Kontaktutvalget for skogbruket i Vestfold
2013
Forord
Kontaktutvalget for skogbruket i Vestfold og Skogselskapet Vestfold har helt siden 1976 presentert sine årsmeldinger i samme skrift.
Skogselskapet ga før den tid, fra stiftelsen i 1898, ut sine årsmeldinger alene.
Kontaktutvalget for skogbruket i Vestfold be- står av representanter fra: Viken skog BA, Norskog avd. Vestfold, Fritzøe skoger, Skog- selskapet Vestfold og 1 representant fra kom- munenes skogbrukssjefer. Fylkesmannens landbruksavdelingens folk på skogområdet er sekretariat for utvalget.
Årsmeldingen inneholder korte innlegg som oppsummerer skogbruksaktiviteten i fylket i løpet av året, krydret med den årvisse statis- tikken fordelt kommunevis.
2013 ble for Vestfoldskogbruket et utfordrende år. Lønnsomheten svingte i takt med konjunk- turene for skogprodukter på verdensmarkedet.
Noe positivt var at tømmerprisene økte mot slutten av året og mye tyder på en konjunktur- oppgang for produkter fra skogen framover.
Førstehåndsverdien/gjennomsnittsverdien av
«tømmerstokken» falt med hele kr. 25,- per kubikkmeter, en prisreduksjon på ca. 8 % i for- hold til 2012. Dette var tredje året på rad med synkende tømmerpris. (Alle tall er hentet fra statistikken fra skogfondsregnskapet.)
I det store bildet hvor vi omtaler skognærin- genes andel av BNP for Fastlands – Norge i prosent, viser statistikken at skognæringenes andel har sunket fra 4 % i 1970 til ca. 1 % i 2012. Den største reduksjonen har skjedd i produksjonen av papir og papirvarer. Selv om Norge er en liten skognasjon i industriell sam-
menheng, er ikke norsk treforedlingsindustri begrenset av mangel på råstoff, snarere tvert om. Tilveksten er langt høyere enn avvirknin- gen. Det kan være praktisk mulig å øke avvirk- ningen fra ca. 8 til 12 – 15 millioner m3 i året.
For skogeierne har det vært en selvfølge at råvaren fra skogen har vært omsettelig uav- hengig av når, hvor eller hva man avvirker. I fremtida er det usikkert om det vil være sikker avsetning for alt skogsvirke uavhengig av hvor i landet man har sin skog. Det er massevirket det knytter seg størst usikkerhet til. Nedleg- gingen på Tofte i 2013 var spikeren i kista for lokal avsetning av flis fra sagbrukene og mas- sevirke fra skogsdriftene.
I 2013 ble det tatt initiativ til å sikre fremti- dig tømmerhavn i Oslofjorden. Dette arbeidet pågår, men ikke uten motkrefter. Denne in- dustrivirksomheten konkurrerer med ønske fra eiendomsinvestorer i å utvikle de samme arealene til boligformål. Utfallet av denne sa- ken vil ha stor betydning for avsetningen av skogsprodukter fra hele regionen.
Den nye Landbruks- og matminister Sylvi Lis- haug uttaler at skogbruket er ei næring som står på egne bein, og det må den fortsatt gjøre.
Og i følge henne vil den nye regjeringen endre rammene slik at det faktisk vil være mulig. Lo- kalt ser vi endringer i skatte- og avgiftspolitik- ken og økte bevilgninger til skogsveier. Vi er spente på skogbrukspolitikken i fortsettelsen, ikke minst primærskogbrukets rolle i klima- satsingen og vårt ønske om å legge til rette for en robust framtidsskog. Bruk av vekstforedlet frø og økt satsing på stell av ungskogen håper vi får økt fokus fremover.
Tømmeromsetning
Nedleggelsen på Tofte i 2013 skapte bølger for skogbruket med utfordringer i avsetningen for massevirke, og for sagbruksindustrien som mis- tet sin innenlandske avsetningskanal for flis.
Derfor ble det satt fokus på, fra skogbrukets aktører, å sikre at skogsprodukter fikk på plass en god løsning for eksport til utlandet. En god tømmerkai for eksport av massevirke og kai som kan løse sagbruksindustriens behov i Oslofjor- den er av stor verdi. Samtidig reiser også dette noen problemstillinger som skogbruket må ta på alvor. Næringen har et visst behov for eksport av råvarene sine, men det er også viktig at dette ikke går på bekostning av den norske verdiska- pingen gjennom lokal foredling av skogsproduk- ter.
2013 ble et spesielt år for skogbruket i fylket.
Skogfondsregnskapet viser at det ble solgt 250.500 kubikkmeter tømmer til treforedlingsin- dustri, sagbruk og ved til en verdi av ca. 66 mil- lioner kroner. Dette er hele 14,5 % mindre kvan- tum enn i 2012 og vel 21 % mindre i tømmerverdi.
Gjennomsnittsprisen for tømmeret sank med 22 kroner per kubikkmeter til 265 kroner.
Det er også i år Larvik kommune som topper av- virkningsstatistikken med 69.800 kubikkmeter.
Deretter følger Lardal med 34.800 og Andebu med 27.700 kubikkmeter. Lavest avvirkning har naturlig nok Tjøme. Sett i forhold til produktivt skogareal er det grunn til å merke seg avvir- kningsaktiviteten i Stokke og Sandefjord med en avvirkning på henholdsvis vel 21.800 og 17.500 kubikkmeter. I begge disse kommunene ble det laget nye driftsplaner for samtlige skogeien- dommer kort tid tilbake. Ofte ser vi en økning i aktiviteten hos skogeiere som følge av at de har fått en fersk status over tilstanden i skogen.
Avvirket tømmer fordelt på treslag 2013
Innmålt tømmer i m3
Fra kurs i abtering og oppdeling av tømmer.
Foto: Ellen A. Finne.
81,6 % av tømmeret som er levert for salg i 2013 er gran. Furu og lauvandelen utgjør henholds- vis 5,8 % og 0,9 %, mens registrert kvantum som selges som ved utgjør 11,7 %.
Det registrerte vedsalget består hovedsakelig av lauvtømmer.
Sett i forhold til stående volum i Vestfoldskogen er det en skjev avvirkning treslagene i mellom.
Tallene fra siste landskogtaksering viser at stå- ende kubikkmasse av gran er på vel 7 mill. ku- bikkmeter, mens tilsvarende tall for furu og lauv er 2 mill. og 4,6 mill. kubikk.
Statistikken over omsatt tømmer via skogfonds- regnskapet skulle tyde på at grana over tid avvir- kes tilnærmet optimalt, mens det er en drastisk underavvirkning av lauvskogen. I landbruksmel- dinga som ble lagt fram for stortinget i 2012 er det gjort forsøk på å kvantifisere vedforbruket i de norske husholdningene. Her estimeres det et
Tømmerkjøpere i Vestfold
vedforbruk på et sted mellom 3,2 og 3,5 mill. ku- bikkmeter, og hvor Vestfold har en andel på ca.
5 %. Det gir et kvantum tilsvarende vel 150.000 kubikkmeter. Forutsettes det at dette kvantumet i alt vesentlig er lauv og lite importvirke, blir det reelle avvirkningskvantumet av lauv langt fra så dårlig som først antatt.
Produksjon av skogsflis
I 2013 fikk vi i Vestfold nok en økning i utbetaling av tilskudd til produksjon av skogsflis.
Totalt ble det søkt om tilskudd for en produksjon på ca. 25.000 løskubikkmeter flis. Omgjort til flis fra stammeved tilsvarer dette et tømmerkvan- tum på ca. 10.000 kubikkmeter. Dette er en øk- ning på 19 % i forhold til 2012.
Tilskuddsordningen til produksjon av skogsflis ble beklageligvis tatt bort fra og med 01. desem- ber 2013 da potten til dette formålet var brukt opp. Økonomisk for skogeier betydde kanskje tilskuddsordningen relativt lite, men for veikan- trydding og kulturlandskapsrydding betydde ordningen at gode tiltak ble satt i verk. Størst negativ effekt har bortfallet av tilskudd fått for de skogeierne som har satset på salg av varme basert på råstoff fra egen skog.
Kjøpere av tømmer i Vestfold
Tømmervelte. Foto: Rolf Buran.
Foryngelse og planteaktivitet
Planteaktiviteten i Vestfold har de siste årene holdt følge med hogstaktiviteten, og en svak nedgang i plantetallet fra 2012- 2013 er som forventet. Men det plantes fortsatt noe mindre enn forventet behov i forhold til avvirket areal.
Stadig oftere overlates hogstflater til naturlig foryngelse, og det plantes med større avstand enn det som anbefales i de store skogfylkene, og i skogreisingsområder.
Skogfondsregnskapet 2013 viser at skogeiere i Vestfold kjøpet 827 165 granplanter til nyeta- blering og suppleringsplanting. Planteskolene melder om noe høyere salgstall. Årsaken til dette avviket ligger i at noen velger å kjøpe planter, og å utføre planting, uten å gjøre bruk av skogfond med skattefordel.
Skogplanter Øst-Norge på Biri og Buskerud Skogselskaps planteskole på Hokksund var hovedleverandører av planter til Vestfold i 2013.
Viken Skog sto for 52% av plantearealet. 25%
ble plantet av skogeier selv, mens entreprenø- rer eller leid hjelp sto for planting av 23% av foryngelsesarealet.
Foryngelsesplikt
Skogloven pålegger alle et ansvar for at skogen forynges med samme treslag etter sluttavvirk- ning. Grantømmer utgjorde siste år 81 % av omsatt tømmer og det er i hovedsak gran som plantes i Vestfold. Løv og furu forynges natur- lig.
Forskrift om bærekraftig skogbruk stiller krav til antall planter etablert i foryngelsen. Se ta- bell under.
Skogbrukets Miljøkrav skal blant annet sikre at sertifisert tømmer kommer fra skog med 10
% lauvinnblanding i gran.
Gode forhold for naturlig frøforyngelse flere steder i fylket har ført til at skogbruket i Vestfold flytter kvalitetsmålet for en vellykket foryngel- se fra høyt nok plantetall til riktig plantetall på riktig plass. Gran plantes der vekstbetingel- sene er gode, mens utfyllingstrær prioriteres på mindre god mark. I kystkommunene benyt- tes ofte en kombinasjon av planting og naturlig frøspredning, mens skogen i de tradisjonelle skogkommunene oftest forynges ved planting.
I gjennomsnitt ligger plantetettheten for gran på 160 pr da.
Planting av lauv og furu er ubetydelig i Vest- fold. Det er et avvik på 20 % mellom arealet som hvert år avvirkes og areal som plantes for å gi framtidsskog. Noe av dette arealet blir år- lig omdisponert og ryddet til beiter, eller regu- lert til vei- og byggeformål. Men for hogstfla- tene som hverken plantes, eller tas i bruk til andre formål, er det stor variasjon i hvor godt den naturlige foryngelsen ivaretas.
I sørfylket skjøttes enkelte naturlige bestand med bøk for produksjon av tømmer og ved i
Gran- og/eller lauvdominert skog Furudominert skog
G26-G20 G17-G14 G11-G6 F20-F17 F14-F11 F8-F6
Tilrådd plantetall pr. dekar 300-180 230-130 140-60 340-190 240-120 130-80
Minste lovlige plantetall pr. dekar 150 100 50 150 100 50
Planteareal
Planteanbefalinger i forskrift om bærekraftig skogbruk
lukkete hogster med skjermforyngelse. Eike- skog var tidligere utbredt i kystkommune og har igjen fått mer interesse blant annet som følge av soppangrep på ask. Ellers dominerer bjørk, ask, osp og svartor. Naturlig lauvforyn- gelse trenger mye stell i form av rydding, tyn- ning og stammekvisting.
Furu utgjør 6 % av omsatt tømmer, og dette arealet forynges med naturlig frøspredning.
Markberedning er lite effektivt på høybonitet skogsmark, men selv på lavere boniteter gjør terreng og arrondering at få skogeiere i Vest- fold velger å ta den kostnaden.
Foryngelseskontroll
Landbruks- og matdepartementet (LMD) leg- ger vekt på at kommunene kontrollerer at foryngelsesplikten overholdes. Statens Land- bruksforvaltning (SLF) utarbeidet i 2011 et kontrollsystem for å fange opp de som ikke står registrert i Skogfondsregnskapet med planting innen tre år etter avvirkning. Fra 2011 er det samlet registrert manglende plantekjøp til vel 2000 da gran og 185 da furu fordelt på 98 eiendommer. Det tilsvarer 20 % av årlig foryn- gelsesareal. Kontrollen som ble gjennomført i 2013 viste at om lag halvparten av dette arealet var satt i foryngelse uten bruk av skogfonds- midler, eller omdisponert til annet formål. Re- sten av arealet; om lag 1000 da fordelt på 50 eiendommer, var hverken tilrettelagt for skog- bruk eller tatt i bruk til annet godkjent formål.
Juletrær
Juletreplanting på innmark øker i areal. Tren- den er at småprodusenter med egne utsalgs- plasser faller fra, mens et mindre antall større produsenter samlet i enkelte kommuner utvi- der arealene. I 2013 ble 7 søknader om om- disponering innvilget; med et samlet areal på 338 da.
Ettersom produsentene driver på stadig større arealer, går mange av de mindre produksjons- arealene ut av drift. I følge Skogfondsregnska- pet ble det satt ut 53 300 planter på 138 da, men det reelle tallet er sannsynligvis større.
Naturmangfoldlovens Forskrift om planting av utenlandske treslag ble innført i 2012, og det må søkes om tillatelse fra Fylkesmannen for å plante arter, og sorter av arter, som ikke er hjemmehørende i Norge.
Grunneiere oppfordres til å rydde og tilbake- føre omdisponerte innmarksarealer som ikke holdes i hevd, eller rydde og regulere plante- tallet der kommunen aksepterer varig omdis- ponering til skog.
Juletreplanting Skogplanting etter eiendomsstørrelse
Foryngelsesareal
Nyutsatt granplante. Foto: Ellen A. Finne
Skogressurser og investering
Skogen i Vestfold utgjør 1,23 mill daa fordelt på 3700 eiendommer, og dekker mer enn halv- parten av Vestfolds landareal. 45 % av arealet er grandominert, 35 % lauvdominert og 15 % furu dominert, mens 5 % er myr. Det avvirkes størst kvantum i kulturbestand på høye gran- boniteter der tilvekst og volum i sluttavvirk- ning er langt høyere enn i naturskog. Lauv- skogen overtar i gjengrodd kulturlandskap i hele fylket, og erstatter i noen grad gran i kystnære områder.
Mens furu og lauv dominerer på 50 % av skog- arealet, utgjør disse treslagsgruppene sam- let bare omkring 18 % av avvirkningen. Gran er dominerende treslag på mindre enn halve skogarealet, men utgjør 82 % av innmålt tøm- mer.
Avvirkning fordelt på eiendomsstørrelse 54 % av tømmeret avvirkes på eiendommer med mindre enn 500 da skog. Disse skogei- erne avvirker ikke tømmer hvert år, og inter- essen for å investere i ny skog taper i konkur- ransen både med mer intensive produksjoner i jordbruket, og med lønnet arbeid utenfor gården. En utfordringen for skogbruket i Vest-
Avviket tømmer fordelt på treslag 2013
M3 tømmer avvirket fordelt på eiendomsstørrelse Prosentvis fordeling av stående volum
på skogsmark i Vestfold
Foto: Melsom vgs.
fold er at stadig færre skogeiere utfører ar- beid i egen skog. Dette er særlig merkbart blant små skogeiere i kystkommunene.
Investeringsviljen i skogbruket dempes av at prisen på utført oppdrag øker, samtidig som inntektene fra tømmer- og vedsalg har hatt negativ prisutvikling de siste årene.
På fylkesnivå opprettholdes likevel en relativt stabil investering i oppbygging av ny skog et- ter hogst. Både planting og ungskogpleie har de siste fem årene fulgt tømmeravvirkningen.
Men det er i ferd med å bli stor forskjell i akti- vitetsnivå mellom kommunene.
Utført skogkultur
Grøfterens har de siste to årene ligget stabilt på 15 500 m. Etter et omløp med gran er ofte
Bøkeskog. Foto: Melsom vgs.
tidligere grøfta arealer utsatt for forsumping, og det er viktig for etablering av ny granskog at grøftene holdes åpne. Vintertemperaturen var lav, telen satt lenge og det var ikke uvanlig mye kjøreskader og tilslamming av grøfter i 2013. I et langsiktig perspektiv står skogbru- ket overfor større utfordringer med mindre vinterfrost og økte nedbørsmengder. Mange utfører grøfterensk i forbindelse med repara- sjon av markskader etter hogst, og tallene i Skogfondsregnskapet er ikke dekkende for hva som faktisk blir utført.
Markberedt areal er ubetydelig i Vestfold, og tiltaket utføres først og fremst i forbindelse med frøforyngelse av furu.
Ungskogpleie, som inkluderer både mekanisk rydding etter planting og regulering av trean- tall før plantefeltet går over i hkl. 3, er utført på 13 700 da. Dette fordeler seg på 416 inn- rapporterte oppdrag med et gjennomsnitlig areal på 36da. Ungskogpleie er en investering for en god framtidsskog. Rydding etter plan- ting er et effektivt tiltak for å gi småplantene lys og næring, og mange skogeiere velger å gjøre dette selv. Men utført arbeid ligger langt etter behovet i forhold til årlig foryngelsesa- real. Regulering av treantallet settes oftere bort til Skogeierandelslag eller leid hjelp, og det kombineres med rydding av lauvkratt som hemmer framtidstrærne. Utviklingen har gått i retning av å utføre sen ungskogpleie (6-8m), for å spare kostnader i ungskogpleien samti- dig som tiden til første tynning kan utsettes.
Med kravet om lauvinnblanding i granplante- felt blir det også mer vanlig å utsette regu- lering av treantall til lauvtrærne viser stam- mekvalitet.
Kjemisk behandling før og etter planting (sprøyting) ligger stabilt på omkring 2500 da.
Både kostnadsnivået på manuell rydding og mer intens vekst av konkurrerende vegeta-
Etterarbeid i plantefelt
sjon på hogstflatene, gjør at mange skogeiere velger sprøyting fremfor mekanisk rydding.
Spredning av rødhyll er et økende problem i hele Sør-Norge. Vel 1500 da som ble sprøytet etter planting tilsvarer 7 % av behovet for ung- skogpleie i 2013.
Det ble rapportert om skader i plantefelt som kunne knyttes til bruk av Glyfosat. Foreløpige undersøkelser viser at tidspunkt for sprøyting, plantens utvikling, og klimatiske forhold som nedbør og temperatur på sprøytetidspunktet, kan være faktorer som fører til skade på nåler og skudd.
Sprøyting før planting medfører ikke skade, men i Vestfold blir det anbefalt å plante umid- delbart etter hogst.
Tilskudd
Skogfondsordningen er den viktigste finansie- ringsstøtten ved etablering av ny skog. Det er godt samsvar mellom faktisk utført ungskog- pleie, og aktivitet som rapporteres gjennom skogfondsregnskapet.
Investeringer i forhold til avsatt skogfond
I 2013 fikk Vestfold tildelt 3,8 mil kroner til for- deling på kommunene for tilskudd til nærings og miljøtiltak i skog (NMSK) og miljøerstatnin- ger i forbindelse med rullering av skogbruks- planer. Alle kommunene har egne nærings- strategier der tilskuddssatsene fastsettes for ett år av gangen. I 2013 prioriterte kommune- ne tilskudd til ungskogpleie, og satsene vari- erte fra 40 % til 50 %.
Prosjekt for økt skogkultur
Viken Skog, som den største entreprenøren på skogkultur, utførte 20 % av skogkulturoppdra- gene, først og fremst for små og mellomstore skogeiere. De store og mellomstore skogei- erne har i større grad private ordninger for å få utført arbeid i skogen. For å oppnå målet om utført ungskogpleie på 20000 da i året er det et stort behov for skogsarbeidere som kan utføre skogkulturoppdrag hos andre, både or- ganisert gjennom entreprenører og som selv- stendige oppdragstakere.
Alle kommunene bidrar derfor til finansiering av en tilskuddsordning for entreprenører og skogsarbeidere som ønsker å ta ungskogplei- eoppdrag hos andre skogeiere.
I 2013 var ordningen lite kjent, men utløste rydding av 3494 da fordelt på 75 oppdrag.
Det er avsatt midler for å videreføre ordningen i 2014:
• Ekstraordinære tilskuddsmidler for ung- skogpleie utført som oppdrag for andre skogeiere. Det gis ikke tilskudd til arbeid utført på egen eiendom.
Prosentvis fordeling av tilskuddsmidler
Areal ungskogpleie fordelt på eiendomsstørrelse
• Søker må samlet ha utført ryddeoppdrag på minst 200 da pr år.
• Det stilles ikke krav om hvorvidt oppdraget er meldt inn av skogeier eller om oppdra- get kommer som følge av oppsøkende virk- somhet.
• Tilskudd: Kr 1500 pr utført oppdrag, og kr 20 pr da ryddet.
• Søknadsskjema med rapport på utførte oppdrag sendes kommunen første uke i desember, og behandles for utbetaling på slutten av året.
Gran i blomstring. Foto: Ellen A. Finne.
Skogfondsordning
Skogfondskonto
Alle som omsetter virke fra skogen plikter å sette av mellom 4 % og 40 % av brutto omset- ningsverdi til en konto som skogeier selv dispo- nerer for senere investeringer i foryngelse og stell av skogen. Pengene føres ikke som skatt- bar inntekt før de blir tatt ut igjen fra konto.
Hvis ikke annet er avtalt vil tømmerkjøper au- tomatisk trekke 10 % fra sluttoppgjøret. Mange skogeiere vil ha nytte av å øke skogfondstrekket i forhold til investeringene som forventes påføl- gende år. Dette kan skogeier selv regulere.
Redusert skatt
Beløp som tas i bruk på tiltak som er godkjent etter Forskrift om skogfond får redusert skatt:
15 % av beløpet går til regulær beskatning, mens 85 % av beløpet brukes skattefritt.
På denne måten oppnår skogeier en økonomisk fordel i form av redusert skatt.
Liste over tiltak som gir skattefordel ved bruk av skogfondsmidler
• Skogkulturtiltak som planting og ungskog- pleie; - både eget arbeid og kjøp av arbeids- kraft
• Bygging og opprusting av skogsveier og vel- teplasser
• Skogbruksplanlegging med miljøregistre- ringer
• Særskilte miljøtiltak som hensyntar frilufts- liv eller verneinteresser og påfører skogeier ekstra kostnader
• Oppmerking av eiendomsgrenser
• Forsikring av skog
• Kursavgift og kursmateriell for kurs knyttet til skogens drift
Rentene av skogfondskontoene blir fordelt på stat, fylke, kommune og skogeiersamvirke for støtte til fellestiltak for skogbruket.
I 2013 avsatte skogeiere i Vestfold i gjennom- snitt 15 % av salgsverdien for omsatt virke på
Det er oftest lite lønnsomhet i å ha penger stå- ende på konto over flere år. Ved å beregne riktig nivå på avsatt skogfond i forhold til påkommen- de investeringsbehov, kan ordningen i praksis tilsvare en tilskuddsats på 30 - 40 %.
For småskogeiere med sporadisk hogst av tømmer kan det være vanskeligere å hente ut gevinsten enn det er for store skogeiere med langsiktige avvirknings- og investeringsplaner.
Skogfondstrekk på 20 % regnes å gi optimal ge- vinst på en gjennomsnitts skogeiendom i Vest- fold.
Blåveis. Foto: Ellen A. Finne.
Skogsveibygging
Vestfold har et godt utbygget skogsbilveinett sammenliknet med andre fylker. Kartleggingen av standarden på skogsveinettet som pågår i fylket viser imidlertid at det fortsatt er et stort behov for opprusting av mange veier. Registre- ringene viser at i snitt holder kun ca. 35 % av veiene våre dagens krav til veiklasse III eller IV. De fleste skogsbilveiene som ikke holder dagens krav er av eldre dato, og er bygget for helt andre transportløsninger enn 24 meters vogntoglengde. Disse veiene settes det nå fokus på, og staten bidrar med tilskudd til opprusting av strategisk viktige veier med opp til 40 % av kostnadene.
Beklageligvis viser også registreringene at en- kelte veier av nyere dato, som ble godkjent og fikk tilskudd i byggeåret, har hatt et for dårlig vedlikehold. Kantvegetasjon gror inn i veien, veigrøfter gror igjen, stikkrenner tettes og veier settes ikke i stand igjen etter større tømmer- drifter. Veieier har imidlertid et krav på seg til å vedlikeholde veien i den standard veien hadde på godkjenningstidspunktet når han mottar til- skudd. Dette vil bli fulgt opp fra 2014, ved at det vil bli gjennomført 5 og 10 årskontroller av «ny- bygde» veier.
Noen veier har en god standard, men godkjen- nes ikke under kartleggingen kun som følge av
behov for flaskehalsutbedring. Det kan eksem- pelvis være at snuplassen er for trang, veien for smal over en kortere strekning eller enkelte svinger for krappe. Slike utbedringer settes det også fokus på og staten bidrar med 30 % til- skudd til slike flaskehalsutbedringer.
Nye veinormaler kom i 2013
I løpet av 2013 kom nye veinormaler for god- kjenning av skogsveier. Disse skjerper kravene til bæreevne og medfører økt dimensjonering av rundkjøringer. Dette kommer blant annet som følge av skognæringens ønske om økt vogntoglengde fra 22 til 24 meter, og klima-
endringene, som en har sett påføre veinettet store skader. Mye nedbør på kort tid, ekstremvær, er blitt noe skogsveibyggingen må ta hensyn til.
Store skader på skogsbilveinettet i nordre Vestfold også høsten 2013 Ekstreme nedbørsmengder påfør- te veinettet i nordre Vestfold store skader i august 2012, og ganske nøyaktig et år senere kom nok et ekstremvær i det samme området.
Naturskadefondet har på mange veianlegg dekket kostnadene, fra- trukket en egenandel, for istandset- ting av veianleggene til den standard veiene hadde før skade. Flere skog- eiere ønsket å foreta en enda større påkostning av veianlegget sitt for å kunne få det godkjent etter gjelden- de veinormaler. Denne ekstrakost- naden ble det i mange tilfeller bevil- get tilskudd til i 2013.
Skader på skogsbilvei Grøntjernveien i Hof.
Foto: Anne Nordby Skarstad (5).
Investering i opprusting og bygging av skogsveier
Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til bygging/ombygging av skogsveier Innkomne søknader om tilskudd vurderes etter følgende prioriteringsliste:
1. Ombygging/nybygging av hovedveier til vei- klasse 2,3 eller 4
2. Velteplasser/avkjøringer/snuplasser langs eksisterende skogsbilvei og offentlig vei (Langs offentlig vei skal tiltak skje i samar- beid med veimyndighet)
3. Bygging/ombygging av vei til veiklasse 7, lastbærervei.
Tilskuddssatsen er normalt 30 % av medgåtte kostnader. For veier med flere oppsittere og veier av stor strategisk betydning gis det 40 % i tilskudd.
I 2013 ble det bevilget vel 3,2 mill. kroner i til- skudd til bygging/ombygging av skogsveier.
Økt aktivitet etter at skogeier har investert i skogsbilveibygging
Det er en gjennomgående trend at skogbruks- aktiviteten øker på eiendommer som bygger ny vei eller ruster opp den gamle skogsbilveien.
Dette har sammenheng med behovet for å fi- nansiere investeringen, men virker også posi- tivt ved at hogstaktiviteten, planteaktiviteten og skogkulturaktiviteten går opp på de aktuelle eiendommene. Tilgjengeligheten til skogarea- lene blir bedre.
- på skogeierens side
for økt konkurranse i markedet
Kontakt våre virkeskjøpere:
Jørn Elvig Tlf. 957 51 822
Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer
Nye skogbruksplaner i Andebu, Re og Vassås Høsten 2013 ble de viktigste leveransene i takstprosjektet Andebu, Re og Vassås (del av Hof kommune) gjennomført. Skog- og miljø- data ble levert til Skog og landskap i slutten av september, mens skogeierne mottok sine skogbruksplaner i oktober. Skogbruksplanene ble tilgjengelige i den digitale kartløsningen DinSkog i slutten av september.
Det har kommet 25 klager/innspill til takt- selskapet fra enkeltskogeiere etter mottak av plan. Disse har dreid seg om praktiske feil, som eierskifter og feil ved tilgangen til DinSkog, feil i planproduktet, som feilklassi-
fisering av hogstklasse samt kartkvalitet, el- ler klager på miljøregistreringer, hvor noen skogeiere savnet tilbakemelding på innspill de hadde sendt inn i forbindelse med revisjon av eksisterende miljødata. I 10 av klagesakene er det sendt ut ny skogbruksplan til skogeier. 13 saker er løst gjennom kommunikasjon mel- lom takstselskapet og den enkelte skogeier. 2 saker er ikke ferdigbehandlet enda.
Det ble gjennomført kurs i bruk av de nye skogbruksplanene i midten av mars i 2014, ett kurs i Andebu og ett kurs i Re. Til sammen deltok om lag 100 skogeiere på kurs, og det må sies å være veldig bra. Erfaringer fra tidli-
Kursing i bruk av laserdata. Foto: Ingrid Knotten Haugberg.
gere takstprosjekter både i Vestfold og andre fylker tilsier at nye skogbruksplaner utløser økt aktivitet både når det gjelder avvirkning, planting og ungskogpleie. I skogbruksplanen får skogeierne oppdaterte tall for sin eiendom og god oversikt over ressurser og skjøtsels- muligheter. Oppslutningen om kursene vitner om at skogeierne i Andebu, Re og Vassås øn- sker å ta skogbruksplanene sine i bruk, noe som bør føre til at høy aktivitet i skogen opp- rettholdes.
Skogtaksering i Ytre Vestfold er i gang
Et prosjekt for taksering av skogen i Horten, Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme kommuner ble startet i mars 2013 med presentasjon av po- tensielle takstselskaper for påfølgende til- budsforespørsel. Takstselskap ble valgt i juni, og takstselskapet ga prosjektet arbeidstitte- len «Ytre Vestfold».
Taksten er organisert som en fellestakst. Det vil si at bare eiendommer hvor skogeier har bestilt skogbruksplan vil bli taksert. Det har vært utfordrende å oppnå en tilstrekkelig høy planbestilling. Det var et krav fra takstselska- pet at det måtte bestilles plan for minst 50 % av det produktive skogarealet i kommunene dersom forutsetningene som var gitt i tilbudet skulle gjelde. Takket være iherdig innsats med oppsøkende virksomhet fra de tillitsvalgte i det lokale skogeierområdet, ble det nådd et bestillingsnivå på ca. 55 %.
Skogarealene i Horten, Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme ble flyfotografert og laserskan- net i begynnelsen av september på oppdrag fra takstselskapet, i overensstemmelse med takststyret i prosjektet. Etter en ambisiøs fremdriftsplan skal ferdige skogbruksplaner med miljøregistreringer bli levert skogeierne i august/september 2014.
Skogbruksplanene gir en oversikt over skog- ressursene som ligger til eiendommen på takseringstidspunktet. Lister og kart viser hvordan skogen er inndelt i bestand etter al- der, bonitet og treslag. Spesielt verdifulle mil-
tømmer, enten det finnes spesielt hensyns- krevende biotoper på eiendommen eller ikke.
Ny taksering av Fritzøe Skoger
I 2009-2010 ble Lardal kommune taksert med enkelttrelaser. Fritzøe Skogers areal i kom- munen inngikk i denne taksten. Det ble i et- terkant av takstleveransen gjennomført et prosjekt kalt «Praktisk anvendelse av enkelt- trelaserdata i skogbruket», som blant annet bestod i utvikling av programvare for tilrette- legging av bruk av digitale planer i felt. Målet med prosjektet var å effektivisere driftsplan- leggingen og bedre kvaliteten på denne. Re- sultater fra prosjektet har vært presentert på fagdager for skognettverket i Vestfold og for et nettverk av ansvarlige for skogbruksplan- legging ved ni fylkesmannsembeter i Sør- og Øst-Norge.
Fritzøe Skoger ser stor nytte av enkelttretak- sten. På bakgrunn av erfaringene fra takstle- veransen i 2010 og det etterfølgende prosjek- tet, besluttet Fritzøe Skoger i 2013 å taksere hele eiendommen, i seks kommuner i tre fyl- ker, med enkelttrelaser. Taksten skal slutt- føres i 2015. Etter den nye taksten vil Fritzøe sitte på høyoppløselige laserdata fra Lardal fra både 2009 og 2014. Dette vil være et da- tamateriale som er meget interessant med tanke på potensielle prosjekter som kan ta for seg for eksempel tilvekst i en femårsperiode og bonitering.
Tilskudd til miljøtiltak
Skogeiere som får store skogverdier utfigu- rert som nøkkelbiotoper på eiendommen, kan søke kommunen om erstatning. Hvert år tildeles kommunene tilskuddsmidler som kan brukes til nærings- og eller miljøtiltak hos skogeierne. Hvordan de kommunale til- skuddsmidlene skal disponeres, bestemmes lokalt av kommunen etter forutgående drøf- tinger med representanter for skogeierne.
I Andebu, Re og Vassås er det satt av en pott med tilskuddsmidler som er oppspart spesi- elt med tanke på erstatning for MiS-nøkkel-
Skog og klima
Vi har lange tradisjoner for å bruke trevirke som energibærer i Norge gjennom bruk av ved til oppvarming. Men utover dette er bruken av bioenergi langt mindre utbredt i Norge enn for eksempel i våre naboland. Sverige ligger lengst fremme med et forbruk på 113 TWh, tett fulgt av Finland med sine 100 TWh (St.
meld. Nr. 39 (2008-2009)
Offentlige tilgjengelige data for bruk av bio- energi i Norge er noe mangelfulle, men årlig utnyttelse av bioenergi er estimert til mellom 14-16 TWh årlig og tilsvarer ca. 5 prosent av norsk energiforbruk.
Den beskjedne bruken av bioenergi i kraft- produksjon og fjernvarmeanlegg må sees på bakgrunn av at Norge har rik tilgang på vann- kraft til meget konkurransedyktige priser og at avfall er viktigste varmekilde i fjernvarme- anlegg. Videre har trevirke i stor grad hatt en lønnsom avsetning i tre- og treforedlingsin- dustrien.
Ved er viktigste bioenergi kilde, og definitivt viktigst for husholdningene, og andelen har holdt seg relativt konstant. Statistisk Sentral- byrå har gjort beregninger av vedforbruket fordelt fylkesvis etter en fyringsundersøkelse.
Den forteller oss at det i 2012 ble forbrukt ved tilsvarende et stammevolum på ca. 110.000 m3 i Vestfold. Det tilsvarer ca. 14.600 boliger med et varmebehov på 15.000 kWh.
Biodrivstoff
Biodrivstoffets konkurransedyktighet avhenger av utviklingen på fossilt brensel. Høyere kar- bonpriser eller andre virkemidler som enten
Bioenergiterminalen på Torp. Foto: Anders Bugge Mills.
Foto: Melsom vgs.
Flott eksempel på bruk av tre på Hasle i Re.
Foto: Bjørn Thrane.
øker produksjonskostnaden for fossilt drivstoff eller reduserer produksjonskostnaden for bi- odrivstoff vil ha stor betydning for markedsmu- lighetene for skogbasert biodrivstoff. Hvorvidt dette blir et satsingsområde og en markeds- mulighet for anvendelse av «det grønne kar- bonet», fordrer forpliktende rammebetingelser eller programmer fra myndighetenes side.
Bygg i tre prosjekt i Buskerud, Telemark og Vestfold (Bit)
For å oppnå det politiske miljømålet om at Norge skal være karbonnøytralt innen 2030, har LMD satt økt trebruk som et av de viktig- ste virkemidlene, og Treprogrammet skal bi-
dra til at industri og byggeplasser tar trevirke i bruk. Innovasjon Norge (IN) har det opera- sjonelle ansvaret for programmet. I 2008 gikk Buskerud, Telemark og Vestfold sammen og etablerte et prosjekt kalt ”Bygg i Tre” eller
”BIT-prosjektet”. Dette prosjektet var så vel- lykket at et nytt prosjekt ble vedtatt gjennom- ført for perioden 2011 – 2013.
Per Arild Aasheim har vært prosjektleder; el- ler tredriver som disse regionalt engasjerte fagpersonene kalles. I vår regionen satses det innenfor 3 tiltaksområder:
• Påvirke til mer bruk av tre i bygg- og broer
• Bistå industriell utvikling gjennom pro- dukt-, bedriftsutvikling og design
• Kompetanseutveksling mellom utbyggere, forskning, industri, bygg- og anleggsbran- sjen
I 2013 ble det innvilget 8,1 mill kroner til 18 prosjekter, og gjennomført flere dialogmøter med kommuner som byggherrer. Gjennom det arbeidet som er gjort er det satt fokus på be- tydningen av standardisert produksjon knyt- tet opp mot moderne arkitektur. Det er derfor etablert flere fora der både industri, arkitekt, entreprenør og utbygger samarbeider om en- keltprosjekter og hvor midler fra det nasjo- nale programmet har bidratt med innovasjon og utvikling. Spesielt innenfor massivtrepro- duksjon er det satt fokus på utvikling av stan- dardiserte produkter tilpasset dagens krav til miljø, energi og arkitektur. I større bygg som skoler og studentboliger er det gjennomført flere mulighetsstudier i de tre fylkene.
Bioenergi - En liten næring, men mulig del av løsningen på klimautfordringene
Det blir et tankekors, når det etterspørres forutsigbarhet i rammebetingelser, at til- skuddsordningen til skogeier for produksjon av skogflisråstoff ble tatt bort i 2013. Denne tilskuddsordningen gav skogeier et tilskudd på 43 kr. per løskubikkmeter, og bidro til at flis fra heltrevirke ble subsidiert med 5-6 øre per kWh.
Det har vært en uttalt målsetting å få flere skogeiere som varmeleverandører i tillegg til
foretas en vurdering av energiløsninger og materialbruk i fremtidige byggeprosjekter ba- sert på fornybarhet. Økt bevissthet og kunn- skap hos beslutningstagere om hva bruk av fornybare ressurser kan bety for klimaet, er nødvendig hvis vi skal ta klimaendringene på alvor.
Grantørkeprosjektet
Tørkestress på gran har vært omfattende flere steder i Vestfold. Særlig utsatt er kulturskog på næringsrik mark, og tørkeutsatt og for- sumpet skogsmark. Gran som treslag tilpas- ser seg godt endringer i klima og vokseplass. I produksjonssammenheng gir denne tilpasnin- gen utfordringer ved at omløpstiden har blitt merkbart kortere, og tidspunkt for skuddsky- ting og vekstavslutning kommer i utakt med temperaturforholdene. Hurtig vekst gir stor årringbredde og løs ved.
Norsk institutt for skog og landskap, med støtte fra Norges Forskningsråd, avsluttet i 2013 et internasjonalt prosjekt for å kartfeste og kvantifisere omfanget av tørrgran, og stu- dere årsakene til skaden. 6 fylker var med på prosjektet som hadde en sterk forank- ring i Vestfold. Tre Vestfoldkommuner deltok i feltforsøk. På prosjektets midtveis-seminar våren 2012, ble det presentert foreløpige re- Mer ekstremvær. Foto: Rolf Buran.
til å motstå stress. Friske trær hadde tykke cellevegger og velfungerende spalteåpninger.
Syke trær var hurtigvokste, dominante trær med store vekstkrav. Men åpne spalteåpnin- ger og tynnveggete celler gjorde disse trærne utsatt for skade ved endringer i vanntilgangen.
Tørke i 2004 – 2006 ble en utfordring, og var den viktigste skadegjøreren. Sopp og insekt- angrep var sekundære skader. Isabella Børjas foredrag som plansjene til høyre er hentet fra, gir en grundig og tydelig forklaring.
I konklusjonen fra meteorologene som del- tok i prosjektet ligger også et varsel om at de klimatisk forholdene som utløste skaden vil kunne opptre igjen. Skogbrukets utfordring er å få plantemateriale som gir robuste trær, og utføre en skogbehandling som styrker grana.
Robust fremtidsskog
I delprosjektet Robust framtidsskog ble det arbeidet med kunnskapsutveksling mellom forskning og praktisk skogbruk. Formålet med delprosjektet var å se på måter å gjøre fram- tidens produksjonsskog mer robust. Vestfold var vertsfylke, og Palle Madsen ved Universi- tetet i København ledet arbeidet.
Selv om gran forblir det viktigste treslaget for industrien i Norge, setter stadig flere spørs- mål ved ensidige satsing på gran. Naturlig ste- degne treslag kan bli viktige som supplement til plantet gran. Med endrete vekstbetingel- ser bør også skogbruket tilegne seg erfaring med nye treslag som gradvis kan komme inn i skogbruket på sør-østlandet. Det er anlagt tre praktiske planteforsøk som ble ferdigstilt i 2013: a)Lerk innplantet i naturlig granfor- yngelse, b)Douglasgran innplantet i naturlig granforyngelse, og c)bøk plantet delvis under bjørkeskjerm og delvis på en åpen hogstflate etter gran.
Overvåking av granbarkbiller
Sesongen 2013 viser en nedgang i billefang- stene sammenlignet med forrige år. Nedgan- gen for de fleste områdene skyldes trolig at en våt og kjølig forsommer har gitt ugunstige betingelser for billenes flukt og formering, men også at en ugunstig fjorårssesong har gitt færre overvintrende biller. Dessuten kan langvarig frost med dype tele ha økt billedøde- ligheten i løpet av vinteren 2012/2013.
Situasjonen kan raskt endre seg dersom bil- lene får anledning til å formere seg i vindfall i løpet av en tørr og varm sommer. Det anbe-
fales derfor å være særlig på vakt i områder med uryddet vindfall, store billefangster og forekomst av barkbilledrepte trær de siste årene.
Askeskuddsyken
I 2013 var spredning av askeskuddsyken noe mindre enn fryktet. Men store trær som har vært rammet i flere omganger blir stadig mer svekket, og stedvis har foryngelsen blitt hardt rammet. Sykdommen skyldes en sopp som angriper gjennom bladskudd, og vokser inno-
ver i grener og unge stammer, og fører til at ledningsstrengene tettes og vanntranspor- ten stopper ved angrepsstedet. Spredningen var størst på unge planter. Trær som er syn- lig skadet i krona og som utvikler vanris på stammen anbefales å hogges, fordi det kan forventes at disse trærne også smittes gjen- nom stammeskuddene, og da kan utvikle syn- lige skader i veden. Skogeiere anbefales el- lers fortsatt å vente med å hogge askeskog som har relativt god tilvekst. Enkelttrær kan vise tegn på å være motstandsdyktige, og det forskes på om resistens i enkelte individer er med å utvikle motstandsdyktighet i framtidige naturbestand, eller om resistent plantemate- riale kan brukes i foredling.
Rapporter funn av skader i naturen
www.skogskader.no er en hjemmeside for å melde om skader på skogsplanter, og formid- le kunnskap om skadegjørere.
Norsk institutt for skog og landskap oppfor- drer både skogeiere og turgåere til å bruke hjemmesiden aktivt og legge inn rapport om skader og avvik de finner i naturen.
Vestfold
Hogst kommunevis 2013
Treslag Trekk Trekk
Kommune Gran Furu Lauv Ved Sum Bruttoverdi Gj.snittpris Skogfond Skogfond
m3 m3 m3 m3 m3 Kr. kr/m3 kr %
Horten 1 408 38 13 428 1 887 489 114 259 67 447 14
Holmestrand 6 009 522 - 579 7 110 1 796 174 253 340 683 19
Tønsberg 6 822 500 60 3 203 10 585 2 354 907 222 346 689 15
Sandefjord 13 560 1 178 249 2 550 17 537 4 448 143 254 510 345 11
Larvik 58 483 4 695 674 5 971 69 823 18 764 526 269 2 344 366 12
Svelvik 693 177 - 38 908 226 695 250 14 334 6
Sande 10 174 1 641 39 1 202 13 056 3 560 631 273 742 255 21
Hof 15 753 784 83 1 387 18 007 4 866 631 270 1 285 779 26
Re 15 979 262 303 3 707 20 251 5 144 541 254 649 350 13
Andebu 22 561 949 246 3 977 27 733 7 411 710 267 1 350 718 18
Stokke 16 315 870 136 4 497 21 818 5 394 974 247 998 251 19
Nøtterøy 2 237 1 417 124 827 4 605 1 019 637 221 115 223 11
Tjøme 1 443 964 - - 2 407 624 997 260 25 001 4
Lardal 32 996 615 141 1 046 34 798 10 180 419 293 1 318 866 13
2013 204 433 14 612 2 068 29 412 250 525 66 283 099 265 10 109 307 15 2012 238 699 13 257 8 150 33 125 293 231 84 158 154 287 14 317 255 17 2011 301 735 12 062 10 774 38 849 363 420 119 225 410 328 17 369 220 15 2010 306 726 18 064 13 914 22 722 361 426 122 304 919 338 18 673 112 15 2009 258 125 12 288 13 804 11 949 296 166 87 290 040 295 11 961 593 14 Kilde: FMVE skogfondsregnskapet
Du tror det ikke før du har prøvd dem. Les på www.stihl.no
Lidenskap.
stihl.no
Skogkultur - forarbeide 2013
Kommune Markberedning Flaterydding Kjemisk forarbeid dekar kostnad dekar kostnad dekar kostnad
Horten - - 6 1 500 - -
Holmestrand - - 45 12 825 - -
Tønsberg - - 114 20 250 10 3 000
Sandefjord 8 4 500 20 3 000 - -
Larvik - - 29 9 875 17 2 789
Svelvik - - - - - -
Sande - - - - - -
Hof - - - - - -
Re - - 77 23 850 86 29 396
Andebu - - 232 47 560 408 124 297
Stokke - - 100 18 750 - -
Nøtterøy - - - - - -
Tjøme - - - - - -
Skogkultur - planting 2013
Kommune Plantekjøp Nyplanting Supplering Juletrær
stk kostnad stk da kostnad stk kostnad stk kostnad
Horten 13 125 36 883 11 825 61 40 642 100 500 1 200 3 000
Holmestrand 37 540 96 903 36 540 251 97 361 1 000 5 000 - -
Tønsberg 23 310 62 606 22 710 128 68 478 600 1 500 2 000 24 485
Sandefjord 32 768 94 665 25 868 159 85 928 1 150 3 450 42 350 250 195
Larvik 186 422 561 668 142 817 762 459 377 40 075 140 868 - -
Svelvik - - - - - - - - -
Sande 26 125 74 791 16 450 96 46 823 2 175 5 880 - -
Hof 89 430 244 395 80 840 544 210 904 990 4 830 - -
Re 76 520 195 528 73 570 219 483 219 483 1 950 7 005 250 3 225
Andebu 135 065 378 387 129 120 785 414 990 5 920 17 939 4 500 35 919
Stokke 37 105 88 686 34 705 224 101 217 1 450 7 294 - -
Nøtterøy 6 700 24 090 6 700 34 16 750 - - 1 000 14 850
Tjøme - - - - - - - - -
Lardal 163 055 475 711 151 080 1 062 525 960 6 955 31 223 1 500 14 580
Sum 2013 827 165 2 334 313 732 225 223 589 2 287 913 62 365 225 489 52 800 346 254 Sum 2012 818 040 2 250 948 726 255 5 460 2 202 409 50 963 198 911 36 150 379 667 Sum 2011 923 946 2 374 049 782 581 5 202 2 283 571 34 900 130 314 79 890 481 660 Sum 2010 1 058 750 2 722 806 974 111 9 258 2 697 295 32 725 160 374 23 750 192 192 Sum 2009 1 093 488 7 338 518 1 022 633 8 362 2 735 101 26 165 99 376 88 600 236 562 Kilde: FMVE skogfondsregnskapet
Andre skogkulturtiltak 2013
Kommune Suppleringsgrøfting Bekkerensk Kunstig kvisting
meter kostnad meter kostnad dekar kostnad
Horten - - - - 20 3 000
Holmestrand - - 500 21 020 40 15 000
Tønsberg 427 7 289 2 989 36 261 - -
Sandefjord - - 1 383 69 146 28 14 900
Larvik - - 2 644 70 609 16 5 600
Svelvik - - - - - -
Sande - - - - - -
Hof - - - - - -
Re - - 2 890 64 570 52 25 500
Andebu - - 2 320 53 460 - -
Stokke - - 1 750 36 785 - -
Nøtterøy - - 550 12 550 - -
Tjøme - - - - - -
Lardal - - 400 6 000 2 1 540
Sum 2013 427 7 289 15 426 370 401 158 65 540
Sum 2012 500 14 775 15 442 341 941 76 23 750
Sum 2011 350 9 350 13 479 350 314 61 34 780
Sum 2010 4 395 107 430 12 616 301 667 134 49 425
Sum 2009 - - 25 232 603 334 166 64 125
Kilde: FMVE skogfondsregnskapet
Skogkultur - etterarbeid 2013
Kommune Ungskogpleie Sprøyting etterarbeid Kostnad pr. da
da kostnad da kostnad Ungsk. pleie Sprøyting
Horten 174 78 900 60 17 100 453 285
Holmestrand 642 266 847 131 41 390 416 316
Tønsberg 238 148 100 - - 622 #DIV/0!
Sandefjord 381 146 845 74 21 040 385 284
Larvik 2 531 1 037 005 500 159 059 410 318
Svelvik 29 23 920 - - 825 #DIV/0!
Sande 631 285 144 56 15 065 452 269
Hof 2 393 846 725 216 64 970 354 301
Re 1 891 679 064 221 49 953 359 226
Andebu 1 856 716 479 136 37 193 386 273
Stokke 614 255 684 - - 416 #DIV/0!
Nøtterøy 83 76 950 - - 927 #DIV/0!
Tjøme 19 16 150 - - 850 #DIV/0!
Lardal 2 286 772 531 107 44 284 338 414
Sum 2013 13 768 5 350 344 1 501 450 054 389 300
Sum 2012 15 853 6 039 495 2 087 626 291 381 300
Sum 2011 15 333 5 307 167 1 372 459 505 346 335
Sum 2010 14 628 5 288 139 1 604 438 871 362 274
Sum 2009 17 387 5 926 529 1 588 440 616 341 277
Kilde: FMVE skogfondsregnskapet
