FFI-NOTAT
Eksternnotat 19/00805Anbefalt metode for kartlegging av mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret
Forfattere
Kari Fasting (Equal Rights in Sports), Petter Kristian Køber 12. april 2019
Godkjennere
Sverre Kvalvik, forskningsleder. Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskreven signatur.
Emneord
Mobbing, Seksuell trakassering, Kvinner i Forsvaret, Statistikk Sammendrag
I dette notatet redegjør vi for utviklingen av to spørsmålsbatterier som vi anbefaler at Forsvaret bruker for å kartlegge omfang og type av mobbing og seksuell trakassering. Analysen er basert på en undersøkelse som ble gjennomført høsten 2018 og hvor tilsammen 60 spørsmål ble testet. Vi anbefaler et spørsmålsbatteri for mobbing som består av 17 spørsmål, en reduksjon på 12 spørsmål sammenlignet med det som ble testet. Det anbefalte spørsmålsbatteriet for seksuell trakassering består av 15 spørsmål, en reduksjon på 16 spørsmål.
o
Innhold
1 Bakgrunn 2
1.1 Sammendrag av litteraturanalysen 4
1.2 Utforming av spørsmålsbatteriene 6
2 Metode 8
2.1 Utvalg og svarprosent 12
2.2 Analysemetode 14
3 Mobbing 17
3.1 Komponentanalyse 17
3.2 Skåringsprosedyre 22
4 Seksuell trakassering 27
4.1 Komponentanalyse 27
4.2 Skåringsprosedyre 32
5 Oppsummering og anbefalinger 36
Referanser 40
1 Bakgrunn
Dette notatet er skrevet som en del av FFI-prosjekt 1466 «Tverrfaglig forskning på kompetanse, personell og økonomi i forsvarssektoren». Arbeidet med notatet er en videreføring av det tidligere oppdraget Mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret, heretter kalt MOST I. Dette oppdraget ble gitt til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) fra Forsvarsstaben/HR-avdeling (FST/HR) og Forsvarsdepartementet (FD) i 2016 (FFI-oppdrag 5154).
Formålet med det opprinnelige oppdraget var å utvikle spørsmålsbatterier som best mulig kartlegger hvordan, og i hvilket omfang, mobbing og seksuell trakassering forekommer i Forsvaret. Som et grunnlag for dette ble FFI også bedt om å basere utviklingen av spørsmåls-
batteriene på en omfattende litteraturstudie som kartla 1) hvilke ulike spørsmålsbatterier som er i bruk for kartlegging av mobbing og seksuell trakassering, og 2) hva forskningen sier om fordeler og ulemper med disse. Basert på denne gjennomgangen ble det laget spørsmålsbatterier som ble testet i en pilotundersøkelse. Hensikten var blant annet at spørsmålsbatteriene i frem- tiden skulle kunne brukes i Forsvarets kvantitative undersøkelser, samt at erfaringene fra pilot- studien skulle legge grunnlag for utarbeidelse av retningslinjer som Forsvaret kunne bruke i arbeidet med forebygging av mobbing og seksuell trakassering. Resultatet av litteraturanalysen og pilotundersøkelsen er publisert i FFI-rapport 17/16767 (Rones et al., 2017).
I 2018 ble det startet opp en oppfølgingsaktivitet, heretter kalt MOST II, som en del av FFI- prosjekt 1466. Formålet med denne oppfølgingsaktiviteten har vært å videreutvikle og teste spørsmålsbatteriene fra MOST I i et større utvalg for ytterligere analyser og nedvalg av spørs- mål.1 En ny undersøkelse ble derfor gjennomført høsten 2018 på hele populasjonen i Forsvaret.
Dette var en meget omfattende pilotstudie som ga et godt grunnlag for å utvikle disse måle- instrumentene. Som en del av metodeutviklingen for å komme frem til valide og reliable spørs- målsbatterier har FFI gjennomført statistiske analyser på dette materialet. Disse analysene har for det første gitt et grunnlag for å redusere antall spørsmål slik at spørsmålsbatteriene blir mer anvendelige. For det andre har de gjort det mulig å identifisere hvilke ulike typer av mobbing og seksuell trakassering som kartlegges ved hjelp av spørsmålene. Dette er en sentral del av ut- viklingen av et spørsmålsbatteri som Forsvaret kan benytte til å kartlegge omfanget av mobbing og seksuell trakassering.
I dette notatet vil vi gjøre rede for metodeutviklingen. Vi vil først gi et kort sammendrag av litteraturanalysen og hvordan vi kom frem til utformingen av de spørsmålene som stilles i utkastene til batteriene. Videre vil vi gjenta prosedyren for hvordan spørsmålene ble utformet.
For mer utførlig lesing henvises til (Rones et al., 2017). Vi vil deretter redegjøre for utvalg og svarprosent for den gjennomførte undersøkelsen samt metoden som ligger til grunn for arbeidet.
Videre vil vi sammenfatte de statistiske analysene som er gjennomført for å komme frem til valide og reliable spørsmålsbatterier. Vi vil også gjøre rede for noen metoder for å sammenstille og presentere svarene, og gi noen eksempler på hvordan slike skåringsprosedyrer kan benyttes i analysen av svarene.
Oppdraget til FFI har vært å utvikle og anbefale et spørsmålsbatteri som kan brukes for kart- legging av mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret, men ikke å analysere svarene fra den gjennomførte undersøkelsen. Vi har med noen resultateksempler fra den gjennomførte under- søkelsen, men det er kun for å illustrere hvordan resultatene kan presenteres på en korrekt og forståelig måte.
1 Diverse utfordringer knyttet til gjennomføring av pilotstudien i MOST I førte til at vi ikke fikk et tilstrekkelig antall respondenter for gjennomføring av de statistiske analysene vi hadde planlagt å gjennomføre. Spesielt var det uheldig at utvalget besto av få kvinner. Dette er bakgrunnen for at oppdraget videreføres for å analysere og teste utkastene til spørsmålsbatterier i et stort nok utvalg av begge kjønn.
1.1 Sammendrag av litteraturanalysen
Innledningsvis i litteraturstudien blir relevante lover og regler samt definisjoner presentert, fordi måten et begrep defineres på, har konsekvenser for hvordan det måles. Begrepene trakassering og mobbing brukes ofte samtidig om den samme type adferd, men de benyttes også hver for seg.
Forskjellen på trakassering og mobbing synes å være knyttet til gjentakelse og varighet; for at noe skal kalles for mobbing må handlingen ha funnet sted gjentatte ganger og over et visst tidsrom (oftest seks måneder). Når det gjelder mobbing, vil vi videre i notatet benytte mobbing alene (og ikke sammen med trakassering), og legge til grunn følgende definisjon: «Med mobbing menes en situasjon der en person gjentatte ganger og over tid føler seg utsatt for negative handlinger fra én eller flere andre i arbeidsmiljøet, og der personen som rammes, har vanskelig for å forsvare seg mot handlingene» (Nielsen & Einarsen, 2007, s. 151). Ved å måle mobbing på denne måten, risikerer man imidlertid at man ikke får registrert negative handlinger i arbeidsmiljøet som kan forekomme over et kortere tidsrom.
Når det gjelder seksuell trakassering, finner vi det naturlig å benytte de definisjoner som allerede finnes i Lovverket, det vil si slik kjønnstrakassering og seksuell trakassering er definert i Likestillingsloven (§ 8, 2013): «Med trakassering på grunn av kjønn menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende» og «Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer».2 Seksuelle overgrep defineres ikke direkte i lovverket, men operasjonaliseres juridisk ut fra straffeloven, kapittel 26 om Seksuallovbrudd. Manglende samtykke er sentralt i definisjoner av seksuelle overgrep: «Seksuelle overgrep vil være enhver seksuell handling utført mot noen som ikke gir, eller er i stand til å gi sitt samtykke, der handlingen medfører subjektivt ubehag, smerte, frykt eller annen opplevelse av krenkelse» (Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komite, 2010, s. 7–8). Det er både glidende overganger og overlapp mellom seksuell trakassering og seksuelle overgrep (Stander & Thomsen, 2016), og det er derfor viktig å kartlegge adferd i et spørsmålsbatteri som kan omfattes av begge definisjoner.
I utgangspunktet var hensikten å kartlegge studier som var gjennomført i en militær kontekst.
Da vi visste at det var få norske publikasjoner fra Forsvaret på dette området, ble det bestemt at det norske litteratursøket også skulle omfatte studier fra andre samfunnsarenaer. Det ble søkt i de internasjonale databasene EBSCO Academic Search Premier, ISI Web of Science, PsychInfo og PubMed med søkeordet «Norway» i kombinasjon med: «assault», «bullying», «harassment»,
«hazing»3 og «victimization». I tillegg hadde vi en gjennomgang av litteraturlistene til publika-
2 Siden rapporten fra MOST I ble skrevet har vi fått en ny lov (LOV-2017-12-19-115) fra 1. januar 2018 (Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)). I den nye loven er definisjonen av seksuell trakassering formulert slik: «Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerk- somhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom» (kapittel 2, § 13).
3 En kontekst hvor seksuell trakassering og overgrep kan forekomme, er innvielsesritualer. Begrepet som brukes på engelsk er «hazing», og det kan defineres som innvielsesritualer der nykommere til en organisasjon blir trakassert og ydmyket som en test eller forberedelse til aksept i gruppen (Finkel, 2002). Slike ritualer behøver ikke være voldelige, men kan være det. De kan også være svært seksualiserte. Undersøkelser, særlig fra USA og Russland, har vist at slike innvielsesritualer forekommer i militæret, og at disse kan være både seksualiserte og voldelige. Skadene av å ha blitt
sjonene vi fant, og vi søkte i Google Scholar på samtlige titler som ble avdekket. Tilnærmet samme søkeprosedyre ble benyttet ved kartlegging av internasjonale studier, men med
«Military» og «Armed Forces» som søkeord i stedet for «Norway». For mer detaljer, se (Rones et al., 2017).
Hensikten med litteraturstudien var å finne frem til spørsmålsbatterier som måler mobbing og seksuell trakassering. Et spørsmålsbatteri vil som oftest være validitets- og reliabilitetstestet og bestå av flere utsagn som har til felles hensikt å måle én eller flere sider (dimensjoner) av et fenomen. En liste med bare noen få spørsmål kan derfor ikke kalles et spørsmålsbatteri. Vi valgte likevel i litteraturanalysen å ta med publikasjoner som har målt mobbing eller seksuell trakassering ved ett eller bare noen få spørsmål, for å gi et fullverdig bilde av hvilke måle- metoder som har vært brukt i Norge og internasjonalt. I vår omtale og vurdering har vi
imidlertid vektlagt studier som måler mobbing og seksuell trakassering via flere spørsmål (det vil si via et spørsmålsbatteri).
Metodene for å måle mobbing og seksuell trakassering kan grupperes i tre kategorier:
1. «direkte spørsmål» (direct question approach), med og uten definisjon først 2. et sett med spørsmål som måler handlinger/adferd (behavioral list approach) 3. en kombinasjon av de to første
De forskjellige målemetodene vil gi ulike resultater, hvilket gjør det vanskelig eller umulig å sammenlikne undersøkelser med forskjellige måleinstrumenter. Vi finner flere undersøkelser som måler både mobbing og seksuell trakassering via direkte spørsmål, og dette gjelder også de undersøkelsene som er gjennomført av Forsvaret selv. Stark et al. skrev allerede i 2002:
«Moreover, empirical research unarguably suggests that the direct question approach does not effectively measure the construct of sexual harassment and should not be used in the future» (s.
51).
Det er gjort svært få undersøkelser om mobbing i Forsvaret, og vi fant ingen internasjonale studier på mobbing i det militære. Mobbing (bullying) synes ikke å være et begrep som blir brukt internasjonalt i denne sammenhengen. Når det gjelder norske studier utenom Forsvaret er det ett spørsmålsbatteri som går igjen, og som også brukes internasjonalt. Dette er ulike
versjoner av spørsmålsbatteriet «Negative handlinger på arbeidsplassen» (Negative Acts Questionnaire – NAQ), som er utviklet av professor Ståle Einarsen og hans fagmiljø ved Universitetet i Bergen. I alt fant vi 30 publikasjoner som bruker en eller annen versjon av dette.
Den utgaven som har 22 utsagn, synes å være mest brukt, og inneholder tre sub-skalaer som måler henholdsvis «arbeidsrelatert mobbing», «personrelatert mobbing» og «fysisk krenkende handlinger» (Einarsen et al., 2009). Det stilles visse krav til bruk av denne skalaen, som man må søke om å få benytte. I tillegg må alle innsamlede data i etterkant leveres til miljøet i Bergen.
Videre gis det tillatelse kun for ett prosjekt eller én datainnsamling av gangen (se http://www.uib.no/en/rg/bbrg/44045/naq).
utsatt for dette kan være store, og det er eksempler fra USA hvor soldater har tatt sitt eget liv etter å ha vært utsatt for
«hazing» (Lamothe, 2016).
Forskning om seksuell trakassering (inkludert kjønnstrakassering og visse typer seksuelle overgrep) blant voksne i Norge er lite utbredt. Det finnes noen få undersøkelser fra arbeidslivet og fra idretten. Vi har funnet frem til 17 publikasjoner som måler ulike former for handlinger.
Til forskjell fra de øvrige litteratursøkene ble det funnet mange internasjonale publikasjoner om seksuell trakassering i militæret, i alt 168. I disse er det brukt 37 forskjellige målemetoder. Den desidert største gruppen innbefatter undersøkelser med spørsmålsbatterier på mer enn 5 utsagn, og langt de fleste er fra USA. Vi har kun funnet ett spørsmålsbatteri fra en europeisk studie (fra Storbritannia). I tillegg er det noen land, deriblant Sverige har oversatt spørsmålsbatterier utviklet og brukt i USA. Forsvarsdepartementet i USA har helt siden 1988 systematisk kartlagt omfang av kjønns-, seksuell trakassering og overgrep i mange undersøkelser med noe
forskjellige måleinstrumenter. De fleste av disse inneholder ulike varianter av et spørsmåls- batteri utviklet spesielt for forsvaret: SEQ-DoD (23 utsagn). Dette finnes i forskjellige utgaver, men det som har vært mest brukt i de senere år kalles SEQ-DoDs og inneholder 16 utsagn.
Begge utgavene måler fire dimensjoner: sexistisk fiendtlighet, seksuell fiendtlighet, uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell tvang/overtalelse. Både SEQ-DoD og SEQ-DoDs er reliabilitets- og validitetstestet.
Vårt oppdrag er «å utvikle et spørsmålsbatteri som best mulig kan brukes til å kartlegge graden og omfanget av mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret». På bakgrunn av litteraturstudien finner vi at det må utvikles to forskjellige spørsmålsbatterier: ett som måler mobbing og ett som måler seksuell trakassering, da dette er to ulike fenomener. Videre er det mye kunnskap å hente ut ifra de spørsmålsbatteriene som allerede er i bruk, både nasjonalt og internasjonalt. Vi har imidlertid ikke funnet frem til spørsmålsbatterier vi mener kan brukes direkte slik som de er brukt i andre undersøkelser. Det gjelder både norske og utenlandske undersøkelser. Når det gjelder de norske undersøkelsene skyldes dette først og fremst at de ikke er tilpasset til bruk i Forsvaret. Videre er noen av dem av eldre dato og inkluderer blant annet ikke sosiale medier i sine utsagn. Når det gjelder de utenlandske, selv om de er utviklet og brukt i forsvaret i andre land, finner vi det noe problematisk å oversette direkte, først og fremst på grunn av kulturelle forskjeller. På bakgrunn av denne litteraturstudien ble det derfor både for mobbing og seksuell trakassering, anbefalt å utarbeide egne spørsmålsbatterier skreddersydd for det norske forsvaret, via et sett med spørsmål som skal måle handlinger/adferd (the behavioral list approach).
1.2 Utforming av spørsmålsbatteriene
Utformingen av spørsmålsbatteriene foregikk i tre trinn:
• Første trinn i utviklingen av spørsmålsbatteriene bestod i å identifisere aktuelle spørsmål/handlinger fra teori og de aktuelle undersøkelsene som ble funnet gjennom litteraturstudien (Fasting & Sand, 2016). Dette arbeidet resulterte i forslag til 24 spørsmål som måler ulike former for mobbing, herunder personrelatert mobbing, arbeidsrelatert mobbing og fysisk krenkende handlinger. Videre resulterte arbeidet i forslag til 29 spørsmål som måler ulike former for seksuell trakassering inkludert
kjønnstrakassering (sexistisk og seksuell fiendtlighet), uønsket seksuell oppmerk- somhet, seksuell tvang og overgrep.
• Som trinn 2 i utviklingen av spørsmålsbatteriene inviterte FFI et utvalg av verne- pliktige, militært og sivilt ansatte til workshop (25. august 2016). Det møtte 13 personer, og alle jobbet på en eller annen måte med mobbe- og trakasseringssaker i Forsvaret. Både Forsvarsdepartementet (FD), Forsvarsstaben (FST), Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS), Forsvarets mediesenter (FMS), Forsvarets høgskole (FHS), Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO) og FFI var representert.
Deltakerne fikk først presentert hensikten med oppdraget og resultatene fra litteratur- studien. Deretter ble det gjennomført to gruppearbeid, ett om mobbing og ett om seksuell trakassering. På bakgrunn av innspillene fra workshopen ble spørsmåls- batteriene revidert av Fasting og Sand i samarbeid med FFI-forskerne.
• I trinn 3 ble spørsmålsbatteriene testet på tre små grupper som vi kunne gjennomføre gruppeintervju med i etterkant: én bestående av vernepliktige kvinner, én bestående av vernepliktige menn, og én bestående av militært ansatte menn og kvinner. Totalt 11 testpersoner deltok i gruppene, alle fra Kampeskadronen på Rena. Deltakerne i test- gruppene besvarte alle spørsmålene individuelt og noterte seg underveis hvis det var spørsmål de ikke forstod. Deretter ble det gjennomført en diskusjon, hvor gruppene også kom med konkrete innspill til omformuleringer av enkelte spørsmål og tematikker de savnet. På bakgrunn av de tre testgruppenes innspill ble spørsmålsbatteriene revidert nok en gang.
Vi hadde nå 29 spørsmål til spørsmålsbatteriet om mobbing og 31 spørsmål til spørsmåls- batteriet om seksuell trakassering, klare for pilottesting i et større utvalg i Forsvaret. Diverse utfordringer knyttet til gjennomføring av denne undersøkelsen førte til at vi ikke fikk et til- strekkelig antall respondenter.
Sommeren 2018, i forbindelse med oppstarten av MOST II og klargjøringen av den nye
undersøkelsen, foretok vi nye litteratursøk. Vi fant flere «nye» publikasjoner om både mobbing og seksuell trakassering,4 men ingen av dem benyttet seg av målemetoder som vi ikke allerede hadde hatt kunnskap om og benyttet oss av i utkastet i MOST I. Vi fant derfor ingen grunn til å legge til nye spørsmål.
4 Som eksempler på denne litteraturen kan nevnes: Rosta & Aasland, 2017; Glambek, Nielsen, Gjerstad & Einarsen, 2018; Jacobsen, Nielsen, Einarsen & Gjerstad, 2018; Bråten & Øistad, 2017; Kleppe & Røyseng, 2016; Morral, Gore
& Schell (red.), 2016; Goldstein et al., 2017; Harris et al., 2018; Sadler, Mengeling, Booth, O’Shea & Torner, 2017.
2 Metode
I 2018 ble MOST II startet opp som en aktivitet i FFI-prosjekt 1466. Figur 2.1 viser fremdrifts- planen for aktiviteten.
Figur 2.1 Fremdriftsplan for MOST II.
Utsendelsen av undersøkelsen ble av ulike grunner forsinket, noe som har påvirket tidslinjen for gjennomføringen av aktiviteten. FMS gjennomførte datainnsamlingen i oktober og november 2018. FFI mottok dataene fra undersøkelsen 6. desember 2018. For å levere til planlagt tid valgte FFI å jobbe parallelt med analysen og notatet frem til utløpet av mars.
De spørsmålene som ble levert 1. august, var for begge batteriene identiske med de som ble utarbeidet i MOST I, bortsett fra at det ble gjort språklige forbedringer på to av spørsmålene om mobbing og to av spørsmålene seksuell trakassering.5 Tabell 2.1 og 2.2 viser de spørsmålene som ble benyttet, i alt 29 om mobbing og 31 om seksuell trakassering.6
Som innledning til spørsmålene ble blant annet følgende tekst gitt som en kort veiledning: «Vi vil at du skal tenke på hendelser og situasjoner både i og utenfor tjenestetid, hvor den som har utsatt deg for handlingen har vært en militært eller sivilt tjenestegjørendei Forsvaret.»7
5 Enkelte språkfeil ble av ulike årsaker hengende igjen. For spørsmålene som inngår i det endelige batteriet, er disse feilene rettet opp i anbefalingen i kapittel 5. For analysen har vi valgt å gjengi spørsmålene nøyaktig slik de var formulert i testundersøkelsen.
6 I spørsmålene benyttet vi «tjenestegjørende» og ikke «ansatt» etter råd om at både ansatte og menige kunne identifisere seg med dette.
7 Under forprøven på Rena kom det frem at «tjenestetid» ble oppfattet som tid med organisert/styrt/formell aktivitet og dermed utelukket hendelser som kunne skje på stripa på Setermoen, på kaserna på fritid og i helgen. Hendelser som skjedde i slike sammenhenger ønsket vi også å få kartlagt. Dette er bakgrunnen for formuleringen «i og utenfor tjenestetid».
Tabell 2.1 Spørsmålene om mobbing som ble testet i undersøkelsen i 2018. Løpenumrene i venstre kolonne benyttes som variabelnavn i den videre analysen.
Har du som tjenestegjørende i Forsvaret i løpet av de siste seks - 6 - måneder opplevd, enten i eller utenfor tjenestetid,…
Mo01 å bli utsatt for plagsom erting eller ubehagelig fleiping
Mo02 at du ikke har fått informasjon som er gitt til andre, og som du også åpenbart skulle ha fått Mo03 å bli usaklig irettesatt eller latterliggjort foran soldater, kollegaer, og/eller overordnede Mo04 urimelig avslag på søknad om for eksempel permisjon, videreutdanning eller opprykk Mo05 negative kommentarer om dine kvalifikasjoner og kompetanse
Mo06 at dine meninger og vurderinger har blitt ignorert på en urimelig måte
Mo07 trusler om reaksjoner, represalier, hevn, straff, eller lignende, og som du har opplevd som ubehagelig eller skremmende
Mo08 urimelige påminnelser om feil eller tabber du har gjort
Mo09 latterliggjøring i forbindelse med utførelse av en arbeidsoppgave Mo10 ubehagelig eller truende kroppsspråk
Mo11 at dine arbeidsoppgaver eller ditt arbeidsområde har blitt sett ned på eller blitt latterliggjort Mo12 å bli beskyldt for ting som andre hadde gjort og/eller som ikke var din feil
Mo13 trusler om fysisk vold
Mo14 nedsettende eller negative kommentarer fordi du er eller har vært i en ikke-operativ stilling Mo15 å bli utsatt for upassende eller krenkende vitser
Mo16 å bli urettmessig tildelt kjipe eller upopulære arbeidsoppgaver Mo17 å bli utelukket eller utestengt fra sentrale arbeidsoppgaver eller møter Mo18 urimelig skriking, utskjelling eller spontane raseriutbrudd
Mo19 urettferdig behandling i forhold til andre i samme situasjon, for eksempel i forhold til evalueringer, irettesettelser, sykemelding, opprykk, etc
Mo20 krenkende oppførsel, for eksempel at noen sperrer veien for deg, viser deg fingeren, skubber/knuffer til deg, eller er ubehagelig fysisk nærgående, etc
Mo21 å bli oversett eller utestengt fra sosiale fellesskap
Mo22 spredning av uønskede bilder/film og/eller negativ omtale av deg via mobiltelefon eller i sosiale medier som f.eks. Facebook, Instagram, Snapchat, Jodel o.lign
Mo23 negative eller nedsettende kommentarer om ditt utseende eller kropp Mo24 å bli slått eller sparket
Mo25 å bli utsatt for negative og ydmykende betegnelser som dum, idiot, tåpelig, etc Mo26 kroppsspråk som er ubehagelig eller sårende, for eksempel himling med øynene,
ansiktsuttrykk, skuldertrekk, armbevegelser, etc
Mo27 baksnakking, at det har blitt spredt sladder eller falske rykter om deg
Mo28 negative kommentarer eller ironiske bemerkninger om din personlighet og din livsstil Mo29 å bli fratatt viktige oppgaver eller ansvar i stillingen din
Tabell 2.2 Spørsmålene om seksuell trakassering som ble testet i undersøkelsen i 2018. Spørs- mål som var ulike for menn og kvinner, er markert i blått for menn og gult for kvinner. Løpenumrene i venstre kolonne benyttes som variabelnavn i den videre analysen.
Har du som tjenestegjørende i Forsvaret i løpet av de siste tolv - 12 - måneder opplevd, enten i eller utenfor tjenestetid,…
ST01
støtende eller ubehagelige kommentarer om menn for eksempel at menn ikke passer til å gjøre visse typer arbeidsoppgaver eller at menn ikke burde ha muligheten til å utføre enkelte typer oppdrag
støtende eller ubehagelige kommentarer om kvinner for eksempel at kvinner ikke passer til å gjøre visse typer arbeidsoppgaver eller at kvinner ikke burde ha muligheten til å utføre enkelte typer oppdrag
ST02 å bli fortalt seksuelle vitser eller historier som du ble opprørt over eller opplevde støtende eller ubehagelig
ST03 seksuelt ladet stirring eller blikk som du ble opprørt over eller opplevde støtende eller ubehagelig
ST04 at noen har prøvd å ha sex med deg uten ditt samtykke eller mot din vilje, men uten å lykkes
ST05 at noen har behandlet deg dårlig, ignorert, eller fornærmet deg fordi du er mann at noen har behandlet deg dårlig, ignorert, eller fornærmet deg fordi du er kvinne
ST06 at noen har vist, hengt opp eller delt seksuelle bilder, film eller annet materiale som du ble opprørt over eller opplevde støtende eller ubehagelig
ST07 at noen har plystret, ropt eller laget lyder med seksuelle undertoner som du ble opprørt over eller opplevde støtende eller ubehagelig
ST08 uønskede forespørsler om seksuelle tjenester med løfte eller hentydning om belønning, for eksempel bedre tjenesteuttalelse, løfte om opprykk, bedre arbeidsvilkår, etc
ST09
at noen har hånet, opprørt eller fornærmet deg ved å si at du ikke oppfører deg slik som en mann bør gjøre, for eksempel ved å kalle deg kjerring, pyse eller homo
at noen har hånet, opprørt eller fornærmet deg ved å si at du ikke oppfører deg slik som en kvinne bør gjøre, for eksempel ved å kalle deg mann, maskulin, lespe
ST10 uønsket forsøk på å snakke om seksuelle spørsmål, for eksempel spørsmål om ditt sexliv ST11 at noen har tatt bilde eller film av deg, noe som du opplevde støtende eller ubehagelig ST12 at noen har hatt sex/samleie med deg uten ditt samtykke
ST13
at noen har hatt en nedlatende oppførsel eller har kommet med nedverdigende eller ubehagelige kommentarer eller slengbemerkninger til deg fordi du er mann
at noen har hatt en nedlatende oppførsel eller har kommet med nedverdigende eller ubehagelige kommentarer eller slengbemerkninger til deg fordi du er kvinne
ST14 seksuelle huskeregler og uttrykk som du ble opprørt over eller opplevde støtende eller ubehagelig, for eksempel "inn i trusa, opp i musa, kuk i ræv, eller spiss mot tiss"
ST15 at noen har forsøkt å etablere et romantisk eller seksuelt forhold til deg, til tross for at du har avvist dette
ST16 å bli tvunget til seksuelle handlinger
ST17 at du ble tildelt en oppgave eller et oppdrag kun fordi du er mann at du ble tildelt en oppgave eller et oppdrag kun fordi du er kvinne
ST18 kommentarer eller slengbemerkninger om ditt utseende eller kropp som du ble opprørt over eller opplevde støtende eller ubehagelig
Har du som tjenestegjørende i Forsvaret i løpet av de siste tolv - 12 - måneder opplevd, enten i eller utenfor tjenestetid,…
ST19 plagsomme eller påtrengende invitasjoner om date, middager eller lignende, til tross for at du hadde sagt nei til dette
ST20 å bli behandlet dårlig fordi du ikke ville ha sex, for eksempel ved å gi deg negativ tjenesteuttalelse, forhindre opprykk eller gi deg dårligere arbeidsvilkår
ST21 gjentatte uønskede seksuelle hentydninger (blikk, slengbemerkninger, fleip og erting) om din kropp, dine klær, ditt privatliv, din seksuelle legning eller lignende
ST22 at noen har spredt negative rykter om ditt seksualliv
ST23 at noen har benyttet seg av sin posisjon for å presse deg til uønsket seksuell aktivitet ST24 seksuelle gester eller kroppsspråk som du ble flau eller opprørt over, eller opplevde som
støtende eller ubehagelig
ST25 uønsket fysisk kontakt som du ble opprørt over eller opplevde støtende eller ubehagelig, for eksempel "blitt plukket på", klapping, klyping, klemming eller kyssing mot din vilje ST26 følt deg truet av en form for straff hvis du ikke gjorde noe seksuelt, for eksempel ikke var
villig til å snakke om sex, kle av deg, eller ha en form for seksuell kontakt, etc
ST27 at noen har blottstilt intime kroppsdeler for deg på en måte som gjorde deg flau eller som du opplevde som ubehagelig
ST28 forsøk på å overtale deg til seksuelle handlinger når du ikke ønsket det
ST29 at noen har tatt eller delt seksuelle ladede bilder av deg som du ble opprørt over eller opplevde støtende eller ubehagelig
ST30 å motta brev, e-post, SMS, MMS eller lignende med seksuelt innhold som du ble opprørt over eller opplevde støtende eller ubehagelig
ST31 at noen har snakket om sine seksuelle aktiviteter på en måte som du ble opprørt over eller opplevde støtende eller ubehagelig
For spørsmålene om mobbing ble det gitt følgende svaralternativer:
1. Nei
2. Ja, enkelte ganger 3. Ja, månedlig 4. Ja, ukentlig 5. Ja, daglig
For spørsmålene om seksuell trakassering var svaralternativene som følger:
1. Nei, aldri
2. Én eller to ganger 3. Noen ganger 4. Ofte
5. Veldig ofte
2.1 Utvalg og svarprosent
FMS var ansvarlige for utsendelse av undersøkelsen, som ble distribuert via e-postinvitasjoner.
Dette ble gjort på FisBasis for militært og sivilt ansatte og via internett for vernepliktige i førstegangstjeneste (menige). Det ble sendt ut 3 påminnelser, og stengevarsel ble gitt ca. 36 timer før stenging.
Datainnsamlingsperioden for undersøkelsen var 3. oktober–21. november 2018. Undersøkelsen ble sendt ut til 15 043 ansatte og 3 206 menige.
Som vi ser av tabell 2.3 var svarandel totalt for undersøkelsen 48 prosent8 (N = 8 805). Svar- andelen blant ansatte var 51 prosent (N = 7 698), og blant menige 35 prosent (N = 1 107). Hver respondent hadde besvart samtlige spørsmål. For menige var det kun kontingentene 1801–1804 som var med, det vil si kun de som startet sin førstegangstjeneste i perioden januar–april 2018.
Tabell 2.3 Antall utsendelser og besvarelser samt beregnet svarprosent blant ansatte og menige.
Utsendelser Besvarelser Svarprosent
Ansatte 15 043 7 698 51
Menige 3 206 1 107 35
Totalt 18 249 8 805 48
Dette viser at det er vel halvparten som ikke har svart. Blant menige er det hele 65 prosent som ikke har svart. Med tanke på at resultatene skal brukes til å utvikle forebyggingstiltak, er det viktig at de som ikke har svart, ikke skiller seg vesentlig ut fra de som har svart, i hvert fall ikke på en slik måte at det kan tenkes å ha innflytelse på resultatene. I tillegg er det grunn til å tro at det er underrapportering på grunn av undersøkelsens sensitive tema (Mergaert, Arnaut, Vertom- men & Lang, 2016). Det er følgelig viktig å tolke resultatene med forsiktighet.
FFI har i arbeidet hatt tilgang til data om kjønn, aldersgruppe og ansettelsesforhold i Forsvaret for alle respondentene. Tabell 2.4 viser kjønnsfordelingen blant respondentene. Mennene utgjør ca. tre fjerdedeler.
Tabell 2.4 Antall og andel kvinner og menn blant respondentene.
Antall Andel
Kvinner 2 146 24 %
Menn 6 659 76 %
Totalt 8 805 100 %
8 Vi angir alle prosenttall i dette notatet uten desimaler.
Hvis vi ser på fordelingen på alder, er det de under 30 år som utgjør den største gruppen (tabell 2.5). Dette gjelder både blant kvinner og menn, men i størst grad blant kvinner. En viktig for- klaring er at de menige er med i denne aldersgruppen, og kvinneandelen er høyere blant menige enn blant militært ansatte.
Tabell 2.5 Antall og andel i hver aldersgruppe blant kvinnelige og mannlige respondenter.
Kvinner Menn
Antall Andel Antall Andel
Under 30 971 45 % 2 374 36 %
30–39 346 16 % 1 288 19 %
40–49 356 17 % 1 350 20 %
50 eller eldre 473 22 % 1 647 25 %
Totalt 2 146 100 % 6 659 100 %
Når det gjelder ansettelsesforhold, har vi for de ansatte fått oppgitt om de er militære spesialister (OR), offiserer (OF) eller sivilt ansatte.9 Offiserene er den største gruppen blant respondentene (tabell 2.6), både totalt og for menn. For kvinner er sivilt ansatte den største gruppen blant respondentene.
Tabell 2.6 Antall og andel innen hvert ansettelsesforhold blant kvinnelige og mannlige respondenter.
Kvinner Menn
Antall Andel Antall Andel
Menige 427 20 % 680 10 %
Spesialister 446 21 % 1 805 27 %
Offiserer 450 21 % 2 896 43 %
Sivile 823 38 % 1 278 19 %
Totalt 2 146 100 % 6 659 100 %
Tabell 2.3 viste at svarprosenten på undersøkelsen var høyere blant ansatte enn blant menige.
For å vurdere hvor representativt utvalget er med hensyn til kjønn og ansettelsesforhold, har vi sammenlignet fordelingen blant respondentene og i Forsvaret som helhet. Vi har tatt utgangs- punkt i Forsvarets årsrapport for 2017, ettersom den gir oss tall både for menige og for sivilt og militært ansatte.
9 Med Prop. 111 LS (2014–2015) Ordningen for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven m.m. (militær- ordningen) fikk Forsvaret to komplementære karrieresystemer for de militært tilsatte (FD, 2015): én karrierevei for offiserer (OF) og én for spesialister (OR, other ranks). Offiserer skal representere breddekompetanse og skal som hovedregel ha akademisk og militær offisersutdanning. Deres primære rolle er ledelse, kommando og kontroll.
Spesialistene (befal, grenaderer og konstabler) skal kjennetegnes ved at de representerer dybdekompetanse innenfor sine respektive fagfelt.
I 2017 hadde Forsvaret 4 278 sivilt ansatte, hvorav 33 prosent var kvinner, og 11 596 militært ansatte, hvorav 12 prosent var kvinner (Forsvaret, 2018). Blant respondentene i denne under- søkelsen er de tilsvarende tallene henholdsvis 39 prosent og 16 prosent. Dette tyder på at kvinnene har hatt en høyere svarprosent blant både sivilt og militært ansatte. Kvinnene er dermed overrepresentert i undersøkelsen.
Videre var det 7 387 som gjennomførte førstegangstjenesten i 2017, hvorav 23 prosent var kvinner (Forsvaret, 2018). Dette betyr at det i undersøkelsen er en underrepresentasjon av menige blant både kvinner og menn. Det skyldes ikke bare den lavere svarprosenten blant menige, men også at ikke alle som var i førstegangstjeneste på tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført, ble invitert til å delta i undersøkelsen. Dette er en nødvendig avgrensning, etter- som det vil være feil å stille spørsmålene til menige som har tjenestegjort kun kort tid. Kvinne- andelen blant de menige respondentene (39 prosent) er høyere enn i førstegangstjeneste, noe som tyder på at kvinnene har hatt en høyere svarprosent også blant menige.
2.2 Analysemetode
I denne studien har vi benyttet samme analysemetode som i MOST I, og denne er grundig beskrevet i den opprinnelige rapporten (Rones et al., 2017). Utgangspunktet er at svarene fra undersøkelsen utgjør et datasett med et stort antall variabler eller spørsmål om opplevde
hendelser, 29 for mobbing og 31 for seksuell trakassering. Vi har benyttet faktoranalyse, som er en ofte brukt metode for å redusere kompleksiteten i et datasett med mange variabler og for å avdekke mulige meningsfulle (tolkbare) og forenklede mønstre i data. Dette gjør også at vi får et datasett som er mer håndterlig og som gjør selve analysearbeidet lettere.
Faktoranalysen søker å forklare mønsteret av samvariasjon mellom observasjoner. Hensikten er å benytte observerte sammenhenger mellom svarene på de ulike spørsmålene til å danne et mindre antall grunnleggende dimensjoner, ofte kalt faktorer.10 De fleste av spørsmålsbatteriene vi gjorde rede for i litteraturanalysen (se kapittel 1.1), opererer med slike faktorer. Eksempelvis benytter SEQ-DoDs 16 utsagn til å måle fire slike faktorer eller dimensjoner av seksuell trakassering: sexistisk fiendtlighet, seksuell fiendtlighet, uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell tvang/overtalelse.
Vi har i analysen benyttet oss av prinsipalkomponentanalyse (PCA), som er en teknikk innen eksplorerende faktoranalyse (EFA). Ved bruk av denne teknikken er det vanlig å snakke om komponenter i stedet for faktorer, og vi vil gjøre dette i fortsettelsen. Analysene for mobbing og for seksuell trakassering ble gjennomført hver for seg. Vi følger i stor grad metoden for PCA slik den er beskrevet og forklart av (Clausen, 2009). Analysene er gjennomført ved hjelp av IBM SPSS Statistics 24.
10 Gjennom faktoranalysen forsøker man å identifisere de grunnleggende dimensjonene eller latente forhold fra klynger av adferdsformer som er høyt korrelert med hverandre. Faktorene er ikke noe vi observerer direkte, men et fellestrekk for flere spørsmål som vi analyserer oss frem til.
Komponentanalysen gir oss et antall komponenter og en komponentmatrise som beskriver sammenhengen mellom spørsmålene og hver av disse komponentene. Denne sammenhengen er uttrykt ved en komponentladning, hvor en høy ladning tyder på en sterk sammenheng. Hver av komponentene har også en egenverdi, som er et mål på hvor mye av variasjonen i svarene som komponenten bidrar til å forklare. Høy egenverdi betyr høy forklaringskraft, og det er vanlig å kreve at den skal være minst 1. For å tydeliggjøre sammenhengene mellom komponenter og spørsmål er det også vanlig å rotere komponentmatrisen, og vi har gjort dette for alle matriser i dette notatet.11
Komponentanalysen er en utforskende metode, hvor vi analyserer sammenhengene mellom de ulike spørsmålene uten å ha noen inngangshypoteser om hvilke av dem som hører sammen.12 Kategorier som har blitt identifisert i tilsvarende undersøkelser tidligere (se litteraturanalysen av Fasting og Sand), er dermed ikke inkludert i selve analysen, men er benyttet i fortolkningen av komponentene i etterkant.
En viktig forskjell fra MOST I er at vi her har et tilstrekkelig høyt antall respondenter til å gjennomføre analysene separat for kvinner og menn. For hvert av datasettene (mobbing og seksuell trakassering) og for hver gruppe (menn og kvinner) har vi gjennomført en komponent- analyse. Kun respondenter som hadde svart positivt (svaralternativer 2–5) på minst ett av spørsmålene, ble inkludert i analysen. Komponentanalysen gir oss følgende:
• Kommunalitet for hvert spørsmål, som er et mål på hvor mye av variasjonen i svarene som kan forklares ved hjelp av komponentene. Lav kommunalitet tyder på at spørsmålet ikke bidrar til å måle samme fenomen som noen av de øvrige spørsmålene.
• Kaiser-Meyer-Olkins mål (KMO), som sier om utvalget er egnet for en komponent- analyse. Denne bør være minst 0,50 (Clausen, 2009).
• Den roterte komponentmatrisen, hvor kun komponenter med egenverdi på minst 1 er med. Kun komponentladninger på minst 0,3 ble rapportert i matrisen.
• Scree-plottet, som viser kurven av egenverdier til de identifiserte komponentene. Scree- testen består i å studere hvor denne kurven får en knekk. Der hvor kurven flater ut, er det tolkbarhet av komponentene som avgjør om de skal inkluderes eller ikke.
Vi gjennomførte komponentanalysen for både kvinner og menn i flere kjøringer etter hvert som vi valgte bort spørsmål. Etter hver kjøring studerte vi kommunalitetene, komponentmatrisen og scree-plottet for både kvinner og menn. Vi benyttet dette til å vurdere hvilke spørsmål som skulle tas med videre, og hvilke komponenter de kunne tilhøre. Der hvor resultatene var vesentlig forskjellig hos kvinner og menn, måtte vi gjøre kvalitative vurderinger.13 Spørsmål
11 Vi har benyttet ortogonal rotasjonsteknikk, ettersom dette gir en matrise som er lettere å fortolke. Den forutsetter imidlertid at de ulike komponentene er innbyrdes uavhengige, noe som ikke nødvendigvis er oppfylt.
12 Det finnes også konfirmerende faktoranalyseteknikker (CFA), hvor man tester i hvilken grad data stemmer overens med forhåndsbestemte faktorer.
13 I enkelte tilfeller gjennomførte vi kjøringer også for mindre grupper, f.eks. menige kvinner og menige menn.
med lav kommunalitet (under 0,5) for begge kjønn ble tatt ut, mens spørsmål med bare lave komponentladninger (under 0,5) ble vurdert kritisk.
Vi gjennomførte deretter nye kjøringer med et redusert antall spørsmål og gjorde nye
vurderinger. Etter flere kjøringer oppnådde vi et resultat som vi anså som tilfredsstillende. Dette dannet grunnlaget for det endelige valget av spørsmålsbatterier og komponenter.
Vi beregnet deretter Cronbachs alfa både for de samlede batteriene og for alle komponenter med minst tre spørsmål. Denne gir et mål på skalaens reliabilitet (indre konsistens), altså i hvilken grad spørsmålene ser ut til å måle det samme underliggende fenomenet. Verdier fra 0,70 og oppover regnes som tilfredsstillende, fra 0,80 og oppover som gode, og fra 0,90 og oppover som utmerkede (EFPA, 2013).
Resultatene av analysen må tolkes med forsiktighet. Dette skyldes en del egenskaper ved data- settet som gjør at det ikke er ideelt for komponentanalyse:
• Svarene måles på ordinalnivå, og ikke på intervallnivå. Det vil si at svaralternativene har en logisk indre rangering, men at avstanden mellom verdiene varierer. Først og fremst er det et skarpt skille mellom nei-alternativet (1) på den ene siden og de fire ja- alternativene (2–5) på den andre siden.
• Svarene er ikke normalfordelt, men naturlig skjevfordelt, med en stor overvekt av nei- svar.
• For mange av spørsmålene har svarene liten varians.14
Det er viktig å bemerke at formålet med å bruke metoden har vært å forenkle analysen av datasettet. Vi har benyttet de statistiske analysene til å legitimere et nedvalg, i den forstand at man kan vurdere om man får et tilnærmet like godt analysegrunnlag ved et redusert
spørsmålsbatteri. Men selve fjerningen av spørsmål har i hovedsak basert seg på kvalitative analyser, det vil si en tolking av resultatene.
Vi har gjennomført alle analyser separat for kvinner og menn, da andre studier indikerer at komponentstrukturen for seksuell trakassering kan være forskjellig for kvinner og menn (Reddy
& Murdoch, 2010). Kvinner synes å oppleve et bredere spekter av seksuell adferd som trakasserende (Rotundo, Nguyen & Sackett, 2001), samtidig som menn kan oppleve visse former for seksuelle trakasseringer forskjellig fra kvinner. Vårt oppdrag har vært å utvikle spørsmålsbatterier som er valide for begge kjønn. Dette innebærer visse utfordringer, ettersom de spørsmålsbatteriene vi fant frem til gjennom litteraturanalysen, stort sett er utviklet for kvinner og deretter forsøkt tilpasset til menn (Reddy & Murdoch, 2016).
14 Dette er vanlig når man spør om sjeldne hendelser, og det er andre teknikker som er bedre egnet for å analysere et slikt datasett. Item Response Theory har blitt benyttet for lignende spørsmålsbatterier tidligere, som f.eks. SEQ-DOD (Stark et al., 2002). Denne teknikken krever imidlertid en svært høy N. I analysen av SEQ-DOD var det rundt 4 000 kvinner i utvalget.
3 Mobbing
3.1 Komponentanalyse
For å komme frem til det endelige batteriet foretok vi i alt fem kjøringer som beskrevet i kapittel 2.2. Vi startet med alle de 29 spørsmålene som ble testet i undersøkelsen, og etter hver kjøring benyttet vi resultatet av de statistiske analysene til å vurdere hvilke spørsmål som kunne fjernes.
Basert på den siste kjøringen fikk vi et batteri på 17 spørsmål, fordelt på 5 komponenter.
Tabell 3.1 viser hvilke spørsmål som var med i hver kjøring og deres kommunalitet for kvinner og menn. Vi har benyttet kommunaliteten som et mål på hvor godt spørsmålet bidrar til å måle mobbing, og verdier som er vurdert som gode (over 0,50) er markert med grønt. Lav kommuna- litet kan tyde på at spørsmålet ikke bidrar til å måle det samme fenomenet som de øvrige spørs- målene. Som det fremgår av tabellen, har vi i hver kjøring valgt bort mange spørsmål på grunn av lav kommunalitet.
Kolonnen til høyre i tabellen viser hvorvidt spørsmålet er inkludert i det endelige, anbefalte batteriet, som omfatter 17 spørsmål. I mange tilfeller kan forklaringen på at den er med eller ikke, leses ut av størrelsen på kommunalitetene. Der det er gjort andre vurderinger og dermed er et behov for utfyllende begrunnelser, har vi forklart dette i fotnoter.
Tabell 3.1 Nedvalg av spørsmålene om mobbing. Spørsmålenes kommunalitet for kvinner (K) og menn (M) i hver av de fem kjøringene er angitt, hvor «–» betyr at spørsmålet ikke var med i den aktuelle kjøringen. Kommunaliteter på minst 0,5 er markert med grønt. Kommunaliteter under 0,5 er markert med oransje/rødt, med mørkere farge for de laveste verdiene.
1. kjøring 2. kjøring 3. kjøring 4. kjøring 5. kjøring Resultat
Spørsmål K M K M K M K M K M Inkludert
Mo01 0,56 0,48 0,49 0,49 0,50 0,49 0,50 0,48 0,50 0,49 Ja15 Mo02 0,50 0,35 – – – – – – – – Nei Mo03 0,49 0,56 0,52 0,57 0,51 0,57 0,51 0,54 0,52 0,55 Ja Mo04 0,56 0,32 0,55 0,36 0,58 0,38 – – – – Nei16 Mo05 0,52 0,46 0,51 0,48 0,52 0,48 0,46 0,45 – – Nei17 Mo06 0,58 0,50 0,62 0,50 0,62 0,51 0,60 0,47 0,59 0,46 Ja Mo07 0,56 0,51 0,52 0,51 0,53 0,51 0,52 0,49 0,52 0,49 Ja Mo08 0,58 0,50 0,56 0,51 0,56 0,52 0,55 0,49 0,55 0,49 Ja Mo09 0,56 0,57 0,58 0,57 0,57 0,58 0,58 0,56 0,58 0,56 Ja Mo10 0,60 0,53 0,61 0,48 0,61 0,48 0,55 0,47 0,54 0,46 Ja
15 Inkludert i analysen til tross for lav kommunalitet basert på en kvalitativ vurdering. Et svært grunnleggende spørsmål innen personrelatert mobbing.
16 Fjernet etter 3. kjøring på grunn av for lav kommunalitet hos menn og uklar komponenttilhørighet hos kvinner.
17 Fjernet etter 4. kjøring på grunn av lav kommunalitet og ulik komponenttilhørighet hos kvinner og menn.
1. kjøring 2. kjøring 3. kjøring 4. kjøring 5. kjøring Resultat
Spørsmål K M K M K M K M K M Inkludert
Mo11 0,59 0,57 0,58 0,60 0,60 0,60 0,59 0,58 0,59 0,57 Ja Mo12 0,42 0,44 – – – – – – – – Nei Mo13 0,53 0,65 0,54 0,67 0,63 0,68 0,62 0,65 0,69 0,66 Ja Mo14 0,58 0,52 0,47 0,61 0,49 0,59 0,52 0,61 0,55 0,64 Ja Mo15 0,49 0,38 – – – – – – – – Nei Mo16 0,45 0,40 – – – – – – – – Nei Mo17 0,63 0,64 0,57 0,61 0,58 0,59 0,61 0,57 0,63 0,59 Ja Mo18 0,59 0,52 0,58 0,50 0,58 0,50 0,48 0,46 0,50 0,45 Ja Mo19 0,57 0,47 0,60 0,50 0,60 0,51 0,49 0,45 0,49 0,44 Ja18 Mo20 0,43 0,40 – – – – – – – – Nei Mo21 0,48 0,49 – – – – – – – – Nei Mo22 0,57 0,35 0,58 0,59 0,50 0,64 0,16 0,13 – – Nei19 Mo23 0,53 0,46 0,55 0,47 0,55 0,51 – – – – Nei20 Mo24 0,72 0,57 0,77 0,61 0,77 0,62 0,84 0,61 0,86 0,63 Ja Mo25 0,55 0,55 0,56 0,56 0,56 0,56 0,53 0,54 0,54 0,54 Ja Mo26 0,54 0,49 0,49 0,50 0,51 0,49 – – – – Nei21 Mo27 0,47 0,51 0,43 0,52 – – – – – – Nei Mo28 0,49 0,53 0,49 0,54 0,46 0,52 0,43 0,48 0,45 0,48 Ja22 Mo29 0,58 0,57 0,66 0,58 0,66 0,57 0,67 0,56 0,67 0,57 Ja
I hver av de fem kjøringene gjennomførte vi en komponentanalyse. Tabell 3.2 og figur 3.1 viser resultatet av den femte og siste komponentanalysen for kvinner og menn. Den gjennomførte vi kun for dem som hadde svart bekreftende på minst ett av de 17 gjenværende spørsmålene. Dette omfatter 2 932 menn og 1 276 kvinner. Kaiser-Meyer-Olkins mål ble beregnet til 0,90 for menn og 0,88 for kvinner.
Som vi ser av tabell 3.2 ga analysen 5 komponenter for kvinner og 4 for menn. Tallene i tabellen viser komponentladningene for hvert av spørsmålene. Som nevnt tyder en høy
komponentladning på en sterk sammenheng mellom komponenten og spørsmålet. I vurderingen av resultatene har vi vektlagt ladninger på minst 0,5.
18 Inkludert i analysen til tross for lav kommunalitet i siste kjøring, basert på en kvalitativ vurdering.
19 Fjernet etter 4. kjøring på grunn av for lav kommunalitet. En egen kjøring for undergruppene menige kvinner og menige menn gir høy kommunalitet for denne variabelen. Av denne grunn bør det i fremtidige undersøkelser, særlig blant menige, vurderes om dette spørsmålet skal tas med.
20 Fjernet etter 3. kjøring på grunn av uklar komponenttilhørighet hos både kvinner og menn.
21 Fjernet etter 3. kjøring på grunn av for lav kommunalitet hos menn og for lav komponentladning hos kvinner.
22 Inkludert i analysen til tross for lav kommunalitet i de to siste kjøringene, fordi den kommer ut på samme komponent hos begge kjønn.
Tabell 3.2 Komponentmatrisen i den 5. kjøringen for kvinner (til venstre) og menn (til høyre).
Kun ladninger på minst 0,3 er angitt i tabellen. Mørkere farge angir høyere ladning.
Spørsmål
Komponenter – kvinner Komponenter – menn
1 2 3 4 5 1 2 3 4
Mo01 0,68 0,69
Mo03 0,61 0,32 0,36 0,65
Mo06 0,33 0,65 0,57 0,32
Mo07 0,63 0,63
Mo08 0,67 0,65
Mo09 0,73 0,33 0,66
Mo10 0,70 0,58
Mo11 0,31 0,32 0,61 0,33 0,63
Mo13 0,34 0,68 0,79
Mo14 0,65 0,79
Mo17 0,78 0,73
Mo18 0,66 0,46 0,39
Mo19 0,53 0,45 0,64
Mo24 0,91 0,79
Mo25 0,70 0,69
Mo28 0,57 0,63
Mo29 0,76 0,72
Figur 3.1 viser egenverdiene for de ulike komponentene for kvinner og menn, hvor høy egenverdi betyr at komponenten fremstår som viktig i analysen. For komponenter med lav egenverdi (scree-testen) har vi vurdert tolkbarheten av komponenten.
Figur 3.1 Egenverdier for komponentanalysen i den 5. kjøringen for kvinner (til venstre) og menn (til høyre).
Basert på komponentmatrisen, scree-testen og en kvalitativ analyse av både kvinners og menns resultater har vi identifisert fem komponenter. I sammenstillingen og benevnelsen av disse har vi tatt hensyn til karakteristika ved mobbing vi finner i andre undersøkelser, som beskrevet i litteraturanalysen (Rones et al., 2017). De fem komponentene er: Personrelatert mobbing (seks spørsmål); Utestenging (fire spørsmål); Truende eller skremmende adferd (tre spørsmål); Fysisk mobbing (to spørsmål) og Arbeidsrelatert mobbing (to spørsmål).
Tabell 3.3 De fem identifiserte komponentene for det endelige spørsmålsbatteriet for mobbing.
Komponent Spørsmål Har du som tjenestegjørende i Forsvaret i løpet av de siste seks – 6 – måneder opplevd, enten i eller utenfor tjenestetid, …
Personrelatert mobbing
Mo01 å bli utsatt for plagsom erting eller ubehagelig fleiping
Mo03 å bli usaklig irettesatt eller latterliggjort foran soldater, kollegaer, og/eller overordnede
Mo05 negative kommentarer om dine kvalifikasjoner og kompetanse Mo08 urimelige påminnelser om feil eller tabber du har gjort
Mo09 latterliggjøring i forbindelse med utførelse av en arbeidsoppgave Mo25 å bli utsatt for negative og ydmykende betegnelser som dum,
idiot, tåpelig, etc
Mo28 negative kommentarer eller ironiske bemerkninger om din personlighet og din livsstil
- 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0
1 2 3 4 5 1 2 3 4
Komponenter – kvinner Komponenter – menn
Egenverdi
Komponent Spørsmål Har du som tjenestegjørende i Forsvaret i løpet av de siste seks – 6 – måneder opplevd, enten i eller utenfor tjenestetid, …
Utestenging
Mo06 at dine meninger og vurderinger har blitt ignorert på en urimelig måte
Mo17 å bli utelukket eller utestengt fra sentrale arbeidsoppgaver eller møter
Mo19 urettferdig behandling i forhold til andre i samme situasjon, for eksempel i forhold til evalueringer, irettesettelser, sykemelding, opprykk, etc
Mo29 å bli fratatt viktige oppgaver eller ansvar i stillingen din Truende eller
skremmende adferd
Mo07 trusler om reaksjoner, represalier, hevn, straff, eller lignende, og som du har opplevd som ubehagelig eller skremmende
Mo10 ubehagelig eller truende kroppsspråk
Mo18 urimelig skriking, utskjelling eller spontane raseriutbrudd Fysisk
mobbing
Mo13 trusler om fysisk vold Mo24 å bli slått eller sparket Arbeidsrelatert
mobbing
Mo11 at dine arbeidsoppgaver eller ditt arbeidsområde har blitt sett ned på eller blitt latterliggjort
Mo14 nedsettende eller negative kommentarer fordi du er eller har vært i en ikke-operativ stilling
For å teste i hvilken grad spørsmålsbatteriet ser ut til å måle det samme underliggende feno- menet (mobbing), har vi beregnet Cronbachs alfa som et mål på reliabiliteten. Som nevnt tidligere bør denne være over 0,70. Den samlede reliabiliteten for kvinner og menn er 0,88. Det tyder på at spørsmålsbatteriet måler mobbing på en konsistent måte.
Tabell 3.4 viser reliabiliteten for kvinner og for menn og for ulike aldersgrupper og ansettelses- forhold. For alle disse gruppene er reliabiliteten god, det vil si over 0,80. For aldersgruppen 40–
49 og for offiserer er den utmerket (over 0,90).
Tabell 3.4 Cronbachs alfa for kvinner og menn fordelt på ansettelsesforhold og aldersgruppe.
Antall spørsmål er 17.
Kvinner Menn
Totalt 0,87 0,89
ansettelses-Per forhold
Menige 0,85 0,88
Spesialister 0,84 0,87
Offiserer 0,90 0,90
Sivile 0,87 0,88
Per alders- gruppe
Under 30 0,85 0,87 30–39 0,87 0,88 40–49 0,91 0,91 50 eller eldre 0,87 0,89
Vi har også benyttet Cronbachs alfa som et mål på reliabiliteten for de tre komponentene med minst tre spørsmål. For alle disse er reliabiliteten enten god eller tilfredsstillende, unntatt for kvinner på komponenten «Truende eller skremmende adferd» (tabell 3.5), hvor den er noe lav.
Tabell 3.5 Cronbachs alfa for kvinner og menn for alle komponenter med minst tre spørsmål.
Kvinner Menn Antall spørsmål
Personrelatert mobbing 0,82 0,84 6
Utestenging 0,77 0,78 4
Truende eller skremmende adferd 0,65 0,70 3
3.2 Skåringsprosedyre
Vi har gjennom denne studien kommet frem til et valid og reliabelt spørsmålsbatteri som måler mobbing, bestående av fem komponenter fordelt på 17 spørsmål. Det er forskjellige måter å presentere resultatene av et slikt batteri på. Notelaers og Einarsen (2013) viser til at sumskår har vært brukt enten basert på en dikotomisering av spørsmålene eller med råskår av de enkelte spørsmål. En slik fremgangsmåte har en rekke svakheter, blant annet vil en gjennomsnittsskår vanligvis ligge mellom «aldri» og «nå og da», siden mobbing generelt ikke forekommer ofte.
Det som virker mest vanlig er å benytte seg av en cut off-skår, der man velger en grenseverdi for hva som regnes som mobbing. Imidlertid er det ulike meninger om hva denne grenseverdien bør være. Bakgrunnen er at «gjentatte ganger og over en viss tid» går igjen i definisjoner av
mobbing. Som eksempel kan nevnes den definisjonen som vi la til grunn for arbeidet med utarbeidelse av spørsmålsbatteriet om mobbing: «Med mobbing menes en situasjon der en person gjentatte ganger og over tid føler seg utsatt for negative handlinger fra én eller flere andre i arbeidsmiljøet, og der personen som rammes, har vanskelig for å forsvare seg mot handlingene» (Nielsen & Einarsen, 2007, s. 151). Den siste studentundersøkelsen om helse og trivsel (Knapstad, Heradstveit & Sivertsen, 2018) benytter seg av en definisjon som brukes mye
i skoleverket, men også denne har formuleringen «vanligvis gjentatte ganger». Det samme har Elevundersøkelsen fra 2017: «Med mobbing mener vi gjentatte negative handlinger (…)»
(Wendelborg, Røe & Buland, 2018). Spørsmålet blir hva man legger i begrepet «gjentatte ganger». I de to sistnevnte undersøkelsene presenteres studentene og elevene for en definisjon og får deretter direkte spørsmål om de har opplevd mobbing i tråd med denne. Begge under- søkelsene angir andel som blir mobbet som de som har oppgitt å oppleve dette to ganger per måned eller mer.
Blant dem som måler mobbing i arbeidslivet, opererte Leymann (1990) med en grenseverdi på én negativ handling per uke over en seks måneders periode, Mikkelsen og Einarsen (2001) argumenterer for to, mens Agervold (2007) mener at man bør ha opplevd tre negative handlinger per uke for å kunne bli klassifisert som mobbeoffer. En tredje måte å presentere resultatene av et mobbebatteri på, er å bruke latent cluster-analyse, som er den metoden Einarsen et al. (2009) anser som mest valid. De samme forfatterne argumenterer likevel for at for praktiske formål vil det være enklest å bruke en operasjonell definisjon som én eller to ganger per uke, da latent cluster-analyse er en relativt avansert statistisk metode. En fjerde måte er at man kan presentere resultatene ved å lage en skala som måler graden av mobbing, ved å kombinere frekvens, varighet og intensitet (Lutgen-Sandvik et al., 2007).
Den mest brukte metoden ser altså ut til å være en cut off-skår, og dette vil også være det enkleste for Forsvaret å benytte. Gitt svaralternativene i undersøkelsen kan man benytte enten én gang per uke eller én gang per måned som grenseverdi. Vi vil i det følgende presentere noen eksempler på hvordan resultatene vil se ut hvis vi legger denne skåringsprosedyren til grunn.
Tabell 3.6 viser forekomst av mobbing hvis vi benytter denne metoden med én gang per uke som grenseverdi. Tabell 3.7 viser tilsvarende med én gang per måned som grenseverdi. Totalt har 6 prosent opplevd mobbing ukentlig (tabell 3.6). Tabell 3.7 viser at dette tallet dobles når vi kartlegger andelen som har opplevd mobbing månedlig (13 prosent). Kvinner opplever mer mobbing enn menn. Dette fremgår av både tabell 3.6 (8 prosent og 5 prosent) og tabell 3.7 (17 prosent og 12 prosent), og synes å gjelde for alle ansettelsesgrupper og aldersgrupper.
Denne skåringsprosedyren gir også mulighet til å sammenligne ulike grupper. Eksempelvis er menige den ansettelsesgruppen som opplever mest mobbing; 22 prosent av kvinnene og 18 prosent av mennene har opplevd mobbing ukentlig, mens henholdsvis 35 prosent og 31 prosent har opplevd en eller annen form for mobbing månedlig. Blant de ansatte ser spesialistene ut til å oppleve mer mobbing enn offiserene og de sivile. Dette er også illustrert i figur 3.2.
Tabell 3.6, tabell 3.7 og figur 3.3 viser også en sammenheng mellom alder og opplevd mobbing.
Dette gjelder begge kjønn, og vi ser at de yngste opplever mest mobbing og de eldste minst.
Tabell 3.6 Antall og andel kvinner og menn som har opplevd en aller annen form for mobbing ukentlig. Fordelt på ansettelsesforhold og aldersgruppe.
Kvinner Menn Totalt
Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Totalt 176 8 % 362 5 % 538 6 %
Menige 92 22 % 122 18 % 214 19 %
Spesialister 24 5 % 93 5 % 117 5 %
Offiserer 24 5 % 96 3 % 120 4 %
Sivile 36 4 % 51 4 % 87 4 %
Under 30 125 13 % 218 9 % 343 10 %
30–39 17 5 % 54 4 % 71 4 %
40–49 19 5 % 44 3 % 63 4 %
Over 50 15 3 % 46 3 % 61 3 %
Tabell 3.7 Antall og andel kvinner og menn som har opplevd en aller annen form for mobbing månedlig. Fordelt på ansettelsesforhold og aldersgruppe.
Kvinner Menn Totalt
Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Totalt 369 17 % 782 12 % 1151 13 %
Menige 148 35 % 208 31 % 356 32 %
Spesialister 77 17 % 225 12 % 302 13 %
Offiserer 61 14 % 237 8 % 298 9 %
Sivile 83 10 % 112 9 % 195 9 %
Under 30 251 26 % 441 19 % 692 21 %
30–39 42 12 % 130 10 % 172 11 %
40–49 35 10 % 109 8 % 144 8 %
Over 50 41 9 % 102 6 % 143 7 %
Figur 3.2 Andel kvinner og menn som har opplevd mobbing ukentlig og månedlig. Fordelt på ansettelsesforhold.
Figur 3.3 Andel kvinner og menn som har opplevd mobbing ukentlig og månedlig. Fordelt på aldersgruppe.
0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40%
Menige Spesialister Offiserer Sivile
Andel
Kvinner – ukentlig Menn – ukentlig Kvinner – månedlig Menn – månedlig
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
Under 30 30–39 40–49 Over 50
Andel
Kvinner – ukentlig Menn – ukentlig Kvinner – månedlig Menn – månedlig
Gjennom komponentanalysen identifiserte vi fem ulike typer mobbing som vi kartlegger ved hjelp av spørsmålsbatteriet. Disse komponentene eller typene kan benyttes i presentasjonen av resultater, og i det følgende viser vi noen eksempler på dette.
Tabell 3.8 og tabell 3.9 viser forekomsten av de ulike typene mobbing hos kvinner og menn hvis vi legger henholdsvis ukentlig og månedlig til grunn for beregningen. Vi ser at personrelatert mobbing, utestengning og arbeidsrelatert mobbing er det som kvinner og menn opplever oftest, mens truende eller skremmende adferd samt fysisk mobbing oppleves i minst grad. Dette gjelder enten vi legger ukentlige eller månedlige frekvenser til grunn.
Tabell 3.8 Antall og andel kvinner og menn som har opplevd ulike typer mobbing ukentlig.23
Kvinner Menn Totalt
Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Personrelatert mobbing 73 3 % 172 3 % 245 3 %
Utestenging 73 3 % 164 2 % 237 3 %
Truende eller skremmende adferd 21 1 % 56 1 % 77 1 %
Fysisk mobbing – – – – 14 0 %
Arbeidsrelatert mobbing 67 3 % 130 2 % 197 2 %
Tabell 3.9 Antall og andel kvinner og menn som har opplevd ulike typer mobbing månedlig.24
Kvinner Menn Totalt
Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Personrelatert mobbing 188 9 % 386 6 % 574 7 %
Utestenging 169 8 % 375 6 % 544 6 %
Truende eller skremmende adferd 64 3 % 139 2 % 203 2 %
Fysisk mobbing – – – – 23 0 %
Arbeidsrelatert mobbing 172 8 % 308 5 % 480 5 %
23 Tall som direkte eller indirekte identifiserer grupper på mindre enn 10 personer, er tatt ut av oversikten.
24 Tall som direkte eller indirekte identifiserer grupper på mindre enn 10 personer, er tatt ut av oversikten.
