OG TI LTAK SPLAN FOR

(1)

Oppdragsgiver

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD)

Rapporttype

Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

Dato

2013 - 06 - 13

LYN GÅS B AN EN MI LJØ TEK NI SK

GRUN N UN D ERSØ K ELSE

OG TI LTAK SPLAN FOR

FORUREN SET GRUN N

(2)

(3)

MILJØTEKNISK GRUNNUN DERSØKELSE OG TILTAK SPLAN FOR FORURENSET GRUNN

LY NGÅSBAN EN

MILJØTEKNISK GRUN NUN DERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORU REN SET GRUNN

Oppdr agsnummer : 1131750

Oppdragsnavn : Rammeavtale med Renovasjonsselskapet for Drammensregionen Dokumentnummer : M- rap - 001

Filnavn : M- rap - 1131750 - Miljøtekniske grunnundersøkelser Lyngåsbanen - 2014

Revisjon 00

Dato 2014 - 06 - 13

Utarbeidet av Helga Lassen Bue Kontrollert av Tom Tellefsen Godkjent av Jan Rukke

Beskrivelse Miljøteknisk grunnundersøkelse av tidligere Lyngås motorbane i forbindelse med at det skal bygges gjenvinningsstasjon på området.

Sammendrag

I forbindels e med bygging av gjenvinningsstasjon på den tidligere Lyngåsbanen i Drammen kommune , har Rambøll utført miljøtekniske grunnundersøkelser og utarbeidet tiltaksplan for håndtering av forurensede masser . Undersøkelsene ble utført da den tidligere

motorbane akt iviteten på Lyngåsbanen ga mistanke om at området var forurenset.

Feltarbeid med uttak av jordprøver ble gjenn omført 26. og 28 . mai 2014. Det ble analysert 40 prøver fra 33 sjakter . Prøve r ble tatt ut ned til tiltenkt gravedyp på området . Analyseresultat ene viser at området hovedsakelig består av rene masser med et be grenset areal forurenset med alifater tilsvarende tilstandsklasse 3 og klasse 4. Arealet med forurensning er avgrenset.

Samtlige masser har akseptabelt forurensningsnivå med hensyn på tilten kt bruk av området.

Genererte rene overskuddsmasser fra området kan disponeres fritt på og utenfor tiltaksområdet så lenge det er i tråd med plan - og bygningsloven, naturman gfoldloven og kulturminneloven, eller lever es som rene masser til godkjent mottak. Genererte forurensede overskuddsmasser må leveres til godkjent deponi som forurensede masser.

Vår leveranse Miljøteknisk grunnundersøkelse

Fase 2, fase 4 og fase 5

(4)

Rambø ll

FORORD

Rambøll har fått i oppdrag av Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) å utføre en miljøteknisk grunnundersøkelse på Lyngåsbanen , samt utarbeide en tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn. Representant for oppdragsgiver RfD er Torgrim Dale. Oppdragsleder i Rambøll er Knut Harald Resen - Fellie . Miljøteknisk grunnun dersøkelse er utført av Paul Aakerøy, Carina M.

Chiarello og Helga Lassen Bue , Rambøll. Denne rapporten er utarbeidet av Helga Lassen Bue , Rambøll.

BE GREN SNIN GER

Denne rapporten tar kun for seg undersøkelser av grunnen med hensyn på forurensning.

Undersøk elsen er utført på bakgrunn av informasjon gitt av oppdragsgiver eller representanter for oppdragsgiver . Dersom områder ikke har vært tilgjengelige for prøvetaking er dette beskrevet i rapporten og det er gitt anbefalinger om ytterligere undersøkelser.

AN SVAR

Rambøll har utført de miljøtekniske grunnundersøkelsene og utarbeidet tiltaksplan i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne rapporten gir ingen garanti for at all forurensning på tiltaksområdet er avdekket og dokumentert. Rappo rten gir en oversikt over påvist forurensning og håndtering av denne. Rambøll påtar seg ikke ansvar dersom det ved gravearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller annen forurensning enn det som er beskrevet i denne rapporten.

Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra Rambøll.

Rambø ll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO- 0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

(5)

MILJØTE KNISK GRUN NUN DERSØKE LSE OG TILTAK SPLAN FOR FORURENSE T GRUNN

I nnhold

1. IN N LEDNIN G ... ... ... 1

1.1 Bakgrunn ... ... ... ... 1

1.2 Målsetning ... ... ... .... 1

2. M ETODE ... ... ... ... 2

2.1 Fase 2 - Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse ... ... 2

2.2 Fase 4 - Helse - og spredningsrisikovurdering ... ... 6

3. RESULTATER OG DISKUS JON ... ... ... 7

3.1 Fase 2– Innledende milj øteknisk grunnundersøkelse ... ... 7

3.2 Fase 4 - Helse - og spredningsrisikovurdering ... ... 13

3.3 Tiltaksvurdering og anbefalinger ... ... .... 14

4. TILTAKSPLAN ... ... ... 14

4.1 Tiltaksbeskrivelse ... ... ... 14

4.2 Risiko for helse og spredning under tiltaket ... ... 14

4.3 HMS- plan ... ... ... .... 15

4.4 Beredskapsplan ... ... ... 16

4.5 Disponering av forurensede mass er ... ... 16

4.6 Kontroll og overvåking ... ... ... 17

4.7 Dokumentasjon av tiltaksgjennomføring og rapportering ... ... 17

5. REFERAN SER ... ... ... 18

VE DLEGG

Vedlegg 1 – Grenser for tilstandsklasser ... ... I Vedlegg 2 - Sjaktelogger ... ... ... II Vedlegg 3 – Inndata vurdering av risiko for helse og spredning ... XII Vedlegg 4 - Grunnforurensningskart ... ... XIII Vedlegg 5 - Analyseresultater ... ... XIV

(6)

(7)

1

1 . IN N LE D NIN G

1.1 Bakgrunn

På den nedlagte mot orbanen (Rallycross) Lyngås i Drammen kommune skal det bygges

gjenvinningsstasjon for Drammensregionen. Figur 1 viser plasseringen av tiltaks området. Asplan Viak har tidligere utført en miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 på til taks områ det hvor de konkluderer med at det er grunn til å mistenke at området er forurenset [ 1] .

I henhold til kapittel 2 i forurensningsforsk riften , med ikrafttreden 1. juli 20 04 [ 2] , skal det ved terrenginngrep der det er grunn til å tro at grunn en er forurenset , gjøres nødvendige

undersøkelser for å kartlegge omfanget og betydningen av den eventuelle forurensningen.

Figur 1 : Oversiktskart over Lyngåsbanen med markering av tiltaksområde (blått) [ 3 ] .

1.2 Målsetning

Målet med de n miljøteknisk e grunn undersøkelse n er å gi svar på i hvilken grad eiendommen er forurenset. Undersøkelsen omfatter blant annet kartlegging av mulige kilder og mulig spredning av forurensning. Undersøkelsen redegjør i tillegg for alternative tiltak for håndtering av

forurenset grunn , og konkludere r med hv ilket tiltak som er best egnet for dette prosjektet.

Målet med en tiltaksplan er å beskrive hvordan eventuell forurensning på eiendommen skal håndteres , og hvordan forurensede masser kan disponeres. Tiltaksplanen redegjør for hvordan arbeidet skal planlegges slik at det ikke medfører spredning av forurensning og dermed skade på helse eller miljø.

Gjenværende masser på eiendommen skal tilfredsstille krav til " industri og trafikkareal " fastsatt i Miljødirektoratets veileder TA- 2553/2009 ”Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn”

[ 4] . Miljømålet for omkringli ggende områder er å unngå spredning av forurensning til tilgrensende eiendommer, grunnva nn eller overflate resipienter.

(8)

2

2. M ETOD E

Rambøll har valgt å dele den miljøtekniske grunn undersø kelsen inn i seks faser. Faseinndelingen er basert på krav og beskrivelse r gitt i forurensningsl oven, forurensningsforskriften med

tilhørende veiledere og standarder. For gr unnundersøkelser er det Miljødirektoratets veileder TA- 2553/2009 ” Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn ” [ 4] og standard NS- ISO 10381 - 5: 2005 ” Veiledning for fremgan gsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter ” [ 5] som er benyttet.

Fasene er som følger:

Fase 1: Kartlegging av historikk for eiendommen Fase 2: Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 3: Avgrensende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 4: Helse - og spredningsrisikovurdering

Fase 5: Tiltaksplan

Fase 6: Oppfølging og sluttrapportering

I dette oppdraget er fase 2, 4 og 5 gjennomført etter avtale med oppdragsgiver . Fase 1 er utført av Asplan Viak og er benyttet som grunnlag for denne rapporten [ 1] .

2.1 Fase 2 - Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse

Det er gjennomført en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse (fase 2) på området med bakgrunn i den historiske kartleggingen som er utført . Resultat ene fra undersøkelsen tolkes og vurderes mot fastsatte normverdier [ 4] , foreslåtte normverdier [ 9] og tilstandsklasser for forurenset grunn [ 4] . Det konkluderes med om det er behov for en avgrensende undersøkelse, hel se- og spredningsrisikovurdering og tiltak eller om undersøkelsen kan avsluttes.

2.1.1 Prøvetaking, analyser og målinger

I dette kapittelet presenteres metodikken for utført prøvetaking, valg av analyseparametere og målinger utført i felt.

2.1.1.1 Prøvetaking splan

Det er i henhold til Miljødirektoratet s veileder TA- 2553/2009 [ 4] utarbeidet en prøvetakingsplan basert på tiltaksområdet s størrelse og planlagt arealbruk. Miljødirektoratet s veileder fastsetter et minimumskrav for antall prøver av overflatejorden (0 - 1 m) relatert til forurensningsmønsteret på eiendommen og planlagt arealbruk. Innen grunnforurensning er det vanlig å ta utgangspunkt i tre ulike forurensningsmønster:

1. Diffus eller homog en forurensning.

2. Punktkilder med kjent lokalisering.

3. Punktkilder med ukjent lokalisering.

Ved å følge Miljødirektoratet s anbefalinger om prøvetetthet og plassering av prøvepunktene vil dette gi en 80 % sikkerhet for å påvise faktiske forurensning ssituasjonen på det undersøkte område t . Bestemmelse av forurensningsmønsteret vil være avhengig av hva som fremkommer i fase 1 kartleggingen. Ved diffus eller homogen forurensning anbefales en systematisk

prøvetaking der prøvepunktene er jevnt fordelt over om rådet. Ved punktkilder med kjent lokalisering anbefales en skjønnsbasert prøvetaking av området med lokalisert punktkilde og en systematisk prøvetaking utenfor dette området. Ved mistanke om punktkilder med ukjent lokalisering anbefales en systematisk prøv etaking kombinert med et skjønnsbasert tilsnitt for å kunne ta hensyn til en sannsynlig plassering av en kilde. Dette vil som oftest resultere i

(9)

3

prøvetaking i to omganger. Ved å ta hensyn til forurensningsmønsteret på området vil man redusere usikkerheten for at det ikke avdekkes reell forurensning på området.

Den planlagte arealbruken for eiendommen er gjenvinningsanlegg , og denne omfattes i

veilederen av arealbruken industri og trafikk. Området som skal utvikles har et areal på 34 mål.

Med utgangspunkt i funnene fra fase 1 kartleggingen er det antatt at forurensningsmønsteret på området som skal undersøkes er diffust eller homogen t . Dette gir et minimumskrav på 46 overflate prøver for området . Da større deler av området besto av internt omdisponerte

homoge niserte masser vurderte Rambøll det dithen at 33 overflateprøver var tilstrekkelig. Figur 2 viser plassering av prøvepunktene. Videre ble det tatt prøver av dypereliggende masser ned til tiltenkt gravedyp for det planlagte tiltake t .

Figur 2 : Prøvetakingsplan for området Lyngåsbanen i Drammen kommune. Prøvetakingspunktene er markert med røde sirkler.

2.1.1.2 Jordp røvetaking

Feltarbeid med uttak av jordprøver ble utført 26. og 28 . mai 2014 . Prøvetakingen ble utfø rt ved sjaktegraving . Gravearbeidet ble utført av F.F.F. Hage og miljø med gravemaskin. Det ble tatt ut prøve r etter lagdeling en i jordprofilet . Der det ikke var et skille i lagdelingen ble det tatt ut én prøve for hver meter nedover til planlagt gravedyp. Prøvene ble tatt ut med en liten hagespade , minimum ti stikk for å få en representativ prøve. Prøvene ble oppbevart tørt og mørkt i

diffusjonstette Rilsan - poser i kjølebag før overlevering lab . 2.1.1.3 Analyser

Analyseparameterne er valgt på bakgrunn av antatt forurensning på eiendommen. Prøvene analyseres derfor for en basispakke bestående av arsen (As), syv tungmetaller (Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, Zn), 16 ulike PAH- forbindelser , syv ulike PCB- kongener, BTEX (benzen, toluen,

etylbenzen, xylen) og totale hydrokarbo ner (C5- C35). Analysene er utført av Eurofins Norsk Miljøanalyse AS. Alle analyser er akkreditert og gjennomført med tilstrekkelig lav

deteksjonsgrense slik at de kan sammenlignes med normverdiene fastsatt i

(10)

4

forurensningsforskriften kapittel 2 [ 2] , og tilstandsklassene beskrevet i Milj ødirektoratet s veileder TA- 2553/2009 [ 4] . Analysene viser en usikkerhet i resultatene relatert til analysemetodene benyttet av laboratoriet. Tolkningen av analyseresultatene i denne rapporten baserer seg på det faktiske resultat som er presentert i analyserapporten. For ytterl igere opplysninger vedrørende usikkerhet, se vedlagte analyserapporter. Måleu sikkerheten i analyseresultatene (M U) varierer mellom 20 - 45 %.

Basert på observasjoner i fel t ble prøver fra samme lag analysert som blandprøver. Det ble tatt ut 44 prøver i 33 sjakter. I alt ble det analysert 40 prøver. Resterende prøver oppbevares videre i en måned fra prøvetakingsdato dersom ikke annet avtales.

2.1.2 Vurdering og tolkning av resultatene

I dette kapittelet presenteres grenseverdier og metodikken for vurdering og tolkn ing av resultatene .

2.1.2.1 Normverdier og t ilstandsklasser for forurenset grunn

Forurensningsforskriften kapittel 2 [ 2] fastsetter normverdier for en rekke ulike stoffer.

Normverdiene er grenseverdier for hvilken konsentrasjon et stoff kan ha uten at det foreligger risiko for verken helse el ler miljø, og de definerer dermed hva som er å regne som forurenset grunn. Videre har Miljødirektoratet i veileder TA- 2553/2009 "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn" [ 4] , definert fem tilstandsklasser for forurenset grunn basert på

forurensningsgraden, se Tabell 1. Tilstandsklassene rangerer tilstanden for massene fra ” meget god” til ”s vært dårlig”. Den çvre grensen for tilstandsklasse 1 og 5 styres av henholdsvis normverdiene og nedre grenseverdien for når massene regnes som farlig avfa ll. Veilederen definerer i tillegg hvilken tilstandsklasse som kan tillates i toppjord (0 - 1 m) og dypereliggende jord (>1 m) ved ulik arealbruk.

Tabell 1 : Helsebaserte tilstandsklasser som gitt i tabell 1 i Miljødirektoratets veile der TA - 2553/2009 [ 4 ] .

Tilstandsklasse 1 2 3 4 5

Beskrivelse av

tilstand Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig

Øvre grense

styres av Normverdi Helsebasert

akseptkriterie

Helsebasert akseptkriterie

Nedre grense farlig avfall

2.1.2.2 Vurderingskriterie r for PAH - forbindelser med foreslått normverdi Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for alle stoffer med fastsatt normverdi. For PAH- forbindelsene unntatt naftalen, fluoren, fluoranten, pyren og benzo[a]pyren er det heller ikke fastsatt normverdier. Aqu ateam har foreslått normverdier for disse forbindelsene i sin rapport fra 2007 "Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn" [ 9] . I Miljødirektoratets risikoberegningssverktøy [ 11 ] , som benyttes til helse - og sprednings - vurderinger, er disse foreslåtte normverdiene benyttet. De foreslåtte normverdiene er svært strenge for noen av PAH- forbindelsene grunnet høy usikkerhetsfaktor som følge av et mangelfullt datagrunnlag. Det er de rfor ofte overskridelser av disse i masser som ellers er rene.

Benzo[a]pyren, som har en fastsatt normverdi, anses som svært giftig grunnet karsinogen effekt (kreftfremkallende). I forbindelse med bakgrunnsarbeidet til Miljødirektoratets veileder TA- 2553 /2009 [ 4] ble normver dien til benzo[a]pyren foreslått justert opp fra ideell verdi på 0,06 mg/kg til 0,2 mg/kg, da 0,06 mg/kg ble ansett som svært lavt i forhold til lite forurenset jord i Norge. Normverdien for benzo[a]pyren er nå fastsatt til 0,1 mg/kg. De foreslåtte normver diene [ 9] for benzo[a]antracen, krysen, benzo[b]fluoranten, benzo[k]fluoranten, indeno[1,2,3 - cd]pyren

(11)

5

og dibenzo[a,h]antracen er ikke justert på samme måte. Rambøll mener derfor at de foreslåtte normverdiene brukt i beregningsverktøyet er for strenge. Canadiske myndigheter [ 12 ] benytter generelt strenge normverdier sammenlignet med Norge og andre europeiske land. De har imidlertid normverdier for benzo[a]antracen, krysen, benzo[b]fluoranten, benzo[k]fluoranten og inden o[1,2,3 - cd]pyren tilnærmet lik den norske normverdien for benzo[a]pyren på 0,1 mg/kg.

Rambøll mener dette er tilstrekkelig grunnlag for å justere de foreslåtte normverdiene opp til 0,1 mg/kg for disse enkeltkomponentene. I denne rapporten benytter Rambøll 0,1 mg/kg som justert foreslått normverdi ved vurdering av nevnte forbindelser ( Tabell 2) og foreslåtte normverdier fra Aquateam [ 9] for resterende PAH- forbindelser uten fastsatt normverdi.

Tabell 2 : Foreslåtte normverdier for PAH - forbindelser og Rambølls forslag til justering av foreslåtte normverdier.

Stoff Foreslåtte normverdier ( mg/kg ) Justerte normverdier ( mg/kg )

Acenaftalen 0,8 ikke justert

Acenaften 0,8 ikke justert

Fenantren 0,8 ikke justert

Antracen 0,8 ikke justert

Benzo[a]antracen 0,03 0,1

Krysen 0,03 0,1

Benzo[b]fluoranten 0,01 0,1

Benzo[k]fluoranten 0,09 0,1

Indeno[1,2,3 - cd]pyren 0,05 0,1

Dibenzo[a,h]antracen 0,05 0,1

Benzo[g,h,i]perylen 0,1 ikke justert

2.1.2.3 Tolkning av resultatene for jord

I henhold til Miljødirektoratet s veileder for risikovurder ing av forurenset grunn (TA - 1629/1999) [ 11 ] , kapittel 2.5 Tolkning av resultatene , står det angitt at for vurdering av om normverdiene er overskredet, brukes ulike kriterier avhengig av antall tilgjengelige analyserte prøver.

Normverdiene betrakte s ikke som overskredet dersom:

gjennomsnittet av tre analyser ligge r under normverdien, og ingen enkeltverdier overskrider normverdien med mer enn 50 %.

gjennomsnittet av fire til ti analyser ligger under normverdien, og ingen enkeltverdier overskrider normverdien med mer enn 100 %.

gjennomsnittet av mer enn ti analyser ligger under normverdien og 90 - percentilen er mindre enn to ganger normve rdien. 90 - percentilen betyr at en kan se bort fra de 10 % høyeste verdiene, men at den verdi som da framstår som høyest, må være lavere enn det doble av normverdien.

Tolkningskriteriene benyttes bare dersom forurensningssituasjonen på området hovedsakelig betegnes som meget god, men med noen få resultater i tilstandsklasse 2. Kriteriene benyttes også bare på masser med samme type egenskaper, for eksempel tolkes fyllmasser for seg og stedegne masser for seg.

2.1.2.4 Tilstandsklassevurdering

Graden av forurensning er vurdert basert på resultatene fra grunnundersøkelsen i fase 2.

Analyseresultatene er sammenlignet med normverdiene [ 4] , (justerte) foreslåtte normverdier [ 9]

og grenseverdiene for tilstandsklassene i veileder TA- 2553/2009 [ 4] . Dersom resultatene viser at normverdiene eller de (justerte) foreslåtte normverdiene ikke er overskredet er grunnen å betrakte som ren og undersøke lsen avsluttes.

(12)

6

Dersom normverdiene eller de (justerte) foreslåtte normverdiene er overskredet vurderes resultatene opp mot tilstandsklassene og planlagt arealbruk for området. Det utføres også en spesifikk vurdering av helse - og spredningsrisiko dersom normverdiene for stoffer uten utarbeidet tilstandsklasse eller de foreslåtte normverdiene er overskredet.

Tilstandsklassene beskriver hvor forurenset grunnen er med utgangspunkt i konsentrasjoner av miljøgifter i jord . Tilstandsklassene er bygget på en r isikovu rdering av helse og gjenspeiler virkningen på mennesket . I veileder TA- 2553/2009 i Tabell 7 [ 4] er krav for ulike tilstandsklasser til tre kategorier av arealbruk satt opp. Gruppene er som følger:

1. Boligområder (inkludert barnehage, skole og lekeplass) 2. Sentrumsområder, kontor og forretninger

3. Industri og trafikkarealer

I dette tiltaket er planlagt arealbruk for området industri og trafikkarealer. De ulike klassene setter grenser for hvilke nivåer som ut fra en helsevurdering kan aksepteres av miljøgifter i jord ved ulik arealbruk. Områder som skal benyttes til industri kan ha tilstandsklasse 3 eller lavere.

Eventuelt tilstandsklasse 4 dersom risikovurderingen åpner for dette i toppjorda. Dypereliggende masser kan være forurenset tilsvarende tilstandsklasse 3, eller tilst andsklasse 4 og 5 med risikovurdering.

2.2 Fase 4 - Helse - og spredningsrisikovurdering

Miljødirektoratet s veileder TA- 2553/2009 [ 4] åpner for at det kan utføres en spesifikk vurdering av helse - og spredningsrisiko dersom tilstandsklassegrensene for planlagt arealbruk på området er overskredet . Rambøll har vurdert risiko for helse og spredning for alifater (> C12 - 35) da den påviste tilstandsklassen for stoffene overstiger det som er tillat i henhold til planlagt arealbruk for området . Risikovurderingen er utført med beregningsverk tøyet tilhørende Miljødirektoratet s veileder TA- 1629/1999 [ 11 ] som ligger i oppdatert versjon på Miljøringens internettsider.

Risikovu rderingen beregner faren for spredning, og hvilken helserisiko det kan innebære hvis forurensingen blir liggende igjen på området. Verktøyet beregner stedspesifikke akseptkriterier for den aktuelle arealbruken på området. Akseptkriteriene kan ikke overstig e grensen for farlig avfall for hvert enkelt stoff. Det er beregnet konsentrasjoner i nærliggende resipient som sammenlignes med Predicted No Effect Concentration (PNEC- verdi) for ferskvann.

Verdiene som er lagt til grunn for beregning av de stedsspesifi kke akseptkriteriene og sprednings risikoen er vi st i Vedlegg 3.

(13)

7

3. RESU LTATE R OG DISKU SJON

3.1 Fase 2 – Innledende m il jøteknisk grunnundersøkelse 3.1.1 Prøvetaking og målinger

En oversikt over prøver som er tatt ut med besk rivelse av jordprofilet er presentert i Tabell 3.

Tabell 3 : Oversikt over prøver som er tatt ut og analysert ved undersøkelsen utført av Rambøll 2 6. og 28 . mai 2014 på Lyngåsbanen i Drammen kommune.

Sjakt Prøve Dyp Beskrivelse av massene

L1 1 0- 1 Organisk materiale med underliggende silt, grus og stein.

2 1- 1,7 Silt, grus og stein.

L2 1 0- 1 Organisk materiale med underliggende silt og fin sand 2+3 1- 3 Siltig, leirig fin sand

L3 1 0- 1 Asfalt med underliggende fin sand og grus 2+3 1- 3 Fin sand og leire

L4 1 0- 1 Organisk materiale med underliggende fin sand og grus 2- 3 1- 3 Grov sand og grus

L5 1 0- 1 Asfalt med underliggende silt 2+3 1- 3 Siltig leire

L6 1 0- 1 Silt, stopp i leire

L7 1 0- 0,9 Organisk materiale med underliggende fin sand og silt 2 0,9 - 2 Siltig leire

L8 1 0- 1 Organisk materiale med underliggende silt og leire. Økende leirinnhold med økende dyp

L9 1 0- 0,8 Sand og silt

2 0,8 - 2 Siltig sand

L10 1 0- 1 Organisk mat eriale med underliggende silt og leire L11 1 0- 1 Organisk materiale med underliggende silt

L12 1 0- 1 Organisk materiale med underliggende silt og fin sand

L13 1 0- 1 Silt og leire

L14 1 0- 1 Organisk materiale med underliggende silt L15 1 0- 3 Silt, fin sand og grus

L16 1 0- 3 Grus, fin sand og leire

L17 1 0- 1 Grus og silt

L18 1 0- 1 Asfalt med underliggende avretningsmasser, silt, sand og leire L19 1 0- 1 Asfalt med underliggende avretningsmasser, blokk, gru s, sand og

noe silt

L20 1 0- 1 Asfalt med unde rliggende avretningsmasser og fyllmasser av sand, stein og silt.

L21 1 0- 1 Asfalt med underliggende avretningsmasser, sand, grus, silt og leire

L22 1 0- 1 Asfalt med underliggende avretningsmasser og fyllmasser av sand, grus stein og silt

L23 1 0- 1 Sand , grus, silt og leire

L24 1 1- 3 Grus og sand

L25 1 0- 1 Grus, sand og stein

L26 1 0- 1 Sand og grus

L28 1 0- 1 Avretningsmasse av sand og grus med underliggende fyllmasser av sand, grus og stein.

L29 1 0- 1 Avretningsmasse av sand og grus med underliggende leirig silt

L30 1 0- 1 Grus, sand og leire

L32 1 0- 1 Sand, grus og stein

L33 1 0- 1 Asfalt med underliggende sand, grus, silt og leire.

De undersøkte massene utgjør i stor grad kvartære glacifluviale, fluviale og marine avsetninger fra siste istid .

(14)

8

3.1.1.1 Analyser

Det er påvist konsentrasjoner av miljøgifter over normverdi i fem av de undersøkte prøvene . I prøve L13 - 1, L26 - 1 og 32 - 1 er det påvist arsen tilsvarende tilstandsklasse 2. I prøve L26 - 1 er det også påvist krom (III) i tilstandsklasse 2. Videre er det påvist alifater (C12 - 35) i prøvene L18 - 1 (tilstandsklasse 3) og L21 - 1 (tilstandsklasse 4) .

Resultatene er presentert i Tabell 4, 5 og 6 . Fullstendig analyser apport er git t i Vedlegg 5. For stoffer med fastsatt tilstandsklasse er disse fargekodet i henhold til Miljødirektoratet s

tilstandsklasser [ 4] .

(15)

MILJØTEKNISK GRUNN UND ERSØKELSE OG TILTAK SPLAN FOR FORURENSET GRUNN

9

Tabell 4 : Sammenligning av analyseresultater for jord med normverdier [ 4 ] , foreslåtte normverdier [ 9 ] /justerte foreslåtte normverdier og tilstandsklassene gitt i Miljødirektoratets veileder TA - 2553/2009 [ 4 ] prøvetatt av Rambøll på Lyngåsbanen de n 2 6. og 28 . mai 2014.

Tilstandsklasse 1 Under normverdi * Foreslått normverdi Not detected (ND) < Under deteksjonsgrense ** Justert foreslått normverdi

(16)

10

Tabell 5 : Sammenligning av analyseresultater for jord med normverdier [ 4 ] , foreslåtte normverd ier [ 9 ] /justerte foreslåtte normverdier og tilstandsklassene gitt i Miljødirekt oratets veileder TA - 2553/2009 [ 4 ] prøvetatt av Rambøll på Lyngåsbanen den 26. og 28 . mai 2014.

Tilstandsklasse 1 Tilstandsklasse 3 Under normverdi ** Justert foreslått normverdi Tilstandsklasse 2 Not detected (N D) < Under deteksjonsgrense * Foreslått normverdi

(17)

MILJØTEKNISK GRUNN UND ERSØKELSE OG TILTAK SPLAN FOR FORURENSET GRUNN

11

Tabell 6 : Sammenligning av analyseresultater for jord med normverdier [ 4 ] , foreslåtte normverdier [ 9 ] /justerte foreslåtte normverdier og tilstandsklassene gitt i Miljødirektoratets veileder TA - 2553/2009 [ 4 ] prøvetatt av Rambøll på Lyngåsbanen den 26. og 28 . mai 2014.

Tilstandsklasse 1 Tilstandsklasse 4 Not detected (ND) ** Justert foreslått normverdi Tilstandsklasse 2 < Under deteksjonsgrense Tilstandsklasse 1 Under normverdi

(18)

12

3.1.2 Vurdering og t olking av resultatene

I dette kapittelet vurderes analyse resultatene opp mot gjeldende grenseverdier , og tolkes med metodene beskrevet i metodekapittelet.

3.1.2.1 Tolkni ng av analyse resultatene

I denne undersøkelsen er det analysert 40 prøver. Følgende tolknings kriterium er derfor

benyttet: gjennomsnitte t av mer enn ti analyser ligger under normverdien og 90 - percentilen er mindre enn to ganger normverdien. 90 - percentilen betyr at en kan se bort fra de 10 % høyeste verdiene, men at den verdi som da framstår som høyest, må være lavere enn det doble av normverdien. Resultatet fra vurderingen er vist i Tabell 7. Analyser esultate ne vise r at

normverdien for arsen eller krom (III) ikke er å anse som overskredet for prøvene L13 - 1, L26 - 1 og 32 - 1, og at området ikke er å anse som forurenset med hensyn på disse stoffene .

Tabell 7 : Vurdering av om normverdien er oversk redet i henhold til kriteriet beskrevet i

Miljødirektoratet s veileder TA - 1629/ 19 99 kapittel 2.5 [ 11 ] . Resultatene for arsen og krom (I II) er beregnet for prøve L13 - 1, L26 - 1 og 32 - 1 .

Stoff Antall

prøver

Normverdi (mg/kg)

Gjennomsnitt av alle analyser (mg/kg)

90 - percentilen Er kriteriet oppfylt?

Arsen 40 8 5,1 7,3 Ja

Krom (III) 40 50 24,5 33,4 Ja

3.1.2.2 Tilstandsklass evurdering

Tolkningen og vurderingen av resultatene som er utført i de foregående kapitlene ligger til grunn for tilstandsklassevurderingen nedenfor.

Massene prøv etatt på tiltaksområdet ved den miljøtekniske grunnundersøkelsen består av rene og forurensede masser i tilstandskla sse 3 og 4. En samlet vurdering av resultatene viser at tilstanden til massene på området er hovedsakelig meget god, men med et areal hvor tilstanden er fra moderat til dårlig. Rambølls samlede vurdering av forurensningssituasjonen på området er vist i Figur 3.

(19)

13

Figur 3 : Kartet viser en oversikt over forurensningssituasjonen på Lyngåsbanen etter at Rambøll har vurdert og tolket resultatene. Resultatene er sammenlignet og fargekodet i henhold til Miljødir ektoratets tilstandsklasser [ 4 ] .

3.2 Fase 4 - H else - og spredningsrisik ovurdering

I en (L21 - 1) av de analyserte jordprøvene er det påvist konsentrasjon av alifater (C12 - 35) i tilstandsklasse 4. Det er dermed nødvendig å utføre en vurdering av helse - og spredningsrisiko dersom mas sene skal ligge igjen eller gjenbrukes på området.

3.2.1 Helserisiko

Resultatene fra risikovurderingen for helse for alifater (C12 - 35) er vist i Tabell 8. Det er ingen overskridelse av stedsspesifikt akseptkriterie . Utga ngspunktet for risikovurderingen er at massene kan benyttes som toppmasser med tildekking hvor inntak av grunnvann , fisk og grønnsaker fra lokaliteten er utelukket. Inndata til risi kovurderingen er gitt i Vedlegg 3.

Tabell 8 : Beregnede stedsspesifikke akseptkriteriene for Lyngåsbanen i Drammen kommune Beregningen er utført for alifater i tilstandsklasse 4 . Gul markering tilsier konsentrasjon over normverdi/foreslått normverdi men innenfo r stedsspesifikt akseptkriterie.

Stoff Normverdi(mg/kg) Akseptkriteriehelse(mg/kg) ^L21-1

Alifater (> C12 - C35) 100 880 661

Tilstandsklasse 1 Tilstandsklasse 3

Toppmasser Dypereliggende masser Tilstandsklasse 2 Tilstandsklasse 4

(20)

14

3.2.2 Spredningsrisiko

De beregnede konsentrasjonene i resipient, fra maksimum jordko nsentrasjon i de analyserte prøvene, er sammen lignet med PNEC- grense verdiene for ferskvann for de aktuelle stoffene ( Tabell 9) . Resultatet fra spredningsrisikovurderingen viser at det ikke er uakseptabel risiko for spredning av alifater (> C12 - C16 ) til nærligge nde resipient Sagdalsbekken dersom massene blir liggende igjen eller gjenbrukes på tiltaksområdet.

Tabell 9 : Beregnet konsentrasjon i resipient sammenlignet med PNEC - grense v erdi for ferskvann . Den b eregnede konsentrasjon av alifate r til resipient er markert med grønt dersom det ikke foreligger overskridelse av PNEC - verdi.

Stoff Beregnet konsentrasjon i

resipient (mg/L)

PN EC- grense verdi (mg/L) Alifater (> C12 - C16 )

5E-06 ¹

Alifater (> C16- C35) 1

3.3 Tiltaksv urdering og anbefalinger

Basert på resultatene fra grunnundersøkelsen i fase 2 , vurderingene og tolkningen av analyse resultatene, er det utført en tiltaksvurdering basert på forurensningstype og grad, planlagt arealbruk for området og planlagte gravearbeider på området.

4. TILTAKSPLAN

Krav ene til innholdet i tiltaksplanen er beskrevet i forurensningsforskriften kapittel 2 § 2 - 6, punkt 1- 7 [ 2] . Denne tiltaksplanen er utarbeidet i henhold til disse punktene. Planen beskriver tiltaket, risiko for helse og spredning under tiltaket, forurensningsreduserende tiltak for å redusere risikoen for helse og spredning under tiltaket, hvordan forurensede masser kan disponeres, behovet for kontroll og overvåking under og etter tiltaket , hvordan tiltaket dokumenteres , samt hvilke krav det er til rapportering underveis og til slutt.

4.1 Tiltaksbeskrivelse

På tiltaksområdet skal det i forbindelse med bygging av gjenvinningsstasjon en benyttes overskuddsmasser til å planere ut området.

4.2 Risiko for helse og spredning under tiltaket

Ved vurdering av risiko for helse og spredning und er tiltaket er det utført en enke l risiko - og spredningsanalyse . Det er utarbeidet en oversikt over hendelser som kan innebære risiko for helse og spredning under de planlagte gravearbeidene. Hendelsene er videre vurdert i forhold til hvor sannsynlig det er at hendelsen vil inntreffe , sam t hvor stor konsekvens det vil være dersom den inntreffer . Sammen blir sannsynligheten og konsekvensen summert til en risiko som

rangeres som " liten, m iddels eller stor " . Avhengig av grad av risiko ved ulike hendelser vurderes det videre hvilke tiltak som vil være nødvendige for å minimere risikoen ved håndtering av de forurensede massene . Det er utarbeidet en oversikt over hendelser som kan innebære risiko for helse og spredning under de planlagte gravearbeidene i Tabell 10 .

(21)

15

Tabell 10 : Analyse av hendelser som kan innebære risiko for helse og spredning under de planlagte gravearbeidene i masser med tilstandsklasse 3 og 4 ved Lyngåsbanen i Drammen kommune.

Hendelse Kommentar Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak

Oppgrav ing og transport av forurensede masser tilstandsklasse 3 og 4 Støving fra

eksponert og oppgravd forurensning

Avhengig av værforhold (sol, nedbør, vind)

Middels Middels Middels Fukting av masser

vil gi redusert støving

Spredning av forurensning fra oppgravde masser ved mellomlagring

Avhengig av værforhold (nedbør) og vanninnhold i massene

Middels Middels Middels Fast dekke som

underlag og bruk av overdekking vil redusere spredning

Kontakt med forurensede masser under gr avearbeidene

Avhengig av forurensnings - grad og type forurensning

Liten Middels Middels Bruk av verneutstyr

og eventuelt åndedrettsvern

Spredning av forurensning via vann i byggegrop

Avhengig av værforhold (nedbør)

Liten Middels Middels Dersom det blir

nødvendig skal lensevann pumpes ut gjennom et rensesystem.

Spredning av forurensing ved transport av forurensede masser

Avhengig av vanninnhold i massene. Tørre masser kan støve under transport. I tillegg er det fare for spredning med tilgrisede lastebilhj ul.

Liten Liten Liten Tette lastekasser

skal benyttes dersom svært fuktige masser skal transporteres. Lett fukting ved behov.

Spylestasjon for lastebilhjul eller eventue lt kjøreveg med pukk på området

Dersom det er behov for mellomlagring av forurensede masser før transport skal de

mellomlagres på tett dekke for å unngå infiltrasjon av forurensning til grunnvann , og områder som ikke er forurensede. Videre må massene tildekkes ved behov for å unngå spredning av forurensning. Spredning kan stamme fra støvi ng av massene hvis de er tørre, samt drenering fra massene hvis de utsettes for nedbør og vanninnholdet øker. Disse to spredningsveiene motvirkes henholdsvis gjennom fukting av massene og tildekking av massene ved behov.

4.3 H M S- plan

Forurensningen som er avd ekket på området kan utgjøre en helserisiko for personell som skal oppholde seg på området og håndtere de forurensede gravemassene. De tiltakene som anbefales her bør inkluderes i den overordnede HMS- planen for tiltaket. HMS er entreprenørens ansvar.

1. I nformasjon

Personell som skal oppholde seg på området og håndtere forurenset grunn skal før arbeiden e igangsettes informeres om hvilken type forurensning som er avdekket og forurensningsgraden.

Det skal informeres om muligheten for å påtreffe ukjent forure nsning og varslingsrutine dersom en slik hendelse inntreffer.

(22)

16

2. Personlig verneutstyr og hygiene

Personell skal benytte arbeidstøy som hindrer direkte kontakt med forurensede masser (ordinært arbeidstøy, støvler, hansker). Personell skal benytte åndedret tsvern ved vedvarende støving eller ved fare for gass fra organiske miljøgifter. Personell skal utføre personlig hygiene (vask av hender) før hvert måltid .

3. Gassmålinger

Der det graves i forurensede masser med høye konsentrasjoner av organiske mil jøgift er (olje, løsemidler m .m.) skal det utføres gassmålinger. Egnet gassmålin gsutstyr må være tilgjengelig.

Gassmålinger utføres umiddelbart når det observeres sterk lukt fra massene.

Det anbefales at målingene utføres minimum en meter ove r gravenivå. Gasskon sentrasjonene skal ikke overskride administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære (Arbeidstilsynet, 2010). Dersom verdiene overskrides skal åndedrettsvern benyttes.

4.4 Beredskapsplan

Tiltakshaver i samarbeid med graveentreprenør skal sørge for å ha en nødvendig beredskap for å kunne oppdage, stanse, fjerne og/eller begrense virkningen av akutt forurensning.

Tiltakshaver/graveentreprenør skal varsle brannvesenet ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning i henhold til forskrift om var sling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning.

Dersom det påtreffes ukjent forurensning under gravearbeidene skal arbeidene stoppes og miljø rådgiver varsles . Rådgiver vurderer forurensningsgrad og behov for supplerende prøvetaking og analy ser.

4.5 Disponering av forurensede masser

Forurensede masser som ikke disponeres på eiendommen, skal i henhold til

forurensningsforskriften § 2- 5 [ 2] , leveres godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven. Vedlegg 4 viser en over sikt over området med avgrensing forurensede masser. Tabell 11 viser en oversikt over mulig disponering av massene på området.

Mellomlagring av forurensede masser kan finne sted innenfor tiltaksområdet i en mellomfase før endelig sluttdisponering (behandling eller deponering) i samsvar med § 2 - 5 [ 2] . Skal det

mellomlagres forurensede masser utenfor tiltaksområdet må det søkes Fylkesmannen om tillatelse. Det er tiltakshaver for grunnforurensningen som skal søke. Fylkesmannen vil kunne spesifisere hva denne søkn aden skal inneholde. Rambøll kan bistå med søknadsarbeidet dersom dette er aktuelt.

Dersom det avdekkes avfall i gravemassene skal dette i størst mulig grad sorteres ut og leveres til godkjent avfallsmottak.

Asfalt fjernes separat og leveres til godkjent mottak for gjenvinning før utgraving av masser iverksettes.

I forurensede masser med høyt innhold av steinblokker og stein (70 - 90 %) anbefales det

utsikting av denne fraksjonen før eventuell deponering. Ved å fjerne den rene steinfraksjonen vil deponikos tnadene kunne reduseres vesentlig.

(23)

17

Tabell 11 : Oversikt over masser på tiltaksområdet og mulig disponering

Type masser Beskrivelse Disponering

Rene masser Stedegen og omdisponert leire, silt, grus og sand.

Overskuddsmasser kan disponeres fritt innenfor og utenfor tiltaksområdet så lenge det er i tråd med plan - og bygningsloven , naturmangfoldloven og kulturminneloven.

Leveres som rene masser til godkjent mottak.

Forurensede masser

tilstandsklasse 3

Asfalt med underliggende avr etningsmasser, silt, sand og leire

Overskuddsmasser leveres som forurensede masser til godkjent mottak.

Forurensede masser

tilstandsklasse 4

Asfalt med underliggende avretningsmasser, sand, grus, silt og leire

Overskuddsmasser leveres som forurensede mass er til godkjent mottak.

4.6 Kontroll og overvåking

Det er ikke vurdert som nødvendig med overvåkingstiltak under tiltaket . Dersom det likevel påtreffes ukjent forurensning under gravearbeidene skal tiltakshaver kontakte miljør ådgiver . Rådgiver vurderer forure nsningsgrad og behov for supplerende prøvetaking og analyser.

4.7 Dokumentasjon av tiltaksgjennomføring og rapportering

Tiltakshaver plikter å sende tiltaksplanen til kommunen for godkjenning før oppstart av tiltake t.

Etter krav i forurensningsforskriften § 2- 9 [ 2] , skal det utarbeides en sluttrapport for arbeidene.

Sluttrapporten skal oversendes kommunen umiddelbart etter avslutning av tiltaket , med unntak av tiltak der det kreves overvåking . Sluttrapporten skal dokumentere at arbeidene er

gjennomført i henhold til den godkjente tiltakspl anen og eve ntuelt andre krav stilt av forurensnings myndi gheten . Det anbefales at miljørådgiver følger opp og dokumenterer gjennomføringen av tiltaket frem mot en sluttrapportering

Kommunen skal sørge for rapportering av data til databasen Grunnforurensning som er etablert av Miljødirektoratet . Tiltakshaver skal gi kommunen opplysninger som er nødvendig for denne rapp orteringen. Kommunen kan gi bestemmelser om krav til tiltakshavers rapportering.

Forurensningsforskriften § 2 - 9 [ 2] setter begrensninger på fremtidige terrenginngrep dersom det etterlates forurensning på eiendommen. Begrensningen går ut på at det ikke kan gjennomføres nye terrenginngr ep uten at kommunen er va rslet og eventuelt har godkjent terrenginngrepet.

Er ikke arbeid igangsatt senest tre år etter at tiltaksplanen er godkjent av kommunen , må en ny tiltaksplan utarbeides og sendes kommunen . Det samme gjelder hvis arbeidene innstill es i lengre tid enn to år.

Dokumentasjon på at arbeidene er utført av personell med riktig miljøfaglig kompetanse oversendes kommunen på fore spørsel.

(24)

18

5. REFERAN SER

1. Asplan Viak, Forurenset grunn - Gjenvinnings - og omlastingsstasjoner RfD. 2013.

2. Klima - og miljødepartementet, Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) , in FOR- 2004 - 06 - 01 - 931 . 2004.

3. finn.no AS. Finn kart . [cited 2013; Available from: http: //kart.finn.no/ .

4. Miljødirektoratet, Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn , in TA- 2553/2009 . 2009. p. 27.

5. Standard Norge, Jordkvalitet - Prøvetaking - Del 5: Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle loka liteter , in NS- ISO 10381 - 5:2005 2006, Norsk standard: Standard.no. p. 36.

6. NGU. Løsmassegeologi . 2008; Available from: http: //www.ngu.no/kart/losmasse/ . 7. NGU, Berggrunnskart over Norge . 1984, NGU: Trondh eim.

8. NGU and NVE, Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA) . NGU.

9. Aquateam, Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn. 2007: p. 110.

10. Miljødirektoratet, Veileder for undersøkelse av jordforurensning i nye barnehager , in TA- 2261/2007 . 2007.

11. NGI, Risikovurdering av forurenset grunn , in TA- 1629/1999 . 1999.

12. Canadian Council of Ministers of the Environmental, Canadian Soil Quality Guidelines for the Protection of Environmental and Human Health . 1999.

(25)

MILJØTE KNISK GRUN NUN DERSØKE LSE OG TILTAK SPLAN FOR FORURENSET GRUNN

i

VE D LE GG

Vedlegg 1 – Grenser for tilstandsklasser Vedlegg 2 - Sjaktelogger

Vedlegg 3 – Inndata vurdering av risiko for helse og spredning Vedlegg 4 - Grunnforurensningskart

Vedlegg 5 - Analyseresultater

(26)

(27)

MILJØTE KNISK GRUN NUN DERSØKE LSE OG TIL TAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN

I

Vedlegg 1 – Grenser for tilstandsklasser

Tabell 12 : Gre nseverdier for de fem tilstandsklassene som gitt i veileder TA - 2553/2009 [ 4 ] . Konsentrasjonene er oppgitt i mg/kg.

Stoff

Tilstandsklasse 1 Tilstandsklasse 2 Tilstandsklasse 3 Tilstandsklasse 4 Tilstandsklasse 5

Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig

Arsen < 8 8 20 20 50 50 600 600 1000

Bly < 60 60 100 100 300 300 700 700 2500

Kadmium < 1,5 1,5 10 10 15 15 30 30 1000

Kvikksølv < 1 1 2 2 4 4 10 10 1000

Kobber < 100 100 200 200 1000 1000 8500 8500 25000

Sink 200 200 500 500 1000 1000 5000 5000 25000

Krom (III) < 50 50 200 200 500 500 2800 2800 25000

Krom (VI) < 2 2 5 5 20 20 80 80 1000

Nikkel < 60 60 135 135 200 200 1200 1200 2500

PCB total < 0,01 0,01 0,5 0,5 1 1 5 5 50

PAH totalt < 2 2 8 8 50 50 150 150 2500

Ben zo[ a] pyren < 0,1 0,1 0,5 0,5 5 5 15 15 100

Bensen < 0,01 0,01 0,015 0,015 0,04 0,04 0,05 0,05 1000

Alifater > C8- C10 < 10 10 10 10 40 40 50 50 20000

Alifater > C10 - C12 < 30 30 60 60 130 130 300 300 20000

Alifater > C12 - C35 < 100 100 300 300 600 600 2000 2000 20000

(28)

II

Sjakt Prøve Dyp (m)

Beskrivelse av massene

Bilde

L1

1 0- 1

Organisk materiale med underliggende silt, grus og stein.

2 1- 1,7 Silt, grus og stein.

1,7 - 3 Grus

L2

1

0- 0,4 Organisk materiale

0,4 - 1 Silt og fin sand

2+3 1- 3 Siltig, leirig fin sand

L3

1 0- 0,3 Asfalt med underliggende avretningsmasser

2+3

0,3 - 1 Fin sand og grus

1- 2,8 Fin sand

2,8 - 3 Leire

(29)

MILJØTE KNISK GRUN NUN DERSØKE LSE OG TILTAKS PLAN FOR FORURENSE T GRUNN

III

L4

1

0- 0,2 Organisk mate riale med underliggende fin sand og grus

0,2 - 1 Fin sand

2- 3

1- 1,4 Silt

1,4 - 3 Grov sand og grus

L5

1

0- 0,3 Asfalt med underliggende grov sand

0,3 - 1 Silt

2+3 1- 3 Siltig leire

L6 1 0- 1 Silt, sto pp i leire på 1m

L7

1 0- 0,9 Organisk materiale med underliggende fin sand og silt

2 0,9 - 2 Siltig leire

(30)

IV

L8 1

0,1 - 1 Silt, økende leirinnhold med dypet

L9

1

0- 0,5 Sand

0,5 - 0,8 Silt

2 0,8 - 2 Siltig sand

L10 1

0,1 - 1 Siltig leire

L11 1

0,05 - 1 Silt

(31)

MILJØ TEKNISK GRUNNUND ERSØ KELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN

V

L12 1

0- 0,1 Organisk materia le

0,1 - 0,6 Silt

0,6 - 1 Fin sand

L13 1

0- 0,8 Silt

0,8 - 1 Leirig silt

L14 1

0, 1- 1 Silt

L15 1

0- 2,5 Silt, fin sand og grus

2,5 - 3 Leire

(32)

VI

L16 1

0- 02 Grus

0,2 - 2,5 Fin sand

2,5 - 3 Leire

L17 1

0- 0,5 Grus

0,5 - 1 Silt

L18 1

0- 0,2 Asfalt med underliggende avretningsmasser

0,2 - 0,45 Fin sand

0,4 5- 0,7 Siltig sand

(33)

VII

L19 1

0- 0,3 Asfalt med underliggende avretningsmass e

0,3 - 1 Blokk, gru s, sand og noe silt

L20 1

0- 0,3 Asfalt med underliggende avretningsmasse

0,3 - 1 Fyllmas ser av sand, stein og silt.

L21 1

0,25 - 1 Leirig silt

(34)

VIII

L22 1

0,2 - 1 Fyllmasser av sand, grus stein og silt

L23 1

0- 0,8 Sand og grus

0,8 - 1 Silt og leire

L24 1 1- 3 Grus og sand

L25 1

0- 0,6 Grus, sand og stein

0,6 - 1 Fin sand

(35)

IX

L26 1 0- 1 Sand og grus . Enkelte

avrundede stein.

L28 1

0- 0,3 Avretningsmasse

0,3 - 1 Sand, grus og stein

(36)

X

L29 1

0- 0,35 Avretningsmasse av sand og grus

0,35 - 1 Leirig silt

L30 1

0- 0,3 Grus og sand

0,3 - 0,6 Tørrskorpeleire

0,6 - 1 Leire

L31 1 0- 1 Fyllmasser av sand og

grus

(37)

XI

L32 1

0- 0,2 Sand og grus

0,2 - 1 Grus og stein

L33 1

0- 0,2 Asfalt med avretningsmasse

0,2 - 0,9 Sand og grus

(38)

XII

(39)

XIII

Vedlegg 4 - Grunnforurensningskart

(40)

KONTR GODKJ

BLAD\ NR. AV

ENDRING DATO

TEGNINGSSTATUS

REV. TEGN

OPPDRAG

OPPDRAGSGIVER

INNHOLD

TEGNING\ NR.

OPPDRAG\ NR.

REV.

0c/(672..

5DPE¡OO $6 3 E 6N¡\HQ Hoffsveien\ 4,\ N-0213\ Oslo

TLF: \ 22\ 51\ 80\ 00\ -\ FAX: \ 22\ 51\ 80\ 01 www.ramboll.no

JRU TTE HEBU 13.06.2014

00

RfD

/\Q JnVE DQHQ

P XQGHUWHUUHQJQLYn

Grunnforurensningskart 1131750 1: 2500 1 1

Endeli g M-001 0

(41)

XIV

Vedlegg 5 - Analyseresultater

(42)

(43)

(44)

(45)

(46)

(47)

(48)

(49)

(50)

(51)

(52)

(53)

(54)

(55)

(56)

(57)

(58)

(59)

(60)

(61)

(62)

(63)

(64)

(65)

(66)

(67)

(68)

(69)

(70)

(71)

(72)

(73)

(74)

(75)

(76)

(77)

(78)

(79)

(80)

(81)

(82)

(83)

(84)

(85)

(86)

(87)

(88)

(89)

(90)

(91)

(92)

(93)

(94)

(95)

(96)

(97)

(98)

(99)

(100)

(101)

(102)

(103)

(104)

(105)

(106)

(107)

(108)

(109)

(110)

(111)

(112)

(113)

(114)

(115)

(116)

(117)

(118)

(119)

(120)

(121)

(122)