RO S-ANALYSE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR GJ FRDRUM B0- OG
BEHANDLINGSSENT IHR
5.3.2013
tegn_3
RAPP ORT
ROS-analyse Gjerdrum bo- og behandlingssenter
Prosjektnr.:
11005100
Dato:
5.3.2013
Oppdragsgiver:
Gjerdrum kommune, Postboks 10, 2024 Gjerdrum
Risiko- og sårbarhetsanalyse for Gjerdrum bo- og behandlingssenter
Datert 5.3.2013
Sammendrag:
Det ble identifisert 8 mulige hendelser i forkant av analysen. Det er en generell lav risiko i planområdet, men det er påvist lav faresone for kvikkleireskred og moderat fare for radon.
Med tanke på sårbarheten til bebyggelsen i området vil vi anbefale at NVEs «Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner» følges for alle tiltak i området.
Strørnbrudd, rømningsveier og trafikkstøy har blitt klassifisert som middels risiko, og rapporten gir anbefalinger til tiltak som kan senke risikoklassifiseringen.
En egen nødstrømkilde bør vurderes, og ledelys for eksempel langs gulv kan være med å øke tryggheten ved strømbrudd.
Is- og snødekte rømningsveier kan være et risikomoment ved evakuering, og tiltak som varmekabler eller overbygd rømningsvei bør vurderes.
Trafikkstøy kan skape redusert kvalitet på uteområder, og over lengre tid kan det medføre redusert trivsel. Enkle tiltak som god plassering av eventuelle nybygg kan redusere effekten av trafikkstøy betydelig.
Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign.
Utarbeidet av:
Espen Motzfeldt Drange Kenneth de Gala
Sign.
Kontrollert av:
Timon Linderud
Sign.
Oppdragsansvarlig: Kontor:
Innledning
Denne ROS-analysen er utarbeidet i forbindelse med detaljreguleringsplan for Gjerdfum bo- og behandlingssenter. Rapporten tar for seg risiko og sårbarhet innenfor planområdet.
De ulike risiko- og sårbarhetsforholdene er identifisert ved hjelp av en sjekkliste. Det er gjort en kartlegging av risikoen, og der det er naturlig er også avbøtende tiltak foreslått i rapporten.
tegn_3
Innholdsfortegnelse
1 Formålet med ROS-analysen 5
1.1 Overordnede krav 5
1.2 Identifisering av hendelser 6
2 Analysemetode og begrepsavklaring 6
2.1 Begrepsavklaring 7
2.2 Sannsynlighet 7
2.3 Konsekvens 8
2.4 Risikornatrise 9
2.5 Akseptkriterier 9
3 Kartlegging av risiko 10
3.1 Klimatiske endringer over tid - havnivåstigning 10
3.2 Radon 10
3.3 Risikomatrise —Hendelser 10
3.4 Vurdering av hendelser 11
4 Oppsummering og anbefalinger 12
5 Kilder 12
6 Vedlegg 14
1 Formålet med ROS-analysen
Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen. Analysen bidrar til å gi økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn både for grunneiere, utbyggere, kommunen og publikum forøvrig.
For å kunne redusere omfang og skader av uønskede hendelser, slik som uhell, ulykker, driftsstans og katastrofer, er det en forutsetning at man først kartlegger risiko og sårbarhet.
Risikomatrisen bidrar til å påpeke hvilke områder det er behov for å iverksette eventuelle avbøtende tiltak for. ROS-analysen har i så måte en viktig praktisk verdi i gjennomføringen av planen.
1.1 Overordnede krav
Det stilles forventninger til det kommunale arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser fra både statlige og regionalt hold. I Plan- og bygningsloven har risiko- og sårbarhetsanalyser fått et særskilt fokus:
§ 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse
«Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal plamnyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomfores for planområdet, eller selvforeta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydningfor om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slikeforhold som folge av planlagt
utbygging. Område medfare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf 551sS11-8 og 12-6. Plamnyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om
utbyggingen i sonen, herunderforbud, som er nodvendigfor å avverge skade og tap.»
1.2 Identifisering av hendelser
Sjekklisten fra Fylkesmannen i Nordland har vært utgangspunktet for å identifisere potensielle risiko- og sårbarhetsforhold for planområdet, jf. vedlegg 1.Følgende hendelser er vurdert som aktuelle i arbeidet med detaljreguleringsplanen:
Naturgitte forhold Kvikkleire
Samferdsel og infrastruktur Trafikkulykker Strombrudd
Brudd på vann og avløp Brudd på telekommunikasjon Liv og helse
Rømningsveier Universell utforming Trafikkstøy
Radon sees på som en naturlig tilstand og er vurdert i et eget punkt, jf. 3.2.
Det er ingen registrerte grunnvannsforekomster innenfor eller i umiddelbar nærhet av planområdet.
2 Analysemetode og begrepsavkiaring
En ROS-analyse er en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og hvor stor risiko de representerer. Basert på egne vurderinger av hvor sannsynlig hendelsene er, hvor store konsekvenser de har, og årsaksforhold, blir tiltak vurdert for å hindre at de skal oppstå eller for at man skal kunne redusere virkningen av dem.
Risiko- og sårbarhetsanalyser er hjemlet i plan- og bygningsloven (2008) § 4-3, og analysen er utført i samsvar med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder for kommunale
og sårbarhetsanalyser.
Analysearbeidet deles inn i seks elementer:
Kartlegge uønskede hendelser Redegjøre for årsaker til hendelsene Redegjøre for konsekvenser av hendelsene Klassifisere konsekvensene
Vurdere hendelsenes sannsynlighet Komme med forslag til mottiltak
2.1 Begrepsavklaring
Metoden for ROS-analysen er basert på følgende definisjon av risiko:
Risiko = sannsynlighet x konsekvens
Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser.
Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger.
2.2
Sannsynlighet
Teknisk forskrift 2010 gir kriterier til sikkerhetsklasser for byggverk i flom- og skredutsatte områder.
Sikkerhetsklasse for
flom (F) og skred (S) Konsekvens Flom, største nominelle årlige sannsynlighet
Skred, største nominelle årlige sannsynlighet
Fl /S1 Liten 1/20 1/100
F2 /S2 Middels 1/200 1/1000
F3 / S3 Stor 1/1000 1/5000
Sikkerhetsklasse S2 (skred) omfatter f eks. enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift.
Kvikkleireskred opptrer som en engangshendelse. Kravene i forskriften gjelder i utgangspunktet også for denne type fare, men i praksis vil det være umulig å angi sannsynlighet for
kvikkleireskred.
Sannsynlighetsklassifisering:
Begrep Frekvens
Lite sannsynlig Mindre enn en hendelse pr. 1000 år Mindre sannsynlig En hendelse pr. 100 —1000 år
Sannsynlig En hendelse pr. 10 —100 år
Meget sannsynlig En hendelse pr. 1 —10 år
Svært sannsynlig En hendelse pr. år eller oftere
2.3 Konsekvens Begrep
- Liv-og--
Miljø -
-helse-- økonomi '---Sarnfunnsviktige _
Ufarlig
Ingen personskader
Ingen eller ubetydelig skade
Skader for mindre enn 50
000 kr
Systemet settes midlertidig ut av drift. Ingen personskader, ingen
direkte skader på miljøet, kun mindre forsinkelser. Ikke behov
for reservesysterner.
En viss fare
Få og små skader som
trenger medisinsk behandling
Mindre og lokale skader.
Skader mellom 50 000 — 500 000 kr
Systemet settes midlertidig ut av drift. Kan føre til små personskader samt mindre skader på miljøet dersom det ikke finnes
reservesystemer/alternativer
Kritisk
Alvorlige personskader.
Omfattende skader på miljø med regionale
konsekvenser.
Restitusjonstid < 1 år.
Skader mellom 500 000 — 5 000 000 kr
Driftstans i flere døgn. Hendelser kan føre til personskade og evt.
Omfattende skader på miljøet.
Farlig
Alvorlige personskader og
inntil 1 død.
Alvorlige skader på miljetmed regionale
konsekvenser.
Restitusjonstid > 1 år.
Skader mellom 5 000 000 — 50 000 000 kr
Systemet settes ut av drift over lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig.
Hendelsen kan føre til alvorlig skade og 1 dødsfall samt evt.
Alvorlige skader på miljøet.
Katastrofalt
1 eller flere døde, mange
alvorlige personskader
Svært alvorlige og langvarige skader,
uopprettelige miljøskade.
Skader mellom for mer enn 50 000 000 kr
Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift.
Hendelsen kan føre til flere døde samt evt. Svært langvarige
skader på miljøet.
2.4 Risikomatrise
For å sammenligne risikonivået for ulike hendelser benyttes en risikomatrise. Tallene i matrisen representerer risikoverdi og man har her valgt å legge til grunn at risiko er produktet av
sannsynlighet og konsekvens.
Sannsynlighet Konsekvenser
5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig
1. Ufarlig 2. En viss fare
l' :' 10
I 4 8
3. Kritisk
1 12
4. Farlig 5. Katastrofalt
5)
)0
3. Sannsynlig [
L 3 ' i `.3 9 12
2. Mindre Sannsynlig 1. Lite sannsynlig
1+,-;-.:;-,;.).,-, ir L, L I
_ .„.:„.
8 .".-..t.
t;,,f:--
10 11~1~34-'-iw%1414(41~;.- -.
2.5 Akseptkriterier
Risikonivå Akseptkriterier
- -
.
I utgangpunktet akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut i fra økonomiske og praktiske vurderinger.
ALARP-sone (As Low As Reasonable Possible), dvs, tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil være naturlig å legge en kost - nytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risikoreduserende tiltak.
Medforer uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserende tiltak gjennomføres.
Alternativt skal det utføres mer detaljerte ROS-analyser for å avkrefte risikonivået.
3 Kartleggingav risiko
Det ble identifisert 8 hendelser i forkant av gjennomføringen av risikoanalysen, jf. 1.2.
3.1 Klimatiske endringer over tid - havnivåstigning
I veiledningsnotatet til endret forskrift for konsekvensutredninger er risiko for havnivåstigning foreslått som eget utredningstema. Dette temaet er ikke aktuelt for denne planen siden
planområdet ligger på ca. 180 moh.
3.2 Radon
Radon sees på som en naturlig tilstand og ikke som en hendelse, og radon er derfor ikke med i risikomatrisen. Planområdet ligger innenfor en sone med moderat fare for radon i grunnen. Med enkle tiltak i byggeprosessen, som bruk av radonsperreduk, kan faren for radon i bygg unngås.
3.3 Risikomatrise - Hendelser
Matrisen viser de 8 hendelsene som er vurdert:
SANNSYNLIGHET Konsekvenser
1. Ufarlig En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt
5. Svært sannsynlig . _...
-
Meget sannsynlig tølkbrfiblitnIksJon - .-
-t. li*OMII!
_—ti»ffilf.kli
Strømbrudd 8. Trafikkstøy
3. Sannsynlig 4;;orticid.pft-vants,
ofpavitrip. Z,Trallkkulykker 1. Kvikkleire 6. Rømningsveier 2. Mindre Sannsynlig
1. Lite sannsynlig
.
3.4 Vurdering av hendelser
Hendelse Arsak Konsekvens Konsekvens-
klassifisering Sannsynlighet Tiltak Naturgitte forhold
Kvikkleire - ustabil grunn - anleggsarbeid
- materielle skader - få og små personskader
Kritisk Sannsynlia - NVEs «Veiledning ved
små inngrep i kvikkleiresoner» folges for alle tiltak i området - Kartlegging og klassifisering av kvikkleiren bor vurderes for oppforing av nye tiltak.
Risikovurdering iht. matrise: 9, middels risiko
Kommentar Kvikkleitsktd er engangshendelser. Vi bar likevel valgt å ta det med i matrisen pi grunn at bebyggelsen i m tråde ler sårbar, ogfaren for å inlose et skred ved anleggsarbeid 1 rapponen AWfra 2005 ble området klassifisen med boy faregrad for kvikkleireskted l'ed utbygging av
boligfell i Nystulia ble det utfort oppffiling og sikring av bekk, ogfaregraden ble redusen til lav.
Samferdsel og iufrastruktur
Trafikkulykker - inn- og utkjørsel - få og små personskader
En viss fare Sannsynlig - Ingen
kt. 117%'Ti.:idii: IhWiss,A11.4511.AsIKo ,7,1-Z,_.,-,;:?-,,,,,,.!,-
,....,',,-' Z,..-,--...•-.:' i".;,."3.•
3. Strombrudd - teknisk feil - anleggsarbeid
lynnedslag
- få og små personskader
En viss fare Meget sannsynhg - Nodstromkilde kan
vurderes
- Nodledelys langs gulv Risikovurdering iht. matrise: 8, middels risiko
Kommentar: Strombn dd i kone tidsrom som folge av teknisk feil, lym edslag og lignende oppslå Bruketgmppen i bo- og behandlingssemerel er gjerne avhengig av tekniske hjelpemidler og lys, og strombrudd selv i korie tidsrom kan medfore små nonskede hendelser.
Brudd på vann og avlop
- teknisk feil - anleagsarbeid
- ingen skader Ufarlig Sannsynlig - Ingen
rklikTvitt:fttik-lkiiiiitise: 34.11ten,rkiko: !
XnrnieMaregibigyarlg bYuddph-vann-og:avlaplainskipepraknske Mlbrdrhtgerfor pereanakii-menikgMe ut.selle“«: ,,4; ‹f jpt .44
Brudd på telekommuuikas'on
- teknisk feil - anleogsarbeid
- ingen personskader
Ufarlig Meget sannsynlig - Ingen
i ki-~Ill'aOrKg-li ii, Matrim 4;1111wrisiko
Komtnemar:4W ogn er avielekonnnunik.azIonsUenester.. . . . . er diglIale,ogffitalhelen for teAMskefellog4abMasjeoker.
nrk»-i~limpggectfpreksItafare, . Liv og helse
Romningsveier - sno/is - manglende tilgjengelighet
- alvorl ige personskader
Kritisk Sannsynlig - Brukervennlige
romningsveier - vurdere overbygd romningsvei vekk fra bygget
Risikovurdering ihL matrise: 9, liten risiko
Kommentar: Senterm il ha en brukergruppe son har behoy for en sto •grad av tilrellelegging. Ied evakuering av senterel kan sno- og isdekte romningsveier være et utfordring for brukete so n er dårlig lil bens eller har behoy for hjelpemiler/spesial filrettelegging for å kunne gå.
Universell utforming
- fysiske hindringer - mangelfull tikettelegging
- ingen personskader - redusen trivsel
Ufarlia Meget sannsynlia -
Risikovurdedng iht, matriset 4, Ilten risiko
iKommemar:Manglendesmiversellmfouningka , begrensebevegels%friheteniil brukerne,og hteorlagenkan opplems tyngre-pågrunnavAlsiske
! hindringerI.onigivelsene.Skaperneppe_brsiskeskader,mentrivselenkan reduseres.
Trafikkstoy - trafikkstoy fra fv.120
- redusert trivsel som følge av sloy på uteområder
En viss fare Meget sannsynlia - Stoyskjerming
- God plasserina av bygninger Risikovurdering ihl matrise: 8, middels risiko
Kommentar: Stoy kan være el helseproblem, me ift. 120 har bare en .4D1 på 6500. Alestepanen av sloyproblematikken kan loses god plassering av bygninger og stoyskjermer.
4 Oppsummeringog anbefalinger
Utredningstema Risikovurdering
Rørnningsveier 9
Kvikkleire 9
Strømbrudd 8
Trafikkstøy 8
Trafikkulykker
Brudd på telekommunikasjon
.- --6 _ 1.,:4-.
Universell utforming Brudd på vann og avløp
Store deler av planområdet er innenfor lav faregrad for kvikkleireskred. Med tanke på sårbarheten til bebyggelsen i området vil vi anbefale at NVEs «Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner» følges for alle tiltak i området. I tillegg bør kartlegging og klassifisering av kvikkleiren vurderes før oppføring av nye tiltak.
En egen nødstrømkilde bør vurderes, og ledelys for eksempel langs gulv kan være med å øke tryggheten ved strømbrudd.
Is- og snødekte rømningsveier kan være et risikomoment ved evakuering, og behovet for overbygd rømningsvei bør vurderes.
Trafikkstøy kan skape redusert kvalitet på uteområder, og over lengre tid kan det medføre redusert trivsel. Enkle tiltak som god plassering av eventuelle nybygg kan redusere effekten av trafikkstøy betydelig.
5 Kilder
Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. Revidert utgave (2010), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994), Direktoratet for sivilt beredskap TEK 2010
Veileder TEK 2010, Statens byggtekniske etat Veiledning ved små inngrep i kvilddeiresoner, NVE
Nettsider:
NGU - Arealis Nasional vegdatabank
Granada - norsk grunnvannsdatabase
6 Vedlegg
21. •Tf,—:g:_.-t''''
ta)
:0 i '.-Q- 0 . 0 .DA-uForhold Iuensket hendelse jalnei Vurdering
Jord-/leire-/losmasseskred PLI2i I ,",.
l. C\
Rir ,r. IZ;?jkt -1 if 1-r) 3.`..C r;1rt,,. («,.11‹,) [c,r -kr?
Kvikkleire, ustadige grunnfbrhold
Steinras, steinsprarm
kil,,'
I,»,"
Flr.4-1 1-?,ft,,,,
i
f
1,.14 -
fuf?,, ,C.,Is-/snoskrcd
Kjente historiske skred, utbredelse
J
Flornfare
i , f./Z1-
1- lli.A:lr,': , rt ,,,,i ( ; LAkr,..- f- C. 1)1(..,C,.,f ,C1. t
Springflo
Flomsonekart,historiske floinnivå
Sterkt vindutsatt, storm/orkan etc. 41?-,
Mye nedbor jj2.: ?),3 5 i ' ,. f e,.%(".,/
Store snomengder
Radon ' cs, t'Ipli-C,4fc:. ,,_,
Annet...
i
Ddkkevann -o:a.: ress!Jrji.
V.
.. .,...
..,.-,
,
f j -"• "' '..,-5•
_ •=.
Forhold / uønsket hendelse _jalnei Vurdering Utbygginasplaner,(boliger,
fritidsbebyggelse,næring/industri, infmstruktur ete.) i nærheten av:
- drikkevannskilder,nedborsfelt, gronnvann
- landbruksareal
- oppdrellsanlegg m.m.
-› vurdere nodv, tiltak, båndlegging etc.
Jc,
/_,C-.»,»(ifJ:)C,,-?-el)
j 44 c),. p)c.r,0f-c,11-C,L - ,,---f,J
21.09.2011 Skfei av 3
SJEKKLISTE RISIKO OG SARBARHET
.
:4: --..:":: g"..,„,!,,:::: i.
ot4ai.
, '-::;.:: --,-, •:-..,r-.. ,_
Forhold Iuensket hendelse jalnei Vurdering
Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutstipp o.a. forurensning Olje-/gassanlegg
Lagringsplass for farlige stoffer Leks.
industrianlegg, havner, bensinstasjoner, radioaktiv lagring
/.A.,,,,
Hayspentledninner
Antegg for deponering og destruksjon av farlig avfall
1,,k,
Strålingsfare fra div. installasjoner
Gamle fyllplasser .
Forurenset grunn og sjosedimenter, endret bruk av gamle industritomter
i\
Militære og sivile skytefelt
Dumpeområder i sjø (
21.09.2011 Sicte2av3
SJEKKLISTE RISIKO OG SARBARHET
sd,
,
, ,...„
- .,f)
,,...4 _,
1i •1-•- r I
.k..^"',-"-,- kr,„.m.r---4..f- .,*,
ForholdIuønsket hendelse jalnei Vurdering Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som
kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området?
- hendelser på veg - hendelser på jembane - hendelser på sjølvann - hendelser i luften
a
Fy i 9, 0 0,c-\ ' ((- 1\C‘..)•:'.)3 i -L 0 _
pIr., r,O
r..r&,(./ i
AD-1-1,5-00.Veger med mye transport av farlig :ods Ulykkesbelastede veger
I (15, SCdri,,-» (I('r .1or pkr oI ,ri'd.f1 r 6 I.i, k-,, -F1,3-1(.21--rwil 1e,k41 Støysoner ved inflastruktm
--,--
I ce,, -
i'k
31i
&i, v. 11-0i'5:1;%.-ri--4W -4',! rwgåttfi;-ri,. frozt;0 rj . ,,, -,".._iideliIITI=_:',;--- - - ,
-,--,- -..-,—
„:„ -,,•
K.
r6 '--3' ,..-
--;g7-',._•.-,-.-.--- ,.
Forhold / uønsket hendelse ja/nel Vurdering
Sykehus/helseinstitusjon
Sykehjendomsorgsinstitusjon
,.°-
6,--er-Ari,,-,bc- rr, bc1-årlr C-11,rlf...sse,m,r,
,;?,k+ i f [-11 ' -I
y o r .0 r i 16(-2,c;+-IJtpir fSkoldbarnehage Ck-. flc. re 1e,,r , y_i, ,t. ii.(-1I y icr 41,..1)ci .,,«71(.-T1 i plr,r(in .
Flyplass k)?;,
Viktig vei/jembane kh,
Jernbanestasjon/bussterminal kh;
Havn
i
ll.4,..
Vannverk/kraftverk
Undervarmsledninger/kabler .
Bru/Dernning
21.09.2011 Side 3 av 3
SJEKKLISTE RISIKO OG SARBARHET