• No results found

Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement "

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

V e g , a n l e g g o g p a r k

Postadresse: Sentralbord Besøksadresse:

Postboks 1521 Tlf 70 16 20 00 Tlf 70 16 20 00 Bankgiro: 4200.49.49999

6025 ÅLESUND Faks 70 16 20 01 Faks 70 16 20 01 Å.K.org.: 942.953.119

postmottak@alesund.kommune.no www.alesund.kommune.no

Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement

Postboks 8112 Dep

Saksbehandler

Helene Vorren

0032 OSLO

Tlf 70 16 27 52

Deres ref. Vår ref. Dato:

HVO/16/3592-4/ Q07 &00 06.09.2017

KOMMENTARER TIL HØRING OM ENDRING I LEDNINGSFORSKRIFTEN - ÅLESUND KOMMUNE

Vi viser til felles brev og høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet datert 6. 6. 2017 med høringsfrist 6. 9. 2017.

Etter vår mening har høringsnotatet for mye fokus på framføring av bredbånd – for lite hensyn til behov hos andre ledningseiere og sikring av offentlig vegkapital. Vi etterlyser et overordnet perspektiv som ivaretar alle samfunnsinteresser. Vi mener at det er de totale kostnadene for innbyggerne som er interessant, det være seg kostander for alle typer ledninger, og for det offentlige vegnettet som betjener fellesskapet. I en slik grundig gjennomgang av regelverket må etter vår mening hensynet til andre mål og utfordringer vurderes;

 Verdiforringelsen på eksisterende vegnett på grunn av vedlikeholdsetterslep og dårlige reparasjoner etter tidligere gravearbeider.

 Klimaendringer og krav til flomveier – kan slike veger brukes som ledningstraseer.

 Estetikk – er det akseptabelt at det etableres flere luftstrekk når ledningseiere og

myndighetene i årevis har forsøkt å imøtekomme krav fra nærmiljøene om at alle ledninger skal legges i bakken når det foregår veg- eller ledningsarbeider i et område.

 Vurdering av om endringen som foreslås fører til reduserte kostander og ulemper totalt, eller kun fører til en forflytning fra ledningseierne som legger bredbånd til vegmyndigheten og til andre ledningseiere.

I selve forskriftsteksten ser vi positiv på endringer som gir vegmyndigheten hjemmel til kostnadsdekning for arbeid som utføres i forbindelse med gravearbeider i offentlig veggrunn.

Vi ser også svært positivt på at det forutsettes full istandsettelse etter gravearbeider. Vi regner med at det i denne sammenheng også blir utarbeidet en teknisk beskrivelse av hvordan en slik i istandsetting skal gjennomføres. Dette har vi også etterspurt i forbindelse med høring av felles graveveileder.

Det bør i forskriften ikke opereres med begrepet minimum gravedybder, da dette er svært misvisende i forhold til hva som egentlig kreves. Her bør kravene omformuleres til minimum overdekning. Da vil kravene kunne gjelde for alle ledningseiere, i stedet for kun en gruppe.

Det er samtidig svært viktig å kunne opprettholde nødvendig bæreevne på vegene. Dersom kravene til overdekning settes så lavt at denne ikke kan bli opprettholdt, har man i praksis fjernet

vegmyndighetens mulighet til å ha veger som tåler de bruksklassene som er nødvendig for et velfungerende samfunn.

(2)

S i d e 2 a v 3 Å pålegge vegmyndighetene å akseptere nye luftstrekk innenfor eiendomsområdet til vegen, og samtidig fjerne muligheten for å få dette omlagt til jord, ved senere gravearbeidet og andre

utbedringstiltak av vegen, er et stort tilbakeskritt. Ikke bare går man bevist inn og endrer på formålet med veglova, noe som kan skape presedens også for andre områder, men undergraver

vegmyndighetens rolle og mulighet til påvirkning av nærmiljøet, til det beste for beboere. Domstolene har alt tatt en vurdering av vegeiers rolle innenfor dette temaet, og dette ønsker departementet å gå bort fra. Dersom en slik endring i lovverket skal inn er det viktig at det er tatt en grundig analyse av hva dette vil innebære for alle parter og på alle områder. Det er ikke slik at det foretas mange slike pålegg til kabelleiere rundt om, noe vi også mener må inn i vurderingen.

Forslaget til endring vil i praksis si at de kommunene som har en god økonomi på vegsiden, kan tilby sine innbyggere en annen hverdag enn de aller fleste andre kommuner i dette landet. I alle

samordningsprosjekt som gjennomføres får vi henvendelser fra beboere i gata som ønsker at eksisterende luftstrekk fjernes, og som fortviler når dette ikke lar seg gjennomføre. Dersom de foreslåtte endringene gjennomføres, vil vi ikke kunne ha mulighet til å hjelpe våre innbyggere på denne måte. Det viser seg nesten i et hvert samordningsprosjekt ved totalrenovering av gater, ledninger og kabler, at minst en kabeletat ikke finner det formålstjenlig å ta ned sitt luftnett på den planlagte strekningen. I slike tilfeller har vi ingen andre virkemidler enn å gi pålegg om å legge luftstrekk ned i bakken. Dersom departementet ønsker å subsidiere utbygging av brebånd, bør dette ikke gjøres gjennom det få midlene som er avsatt til vedlikehold av vegnettet.

Vi er positive til at vegmyndigheten får en tydelig rolle i å ivareta muligheten for at ledningseiere skal kunne framføre, og drifte og vedlikeholde, sine nett. Imidlertid har vi erfart at det behøves en styrkning overfor plan- og bygningsloven for å kunne fullt ut få til dette.

I den daglige oppfølging av gravinger ser vi at det er stort behov for å få inn en juridisk relasjon også til entreprenør, og mulighet til å ansvarliggjøre og stille krav direkte til denne. I mange sammenhenger er ledningseier i kommunale veger ikke en profesjonell part, og det er entreprenør som nødvendigvis må stå for den faglige kvaliteten.

Vi mener det er riktig at det er mye fokus på gravinger og følgene av dette, da dette også er et stort utfordringsområde for vegmyndigheten. Som et innspill til arbeidet med å senke kostnadene med graveskader på ledningsnettet, ser vi at det ikke har kommet opp forslag om at ledningseierne selv dekker kostnadene for påvisning, noe som helt klart vil gjøre terskelen lavere for å sørge for at dette skjer.

Ellers stiller vi oss bak uttalelsen til VBT.

Med hilsen

Oddvar Kongsvik

virksomhetsleder Helene Vorren

fagleder

Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.

(3)

S i d e 3 a v 3 Kopi til:

Ronny Frekhaug Postboks 1521 6025 ÅLESUND

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Få eller ingen kliniske studier er fullstendig pragmatiske, og alle studier vil befinne seg på en glidende skala fra forklarende til pragmatisk.. Hvor man ender opp på et slik skala,

Sandberg har sikkert fortalt historien mange ganger før, men blir fortsa blank i øynene når hun forteller om den store le elsen – og hvor viktig det er at det finnes hjertestarter

I en travel klinisk hverdag kan det være en hjelp med flytdiagrammer, men en forut- setning for å kunne anvende disse er at den enkelte må ha noe innsikt, kunnskap og erfaring.

– Kanskje, men mediene kan ikke la være å bringe nyheter, og slett ikke prøve å undertrykke det som ville blitt kjent i alle fall. Nå for tiden er det tullinger som ser

undervisning være høyt gjennom hele studiet (fig 1b). Særlig i starten og slu en av studiet var det e er planen en stor andel studentstyrt undervisning.. Figur 1 Prosentvis bruk

Opp lys nings plik ten gjel der både opp- drag og even tuelle un der opp drag og om fat- ter opp lys nin ger om ho ved opp drags gi ver i kontraktkjeden, samt li

Helsefremmende arbeid søker å rette oppmerksomheten mer mot salutogenese, det vil si de faktorene som bidrar til at vi opprettholder god helse selv om vi utsettes for patogene

Vi skriver år 2000 og undrer oss over at en del lungeleger fortsa foretrekker å nedtone betydningen av røyking (aktiv som passiv) som hovedårsak til kronisk obstruktiv lungesykdom