ALLMENNLEGERS TAKSTBRUK
INNHOLD
0. SAMMENDRAG
Legeoppgjør over en periode på ett år er hentet inn fra tre fylker: Hordaland, Oslo og Rogaland. Leger som i perioden har levert minst seks oppgjør på diskett er inkludert.
Regninger som gjelder forenklet fremmøte (takst 1ad/k) og konsultasjoner (takst 2ad/k) for pasienter identifisert med 11-sifret fødselsnummer er trukket ut. Materialet omfatter 482 leger, 311785 pasienter, 812123 regninger og 964695 takster utover takstene 1ad/k, 2ad/k og 2dd/k.
Formålet med å analysere legeoppgjør er dels å fremskaffe oversikt over hva som er vanlig takstbruk i norsk allmenn medisin, dels å undersøke om og hvorledes legeoppgjør kan benyttes i forsøk på å belyse viktige sider ved helsetjenesten.
Takstbruken totalt og for prosedyretakster og takster for laboratorieundersøkelser og prøver adskilt er analysert med gjennomsnittlig antall takster per regning/konsultasjon/pasient for leger gruppert etter praksisfylke, kjønn, alder spesialitet i allmenn medisin, laboratorie utstyr og praksisstørrelse (Antall pasienter som er med i legeregningsuttrekket).
Gjennomsnittlig antall takster totalt var 1,19 per regning for de 482 leger. Noen større
forskjell i gjennomsnittet var det bare når legene ble gruppert etter spesialitet( leger som ikke var spesialister hadde et 36 prosent høyere gjennomsnitt enn spesialister), etter laboratorie kategori (leger med både celleteller og utstyr for tørrkjemi hadde et 85 prosent høyere gjennomsnitt enn leger uten dette utstyr) og etter praksisstørrelse (leger med <250 pasienter hadde nær 90 prosent høyere gjennomsnitt enn leger med 1000 og flere pasienter). Takstbruk etter laboratorie kategori må imidlertid suppleres med antall prøver rekvirert fra medisinske laboratorier for å gi et korrekt totalbilde av bruken av laboratorieundersøkelse og prøver. Slike data foreligger ikke på nåværende tidspunkt.
Fordeling av legene etter deres gjennomsnittlige takstbruk viste stor variasjon og fordelingene var skjeve mot høyere verdier. Det vil si at noen leger benytter et langt høyere antall takster enn vanlig. Det er i denne rapporten ikke gjort forsøk på belyse årsakene til variasjonen i takstbruken. Den må imidlertid ,i noen grad ha sammenheng med legens pasientsammensetning. Det er vist i rapporten at pasientens kjønn og alder har betydning for takstbruken. Senere analyser vil fokusere på takstbruken i forhold til pasienter som er definert også i forhold til diagnose. Resultater av slike analyser vil ha en langt større medisinsk-faglig interesse og vil kunne gi grunnlag for faglige
diskusjoner om bruk av laboratorieundersøkelser og prøver ved forskjellige kliniske problemstillinger.
Generaliserbarheten (representativiteten) av den beskrivelse av allmenn legers
takstbruk som er gitt i denne rapporten kan ikke nærmere bedømmes etter de data som foreligger i dag. Det blir et spørsmål om de kriterier som ligger til grunn for
regningsuttrekket gir skjevheter av noen betydning i materialet. Den store likhet i fordelingene av leger etter gjennomsnittlig takstbruk for leger gruppert etter
praksisfylke, kjønn og alder og at de forskjeller som er observert mellom grupper har rimelige forklaringer, gir støtte til antagelsen om at beskrivelsen gjenspeiler generelle trekk i takstbruken i norsk allmennlege praksis i 1998/99.
1. BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET
1.1. Aksjon Riktig Takstbruk
Stortinget besluttet i 1990 at det skulle utvikles et system for elektronisk behandling av legeregninger. Bakgrunnen var den sterke vekst i trygdens utgifter til legehjelp gjennom en rekke år og problemene med å gjennomføre en manuell kontroll og vurdering av de ca 10 mill legeregninger som trygdekontorene årlig mottar fra mellom 6000 og 7000 leger.
Formålet med et edb-system var dels å sikre bedre kontroll med utgiftene, dels å skaffe bedre datagrunnlag for de årlige takstforhandlinger mellom staten og Den norske
Legeforening. Det var forutsatt at det skulle gjennomføres edb-basert kontroll av minst et månedsoppgjør per år for alle leger som hadde oppgjør med trygden.
Legeregningskontrollsystemet var ferdig for utplassering i trygdekontorene i løpet av 1994.
Trygdekontorenes kontroll av legeregninger hadde i hovedsak vært innskrenket til en ren summeringskontroll og var i stor grad basert på tillit til at legen ikke utnyttet takstsystemet.
Dette skyldtes at det i et manuelt system med enkeltregninger for hver pasient og basert på de takster som hver enkelt kontakt utløser, er svært vanskelig å få oversikt over legens
takstbruk. Videre forelå det ikke materiale som viste hva som var ”normal takstbruk” blant leger og hva som måtte anses som avvikende takstbruk. Endelig var det ikke kompetanse i trygdekontorene til å foreta en medisinsk-faglig overprøving av en leges takstbruk.
Saker som stiller spørsmål ved en leges takstbruk oppleves som vanskelige, tidkrevende og ubehagelige for den enkelte trygdefunksjonær. I tillegg knyttet det seg kapasitetsproblemer til å påta seg nye oppgaver for etaten. Det fremsto dersom som nødvendig å iverksette ekstraordinære tiltak rettet mot en generell kompetanseoppbygning og en skikkelig gjennomgang av saksområdet dersom en skulle ha sikkerhet for at et edb-basert kontrollsystem ville kunne gjennomføres som forutsatt av Stortinget.
Det ble således ansett nødvendig å etablere et kvalitetssikringsprosjekt (Aksjon Riktig Takstbruk) innenfor et ansvarsområde hvor utgiftene på trygdebudsjettet gjennom mange år hadde vært stigende og kontrollen med utbetalingene mangelfull.
1.2.Referanseverdiene
Som et ledd i prosjektet Aksjon Riktig Takstbruk utarbeidet Rikstrygdeverket
referanseverdier vedrørende legers takstbruk. Referanseverdiene var ment som et internt verktøy til bruk for trygdekontorene slik at de i første omgang skulle få et
sammenligningsgrunnlag til å plukke ut de leger hvor det var størst mulighet for å finne feil takstbruk. Det ble samtidig gjort helt klart at alle legene skulle kontrolleres i løpet av prosjektperioden 1994-96 og at referanseverdiene i seg selv ikke kunne legges til grunn ved den videre vurdering av en leges takstbruk.
Referanseverdiene var utarbeidet tidlig i prosjektperioden på grunnlag av et stort antall legeoppgjør som var registrert på det tidspunkt og ble av Rikstrygdeverket ansett hensiktsmessige for formålet.
Det ble fra legehold stilt spørsmål ved om referanseverdiene kunne være representative.
Dette var bakgrunnen for at Rikstrygdeverket 30.04.97 inngikk en avtale med Den norske legeforening om å revidere referanseverdiene for normaloppgjør for allmennleger. De
reviderte referanseverdier var ferdigstilt 20.09.99 og er basert på et langt mer omfattende datagrunnlag.
Referanseverdiene begrenser seg til de poster som fremkommer i Oppgjørsrapporten i
Legeregningskontrollprogrammet og er utformet som intervaller. Referanseverdiene omfatter 95 % av alle legers praksis slik at kun de 5 % øverste verdiene innenfor den enkelte post på oppgjørsrapporten faller utenfor referanseverdiene. Referanseverdiene for allmennleger 1999 viser også gjennomsnittsverdiene for de enkelte poster, samt 90%/10% verdiene.
Referanseverdiene viser ikke hvilke laboratorietakster eller prosedyretakster som legene bruker og således heller ikke hvordan bruken av disse takster fordeler seg hos legene. De skiller heller ikke mellom hvilket laboratorieutstyr legene har.
1.3. Behov for dokumentasjon av legers takstbruk-LDU-Prosjektet
I forbindelse med flere saker som har vært brakt inn for domstolene angående krav om tilbakebetaling av utbetalt refusjon for utgifter til legehjelp, har det oppstått et behov for nærmere dokumentasjon av takstbruken i allmennpraksis.
I Ryfylke herredsrett’s sak nr. 96-00296 A har retten anført at i en slik situasjon hvor det ikke er fremlagt dokumentasjon for retten på at Praksisutvalgets skjønn er korrekt, må den tvil som hersker med hensyn til prøvenes medisinske berettigelse gå ut over staten. Rettens flertall fastsatte derfor selv rent skjønnsmessig et høyere nivå for tilbakebetaling for urettmessig bruk av de aktuelle takster enn hva som var anbefalt av Praksisutvalget.
Dokumentasjonen vil også kunne være utgangspunktet for en dialog med enkeltleger, for eksempel i tilfelle hvor legen legger sin takstbruk rett opp under det nivå som Praksisutvalget har tilrådd i forbindelse med tilbakekreving, men som forutsetningsvis ligger på et
uakseptabelt høyt nivå i forhold til det som anses som medisinsk nødvendig takstbruk.
Dette er bakgrunnen for etableringen av LDU-prosjektet (LegeDataUttrekk) våren 1999.
Prosjektet tar i første omgang sikte på å foreta en analyse av takstbruken hos allmennleger i Rogaland, Hordaland og Oslo i perioden januar 1998 til mai 1999.
De data som gjøres tilgjengelige gjennom LDU er per i dag unike i Norge, ved at de omfatter virksomhet over tid og ved at datamaterialet er stort. Det er Rikstrygdeverkets oppfatning at materialet vil kunne være en verdifull støtte for Praksisutvalgenes vurderinger og vil kunne virke som en tilbakemelding til legene med hensyn til hvordan deres egen takstbruk er sammenlignet med andre legers takstbruk.
2. OM LEGEREGNINGSKORTET
Etter § 4 i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege og i private medisinske laboratorier og røntgeninstitutt skal legen utstede regning for utgifter til legehjelp på blankett fastsatt av Rikstrygdeverket senest førstkommende måned etter behandlingsdagen.
Regningen må i tillegg til kontaktform, diagnose, takster, dato og klokkeslett for de utførte legebehandlingene, inneholde alle opplysninger som er nødvendig for å avgjøre
stønadskravet. Rikstrygdeverket har konsesjon til å kreve opplysning om pasientens fødselsnummer på regningskortet. Foreløpig er dette ikke gitt som et pålegg til legene.
Dersom fødselsnummer ikke er angitt skal, i tillegg til navn, angis kjønn og alder.
Fra 01.10.1992 kreves at legeregningene blir påført diagnosekode fra kodeverk godkjent av Rikstrygdeverket. Det forutsettes at leger som utfører arbeid i primærhelsetjenesten bruker kodesystem ICPC-kortversjon. Kodesystemet inneholder både definerte sykdomstilstander og koder for symptomer og plager.
Det er de sykdommer/symptomer/plager som er grunnlaget for takstbruken som skal kodes.
Hoveddiagnosen kodes først. Rikstrygdeverkets legeregningskontrollprogram (LRK) har foreløpig bare registrert to koder (de to første) selv om legen bruker flere diagnoser.
3.OM TAKSTENE
De nærmere regler om godtgjørelse av utgifter til legehjelp er gitt i forskrift fastsatt i medhold av folketrygdloven § 5-4
Forskriftens kap. 1 inneholder nærmere bestemmelser om hvilke materiellrettslige og administrative vilkår som gjelder for at stønad kan ytes.
Kap. 2 inneholder de fastsatte takster for godtgjørelsen (takstheftet). Takstene er inndelt i følgende avsnitt:
A. ENKLE PASIENTKONTAKTER/KONSULTASJONER B. SYKEBESØK
C. REISETILLEGG, LEDSAGELSE AV PASIENT OG SKYSSGODTGJØRELSE D. KVELDS-, NATT- OG HELGEDAGSTILLEGG
E. PROSEDYRETAKSTER
F. LABORATORIEUNDERSØKELSER OG PRØVER G. RADIOLOGI
Det er prosedyretakstene og laboratorieundersøkelser og prøver som viser hvilke
undersøkelser og prøver legen utfører på sine pasienter ved de diagnoser som er oppgitt på regningskortet.
I tillegg til det totale antall takster som er benyttet av hver lege inngår enkelte utvalgte takster i analysene. Utvalget er gjort med bakgrunn i formålet med prosjektet, samtidig som en ønsket å ikke gjøre materialet alt for omfattende.
Som nevnt foran under punkt 1, er formålet i første rekke å dokumentere allmennlegers takstbruk i saker som er fremlagt for Praksisutvalget til vurdering og i visse tilfeller også brakt inn for domstolene som følge av tilbakebetalingskrav mot legen for medisinsk
uberettiget eller feil takstbruk. De utvalgte takster omfatter altså de takster som har vært oppe til vurdering i Praksisutvalget eller som av andre grunner har vært ansett som særlig
interessante og hvor det av den grunn anses viktig som sammenligningsgrunnlag å få dokumentert hvordan andre leger bruker de samme takster.
Når en skal foreta en korrekt sammenligning av legers bruk av laboratorietakster, er det nødvendig å sammenligne leger som har samme utstyr. Derfor er legene oppdelt i kategorier etter laboratorieutstyr som gjør dem i stand til selv å analysere visse prøver som andre leger må sende til eksternt laboratorium.
Oppgjør som inneholder takstene 705f og 706a viser om legen har celleteller. Inneholder oppgjørene takst 708b bruker legen tørrkjemi. Hvis oppgjørene både inneholder takst 705f, takst 706a og takst 708b har legen både celleteller og tørrkjemi.
Legene er oppdelt i følgende laboratoriekategorier:
Lab. kategori A: Legen har celleteller, men ikke tørrkjemi (refletron) Lab. kategori B: Legen har tørrkjemi, men ikke celleteller
Lab. kategori C: Legen har både celleteller og tørrkjemi Lab. kategori D: Legen har verken celleteller eller tørrkjemi Lab. kategori E: Alle legene.
4. UTTREKKET
4.1 Konsesjonsbestemmelser
Rikstrygdeverket har 23.12.91 fått samtykke (konsesjon) av Datatilsynet til å føre personregister. Konsesjonen gjelder for Legeregningsregister.
Registeret kan omfatte gjennomsnittlig 1/6 av innsendte legeregninger med krav om refusjon fra trygden. Hvordan man kommer frem til dette gjennomsnittet kan bestemmes av
Rikstrygdeverket.
Registeret kan bare inneholde følgendetyper opplysninger:
4.1.1. Opplysninger om lege
· navn
· fødselsnummer
· arbeidsgivernummer
· adresse
· praksistype (solo- eller gruppe-)
· praksisomfang
· legevaktarbeid
· sykehuslege
· legeårsverk i gruppepraksis
· spesialitet
· avtale om driftstilskudd
· hjelpepersonellårsverk i gruppepraksis
· godkjent av RTV for å bruke (..) takst
· godkjent av sentralstyret i Dnlf for å bruke (..) takst
· notatfelt
· fratatt refusjonsrett (varig eller midlertidig)
4.1.2.Opplysninger om pasientbehandling
· fødselsnummer
· arbeidsgivernummer
· navn
· adresse
· kommunenummer
· diagnosekode
· legevaktbehandling
· refusjon av egenandel m/fritekst
· takster
· behandlingsdato og klokkeslett
· unntak satsnivå
· reisetillegg
· antall sykebesøk på besøksrunde
· besøksrunde - sykebesøk
· skyss, kilometer med egen bil
· skyss, kroner, drosjeregning
· enkeltbeløp og sum refusjon per enkeltregning
Registeret kan bare nyttes til beregning av refusjon, kontroll, statistikk og revisjon.
Opplysningene kan bare innhentes fra legen. Innhenting av opplysninger skjer ved innsending av legeregningsblankett.
4.2 Innhenting av oppgjør
Allmennlege-oppgjør fra tre fylker er inkludert i det datamaterialet som ligger til grunn for Rapporten: Allmenn legers takstbruk.
De tre fylkene Hordaland, Oslo og Rogaland har etablert såkalte oppgjørskontorer, hvor alle oppgjør fra alle leger blir kontrollert og refusjon blir utbetalt.
Når oppgjør blir kontrollert i trygdetetatens kontrollprogram for legeregninger -
LegeRegningsKontroll - blir de ferdig kontrollerte oppgjørene lagret i en lokal database på hvert av oppgjørskontorene.
Kopier av de tre lokale databasene ble hentet inn til Rikstrygdeverket via trygdeetatens interne nettverk og lagret. Så snart kopiene var lagret, kunne bearbeiding av datamaterialet starte (se punkt 4). De tre lokale databasene ble aksessert gjennom et eget IT- system utviklet for analysen. Utviklingen av dette ble gjort via en type prototyping.
I alt var det per november 19991 til sammen 1.164 allmennleger som leverte oppgjør i de tre fylkene. I legeregningsuttrekket er det med i alt 482 leger. Fordeling på praksisfylke og andelen legene utgjør av det total antall allmennleger er vist i tabell 1.
1 Antall leger som har oppgjør varierer noe over tid, men størrelsesordenen er relativt stabil.
TABELL 1
Antall leger som er med i legeregningsuttrekket 1998/99 fordelt på praksisfylke Praksis Antall allmenn Allmenn leger Leger som er med i legeregningsuttrekket Fylke leger i alt med diskett oppgj. Antall I % av I % av
alle leger leger m/diskettoppgj Hordaland 300 236 159 53,0 67,4 Oslo 638 330 254 39,8 77,0 Rogaland 226 165 69 30,5 44,8 I alt 1164 731 482 41,4 65,9 Av de 1.164 legene var det 731 leger (62,8%) som leverte oppgjør på diskett. Av disse 731 legene utgjorde utvalget 482 leger, eller 65,9%. Mer om datamaterialet finnes under punkt 6.
4.3 Kriterier for inklusjon av oppgjør
Det ble satt en rekke krav for at oppgjør skulle inkluderes i utvalget. Dette ble gjort for å sikre både reliabilitet og validitet, i tillegg til å påse at hensikten med analysen kunne bli oppfylt.
Følgende eksklusjoner av regninger ble utført:
1) Alle oppgjør fra leger med mindre enn 6 oppgjør med persondata ble fjernet. Noe av hensikten med LDU var å følge pasienter over tid, noe som forutsetter at pasienter kan identifiseres over tid. Trygdekontorene/oppgjørskontorene har i LegeRegningsKontroll et valg om å anonymisere oppgjør, det vil si å fjerne persondata (navn, fødselsnummer), enten mens opplysningene ble kontrollert eller etter at oppgjør er blitt kontrollert. Hvis det enten var lagret for få oppgjør totalt sett per lege, eller for mange av de oppgjør som var lagret per lege var uten persondata, ble alle den aktuelle legens oppgjør fjernet fra databasen.
2) Alle ugyldiggjorte oppgjør ble fjernet fra databasen.
Trygdekontorene/oppgjørskontorene har i LegeRegningsKontroll et valg om å ugyldiggjøre oppgjør, det vil si å merke oppgjør som av ulike grunner ikke skal
kontrolleres videre eller inngå i ulike typer statistikker. Slike merkede oppgjør blir ikke slettet fra den lokale databasen, men ble fjernet fra de tre sentrale databasene som ble dannet på basis av data som ble hentet inn til Rikstrygdeverket.
3) Alle avviste regninger ble fjernet. I den kontroll som gjøres i LegeRegningsKontroll, kontrolleres en rekke ulike forhold per enkeltregning, så som hvor mye som er krevet i refusjon, hvorvidt takster kan kombineres, og så videre. Regninger som ikke oppfyller alle krav som kontrolleres i kontrollen, blir avvist, og merket som dette i den lokale databasen. Regningene blir med andre ord ikke slettet. Når de lokale databasene ble hentet inn til Rikstrygdeverket ble disse regningene slettet fra den sentrale databasen.
4) Alle regninger utenfor datoområdet ble fjernet. Det ble fokusert på en periode på 12 måneder fra hvert av fylkene, og regninger utenfor dato området ble fjernet. For
Rogaland og Hordaland var 12-måneders-perioden kalendeåret 1998. For Oslo var perioden fra og med juni 1998 til og med mai 1999.
5) Alle dubletter ble fjernet. I de lokale basene kunne det på grunn av ulike forhold være en mulighet for at dubletter fantes. Alle slike ble identifisert og den ene forekomsten ble i så fall slettet fra den sentrale databasen.
6) Regninger uten 11-siffret fødselsnummer ble fjernet. 11-siffret fødselsnummer var nødvendig for å kunne følge pasienter over tid . Selv om man i pkt 1) fjernet oppgjør uten persondata, var dette ingen garanti om at fullt fødselsnummer var lagret, siden det ikke kreves av legene at de registrere annet enn fødselsdato (som et minimum).
7) Regninger uten én av takstene 1ad/k eller 2ad/k ble fjernet. Regninger som inneholder disse takstene er henholdsvis regninger for enkelt fremmøte eller ordinær konsultasjon. Andre typer kontakt mellom pasient og lege består primært i
telefonkonsultasjon og sykebesøk.
5. MATERIALET
Legeregningsuttrekket –LDU 1998/99 fra Hordaland, Oslo og Rogaland omfatter 482 allment praktiserende leger. Disse har levert minst 6 oppgjør på diskett i løpet av
registreringsperioden. Regninger med takstene 1ad/k og 2ad/k og med pasient identifisert med fødselsnummer er inkludert i materialet ; i alt 812123 regninger. Av disse gjaldt 725477 konsultasjoner definert ved takst 2ad/k. Regningene omfattet 964695 takster. Antall pasienter utgjør 311785. Detaljer om leger, takster og pasienter er gitt i det følgende.
6. DETALJER OM LEGER, PASIENTER OG TAKSTER 6.1. Leger
6.1.1. Antall leger i forskjellige kategorier
Det er i alt 482 allment praktiserende leger som er med i legeregningsuttrekket- 1998/99. I tabell 1 er angitt antallet leger etter legens praksissted(fylke),kjønn, alder, spesialitet i
allmenn-medisin, laboratorieutstyr (Lab.kat.) og praksisstørrelse (dvs. antall pasienter som er inkludert i legens legeregningsuttrekk).
Vel 50 % av legene har praksis i Oslo ( 254 av i alt 482). Det er forholdsvis flere kvinnelige leger i Oslo enn i de to andre fylker. Andelen med spesialitet i allmenn-medisin er lavest i Oslo, men andelene er ikke så forskjellige i de tre fylker. Legene i Rogaland har mest laboratorieutstyr, særlig er andelen i lab.kat.C høy, dvs. andelen av legene som både har celleteller og utstyr for tørrkjemi analyser. Praksisstørrelsen fordeler seg noe forskjellig i de tre fylker. Gjennomsnittlig antall pasienter per lege er størst i Hordaland med 769,6. Legene i Rogaland har et gjennomsnitt på 649,0 pasienter per lege, mens legene i Oslo ligger lavest med 569,4 pasienter per lege.
TABELL 2
Antall leger som er med i legeregningsuttrekket fra Hordaland, Oslo og Rogaland i 1998/99
Kategori HORDALAND OSLO ROGALAND I ALT Leger Antall % Antall % Antall % Antall %
ALLE 159 100,0 254 100,0 69 100,0 482 100,0 KJØNN
Kvinner 33 20,8 91 35,8 12 17,4 136 28,2 Menn 126 79,2 163 64,2 57 82,6 346 71,2 ALDER
< 45 ÅR 86 54,1 133 52,4 30 43,5 249 51,7 45 + ÅR 73 45,9 121 47,6 39 56,5 233 48,3 SPESIALIST
Allmenn med 107 67,3 159 62,6 48 69,6 314 65,1 Ikke spesialist 52 32,7 95 37,4 21 30,4 168 34,9 LABORATORIE
KATEGORI
Lab.kat A 47 29,6 54 21,3 17 24,6 118 24,5 Lab.kat.B 16 10,0 20 7,9 8 11,6 44 9,1 Lab.kat.C 20 12,6 23 9,1 16 23,2 59 12,2 Lab.kat.D 76 47,8 157 61,7 28 40,6 261 54,2
PRAKSIS- STØRRELSE
<250 pasienter 7 4,4 57 22,4 8 11,6 72 14,9 250-499 16 10,1 67 26,5 12 17,4 95 19,7 500-749 57 35,9 59 23,2 19 27,5 135 28,0 740-999 45 28,3 40 15,7 24 34,9 109 22,6 1000-1249 22 13,8 15 5,9 5 7,2 42 8,7 1250-1499 8 5,0 10 3,9 1 1,4 19 3,9 1500 + 4 2,5 6 2,4 0 10 2,1 Gjennomsnitt 769,6 569,4 649,0 646,9
6.1.2.Gjennomsnittlig takstbruk per regning for forskjellige kategorier av leger og fordeling av legene etter det gjennomsnittlige antall takster de har benyttet per regning.
En regning i denne analysen er et legeregningskort som inneholder takstene 1ad/k eller 2ad/k.(Se kapittel 4.3, punkt 7.) Takst 2ad/k definerer en konsultasjon. Med takster menes alle prosedyretakster i kapittel E i takstheftet (antall takstnr.=100), og alle
laboratorieundersøkelser og prøver i kapittel F (antall takstnr.=33).Takst 2dd/k er ikke inkludert i ”Takster” fordi taksten benyttes bare av spesialister i allmenn-medisin og er en
kvalifikasjonsgodtgjørelse og ikke en takst for utført arbeid. Gjennomsnittlig antall takster per regning fra leger i forskjellige kategorier er angitt i tabell 3.
Gjennomsnittlig antall takster per regning fra leger i forskjellige kategorier er angitt i tabell 3.
Tabell 3
Gjennomsnittlig antall takster per regning for forskjellige kategorier av leger som er med i legeregningsuttrekket 1998/99.Takster i alt, prosedyretakster (kapittel E) og laboratorietakster (kapittel F)
Kategori leger Antall leger Gjennomsnittlige antall takster per regning (Takst 1ad/k +2ad/k)
I alt Prosedyre Laboratorie
Alle 482 1,18 0,47 0,71
Praksisfylke
Hordaland 159 1,18 0,51 0,67
Oslo 254 1,23 0,47 0,75
Rogaland 69 1,12 0,41 0,71
Kjønn
Kvinner 136 1,22 0,54 0,68
Menn 246 1,18 0,46 0,72
Alder
< 45 år 249 1,22 0,51 0,71
45 år + 233 1,16 0,45 0,71
Spesialitet i allmenn-medisin
Spesialist 290 1,09 0,44 0,65
Ikke spesialist 192 1,48 0,58 0,90
Laboratorie kategori
Lab.kat.A 118 1,33 0,53 0,80
Lab.kat.B 44 1,25 0,45 0,80
Lab.kat.C 59 1,76 0,39 1,37
Lab.kat.D 261 0.95 0,47 0,48
Praksisstørrelse
< 250 pasienter 72 1,83 0,68 1,15
250-499 pasienter 95 1,24 0,53 0,71
500-749 pasienter 135 1,29 0,55 0,74
750-999 pasienter 109 1,22 0,45 0,78
1000-1249 pasienter 42 1,00 0,41 0,59
1250-1499 pasienter 19 0,97 0,37 0,60
1500-eller flere pasienter 10 0,92 0,43 0,48
Hyppigst takstbruk har leger i Oslo med et gjennomsnittlig antall takster per regning på 1,23.
Det er særlig en hyppigere bruk av laboratorietakster som bevirker det noe høyere gjennomsnitt, men forskjellene er ikke store (< 10 %). Fordeling av legene etter deres gjennomsnittlige takstbruk per regning, figur 1, viser stor likhet, men med fordelingen for leger i Rogaland forskjøvet noe til venstre, dvs. mot et noe lavere takstbruk per regning generelt.
Kvinnelige leger har et gjennomsnittlig takstbruk per regning som er ca. 3 % høyere enn deres mannlige kolleger. Figur 2 illustrerer at dette skyldes at de kvinnelige leger i
gjennomsnitt jevnt over benytter flere takster under et antall på 1,5 per regning Det oppveies ikke ved at andelen av de mannlige leger som i gjennomsnitt benytter over 1,5 takster per regning er høyere.
Det er ikke noen forskjell i det gjennomsnittlige takstbruk per regning mellom yngre og eldre leger. Det vil imidlertid fremgå av figur 3 at det er en høyere andel av de eldre leger enn de yngre som har et gjennomsnittlig takstbruk over ca.2. De yngre leger har på den annen side en høyere andel med et takstbruk under 2 takster per regning slik at gjennomsnittet blir det samme.
Prosent av legene som er med i legeregningsuttrekket 1998/99 som i gjennomsnitt benyttet et antall takster
per regning høyere enn antall angitt, etter legens praksisfylke.
Antall leger: Hordaland = 159, Oslo = 254, Rogaland = 69
- 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 50,0 55,0 60,0 65,0 70,0 75,0 80,0 85,0 90,0 95,0 100,0
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 Antall takster per regning
Prosent
HORDALAND OSLO ROGALAND FIGUR 1
Prosent av legene som er med i legeregningsuttrekket 1998/99 som i gjennomsnitt benyttet et antall takster
per regning høyere enn antall angitt, etter legens kjønn.
Antall leger: K = 136, M = 346
- 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 50,0 55,0 60,0 65,0 70,0 75,0 80,0 85,0 90,0 95,0 100,0
- 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5
Antall taklster per regning
Prosent
KVINNER MENN FIGUR 2
Ikke-spesialister i allmenn-medisin har et ca. 40 % hyppigere takstbruk enn spesialistene. Det gjelder særlig bruk av laboratorieundersøkelser og prøver (Kapittel F).Det vil fremgå av figur 4 at fordelingen av det gjennomsnittlige takstbruk per ikke-spesialist er av samme form som for spesialistene, men forskjøvet til høyere, dvs mot hyppigere takster. En slik forskyvning betyr at takstbruken blant ikke spesialister generelt er høyere enn blant spesialister. Fra figuren kan det avleses at det dreier seg om en forskjell på knapt 0,5 takster per regning.
Fordelt etter laboratorie kategori (utstyr) har legene i lab.kat.C, de legene som har både celleteller og utstyr for tørr-kjemi, desidert det høyeste takstbruk. Forskjellene er
hovedsakelig et utslag av bruk av kapittel F takster. Figur 5 illustrerer at takster per regning for leger i lab.kat.C øker progressivt med høyere antall takster i forhold til leger i lab.kat.D.
Takstbruken i forhold til praksis-størrelsen er høyest for leger med færrest pasienter og lavest for leger med et stort antall pasienter. Antall leger med mer enn 1500 pasienter (se tabell 2).omfatter syv leger med 1500-1759 pasienter, en lege med 1897 pasienter og to leger med 2000 og flere pasienter. Figur 6 som viser fordelingen av legene etter gjennomsnittlig takstbruk per regning bekrefter forskjellen mellom leger med få og mange identifiserte pasienter i oppgjørene.
Prosent av legene som er med i legeregningsuttrekket som i gjennomsnitt benyttet et antall takster
per regning høyere enn antall angitt, etter legens alder. Antall leger: <45 År
= 249, 45+ År = 233
5,0- 10,015,0 20,025,0 30,035,0 40,045,0 50,055,0 60,065,0 70,075,0 80,085,0 90,095,0 100,0
0, 0
0, 5
1, 0
1, 5
2, 0
2, 5
3, 0
3, 5
4, 0
4, 5 Antall takster per regning
Prosent
<45 ÅR 45+ ÅR
FIGUR 3 Prosent av legene som er med i
legeregningsuttrekket 1998/99 som i gjennomsnitt benyttet et antall takster
per regning høyere enn angitt antall, etter legens spesialitet i allmenn medisin. Antall leger: Spesialister =
314,
ikke spesialist = 168
- 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 50,0 55,0 60,0 65,0 70,0 75,0 80,0 85,0 90,0 95,0 100,0
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5
Antall takster per regning
Prosent
SPESIALIST IKKE SPES.
FIGUR 4
6.2. Pasienter
6.2.1. Antall pasienter etter praksisfylke, alder og kjønn
Det er i alt 31.1785 pasienter som inngår i legeregningsoppgjørene fra de 482 leger som er med i legeregningsuttrekket . En person kan ha oppsøkt flere leger og vil i slike tilfeller telle som pasient like mange ganger Antallet pasienter etter alder og legens praksisfylke er gitt i tabell 4, etter praksisfylke og kjønn i tabell 5.
Pasientene fra Oslo utgjør nær 50 % av det totale antall pasienter som inngår i legeregningsuttrekket. Bare 1 av 7 er fra Rogaland. Det er bare små forskjeller i aldersfordelingen av pasienter fra de tre fylker.
Prosent av legene som er med i legeregningsuttrekket 1998/99 som i gjennomsnitt benyttet et antall takster
høyere enn antall angitt, etter legens laboratorie kategori. Antall leger :
Lab.Kat.A = 118, B = 44, C = 59, D = 261
5,0- 10,015,0 20,025,0 30,035,0 40,045,0 50,055,0 60,065,0 70,075,0 80,085,0 90,095,0 100,0
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5
Antall takster per regning
Prosent
LAB.KAT.A LAB.KAT.B LAB.KAT.C LAB.KAT.D FIGUR 5
Prosent av legene som er med i legeregningsuttrekket 1998/99 som i gjennomsnitt benyttet et antall takster
per regning høyere enn antall angitt, etter legenes praksisstørrelse.
Antall leger: <250 pas.= 72, 250-999 pas. = 339,
1000+ pas. = 71
5,0- 10,015,0 20,025,0 30,035,0 40,045,0 50,055,0 60,065,0 70,075,0 80,085,0 90,095,0 100,0
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5
Antall takster per regning
Prosent
< 250 pasienter 250-999 pasienter 1000+
pasienter FIGUR 6
TABELL 4
Pasienter1 i legeregningsuttrekket-LDU 1998/99 etter alder og legens praksisfylke
Alder (år Hordaland Oslo Rogaland Ialt
Antall % Antall % Antall % Antall %
< 7 6628 5,4 8758 6,1 1244 2,8 16631 5,3
7-15 4846 4,0 4771 3,3 1197 2,7 10814 3,3
16-24 13247 10,8 14621 10,1 4816 10,8 32684 10,5
25-44 42442 34,7 58895 40,7 18055 40,3 119392 38,3
45-69 37450 30,6 38308 26,5 13765 30,7 89523 28,7
> 69 17751 14,5 19284 13,3 5706 12,7 4241 13,7
I alt 122364 100,0 144637 100,0 44784 100,0 311785 100,0
TABELL 5
Pasienter2 i legeregningsuttrekket 1998/99 etter kjønn og legens praksisfylke Fylke Antall pasienter Kvinner Menn
I alt Antall % Antall %
Hordaland 122364 77426 63,3 44938 36,7
Oslo 144637 91655 63,4 52982 36,6
Rogaland 44784 28319 63,2 16465 36,8
I alt 311785 197400 63,3 114385 36,7
Kvinner utgjør vel 63 % av pasientene og % er den samme i alle tre fylker.
TABEL 6
Pasienter2 i legeregningsuttrekket fra Hordaland, Oslo og Rogaland 1998/99 i prosent av befolkning i fylkene per 1998
Alder (år) Hordaland Oslo Rogaland
< 7 15,4 19,9 3,1
7-15 9,3 10,8 2,5
16-24 26,2 30,3 10,7
25-44 33,3 32,2 16,1
45-69 34,2 31,1 15,3
> 69 36,2 31,9 16,1
I alt 28,3 28,7 12,1
Andelen pasientene utgjør i forhold til den total befolkning i de tre fylker per 1998 er vist i tabell 6. For Hordaland og Oslo er ca 28 % av befolkningen representert i
legeregningsuttrekket. For Rogaland utgjør pasientene bare 12 % . Andelen av barn under 16 år er lav i alle tre fylker, men noenlunde lik for de øvrige aldersgrupper.
1 Pasienter er definert i forhold til den enkelte lege. Er flere lege benyttet teller pasienten med like mange ganger.
2 Se forhold tabell 4.
TABELL 7
Gjennomsnittlig antall takster per pasient : Alle takster, takster fra kapittel E (prosedyrer) og F (laboratorieprøver) i forskjellige grupper av pasienter
Pasient gruppe Pasienter Gjennomsnittlig antall takster per pasient Antall Prosent I ALT Kapittel E Kapittel F Alle 311785 100,0 3,09 1,24 1,85
Praksisfylke
Hordaland 122364 39,2 3,21 1,38 1,83 Oslo 144637 46,4 2,87 1,11 1,76 Rogaland 44784 14,4 3,52 1,29 2,23 Kjønn
Kvinner 197400 63,3 3,31 1,35 1,96 Menn 114385 36,7 2,72 1,04 1,67 Alder
< 7 år 16631 5,3 0,93 0,29 0,64 7-15 år 10814 3,5 1,34 0,49 0,85 16-24 år 32684 10,5 2,49 0,94 1,56 25-44 år 119392 38,3 2,87 1,28 1,59 45-69 år 89523 28,7 3,60 1,44 2,16
> 69 år 42741 13,7 4,41 1,51 2,90
6.2.2. Gjennomsnittlig bruk av takster per pasient i forskjellige grupper av pasienter Gjennomsnittlig antall takster i alt per pasienter er 3,09 –dvs vel tre takster per pasient i gjennomsnitt i den perioden uttrekket omfatter. Tabell 7.
Laboratorietakster (Kapittel F) per pasient er 1,85 og det er nær 50 % høyere enn
prosedyretakster med et gjennomsnitt på 1,24 per pasient. Oslo har det laveste antall takster per pasient, Rogaland det høyeste. Rogalands høyere gjennomsnitt skyldes en høyere bruk av laboratorietakster.
Kvinnelige pasienter fører til et 22 % høyere forbruk av takster i forhold til menn.
Takstbruken øker med alder, fra under 1 takst per barn under 7 år til vel 4 takster per pasient over 69år
6.3.Takster
Det totale antall takster, som er registrert i legeregningsuttrekket ,utover takstene 1ad/k, 2ad/k og 2dd/k ,er nær en million, 964.695. Av disse er 239.218 prosedyretakster og 725.477 laboratorietakster . Referansegruppen har valgt ut noen prosedyretakster fra Kapittel E og noen laboratorietakster fra Kapittel F.(Jfr. kapittel 3) Dette utvalg av takster utgjør 10,0 % av alle prosedyretakster og 94,2 % av laboratorietakstene. Antallet av disse takster og % av prosedyretakster i forhold til alle takster i kapittel E og % av laboratorietakstene i forhold til takster i kapittel F er gitt i tabell 8.
Det er bare tre av de utvalgte prosedyretakstene som har et omfang over 2 %; takst 213 Individuell prevensjonsveiledning (2,2 %), takst 507C Dynamisk spirometri (3,6 %) og takst 609 Særlig tidrøvende muskelfunksjons- og sensibilitetsprøver (2,2 %).
De utvalgte laboratorietakster har et ganske annet og større omfang. Takst 701A Taking og innsending av blodprøver til medisinske laboratorier utgjør alene over ¼ av alle takster i kapittel F. Takst 701B Taking og innsending av histologiske- og cytologiske prøver har et omfang på vel 11 %. Takst 705K Immunologisk CRP test omfatter 16,7 %, takst 708A Blodsukkertest 11,6 % og takst 708B. Andre analyser: kolesterol, etc. 6,4 % for å nevne de fem laboratorietakster som er brukt i størst omfang. Til sammen utgjør de 72 % av alle laboratorietakstene som inngår i legeregningsuttrekket.
TABELL 8
Utvalg av takster fra kapittes e og f i takstheftet - Legeregningsuttrekket 1998/99
Takst nr. Antall Prosent
KAPITTEL E Prosedyretakster
129F Ambulant kontinuerlig 24 timers registrering av blodtrykk 724 0,19
213 Individuell prevensjonsveiledning 8334 2,15
325A Us på _recruitment,-diplacusis terskelvandring, etc. 1932 0,50
325B To eller flere underskøleser 1267 0,33
506A Bestemmelse av PEF på barn <7 år 27 0,01
507C Dynamisk spirometri (flow-volume-curve) 13842 3,58 507D Ved gjentatt us etter broncholytisk medikasjon 2151 0,56 609 Særlig tidrøvende muskelfunksj.og sensibilitetsprøver 8527 2,20 612A Nødvendig samtale med pårørende v/ spesielle problemer 925 0,24 612B Særlig tidrøvende samtaler med pårørende 866 0,22 Utvalgte kapittel E takster i alt 38595 9,97
Kapittel E Prosedyretakster i alt 387018 100,00
KAPITTEL F Laboratorieundersøkelser og prøver
701A Taking og innsending av blodprøver ved med.lab. 149999 25,97 701B Taking og innsending av histologiske og cytologiske prøver 64861 11,23 701C Innsending av positiv inkubert urinprøve 833 0,14
703 Inkubering av objektglass agar 10766 1,86
701C+703 Både 701C og 703 på samme regningskort 1341 0,23 705G Fremstilling og fargning av blodutstryk 7595 1,31
705K Immunologisk CRP test 96721 16,74
705F MCV 3395 0,59
706A Oversiktsmikroskopi av blod eller diff.telling 19010 3,29
705F+706A Både MCV og oversiktsmikroskopi 9989 1,73
706F Telling av trombocytter 15018 2,60
706I Immunologisk test på mikroalbumin i urin 4232 0,73 706K Immunologisk test på bakterieantigen(steptokokker) 19497 3,38
707A Taking av EKG 11298 1,96
708A Glukose(Blodsukkertest) 67131 11,62
Alle 708B Andre analyser: Kolesterol,triglycerider,kalium etc. 36893 6,39
< 6ggr 708B Inntil 5 analyser 31433 5,44
> 5ggr 708B Flere enn 5 analyser 5460 0,95
709 HbA1c-glykosert hemoglobin for best. Av langtidsglukose 10929 1,89
710 Trombotest 14444 2,50
Utvalgte laboratorieundersøkelser og prøver 543952 94,16 Kapittel F Laboratorieundersøkelser og prøver i alt 577677 100,00
KONS 2a Konsultasjoner (takst 2ad/k) 725477
REGN (1a+2a) Regninger (Takst 1ad/k+2ad/k) 812123
TAKSTER Takster i alt -(1ad/k, 2ad/k, 2dd/k) 964695
ANT.PAS Antall pasienter 311785
ANT.LEGER Antall leger 482
6.4. Oppsummering av materialet og takstbruken generelt
Legeregningsuttrekket 1998/99 omfatter 482 allment praktiserende leger, 311.785 pasienter, 812.113 regninger hvorav 725.477 gjelder konsultasjoner, og i alt 964.695 takster.
For legene gir det fylke de praktiserer i små forskjeller i takstbruk. Legenes kjønn og alder synes heller ikke å gi noen forskjeller av betydning. Forskjeller i gjennomsnittlig takstbruk av noen størrelse er avdekket mellom spesialister og ikke spesialister, og som ventet mellom leger i forskjellige laboratorie kategorier. Praksisstørrelsen er også åpenbart av betydning for takstbruken.
Gjennomsnittlig bruk av de utvalgte takster blant forskjellige kategorier av leger er presentert ved oversiktstabeller i Appendiks. I kapittel 7 er forskjeller i bruk av de enkelte takster per 100 konsultasjoner/regninger illustrert i figurer. Ved særlig store forskjeller i bruk av takster blant leger i forskjellige kategorier er fordelingene av leger etter deres gjennomsnittlige takstbruk vist i figurer. I disse figurer er fordelingene kumulert og vil angi % av legene i den aktuelle kategori som har et større takstforbruk enn et valgt antall takster per
konsultasjon/regning.
Pasientenes betydning for takstbruken etter pasientens kjønn og alder er omtalt i kapittel 8 ved gjennomsnittlig antall takster per pasient for leger i forskjellige kategorier. I disse analyser er aldersgrupper for pasienter redusert til tre: <16 år, 16-44 år, 45år og eldre.
7. Bruk av utvalgte takster i forskjellige grupper av leger
7.1. Leger gruppert etter praksisfylke (Appendiks tabell 1) Figurer 7A, B, C
Figur 7A og 7B viser at bruken av de forskjellige takster ikke er særlig forskjellig i de tre fylkene. Et unntak er takst 507C : Dynamisk spirometri som oftest er benyttet av legene i Oslo. Fordelingene etter gjennomsnittlig antall takster 507C per konsultasjon for legene fra de tre praksisfylker er vist i figur 7C . Fordelingene tyder på at forskjellene skyldes at det er Oslolegene som har det høyeste antall takster per konsultasjon blant de 20 % av legene som bruker taksten mest . Et par % av legene i Oslo benytter, som det kan avleses fra figur 7C, taksten i mer enn 16 % av konsultasjonene.
Antall takster per 100 konsultasjoner benyttet av leger som er med i legeregningsuttrekket 1998/99, etter
legens praksisfylke
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5
129F 213 325A 325B 506A 507C 507D 609 612A 612B
Takst nummer
Antall takster per 100 konsultasjoner ROGALAND OSLO HORDALAND FIGUR 7A
Antall takster per 100 regninger benyttet av leger som er med i legeregningsuttrekket 1998/99, etter
legens praksisfylke
0,0 2,5 5,0 7,5 10,0 12,5 15,0 17,5 20,0 22,5 25,0
701A 701B 701C 703 701c+703 705G 705K 705F 706A 795F+706A 706F 706I 706K 707A 708A Alle 708B
<6ggr 708B . > 5ggr 708B 709 710
Takstnummer
Antall takster per 100 regninger
ROGALAND OSLO HORDALAND
FIGUR 7B
Prosent av legene som er med i
legeregningsuttrekket som benyttet takst 507C per konsultasjon ofterer enn antall angitt,
etter legens praksisfylke. Antall leger:
Hordaland = 159, Oslo = 254, Rogaland = 69
0,05,0 10,015,0 20,025,0 30,035,0 40,045,0 50,055,0 60,065,0 70,075,0 80,085,0 90,095,0 100,0
0,00 0,02 0,04 0,06 0,08 0,10 0,12 0,14 0,16 0,18 0,20 Antall takster per konsultasjon
Prosent
Hordaland Oslo Rogaland FIGUR 7C
7.2. Leger gruppert etter kjønn (Appendiks tabell 2) Figurer 8 A, B, C
I figurene 8A og 8B er gjennomsnittlig antall takster per konsultasjon/regning vist for de utvalgte takstene etter legens kjønn. Det var liten forskjell når det gjelder takster totalt sett, men for enkelte av de utvalgte takster er det til dels betydelig forskjell. Det gjelder først og fremst takst 213; Individuell prevensjonsveiledning og 701B: Taking og innsending av histologiske- og cytologiske prøver som de kvinnelige leger benytter ca. dobbelt så ofte som deres mannlige kolleger. På den annen side benyttes Takst 507C: Dynamisk spirometri oftere av de mannlige leger.
Fordelingen etter gjennomsnittlig bruk av takst 213 for de kvinnelige og mannlige leger hver for seg, som er vist i figur 8C, kan tolkes derhen at det er ca. halvparten av de kvinnelige leger som i noen utstrekning gir individuell prevensjonsveiledning. For mannlige leger er
%en langt lavere.
Prosent av legene som er med i legeregningsuttrekket som benyttet takst
507C per konsultasjon ofterer enn antall angitt, etter legens praksisfylke. Antall
leger: Hordaland=159, Oslo=254, Rogaland=69
0,05,0 10,015,0 20,025,0 30,035,0 40,045,0 50,055,0 60,065,0 70,075,0 80,085,0 90,095,0 100,0
0,00 0,02 0,04 0,06 0,08 0,10 0,12 0,14 0,16 0,18 0,20 Antall takster per konsultasjon
Prosent
Hordaland Oslo Rogaland FIGUR 7C
Antall takster per 100 konsultasjoner benyttet av leger som er m ed i
legeregningsuttrekket 1998/99,etter legens kjønn.Antall leger:K=136,M =346
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5
129F 213 325A 325B 506A 507C 507D 609 612A 612B
Takstnummer
Antall takster per 100 konsultasjoner M ENN KV INNE R FIG UR 8A
Antall takster per 100 regninger benyttet av leger som er m ed i legeregningsuttrekket 1998/99,etter legens kjønn.Antall leger K=136,M =346
0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0
701A 701B 701C 703 701C+703 705G 705K 705F 706A 705F+706A 706F 706I 706K 707A 708A Alle 708B
<6ggr 708B
>5ggr 708B 709 710
Takstnummer
Antall takster per 100 regninger M ENN KV INNER FIGUR 8B
Prosent av legene som er med i
legeregningsuttrekket 1998/99 som benyttet takst 213 per konsultasjon oftere enn angitt antall,etter legens kjønn.Antall
leger:K=136,M=336
- 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 50,0 55,0 60,0 65,0 70,0 75,0 80,0 85,0 90,0 95,0 100,0
0,00 0,02 0,04 0,06 0,08 0,10 0,12 0,14 0,16 0,18 0,20 Antall takster per pasient
Prosent
K-LEGER M-LEGER FIGUR 8C
7.3. Leger gruppert etter alder (Appendiks tabell 3) Figurer 9 A, B
Tall for bruken av de utvalgte takster etter legens alder er gitt i Appendiks tabell 3. Den gjennomsnittlige bruk for leger etter alder er illustrert i figurene 9 A og 9B. Forskjellene er små.
Antall takster per 100 konsultasjoner benyttet av leger som er med i legeregningsuttrekket 1998/99, etter legens alder.
Antall leger: <45 år = 249, 45+ år = 233
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5
129F 213 325A 325B 506A 507C 507D 609 612A 612B
Takst nummer
Antall takster per 100 konsultasjoner 45+ år
<45 ÅR FIGUR 9A
Antall takster per 100 regninger benyttet av leger som er med i
legeregningsuttrekket 1998/99, etter legens alder.
Antall leger: <45 år = 249, 45+ år = 233
0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 701A
701B 701C 703 701C+703 705G 705K 705F 706A 705F+706A 706F 706I 706K 707A 708A Alle 708B
<6ggr 708B . > 5ggr 708B 709 710
Takstnummer
Antall takster per 100 regninger 45+ år
<45 ÅR FIGUR 9B
7.4. Leger gruppert etter spesialitet i allmenn-medisin (Appendiks tabell 4) Figurer 10 A, B, C, D
Det vil fremgå av figurene 10A og 10B at ”Ikke spesialister” i allmennmedisin jevnt over bruker like mange eller flere takster enn spesialistene. Unntakene er takst 507C: Dynamisk spirometri, takst 710 : Trombotest og takst 701A: Taking og innsending av blodprøver ved medisinsk laboratorium. Når det gjelder Takst 609: Særlig tidrøvende muskelfunksjons- og sensibilitetsprøver og 708B: Andre analyser- Kolesterol, etc. benyttes disse i gjennomsnitt ca. dobbelt så ofte av ikke spesialister som av spesialistene. Fordelingene av de enkelte legers gjennomsnittlige bruk av disse takster er illustrert i figurene 10C og 10D.
Antall takster per 100 konsultasjoner benyttet av leger som er med i legeregningsuttrekket 1998/99, etter spesialitet i allmenn medisin.
Antall leger: Spesialister = 314 Ikke spesialister =1 68
0 1 2 3
129F 325A 506A 507D 612A
Takstnummer
Antall takster per 100 konsultasjoner
Ikke spesialist Spesialist
FIGUR 10A Antall takster per 100 regninger
benyttet av leger som er med i legeregningsuttrekket 1998/99, etter spesialitet i allmenn medisin.
Antall leger: Spesialister = 314 Ikke spesialister = 168
0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 701A
701C 701C+703 705K 706A 706F 706K 708a
<6ggr 708B 709
Takstnummer
Antall takster per 100 regninger
Ikke spesialist Spesialist FIGUR 10B
Fordelingene for takst 609 er svært like, figur 10C . At gjennomsnittet er så mye høyere for ikke spesialister må nok skyldes at enkelte av dem har benyttet taksten i uvanlig stor utstrekning, i opptil 80 % av konsultasjonene.
Bruken av takst 708B: Andre analyser: Kolesterol, m. v. benyttes i noen utstrekning av bare 10 % av spesialistene og vel 15 % av ikke spesialistene, figur 10D. Blant ikke spesialistene er det, som det kan avleses fra figur 10D, ca. 5 % som benytter taksten på 100 % av
regningene.
7.5. Leger gruppert etter laboratorie kategori (Appendiks tabell 5) Figurer 11 A, B Det store takstbruk blant leger i lab.kat. C skyldes hovedsakelig bruk av takstene 708B, 705F, 706A og 706F. Dette er takster som har relasjon til laboratorie-utstyret disse legene har. Fra figur 11B vil det fremgå at legene som bare har celleteller (Lab.kat. A) benytter takst 706A: Oversiktsmikroskopi i betydelig mindre grad enn legene som både har celleteller og utstyr for tørrkjemi (Lab.kat C).
Prosent av legene som er med i
legeregningsuttrekket 1998/99 som benyttet takst 609 per konsultasjon oftere enn antall angitt, etter legens spesialitet i allmenn medisin.
Antall leger: Spesialister = 314 Ikke spesialist = 168
0,05,0 10,015,0 20,025,0 30,035,0 40,045,0 50,055,0 60,065,0 70,075,0 80,085,0 90,095,0 100,0
0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1,0 Antall takster per konsultasjon
Prosent
SPESIALIST IKKE SPES.
FIGUR 10C
Prosent av legene som er med i
legeregningsuttrekket 1998/99 som benyttet takst 708B per regning oftere enn antall angitt, etter legens spesialitet i allmenn medisin.
Antall leger: Spesialister = 314 Ikke spesialister = 168
0,05,0 10,015,0 20,025,0 30,035,0 40,045,0 50,055,0 60,065,0 70,075,0 80,085,0 90,095,0 100,0
0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2,0 Antall takster per regning
Prosent
SPESIALIST IKKE SPES:
FIGUR 10D
7.6. Leger gruppert etter praksisstørrelse (antall pasienter) (Appendiks tabell 6) Figurer 12 A, B, C
Praksistørrelsen hadde stor betydning for takstbruken generelt. Av figurene 12A og 12B vil det fremgå at det samme gjelder for enkelte av de utvalgte takster. Det gjelder særlig takst 609: Særlig tidrøvende muskelfunksjons- og sensibilitetsprøver og takstene 705F og 706A i kombinasjon: Både MCV og oversiktsmikroskopi . Fordelingen av legene , gruppert etter praksisstørrelse , etter gjennomsnittlig bruk av taksten 609 er vist i figur 12C . Enkelte av legene med <250 pasienter benytter åpenbart taksten 609 ved nær 80 % av konsultasjonene.
Antall takster per 100 konsultasjoner benyttet av leger som er med i legeregningsuttrekket 1998/99, etter legens praksisstørelse
(Antall pasienter) Antall leger:
<250 pasienter = 72,
250-999pas. = 339, 1000+pas. = 71
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 129F
213 325A 325B 506A 507C 507D 609 612A 612B
Takstnummer
Antall takster per 100 konsultasjoner 1000+ pasienter 250-999 pasienter
<250 pasienter FIGUR 12A
Antall takster per 100 regninger benyttet av leger som er med i
legeregningsuttrekket fra 1998/99, etter legens praksisstørrelse (antall
pasienter)
Antall leger: <250 pas. = 72, 250-999 pas. = 339, 1000+pas. = 71
0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 701A
701B 701C 703 701C+703 705G 705K 705F 706A 705F+706A 706F 706I 706K 707A 708A Alle 708B
<6ggr 708B
>5ggr 708B 709 710
Takstnummer
Antall takster per 100 regninger 1000+ pasienter 250-999 pasienter
<250 pasienter FIGUR 12B
8. Takstbruk etter pasientenes kjønn og alder
8.1.Takstbruk etter pasientens kjønn (Appendiks tabell 7) Figurer 13 A, B
Kvinnelige pasienter fører til et 22 % høyere takstbruk generelt enn mannlige pasienter. Per kvinnelig pasient er takstbruken i gjennomsnitt 3,3 mot 2,7 for mannlige pasienter. (Se appendiks tabell 7) Kvinnelige pasienter har nær 10 % flere konsultasjoner i
oppgjørsperioden og vel 10 % flere regninger. Som det vil fremgå av figurene 13A og 13B er det takst 213:Individuell prevensjonsveiledning og takst 701B:Taking og innsending av histologiske og cytologiske prøver som i særlig grad benyttes oftere for kvinnelige pasienter.
Ser man bort fra disse to takstene reduseres forskjellen i gjennomsnittlig takstbruk fra 22 % til 13 %. Figur 13C illustrerer at det er svært uvanlig å benytte taksten 213 når pasienten er en mann.
Hva angår takst 701B viser figur 13D at gjennomsnittet for antall takster per pasient øker progressivt for kvinner i forhold til menn når antall takster øker. Gjennomsnittet er per lege for vedkommendes mannlige og kvinnelige pasienter, og sier ikke noe om antall takster 701B som er benyttet for hver enkelt pasient i løpet av oppgjørsperioden.
Prosent av legene som er med i
legeregningsuttrekket 1998/99 som benyttet takst 609 per konsultasjon oftere enn angitt antall, etter legens praksisstørrelse.
Antall leger: <250 pasienter = 72, 250-999 pas. = 339, 1000+pas. = 71
- 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 50,0 55,0 60,0 65,0 70,0 75,0 80,0 85,0 90,0 95,0 100,0
0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1,0 Antall takster per konsultasjon
Prosent
<250 pasienter 250-999 pasienter 1000+ pasienter FIGUR 12C
Antall takster per 100 pasienter benyttet av leger som er med i legeregningsuttrekket 1998/99, etter pasientenes kjønn. Antall pasienter:
K = 197400, M = 114385
0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0
129F 213 325A 325B 506A 507C 507D 609 612A 612B
Takst nummer
Antall takster per 100 pasienter MENN KVINNER FIGUR 13A
Antall takster per 100 pasienter benyttet av leger som er med i
legeregningsuttrekket 1998/99, etter pasientens kjønn. Antall pasienter:
K = 197400, M = 114385
0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 701A
701B 701C 703 701C+703 705G 705K 705F 706A 705F+706A 706F 706I 706K 707A 708A Alle 708B
<6ggr 708B
>5ggr 708B 709 710
Takstnummer
Antall takster per 100 pasienter MENN KVINNER FIGUR 13B
8.2. Takstbruk etter pasientens alder (Appendiks tabeller 8 A, B, C) Figurer 14 A, B, C Takstbruken generelt øker med pasientenes alder. Det gjelder også for de fleste utvalgte takster. Figur 14A og 14B. Unntak er takst 213:Individuell prevensjonsveiledning som nesten utelukkende benyttes for pasienter i alderen 16-44 år, og takst 701B: Taking og innsending av histologiske og cytologiske prøver som også klart benyttes oftest for denne aldersgruppen.
Takst 705K:Immunologisk CRP test benyttes omtrent likt uansett alder. Den klareste
aldersgradient gir bruken av takst 701A: Taking og innsending av blodprøver ved medisinsk laboratorium. Det er illustrert i figur 14C. Middeltallet (medianen) øker fra ca.0,1 per pasient for pasienter under 16 år, til ca.0,4 for pasienter 16-44 år og til ca. 0,7 for pasienter som er 45 år og eldre. De tilsvarende omtrentlige tall for 90-percentilen er 0,3 ,0,8, og 1,3 .
Prosent av legene som er med i legeregningsuttrekket 1998/99 som benyttet takst 213 i gjennomsnitt per pasient i oppgjørsperioden oftere enn antall angitt,etter pasientenes kjønn.
Antall :K=197400,M=114385
- 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 50,0 55,0 60,0 65,0 70,0 75,0 80,0 85,0 90,0 95,0 100,0
0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 Gjennomsnittlig antall takster benyttet
av legen per pasient
Prosent
KVINNER MENN FIGUR 13C
Prosent av legene som er med i legeregningsuttrekket 1998/99 som benyttet takst 701B i gjennomsnitt per pasient i oppgjørsperioden oftere enn antall angitt,etter pasientens kjønn.
Antall pasienter:K=197400,M=114385
- 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 50,0 55,0 60,0 65,0 70,0 75,0 80,0 85,0 90,0 95,0 100,0
- 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50
Gjennomsnittlig antall takster benyttet av legen per pasient
Prosent
KVINNER MENN FIGUR 13D
