2015
Kontaktutvalget for skogbruket i Vestfold
Forord
Kontaktutvalget for skogbruket i Vestfold og Skogselskapet Vestfold har helt siden 1976 presentert sine årsmeldinger i samme skrift.
Skogselskapet ga før den tid, fra stiftelsen i 1898, ut sine årsmeldinger alene.
Kontaktutvalget for skogbruket i Vestfold be- står av representanter fra: Viken Skog, Norskog avd. Vestfold, Fritzøe skoger, Skogselskapet Vestfold og en representant fra kommunenes skogbrukssjefer. Fylkesmannens ansatte på skogområdet er sekretariat for utvalget.
Årsmeldingen inneholder korte innlegg som oppsummerer skogbruksaktiviteten i fylket i løpet av året, krydret med den årvisse skog- bruksaktiviteten fordelt kommunevis.
I januar 2015 ble rapporten «SKOG 22» over- rakt til daværende landbruksminister Sylvi Listhaug. I denne rapporten lanseres det en vi- sjon om at skog- og trebaserte produkter har inntatt en nøkkelrolle i norsk bioøkonomi og at verdikjeden har firedoblet omsetningen fra i dag. Samtidig har norsk skogbruk økt avvirk- ningen med minst 35 prosent, og vi har utviklet nye og mer klimavennlige produkter og energi basert på tre.
SKOG 22 rapporten lister opp en rekke tiltak som vil kunne gjøre at skog- og trenæringen får en nøkkelrolle for å utvikle og realisere det grønne skiftet i Norge.
For skogeierne pekes det på behov for endrin- ger i skattesystemet (fra personskatt til kapi- talskatt og fjerning av gevinstbeskatning ved salg av skog), bygge ut skogsbilveinettet, økte investeringer i jernbane og kai og skogkultur, og fjerning av flaskehalser på det offentlige veinettet.
På energisiden pekes det på å trappe opp om- setningspåbudet for biodrivstoff og en tilpas- ning av skatter og avgifter som fremmer for- nybare energiløsninger.
I byggsektoren pekes det på et stort potensiale for økt bruk av tre gjennom industrialisering.
Utfordringen, vel ett år etter SKOG 22 rap- porten, er å omsette ord til handling. Vi vet det kommer en skattereform våren 2016 og at Landbruks- og matdepartementet sitter og skriver på en melding til Stortinget om «Skog og trenæringen». Allerede i 2016 vil vi få noen svar, og mye tyder på at det er grunn til å være optimistisk for skogens betydning framover.
Tømmerhandelen har endret seg betydelig de siste 10 årene. I følge statistisk sentral- byrå (SSB) ble det importert i underkant av 3 mill. m3 i år 2000. Importen siste år var under 500.000 m3. Eksporten av tømmer i år 2000 var ca. 500.000 m3 mens tømmerstrømmen ut av landet var på ca. 3,5 mill. m3. Den største an- delen av eksportvirke er massevirke (mer enn 40 prosent av det som selges som massevirke i Norge).
For skogeierne har eksporten vært helt nød- vendig, men det er et tankekors for verdiska- pingen fra skogsektoren i Norge at så store kvanta selges ut av landet. Vi heier derfor unisont på biokullsatsingen på Treklyngen på Hønefoss og mulig industriell produksjon av biodrivstoff på Tofte. Begge disse mulige in- dustrietableringene vil etterspørre virke som i dag i hovedsak sendes ut av landet.
Produksjonsevnen (boniteten) i Vestfoldskogen kan vi dokumentere er høyere enn tidligere.
Lengere veksttid, mer nitrogennedfall fra at- mosfæren, mer CO2 i atmosfæren og mer ned- bør i veksttida bidrar til at skogsmarka har en høyere verdi i dag. Fra Fylkesmannens ståsted er vi optimistiske til hva skogen kan bidra med for å realisere det grønne skiftet.
Knut Ivar Løken Ellen A. Finne Ingrid Knotten Haugberg
Fagsjef skog Seniorrådgiver skog Rådgiver skog
Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold
2 Miljømerket trykksak 241 749 Print Konsult, Andebu Miljømerket trykksak 241 749 – Print Konsult, Andebu
2 Tømmeromsetning:
Avvirkning 2015
Gran Furu Lauv Ved
0 100000 200000 300000 400000 500000
2011 2012 2013 2 014 2015
Avvirket tømmer 2011-2015
Oms6 tømmer
0 50000 100000 150000 200000 250000 300000
Volum fordelt på kjøpere av tømmer fra Ves?old
2011 2012 2013 2 014 2015
Tømmeromsetning
Bildet for eksport og import av rundtømmer har forandret seg til det motsatte fra år 2000 til år 2015. I 2000 ble det importert i underkant av 3 mill. m3 tømmer til Norge. Importen i 2015 er redusert til noe under 500.000 m3.
Eksporten av rundtømmer var i år 2000 ca.
500.000 m3. I 2015 var denne eksporten økt til over 3,5 mill. m3. Den største andelen av ek- sportvirket er massevirke ( mer enn 40 % av massevirkeandelen som avvirkes i Norge), men også av sagtømmeret selger vi nesten femte- parten til utlandet. Sverige er den suverent største kjøperen med Tyskland som nummer to. Begge kjøper i hovedsak gran og furu skur og massevirke, pluss litt massevirke av bjørk.
Bortfallet av treforbrukende industri i Norge har gjort det helt nødvendig å måtte eksportere tømmer til utlandet. Men dette gjør skognæ- ringen sårbar i forhold til valuta og markeds- svingninger. Et stort tankekors er at denne økte eksporten går på bekostning av den nor- ske verdiskapingen gjennom lokal foredling av skogsprodukter.
I Vestfold har Viken skog vært den dominerende aktøren på tømmermarkedet i 2015. Vikens an- del var 68 %, som er noe høyere enn siste året.
For bare 3-4 år siden var Vikens andel over 90 %.
Tømmeravvirkningen i Vestfold steg fra tidlige- re år til hele 408.500 m3. Dette er 28,7 % høyere enn avvirkningen i 2014. Vestfold hadde relativt sett den største avvirkningsøkningen i
landet. Tømmeromsetningen hadde en første- håndsverdi på 133.747.426 kroner (tallene er hentet fra skogfondsregnskapet), som gir en gjennomsnittspris per m3 på 328 kroner.
Av virkeskategoriene var det tømmer til ener- giformål som økte mest. Fjernvarmeanleggene i Tønsberg og Sandefjord tar det meste av virke som går til energiformål. Til dette formålet fin-
3 ner vi avsetning for den stadig økende lauvtil- veksen.
Fagbladet «Norsk Ved» har som innspill til meldingen til Stortinget om skog- og trenærin- gen gitt en oversikt over vedforbruket i Norge i husholdninger og fritidsboliger. Den viser en nedgang i vedforbruket fra 2010 til og med 2014 på ca. 35 % (fra 2,9 mill. m3 i 2010 til 1,9 mill.
m3 i 2014). I Vestfold er det grunn til å anta at nedgangen er høyere enn landsgjennomsnittet.
De store vedprodusentene i fylket rapporterer også om stor lagerbeholdning av ved før årets fyringssesong.
Det er også i år Larvik kommune som topper avvirkningsstatistikken med 96.441 kubikkme- ter. Deretter følger Andebu med 58.959 og Re med 47.296 kubikkmeter. Lavest avvirkning har naturlig nok Tjøme. Det er grunn til å merke seg forskjellen i gjennomsnittlig tømmerpris der Lardal ligger høyest med kr. 343 per ku- bikkmeter og hvor prisen til skogeier
avtar jo nærmere kysten vi kommer.
2 Tømmeromsetning:
Avvirkning 2015
Gran Furu Lauv Ved
0 100000 200000 300000 400000 500000
2011 2012 2013 2 014 2015
Avvirket tømmer 2011-2015
Oms6 tømmer
0 50000 100000 150000 200000 250000 300000
Volum fordelt på kjøpere av tømmer fra Ves?old
2011 2012 2013 2 014 2015
Avvirkning 2015
Avvirket tømmer 2011 - 2015 2 Tømmeromsetning:
Avvirkning 2015
Gran Furu Lauv Ved
0 100000 200000 300000 400000 500000
2011 2012 2013 2 014 2015
Avvirket tømmer 2011-2015
Oms6 tømmer
0 50000 100000 150000 200000 250000 300000
Volum fordelt på kjøpere av tømmer fra Ves?old
2011 2012 2013 2 014 2015
Volum fordelt på kjøpere av tømmer i Vestfold
4 4
81,9 % av tømmeret som er levert for salg i 2015 er gran. Furu og lauvandelen utgjør henholds- vis 4,8 % og 2 %, mens registrert kvantum som selges som ved/energivirke utgjør 11,3 %.
Det registrerte vedsalget består hovedsakelig av lauvtømmer.
Sett i forhold til stående volum i Vestfoldskogen er det en skjev avvirkning treslagene i mellom.
Tallene fra siste landskogtaksering viser at stående kubikkmasse av gran er på vel 7 mill.
kubikkmeter, mens tilsvarende tall for furu og lauv er 2 mill. og 4,6 mill. kubikk.
Statistikken over omsatt tømmer via skog- fondsregnskapet skulle tyde på at grana over tid avvirkes tilnærmet optimalt, mens det er en drastisk underavvirkning av lauvskogen. Fag- bladet «Norsk Ved» antyder et vedforbruk til husholdninger og fritidsboliger på 1,9 mill. m3 og hvor Vestfolds andel utgjør ca. 5 % ; dvs. i un- derkant av 100.000 m3. Forutsettes det at dette kvantumet i alt vesentlig er lauv og lite import- virke, blir det reelle avvirkningskvantumet av lauv langt fra så dårlig som først antatt.
Produksjonen av skogsflis skjer i hovedsak i Vestfold som flising av stammeved. Heltrefli- sing utgjorde i 2013 et kvantum tilsvarende stammeved på ca. 10.000 m3. Bortfallet av til- skuddsordningen har gjort denne produksjonen lite lønnsom og trolig er det flis fra stammevir- ke som har tatt over markedet.
– Skogeierens
førstevalg
5 3 Skogressurser og investering:
Prosentvis fordeling av treslag på skogsmark i Vestfold
Gran Furu Lauv Myr
Avvirkning 2015
Gran Furu Lauv Ved
0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Forholdet mellom avvirket og plantet areal
Plantet areal Avvirket areal
5
Skogressurser og investering
56 % av Vestfolds landareal er dekket av pro- duktiv skog. Dette utgjør 1,2 mill daa fordelt på 3500 eiendommer. 45 % av skogarealet er gran dominert, 35 % lauv dominert, 15 % furu dominert, og 5 % er impediment og våtmark.
Det største tømmerkvantumet avvirkes i kul- turbestand av gran på høy bonitet der tilvekst og volum i sluttavvirkning er langt høyere enn i naturskog.
Lauvskogen i Vestfold hadde en tilvekstøkning på 50 % i siste periode i Landskogstakserin- gen. Lauvtrærne dominerer i gjengrodd kul- turlandskap i hele fylket, og utfyller og erstat- ter gran spesielt i kystnære områder.
Gran er dominerende treslag på mindre enn halve skogarealet, men utgjorde 82 % av inn- målt tømmer i 2015. Mens furu og lauv domi- nerer på 50 % av skogarealet, utgjorde disse treslagsgruppene samlet bare omkring 7 % av omsatt tømmer. Men lauv utgjør også en ve- sentlig andel av sortimentet av ved/flis.
Landsskogtakseringen og Skogfondsregnska- pet viser at alle virkesgrupper har hatt en betydelig tilvekstøkning de siste 25 årene. Pi- lotprosjektet Aldersuavhengig bonitering med laserskanning av enkelttrær (NIBIO 2015) har ved måling av 8000 utvalgte overhøydetrær i 2009 og 2014, - i både unge og gamle bestand, viser at produksjonsevnen nå er ca. 40 % stør- re enn boniteten i skogbruksplanene tilsier.
For gran har avvirkningsvolum fulgt balanse- kvantum, mens lauvet stadig øker i stående volum.
Avvirkning fordelt på eiendomsstørrelse Særtrekk ved skogbruket i Vestfold er mange små skogeiendommer, stor andel skogsmark
Prosentvis fordeling av treslag på skogsmark i Vestfold
Avvirkning 2015
med høy bonitet, men variert topografi. 58 % av tømmeret avvirkes på eiendommer med mindre enn 1000 da skog. På disse eiendom- mene blir det ikke avvirket tømmer hvert år.
Interessen for å investere i ny skog taper ofte i konkurransen med lønnet arbeid utenfor gården, og med mer intensive produksjoner i jordbruket. Dette er særlig merkbart blant små skogeiere i kystkommunene. At skogpro- duksjonen er spredt på mange små eiendom- mer får konsekvenser i form av mindre effek- tiv forvaltning, og høyere driftskostnader. For mange små skogeiere kan det også være van- skelig å utnytte skogfondsordningen optimalt.
3 Skogressurser og investering:
Prosentvis fordeling av treslag på skogsmark i Vestfold
Gran Furu Lauv Myr
Avvirkning 2015
Gran Furu Lauv Ved
0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Forholdet mellom avvirket og plantet areal
Plantet areal Avvirket areal
3 Skogressurser og investering:
Prosentvis fordeling av treslag på skogsmark i Vestfold
Gran Furu Lauv Myr
Avvirkning 2015
Gran Furu Lauv Ved
0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Forholdet mellom avvirket og plantet areal
Plantet areal Avvirket areal Forholdet mellom avvirket og plantet areal
6
En utfordring for skogbruket i Vestfold er der- for å legge til rette for investeringsvilje og økt aktivitet.
I 2015 gikk kommunene sammen med Viken Skog om en prosjektfinansiert skogbruksle- derstilling for koordinering av skogkulturopp- drag. Dette 3-årige prosjektet har tre mål:
• Koordinere oppdrag som de øvrige skog- brukslederne får inn.
• Bygge opp Vike Skogs digitale register over avvirkning og oppdrag, basert på skog- bruksplankart i DinSkog.
• Opplæring av kommunene i bruk av Din- Skog som forvaltningsverktøy.
Foryngelse og planteaktivitet
Omsetningen av skogplanter i Norge har hatt en dramatisk tilbakegang i forhold til avvir- kningsnivået de siste 20 årene. Både i et kli- maperspektiv og i forhold til å sikre skogsvirke til industri, varme og energi, har det derfor de siste årene vært et nasjonalt fokus på skoglo- vens krav til foryngelse etter hogst, og behovet for å opprettholde skogproduksjonen i landet.
I 2015 var planteaktiviteten i Vestfold høyere enn på flere år. Økt avvirkning og god organi- sering av planteforsyningen har preget plan- tesesongen.
Viken Skog og Skogkulturprosjektet har gjort avtale med Hvittingfoss Fruktlager AS om kjø- lelagring og utlevering av planter, og adminis- trert plantebestilling, utkjøring av planter, og planteoppdrag. Avtalen med Fruktlageret har ført til tryggere planteforsyning, bedre forut- sigbarhet for planteprodusent og kjøper, og mindre tap av planter i forbindelse med bestil- lingsrutiner og håndtering. 90 % av plantene ble levert fra Buskerud Skogselskaps plan- teskole på Hokksund, og levert ut gjennom Fruktlageret på Hvittingfoss. 40 % er oppdrag utført av Viken skog, 40 % er tilkjørt av Viken Skog plantet av skogeier, eller hentet selv på Fruktlageret, og 20 % er plantet av andre en- treprenører eller innleid hjelp.
Mekanisk rydding og sprøyting før planting 2009 - 2015
130 135 140 145 150 155 160
Antall utsaHe planter pr dekar 2015
0 500 1000 1500 2000
2009 2010 2011 2011 2013 2014 2015
Mekanisk rydding og sprøyFng før planFng 2009-15
Mekanisk forarbeid Kjemisk forarbeid
Mekanisk rydding og sprøyting etter planting 2009 - 2015
0 5000 10000 15000 20000
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Mekanisk rydding og sprøyFng eHer planFng 2009-15
Ungskogpleie SprøyLng e6er planLng
0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000
Tilfeldig leiet Andelslag Fast leiet Entreprenør Eget arbeid
U?ørt ungskogpleie 2015
Planteaktiviteten har fulgt avvirkningen de siste årene, men med et arealavvik på ca 2000 da som fanges opp i årlig foryngelseskontroll.
Kontrollen viser at av dette arealet omdis- poneres omkring 10 % til reguleringsformål, mens 15 % ønskes omdisponert til innmarks- beite, og 27 % er planlagt naturlig foryngel- se. Det er en økende interesse for å benytte skogsareal til beite for ammekuer. Resultatet er at ca 1000 da avvirkningsareal årlig blir for- sømt.
Plantetettheten har i mange år ligget lavere
7 enn kravet i Forskrift om bærekraftig skog-
bruk, men siden 2010 har plantetallet pr da igjen hatt en svak økning, og har i 2015 et snitt på 130 planter pr da på alle boniteter. Telling av planter på en foryngelsesflate gjøres som et gjennomsnitt av punkttellinger på flaten, og det hefter usikkerhet til arealgrunnlag og målemetode. Strategi for skogkultur i Vestfold 2011-2020 vektlegger at det først og fremst er viktig med plantetettheten i henhold til for- skriftens krav på de gode planteplassene. Til- gangen på naturlig utfyllingstrær vil effektivt fortette deler av flata der grana ikke har gode vekstbetingelser.
Praktisering av flaterydding og sprøyting før planting har variert over tid, men mekanisk rydding utført som flaterydding eller som for- håndsrydding i kulturbestand har hatt en be- tydelig økning. I følge skogfondsregnskapet sprøytes det bare ca 500 da før planting. Her kan det være stor underrapportering fordi det ikke er meldeplikt på arealer under 15 da. Be- hovet for kjemisk ugrasbehandling er i reali- teten økende fordi rødhyll spres raskt på lys åpne flater, har rask etablering og er vanske- lig å bekjempe mekanisk.
På lokaliteter med naturlig frøspredning av gran og lauv kan skogeiere velge å satse på naturlig foryngelse ved frøspredning, eller på planting i kombinasjon med naturlig frøspred- ning. Det er særlig der skogeiere har hatt problemer med tidlig vekststavslutning, råte og tørkeskader på gran at lokale lauvtreslag har erstattet gran. Det påvirker plantestatis- tikken for fylket, og det har konsekvenser for treslagssammensetningen i ny skog som eta- bleres.
Ungskogpleie
Utført ungskopleie har hatt en jevn tilbake- gang over flere år, og etterslepet har medført konsekvenser for kostnadsnivå på oppdrag i hk2, høy plantetetthet i hk3, og verdiforrin- gelse i hogstmodne bestand. I følge Skogkul- turstrategi 2011-2020 har det vært en samlet
Nyplanting 2015
50 000 0 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000 450 000
NyplanFng 2015
0 20 40 60 80 100 120 140 160 180
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Planter pr dekar
PlanteteHhet
Antall utsatte planter pr dekar 2015
130 135 140 145 150 155 160
Antall utsaHe planter pr dekar 2015
0 500 1000 1500 2000
2009 2010 2011 2011 2013 2014 2015
Mekanisk rydding og sprøyFng før planFng 2009-15
Mekanisk forarbeid Kjemisk forarbeid
underdekning på areal ryddet og avstandsre- gulert på om lag 25 % av foryngelsesarealet.
Denne negative trenden viste tydelig tegn på å snu i 2015. Private og offentlige aktører i Vest- foldskogbruket har satt inn lokale tiltak gjen- nom felles prosjekt, prioritering av tilskudds- midler, og informasjon om betydningen av ungskogpleie rettet mot skogeier.
Vikens skogkulturprosjekt, og en lokal ordning for støtte til private som utfører ungskogpleie oppdrag hos andre, er ved siden av priorite- ring av tilskudd til nærings- og miljøtiltak, de viktigste virkemidlene Vestfoldskogbruket har for å fortsette den positive utviklingen i 2016.
Nasjonal politikk og virkemiddelbruk har vært ensidig rettet mot planting.
Grøfterens er tiltak som enkelte kommuner legger vekt på, med en liten økning på fylkes- nivå i 2015. Etter et omløp med gran er ofte tidligere grøfta arealer utsatt for forsumping, og det er viktig for etablering av ny granskog at grøftene holdes åpne. I et langsiktig kli- maperspektiv står skogbruket overfor store utfordringer som følge av høyere temperatur og økte nedbørsmengder. Mange utfører grøf- terens i forbindelse med reparasjon av mark- skader etter hogst, og tallene i Skogfonds- regnskapet er sannsynligvis ikke dekkende for hva som faktisk blir utført.
Markberedt areal er ubetydelig i Vestfold, og tiltaket utføres først og fremst i forbindelse med frøforyngelse av furu. Men i forbindelse med store snutebilleangrep hos enkelte skog- eiere, begynner flere å ta opp spørsmålet om flekkvis markberedning for å hindre stort plantetap der det forventes å være stor spred- ning av snutebiller.
Forarbeide kan bedre forholdene for rask eta- blering ved planting. I Vestfold blir det anbe- falt å plante umiddelbart etter hogst, og det er da sjelden behov for flaterydding eller sprøy- ting. Men for flater som har ligget over en eller
8
flere vekstsesonger kan det være nødvendig å sprøyte gras og kratt før planting. Hvis hensik- ten er å etablere en bjørkeforyngelse blir det også sprøytet for å tilrettelegge for frøspiring.
Flaterydding er særlig aktuelt etter avvirkning av glisne blandingsbestand, men utviklingen går i retning av mer forhåndsrydding. I 2015 ble det utført dobbelt så mye mekanisk som kjemisk forarbeid. Til sammen vel 2000 da.
Ungskogpleie, som inkluderer både mekanisk rydding etter planting og regulering av trean- tall før plantefeltet går over i hk 3, er regis- trert utført på vel 14 000 da, som fordeler seg på 350 innrapporterte oppdrag med et gjen- nomsnitt areal på 41 da. Antallet oppdrag har vært stabilt og flatestørrelse har hatt en liten økning. Ungskogpleie er en investering i fram- tidsskog som er like viktig som planting eller naturlig frøspredning. Rydding etter planting er et enkelt og rimelig tiltak for å gi småplan- tene lys og næring. Mange skogeiere velger å gjøre det arbeidet selv, men utført arbeid lig- ger langt etter behovet i forhold til årlig foryn- gelsesareal.
Regulering av treantall gjøres når plantene er 6 -8 meter høye og skal kombineres med rydding av lauvkratt som hemmer framtids- trærne. Dette arbeidet settes oftere bort til Skogeierandelslag eller annen innleid hjelp.
Utviklingen har gått i retning av å utføre ung- skogpleien så sent som mulig for å spare kost- nader og utsette tiden til første tynning. Med
krav om lauvinnblanding i gran blir det også mer vanlig å utsette regulering av treantall til lauvtrærne viser stammekvalitet.
Kjemisk behandling etter planting (sprøy- ting) går stadig tilbake, selv om rødhyll og an- net problemugras på hogstflatene øker. Både kostnadsnivået ved manuell rydding og mer intens vekst av konkurrerende vegetasjon på hogstflatene, gjør at sprøyting kan være aktu- elt fremfor mekanisk rydding. I 2015 utgjorde ikke sprøyting etter planting mer enn 2 % av ungskogpleiearealet. Det lave tallet kan skyl- des underrapportering av sprøyting på arealer under 15 da som ikke er meldepliktig.
Det er observert skader i plantefelt som kan knyttes til bruk av Glyfosat. Foreløpige er det usikkerhet om tidspunkt for sprøyting, plan- tens utvikling, og klimatiske forhold som ned- bør og temperatur på sprøytetidspunktet er
Utført ungskogpleie 2015
0 5000 10000 15000 20000
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Mekanisk rydding og sprøyFng eHer planFng 2009-15
Ungskogpleie SprøyLng e6er planLng
0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000
Tilfeldig leiet Andelslag Fast leiet Entreprenør Eget arbeid
U?ørt ungskogpleie 2015
9 faktorer som påvirker graden av sviskader og
vekstforstyrrelser i nåler og skuddlengde.
Økonomiske virkemidler Skogfond
Skogfondsordningen er den viktigste finansie- ringsstøtten ved etablering av ny skog. En del av inntekten ved salg av tømmer settes av på skogeiers skogfondskonto. Dette beløpet blir ikke skattlagt før pengene tas i bruk, og når skogkulturtiltak betales fra skogfondskontoen beskattes bare 15 % av beløpet. 85 % skatte- fritak kan avhengig av marginal skattesats, tilsvare et tilskudd på 30 - 40 %.
For plantekjøp og nyplanting er det ikke sam- svar mellom faktisk aktivitet og hva som er rapportert i skogfondsregnskapet. Det gjel- der også mekanisk etterarbeid (grasskjæring) som skogeier gjør selv. Underrapporteringen skyldes at mange skogeiere ikke gjør bruk av skogfond med skattefordel til arbeid de ut- fører selv. Mange skogeiere i Vestfold kunne styrket sin økonomi hvis skogfondsordningen ble bedre utnyttet.
Nærings- og miljøtilskudd i skogbruket I 2015 fikk Vestfold tildelt 3,2 mil kroner til for- deling på kommunene for tilskudd til nærings og miljøtiltak i skog (NMSK). Dette tilskuddet skal også dekke erstatninger ved utfigurering av Mis områder ved skogbruksplanlegging. Kommune- ne vedtar næringsstrategier der tilskuddssatse- ne fastsettes for ett år av gangen. I 2015 priori- terte alle kommunene tilskudd til ungskogpleie, og satsene varierte fra 40 % til 50 %.
I tillegg hadde 4 kommuner avsatt tilskudds- midler med lavere satser til planting, grøfte- rensk og kunstig kvisting.
Tilskudd for økt skogkultur
For å stimulere til økt skogkultur har kommu- nene bidratt til 3-årig finansiering av en til- skuddsordning for entreprenører og skogsar- beidere som ønsker å ta ungskogpleieoppdrag hos andre skogeiere.
I 2015 utløste ordningen rydding av 2540 da fordelt på 26 oppdrag. Det er blitt færre aktø- rer, men det er ryddet et større areal og kost- naden pr da er redusert fra 41 kroner til 35 kroner pr da.
Ordningen ble bestemt videreført i 3 år.
Betingelser:
• Søker må samlet ha utført ryddeoppdrag på minst 200 da pr år.
• Tilskudd: Kr 1500 pr utført oppdrag, og kr 20 pr da ryddet.
• Søknadsskjema med rapport på utførte oppdrag sendes kommunen første uke i desember, og behandles for utbetaling på slutten av året.
Foto: Melsom vgs.
10
Gjennomsnitt skogfondstrekk i % av bruttoverdi omsatt skogsvirke
Skogfondsordning
Skogfondskonto
Alle som omsetter virke fra skogen plikter å sette av mellom 4 % og 40 % av brutto salgs- verdi til en konto som skogeier selv disponerer for senere investeringer i foryngelse, ungskog- pleie og opprusting av skogsveier. Innmålt in- dustritømmer og skogsvirke til energiformål er grunnlaget for avsetning til skogfond. Skog- fondstrekk ved salg av juletrær og pyntegrønt er frivillig, men anbefales som en god økono- misk ordning for investering i nyetablering etter hogst.
Hvis ikke annet er avtalt med skogeier vil tøm- merkjøper automatisk trekke 10 % fra sluttopp- gjøret. I 2015 satte skogeiere i Vestfold i gjen- nomsnitt av 17 % av salgsverdien for omsatt virke.
Redusert skatt
Beløpet som settes av på skogfondskontoen fø- res ikke som skattbar inntekt før de blir tatt ut fra konto til bruk på tiltak som er godkjent et- ter Forskrift om skogfond. 15 % går til regulær beskatning, mens 85 % av beløpet brukes skat- tefritt.
Skogeier oppnår da en vesentlig økonomisk for- del i form av redusert skatt.
For småskogeiere med sporadisk hogst av tøm- mer kan det være vanskeligere å hente ut den- ne gevinsten enn det er for store skogeiere med langsiktige avvirknings- og investeringsplaner.
Skogfondstrekk på 25 % kan gi optimal gevinst på en gjennomsnitts skogeiendom i Vestfold.
Benytt skogfondskalkulator for å beregne op- timalt skogfondstrekk på din eiendom. www.
skogfond.no www.skogkurs.no
Investeringer i forhold til avsatt skogfond 4 Skogfondsordningen:
- 5 10 15 20 25 30 35
GjennomsniH skogfondstrekk i % av bruHoverdi omsaH skogsvirke
4 Skogfondsordningen:
- 5 10 15 20 25 30 35
GjennomsniH skogfondstrekk i % av bruHoverdi omsaH skogsvirke
Tiltak som gir mulighet til å bruke skogfond med skattefordel
• Planting og ungskogpleie; - både eget arbeid og kjøp av arbeidskraft
• Bygging og opprusting av skogsveier og velteplasser
• Skogbruksplanlegging med miljø- registreringer
11
Du må ikke til byen for å få bank
– en trivelig bank med kloke løsninger
Vestfold har fremdeles en bank på vestsiden av E18, og den har Vestfolds mest fornøyde bankkunder.
Andebu Sparebank har mange landbrukskunder fra hele Vestfold. Våre næringsrådgivere har god kompetanse på finansierings- og forsikringsløsninger og ønsker å være en sparringspartner for små- og mellomstore bedrifter.
Kontakt oss for en prat!
Telefon 33 43 83 00 – epost@andebu-sparebank.no
• Miljøtiltak som påfører skogeier ekstra kost- nader for å hensyn ta friluftsliv eller verneinte- resser (krever forhåndssøknad til kommunen)
• Oppmerking av eiendomsgrenser
• Forsikring av skog
• Kursavgift og kursmateriell for kurs knyttet til skogens drift
Rentemidler fra skogfond
Rentene av skogfondskontoene blir fordelt mel- lom stat, fylke, kommune og det lokale skogei- erandelslaget for å brukes på fellestiltak som kommer skogbruket til gode.
For mer informasjon snakk med skogbrukssje- fen i din kommune.
12
Skogsveibygging
Det rustes opp stadig flere skogsbilveier til godkjent standard i Vestfold. Dette er veier som ikke holder dagens krav til veiklasse 3 eller 4.
De fleste skogsbilveiene som ikke holder da- gens krav er av eldre dato, og er bygget for helt andre transportløsninger enn 24 meters vogn- toglengde. Disse veiene settes det nå fokus på, og staten bidrar med tilskudd til opprusting av strategisk viktige veier med opp til 40 % av kostnadene.
Strategisk viktige veier er gjerne skogsbilveier som er fellesveier for to eller flere skogeiere.
Tilskuddssatsen for enkelteiere som ønsker å bygge vei er normalt 30 %. I noen tilfeller fungerer også gårdsveien som skogsbilvei for fremlegging av tømmer. I slike tilfeller bereg- nes det en skogandel som danner grunnlag for beregning av tilskuddet.
Det offentlige veinettet
Fra politisk ledelse i landbruks- og matdepar- tementet er det satt fokus på at transportkost- nadene for tømmer er betydelig høyere i Norge enn i vårt naboland Sverige. I hovedsak skyldes det rammebetingelsene for tømmertransport på det offentlige veinettet.
En alt for liten andel av dette veinettet var di- mensjonert for 60 tonns akseltrykk og 24 meter vogntoglengde. Etter initiativ fra Fylkesman- nen i Vestfold overfor vegkontoret i Vestfold er de fleste fylkeskommunale veiene av betydning for skogbruket fått en oppskriving som tilfreds- stiller næringens behov. Der vi i dag finner de fleste flaskehalsene på det offentlige veinet- tet er på de kommunale veiene. Fylkesmannen har i samarbeid med Viken Skog avholdt møter med veiansvarlige i de største skogkommunene
i fylket for å informere om de veiene som har betydning for skogbruket. Utsiktene for å få hevet standarden på dette veinettet er mindre som følge av en gjennomgående trang kommu- neøkonomi. Som innspill til stortingsmeldingen har fylkesmannen i Vestfold bedt departemen- tet vurdere en tilskuddsordning for det kommu- nale veinettet på linje med tilskuddsordningen private skogsbilveier.
Det private skogsveinettet
I 2015 fikk Vestfold tildelt 4,1 mill. kroner i til- skuddsmidler til nybygging og oppgradering av skogsveinettet. Det har aldri vært bevilget så mye midler til dette formålet som nå. Det har bidratt til en svært høy aktivitet i å oppgradere eldre skogsbilveier som igjen har bidratt til at skogressursene blir bedre utnyttet (rekordhøy avvirkning).
Fylkesmannen har i 2015 laget nye retningslin- jer for prioritering av søknader om tilskudd til bygging og ombygging av skogsveier.
Prioriterte skogsveier:
1. Hovedadkomstveier og fellesanlegg med fle- re interessenter prioriteres når disse veiene er strategisk for å løse ut skogbruksaktivitet.
13 2. Bygging av nye veier eller ombygging av ek-
sisterende veier som er nødvendig for en ra- sjonell uttransport av tømmer.
3. Ombygging/punktopprusting av ellers godt vedlikeholdte veier som ikke tilfredstiller dagens veinormaler.
4. Det kan gis tilskudd til alle skogsveier som holder standarden fra og med veiklasse 2 til og med veiklasse 7 (tung traktorvei).
Nedre kostnadsgrense for tilskudd er satt til kr.
50.000,-. I særlige tilfeller ved punktopprusting kan dette fravikes.
Ikke prioriterte skogsveier:
1. Traktorvei veiklasse 8 vil ikke få tilskudd 2. Veier som går i områder der skogandelen i
prosjektet er vurdert til å være mindre enn 50 %.
Tilskuddssats:
• Inntil 40 % av skogandelen i veien.
• Broer gis inntil 50 % av skogandelen i veien
• Trebroer gis inntil 60 % av skogandelen i vei- en.
14
Over 500
GÅRDSBRUK I VESTFOLD
HAR VALGT IF SOM FORSIKRINGSPARTNER - OG VI VIL GJERNE HA FLER.
Ta kontakt og be om tilbud!
Øystein Archer Næss Telefon 906 37 717 oystein.archer.ness@if.no
70516_0 Inhouse NO
Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer
Nye skogbruksplaner levert for Selvik bruk og Fritzøe Skoger
De to største private skogeierne med ei- endommer i Vestfold, fikk begge levert nye skogbruksplaner mot slutten av 2015. Begge eiendommene er taksert med høyoppløselig laserskanning. Det vil si at det er gjort må- linger og beregninger på enkelttrenivå. Takst- prosjektene har omfattet revisjon av eksiste- rende miljøregistreringer. Det innebærer en kvalitetssikring og eventuell grensejustering av eksisterende nøkkelbiotoper og utfigure- ring av nye nøkkelbiotoper på bakgrunn av vurdering av ny tilgjengelig miljøinformasjon, blant annet naturtyper.
Fritzøe Skoger består av ca. 416 000 dekar produktiv skog i Vestfold, Telemark og Buske- rud. Totalt er eiendommen ca. 617 000 dekar.
Nesten halvparten av eiendommen ligger i Vestfold. Ca. 5,4 % (drøyt 22 400 dekar) av det produktive skogarealet er avsatt som nøkkel- biotoper. Verneområder (landskapsvernom- råder og naturreservater) kommer i tillegg til dette.
Selvik bruk består av ca. 50 000 dekar pro- duktiv skog i Vestfold og Buskerud. Totalt er eiendommen på 55 000 dekar. Ca. 44 % av ei- endommen ligger i Vestfold. Av det produktive arealet, er ca. 8,9 % (drøyt 2 500 dekar) avsatt som nøkkelbiotoper.
Miljøregistreringer i skog for hele Vestfold tilgjengelig på kart
Med leveransen av Fritzøes skogtakst til Norsk institutt for biovitenskap (NIBIO) vinte- ren 2016, er miljøinformasjon fra skogtakse- ringer for hele Vestfold fylke for første gang tilgjengelig på ett sted. Miljøinformasjonen kan finnes på NIBIOs nettside under fanen Kart og statistikk, Kart, Kilden (direktelenke:
http://kilden.skogoglandskap.no/). Miljøinfor- masjonen ligger under «Skogportal». Her fin- nes oppdatert informasjon om nøkkelbiotoper og utvalgte livsmiljøer fra siste takstprosjekt i den respektive kommune. Det er mulig å gjø- re søk for både fylke, kommune, stedsnavn, adresse og gårds- og bruksnummer.
Det er foreløpig ikke mulig å skille i kartet eiendommer som har nye skogbruksplaner, men hvor det ikke er funnet miljøverdier som har gitt grunnlag for nøkkelbiotoper, fra ei- endommer hvor det ikke ble bestilt plan og gjennomført miljøregistreringer i siste om- rådetakst. Før hogst, skal det alltid gjøres en vurdering av miljøverdiene i skogen. Det er skogeiers ansvar at det gjennomføres miljøre- gistreringer. Dersom det ikke finnes oppdatert skogbruksplan for eiendommen og eiendom- men er over 100 dekar, må en biolog vurdere miljøkvalitetene på eiendommen før eventuell hogst kan utføres. Dersom eiendommen er under 100 dekar kan slik vurdering gjøres av tømmerkjøperens skogbruksplanlegger.
Ny Skogportal på NIBIOs hjemmeside
Norsk institutt for Skog og landskap ble fra 1.
juli 2015 slått sammen med Bioforsk og norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
15 i det nyopprettede NIBIO, Norsk institutt for
bioøkonomi. Karttjenestene Gårdskart og Kil- den fra Skog og landskap er videreført i NIBIO.
23. november 2015 ble Skogportalen lansert.
Den viser stedfestet miljøinformasjon slik lo- ver, forskrifter og Norsk PEFC Skogstandard krever. Arter fra Artsdatabanken og naturty- per fra Miljødirektoratet blir filtrert for å dek- ke skogbrukets behov. Det er mulig å generere rapporter med kart som dokumenterer miljø- verdiene i et valgt område. Hensikten med den nye kartportalen er at all relevant miljøinfor- masjon for skognæringen skal kunne finnes på ett sted. Skogportalen blir oppdatert hvert døgn. Det er imidlertid verdt å merke seg at kvaliteten på Skogportalen er avhengig av at de ulike instansene, som for eksempel serti- fiserte tømmerkjøpere, kontinuerlig ajourhol- der sine miljødata og sender oppdaterte filer til NIBIO.
Hovedplan for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer
Det har vært gjennomført skogbruksplanleg- ging med miljøregistreringer i alle kommu- nene i Vestfold i løpet av de siste 11-12 årene.
vanlig omløpstid for skogtaksering er nå 15 år. Sande og Svelvik, som sist fikk nye skog- bruksplaner i henholdsvis 2004 og 2005, er de neste kommunene som står for tur for takse- ring. Oppstart av et nytt prosjekt her vil tro- lig finne sted i 2019. Fylkesmannen i Vestfold lagde høsten 2015 en ny hovedplan for skog- bruksplanlegging med miljøregistreringer for perioden 2016-2026. Planen skal ut på høring til kommunene våren 2016.
I hovedplanen er det skissert oppstartsår for områdetakster etter tradisjonell omløpstid.
Utviklingen av teknologi innenfor skogbruks- planlegging går imidlertid i høyt tempo. Bruk av nye og mer effektive og rimelige løsninger for fjernanalyse av skog åpner for at skog- bruksplanlegging i overskuelig fremtid kan gjennomgå store endringer, både når det gjel- der hyppighet av prosjekter og leveranser til skogeier. Hovedplanen må derfor ikke anses som et statisk dokument.
Bonitetsprosjekt i 2015 – dramatiske endrin- ger i skogens produksjonsevne
I 2015 gjennomførte forskerne Svein Solberg og Harald Kvaalen ved NIBIO et prosjekt som gikk ut på å undersøke mulighetene for å gjøre aldersuavhengig bonitering basert på laser- skanning av enkelttrær. Prosjektet ble initiert
av Fylkesmannen i Vestfold. Gjennom prosjek- tet ønsket vi også å få undersøkt om boniteten i Vestfold har økt sammenlignet med tidligere registrert bonitet.
Prosjektet tok utgangspunkt i laserdata fra Fritzøe Skogers eiendom i Lardal. Fritzøes skogarealer i Lardal ble skannet med høyopp- løselig laser i både 2009 og 2014. Det gjorde det mulig å bestemme boniteten i perioden 2009-2014 på enkelttrenivå og å sammenligne boniteten i perioden med bonitetsangivelser fra tidligere takster. Boniteten fra planting og frem til 2009 ble beregnet ut fra konvensjonell bonitering. Resultatene er oppsiktsvekkende!
Målinger på drøyt 8 000 overhøydetrær i 18 bestand i hogstklasse 3, 4 og 5 viser at boni- teten i perioden 2009-2014 i gjennomsnitt har tilsvart G 24,4, mens boniteten fra planting til 2009 er beregnet til G19,8 og boniteten i skog- bruksplanen er G17. Resultatene tilsier at produksjonsevnen i skogen nå er mer enn 40
% høyere enn det boniteten i tradisjonelle tak- ster viser. Dersom denne bonitetsendringen er en varig endring, vil det få stor betydning for forvaltningen av skogressursene fremover.
Det understreker dessuten skogens sentrale rolle i klimasammenheng.
Fylkesmannen i Vestfold har tatt initiativ til at prosjektet følges opp videre. Det er ønskelig at det forskes videre på om resultatene fra Lardal-prosjektet er representative og om det er regionale forskjeller. Aldersuavhengig bo- nitering kan åpne for objektiv måling av bo- nitet uten omfattende og kostbart feltarbeid.
Det vil være nyttig både med tanke på å på- vise endringer i bonitet over tid og å registrere eventuelle svingninger i bonitet over kortere perioder. Kunnskap om skogens produksjons- evne er helt sentralt i skogforvaltningen.
16
Frivillig vern av skog
På landsbasis er mer enn 200 skogreservater vedtatt vernet siden ordningen med frivillig vern kom i gang i 2003. Ordningen med frivillig vern har vist seg å være en velfungerende måte å verne skog på. Konflikter med skogeierne fore- kommer nesten ikke, og kostnadene og saksbe- handlingstiden er betraktelig redusert i forhold til da det ble praktisert «vern ved tvang».
Det er en forutsetning at områdene som blir vurdert for frivillig vern har nasjonal eller re- gional verneverdi. Ofte danner miljøregistre- ringene i skog (MIS) grunnlaget for at skogei- erne vurderer å tilby arealer som allerede blir båndlagt, til frivillig vern. Miljødirektoratet har påpekt at det fremdeles er mangler ved vernet, det vil si at det som helhet ennå ikke er repre-
sentativt nok. Det myndighetene ønsker seg mer av i våre områder er: bekkekløfter i boreal barskog, edellauvskog i forskjellige utformin- ger og rik granskog på høy bonitet. All gam- mel skog er interessant.. Det er også ønskelig å kunne utvide eksisterende reservater der det er grunnlag for det.
Skogeiere som ønsker å få vurdert frivillig vern av skog skal ta kontakt med skogeierandelsla- get sitt for å få en første vurdering. Andelslaget vil så samarbeide med Skogeierforbundet som er «skogeiers advokat» Staten dekker all kost- nader i verneprosessen og taksten av skogen for å beregne riktig erstatning. Det gjelder også selv om skogeier trekker tilbudet tilbake.
Hegdahl Skog AS
E-post: post@hegdahlskog.no
17
Skog og klima
Trebruk
Etter nedleggingen av innenlandsk trefored- lingsindustri går nå en stor andel av avvirk- ningen til eksport. Dette gjør skognæringen sårbar i forhold til valuta- og markedssving- ninger.
Økt bruk av tre til tradisjonell bruk, i nye pro- dukter og til bioenergi er prioriterte satsings- områder.
For å spisse satsingen på økt bruk av trevirke etablerte Vestfold, Buskerud og Telemark et selskap, «Trebruk 2014», der det offentlige, Viken skog og AT skog samarbeider om finan- sieringen av pådrivervirksomhet. I mange til- feller er det behov for byggherrer, offentlige eller private, å få økt bestillerkompetansen for at tre skal velges framfor stål og betong.
Det beste resultatet så langt i denne regio- nen er bygging av studenthybler i massivtre på høgskolen i Porsgrunn. I Vestfold er det vedtatt at nye Horten videregående skole skal bygges i massivtre og at Andebu kommune
planlegger bygging av 50 omsorgsleiligheter i massivtre.
Tømmer til bioenergiformål var den virkeska- tegorien som økte mest relativt sett i Vestfold i 2015. Dette skyldes i hovedsak at fjernvarme- anleggene i Tønsberg og Sandefjord er kom- met i full drift. Viken skog har etablert en ter- minal for bioenergivirke øst for Torp flyplass i Stokke.
Hit kjøres stammevirke av både lauv og min- dreverdig barvirke for så å bli flist opp etter som fjernvarmeanleggene eller andre kun- der har behov for flis. Denne terminalen gjør kundene trygge på sikre leveranser, og en god kvalitet på flisråvaren.
Overvåking av granbarkbiller
Kommunene i Vestfold setter årlig ut 58 bille- feller på 15 fangstplasser spredt over hele fyl- ket. Dette er del av et nasjonalt overvåkings- program i regi av NIBIO som ble satt i gang
18
under det siste store angrepet av granbarkbil- ler på skog i Norge, og har pågått med årlig telling av svermende biller siden 1979. Våren / forsommer 2015 var kjølig, og antallet biller var stabilt i forhold til året før, til tross for at kraftig vindvær i vinterhalvåret hadde ført til mye vindfall og toppbrekk.
Det anbefales å være særlig på vakt i områder med uryddet vindfall, og der det har vært store billefangster og forekomst av barkbilledrepte trær de siste årene.
Gransnutebiller
Det kan være flere grunner til at angrep av gransnutebiller de siste årene har vært øken- de i kystkommunene i Sør-Norge. Milde vintre med gunstige overvintringsforhold, økt av- virkning med kort vei mellom gamle og nye hogstflater, dårligere effekt av behandling med kjemiske midler før utplanting, og plan- tenes størrelse og kondisjon er årsaker som blir sett på. I Vestfold har snutebilleangrep rammet enkelte skogeiere hardt, og vi har ek- sempler på flater som har vært supplert flere ganger etter gjentatte gnag som har ringbar-
Vestfold
8 Skog og klima:
Sør-Norge (u/Trønderlag og Nordland)
8 Skog og klima:
Overvåking av granbarkbiller.
19 ket plantene. I fylkessammenheng regnes det
ikke som et økonomisk problem for skogbru- ket, men trenden tyder på at antallet skogeiere som rammes kan øke hvis det ikke iverksettes tiltak. Fylkene Vestfold og Agder med Viken Skog og AT skog har derfor tatt initiativ til et NIBIO prosjekt for å vurdere tiltak for bedre plantekvalitet og redusert snutebilleangrep.
Askesuddsyken
I 2015 fortsatte spredningen av askeskuddsy- ken. Store trær som har vært rammet i flere omganger blir stadig mer svekket, og askefor- yngelsen er hardt rammet. Sykdommen skyl- des en sopp som angriper gjennom bladskudd, og vokser innover i grener og unge stammer, og fører til at ledningsstrengene tettes og vanntransporten stopper ved angrepsstedet.
Spredningen er størst på unge planter. Trær som er synlig skadet i krona og har utviklet vanris på stammen anbefales å hogges, fordi det kan forventes at disse trærne kan utvikle synlige skader i veden. Det er også stor smit- tespredning. Skogeiere anbefales ellers fort- satt å vente med å hogge askeskog som fort- satt er i vekst. Det forskes på om resistens i enkelte individer er med å utvikle motstands- dyktighet i framtidige naturbestand, og om re- sistent plantemateriale kan brukes i foredling.
Rapporter funn av skader i naturen
www.skogskader.no er en hjemmeside for å melde om skader på skogsplanter, og formid- le kunnskap om skadegjørere.
Norsk institutt for skog og landskap oppfor- drer både skogeiere og turgåere til å bruke hjemmesiden aktivt og legge inn rapport om skader og avvik de finner i naturen.
20
Juletreproduksjon
Vestfold er nå representert i landstoppen mht antall juletrær i produksjon. Det er resultat av at et lite antall store produsenter har profe- sjonalisert sin produksjon og blitt stadig stør- re. Disse produsentene planter også på store arealer leiejord. De samarbeider om produk- sjon og salg, og knytter seg opp til produsent- miljøer i andre fylker som gjør dem sterkere i et internasjonalt marked.
Hoved treslag er i ferd med å bli fjelledelgran, Abies lasiocarpa som etter hvert erstatter den mer kjente nordmannsedelgranen, Abies nordmanniana. Fjelledelgran har fortrinn som et særegent produkt fra Norge, og markedsfø- res med navnet ‘Fjordtre’.
Vestfold støtter er nasjonalt utviklingspro- sjekt i regi av Landbruksrådgivningen for bedre kunnskap om produksjon og markeds- føring av fjelledelgran. Det er fortsatt mange utfordringer med denne arten, og de norske produsentene må fortsatt regnes som ponerer som bærer den økonomiske usikkerheten ved å ligge i forkant med hensyn til valg av prove- nienser, dyrkingsrutiner, og adgang til mar- keder i Europa.
Ved siden av de store aktørene, har Vestfold fortsatt en flora av små og mellomstore jule- tredyrkere som har funnet sin størrelse og form tilpasset salgskanaler i nærområdet, el- ler egne salgsplasser.
Alle som dyrker juletrær og pyntegrønt har anledning til å gjøre bruk av skogfondsordnin- gen. Ved å sette av et valgfritt beløp på mel- lom 4 % og 40 % av produksjonsverdien ved høsting, kan juletredyrkere investere i nyeta- blering etter hogst med 85 % skattefritak. Fler og fler av juletredyrkerne i Vestfold benytter denne muligheten.
Vestfold 9 Juletreproduksjon:
0 50 100 150 200 250
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
NyplanFng juletrær
NyplanLng juletrær da
Hogst kommunevis 2015
Kilde: FMVE skogfondsregnskapet
21
Treslag
Kommune Gran Furu Lauv Ved/Flis Sum Bruttoverdi Gj.snittpris Juletre Bruttoverdi
m3 m3 m3 m3 m3 Kr. kr/m3 Antall inkl. juletre
Horten 5 910 72 291 787 7 060 2 182 446 309 - 2 182 446
Holmestrand 11 621 509 134 1 428 13 692 4 591 348 335 - 4 591 348
Tønsberg 9 769 778 171 2 290 13 008 3 964 691 305 1 000 4 144 691
Sandefjord 15 701 406 300 1 916 18 323 5 943 717 324 1 600 6 369 217
Larvik 82 626 3 331 1 479 9 005 96 441 31 573 652 327 1 508 31 844 159
Svelvik 6 056 167 35 466 6 724 2 373 957 353 - 2 373 957
Sande 22 356 2 938 340 2 041 27 675 9 318 885 337 - 9 318 885
Hof 40 141 1 380 423 3 747 45 691 15 267 974 334 - 15 267 974
Re 34 401 1 980 1 849 9 066 47 296 14 247 457 301 - 14 247 457
Andebu 44 856 3 943 2 181 7 979 58 959 19 877 275 337 - 19 877 275
Stokke 22 064 2 476 612 4 374 29 526 9 502 543 322 - 9 502 543
Nøtterøy 3 067 432 29 729 4 257 1 207 708 284 450 1 306 708
Tjøme - - - 136 136 22 977 169 - 22 977
Lardal 35 675 1 410 209 2 471 39 765 13 672 796 344 80 13 688 796
Sum 2015 334 243 19 822 8 053 46 435 408 553 133 747 426 327 4 638 134 738 433
Sum 2014 270 254 14 916 4 060 27 868 317 098 111 977 996 353 5 647 112 705 411
Sum 2013 204 433 14 612 2 068 29 525 250 525 66 283 099 265
Sum 2012 238 699 13 257 8 150 33 125 293 231 84 158 154 287
Sum 2011 301 735 12 062 10 774 38 849 363 420 119 225 410 328
Sum 2010 306 726 18 064 13 914 22 722 361 426 122 304 919 338
Sum 2009 258 125 12 288 13 804 11 949 296 166 87 290 040 295
22
Skogkultur - forarbeide 2015
Kommune Markberedning Flaterydding Kjemisk forarbeid dekar kostnad dekar kostnad dekar kostnad
Horten 65 11 025
Holmestrand 57 14 000
Tønsberg
Sandefjord 24 7 200
Larvik 144 55 893 18 1 600
Svelvik
Sande 9 2 000 46 5 700 35 10 020
Hof 65 6 160 16 1 500
Re 413 82 647 178 49 300
Andebu 328 79 277 243 61 564
Stokke 354 66 544 132 39 098
Nøtterøy Tjøme
Lardal 8 3 500
Sum 2015 9 2000 1504 331946 622 163082
Sum 2014 21 5 650 1 158 230 062 1 078 343 327
Sum 2013 21 7 750 623 137 610 524 160 382
Sum 2012 65 16 015 1 557 244 787 621 178 305
Sum 2011 55 15 750 1 802 275 844 746 219 690
Sum 2010 106 35 000 691 141 390 757 226 813
Sum 2009 212 70 000 1 532 317 068 1 446 429 866 Kilde: FMVE skogfondsregnskapet
Skogkultur - planting 2015
Kommune Plantekjøp Nyplanting Supplering Juletrær
stk kostnad stk da kostnad stk kostnad stk kostnad
Horten 13 975 42 608 12 775 73 41 682
Holmestrand 23 850 58 163 23 750 147 74 520
Tønsberg 10 150 42 616 7 650 74 27 102
Sandefjord 16 740 50 418 12 840 84 41 205 1 900 6 650 101 380 634 821
Larvik 95 920 288 819 178 418 1 179 615 325 4 904 24 862
Svelvik 9 000 25 050 8 000 35 20 848
Sande 52 340 147 400 52 140 314 143 084 400 2 349
Hof 135 835 348 825 134 015 940 385 320 1 000 4 000
Re 111 370 262 704 109 600 795 364 841 1 720 6 050 660 5 979
Andebu 198 753 439 055 196 440 1 256 626 034 2 400 11 150
Stokke 47 210 110 232 43 710 288 139 572 600 3 000
Nøtterøy 750 11 350
Tjøme
Lardal 148 850 344 642 206 841 1 429 956 185 21 918 154 322 7 300 57 935
Sum 2015 863 993 2 160 532 986 179 6 614 3 435 718 34 842 212 383 110 090 710 085 Sum 2014 818 088 2 115 132 714 938 4 945 2 262 407 61 335 271 969 27 190 203 275 Sum 2013 827 165 2 334 313 732 225 4 566 2 287 913 62 365 225 489 52 800 346 254 Sum 2012 818 040 2 250 948 726 255 5 460 2 202 409 50 963 198 911 36 150 379 667 Sum 2011 923 946 2 374 049 782 581 5 202 2 283 571 34 900 130 314 79 890 481 660 Sum 2010 1 058 750 2 722 806 974 111 9 258 2 697 295 32 725 160 374 23 750 192 192 Sum 2009 1 093 488 7 338 518 1 022 633 8 362 2 735 101 26 165 99 376 88 600 236 562 Kilde: FMVE skogfondsregnskapet
23 Skogkultur - etterarbeid 2015
Kommune Ungskogpleie Sprøyting etterarbeid Kostnad pr. da
da kostnad da kostnad Ungsk. pleie Sprøyting
Horten 136 71 680 527
Holmestrand 410 154 285 65 28 800 376 443
Tønsberg 348 265 850 764
Sandefjord 470 209 634 25 6 000 446 240
Larvik 3 146 1 404 257 61 19 750 446 324
Svelvik 106 48 510 458
Sande 514 253 196 493
Hof 2 493 1 014 824 70 21 460 407 307
Re 1 827 701 861 5 1 500 384 300
Andebu 2 092 881 536 25 7 762 421 310
Stokke 619 298 482 482
Nøtterøy 8 4 200 525
Tjøme
Lardal 2 175 885 682 51 5 950 407 117
Sum 2015 14 344 6 193 997 302 91 222 432 302
Sum 2014 12 680 4 554 968 876 228 531 359 261
Sum 2013 13 768 5 350 344 1 501 450 054 389 300
Sum 2012 15 853 6 039 495 2 087 626 291 381 300
Sum 2011 15 333 5 307 167 1 372 459 505 346 335
Sum 2010 14 628 5 288 139 1 604 438 871 362 274
Sum 2009 17 387 5 926 529 1 588 440 616 341 277
Kilde: FMVE skogfondsregnskapet
Vi kjøper tømmer til gode priser
Glommen Skog AS tilbyr tømmeromsetning, drift, skogkultur og veiledning.
www.glommen.no
u
Skal du
selge tømmer
Ta konTakT for Tilbud:Helge Syver Holte | 911 38 155 hsh@glommen.no Stein Strømmen | 908 61 484
ss@glommen.no Lars Tore Woie | 917 36 114
ltw@glommen.no
