Miljøundersøkelse og vurdering av risiko i forbindelse med utfylling i sjø og

(1)

Miljøundersøkelse og vurdering av risiko i forbindelse med utfylling i sjø og

oppføring av kai

Barstadvik, Vågsøy kommune

2014-03-14 Oppdragsnr.: 5135251

(2)

(3)

Innhold

1 Bakgrunn 6

1.1 Oppdraget 6

1.2 Resipienten 8

1.3 Tidligere undersøkelser 10

2 Miljøundersøkelse 11

2.1 Bakgrunn 11

2.2 Kartlegging av sediment 12

2.2.1 Feltarbeid 12

2.2.2 Resultater 14

2.3 Behov for miljørettet risikovurdering 15

3 Miljørettet risikovurdering 16

3.1 Innledning 16

3.1.1 Beregnet spredning fra sedimentet (partikler) 17

3.1.2 Beregnet spredning fra porevann 18

3.1.3 Anbefalinger ut i fra beregnet spredning 18

4 Tiltaksvurderinger 19

4.1 Innledning 19

4.2 Tiltaksalternativer 19

4.2.1 Null-alternativ 19

4.2.2 Fjerning av forurenset sediment – mudring 19

4.2.2.1 Vanlig bakgraver/grabb 20

4.2.2.2 Miljøgrabb 20

4.2.2.3 Sugemudring 20

4.2.3 Utfyllingsmetode 21

4.2.3.1 Skånsom plassering av massene 21

4.2.3.2 Beskyttende lag 21

4.2.3.3 Geotekstil 21

4.2.4 Begrense forurensningsspredning 22

4.2.4.1 Siltgardin 22

4.2.4.2 Boblegardin 22

4.2.5 Redusere risikoen knyttet til spredning 23

4.2.5.1 Tidspunkt for gjennomføring 23

4.2.5.2 Overvåkning 23

5 Forslag til tiltaksløsning 24

6 Forslag til overvåkingsplan 25

6.1 Ved overvåking som eneste opprinnelige tiltak 25

6.2 Ved arbeid innenfor siltgardin eller boblegardin 25

(4)

7 Referanser 26

8 Vedlegg 27

(5)

Sammendrag

Det er gjennomført undersøkelser av forurensningstilstand i sedimenter i Barstadvik, Vågsøy kommune i forbindelse med en planlagt utfylling i sjø samt oppføring av kai ved Raudeberg industriområde.

Miljøundersøkelsen av sedimentene viste forhøyede konsentrasjoner av kobber og benzo(ghi)perylen (tilstandsklasse IV) og TBT (tilstandsklasse V) i

borehullposisjon 4 samt forhøyet TBT verdier (tilstandsklasse IV) i borehullposisjon 8.

Miljørettet risikovurdering av spredning under tiltaket viser at avbøtende spredningsreduserende tiltak må gjennomføres. I denne rapporten er tiltaksmuligheter diskutert og forslag til tiltaks-/overvåkingsplan beskrevet.

(6)

1 ^Bakgrunn

1.1 OPPDRAGET

Nordfjord havn IKS planlegger en utfylling i sjø og oppføring av en kai i Raudeberg Industripark, Barstadvik (Figur 1). Det er lagt opp til å benytte utsprengte fjellmasser fra steinbrudd som deponeres i sjøen. Utfyllingen i sjøen vil gi et økt landareal på ca. 14.340 m², og i forkant av dette vil det i tillegg anlegges et kaianlegg på 2.870 m². Tegninger for løsningen er vist i Figur 1.

Norconsult har utført en geoteknisk undersøkelse av sjøområdet for bl.a. å vurdere grunnforhold, fundament, stabilitet og mulige setninger. I denne grunnundersøkelsen ble 9 posisjoner

totalsondert. Løsmassene i disse posisjonene består stort sett av faste til middels faste masser av stein, grus og sand med finere materiale på toppen. I en posisjon ble det i tillegg funnet et leirelag på ca. 2,4-3 meters dyp i løsmassene (ref. Geoteknisk rapport Norconsult). Boreresultatene viser at dybden til fast fjell varierer mellom ca. 10-26 meter. Da skråningsvinkelen er svært bratt er det foreslått sprenging (evt. at det graves) ytterst i skråningen for å fjerne leire og andre løsmasser for å skape en stabiliserende effekt på fyllingsfoten.

Norconsult har også utført undersøkelser av sedimentet og undersøkt tilgjengelige databaser for om det er registrert spesielle biologiske verdier i området som kan bli berørt av tiltaket. Ut i fra resultatene har vi laget en risikovurdering som tar hensyn til bl.a. spredning av miljøgifter under tiltaket.

(7)

Figur 1: Øverste bilde viser flyfoto over tiltakssted i Raudeberg industripark, Barstadvik (Kilde:

Norge i Bilder). Under denne er det vist situasjonsplan for utfylling med kai i forkant (Kilde:

Moldskred anbudstegning 2013).

(8)

1.2 RESIPIENTEN

Utfyllingen skal foregå i vannforekomsten "Ulvesundet, Raudeberg", Figur 2. Vannforekomsten er nesten 5,5 km lang, er beskyttet for bølgeeksponering og er en delvis ferskvannspåvirket fjord (polyhalin) (vann-nett.no). Lite data er tilgjengelig i vann-nett.no i forhold til miljøstatus, men vannforekomsten har der registrert en antatt moderat økologisk tilstands og udefinert kjemisk tilstand, trolig påvirket av utslipp fra Raudeberg-området. Sukkertareprogrammet gjennomført av NIVA på oppdrag fra SFT (nå Miljødirektoratet) har registrert tre lokaliteter i Ulvesundet hvor undersøkte sukkertare viste tilstand god (TA-2234; Figur 3).

Tidevannsforskjellen er anslått å være <1m og strømhastigheten svak (<1knop) (vann-nett.no).

Fjorden er ca. 80 meter dyp på det dypeste. Terskelen ved Måløybrua i sør har minste vanndyp på ca. 5 meter, det grunneste sjødypet i nord ved Ulvøysundet er på rundt 30 meter

(kart.kystverket.no), i tillegg er det flere mindre grunne innsnevringer og grunne områder i

fjordsystemet, bl.a. en ved kapellneset rett nord for tiltaksområdet, som deler vannforekomsten inn i mindre bassenger (Figur 4).

Figur 2: Vannforekomsten "Ulvøysundet, Raudeberg" (Kilde: Vann-nett.no).

Det er i følge Naturbase og Fylkesatlas for Song og Fjordane ikke kartlagt noen biologiske verdier, slik som sårbare arter eller viktige naturtyper, innen vannforekomsten «Ulvøysundet, Raudeberg».

Men i Naturbase er det lenger sør i fjordsystemet, dvs. i Måløysundet, registrert en forekomst av naturtypen «Sterke tidevannsstrømmer». Sukkertarerapporten til NIVA (TA-2234) viser god status i

(9)

forhold til sukkertare i Ulvesundet, men dårligere status lenger sør i Skarvøypollen, noe som trolig skyldes menneskelig forurensning (Figur 3; se også s. 16 i TA2232). Tilbakegang i sukkertare er også et kjent fenomen andre steder langs Norskekysten (spesielt i Skagerrak) og skyldes trolig flere faktorer slik som økt næringsbelastning (eutrofi), sjøtemperatur og nedslamming.

Figur 3: Tilstandsstatus for sukkertare i Ulvesundet (TA2232/2007).

Det er i alt tre avløpsanlegg i vannforekomsten «Ulvøysundet, Raudeberg» (Figur 4; Vannmiljø). Av disse er det kun avløpsanlegget i Barstadvik hvor avløpsvannet renses (mekanisk). I tillegg er det tre steder med registrert grunnforurensning. Disse er i forbindelse med et skipsverft (A; Figur 4) og to slipper/mekaniske verksted (B og C; Figur 4) lenger nord i fjorden.

Figur 4: Avløpsanlegg (rød og oransje firkanter) med utslippsretning i vannforekomsten

"Ulvøysundet, Raudeberg". I tillegg vises tre grunnf orurensningspunkter (små lilla trekanter).

(Kart fra vannmiljo.miljodirektoratet.no).

A B

C

(10)

1.3 TIDLIGERE UNDERSØKELSER

Tre stasjoner ble i 2006 undersøkt i vannforekomsten for å finne miljøstatus i henhold til sukkertare (TA2232/2007). Alle tre stasjoner viste frodig sukkertarevegetasjon og god tilstandsstatus.

Norconsult kjenner ikke til andre undersøkelser i vannforekomsten utenom dette.

(11)

2 Miljøundersøkelse

2.1 BAKGRUNN

Tiltak i forurensede sedimenter er styrt av veilederen TA-2960/2012: Veileder for håndtering av sedimenter. Denne undersøkelsen skal vurdere om det er behov for tiltak knyttet til eventuelt forurenset sediment som følge av utfylling. Rapporten omhandler punkt 2 i Figur 5 skal resultere i en tiltaksvurdering (punkt 3). Dette gjelder følgene forhold:

• Er sedimentet forurenset over grenseverdier?

• Vil forurensningen kunne bli transportert og spredd som følge av tiltaket?

• Er potensial for transport og spredning av forurensning knyttet til partikler og porevann uakseptabelt stort?

• Er det behov for å utarbeide en tiltaksplan for utfyllingsarbeidet, og dermed ha bedre kontroll på tiltakets forurensningspotensial?

(12)

Figur 5: Utdrag fra TA-2960/2012, saksgang ved tilt ak i sedimenter.

2.2 KARTLEGGING AV SEDIM ENT 2.2.1 Feltarbeid

Prøvene til miljøanalyser ble tatt ut i borehullposisjon 4 og 8 (Figur 6; Vedlegg 1) med en liten Van- Veen-grabb. Fire delprøver ble tatt på hver stasjon og slått i sammen til en blandprøve. Koordinater for stasjonene er gitt i tabell 1. Miljøprøvetakingene ble utført samtidig med de geotekniske

undersøkelsene (boringene). Opprinnelig var det planlagt 3 stasjoner for miljøprøver. To andre stasjoner (Borehull 1 og 2) ble forsøkt prøvetatt uten hell da sedimentet i disse to bestod av grovt materiale slik som sand, grus og stein.

(13)

Tabell 1: Stasjonsinformasjon for prøvetaking av miljøprøver (* = UTM 33) Stasjon Innsamlet Vanndyp Antall

del- prøver

Posisjon Posisjon

Borehull 4

22.01.14 Kl. 12:30

11,8 m 4 6876583 N* 297708 Ø*

Borehull 8

23.01.14 Kl. 11:00

20 m 4 6876436 N* 297712 Ø*

Figur 6: Prøvepunkt 4 og 8 for miljøprøvetaking (Flyfoto og kart fra Norgeskart.no). Koordinatene til de to miljøprøvene er gitt i Tabell 1.

Sedimentprøvene ble analysert ved det akkrediterte laboratoriet Eurofins Miljøanalyse i Moss. En basispakke ble valgt for å dekke den mest sannsynlige forurensingen i området. Denne pakken består av analyse av:

• Metaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel, sink)

• PAH-16

• PCB-7

• TBT

• TOC

• Kornfordeling (<2 µm og <63 µm)

(14)

2.2.2 Resultater

Konsentrasjoner i sedimentet sammenlignes med grenseverdier for tilstandsklassene utarbeidet av Miljødirektoratet. Tilstandsklassene representerer ulik forurensningsgrad basert på fare for effekter på organismer. Beskrivelse av de ulike tilstandsklassene er vist i Tabell 2. Ved konsentrasjoner i tilstandsklasse III eller dårligere må det gjennomføres en risikovurdering før eventuell

gjennomføring av tiltak.

Tabell 2: Klassifiseringssystem for metaller og org aniske miljøgifter (TA-2229/2007).

Resultatene av den gjennomførte undersøkelsen er vist i Tabell 3, og fargene tilsvarer tilstandsklassene i Tabell 2. Fullstendig analyserapport er gitt i Vedlegg 2.

Tabell 3: Konsentrasjoner i sediment klassifisert i henhold til TA-2229/2007.

Tilstandsklasse I II III IV V

Beskrivelse

av tilstand Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig

Betingelser Bakgrunns- nivå

Ingen toksiske

effekter

Kroniske effekter ved

langtids- eksponering

Akutt toksiske effekter ved

korttids- eksponering

Omfattende akutt- toksiske

effekter

Antall prøver

Csed, max

(mg/kg)

Csed, middel

(mg/kg)

Csed, max/ Csed, median (Verdi større enn 2

kan tyde på inhomogenitet/

hotspot)

Borehull 4 Borehull 8

Arsen 2 2,90E+00 2,20E+00 1,3 2,90 1,50

Bly 2 1,10E+01 7,95E+00 1,4 11,00 4,90

Kadmium 2 4,30E-02 2,95E-02 1,5 0,04 0,02

Kobber 2 5,90E+01 3,95E+01 1,5 59,00 20,00

Krom totalt (III+ VI) 2 2,30E+01 2,00E+01 1,2 23,00 17,00

Kvikksølv 2 2,70E-02 1,80E-02 1,5 0,03 0,01

Nikkel 2 2,40E+01 2,25E+01 1,1 24,00 21,00

Sink 2 5,90E+01 4,30E+01 1,4 59,00 27,00

Naftalen 2 1,00E-02 1,00E-02 1,0 0,01 0,01

Acenaftylen 2 1,00E-02 1,00E-02 1,0 0,01 0,01

Acenaften 2 1,00E-02 1,00E-02 1,0 0,01 0,01

Fluoren 2 1,00E-02 1,00E-02 1,0 0,01 0,01

Fenantren 2 4,60E-02 2,80E-02 1,6 0,05 0,01

Antracen 2 1,00E-02 1,00E-02 1,0 0,01 0,01

Fluoranten 2 9,60E-02 6,00E-02 1,6 0,10 0,02

Pyren 2 7,60E-02 4,65E-02 1,6 0,08 0,02

Benzo(a)antracen 2 3,70E-02 2,35E-02 1,6 0,04 0,01

Krysen 2 5,10E-02 3,10E-02 1,6 0,05 0,01

Benzo(b)fluoranten 2 5,00E-02 3,10E-02 1,6 0,05 0,01

Benzo(k)fluoranten 2 3,80E-02 2,40E-02 1,6 0,04 0,01

Benzo(a)pyren 2 4,20E-02 2,60E-02 1,6 0,04 0,01

Indeno(1,2,3-cd)pyren 2 3,50E-02 2,25E-02 1,6 0,04 0,01

Dibenzo(a,h)antracen 2 1,00E-02 1,00E-02 1,0 0,01 0,01

Benzo(ghi)perylen 2 4,10E-02 2,55E-02 1,6 0,04 0,01

PAH(16)sum 2 5,10E-01 2,87E-01 1,8 0,51 0,064

PCB 28 2 5,00E-04 5,00E-04 1,0 0,00 0,00

PCB 52 2 5,00E-04 5,00E-04 1,0 0,00 0,00

PCB 101 2 5,00E-04 5,00E-04 1,0 0,00 0,00

PCB 118 2 5,00E-04 5,00E-04 1,0 0,00 0,00

PCB 138 2 5,00E-04 5,00E-04 1,0 0,00 0,00

PCB 153 2 5,00E-04 5,00E-04 1,0 0,00 0,00

PCB 180 2 5,00E-04 5,00E-04 1,0 0,00 0,00

SUMPCB7 0,00 0,00

Tributyltinn(TBT-ion) 2 7,70E-01 4,28E-01 1,8 0,77 0,09

Målt sedimentkonsentrasjon Kontroll av homogenitet

INPUT: Målt sedimentkonsentrasjo, Csed(mg/kg) Stoff

(15)

Det er påvist TBT i tilstandsklasse V (svart dårlig) i borehullposisjon 4 og tilstandsklasse IV (dårlig) i borehullposisjon 8. Benzo[ghi]perylen er påvist i tilstandsklasse IV (dårlig) i borehullposisjon 4. I tillegg er det funnet kobber i tilstandsklasse IV (dårlig) i borehullposisjon 4.

Tørrstoffinnholdet varierer fra 68 % til 80 % respektivt i de to posisjonene (4 og 8). Organisk innhold varierer fra 1,4 % til 0,8 %. Leire- og silt-innholdet er mindre enn 6 % og 3 %, resten er grovere materiale. Se vedlegg 2 for analyserapport fra lab.

2.3 BEHOV FOR MILJØRETTET RISIKOVURDERING

Det er overskridelser av grenseverdier for TBT i begge stasjonene, og for Benzo[ghi]perylen og kobber i borehullposisjon 4. Under følger derfor en miljørettet risikovurdering i forbindelse med utfylling på det forurensede sediment.

(16)

3 Miljørettet risikovurdering

3.1 INNLEDNING

Det er knyttet potensiell risiko til spredning av forurensning fra overflatesedimentet ved utfylling på grunn av forhøyede konsentrasjoner av TBT, Benzo[ghi]perylen og kobber. For å vurdere denne risikoen er det gjort beregninger for å finne potensiell mengde oppvirvlet materiale samt hvor mye forurensning som kan forekomme fra porevannet. Forutsetninger og antagelser som er benyttet for beregningene er vist nedenfor:

• Det totale utfyllingsarealet på havbunnen (inklusive fyllingsfoten) antas å være maksimalt 16.400 km²(utregnet av geoteknisk avdeling i Norconsult). I denne beregningen er det gått ut i fra en skråningshelning på 1:2. Det var under innhentning av miljøprøver ikke mulig å få opp finmateriale (med grabben) i Borehullsposisjon 1 og 2. Kun grovt materiale (stein, grus og sand) ble rapportert. Disse to posisjonene er lokalisert nært land hvor skråningshelningen er svært bratt. Finmateriale antas derfor å være avsatt/resedimentert lenger ut i bassenget hvor helningen er mindre. Vi anslår derfor at ca. 10 % av

utfyllingsarealet langs land ikke er dekket av fint sediment, og at det fra dette arealet dermed ikke vil foregå spredning av miljøgifter under utfylling. Spredningsarealet kan dermed reduseres til ca. 14.760 km².

• I spredningsarealet (dvs. 14.760 km²) er det antatt at dekket med finere materiale (som består av en blanding av leire, silt og sand) varierer fra mellom 0 til 0,5 meter. Vi har derfor valgt å bruke et snitt (25 cm) som gjennomsnittstykkelse for beregning av mulig spredning av miljøgiftene kobber, Benzo(ghi)perylen og TBT. Dette laggjennomsnittet anses å ligge i øvre grense av hva som er sannsynlig og vil dermed gi et «worst case scenario». Det er benyttet en sedimenttetthet på 1,5 kg/L i beregningene.

• Under boring i borehullposisjon 9 ble det lokalisert et bløtt leirelag mellom ca. 2,4-3 m sedimentdyp. Dette laget er foreslått sprengt bort for å forhindre mulige setningsproblemer senere på den planlagte kaien. Norconsult har ikke gjort miljøundersøkelser av denne leiren og kjenner derfor ikke til konsentrasjonen av uorganiske- eller organiske miljøgifter i denne.

• Konsentrasjonen av forurensning i porevannet er beregnet ut fra konsentrasjon i sediment og stedsspesifikke fordelingskoeffisienter, Kd, (fra TA-2802/2011). Utregningene er vist i Tabell 4 nedenfor. Spredning av forurenset porevann er sammenlignet med PNEC (kronisk) («predicted no effect concentration», kronisk toksisitet for marine organismer) (TA-2803/2011). Det er i utgangspunktet valgt å bruke verdier for kroniske effekter på grunn av tiltakets varighet (ca. 1 år). Det er beregnet hvor stort volum av resipienten som daglig vil påvirkes av konsentrasjoner over grenseverdien for økologisk effekt under tiltaket – i dette tilfellet tre parametere (kobber, Benzo(ghi)perylen og TBT).

(17)

• Dersom det skal foretas en sprenging, for å fjerne leirelaget, kan man anta at det meste av det forurensede sedimentet virvles opp samtidig. Man må i tilfellet ta hensyn til akutt toksisitet istedenfor kronisk i forhold til marine organismer (Tabell 4).

• Spredningsberegningene er basert på gjennomsnittet av konsentrasjonene i miljøprøvene fra borehullposisjon 4 og 8, for hver forbindelse som hadde en grenseverdi over klasse II.

Dette gjaldt i denne undersøkelsen kobber, Benzo(ghi)perylen og TBT.

• Tiltaksperioden for utfylling av fyllmasser på sjøbunn er beregnet å ta ca. 1 år. Hvis man beregner fem arbeidsdager pr uke gir dette en tiltaksperiode på ca. 230 dager. Dersom man trekker fra noen dager (satt til 20) for utfyllingen langs land hvor det ikke er fint materiale som kan virvles opp, gjenstår 210 dager hvor utfyllingen vil kunne påvirke det forurensede sedimentet.

• Det er ikke kjent hvordan havstrømningsmønsteret er i resipienten, så Norconsult vil ikke kunne si noe om i hvilken retning spredningen av miljøgifter vil skje. Men fint materialet (leire og fin silt) har i utgangspunktet et stort potensiale for å virvles opp og

langtransporteres, noe som medfører risiko for spredning av miljøgiftene og nedslamming av steder godt utenfor tiltaksområdene i Barstadvik.

• Norconsult foreslår i tillegg at det bør gjøres en vurdering angående fyllingsmassene. Det er oppgitt at disse vil komme fra utsprengt fjell. Dersom utsprengingen har skjedd nylig vil disse massene antageligvis inneholde nitrogen som ved utslipp i fjorden kan medføre økt eutrofi, spesielt i fjorder (slik som her) hvor avløpsvannet ikke renses kjemisk (og nitrogen fjernes). Denne faktoren (nitrogen) er ikke tatt med i beregningene under.

3.1.1 Beregnet spredning fra sedimentet (partikler)

Tabell 4 viser beregnet spredning av forurensning under utfyllingsarbeidene uten

spredingsreduserende tiltak. Etter de geotekniske undersøkelsene i området ble det anslått at det øverste laget (laget som består av fint materiale) på havbunnen varierer mellom 0-0,5 m i

utfyllingsarealet, men at det er minimalt langs land pga. bratt helling. Ut i fra dette antar vi at det er omtrent 25 cm i snitt som vil blir virvlet opp ved utfylling, og beregningene er gjort med forutsetning i dette.

Tabell 4: Beregnet spredning av forurensning med par tikler og porevann under utfylling av sediment.

Ut i fra stoffenes konsentrasjon er det beregnet mengde av totalt oppvirvlet materiale. Dette gir et innblikk i potensiale for spredning av partikkelbundet forurensning. Ved utfylling i sjø er det

Porevann v/sprenging Analysert

konsentrasjoni Borehull4 og 8 (mg/kg tørrstoff)

Mengde oppvirvlet materiale totalt(kg)

Kd sed (l/kg) ved TOC3,5

%

Mengdetotalt spredt i porevann i tiltaksperioden (mg)

Mengdespredt i porevannper dag i (mg)

PNEC kronisk (mg/l)

Volumresipient påvirketover PNEC hver dag (m3)

Volumresipient påvirketover PNECakuttved spregning (m3)

PNEC akutt (mg/l)

Kobber 39,500 218,633 24409 2866,254 13,6488 0,00064 21,3 3 583 0,0008

Benzo(ghi)perylen 0,026 0,144 11256 4,09 0,0195 0,000002 9,7 1 364 0,000003

Tributyltinn(TBT-ion) 0,428 2,369 12 63173 300,8229 0,0000002 1 504 114 42 115 200 0,0000015

Parameter

Partikler Porevann

(18)

beregnet at det vil virvles opp ca. 219 kg kobber, ca. 144 g benzo(ghi)perylen, og ca. 2,37 kg TBT fra sedimentet.

3.1.2 Beregnet spredning fra porevann

Miljørisikovurderingen viser at det kan forventes spredning av TBT som fører til overskridelser av PNEC (kronisk) i et daglig volum på inntil 1 504 114 m³ved utfylling. Overskridelsene for kobber og benzo(ghi)perylen er henholdsvis 21,3 m³og 9,7 m³.

Ved en sprenging og spredning av alt innhold av miljøgifter fra porevann på en gang vil volumet i resipienten som påvirkes over PNEC (akutt) være 42 115 200 m³for TBT, 3 583 m³for kobber, og 1 364 m³for benzo(ghi)perylen.

3.1.3 Anbefalinger ut i fra beregnet spredning

Utregningene viser at et stort vannvolum har potensiale for å bli påvirket over PNEC i begge scenarier (dvs. tildekking med og uten sprenging; Tabell 4) og føre til betydelig spredning av partikkelbundet kobber. Andelen av finmateriale i de undersøkte miljøprøvene er ikke høy (5,2 % og 1,8 % leire i henholdsvis borehullposisjon 4 og 8) men slikt materiale vil likevel kunne

langtransporteres i vannmassene og dermed både forurense og nedslemme områder med f.eks.

sukkertare i nærheten. Norconsult anbefaler derfor at avbøtende tiltak bør vurderes før tiltaket igangsettes. Under følger derfor en tiltaksvurdering og forslag til tiltaksplan. Det er verd å merke seg at tiltaksvurderingen og tiltaksplanen hovedsakelig tar utgangspunkt i at det ikke foretas en sprenging i fyllingsfoten, men at de forurensede massene kun dekkes til.

(19)

4 Tiltaksvurderinger

4.1 INNLEDNING

Det finnes flere alternative tiltak og løsninger som kan iverksettes for å begrense risikoen for spredning av forurensning i forbindelse med utfylling i sjø. Det kan være tiltak som:

• begrenser sannsynlighet for oppvirvling og utlekking ved utfylling, eller sannsynligheten for uønsket konsekvens

• begrenser omfanget av spredningen

For dette tiltaket er det hovedsakelig risikoen for spredning av TBT, kobber og benzo (ghi)perylen, både som partikler og løst i vannfasen, som ønskes redusert.

4.2 TILTAKSALTERNATIVER 4.2.1 Null-alternativ

Null-alternativet er beskrevet av dagens tilstand. Det er ikke iverksatt aktive tiltak for å stanse spredningen av forurensning til sjø og utenforliggende sedimenter. Denne løsningen er bare aktuell dersom nye data kan vise at spredningen er lavere enn beregnet over. Det er ikke planlagt

innhenting av nye data.

Fordel

• Rimelig Ulemper

• Forurensede masser vil spres til resten av fjordsystemet

4.2.2 Fjerning av forurenset sediment – mudring

Det forurensede sedimentlaget kan fjernes før utfyllingsarbeidet starter. All mudring i forurenset sediment fører til stor forurensningsspredning. I tillegg krever mudringstiltak løsninger for deponering, og medfører ofte store kostnader. Det er ulike gravemetoder tilgjengelig. Noen er spesialutformet for å redusere spredning av forurensning. Generelt for mudring før utfylling er betydelig økte kostnader samt behov for deponering av massene. Aktuelle metoder er:

• Vanlig bakgraver/grabb

• Miljøgrabb

(20)

• Sugemudring 4.2.2.1 Vanlig bakgraver/grabb

Vanlig metode som effektivt fjerner massene på sjøbunnen.

Fordeler

• Rimelig (sammenlignet med andre mudringsmetoder)

• Effektiv Ulemper

• Forurensede masser vil spres under mudring.

• Behov for egne tiltak for å begrense spredning

• Behov for deponering – økte kostnader Norconsults evaluering i forhold til dette tiltaket

• Ikke optimalt, dyrt 4.2.2.2 Miljøgrabb

Vanlig metode som effektivt fjerner massene på sjøbunnen med mindre spredning av partikler og porevann, men som ikke virker etter hensikten i masser som inneholder stein.

Fordeler

• Rimelig (sammenlignet med andre mudringsmetoder)

• Effektiv

• Mindre forurensing vil spres sammenlignet med vanlig bakgraver Ulemper

• Virker ikke etter hensikten i masser som inneholder stein

• Behov for egne tiltak for å begrense spredning.

• Behov for deponering – økte kostnader Norconsults evaluering i forhold til dette tiltaket

• Ikke optimalt, dyrt 4.2.2.3 Sugemudring

Vanlig metode som effektivt fjerner fine homogene masser fra sjøbunnen, med liten spredning av partikler og porevann. Metoden genererer store mengder vann (opptil 90 %). Dette vannet vil være betydelig forurenset, i dette tilfelle av TBT, kobber og benzo(ghi)perylen.

Fordel

• Mindre spredning Ulemper

• Problemer med stein

• Porevann må renses eller håndteres på annen måte

• Kostbart

• Behov for deponering, som fører til økte kostnader Norconsults evaluering i forhold til dette tiltaket

(21)

• Uegnet i deler av tiltaksområdet pga. stein, kostbart

4.2.3 Utfyllingsmetode

Valg av en metode for utfylling som kan redusere forurensningsspreding fra sediment ved at sedimentet på sjøbunnen holdes på plass. Aktuelle metoder er:

• Massene legges skånsomt ned på bunnen

• Beskyttende lag av sand

• Geotekstil med overdekning 4.2.3.1 Skånsom plassering av massene

Forurensningsspredningen kan reduseres når det først legges et tynnere lag av rene masser på bunnen før hoveddelen av overdekningsmassene blir plassert. Slik skånsom utlegging kan utføres med gravemaskin.

Fordel

• Mindre spredning Ulemper

• Det er til dels løst lagrede sedimenter, så noe spredning må påregnes

• Økte kostnader

Norconsults evaluering i forhold til dette tiltaket

• Området tiltaket gjelder for er bratt og man kan ikke forvente/garantere at de rene massene er stabile i skråningen, derfor trolig en uegnet løsning

4.2.3.2 Beskyttende lag

Forurensningsspredningen kan reduseres ved at det legges et lag med sand eller grus før utfylling starter, jf. punktet over.

Fordel

• Betydelig reduksjon av spredning Ulemper

• Økte kostnader

• Området tiltaket gjelder for er bratt og man kan ikke garantere at et lag med sand er stabilt i skråningen, forlenge tiltaksperioden da man må vente med å bygge kaianlegget til underliggende masser har satt seg skikkelig for å forhindre senere setninger.

4.2.3.3 Geotekstil

Forurensningsspredningen kan reduseres ved å legge en geotekstil på bunnen før dumpingen starter. Ofte gjøres dette i kombinasjon med et lag med sand for å beskytte tekstilen.

Fordel

(22)

• Mindre spredning av forurensning Ulemper

• Økte kostnader, dyrere enn beskyttende lag Norconsults evaluering i forhold til dette tiltaket

• Man kan ikke garantere at et lag med sand vil være stabilt oppå tekstilen pga. stor skråningsvinkel, dyrt

4.2.4 Begrense forurensningsspredning

Begrense spredning kan innebære flere tiltak som hindrer spredning fra sedimentet og/eller utfyllingsmassene. I dette tilfelle har vi vurdert:

• Siltgardin

• Boblegardin 4.2.4.1 Siltgardin

Arbeid innenfor siltgardin som lukker inn tiltaksområdet eller beskytter viktige verdier gir effektiv begrensing av partikkelspreding, men kan slippe igjennom finfraksjonen av partikler og

forurensning løst i vannfasen.

Fordeler

• Effektiv begrensing av partikkelspreding

• Lett å håndtere Ulemper

• Slipper gjennom finfraksjonen (avhengig av maskevidden på siltgardinen). Men jo finere maskevidde jo dyrere siltgardin.

• Slipper gjennom noe av forurensning løst i vannfasen (som er et av hovedproblemene i dette tilfellet)

• Kostbart

• Virker ikke i strømutsatte områder (ikke av stor relevans for dette tiltaket).

• Siltgardin på store dyp (slik som i dette tilfellet) kan være problematisk, men bør vurderes.

4.2.4.2 Boblegardin

Under mudring/tildekking kan det monteres en boblegardin hvor luft i fra perforerte rør på havbunnen danner en oppadgående luftstrøm for å forhindre spredning av forurensede masser i fra

tiltaksområdet.

Fordeler

• Boblesonen reduserer gjennomstrømning av slam

• Lett å håndtere, enkel montering, høy fleksibilitet ved endringer/tilpasninger

• Båttrafikk kan enkelt passere boblesonen Ulemper

• Relativt ny metoder, lite utprøvd

(23)

• Slipper gjennom noe av forurensning Norconsults evaluering i forhold til dette tiltaket

• Er lite brukt tidligere, men kan være en kostnadseffektiv løsning, bør undersøkes nærmere

4.2.5 Redusere risikoen knyttet til spredning

Risikoen ved forurensingsspredning kan også reduseres på flere måter enn ved de direkte tiltaksrelaterte som er beskrevet ovenfor:

• Tidspunkt for gjennomføring

• Overvåkning

4.2.5.1 Tidspunkt for gjennomføring

Ved å utføre tiltaket på tidspunkt hvor det er lite sannsynlig at viktige biologiske verdier er tilstede i resipienten, og når det er lite biologisk produksjon i fjorden, er det mulig å redusere risikoen forurensning.

Fordeler

• Reduserer risikoen

• Billig Ulemper

• Begrenser gjennomføringsevnen.

• Forlenger tiltaksperioden 4.2.5.2 Overvåkning

Ved en god overvåking vil risikoen reduseres ved at årsakene til utilsiktet spredning kan identifiseres og tiltak iverksettes.

Fordeler

• Reduserer risikoen

• Tiltak kan raskt iverksettes

(24)

5 Forslag til tiltaksløsning

Norconsult foreslår følgende tiltaksløsning:

Overvåking . Dette vil være hensiktsmessig i flere henseende:

• Dersom overvåkingen viser uakseptable verdier underveis i utfyllingen må arbeidet stanses og tiltak vurderes iverksatt (for eksempel å fortsette arbeidet bak siltgardin eller

boblegardin, se under). Utfyllingsarbeidene bør da i størst mulig grad gjennomføres i perioden 1. september til 1. april.

• Dersom det velges å sprenge i fyllingsfoten vil en overvåking være nyttig i forhold til å vurdere forurensningssituasjonen like etter sprengingen og for å vurdere om det bør raskt settes inn tiltak for å hindre spredning.

• En overvåking vil også kunne være nyttig for en dokumentasjon av reel spredningen, spesielt i de tilfeller hvor antatte/estimerte verdier av miljøgifter er knyttet til stor usikkerhet.

Arbeid bak siltgardin . Siltgardin plasseres rundt utfyllingsområdet og må være i bruk minimum til hele sjøbunnen i utfyllingsområdet er dekket av utfyllingsmasser. Bruk av siltgardin ved sprenging vil være risikabelt da siltgardinen kan bli ødelagt av trykkbølger. Dersom siltgardin skal tas i bruk ved sprenging må den settes langt ut og være svært lang for å dekke hele tiltaksområdet, noe som kan bli veldig dyrt. Siltgardin på store dyp kan være problematisk, men bør likevel vurderes.

Arbeid bak boblegardin . Boblegarding er også et mulig alternativ som bør vurderes. Metoden er utprøvd i et pilotprosjekt i Trondheim havn, men er fremdeles en relativt ny og ikke fullstendig utforsket. Det kunne være interessant å få metoden testet ut i Barstadvik. Boblegardin kan være et godt alternativ til bruk av siltgardin, som kan være vanskelig ved slike sjødyp.

(25)

6 Forslag til overvåkingsplan

6.1 VED OVERVÅKING SOM ENESTE OPPRINNELIGE TILTAK

For å overvåke spredning av partikkelbundet forurensning ved utfylling uten avbøtende tiltak bør det gjennomføres overvåking av turbiditet utenfor utfyllingsområdet. Overvåkingen kan gjøres med automatisk logging eller ved manuelle målinger to ganger om dagen. Turbiditet måles 1 m over sjøbunnen ca. 30 m utenfor utfyllingsområdet. Det må måles turbiditet på referansestasjon som er vurdert upåvirket av tiltaket samtidig med utfyllingsarbeidet eller i området i en periode før

utfyllingen igangsettes for sammenligning.

Som grenseverdi benyttes referanseverdi + 5 NTU. Dersom referanseverdi måles på forhånd benyttes gjennomsnitt eller median for referansemålingene som referanseverdi.

Ved overskridelser av grenseverdi må arbeidet stanses, fylkesmannen varsles og tiltak vurderes.

6.2 VED ARBEID INNENFOR SILTGARDIN ELLER BOBLEGARDIN

Ved arbeid innenfor siltgardin eller boblegardin reduseres risikoen for spredning av partikkelbundet forurensning. Siltgardinen må tilpasses stort sjødyp og inspiseres daglig for å kunne oppdage eventuelle skader raskt. Inspeksjon dokumenteres med bilder som viser turbiditetsforskjeller innenfor og utenfor siltgardinen. Boblegardinen må tilpasses stort sjødyp (tilpasse lufttrykk, antall rør og lufthull) for optimal funksjon. Boblegardin må slik som siltgardin overvåkes med kontinuerlige turbiditetsmålinger på målestasjoner både utenfor og innenfor boblegardinen.

Hvis det oppdages skader på siltgardinen eller økt turbiditet på utsiden av siltgardinen/boblegardin må arbeidet stanses og årsak identifiseres og utbedres. Fylkesmannen må også varsles.

(26)

7 ^Referanser

Geoteknisk rapport Norconsult # 5135251-1, 2014. Grunnundersøkelser Barstadvika Måløy, 9 sider.

Fylkesatlas Sogn og Fjordane. www.fylkesatlas.no (Data hentet ut 2014-03-03)

Kart.kystverket.no. 2013. Karttjeneste med blant annet dybdekart for kystvann. (Data hentet ut 2014-03-03)

Klif (2008). Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sediment. TA- 2229/2007

Klif (2011). Bakgrunnsdokument til veiledere for risikovurdering (TA-2803/2011).

Klif (2011). Risikovurdering av forurenset sediment (TA-2802/2011).

Klif (2012). Veileder for håndtering av sediment (TA-2960/2012).

Naturbase. http://geocortex.dirnat.no/silverlightvi ewer/?Viewer=Naturbase (Data hentet ut 2014-03- 03)

Norge i Bilder. www.norgeibilder.no (Bilde hentet ut 2014-02-28) Norgeskart.no (Kart hentet ut 2014.03.09)

TA 2232 (2007). Statlig program for forurensningsovervåking. Sukkertareprosjekt. SFT 978: 60 sider.

Vann-nett.no/saksbehandler. 2013. Kartverktøy for samlet uthenting av data fra Miljødirektoratet i Trondheim og Oslo og Fiskeridirektoratet mm. (Data hentet ut 2014-03-03).

Vannmiljø. http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/. (Data hentet ut 2014-03-03).

(27)

8 ^Vedlegg

1. Tegning utfylling i sjø, kaianlegg samt posisjoner for borehullposisjoner 2. Analyserapport fra laboratoriet Eurofins

(28)

(29)

N O-1538Moss Tlf: +47 69 00 52 00 Fax: +47 69 27 23 40 [email protected]

NorconsultAS Apotekergaten14 3191 Horten

Attn:Gaute Salomonsen

AR-14-MM-003189-01 E U N OMO-00090375 Í%R5vÂÂ@QpÇÎ

Prøvemottak:

05.02.2014-05.03.2014 Analyseperiode:

05.02.2014

AN A LYSERAP PORT

Temperatur:

Referanse: 5135251

< :Mindreenn,> :Størreenn,nd :Ikkepåvist,MPN :MostProbableNumber,cfu:ColonyFormingUnits,MU :UncertaintyofMeasurement,LOQ :Kvantifiseringsgrense Tegnforklaring:

(Ikkeomfattetav akkrediteringen

*)^:

(30)

MarieDragenBelland Prøvetaker:

Prøvetakingsdato:

Sedimenter Prøvetype:

439-2014-02050140

Prøvenr.: 22.01.2014

Prøvemerking: Borehull4 -grabb-ca 1 kg tattfra4 posisjonog blandet. Analysestartdato: 05.02.2014 Resultat:

Analyse Enhet: MU Metode: LOQ:

µg/kgTS 40% Internmetode

770 1

Tributyltinn(TBT)

% TS

b) Totaltorganiskkarbon(TOC) 1.4 EN 13137 0.1

% TS

a) Finstoff<2 µm (Leire) 5.2 ISO 11277 mod 1

% TS

a) Finstoff<63 µm 6 ISO 11277 mod 1

% 12% N S 4764

68 0.02

Totaltørrstoff

mg/kgTS 40% N S EN ISO 17294-2

2.9 0.5

Arsen(As)

11 0.5

Bly(Pb)

0.043 0.01

Kadmium (Cd)

59 0.8

Kobber(Cu)

23 0.3

Krom (Cr)

24 1

Nikkel(Ni)

59 10

Sink(Zn)

mg/kgTS 20% N S-EN ISO 12846

0.027 0.001

Kvikksølv(Hg) PAH 16 EPA

mg/kgTS ISO/DIS 16703-Mod

<0.01 0.01

Naftalen

<0.01 0.01

Acenaftylen

<0.01 0.01

Acenaften

<0.01 0.01

Fluoren

mg/kgTS 25% ISO/DIS 16703-Mod

0.046 0.01

Fenantren

<0.01 0.01

Antracen

0.096 0.01

Fluoranten

0.076 0.01

Pyren

0.037 0.01

Benzo[a]antracen

0.051 0.01

Krysen/Trifenylen

0.050 0.01

Benzo[b]fluoranten

0.038 0.01

Benzo[k]fluoranten

0.042 0.01

Benzo[a]pyren

0.035 0.01

Indeno[1,2,3-cd]pyren

<0.01 0.01

Dibenzo[a,h]antracen

0.041 0.01

Benzo[ghi]perylen

mg/kgTS 30% ISO/DIS 16703-Mod Sum PAH(16)E PA 0.51

PCB 7

<0.0005 0.0005

PCB 28

<0.0005 0.0005

PCB 52

<0.0005 0.0005

PCB 101

<0.0005 0.0005

PCB 118

<0.0005 0.0005

PCB 138

<0.0005 0.0005

PCB 153

<0.0005 0.0005

PCB 180

mg/kgTS ISO/DIS 16703-Mod Sum 7 PCB nd

Tegnforklaring:

* ^:

(31)

MarieDragenBelland Prøvetaker:

Prøvetakingsdato:

Sedimenter Prøvetype:

439-2014-02050141

Prøvenr.: 23.01.2014

Prøvemerking: Borehull8 -grabbca 1 kg tattfra4 posisjonog blandet. Analysestartdato: 05.02.2014 Resultat:

Analyse Enhet: MU Metode: LOQ:

µg/kgTS 40% Internmetode

85 1

Tributyltinn(TBT)

% TS

b) Totaltorganiskkarbon(TOC) 0.8 EN 13137 0.1

% TS

a) Finstoff<2 µm (Leire) 1.8 ISO 11277 mod 1

% TS

a) Finstoff<63 µm 3 ISO 11277 mod 1

% 12% N S 4764

80 0.02

Totaltørrstoff

1.5 0.5

Arsen(As)

4.9 0.5

Bly(Pb)

0.016 0.01

Kadmium (Cd)

20 0.8

Kobber(Cu)

17 0.3

Krom (Cr)

21 1

Nikkel(Ni)

27 10

Sink(Zn)

mg/kgTS 20% N S-EN ISO 12846

0.009 0.001

Kvikksølv(Hg) PAH 16 EPA

<0.01 0.01

Naftalen

<0.01 0.01

Acenaftylen

<0.01 0.01

Acenaften

<0.01 0.01

Fluoren

<0.01 0.01

Fenantren

<0.01 0.01

Antracen

0.024 0.01

Fluoranten

0.017 0.01

Pyren

<0.01 0.01

Benzo[a]antracen

0.011 0.01

Krysen/Trifenylen

0.012 0.01

Benzo[b]fluoranten

<0.01 0.01

Benzo[k]fluoranten

<0.01 0.01

Benzo[a]pyren

<0.01 0.01

Indeno[1,2,3-cd]pyren

<0.01 0.01

Dibenzo[a,h]antracen

<0.01 0.01

Benzo[ghi]perylen

mg/kgTS 30% ISO/DIS 16703-Mod 0.064

Sum PAH(16)E PA PCB 7

<0.0005 0.0005

PCB 28

<0.0005 0.0005

PCB 52

<0.0005 0.0005

PCB 101

<0.0005 0.0005

PCB 118

<0.0005 0.0005

PCB 138

<0.0005 0.0005

PCB 153

<0.0005 0.0005

PCB 180

mg/kgTS ISO/DIS 16703-Mod Sum 7 PCB nd

< :Mindreenn,> :Størreenn,nd :Ikkepåvist,MPN :MostProbableNumber,cfu:ColonyFormingUnits,MU :UncertaintyofMeasurement,LOQ :Kvantifiseringsgrense Tegnforklaring:

*)^:

(32)

Utførendelaboratorium/Underleverandør:

a) DIN EN ISO/IEC 17025:2005D-PL-14081-01-00,EurofinsUmweltOstGmbH (Jena),LöbstedterStrasse78,D-07749,Jena

b) DIN EN ISO/IEC 17025:2005D-PL-14081-01-00,EurofinsUmweltOstGmbH (Freiberg),O T Tuttendorf,Gewerbepark"SchwarzeKiefern", D-09633,Halsbrücke

IngerMarieJohansen

ASM/LaboratorieIngeniør

Moss 05.03.2014

Tegnforklaring:

* ^: