Traumesensitivt barnevern

Traumesensitivt barnevern

Fylkesmannens Helsekonferanse Ane Heiberg Simonsen

RVTS Øst

RVTS Østs visjon

• Bedre forebygging og hjelp til

traumatiserte og selvmordsutsatte

gjennom ny kunnskapsbasert praksis, og bedre samhandling innen- og

mellom tjenestesteder og nivåer

Mål: Utvikle yrkesrelevante kunnskapsbaserte ferdigheter

Situasjonsavhengig Individ:

Generell

Ferdigheter Kunnskap

.

Individuelt og kollektivt Ledelse og

medarbeider Organisering og arbeidsprosesser

Implementeringserfaringer

• Lederforankret og lederansvar

• Ny kompetanse bør synliggjøres i styringsdokument og planer

• Alle bør med!

• Ikke vent med å prøve ut nye ting:

prøv ut før du tror du kan det!

• Del erfaringer, både gode og dårlige

• Vi utvikler faget sammen!

Bufetat region øst har deltatt med

”alle” ansatte

• 900 deltatt i plenum, 500 fosterhjem på dagskurs

• 350 deltatt i fordypningsgruppe

• 40 stk på ”supergruppe”veiledning i 2 år

• ”Spisskompetanse” institusjoner

• Ledergruppesamlinger x 2 for hver søyle

• Bistand i komplekse enkeltsaker

• Oppfølgingsstruktur med kortversjon av programmet (ABC) og fordypningskurs

• -i samarbeid med deltagere fra

”supergruppa”

• ”train the trainers”

Faglig forankring i programmet

• Teoretisk forankring: utviklingspsykologi, tilknytningspsykologi, nevrobiologi,

traumepsykologi

• Ny kunnskap om komplekse traumer hos barn

• Behandlingstilnærming:

-Traumebevisst omsorg (Howard Bath)

-Nevrosekvensiell tilnærming (Bruce Perry)

-Faseorientert behandlingsmodell (Nijenhuis, Steele, van der Hart)

Belastende/traumatiske hendelser hos barn og unge plassert i

barnevernets regi

• 84% av barn plassert i fosterhjem hadde opplevd grov omsorgssvikt

• (Lehman, 2014)

• 79% av barn på institusjon har opplevd minst en potensielt traumatiserende hendelse

• (Kayed, 2015)

Vi trenger å endre vår tenkning fra

”hva er det som feiler deg?”

til

”hva er det som har skjedd med deg?”

” Trauma survivors have symptoms instead of

memories ” (

)

Depresjon Irritabilitet

Redusert interesse Numming Redusert konsentrasjon

Søvnproblemer

Fysiologisk overaktivering Psykomotorisk agitering

Håpløshet Skam Selvforakt

Mareritt

Flashbacks Lettskremt Årvåkenhet Sosial angst

panikkanfall Kronisk smerte

Muskel/skjelettplager Stoffmisbruk

Spiseforstyrrelser Suicidalitet

Dissosiative symptomer Og lidelser

Traumatisk hendelse

Fisher, 2005

Nevrosekvensiell modell,

Bruce Perry

• ”Traumer påvirker den voksne hjerne, men organiserer barnets”

– Mothander, 2001

Seks år og omsorgssvikt (Perry)

(childtrauma.org)

Frisk seksåring

Tilpasning i mange systemer

• forandringer i nevrofysiologi

• forandringer i fysiologi

• forandringer i tilknytning

• forandringer i affekt

• forandringer i tenkning

• forandringer i atferd Bruce Perry (2004)

Komplekse traumer hos barn

Trygghet

Stressreduksjon, ro

Somatosensorisk e aktiviteter

Kjærlighet, deling, støtte, tillit,gode opplevelser

Aksept,

forståelse, ny mening,

eksponering,

Nivåer av Tilheling

Inspirert av Perry, 2004

Gjentatte krenkelser kan gi en uheldig kombinasjon

• Sensitivisert alarmsystem

• Underutviklet reguleringssystem (Nordanger og Baarud, 2014)

• Skadet tilknytningssystem

Men, ”nevroner er skapt til å endres”

(Bruce Perry, 2014)

18

Toleransevinduet (Siegel, 2001)

Terror Aggresjon /Utagering Frykt Opposisjon

På vakt Uaktsom

Oppmerksom

Hvile

På vakt Unngåelse Frykt Underkastelse

Terror Besvimelse

Sympatisk aktivering; Kamp/flukt

Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur

Parasympatisk aktivering: Lav hjertefrekvens, l lavere blodtilstrømning,

bedøvelse

• Hva er barnets utviklingsnivå?

– Ikke bli blind på barnets kronologiske alder – Forsøke å identifisere barnets

utviklingsnivå på ulike områder

• Vygotski’s sone for optimal utvikling

– Barnet vil føle mer mestring hvis vi legger opp til utvikling som er nærme det barnet allerede behersker

– Dette øker muligheten for utvikling

Know the Stage…

Ro – Tilstede/Orientert – Alarm – Redsel – Frykt

• Viktig å kjenne igjen hvilken tilstand barnet er i

• Hva kanvigjøre når?

• Hva fører til eskalering?

• Hva fører til regulering (enten opp eller ned)?

• Hva gjør barnet spontant for å regulere seg?

..and Watch the State

Traumearbeid er

• Hva enn du gjør for å hjelpe brukeren til å regulere seg bedre (Trine Anstorp, 2015)

• En subjektiv internaliseringsprosess

• Fra andre-regulering til selvregulering

• kjenne signaler på eget stress

• Ha mekanismer til å endre stress

«Ta på egen oksygenmaske før du hjelper andre»

• En forutsetning for god omsorg; vi må regulere oss selv først

• Makroregulering

• Mikroregulering:

• Top-down (frontal cortex) «Ta deg sammen»

• Relasjonell regulering

• Sensorimotorisk regulering

– Barnet reguleres av ytre eller indre sansestimuli

• (Dissosiasjon)

• (Medikamentell regulering)

Forskjellige former for regulering

Bottom up

• Alt av indre eller ytre sansestimuli som kan bidra til å vekke eller roe

stressresponssystemet

Sansemotorisk regulering

• Barnet skal synes det er gøy

• Du som tilbyr det skal føle deg trygg og komfortabel

• Inntoning

• Koregulering

• Egenregulering

Utfordringer

• Barns utfordrende atferd vekker

kontrollerende og straffende reaksjoner fra oss

• Vi reagerer på smerte med smerte

• Utfordringen er å møte den «primære smerten uten å skape ytterligere smerte ved straffende og kontrollerende reaksjoner»

• Anglin (2002)

Utfordringer i møte med traumatiserte

• Relasjonen er en trigger

• Reaksjoner kan handle om fortid

• Barnet kan skifte emosjonell alder

• Ofte mange hjelpere

• Aktivering av forsvar hos hjelperne–

overinvolvering og underinvolvering

Balansert hjelper

• Målsettingen er at hjelperen kan reflektere over egne reaksjoner og be om hjelp

• Lage en kultur der det er lov å få følelser, det viktige er at man tåler disse følelsene uten å måtte reagere umiddelbart

• Lage en kultur hvor det er lov å «blande seg»

når en kollega handler ureflektert

• Lage et konstruktivt språk for våre reaksjoner;

«nå mista du frontallappen»

Summeoppgave

• Hvordan ser dette ut på din avdeling?

• Er det lov å snakke om egne reaksjoner?

• Når og hvordan snakker man om egne reaksjoner?

Vi trenger å endre vår tenkning fra

”hva er det som feiler deg?”

til

”hva er det som har skjedd med deg?”

Hva er traumatisering?

Hva defineres som traumatisk?

• En hendelse utover vanlig erfaring som ville vært en påkjenning for nesten enhver. En

trussel mot fysisk eller psykisk integritet, eller det å være vitne til at en annen nær person utsettes for dette

• Traume = sår (krise: subjektivt, en indre ubalanse)

• Hendelse som overgår personens kapasitet til å integrere eller som utløser en

overlevelsesreaksjon

Reaksjon ved fare

Før hendelsen:

•Genetiske og biologiske risikofaktorer

•Tidlig traumatisering og tilknytningshistorie

•Psykisk helse

•Alder

•Personlighet

•Forberedelse

•Livssituasjon

Kvaliteter ved hendelsen:

•Omfanget, grad av dødsfare, skade

•Menneskeskapt

•Vitnepåkjenning

•Varighet

•Tap

•Handlingsalternativer-konflikter

•Kontroll og mestring

Etter hendelsen:

•Konsolidering av samfunnet

•Sosial støtte

•Sosiale barrierer

•Stigma

•Hvem eier traumet?

Typologi av traumatiske hendelser

Tilfeldige traumer Menneskeskapte traumer

Enkle traumer

-Enkelthendelse

-Akutt livstrussel

-^Uventet

-Trafikk ulykke

-Yrkesrelaterte ulykker

-Industriulykker

-Kortvarige

naturkatastrofer

- Kriminalitet, fysisk vold

- Seksuelle eller fysiske fornærmelser

- Væpnet ran

Komplekse traumer

-^Gjentatt -Vedvarende

-Uforutsigbar utvikling

-Vedvarende naturkatastrofer

-Teknologiske katastrofer

- Seksuelle/fysiske overgrep som barn, alvorlig neglekt

- Emosjonell neglekt

- Soldat, krig, tortur

- Kidnapping, fengsling

Tilknytningssår eller tilknytningstraume?

• Traume: Overveldende erfaringer som ikke blir integrert og som utløser

overlevelsesforsvaret og uregulert aktivering

• Tilknytningssår: Erfaringer med

omsorgspersoner som fører til emosjonelt

stress og psykisk smerte, men som ikke løser ut overlevelsesforsvaret

• Tilknytningstraumer: Relasjonserfaringer som er overveldende og/eller oppfattes som

farlige slik at overlevelsesforsvaret utløses

Belastende/traumatiske hendelser hos barn og unge plassert i

barnevernets regi

• 84% av barn plassert i fosterhjem hadde opplevd grov omsorgssvikt

• (Lehman, 2014)

• 79% av barn på institusjon har opplevd minst en potensielt traumatiserende hendelse

• (Kayed, 2015)

Hva er konsekvenser av

kompleks traumatisering?

• Traumet påvirker den voksne hjerne, men det organiserer barnets

Stressresponssystemet

Overlevelseshjernen Følehjernen

Tenkehjernen

Hjernens utvikling skjer nedenfra og opp – økt kompleksitet

HJERNESTAMME -REGULERING RELASJON

REFLEKSJON

Voksen Ungdom Større barn

Førskolebar n

Spedbarn

Spedbarn Foster

Tilpasning i mange systemer

• forandringer i nevrofysiologi

• forandringer i fysiologi

• forandringer i tilknytning

• forandringer i affekt

• forandringer i tenkning

• forandringer i atferd Bruce Perry (2004)

Kompleks traumatisering påvirker mange funksjoner:

• Fysiologiske tilstander og motorikk:

kroppstemperatur, spising/tygging, kroppslig aktivitetsnivå, dissosiasjon,

finmotorikk/grovmotorikk, søvn, oppmerksomhet, impulsivitet

• Affekt /relasjonsevne:, affektregulering, psykoseksuell funksjon, regulering av nærhet/avstand, empati, tilknytning

• Kommunikasjon/språk/selvforståelse: verbal

uttrykk, verbal forståelse, lekeevne, mentalisering

• Kompleks tenkning: planlegging, matte (symbolsk forståelse),abstraksjonsevne, refleksjon, lesing, verdier/ moral

Komplekse traumer hos barn

Hentet fra

”Handlekraft”

Utviklingstraumer

• Manglende evne til å regulere affekt og kroppslige tilstander

• Manglende regulering av oppmerksomhet og atferd

• Sosioemosjonelle vansker; problemer med å regulere nærhet og avstand til andre

Helen Christie ´ s helhetlige(?) utviklingsmodell

Utviklings- stadium

Spedbarn(0-2)

Beskyttelses- Faktorer

Godt temperament Lett regulerbar. God, nær relasjon, den regulerende andre

Utviklingsmessige kjerne-oppgaver

Tilknytning, imitering,

eksplorering,”theory of mind”

Basic Trust

Traume- påvirkning

Tillknytnings

forstyrrelse, utrygghet

Småbarn (2-6)

Barndom (6-12)

Ungdom (13-18)

Selvstendighet, sosiabilitet, godt omsorgsnivå

Sterk mestringsmotivasjon , støttesystemer rundt familien

”Internal locus of control”, selvstendighet, nære venner

Mestring og kontroll, selvregulering, mentalisering, lek og symbolisering

Jevnalderidentifisering/

vennskap.Læring og problemløsning,

Intime relasjoner, relasjonell , identitet individuering-løsrivelse , Moralutvikling, fremtidsplanlegging

Dårlig regulering, mgl symbolisering, lek,-og mentalisering

Asosial atferd, mistillit til voksenverden

Mistillit andre og seg selv

Mgl planleggings- kompetanse, mgl affektbevisshet,

fragmentert autobiografi,

Legge inn en annen grafe som

viser et annet forhold mellom

de to linjene

Lunsj

Hva former hjernen?

• Omsorgsgivers viktige funksjon er å hjelpe barn som er stresset til å reetablere ro og trygghet

• Barn lærer selvregulering i

samspillet med omsorgsgiver

Her vil vi gjerne legge inn

• Pappan og jenta på nyttårsaften

Koregulering

Frykt uten løsning

• Kombinasjonen av høyt stress over tid og fravær av støtte til

regulering mest skadelig for barns utvikling

• ”Den jeg er redd er også den jeg skulle få trøst av” - et uløselig dilemma for barnet

Ko-dysregulering

COSklipp av moren som

• Prøver å oppmuntre et barn som gråter

Arbeidsmodeller

• Hva kan jeg forvente av en relasjon?

• Hva kan jeg forvente av støtte?

• Er andre der for meg eller må jeg ordne opp selv?

”Hjernen formes av bruken”

(Bruce Perry)

•Hjernen utvikler seg nedenfra og opp Fra primitiv- til kompleks

•Hjernen utvikler seg på en «bruksavhengig måte». Jo mer et nettverk i hjernen blir

aktivert- jo sterkere blir det nevrale nettverk

•I forskjellige emosjonelle tilstander vil ulike nettverk bli aktivert;

”tilstandsavhengig fungering”

Den traumatiserte hjerne

Hvordan viser dette seg?

Marius på fotballbanen

Vansker kan ha en regulerende effekt

• Tenk på et barn du kjenner som har noen vansker

• På hvilken måte kan barnets vanske ha bidratt til selvregulering?

Når relasjon ikke regulerer

destruktive forsøk på selvregulering

• Selvskading som selvregulering (kutting, plukking)

• Rus som selvregulering (alkohol, kokain, opiater)

• Spising som selvregulering (salt, søtt, fett)

• Sex som selvregulering (onani, risikoatferd)

• Vold som selvregulering (utagering, trusler)

” Trauma survivors have

symptoms instead of memories ” (Harvey, 1990)

Depresjon Irritabilite og sinne Redusert interesse

Numming Redusert konsentrasjon

Søvnproblemer

Fysiologisk overaktivering Psykomotorisk agitering

Håpløshet Skam Selvforakt

Mareritt

Flashbacks Lettskremt Årvåkenhet Sosial angst

panikkanfall Kronisk smerte

Muskel/skjelettplager Stoffmisbruk

Spiseforstyrrelser Suicidalitet og selv

skading Dissosiative symptomer Traumatisk

hendelse

Fisher, 2005

”All symptoms has a purpose”

(Ogden, 2014)

• Redusere skam, avmakt og forvirring

• Gi opplevelsene en mening og forklaring

• «Jeg har trengt å beskytte meg for å overleve»

• «Jeg reagerer raskt for å passe på at ikke noe farlig skal skje »

• «Jeg har normale reaksjoner på unormale hendelser»

Hvordan forstå barnets atferd?

• Ikke slem, men trist

• Ikke bråkete, men uregulert

• Ikke sint, men redd

• Ikke ond, men utrygg

• Ikke intensjonell, men triggerstyrt

• Ikke vond vilje, men et uttrykk for smerte

Positive reformuleringer

• Respekt for barnets vansker er starten til opphevelse av unngåelse.

• Forståelse av vanskene er normalisering og gir mening til skam.

• Å lytte til vanskenes budskap øker kontakt med den indre verden og gir selvrespekt.

• Arbeid med vanskene i her og nå er potent arbeid med historien fra den gang da. Du trenger ikke kjenne historien.

Øve på positive reformuleringer

• Beskriv noe du er misfornøyd med; Jeg er lat, jeg er sen, jeg er rotete, jeg er udisiplinert…

• Omskriv i nøytrale termer; jeg jobber rolig med en ting av gangen…

• Og tillegg oppførselen en mening

….”du har sikkert en god grunn til å være sånn”

….”det hjelper vel for noe”

• Omskriv det negative i en mer positiv ramme: ”Du er nøye, da blir man sen

sammenlignet med andre som er raske og mer unøyaktig”

NME

• Forkortelse for The Neurosequential Model in Education

• Utviklet av Bruce Perry og en gruppe dedikerte lærere fra ulike skoler i USA

• Tar utgangspunkt i hvordan traumer og stress påvirker hjernen, og hvordan

dette igjen forstyrrer undervisning

• Informerer om tilrettelegging som kan hjelpe hjernen lettere til læring

Hva er NME?

• NME er ikke en modell for undervisning som dikterer lærerens praksis

• NME er ikke en modell for terapeutisk behandling

• NME er ikke en mirakelmedisin

Hva er NME ikke?

• Hjelper med å forstå hvorfor skole kan være så vanskelig for disse barna

• Hjelper med å forstå hvorfor det tidvis føles så vanskelig å være lærer for

disse barna

• Hjelper oss med å forstå hvorfor det

tidvis kan føles som man er en udugelig lærer

• Gir et redskap til å forstå hvorfor barna på Østbytunet har utageringer og

hvordan vi kan få de tilgjengelig for læring igjen

Hvorfor NME?

• Hjernen er et basisorgan

• Den er involvert i alle prosesser. Når vi tenker, når vi føler, når vi går, når vi

spiser, når vi hater, når vi elsker osv osv

• Læring handler om å skape ny forbindelser i hjernen

• Gjennom repetisjoner og stimulering skapes nye mønstre i hjernen – slik dannes kunnskap

Undervisning handler om å endre

hjernen

Hvordan bygges hjernen

Hjernen bygges nedenfra og opp – økt kompleksitet

HJERNESTAMME -REGULERING RELASJON

REFLEKSJO N

Voksen Ungdom Større barn

Førskolebar n

Spedbarn

Spedbarn Foster

Hjernen trenger stimulering for å vokse

• Det som stimuleres styrkes

• Det som ikke stimuleres dør sakte ut

• Hjernen er som et reisverk, hvis

grunnmuren er dårlig så påvirkes resten av bygget

• Hjernen er som sagt involvert i alle funksjoner

• Disse funksjonene deles opp i fire viktige områder

– Sanseintegrasjon – Selvregulering

– Relasjonell kompetanse – Kognitiv fungering

Fire viktige funksjonsområder

• Refererer til et sett funksjoner som kontinuerlig jobber med å sortere, prosessere, integrere, lagre og handle på sansestimuli

• Vurderer input fra alle ytre sanser, syn, hørsel, lukt, lyd og berøring, men også indre slik som metabolsk input og hvordan kroppen er

orientert.

• Lavere deler av hjernen spesielt involvert

• Brist i denne funksjonen kan føre til betydelig uro fordi hjernen stadig blir overveldet

Sanseintegrasjon

• Refererer til et større sett av funksjoner som har som oppgave å ta i mot og

regulere aktivitet i andre deler av hjernen

• Hjernens evne til å roe seg, skape ro i systemet

• Nettverk som er involvert i denne

prosessen stammer fra hele hjernen, men felles er at de alle ender i de

lavere og midterste delene av hjernen

Selvregulering

• Refererer til funksjoner som tilknytning, evne til inntoning, «bonding», forståelse og opplevelse av belønning, samt

empati

Relasjonell kompetanse

• Dette funksjonsområdet refererer til en rekke funksjoner knyttet til kompleks sanseprosessering, abstrakt tenkning, tale, språk, lesing, logisk sans, moralsk resonnering og perspektivtaking

• Disse funksjonene styres i hovedsak av korteks, men forstyrres lett av input fra andre deler av hjernen

Kognitiv fungering

De fire funksjon- områdene bygger på hverandre, hvis f.eks

sanseintegrasjon er forstyrret,

påvirkes evnen til komplekse

kognitive funksjoner

Hjernens hierarki

HJERNESTAMM E-REGULERING RELASJO

N REFLEKSJO N

• Hjernestammen er i bruk for å sikre at vi har dekket basisbehovene og ikke forstyrres av sult, trøtthet el.l

• Hjernestammen og midthjernen jobber også med å vurdere om innkommende input er ny eller kjent, farlig eller ufarlig

• Arbeidsminnet prosseserer

• Langtidsminnet jobber med å overføre kunnskapen til korteks

• Korteks jobber med å analysere det som kommer inn og vurdere hvor informasjonen passer inn

Hele hjernen er involvert under

innlæring

• De fire funksjonsområdene kan være ulikt stimulert og utviklet

• Dette påvirker mulighetene for læring

• De mest effektive interaksjonene for læring for barn kommer når barnets utviklingsstadium tas hensyn til

• Kunnskap om barnets nivå i matematikk, norsk, engelsk osv

• Men også barnets utviklingsnivå knyttet til

selvregulering, relasjonelle evner og impulsivitet

Mangelfull utvikling

Tilstand – «state»

• Hjernen vår er dynamisk, dvs at den

svinger i fungering avhengig av hvilken tilstand vi er i.

• Alle kan vi kjenne igjen følelsen av at hjernen har «kortslutta» under stress – hjerneteppe

• Vi skiller mellom hovedsakelig fem tilstander:

Ro – Orientering– Alarm – Frykt - Terror

Varierende fungering

Aktivering

Normalfungering

Stress

Ro Orientert

Alarm Frykt Terror

Aktivering

Lettaktivert

Stress

Ro Orientert

Alarm Frykt Terror

Læringsvinduet

Aktivering

Læringsvinduet – normalfungering

Stress

Ro Orientert

Alarm Frykt Terror

Aktivering

Læringsvinduet - lettaktivert

Stress

Ro Orientert

Alarm Frykt Terror

Læringsvind uet

Aktivering

Læringsvinduet – lettaktivert NME

Stress

Ro Orientert

Alarm Frykt Terror

Læringsvind uet

• Hukommelse

• Tidsoppfattelse

• IQ

• Evne til læring

• Evne til refleksjon

• Muskelstyrke

• Evne til konsentrasjon

All fungering påvirkes av hvilken

tilstand vi er i

Tilstand Rolig Våken/tilstede Alarm Frykt Terror

Puls 70-90 90-100 101-110 111-135 136-160

Opplevelse av tid Fremtiden/

evne til å se fremover

Dager/timer Timer/

minutter

Minutter/

Sekunder

Mister

tidsopplevelsen

Funksjonell IQ 110-100 100-90 90-80 80-70 70-60

Hyperarousal kontinuum

(gutter oftere her)

Hvile

Våkenhet Motstand Trass, lite samarbeidsvillig

Aggresjon

Dissosiativt kontinuum (jenter oftere her)

Hvile Unngåelse Medgjørlig Dissosiasjon Besvime

Primære og sekundære hjernestrukturer

Neocortex Subcortex

Subcortex Limbiske

Limbiske Midthjernen

Midthjernen Hjernestammen

Hjernestammen Det autonome nervesystemet

• Gutt som danser

Filmillustrasjon

• Barns utfordrende adferd vekker

kontrollerende og straffende reaksjoner hos oss

• Vi blir sinte

Utfordringer

• Våre tidligere erfaringer med relasjoner former hvilke forventinger vi har til nye møter med mennesker

• Et barn som er blitt møtt med kjærlighet og varme vil ha som utgangspunkt at

nye voksne også vil møte han slik

• Et barn som er blitt ignorert, vært utsatt for vold, blitt mobbet i betydelig grad, vil ha som utgangspunkt at det er lurt å

være på vakt

Arbeidsmodeller for relasjon

• For barn med vanskelig

relasjonsbakgrunn kan nærhet føre til aktivering og dysregulering

• Trenger ikke være fysisk nærhet, kan trigges av «intime spørsmål»

• For noen kan varheten være så sterk at et intimt spørsmål kan være:

– «Hva gjorde du i helgen?»

– «Hvordan har du det i dag?»

Intimitetsbarrieren

• Hvert møte mellom mennesker er en mulighet til å skape en ny mal for

positiv menneskelig kontakt

• Traumatiserte barn har en rekke

vansker i et klasserom. Disse vanskene innebærer problemer med

oppmerksomhet, prosessering og

lagring, samt vansker med å handle på aldersadekvate måter

Traumer, frykt og læring

• De mest effektive interaksjonene for læring for barn kommer når barnets

utviklingsstadie og nåværende tilstand tas hensyn til

• Inntoning blir et nøkkelbegrep

• Kjerneprinisipper for utvikling er viktig kunnskap for å lettere tilpasse

undervisningen

Know the state, watch the

state

De ulike tilstandene

• Summeoppgave etter hver enkelt film:

• Hva ble dere oppmerksom på?

• Hva fikk dere lyst til å gjøre?

Shark music-filmen

• Diskuter et barn i din klasse

• Kan du kjenne igjen noen av de ulike stadiene hos dette barnet?

• Hva hjelper barnet med å regulere seg?

• Har du lagt merke til om det er noe barnet spontant gjør som kan ha en regulerende effekt?

Gruppeoppgave

• Top-down (frontal cortex) «Ta deg sammen»

• Relasjonell regulering

• Sensorimotorisk regulering

– Barnet reguleres av ytre eller indre sansestimuli

Forskjellige former for regulering

Organisering av skole –

oppsummert

• Lag individuelle «rom» for hver elev –

«dette er din plass»

• Unngå uforutsigbare endringer i den daglige rutinen dersom det er mulig

• Strukturen må være tilpasset barnets utviklingsstadie

• Om barnet fungerer på

«spedbarnsnivå» må dagen være svært strukturert – dette vil gi barnet større

mulighet til å tåle endringer og ta inn ny input

Strukturert miljø

• Konsekvente emosjonelle reaksjoner fra omsorgspersoner og lærere

• Kjente omgivelser, mennesker og ting

• Rutiner for lekser, skole, mat og søvn

• Disiplin i form av klare forventninger med tilhørende belønninger og

konsekvenser man er blitt enig med barnet om

• Ingen sinte, straffende eller reaktive konsekvenser

Forutsigbart mijø

• Mange voksne som er investert i barnet

• Mottakelig for og inntonet med barnets behov og ønsker

• Rikt på positiv, emosjonell og fysisk stimulering

• For barn med tydelig

«hjernestammefungering» –

kommunikasjon av omsorg gjennom handling (smil, gjentatte berøringer, vugging osv).

Utviklende miljø

• Trygghet – trygge barn lærer bedre

• Tilfredstillelse – mette, utørste, passe varme barn lærer bedre

• Stimulering – passe stimulerte barn lærer bedre

• Alenehet – barn som har mulighet til å trekke seg litt inn i seg selv innimellom lærer bedre

• Søvn – barn som sover godt lærer bedre

Prinsipper som understøtter

læring

• Relasjon – trygghet

• Relevanse – at nivået er tilpasset barnets utviklingsnivå

• Repetisjon – at erfaringen gjentas i et forutsigbart mønster

• Belønning – at aktiviteten er lystbetont, morsom

• Rytmisk – at aktiviteten matcher neurale mønstre

• Respekt - at barnet respekteres

Prinsipper som understøtter

læring og utvikling