• No results found

DETALJREGULERINGSPLAN FOR GJ FRDRUM B0- OG

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "DETALJREGULERINGSPLAN FOR GJ FRDRUM B0- OG"

Copied!
16
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

RO S-ANALYSE

DETALJREGULERINGSPLAN FOR GJ FRDRUM B0- OG

BEHANDLINGSSENT IHR

5.3.2013

tegn_3

(2)

RAPP ORT

ROS-analyse Gjerdrum bo- og behandlingssenter

Prosjektnr.:

11005100

Dato:

5.3.2013

Oppdragsgiver:

Gjerdrum kommune, Postboks 10, 2024 Gjerdrum

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Gjerdrum bo- og behandlingssenter

Datert 5.3.2013

Sammendrag:

Det ble identifisert 8 mulige hendelser i forkant av analysen. Det er en generell lav risiko i planområdet, men det er påvist lav faresone for kvikkleireskred og moderat fare for radon.

Med tanke på sårbarheten til bebyggelsen i området vil vi anbefale at NVEs «Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner» følges for alle tiltak i området.

Strørnbrudd, rømningsveier og trafikkstøy har blitt klassifisert som middels risiko, og rapporten gir anbefalinger til tiltak som kan senke risikoklassifiseringen.

En egen nødstrømkilde bør vurderes, og ledelys for eksempel langs gulv kan være med å øke tryggheten ved strømbrudd.

Is- og snødekte rømningsveier kan være et risikomoment ved evakuering, og tiltak som varmekabler eller overbygd rømningsvei bør vurderes.

Trafikkstøy kan skape redusert kvalitet på uteområder, og over lengre tid kan det medføre redusert trivsel. Enkle tiltak som god plassering av eventuelle nybygg kan redusere effekten av trafikkstøy betydelig.

Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign.

Utarbeidet av:

Espen Motzfeldt Drange Kenneth de Gala

Sign.

Kontrollert av:

Timon Linderud

Sign.

Oppdragsansvarlig: Kontor:

(3)

Innledning

Denne ROS-analysen er utarbeidet i forbindelse med detaljreguleringsplan for Gjerdfum bo- og behandlingssenter. Rapporten tar for seg risiko og sårbarhet innenfor planområdet.

De ulike risiko- og sårbarhetsforholdene er identifisert ved hjelp av en sjekkliste. Det er gjort en kartlegging av risikoen, og der det er naturlig er også avbøtende tiltak foreslått i rapporten.

tegn_3

(4)

Innholdsfortegnelse

1 Formålet med ROS-analysen 5

1.1 Overordnede krav 5

1.2 Identifisering av hendelser 6

2 Analysemetode og begrepsavklaring 6

2.1 Begrepsavklaring 7

2.2 Sannsynlighet 7

2.3 Konsekvens 8

2.4 Risikornatrise 9

2.5 Akseptkriterier 9

3 Kartlegging av risiko 10

3.1 Klimatiske endringer over tid - havnivåstigning 10

3.2 Radon 10

3.3 Risikomatrise —Hendelser 10

3.4 Vurdering av hendelser 11

4 Oppsummering og anbefalinger 12

5 Kilder 12

6 Vedlegg 14

(5)

1 Formålet med ROS-analysen

Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen. Analysen bidrar til å gi økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn både for grunneiere, utbyggere, kommunen og publikum forøvrig.

For å kunne redusere omfang og skader av uønskede hendelser, slik som uhell, ulykker, driftsstans og katastrofer, er det en forutsetning at man først kartlegger risiko og sårbarhet.

Risikomatrisen bidrar til å påpeke hvilke områder det er behov for å iverksette eventuelle avbøtende tiltak for. ROS-analysen har i så måte en viktig praktisk verdi i gjennomføringen av planen.

1.1 Overordnede krav

Det stilles forventninger til det kommunale arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser fra både statlige og regionalt hold. I Plan- og bygningsloven har risiko- og sårbarhetsanalyser fått et særskilt fokus:

§ 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse

«Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal plamnyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomfores for planområdet, eller selvforeta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydningfor om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slikeforhold som folge av planlagt

utbygging. Område medfare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf 551sS11-8 og 12-6. Plamnyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om

utbyggingen i sonen, herunderforbud, som er nodvendigfor å avverge skade og tap.»

(6)

1.2 Identifisering av hendelser

Sjekklisten fra Fylkesmannen i Nordland har vært utgangspunktet for å identifisere potensielle risiko- og sårbarhetsforhold for planområdet, jf. vedlegg 1.Følgende hendelser er vurdert som aktuelle i arbeidet med detaljreguleringsplanen:

Naturgitte forhold Kvikkleire

Samferdsel og infrastruktur Trafikkulykker Strombrudd

Brudd på vann og avløp Brudd på telekommunikasjon Liv og helse

Rømningsveier Universell utforming Trafikkstøy

Radon sees på som en naturlig tilstand og er vurdert i et eget punkt, jf. 3.2.

Det er ingen registrerte grunnvannsforekomster innenfor eller i umiddelbar nærhet av planområdet.

2 Analysemetode og begrepsavkiaring

En ROS-analyse er en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og hvor stor risiko de representerer. Basert på egne vurderinger av hvor sannsynlig hendelsene er, hvor store konsekvenser de har, og årsaksforhold, blir tiltak vurdert for å hindre at de skal oppstå eller for at man skal kunne redusere virkningen av dem.

Risiko- og sårbarhetsanalyser er hjemlet i plan- og bygningsloven (2008) § 4-3, og analysen er utført i samsvar med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder for kommunale

og sårbarhetsanalyser.

(7)

Analysearbeidet deles inn i seks elementer:

Kartlegge uønskede hendelser Redegjøre for årsaker til hendelsene Redegjøre for konsekvenser av hendelsene Klassifisere konsekvensene

Vurdere hendelsenes sannsynlighet Komme med forslag til mottiltak

2.1 Begrepsavklaring

Metoden for ROS-analysen er basert på følgende definisjon av risiko:

Risiko = sannsynlighet x konsekvens

Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser.

Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger.

2.2

Sannsynlighet

Teknisk forskrift 2010 gir kriterier til sikkerhetsklasser for byggverk i flom- og skredutsatte områder.

Sikkerhetsklasse for

flom (F) og skred (S) Konsekvens Flom, største nominelle årlige sannsynlighet

Skred, største nominelle årlige sannsynlighet

Fl /S1 Liten 1/20 1/100

F2 /S2 Middels 1/200 1/1000

F3 / S3 Stor 1/1000 1/5000

Sikkerhetsklasse S2 (skred) omfatter f eks. enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift.

(8)

Kvikkleireskred opptrer som en engangshendelse. Kravene i forskriften gjelder i utgangspunktet også for denne type fare, men i praksis vil det være umulig å angi sannsynlighet for

kvikkleireskred.

Sannsynlighetsklassifisering:

Begrep Frekvens

Lite sannsynlig Mindre enn en hendelse pr. 1000 år Mindre sannsynlig En hendelse pr. 100 —1000 år

Sannsynlig En hendelse pr. 10 —100 år

Meget sannsynlig En hendelse pr. 1 —10 år

Svært sannsynlig En hendelse pr. år eller oftere

2.3 Konsekvens Begrep

- Liv-og--

Miljø -

-helse-- økonomi '---Sarnfunnsviktige _

Ufarlig

Ingen personskader

Ingen eller ubetydelig skade

Skader for mindre enn 50

000 kr

Systemet settes midlertidig ut av drift. Ingen personskader, ingen

direkte skader på miljøet, kun mindre forsinkelser. Ikke behov

for reservesysterner.

En viss fare

Få og små skader som

trenger medisinsk behandling

Mindre og lokale skader.

Skader mellom 50 000 — 500 000 kr

Systemet settes midlertidig ut av drift. Kan føre til små personskader samt mindre skader på miljøet dersom det ikke finnes

reservesystemer/alternativer

Kritisk

Alvorlige personskader.

Omfattende skader på miljø med regionale

konsekvenser.

Restitusjonstid < 1 år.

Skader mellom 500 000 — 5 000 000 kr

Driftstans i flere døgn. Hendelser kan føre til personskade og evt.

Omfattende skader på miljøet.

Farlig

Alvorlige personskader og

inntil 1 død.

Alvorlige skader på miljetmed regionale

konsekvenser.

Restitusjonstid > 1 år.

Skader mellom 5 000 000 — 50 000 000 kr

Systemet settes ut av drift over lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig.

Hendelsen kan føre til alvorlig skade og 1 dødsfall samt evt.

Alvorlige skader på miljøet.

Katastrofalt

1 eller flere døde, mange

alvorlige personskader

Svært alvorlige og langvarige skader,

uopprettelige miljøskade.

Skader mellom for mer enn 50 000 000 kr

Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift.

Hendelsen kan føre til flere døde samt evt. Svært langvarige

skader på miljøet.

(9)

2.4 Risikomatrise

For å sammenligne risikonivået for ulike hendelser benyttes en risikomatrise. Tallene i matrisen representerer risikoverdi og man har her valgt å legge til grunn at risiko er produktet av

sannsynlighet og konsekvens.

Sannsynlighet Konsekvenser

5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig

1. Ufarlig 2. En viss fare

l' :' 10

I 4 8

3. Kritisk

1 12

4. Farlig 5. Katastrofalt

5)

)0

3. Sannsynlig [

L 3 ' i `.3 9 12

2. Mindre Sannsynlig 1. Lite sannsynlig

1+,-;-.:;-,;.).,-, ir L, L I

_ .„.:„.

8 .".-..t.

t;,,f:--

10 11~1~34-'-iw%1414(41~;.- -.

2.5 Akseptkriterier

Risikonivå Akseptkriterier

- -

.

I utgangpunktet akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut i fra økonomiske og praktiske vurderinger.

ALARP-sone (As Low As Reasonable Possible), dvs, tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil være naturlig å legge en kost - nytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risikoreduserende tiltak.

Medforer uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserende tiltak gjennomføres.

Alternativt skal det utføres mer detaljerte ROS-analyser for å avkrefte risikonivået.

(10)

3 Kartleggingav risiko

Det ble identifisert 8 hendelser i forkant av gjennomføringen av risikoanalysen, jf. 1.2.

3.1 Klimatiske endringer over tid - havnivåstigning

I veiledningsnotatet til endret forskrift for konsekvensutredninger er risiko for havnivåstigning foreslått som eget utredningstema. Dette temaet er ikke aktuelt for denne planen siden

planområdet ligger på ca. 180 moh.

3.2 Radon

Radon sees på som en naturlig tilstand og ikke som en hendelse, og radon er derfor ikke med i risikomatrisen. Planområdet ligger innenfor en sone med moderat fare for radon i grunnen. Med enkle tiltak i byggeprosessen, som bruk av radonsperreduk, kan faren for radon i bygg unngås.

3.3 Risikomatrise - Hendelser

Matrisen viser de 8 hendelsene som er vurdert:

SANNSYNLIGHET Konsekvenser

1. Ufarlig En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt

5. Svært sannsynlig . _...

-

Meget sannsynlig tølkbrfiblitnIksJon - .-

-t. li*OMII!

_—ti»ffilf.kli

Strømbrudd 8. Trafikkstøy

3. Sannsynlig 4;;orticid.pft-vants,

ofpavitrip. Z,Trallkkulykker 1. Kvikkleire 6. Rømningsveier 2. Mindre Sannsynlig

1. Lite sannsynlig

.

(11)

3.4 Vurdering av hendelser

Hendelse Arsak Konsekvens Konsekvens-

klassifisering Sannsynlighet Tiltak Naturgitte forhold

Kvikkleire - ustabil grunn - anleggsarbeid

- materielle skader - få og små personskader

Kritisk Sannsynlia - NVEs «Veiledning ved

små inngrep i kvikkleiresoner» folges for alle tiltak i området - Kartlegging og klassifisering av kvikkleiren bor vurderes for oppforing av nye tiltak.

Risikovurdering iht. matrise: 9, middels risiko

Kommentar Kvikkleitsktd er engangshendelser. Vi bar likevel valgt å ta det med i matrisen pi grunn at bebyggelsen i m tråde ler sårbar, ogfaren for å inlose et skred ved anleggsarbeid 1 rapponen AWfra 2005 ble området klassifisen med boy faregrad for kvikkleireskted l'ed utbygging av

boligfell i Nystulia ble det utfort oppffiling og sikring av bekk, ogfaregraden ble redusen til lav.

Samferdsel og iufrastruktur

Trafikkulykker - inn- og utkjørsel - få og små personskader

En viss fare Sannsynlig - Ingen

kt. 117%'Ti.:idii: IhWiss,A11.4511.AsIKo ,7,1-Z,_.,-,;:?-,,,,,,.!,-

,....,',,-' Z,..-,--...-.:' i".;,."3.

3. Strombrudd - teknisk feil - anleggsarbeid

lynnedslag

- få og små personskader

En viss fare Meget sannsynhg - Nodstromkilde kan

vurderes

- Nodledelys langs gulv Risikovurdering iht. matrise: 8, middels risiko

Kommentar: Strombn dd i kone tidsrom som folge av teknisk feil, lym edslag og lignende oppslå Bruketgmppen i bo- og behandlingssemerel er gjerne avhengig av tekniske hjelpemidler og lys, og strombrudd selv i korie tidsrom kan medfore små nonskede hendelser.

Brudd på vann og avlop

- teknisk feil - anleagsarbeid

- ingen skader Ufarlig Sannsynlig - Ingen

rklikTvitt:fttik-lkiiiiitise: 34.11ten,rkiko: !

XnrnieMaregibigyarlg bYuddph-vann-og:avlaplainskipepraknske Mlbrdrhtgerfor pereanakii-menikgMe ut.selle“«: ,,4; ‹f jpt .44

Brudd telekommuuikas'on

- teknisk feil - anleogsarbeid

- ingen personskader

Ufarlig Meget sannsynlig - Ingen

i ki-~Ill'aOrKg-li ii, Matrim 4;1111wrisiko

Komtnemar:4W ogn er avielekonnnunik.azIonsUenester.. . . . . er diglIale,ogffitalhelen for teAMskefellog4abMasjeoker.

nrk»-i~limpggectfpreksItafare, . Liv og helse

Romningsveier - sno/is - manglende tilgjengelighet

- alvorl ige personskader

Kritisk Sannsynlig - Brukervennlige

romningsveier - vurdere overbygd romningsvei vekk fra bygget

Risikovurdering ihL matrise: 9, liten risiko

Kommentar: Senterm il ha en brukergruppe son har behoy for en sto •grad av tilrellelegging. Ied evakuering av senterel kan sno- og isdekte romningsveier være et utfordring for brukete so n er dårlig lil bens eller har behoy for hjelpemiler/spesial filrettelegging for å kunne gå.

Universell utforming

- fysiske hindringer - mangelfull tikettelegging

- ingen personskader - redusen trivsel

Ufarlia Meget sannsynlia -

Risikovurdedng iht, matriset 4, Ilten risiko

iKommemar:Manglendesmiversellmfouningka , begrensebevegels%friheteniil brukerne,og hteorlagenkan opplems tyngre-pågrunnavAlsiske

! hindringerI.onigivelsene.Skaperneppe_brsiskeskader,mentrivselenkan reduseres.

Trafikkstoy - trafikkstoy fra fv.120

- redusert trivsel som følge av sloy på uteområder

En viss fare Meget sannsynlia - Stoyskjerming

- God plasserina av bygninger Risikovurdering ihl matrise: 8, middels risiko

Kommentar: Stoy kan være el helseproblem, me ift. 120 har bare en .4D1 på 6500. Alestepanen av sloyproblematikken kan loses god plassering av bygninger og stoyskjermer.

(12)

4 Oppsummeringog anbefalinger

Utredningstema Risikovurdering

Rørnningsveier 9

Kvikkleire 9

Strømbrudd 8

Trafikkstøy 8

Trafikkulykker

Brudd på telekommunikasjon

.- --6 _ 1.,:4-.

Universell utforming Brudd på vann og avløp

Store deler av planområdet er innenfor lav faregrad for kvikkleireskred. Med tanke på sårbarheten til bebyggelsen i området vil vi anbefale at NVEs «Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner» følges for alle tiltak i området. I tillegg bør kartlegging og klassifisering av kvikkleiren vurderes før oppføring av nye tiltak.

En egen nødstrømkilde bør vurderes, og ledelys for eksempel langs gulv kan være med å øke tryggheten ved strømbrudd.

Is- og snødekte rømningsveier kan være et risikomoment ved evakuering, og behovet for overbygd rømningsvei bør vurderes.

Trafikkstøy kan skape redusert kvalitet på uteområder, og over lengre tid kan det medføre redusert trivsel. Enkle tiltak som god plassering av eventuelle nybygg kan redusere effekten av trafikkstøy betydelig.

5 Kilder

Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. Revidert utgave (2010), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994), Direktoratet for sivilt beredskap TEK 2010

Veileder TEK 2010, Statens byggtekniske etat Veiledning ved små inngrep i kvilddeiresoner, NVE

(13)

Nettsider:

NGU - Arealis Nasional vegdatabank

Granada - norsk grunnvannsdatabase

(14)

6 Vedlegg

21. •Tf,—:g:_.-t''''

ta)

:0 i '.-Q- 0 . 0 .DA-u

Forhold Iuensket hendelse jalnei Vurdering

Jord-/leire-/losmasseskred PLI2i I ,",.

l. C\

Rir ,r. IZ;?jkt -1 if 1-r) 3.`..C r;1rt,,. («,.11‹,) [c,r -kr?

Kvikkleire, ustadige grunnfbrhold

Steinras, steinsprarm

kil,,'

I,»,"

Flr.4-1 1-?,ft,,,,

i

f

1,.

14 -

fuf?,, ,C.,

Is-/snoskrcd

Kjente historiske skred, utbredelse

J

Flornfare

i , f./Z1-

1- lli.A:lr,': , rt ,,,,i ( ; LAkr,..- f- C. 1)1(..,C,.,f ,C1. t

Springflo

Flomsonekart,historiske floinnivå

Sterkt vindutsatt, storm/orkan etc. 41?-,

Mye nedbor jj2.: ?),3 5 i ' ,. f e,.%(".,/

Store snomengder

Radon ' cs, t'Ipli-C,4fc:. ,,_,

Annet...

i

Ddkkevann -o:a.: ress!Jrji.

V.

.. .,...

..,.-,

,

f j -"• "' '..,-5

_ •=.

Forhold / uønsket hendelse _jalnei Vurdering Utbygginasplaner,(boliger,

fritidsbebyggelse,næring/industri, infmstruktur ete.) i nærheten av:

- drikkevannskilder,nedborsfelt, gronnvann

- landbruksareal

- oppdrellsanlegg m.m.

-› vurdere nodv, tiltak, båndlegging etc.

Jc,

/_,C-.»,»(ifJ:)C,,-?-el

)

j 4

4 c),. p)c.r,0f-c,11-C,L - ,,---f,J

21.09.2011 Skfei av 3

SJEKKLISTE RISIKO OG SARBARHET

(15)

.

:4: --..:":: g"..,„,!,,:::: i.

ot4ai.

, '-::;.:: --,

-, •:-..,r-.. ,_

Forhold Iuensket hendelse jalnei Vurdering

Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutstipp o.a. forurensning Olje-/gassanlegg

Lagringsplass for farlige stoffer Leks.

industrianlegg, havner, bensinstasjoner, radioaktiv lagring

/.A.,,,,

Hayspentledninner

Antegg for deponering og destruksjon av farlig avfall

1,,k,

Strålingsfare fra div. installasjoner

Gamle fyllplasser .

Forurenset grunn og sjosedimenter, endret bruk av gamle industritomter

i\

Militære og sivile skytefelt

Dumpeområder i sjø (

21.09.2011 Sicte2av3

SJEKKLISTE RISIKO OG SARBARHET

(16)

sd,

,

, ,...„

- .,f)

,,...4 _,

1i •1-•- r I

.k..^"',-"-,- kr,„.m.r---4..f- .,*,

ForholdIuønsket hendelse jalnei Vurdering Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som

kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området?

- hendelser på veg - hendelser på jembane - hendelser på sjølvann - hendelser i luften

a

Fy i 9, 0 0,c-\ ' ((- 1\C‘..)•:'.)

3 i -L 0 _

pIr., r,O

r..

r&,(./ i

AD-1-1,5-00.

Veger med mye transport av farlig :ods Ulykkesbelastede veger

I (15, SCdri,,-» (I('r .1or pkr oI ,ri'd.f1 r 6 I.i, k-,, -F1,3-1(.21--rwil 1e,k41 Støysoner ved inflastruktm

--,--

I ce,, -

i'

k

31

i

&i, v. 11-0

i'5:1;%.-ri--4W -4',! rwgåttfi;-ri,. frozt;0 rj . ,,, -,".._iideliIITI=_:',;--- - - ,

-,--,- -..-,

„:„ -,,•

K.

r6 '--3' ,..-

--;g7-',._•.-,-.-.--- ,.

Forhold / uønsket hendelse ja/nel Vurdering

Sykehus/helseinstitusjon

Sykehjendomsorgsinstitusjon

,.°-

6,--er-Ari,,-,bc- rr, bc1-årlr C-11,rlf...sse,m,r,

,;?,k+ i f [-11 ' -I

y o r .0 r i 16(-2,c;+-IJtpir f

Skoldbarnehage Ck-. flc. re 1e,,r , y_i, ,t. ii.(-1I y icr 41,..1)ci .,,«71(.-T1 i plr,r(in .

Flyplass k)?;,

Viktig vei/jembane kh,

Jernbanestasjon/bussterminal kh;

Havn

i

ll.4,..

Vannverk/kraftverk

Undervarmsledninger/kabler .

Bru/Dernning

21.09.2011 Side 3 av 3

SJEKKLISTE RISIKO OG SARBARHET

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

kommentarer eller slengbemerkninger om ditt utseende eller kropp som du ble opprørt over eller opplevde støtende eller ubehagelig plagsomme eller påtrengende invitasjoner om

komponenten uønsket seksuell oppmerksomhet, har vi valgt å ta med 17 av de foreslåtte spørsmålene videre. Dette fordi de har vist seg å være relevante i tilsvarende

For det første har spørsmålet/spørsmålene kun gått til de som har oppgitt å ha etablert særskilte økonomiske virkemidler, og vi ser av øvrig data (blant annet åpne

I litteraturstudien har vi identifisert til sammen 78 relevante kilder. Kildene dateres primært fra første halvår 2020 til november 2021, men i noen tilfeller har det vært

Tillatelse til framføring av ledningsanlegg skal gis av vegmyndigheten når fordelene med den omsøkte plasseringen er større enn ulempene for vegmyndighetens arbeid med vegen eller

Dersom ein forskrift blir innført som medfører store ulemper for vegkapitalen, må vegeigarar få kompensert dette for å unngå auka forfall.. Karantenetid for nyasfalterte vegar

Viser til høring, forslag til endringer i vegloven og ledningsforskriften tiltak for bedre koordinering – planlegging og utførelse av ledningsarbeid i veggrunn. Østfold

Dersom en slik endring i lovverket skal inn er det viktig at det er tatt en grundig analyse av hva dette vil innebære for alle parter og på alle områder.. Det er ikke slik at