert 18.06.2013 10. Rapport støysoner, datert Sweco 25.09.2012
11. Trafikkanalyse, datert Sweco 01.03.2013 12. Notat om friluftsliv, datert Sweco 07.01.2013
13. Arkeologiske rapport, datert Akershus fylkeskommune, datert 21.06. 2013 14. Støvnedfallsmålinger, samlerapport for herstua Grus, datert Molab 28.05.2014
15. Eksempler på egenerklæring masser / Generelle vilkår for mottak / Prosedyre for mottak og massekontroll
16. Utskrift av arkivdata om Hersua grustak, www.ngu.no.
17. Miljøteknisk grunnundersøkelse, datert Sweco 01.12.2012 Grunnlagsdokumenter, ikke vedlagt
18. Risiko og konsekvensanalyse av Herstua Grus, datert Sweco 08.02.2011 19. Miljøteknisk grunnundersøkelser, datert Sweco 20.12.2010
20. Planprogram, fastsatt i kommunestyret den 06.12.11
21. Forslagsstillers kommentarer til merknader til planprogrammet, datert 03.10.11 22. Driftsplanveileder Masseuttak, Direktoratet for mineralforvaltningen.
1.1.1. Kartutsnitt /Beliggenhet
Oversiktskart (kommunens kartportal). Stiplet linje viser planområdets avgrensning. Areal planområde: ca. 443 daa.
1.1.2. Varslet reguleringsområde, januar 2011
Reguleringsområdet ble varslet i januar 2011, sammen med annonsering av planprogrammet.
Innkomne merknader ved oppstart er kommentert i punkt 6.
1.1.3. Varslet tilleggsområde, november 2012
1.2 Faktaopplysninger/ Viktige punkter i saken 1.2.1 Forslagsstiller
På vegne av virksomheten Herstua Grus AS har Vindveggen Arkitekter AS (tidligere Skjeseth &
Solvang Arkitekter AS) utarbeidet forslag til reguleringsplan for grusuttaksområdet Herstua Grus med tilgrensende nærings-, landbruks- og naturområder.
1.2.2 Vedtatt planprogram
Forslag til foreliggende detaljreguleringsplan baseres på planprogram for samme området, vedtatt i Plan- og utviklingsutvalget i Nannestad kommune den 06.12.2011, PS sak 51/11.
Utredninger som følger av vedtatt planprogram, er vedlagt og underbygger foreliggende
reguleringsforslag. Utforming av plankart og reguleringsbestemmelser er også en videreføring av de resultater og analyser som er gjennomført i forbindelse med utredningsarbeidet.
1.2.3 Sakens forhistorie
I forbindelse med den virksomheten Herstua Grus AS driver i området med uttak av grus og mottak av masser har kommunen og fylkesmannen stilt krav om at det utarbeides reguleringsplan både for eksisterende og fremtidig område for grusuttak, næringsområde, deponering av forurensede, eller lettere forurensede masser og materialer samt eventuell videreføring av mellomlagring av slam.
I samråd med kommunen, ble det valgt å inkludere flere av de tilgrensende naboeiendommene i planområdet og i planprogrammet, slik at både grustaket, næringsområdet og randsonene fikk en mest mulig helhetlig håndtering.
Et område på ca. 13 daa. av eiendom 144/49, som tidligere ikke var inkludert i planområdet, ble tilleggsvarslet i november 2012.
Innkomne merknader er supplert i
kommentarene i punkt 6.
1.3 Saksgang
1.3.1 Kunngjøring (forhåndsvarsling)
Det ble varslet oppstart av reguleringsarbeidet samtidig med annonsering av offentlig ettersyn av planprogrammet, i Romerikes Blad i januar 2011. I tillegg ble grunneiere, naboer, offentlige instanser (inkludert Direktoratet for mineralforvaltning) og andre aktuelle parter etter liste fra Nannestad kommune varslet om reguleringen i brev av 17.01.2011.
Merknadsfristen ble satt til 01.03.2011. Det kom inn totalt 14 merknader, som alle ble kommentert og referert i forbindelse med behandlingen av planprogrammet. Merknadene er også referert og kommentert i punkt 6 i dette saksframlegget.
På grunn av utvidelse av planområdet, slik at hele eiendommen 144/49 blir inkludert i
reguleringsplanen, ble et areal på ca. 13.daa (se punkt 1.1.3) tilleggsvarslet i Romerikes Blad den 15.11.12. Merknadsfrist var satt til den 17.12.2012.
1.3.2 Fremdriftsplan
1. gangsbehandling 22.oktober 2013
Offentlig ettersyn av reguleringsplan November /Desember 2013
2. gangsbehandling Vinter 2014/15
Formannskapet/ Kommunestyret Vinter 2014/15
1.4 Tidligere politisk behandling av betydning for saken Vedtak i Plan- og utviklingsutvalget - 06.12.2011:
Vedtak i Plan og utviklingsutvalget den 22.10.2013:
1.5 Tidligere søknader innenfor planområdet
I mai 2012 sendte Skjeseth & Solvang Arkitekter (nå: Vindveggen Arkitekter AS), på vegne av Herstua Grus, inn søknad om bakkeplanering av området innenfor hensynssonen til Hæra, hvor det har vært tatt ut grusressurser. I vedtaksbrev fra kommunen, datert 19.06.2012, opprettholdt
kommunen krav om regulering av området i forkant av tiltak, og søknaden om tilbakeføring av masser/ bakkeplanering ble følgelig avslått.
2 EKSISTERENDE PLANER OG AREALBRUK
NB! Forestående kapittel er revidert i forhold vedtatt kommuneplan av 29.10.13, noe som ikke var tilfelle ved innsendelse av materialet til 1.gangsbehandling. Innholdet i kommuneplanens
arealdel/tekstdel er endret for tilpasning til ny kommuneplan i gjeldende planmateriale. Det vises til revidert vedlegg 4: Arealsammenstilling jf. kommuneplanens arealdel datert 20.09.2013, rev.
09.04.14, som viser oppdaterte arealer i gjeldende kommuneplan av 2013.
2.1 Kommuneplanen for Nannestad 2013 – 2029.
I gjeldende kommuneplans arealdel er ca. 140 daa. avsatt til masseuttak (R3) og ca. 90 daa. avsatt til masseuttak/ næringsvirksomhet (N39). En del av eiendommen 144/49 ligger som LNF-område i kommuneplanen, men vil nå foreslås regulert til næringsformål, sammen med resten av
eiendommen, på totalt 50 daa. Til gjengjeld vil den delen av kommuneplanens næringsområde som ligger på eiendommen 144/1, foreslås regulert til landbruk/ LNF.
Øvrig areal innenfor plangrensa er avsatt til LNF i kommuneplanens arealdel, hvorav det meste ligger på landbrukseiendommen 144/3, Søndre Herstua gård. Både gårdstunet til Søndre Herstua og boligeiendommen 144/23 ligger innenfor LNF-område. Langs Hæra er et belte på ca. 100 meters bredde på hver side av bekken som er disponert til hensynssone/ LNF.
Utsnitt fra kommuneplan for Nannestad, vedtatt 29.10.2013.
Følgende bestemmelser er knyttet til/ relevante for planområdet i gjeldende kommuneplans arealdel:
§ 2.1 KRAV OM REGULERINGSPLAN (PBL § 11-9 nr. 1, utdrag)
I områder avsatt til utbyggingsformål (eksisterende og planlagt) kan det ikke utføres arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens § 20-1 eller foretas fradeling til slike formål før området inngår i vedtatt reguleringsplan.
I områder langs vassdrag, inntil 100m fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand, kan arbeider og tiltak som nevnt i foregående ledd, samt fradeling til slike formål, ikke finne sted før området inngår i vedtatt reguleringsplan.
Etablering av masseuttak eller massedeponi, som er mer enn 4 dekar, eventuelt over 10 000 m3.
Tiltak utover plan og bygningslovens § 20-3 vil uansett kreve søknad og tillatelse.
Retningslinje for § 2.1: Massedeponier skal lokaliseres til områder der det tidligere har vært masseuttak. Deponering av forurenset masse krever reguleringsplan og tillates ikke over grunnvannsmagasinet på Romerike.
Boligeiendom 144/23 Søndre Herstua
Gårdsbruk
Tilleggsvarslet areal (13 daa.) 144/49
Areal (ca. 9 daa), del av 144/1.
Tidligere avsatt næringsområde, tilbakeføres til LNF
Herstua Grus
Nærings- område Hæra:
100-meters- grense
§ 4.2 KRAV/TILLATELSER FOR ENKELTE OMRÅDER (UTDRAG)
N39: (punkt 9) Området kan være aktuelt for næringsvirksomhet som på grunn av støy, støv og utforming bør ligge i en viss avstand til boligområder. Ved regulering av området til
næringsområde, må teknisk infrastruktur være tilpasset bruken av området.
§ 5.1 LANDBRUKS- NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (PBL §11-7 PUNKT 5) UTDRAG:
I LNF-områder tillates ikke nye boenheter. Bygge- og anleggstiltak må være tilknyttet stedbunden næring. Oppføring av fritidsbygg tillates ikke. Fradeling av enkeltbygg på gårdstun tillates ikke.
Det er ikke tillatt med bygge- og anleggstiltak, bekkelukking eller bakkeplanering som kan gi vesentlige virkninger for naturmangfold, naturmiljø, kulturminner, vannføring eller vannkvalitet.
Når mottak av masser (massedeponi) er hovedformål og forbedring av landbruksjord er en bieffekt, er det ikke i henhold til LNF begrepet.
BYGGEFORBUD INNENFOR FLYSTØYSONENE (PBL § 11-8, 3. LEDD BOKSTAV A)
§ 6.1 Bestemmelser til flystøysonene
Det tillates ikke etablert nye boenheter innenfor kommunens byggeforbudssone iht. flystøysonene, som vist i kommuneplanens arealdel. Forbudet gjelder både innenfor Landbruks,- natur- og friluftsområder og områder avsatt til byggeformål. Unntak fra dette forbudet er etablering av sekundærleiligheter, fortetting innenfor gul flystøysone og boliger tilknyttet stedbunden næring.
§ 8.2 KRAV TIL ØVRIGE BYGGEOMRÅDER (UTDRAG)
R3: I Herstua kan det tillates massedeponi, under forutsetning av at det utarbeides reguleringsplan for hele området.
2.2 Reguleringsmessige forhold (nærliggende områder) Hele planområdet er i dag uregulert.
Nord for planområdet, er et område regulert til nærings-, anleggs- og landbruksområder tilknyttet hestesport, i plan-ID G54: Hestesportsenteret, Steinsgård(vedtatt 11.12.2000).
I vest er nærmeste reguleringsplan plan-ID 99-07-E1: Reguleringsplan for Haugerud(vedtatt 08.08.2007, sist revidert 05.10.2009). Planen innebærer i stor grad boligformål. Sør for denne planen ligger reguleringsplan-ID G-01: Kopperudmoen industriområde(vedtatt 11.02.1983).
Utsnitt fra reguleringsbasen for kommuner på Øvre Romerike.
2.3 Energi- og klimaplan for Nannestad kommune
Nannestad kommune har vedtatt energi- og klimaplan, i form av en kommunedelplan for 2009 – 2014. Denne tar utgangspunkt i kommunens energiutredning, samt synliggjør tiltak som kan føre til prosjekter som kan bidra til å oppnå Enovas mål. Et av formålene med planen er at de energi- og klimautfordringer som kommer til syne i planen skal settes i et næringsrettet perspektiv. Planens punkt 5.1.1 omhandler arealplanlegging, utbygging og klimatilpasning. Regulering av nye industri- og næringsarealer er ikke spesifikt omtalt.
2.4 Trafikksikkerhetsplan for Nannestad kommune
Gjeldende trafikksikkerhetsplan for 2008 – 2017 (kommunedelplan, vedtatt 12.02.2009) er først og fremst et viktig styringsverktøy for kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, og har stort fokus på holdningsskapende tiltak. Planen inneholder en handlingsplan med konkrete tiltak i perioden 2008- 2012. I planens punkt 2.3.1 framkommer det at i 2005 var årsdøgntrafikken på Rv. 120 (dagens fylkesvei 120 forbi planområdet) på ÅDT 3672 (endring på + 371 fra år 2000).
Det er videre vedtatt en revidert handlingsplan for perioden 2012-2016, vedtatt 27.03.2012. Her framkommer det at det er planlagt regulert gang- og sykkelveg langs Mauravegens (fv. 120) nordside fra Bispelivegen – Stensgårdsvegen, med oppstart i 2013. Dette ligger rett vest for det her framlagte planområdet.
2.5 Lover / Statlige retningslinjer og bestemmelser
Plan- og bygningsloven av 2008
Naturmangfoldloven (prinsipper iht. §§ 8-12)
Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (Mineralloven)
Forurensningsforskriften, kap. 30
Avfallsforskriften, kapittel 9 med vedlegg 1-3.
Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging
Rikspolitiske retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2012.
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene
2.6 Regionale planer og strategier
Grønnstruktur Romerike, Miljøstatus i Oslo og Akershus
Romerike møter framtida: regional utviklingsplan for Romerike 2005-2025
Jordvernstrategien for Akershus
Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer – spor for framtiden
Samordnet areal- og transportplanlegging for Osloregionen
2.7 Konsekvensutredning
I henhold til forskrift om konsekvensutredning, FOR 2009-06-26 nr. 855, skal reguleringsplaner alltid konsekvensutredes dersom de faller innunder forskriftens Vedlegg I, i dette tilfellet punkt 3:
«3. Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m3 masse, samt
torvskjæring på et område på mer en 1 500 dekar.»
Planprogram for konsekvensutredning ble lagt ut på offentlig ettersyn i januar 2011. Revidert planprogram, datert november 2011, ble fastsatt i kommunen den 06.12.2011.
Forelagt planforslag bygger på utredninger gjennomført iht. planprogrammet.
2.8 Arealstørrelser
Reguleringsområdet er på totalt 443 daa. Følgende arealer baseres på anslått bruk ut i fra flyfoto (hentet på kommunens kartportal).
Dagens masseuttak innenfor Herstua Grus’ arealer: ca. 130 daa.
Dagens masseuttak innenfor eiendom 144/1 og 49: ca. 40 daa.
Dagens jordbruksområder innenfor planområdet: ca. 40 daa.
Dagens skogsbruksområder innenfor planområdet: ca. 50 daa.
Øvrige arealer (bolig, vegvesenets arealer, veier, randsoner, tilbakefylte arealer): ca. 180 daa.
3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET
3.1 Generelt
Herstua Grus er et grustak på omtrent 130 daa., beliggende i et åpent landskapsrom. Dette er et opprinnelig kulturlandskap, med ravinedaler, bekkedrag og landbruksområder.
Innenfor planområdet drives i underkant av 40 daa. som jordbruksareal i dag, fordelt mellom tre delområder. Alle landbruksarealene er tilknyttet Søndre Herstua gård, 144/3. I dag er ca. 50 daa. av planområdet beliggende som skog/skogbruk.
NB! Det vises til beskrivelser av planområdet i vedtatte planprogram, punkt 2.2, og til beskrivelser i de ulike temautredningene som følger denne plansaken.
3.2 Beliggenhet/ Avgrensning
Planområdet ligger sør for fylkesvei 120 (Mauravegen), vel 2 km øst for Maura sentrum. Området avgrenses av fv. 120 i nord, landbruksarealer mot øst (del av 144/1) og natur- og landbruksområder mot syd og vest.
3.3 Geologiske og hydrogeologiske forhold
Herstua grustak er etablert i østre del av en breelvavsetning (delta) som deles i en østre og vestre del av elven Hæra. Breelvavsetningen består av sand og grus med de groveste massene i de sydlige deler, der det i dag er grustak. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har registreringer av forekomsten som en del av sin landsomfattende kartlegging av grus- og pukkreserver, og refererer at det er påvist minst 7 m nyttbare masser med et grusinnhold som varierer fra 5 til 40 % med inntil 5 % stein. Resten er sand. Utskrift av data fra NGUs grusregister følger som vedlegg 16.
Planområdet inntegnet på flyfoto, fra kommunens kartbase.
Under grusdriften er det påvist store mengder leire under deler av forekomsten. Basert på kunnskap fra andre breelvavsetninger i området kan man legge til grunn at det i hele planområdet er leire eller forholdsvis tette masser som finsand og silt mellom de grovere massene og berggrunnen.
Det er i dag ingen overflateavrenning fra de uberørte deler av avsetningen (bortsett fra sannsynligvis i de bratte skråningene mot Hæra). Det samler seg imidlertid vann i bunnen av grustaket der det er gravet ut ned til underliggende leire, og der belastning fra tyngre kjøretøyer har forårsaket komprimerte flater i områder med mye silt og finsand.
Det er i dag ikke noe grunnvannsutsig fra siden i grustaket. Heller ikke da Sweco gjennomførte forurensingsundersøkelser i deler av området i 2010 ble det registrert grunnvann innenfor hovedområdet til grustaket. Innenfor den nordvestlige delen av grustaket som grenser til elven Hæra (innenfor hensynssonen) ble det imidlertid målt ca. 0,5 meter ned til grunnvann. Ettersom man på det stedet var kommet ned til et lavt nivå i forhold til fremtidig uttak, er ikke grunn til å tro at videre uttak av masser vil føre til noe ytterligere endring av grunnvannsituasjonen utenfor grustaket. Registreringen er i overensstemmelse med at grunnvannsnivået i denne type forekomster ofte ligger i overkant av undere lag med forholdsvis tette masser. Sand og grus er så permeable masser at vannet "renner ut" når det er kort vei til drenerende vannløp som Lybekkbekken og Hæra.
Verdivurderingskart (NGU). Forekomsten, markert med rødt til høyre i bildet, klassifiseres som
«meget viktig» på lokalt nivå.
Herstua
3.4 Eksisterende bebyggelse innenfor reguleringsområdet / Kulturminner Eksisterende bebyggelse innenfor området er et par mindre administrasjonsbygg og lagerbygg på eiendommen til Herstua Grus (144/47). Vegvesenet har 3 lagerbygg/hus pluss et par mindre hus på sin eiendom (144/28). Det ligger et bolighus på eiendommen 144/23, med direkte atkomst fra fylkesvegen (eiendommen foreslås ikke regulert til boligformål). I tillegg ligger gårdstunet til landbrukseiendommen Søndre Herstua, 144/3 (som store deler av grusressursen ligger på) i planens nordvestre del, inntil fylkesvegen.
Fylkesrådmannen bemerket i sin uttalelse ved reguleringsoppstart at tunet på Søndre Herstua, med hovedbygning, bryggerhus og stabbur er SEFRAK-registrert (nyere tids kulturminner).
Driftsbygningen (låven) øst på tunet er av nyere dato, og ikke registrert som kulturminne.
3.5 Arkeologiske registreringer
Kulturmyndighetene hos fylkeskommunens har, i forbindelse med varsling av planarbeid i 2011, krevd at planområdet skal undersøkes med tanke på arkeologiske funn (automatisk fredede kulturminner). Gjennomføring av arkeologiske undersøkelser ble gjennomført i september 2012.
Tilsvarende krav ble satt for tilleggsområdet av gnr. 144/ bnr. 49, som ble varslet i november 2012.
Gjennomføring av arkeologiske undersøkelser på denne delen ble gjennomført i april 2013.
Arkeologiske rapport, datert 21.06.2013 (vedlegg 13)inneholder resultatet fra begge disse områder.
3.6 Støy 3.6.1 Trafikkstøy
Vegvesenet har gjennomført «støyvarselkart» langs alle fylkes, riks- og europaveier i landet.
Støyberegning langs fv. 120 viser at både Herstua gårdstun og bolighuset på eiendom 144/23 ligger innenfor «gul sone», det vil si Lden mellom 55dB - 65dB, som strekker seg 60-80 meter sør for fylkesvegen (grenseverdier iht. støyretningslinje T-1442/2012). For øvrig ligger planområdet utenfor trafikkstøysoner.
Flyfoto fra 1955 av Søndre Herstua gård (foran). Nordre Herstua ligger på nordsiden av veien.
Kilde: Akershusbasen, digitalmuseum.
3.6.2 Anleggsstøy fra Herstua Grus
Det er trafikk med større kjøretøyer inn og ut fra grusuttaket. Selve driften med masseuttak , betongknusing, grusharper m.m. er også støyproduserende. Det er derfor gjennomført en støysonekartlegging for dagens virksomhet, med rapport datert Sweco den 25.09.2012. Se også punkt 4.4.
3.7 Trafikkforhold / Gangveier/ Kollektivtilbud
Atkomst til grustaket fra fv. 120 (Mauravegen) er over Vegvesenets eiendom, 144/28. Atkomsten er felles med næringseiendommene på gnr. 144/47 og 49 (innenfor planområdet). Gårdstunet på eiendom 144/3 og boligen på eiendom 144/23 har egne atkomster fra fylkesveien. Fylkesveien er en busstrasé, men det er ikke bussholdeplasser ved grustaket. Fylkeskommunen uttalte ved oppstartsvarslingen at de vil vurdere å få etablert bussholdeplasser og fortau i forbindelse med reguleringsarbeidet. Dette er det foreløpig ikke kommet ytterligere informasjon om.
Byggeavstanden mot fv. 120 er pr. i dag 50 meter (fra senterlinje). Den regulerte gang- /sykkelvei/fortau forbi planområdet er foreløpig ikke realisert (regulert i tilgrensende plan for Hestesportsenteret, Steinsgård, fra 2000). I henhold til gjeldende trafikksikkerhetsplan/
handlingsplan (se punkt 2.4), er det ikke avsatt midler til å bygge gang-/sykkelvei i nærmeste framtid. (Det har vært registrert viltpåkjørsler på fv. 120, i nærheten av grustaket.)
Bildet viser dagens atkomstvei, sett mot fv.120. Området kan i dag stenges ved bom, som sees til venstre i bildet.
Foto: arkitekten
3.8 Kraftledning
Det går to høyspenttraseer gjennom området. Ved oppstart av reguleringsarbeidet har Hafslund sendt inn merknader med informasjon om disse traseene. Den største kraftledningen, som går i retning nord/øst – sør/vest, er en 72,5 kV (fra Dal – til Bjerke). Kraftledningene er plassert ca. 9 meter fra hverandre og har et rydde- og byggeforbudsbelte til hver side for nærmeste lednings senter på 10,5 m, det vil si en sikringssone for høyspent på totalt ca. 30 meter. Avstanden gjelder til bebyggelsens nærmeste bygningsdel (terrasse, takutspring, vegg etc.) og det godtas ikke noen form for bygningsmessig aktivitet innenfor dette området uten godkjennelse fra Hafslund Nett.
En mindre kraftledning går i nord-sør-retning, øst for Herstua gård, og koples på den største kraftledningen inne på området for masseuttak. Rydde- og byggeforbudsbelte tilknyttet denne traseen er 6 meter til hver side fra nærmeste ledning. Uttak av masser innenfor faresonen for høyspent har vært tillatt så lenge det ikke kommer i konflikt med Hafslunds interesser.
3.9 Vann og avløp
Vann: Det ligger vannledning, 200mm, langs rv. 120 som kan forsyne det planlagte utbyggingsområdet.
Avløp: Det ligger en privat pumpeledning, 110mm, i østre avgrensning av planområdet. Ledningen har, ifølge informasjon fra kommunen, nok kapasitet til at foreliggende planområde kan knyttes til denne. Dette betyr at det må installeres en pumpekum med pumpeledning som kobles videre med eksisterende privat pumpeledning. Det må også inngås avtale med eiere av pumpeledningen.
3.10 Energi
Området ligger per i dag ikke innenfor konsesjonsområde for fjernvarme, og det er ikke uttrykt krav om dette i forbindelse med reguleringsarbeidet. Det vurderes å etablere et nærvarmeanlegg innenfor planområdet (se punkt 4.13).
Høyspentlinjer i området, her fra delfelt «M/LNF 3»
jf. reguleringsplanen.
Foto: arkitekten
3.11 Universell utforming/ Barn og unges interesser
Området preges ikke av en virksomhet som åpner for allmenn ferdsel, ei heller tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne eller for barn og unge. Massetaket er å betrakte som et anleggsområde, og skal ikke benyttes åpent/ for allmennheten. Områdets aktivitet er skiltet, men ikke fysisk avstengt.
Tilgjengelighet i forhold til friluftsliv langs bekkedrag og landbruksområder har til nå vært preget av en naturlig tilstand, dvs. områdene har vært åpne for allmenn benyttelse, men uten spesielle tiltak for bruk eller sikkerhet, noe som heller ikke er påkrevd her.
4 KONSEKVENSUTREDNINGER OG VURDERINGER
4.1 Generelt
I henhold til det vedtatte planprogrammets punkt 5, Virkninger av planen, er det i foreliggende reguleringsarbeid gjennomført spesielle utredninger og gjort vurderinger av de tema som framkom her.
Dette avsnittet følger i hovedsak de tema som er listet opp i planprogrammets punkt 5.
4.2 Forholdet til gjeldende planer og mål Planprogram (utdrag)
Avgrensningen mellom ulike reguleringsformål som evt. avviker fra kommuneplanens arealdel må avklares i den videre planprosessen, både med lokale og overordnede myndigheter.
Reguleringsplan
Kommuneplanen i Nannestad kommune ble vedtatt i 2010 (siste i 2013). Med hensyn til formålet
«råstoffutvinning» viser kommuneplanens arealdel fra 2010 kun de daværende aktive eksisterende uttakssteder - ingen fremtidige. Jamfør «Norges geologiske undersøkelse» (NGU)
verdivurderingskart er det forekomst av ressurs som anses som «meget viktig» i store deler av planområdet, langt utover det kommuneplanen viser som eksisterende masseuttak. På bakgrunn av dette er det foreslått midlertidig uttak og fremtidig landbruk i enkelte av ovennevnte «avvikssoner»
(M/LNF 1-b, 2 og 3) som i gjeldende kommuneplan ikke er avsatt til formålet «råstoffutvinning».
Dette anses å være i tråd med minerallovens bestemmelser om bergmessig forsvarlig drift og om at grusressursene skal utnyttes maksimalt før områdene blir omdisponert til framtidig
reguleringsformål.
Området M/D/LNF er altså ikke avsatt til deponi i dagens kommuneplan, men det står bestemmelser om at det kan benyttes til dette formålet dersom det inngår i en godkjent reguleringsplan. Den sydvestlige delen av dette feltet er en «avvikssone» som i gjeldende
kommuneplan er avsatt til LNF. Det vises til vedlegg 4: «Arealsammenstilling jf. kommuneplanens arealdel». Området er del av det sammenhengende masseuttaket og feltet er gitt en naturlig
avgrensning ut fra dagens situasjon.
Det er uttrykt et ønske fra kommunen om å få regulert et deponi innenfor planområdet. Det er stadig behov for å kunne deponere inerte masser og lett forurenset masser i kommunen og dette området anses som en egnet plassering. Ved å regulere til formålet deponi reduseres samtidig muligheten for ulovlig deponering av slike masser andre steder.
Avgrensninger mellom reguleringsformålene i planen er ellers i all hovedsak i tråd med kommuneplanens (2013) avgrensning. I samråd med kommunen ble det ansett som mest
hensiktsmessig å innlemme hele eiendommen 144/49 som «næringstomt», selv om dette avvek fra tidligere kommuneplankart. Vedlegg 4 illustrerer områdene der planforslaget avviker fra gjeldende kommuneplans arealdel med hensyn til formål.
Planens LNF-områder kan deles inn i fire deler:
1. LNF-områder innenfor hensynssonene til vassdragene Hæra og Lybekkbekken.
Områdene er buffersoner mot vassdragene, og er gitt hensynssone landskap. På de arealer som naturlig ligger til rette for jordbruk, tillates også jordbruksdrift innenfor hensynssonen så lenge slik bruk ikke medfører fare for økt jorderosjon (jf. §§7.3 og 8.1.1). Innenfor områdene skal det ikke bedrives masseuttak. Dette inkluderer området for tilbakefylling i hensynssone til Hæra jf. § 8.3. Sistnevnte areal skal være ferdig med tilbakefylling av dokumenterte rene/ikke-forurensede masser til land-/jordbruksformål innen utgangen av år 2017.
2. LNF-området tilknyttet Søndre Herstua gårdstun.
Innenfor området skal det ikke drives masseuttak. Innenfor området ligger også registrerte automatisk fredede kulturminner, jf. arkeologiske rapport (vedlegg 13). Området
gjennomskjæres videre av en sikringssone tilknyttet høyspenttrasé.
3. Kombinert formål masseuttak/framtidig LNF-områder.
Områdene reguleres til LNF-områder med midlertidig tillatelse til uttak av mineralske masser. Dette innebærer at det i områdene skal tilbakefylles rene masser for istandsetting til landbruksområder (jf. §7). Det er satt tidsbegrensning i reguleringsbestemmelsene for når hvilket område skal være ferdig tilbakeført til LNF-områder. Det vises til vedlegg 6,
«Etappeplaner for istandsetting».
4. Kombinert formål masseuttak/deponi/framtidig LNF-område.
Det avgrensede delfeltet med betegnelse M/D/LNF reguleres til midlertidig uttak av mineralske masser og, forutsatt tillatelse fra fylkesmannen, til deponi for inert avfall (jf.
avfallsforskriften §9-5 punkt c), og framtidig tilbakeføring til LNF-formål/matproduksjon.
Søndre Herstua gårdstun sett fra øst (eiendom 144/23)
Foto: arkitekten
Avslutning av deponiet skal skje iht. driftsplanen og de viktigste tekniske forhold er inkludert i bestemmelser av 17.10.14. Ved avslutning av deponiet skal området istandsettes slik at det er egnet for LNF-formål (matproduksjon), og terrenget skal få en utforming som definert i driftsplan senest ett år etter siste deponering. Deponiet skal tildekkes med ikke- forurensede masser, tilsvarende Miljødirektoratets tilstandsklasse 1 over et markeringslag av bark e.l. som skal varsle om underliggende deponimasser. Over markeringslaget legges 1 m masser med liten permeabilitet (leire, silt eller morenemasser), dernest minst 1 m uten stein og røtter inkl. et matjordlag på 30 cm som skal tilfredsstille Mattilsynets krav.
Massene i øverste meter må legges ut uten komprimering og med nødvendig drenering i forhold til planlagt arealbruk.
Fylkesmannen
I uttalelse til offentlig ettersyn av planen skrev Fylkesmannen at planforslaget er i strid med kommuneplanen, og argumenterte for en grundigere utredning om LNF-området og
jordbruksområdene er egnet for tilbakeføring til landbruksdrift etter deponering av masser.
Fylkesmannen etterlyste alternativ plasseringer av deponiet.
Nevnte forhold er følgelig mer detaljert og beskrevet i planmaterialet av 20.10.14.
Kommuneplan: Herstua/R3 er utpekt som massedeponi på kommuneplannivå (formålet deponi fordrer godkjent reguleringsplan) og kommunen har selv meddelt at de har ingen alternative lokaliseringer til deponi for inert avfall. Det er derfor ikke gjennomført videre utredninger for alternativ plassering av massedeponi.
Avgrensningen av delfeltet som skal inneholde deponi av inerte masser er valgt innenfor området som i kommuneplan er avsatt til masseuttak og deponi. Det er videre valgt avgrensning som følger den naturlige avgrensningen til 100-metersbeltet til vassdraget Hæra, samt det området som har mest direkte tilgang til atkomstveien fra fylkesvei 120. Delfeltet er videre sentralt plassert i planområdet, med avgrensing mot framtidige næringsarealer i øst og nord og hensynssonen (samt en buffersone med LNF) yil Lybekkbekken i sør. Støyberegning viser at det ikke vil være boliger som belastes over terskelverdiene i forhold til planlagt drift på området. Nye tiltak skal imidlertid støyberegnes, evt. –måles, og være i henhold til støyforskrift T-1442.
Som følge av innsigelse fra fylkesmannen er det i reviderte bestemmelser og plankart satt maks.
kotehøyder for tilbakefylling innenfor de ulike felt. Maks. kotehøyder er for de fleste felt satt med variable kotehøyder, med den hensikt å kunne tilpasse endelig høyde på tilbakefylte masser best mulig til tilgrensende terreng. Kotehøydene indikerer ferdig oppfylt terreng, dvs. inklusive toppmasser som er egnet for jordbruksdrift. For felt M/D/LNF innebærer dette totalt minimum to dybdemeter rene masser over deponeringsmassene. For alle øvrige felt innebærer dette minimum én dybdemeter steinfrie masser. På toppen av alle tilbakefyllingsfelt skal det være minimum 30 cm matjord.
4.3 Trafikk/ trafikksikkerhet Planprogram (utdrag)
Det skal utarbeides en trafikkanalyse som også omfatter retningsfordeling og kryssutformingen med fylkesveien.
Reguleringsplan
Det vises til vedlegg 11, «Trafikkanalyse Herstua Grus», datert Sweco den 01.03 2013.
Rapporten innebærer følgende oppsummering av temaet (utdrag):
«Beregninger av trafikkutviklingen viser at det potensielt kan bli 1 100 kjt/døgn i atkomstvegen. Til tross for en betydelig trafikkøkning i forhold til dagens nivå forventes det ikke at utbyggingen vil medføre trafikkavviklingsproblemer som følge av lave trafikkmengder totalt sett. Krysset vil ha god restkapasitet også etter utbyggingen.»
Som følge av foreliggende trafikkrapport, er det ikke regulert en ny kryssløsning i foreliggende planforslag. For å sikre dimensjoner til en tyngre transport, er det regulert et romsligere veiformål på atkomstveien (kjørevei + grøft = totalt 12/13 meter), enn det som er tilfellet i dagens situasjon.
Kommentar: I trafikkrapporten er det referert til andre feltbenevnelser, enn de som er vist på endelig planforslag. Dette er kun endringer i feltbenevnelsene, ikke i innhold/ reguleringsformål på de aktuelle feltene.
4.4 Forurensning / Helse / Støy / Støv Planprogram (utdrag)
I reguleringsbestemmelsene må det bli stilt krav om at virksomhetene innenfor planområdet ikke forurenser grunnen og at det ikke tillates ny, forurensende næringsvirksomhet i området.
Ytterligere miljøutredninger (i tillegg til allerede gjennomførte undersøkelser) skal legges til grunn for reguleringsplanen. Det må utarbeides miljøoppfølgingsprogram, MOP.
Det skal utarbeides støysonekart for dagens, og framtidig, virksomhet innenfor området. I reguleringsbestemmelsene forutsettes det stilt krav til støymålinger/vurderinger og nødvendige tiltak for å tilfredsstille krav i T-1442/2012 og forurensningsforskriftens kap. 30.
Da den aktuelle virksomheten er støvproduserende, skal tiltak mot støv (f.eks. vannsprøyting) ivaretas i reguleringsarbeidet. Nødvendige restriksjoner mot all form for forurensing i forhold til gjeldende lovverk for eksisterende og nye virksomheter forutsettes inntatt i planbestemmelsene.
Fylkesmannen
Ved offentlig ettersyn av reguleringsplanen, rettet fylkesmannen innsigelse til planen fordi det ikke var utarbeidet en konsekvensutredning slik de hadde bedt om. Utredningen skulle avdekke faren for forurensning av jord og vann, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å forebygge skade ved deponering av inerte og lett forurensa masser. Eventuell bruk av slike masser på framtidige matproduksjonsarealer var følgelig ikke tilstrekkelig utredet.
Det har tidligere vært skog på det avgrensede feltet for deponi, og det var opprinnelig forslagsstillers intensjon at skog skulle reetableres her. Dette kan fortsatt bli tilfelle, men i
foreliggende planmateriale er det satt forutsetning om at området skal være godkjent for dyrking av
korn(matproduksjon) iht. kriterier fra Mattilsynet. Forventet avslutning på massedeponiet er i år 2035. Forslagsstiller har, på bakgrunn av innsigelsen fra fylkesmannen, bearbeidet bestemmelser og plankart slik at hensynet til framtidig dyrkingsmedium er implementert for hele den delen av planområdet som berøres av midlertidig grusuttak.
Reguleringsplan
Det vises til vedlegg 9, 10 og 14 som omhandler temaene: Miljøoppfølgingsprogram (MOP), støy og støv. I etterkant av møtet med fylkesmannen, er forurensningstema utdypet i planbeskrivelsen (først og fremst i punkt 4.7 og 4.8).
Konklusjoner og anbefalinger fra utredningene (utdrag):
Støyrapport:Med bakgrunn i målinger, beregninger og vurdering (både anleggsstøy og intern trafikkstøy på området) konkluderes det med at ingen boliger har lydnivå Lden som overskrider anbefalt grenseverdi etter T-1442 og dens veileder TA-2115.
Iht. Vegvesenets støyvarselkart fra 2010, vises både Herstua gårdstun og boligeiendommen 144/23 innenfor gul støysone fra fv.120. Ingen av disse boligene reguleres til boligformål i dette
planforslaget, og det er derfor heller ikke utført støyberegninger for tiltak av disse boliger ift.
trafikkstøy fra fylkesveien.
Støv: Etter at opprinnelig skog har blitt fjernet, og grusressurser blir tatt ut av området, har dette økt sannsynligheten for støvflukt. Støvsituasjonen er svært væravhengig. Herstua Grus har gått til innkjøp av en brannbil for å gjennomføre vannsprøyting ved tørre værforhold.
For å kunne dokumentere støvsituasjonen i området inngikk Herstua Grus en avtale med Molab AS for gjennomføring av et støvmåleprogram. Hver måned (fra 30. april 2013 til 1. mai 2014) ble mengde totalt støvnedfall og nedbør samlet i oppsamlingsbegere som var utplassert i nærheten av grustaket. Etter endt prøvetakingsperiode (12 måneder) er det utarbeidet en samlerapport, som følger som vedlegg 14. Det ble registrert én overskridelse i den første perioden, som begrunnes med at det foregikk gravevirksomhet i nærheten av prøvepunktet (HE1) i det aktuelle tidsrommet.
Ut fra undersøkelsen av støvnedfallet er det i rapporten konkludert med at nedfallet i hele
måleperioden ikke overskrider grenseverdien for punkt HE2 og HE3. I punkt HE1 er grenseverdien overskredet bare i periode I.
Tematikken «støv», ansees ivaretatt for framtidig virksomhet gjennom bestemmelse §3.9 og gjennom vedlagte miljøoppfølgingsprogram, MOP (vedlegg 9).
Miljøoppfølgingsprogram, MOP: Miljøoppfølgingsprogrammet (MOP) beskriver byggherrens mål og krav til ytre miljø i prosjektet. MOP’en gjelder for byggeplanfasen og gjennomføring frem til ferdigstillelse av prosjektet. Innholdet i miljøoppfølgingsprogram er i henhold til Norsk Standard (NS 3466:2009) - Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen.
Med begrepet ytre miljø, menes blant annet naturområder, planter, dyr, friluftsliv, kulturminner, utslipp, avfall osv. Konsekvensene på det ytre miljø avgrenses i denne planen i forhold til prosjektets mulige påvirkning. Se vedlegg 9.
4.5 Bebyggelse/ Estetikk (skjerming mot omgivelser) Planprogram (utdrag)
Det vil i reguleringen utarbeides illustrasjonsplan og perspektiver som viser forslag til størrelse og plassering av ny næringsbebyggelse, vegetasjon og landskapsutforming i tråd med
reguleringsforslaget. Det legges opp til vurdering av skjermingstiltak mot omgivelsene (eventuelle boliger som berøres), både mot virksomhetenes produksjon, og for å bedre ivareta naturverdiene i området (spesielt verneområdet ved Hæra).
Reguleringsplan
Det vises til vedlagte illustrasjoner/ perspektiv av 3D-modell av framtidig situasjon med ny næringsbebyggelse. Det må presiseres at slike illustrasjoner ikke er juridisk bindende. Det framkommer imidlertid hvilket omfang den maksimalt regulerte utnyttelsen på næringsområdene kan medføre (%BYA = 40%). Framtidige, aktuelle byggetiltak på eiendommene vil omfattes av rammesøknader.
Oppsamlingsbeger for registrering av støv, plassert på
eiendommen 144/23.
Foto: arkitekten
Innenfor 100-metersgrensa til Hæra har det fram til i dag vært tatt ut masser relativt tett på Søndre Herstua gårdstun. Også dette området er avsatt til masseuttak/deponii gjeldende kommuneplan, noe som har vært mer en følge av registreringav masseuttaksområde, enn tillatelsetil masseuttak.
Fram til dette området er tilbakefylt (innen utgangen av år 2017) iht. godkjent søknad (jf. §8.3.2), skal det opprettholdes skjermingsvoller, som i dag, mellom tilbakefyllingsområdet i hensynssone til Hæra og gårdstunet.
Det er satt av et eget areal øst for gården, tilgrensende fylkesveien, hvor det ikke foreslås kombinert formål med masseuttak (kun rent LNF). Området inkluderer dagens boligeiendom, gnr. 144/ bnr.
23. Dette medfører at områdene nærmest gården framstår mer i harmoni med gårdsmiljøet. Det er ikke vurdert som nødvendig å anlegge ytterligere voller mot uttaksområdene for å skjerme mot innsyn fra gården eller mot støv/støy. Iht. vedlagte støyberegning (vedl. 10), er boliger i området ikke støyutsatt ift. dagens drift. Driftsplaner som skal utarbeides for uttaksområdene senest ett år etter vedtatt reguleringsplan, skal også ivareta miljøhensyn ift. omgivelser og åpningstider for driften med masseuttak.
I forhold til bekkedragene, Hæra og Lybekkbekken, vil det ikke tillates masseuttak innenfor regulerte hensynssoner. Det dannes da naturlige voller (som en fortsettelse av dagens situasjon) som skjermer natur- og landbruksområdene fra masseuttaket. De naturlige vollene skjermer også mot avrenning til bekkene. Det vises i denne sammenheng til vedlagte tilbakeføringsplaner, og reguleringsbestemmelser for det aktuelle formålet/ hensynssonen.
4.6 Landskap / Naturmiljø / Jordbruk / Jordvern Planprogram (utdrag)
Det må innhentes relevant fagkompetanse for å kartlegge naturmangfold, deriblant sandsvaler og rødlistearter, i de grønne/ ubebygde deler av planområdet, spesielt ved vassdraget Hæra, som reguleres til hensynssone. Biolog og landskapsarkitekt vil videre benyttes for å avklare hvilke krav som i reguleringsbestemmelsene skal stilles til hensynssonen og randsonen i grusuttaket slik at det biologiske mangfoldet i disse områdene bevares. Overflatevann og flomtopper som vil kunne påvirke erosjonsfaren og få konsekvenser for vassdraget og hensynsområdet, skal utredes i planarbeidet. Dette skal også ivaretas i ROS-arbeidet.
Reguleringsplan
Det vises til vedlegg 8, Rapport om biologisk mangfold, datert Sweco 20.11.12, rev. 18.03.14. Her Søndre Herstua, hovedhus.
Foto: arkitekten
er også situasjonen med elgtrekk og sandsvaler spesielt redegjort for.
Rapporten lister opp forslag til avbøtende tiltak i forhold til naturmangfold innenfor planområdet, og disse er kort gjengitt her.
Inngrep i kolonier med sandsvale må unngås i hekkesesongen.
Dersom en fjerner områder der det tidligere har vært kolonier med sandsvale, bør en legge til rette for potensielle nye hekkelokaliteter der det ikke skjer inngrep i hekkeperioden slik at kolonier kan opprettholdes over tid.
Dersom det skal graves eller fjernes masser der det er kanadagullris, skal disse massene:
- håndteres lokalt slik at plantene ikke spres til nye steder eller;
- deponeres i varig deponi;
- eller legges som toppmasser på arealer hvor det skal sås gras som klippes regelmessig;
- under ingen omstendigheter benyttes i annen jordproduksjon eller der det skal plantes flerårige vekster.
Det bør ikke gjøres inngrep i de bratte liene mot Hæra og mot Lybekkbekken for å ta hensyn til vegetasjon og dyreliv i skråningene og unngå erosjon.
Det bør opprettholdes/reetableres vegetasjon og skog NØ og Ø for grustaket slik at den svært viktige trekkveien opprettholdes.
Inngjerding av området bør unngås for at elg kan trekke fritt gjennom området.
Erfaringene fra Elgmerkingsprosjektet bør brukes aktivt inn i planene for best mulig å ivareta overordnet grønnstruktur.
Vedrørende jordbruk og jordvern, ansees dette godt ivaretatt ved at alle områder som reguleres til framtidig LNF får krav om istandsetting iht. bakkeplaneringsforskriften og med egne bestemmelser i forhold til toppmasser. Det vises i denne sammenheng til kap. 4.2 og 4.7. Det er satt
tidsbegrensning i bestemmelsene tilknyttet varighet av masseuttaksdriften, slik at jordbruket på de aktuelle feltene kommer i gang igjen så fort grusressursen er tatt ut jf. kravet om Bergmessig forsvarlig drift (alle grusressurser skal utnyttes maksimalt før omdisponering til permanent reguleringsformål).
Arealsammenlikning mellom kommuneplanens arealdel og foreliggende reguleringsforslag (revidert iht. kommuneplan av 2013, i etterkant av innsigelse fra fylkesmannen, vedlegg 4):
Sammenliknet med kommuneplanens arealdel, er det noen arealer som ligger utlagt til LNF, som her reguleres til LNF/midlertidig masseuttak, midlertidig masseuttak/framtidig deponi og næringsområder. Det er mindre divergens mellom reguleringsforslaget og nylig vedtatt
kommuneplan av 2013, sammenlignet med tidligere kommuneplan. Det var også noen arealer som i forrige kommuneplans arealdel ligger utlagt til masseuttak eller masseuttak/næringsområder, som her reguleres til tilbakeføring til LNF-områder.
Det vises i denne sammenheng til illustrasjonen under punkt. 2.1 i denne planbeskrivelsen (utsnitt fra kommuneplanens arealdel) samt til oppdatert vedlegg 4.
4.7 Tilbakeføringsplan for grusuttaket Planprogram (utdrag)
Det skal utarbeides planer (istandsettingsplaner) for tilbakeføring av grustaket til natur- eller LNF- områder etter endt uttak. Innhold og format på slike planer skal vurderes.
Reguleringsplan
Det er utarbeidet forenklede «etappeplaner for istandsetting» av planområdet til framtidige, permanente reguleringsformål. Disse illustrasjonene viser hvordan utviklingen, grovt sett, vil være fra dagens situasjon fram til endelig istandsatt område (tidsbegrensning for endelig ferdig uttak/
tilbakefylling innenfor hele planområdet er innen år 2035). De forenklede etappeplanene er ikke juridisk bindende.
Reguleringsplanen, med bestemmelser, legger opp til felter/ områder som det skal utarbeides driftsplaner for. Driftsplaner skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning, og av Nannestad kommune, og er slik sett juridisk bindende.
Feltene er gitt sin avgrensning ift. dagens drift, og framtidsplaner for virksomheten. Det er også avgrenset ift. kommuneplanens arealdel, og etter dialog med kommunen.
For de fleste delfelt er det forutsatt at tilbakeføringen til LNF-område skal skje ved tilbakefylling av rene masser. Unntaket er felt M/D/LNF, som er valgt til område for deponi for inerte masser.
Deponering av inerte masser må følge av søknad i henhold til avfallsforskriften.
Grunnforholdene er forholdsvis like i hele grustaket, og det er ikke grunn til å tro at ett område er bedre egnet til deponi enn andre. Valget er derfor gjort ut fra hva som synes mest hensiktsmessig for utnyttelse av området som helhet. I avsnitt 4.8.8 er det vist at beliggenheten ikke representer noen fare for vannkvaliteten i Hæra.
Bildet er tatt fra tilbakefyllings- området innenfor hensynssonen til Hæra. Søndre Herstua gårdstun sees i bakgrunnen. Området skal tilbakeføres til LNF/ landbruks- og matproduksjon.
Foto: Vindveggen
For all innfylling av masser forutsettes det deklarasjon om massens kvalitet, enten det er rene masser eller masser til inert deponi. Massen vil bli underlagt samme kontrollrutiner enten de skal legges i deponi eller om de er rene. Et felles mottak vil gjøre det mulig å utnytte massene best mulig i forhold til deres egnethet, f. eks som tett dekke over deponimasser. Forhold vedrørende mottak og kontroll av masser er nærmere beskrevet i avsnitt 4.8.6.
Ved avslutning av alle felt med framtidig LNF/landbruks- og matproduksjonsformål skal området istandsettes slik at det er egnet for matproduksjon, og terrenget skal få en utforming som definert i driftsplan senest ett år etter siste deponering. Deponiet skal tildekkes med ikke-forurensede masser, tilsvarende Miljødirektoratets tilstandsklasse 1 over et markeringslag av bark e.l. som skal varsle om underliggende deponimasser. Over markeringslaget legges 1 m masser med liten permeabilitet (leire, silt eller morenemasser), dernest minst 1 m uten stein og røtter inkl. et matjordlag på 30 cm som skal tilfredsstille Mattilsynets krav. Massene i øverste meter må legges ut uten komprimering og med nødvendig drenering i forhold til planlagt arealbruk.
I områder hvor det er tatt ut grus, vil man i tilbakeføringsfasen fortløpende vurdere behovet for kontroll av overvannsavrenning og etablere dammer for partikkelsedimentering og eventuelt vannkvalitetskontroll om slik avrenning oppstår. Dette vil måtte være en dynamisk prosess, som justeres etter behov for de forskjellige deler av tilbakeføringsområdet. For området hvor det planlegges massedeponi gjøres ekstra tiltak, som beskrevet i avsnitt 4.8.
Terrengtilpasning i Hensynssone - Hæra (og Lybekkbekken)
Landbruksmyndighetene i Nannestad kommune ønsker at arealbruken innenfor hensynssonen skal være jordbruk, der det er terrengmessig mulig. Nærmest Hæra skal det opprettholdes et
naturområde, slik at det legges til rette for en naturlig buffersone mellom jordbruk og bekkedraget.
Arealavrenning fra planeringsfelt i Hensynssone – Hæra skal forebygges. Intense nedbørsperioder kan føre til økt overflateerosjon fra landbruksjord. Ved å legge til rette for at området nærmest Hæra forblir en natur-/buffersone mellom jordbruksareal og vassdrag, kan overflateavrenningen reduseres. Ved bakkeplanering innenfor tiltaksområdet, vil terrenget få en jevnt skrånende overlate, som unngår at det blir liggende igjen vanndammer. Regnvann og tilsig av vann fra tilgrensende områder vil i stor grad fordrøyes i grunnen. Overskuddsvann følger terrenget ned mot Hæra, der det filtreres gjennom vegetasjonssonen før det renner ut i bekken. Maksimal helning på
jordbruksområdene er maks. 1:8, jf. bestemmelsene.
Høyt innhold av organisk materiale øker infiltrasjonsevnen og virker dempende på
overflateerosjonen. Når tiltaksområdet er ferdig istandsatt skal det være et øvre lag med matjord på 30 cm. og totalt én dybdemeter steinfrie masser. Arealformålet i området endres da til jordbruk, i tillegg til hensynssonen til Hæra innenfor 100-metersbeltet, og hensynssonen mot gårdstunet Søndre Herstua.
Volumberegninger
Nøyaktiv volum av masser som er tatt ut og av gjenstående masser på Herstua Grus er ikke nøyaktig beregnet (masseberegningen er ikke prosjektert). Grusmassens uttaksdybde vil også kunne variere, da det er ulik kvalitet på ulike lag innad i de enkelte felt.
I foreliggende planforslag er det regulert inn maksimale kotehøyder for ferdig oppfylt terreng. Der det er gitt en variasjon av maks. koter (f.eks. +200 til +205), innebærer dette at maksimale høyder for ferdig tilbakefylling skal variere innenfor feltet slik at det får den best mulige
tilpasningen/overgangen til tilgrensende områder. I disse feltene er naturlig tilgrensende terreng av varierende høyder, derfor også varierende maks. kotehøyder i feltet.
Maks. kotehøyder innebærer all tilbakefylling, dvs. inkl. toppmasser som gjør arealet egnet for landbruks- og matproduksjon. Generelt innebærer dette at det i feltet for deponi (M/D/LNF) må avsluttes tilbakefylling av deponerte masser to meter under maks kotehøyder (toppmasser innebærer to dybdemeter), mens det i øvrige felt kan fylles inntil én meter før det tilføres toppmasser (én dybdemeter).
I følgende oppsett av volumstørrelser tilknyttet masseuttak/tilbakefylling er det tatt høyde for en uttaksdybde på 8-10 meter under opprinnelig terreng. I yttersonene av masseuttaket er det videre beregnet noe skråningsutslag.
Felt Maksimale kotehøyder for tilbakefylte masser
Areal
(jf. reg.plan) Volum
(anslagsvis) Kvalitet masser (tilbakefylling)
M/LNF 1-a
Maks. +190 til +195
12 340 m2 100 000 m3 Ikke-forurensede masser M/LNF 1-b
Maks. +195 til +200 27 830 m2 230 000 m3 Ikke-forurensede masser M/LNF 2
Maks. +197 (Areal innenfor byggegrense er ikke inkludert)
9 800 m2 80 000 m3
Ikke-forurensede masser M/LNF 3
Maks. +197 (Areal innenfor byggegrense er ikke inkludert)
15 500 m2 125 000 m3
Ikke-forurensede masser M/D/LNF
Maks. +200 til +205
85 000 m2 550 000 m3 170 000 m3
Inerte masser (hvis tillatelse etter avfallsforskriften gis) Topplag (ikke-forurensede masser/matjord)
H820_1:
Maks. +180 til +190 Tilbakefylling i hensynssone Hæra
13 700 m2 70 000 m3 Ikke-forurensede masser
Totalt anslag hele
planområdet: 165 000 m2 1 325 000 m3 masser, hvorav:
775 000 m3 Ikke-forurensede masser 550 000 m3 Inerte masser (ved tillatelse)
4.8 Massedeponi Planprogram (utdrag)
Jf. kommuneplanen, er kommunen interessert i at deler av området utredes for, og benyttes som massedeponi. Det må i den sammenheng gjøres vurderinger i forhold til massemottak (innhold, plassering, trafikk, avrenning, forurensningsfare, byggegrunn).
Det må utarbeides egne reguleringsbestemmelser som fastsetter hvilke aktiviteter som kan foretas og i hvilket omfang, samt andre bestemmelser for å forebygge og begrense forurensning.
Reguleringsplan
Det er valgt å dele inn forhold rundt temaet massedeponi i flere undertemaer. Forhold av juridisk karakter er implementert i bestemmelsene.
4.8.1 Instanser og lovgrunnlag som er styrende
Forurensningsloven (Lov om vern mot forurensning og om avfall, 1981) er styrende for all aktivitet som kan medføre forurensning. Med hjemmel i Forurensningsloven er det utarbeidet forskrifter som regulerer håndteringen av forurensede masser og avfall. Forurensningsforskriften og Avfallsforskriften er de sentrale forskriftene i så måte.
Fylkesmannen er myndighet for virksomhet som reguleres av Avfallsforskriften. Forurensede gravemasser og betong fra rivearbeider er definert som avfall som må leveres godkjent deponi.
Etablering av deponi krever tillatelse fra Fylkesmannen.
Plan og Bygningsloven (PBL) regulerer anleggsvirksomhet generelt.
Kommunen er planmyndighet og myndighet for virksomhet som reguleres av PBL. Herunder omfattes masseoppfylling med rene masser og gjenbruk av betong som erstatningsmasser for tilsvarende steinfraksjoner.
Tiltaket utløser krav om risikovurdering og etablering av miljøbeskyttende tiltak ved behov. Dette kravet fremgår av Internkontrollforskriften.
Også Vanndirektivet kommer til anvendelse siden tiltaket drenerer til elven Hæra.
4.8.2 Nødvendige tillatelser ved bruk av inerte masser og forurensede masser
Forurensede gravemasser er å betrakte som avfall etter Forurensningsforskriften, og må leveres godkjent deponi eller behandlingsanlegg. Området må derfor midlertidig omreguleres til deponi for inerte masser. Bruk av inerte masser forutsetter en tillatelse fra Fylkesmannen hjemlet i
Avfallsforskriftens kapittel 9. Det vil bli utarbeidet en søknad til fylkesmannen om å etablere et slikt deponi. Da vil kravene i Avfallsforskriften komme til anvendelse. Dette gjelder både massenes beskaffenhet, utlekkingspotensial, utslippsgrenser og kontrollprogram for både massene og
avrenningen.
Det er en forutsetning for bruken av inerte avfall og lett forurensede masser at Fylkesmannen gir sin godkjennelse til denne bruken gjennom en egen tillatelse.
4.8.3 Miljøutfordringer og miljømål
En større oppfylling med løsmasser kan medføre miljøutfordringer i form av avrenning fra massene både i driftsfase og etter avslutning. I dette tilfelle er utfordringen avrenning både av partikler og av vannløste, potensielt forurensende komponenter som olje og metaller. I driftsfasen vil det kunne oppstå avrenning på deponiets bunn, som må kontrolleres og evt. håndters før avrenning til vassdraget. I etterdriftsfasen vil avrenningen gå til grunnvannet og videre til Hæra. Avrenning av partikler er ikke et potensielt miljøproblem i denne fasen da deponiet vil være innesluttet av løsmasser som vil filtrere vannet for partikler.
Miljømålet for prosjektet er å forhindre miljømessig negativ påvirkning på grunnvann og resipienten Hæra. I avsnittene 4.8.5 – 4.8.8 beskrives de tiltak som anses som nødvendige og tilstrekkelige for å hindre forurensing av resipientene ved deponering av masser som beskrevet i avsnitt 4.8.4. Tiltak for å hindre erosjon fra avsluttet deponi er beskrevet i avsnitt 4.7
4.8.4 Massene som skal deponeres
Planen omfatter et deponi for inert avfall. I henhold til avfallsforskriftens kapittel 9.3 er inert avfall
"avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omvandling". I definisjonen står det også at "Avfallets totale utlekkingsegenskaper og innhold av forurensende stoffer og sigevannets økotoksisitet må være ubetydelige, og framfor alt ikke representere noen fare for kvaliteten på overflatevann og/eller grunnvann."
På deponier for inert avfall er det også tillatt å deponere "lett forurensede masser", men det stilles meget strenge krav til disse massene, slik at de også skal tilfredsstille de krav som stilles til inerte maser gjengitt i ovenstående avsnitt. I første rekke skal det gjennomføres utlekkingstester av massene, både ristetest og kolonnetest, og det er i Avfallsforskriftens vedlegg II pkt. 2.1 oppgitt grenseverdier for konsentrasjonen av forurensningskomponenter i vannet. Om disse ikke overholdes, kan ikke massen deponeres på deponi for inerte masser. For en del organiske komponenter er det oppgitt maksimumskonsentrasjoner for innhold i stedet for krav til utlekkingstester.
Byggeprosjekter genererer overskuddsmasser som trenger disponeringsløsninger. I bystrøk vil dette være en broket blanding av mineralske masser. I alle graveprosjekter med masser som vurderes lagt på deponi for inerte masser, skal det foreligge en grunnundersøkelse med analyser og
utlekkingstester som karakteriserer massene. For vurdering av helse- og miljøfare har Miljødirektoratet utarbeidet tilstandsklasser for forurensing i jord. I de fleste tilfelle vil gravemasser i tilstandsklassene 1-3 kunne disponeres på deponi for inerte masser, men det er utlekkingstestene og innholdet av organiske stoff spesifisert i avfallsforskriftens vedlegg II som er avgjørende.
Betong består av mineralske råstoffer som kalkstein, sand og grus. Betong er i utgangspunktet inerte masser akseptert for gjenbruk uten tillatelse etter forurensningsloven. Det forutsettes da at betongen er ren, at armeringsjern er fjernet og at det foreligger nødvendige undersøkelser som dokumenterer at betongen ikke inneholder PCB eller andre miljøgifter.
I Miljødirektoratets Faktaark M14 2013, Disponering av betongavfall, vises det til at regler om håndtering av betongavfall er under utarbeidelse, men at man i mangel av klare regler kan regne at