Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet

Trusselbildet i Østfold og

kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet

Espen Pålsrud

fylkesberedskapssjef

1. Risikobildet nasjonalt og i Østfold

2. Overordnede krav til kommunene

3. Kravene i kommunal beredskapsplikt

4. Krav til kommunens beredskapsplan

5. Informasjonsberedskap og krisekommunikasjon

6. Sikkerhetsloven og skjermingsverdig informasjon

Nasjonal risikobilde (NRB) - formål

≡ For Justis- og beredskaps-

departementet og regjeringen:

Et helhetlig risikobilde på tvers av sektorer

≡ For statlige sektormyndigheter:

Hvordan egen sektor berøres av hendelser i andre sektorer og innspill til egne analyser

≡ For fylker og kommuner:

Hvilke hendelser man må være beredt på å

håndtere lokalt og innspill til egne analyser

Nasjonalt risikobilde - Katastrofer som

kan ramme det norske samfunn

Kvikkleireskred i by

Fylkes-ROS Østfold 2014

≡ Smittsomme sykdommer

≡ Dyrehelse

≡ Kritisk infrastruktur

≡ Akutt forurensing

≡ Atomulykker, radonstråling og elektromagnetiske felt

≡ Flom og skred

≡ Ekstremvær

≡ Skogbrann

≡ Risikorelatert biologisk mangfold

≡ Store ulykker

≡ Tilsiktede handlinger

≡ ROS og beredskap i grenseområdene

≡ Farepotensialet

≡ Konsekvenser

≡ Klimaendringers påvirkning

≡ Roller og ansvar

≡ Forebygging og beredskap

Kvalitative betraktninger, få risikoberegninger og ingen oppsummerende risikomatrise for Østfold

Risikobildet i Østfold jfr. FylkesROS

≡ Komplekst risikobilde – i stor grad sammenfallende med risikobildet nasjonalt slik det beskrives i Nasjonalt risikobilde (NRB)

≡ Utfordringer med mange aktører, komplekse sammenhenger og avhengigheter innen kritisk infrastruktur

≡ Østfolds transportårer og industrivirksomhet har potensiale for omfattende hendelse innen både, vei, jernbane, flytransport, sjøtransport og

storulykkesbedrifter – risiko på lik linje med nasjonalt nivå – omfattende forebyggende arbeid i sektorene og gode kapasiteter i beredskapsetatene

≡ Skredrisiko – spesielt knyttet til kvikkleireskred – klimaendringer gir utfordringer

≡ Langvarig svikt i kraftforsyningen får store samfunnsmessige konsekvenser på grunn av følgekonsekvenser

≡ Vi påvirkes også av det internasjonale bildet, som humanitære kriser

Kvikkleire i Østfold

≡

Kvikkleireområder over 10 dekar

i Østfold, kategorisert etter risikoklasse

≡

Mye marine avsetninger (silt og leire)

Kvartærgeologisk kart 

Dårlig forberedt på strømbrudd?

≡ En undersøkelse i regi Statnett viser at kun 3 av 10 nordmenn har gjort tiltak for å forberede seg på strømbrudd

≡ De yngste og de som bor i Akershus dårligst forberedt

≡ 74 % av befolkningen har ikke fyrstikker stearinlys eller lommelykt tilgjengelig

≡ Enda færre har ulltepper, fyringsved eller ekstra batterier tilgjengelig

≡ Svært få har vannreserver, parafin- eller gasslampe, eller nødaggregat

≡ Leveringspåliteligheten er 99,98 prosent

≡ De fleste ikke-varslede strømbrudd skyldes uvær

Klimaendringer krever klimatilpasning

Klimahjelperen

≡ En veileder i hvordan ivareta samfunnssikkerhet og

klimatilpasning i planlegging

etter plan- og bygningsloven

Kurs i samfunnssikkerhet i arealplanlegging

≡

Nasjonal utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB)

≡

26.01.2016 10:00 - 27.01.2016 16:00

≡

Pris 3600 – Fylkesmannen og fylkeskommunen dekker 1 deltaker pr. kommune

≡

Påmeldingsfrist 22.01.2016

≡

Kurset egner seg for alle som ønsker mer kunnskap om samfunnssikkerhet og bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser i arealplanlegging. En svært viktig

målgruppe er kommunale ledere (inkl. politikere) og saksbehandlere som jobber med kommuneplaner og byggesaker. Kurset er dessuten aktuell for saksbehandlere hos fylkesmennene, samt for representanter for andre etater og institusjoner med ansvar for planlegging av arealbruk og utbygging. Det er hensiktsmessig at kommuner som vurderer å sende flere deltakere, velger deltakere fra ulike etater (plan, VA/teknisk, byggesak, beredskap, brann etc).

https://nusb.hypernet.com/forside/kursoversikt-2015_2016/?&displayitem=28&module=sevu&type=1

Inbyggernes trygghetsfølelse

11000 intervju ligger til grunn for rapporten «Trygge kommuner desember 2013» fra Sentio Research

Overordnede krav til kommunen

Kommunal beredskapsplikt

≡ Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)

≡ Trådte i kraft 1.1.2010 og 1.1.2011

≡ Krav om bl.a.

- risiko- og sårbarhetsanalyse - beredskapsplan for kommunen

≡ Forskrift fra 7. oktober 2011 §

Kommunal beredskapsplikt er

sektorovergripende

Forskrift om kommunal beredskapsplikt

≡

Ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet

≡

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

≡

Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

≡

Beredskapsplan

≡

Samarbeid mellom kommuner

≡

Oppdatering/revisjon

≡

Øvelser og opplæring

≡

Evaluering etter øvelser og uønskede hendelser

≡

Dokumentasjon

≡

^Tilsyn

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

Helhetlig og systematisk samfunns-

sikkerhets- og beredskapsarbeid

Kravene til kommunens beredskapsplan I

Kommunens overordnede beredskapsplan skal:

≡ gjøre kommunen forberedt på å håndtere uønskede hendelser

≡ ta utgangspunkt i kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse

≡ samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen

≡ være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og

beredskapsplaner

Kravene til kommunens beredskapsplan II

Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde:

a)

en plan for kommunens kriseledelse som gir opplysninger om hvem som utgjør kommunens kriseledelse og deres ansvar, roller og fullmakter, herunder hvem som har fullmakt til å bestemme at kriseledelsen skal samles

b)

en varslingsliste over aktører som har en rolle i kommunens krisehåndtering.

Kommunen skal informere alle som står på varslingslisten om deres rolle i krisehåndteringen

c)

en ressursoversikt som skal inneholde opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. Kommunen bør på forhånd inngå avtaler med relevante aktører om bistand under kriser

d)

evakueringsplaner og plan for befolkningsvarsling basert på den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen

e)

plan for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte

Eksempel

Eksempel – beredskapsplan Sarpsborg II

Eksempel – beredskapsplan Sarpsborg III

Informasjonsberedskap og krisekommunikasjon

Kommunikasjon

Ikke et mål i seg selv, men et viktig virkemiddel for

å nå sine mål og løse oppgavene på en effektiv og

tilfredsstillende måte.

Hovedmål for kommunikasjon i kriser

≡ Være den beste informasjonskilden for pressen

≡ Være den beste informasjonskilden for embetets personale

≡ Være den beste informasjonskilden for øvrige aktører og interessentgrupper

≡ Kommunikasjonen skal være tydelig, troverdig og tillitsvekkende

≡ Informasjonen skal være gyldig og korrekt til enhver tid

Den evnen virksomheter har til raskt å etablere systemer for å varsle, koordinere, organisere og utføre arbeidet med kommunikasjon og informasjon i en krisesituasjon.

Ansvar, roller og rutiner for dette fremgår av virksomhetens

informasjonsberedskapsplan som er en del av virksomhetens totale beredskapsplanverk.

Informasjonsberedskap

Krisekommunikasjon

≡ Interaktiv prosess der informasjon og meninger

utveksles mellom individer, grupper og institusjoner

≡ Gis i forbindelse med en akutt situasjon

≡ Omgivelsene reagerer annerledes enn normalt

≡ Hastighet, dimensjoner og konsekvenser er ekstreme

Hvordan kommunisere i kriser?

De viktigste stikkordene for god krisekommunikasjon er empati, medfølelse, ansvarlighet, handlekraft og tilgjengelighet.

Må vektlegges ved utforming av budskap under kriser:

● Vis respekt, empati og medfølelse overfor rammede av krisen

● Vis vilje til å ta ansvar (aldri forsøk å løpe fra ansvaret vi har)

● Vis handlekraft!

● Vær løsningsorientert!

● Vær tilgjengelig for pressen (har du sagt du skal ringe tilbake – så gjør det).

Husk: Aldri spekuler i årsak, konsekvenser eller skyldspørsmål!

Kriterier for vellykket krisekommunikasjon

 Varslingsrutiner som fungerer

 Komme i gang raskt

 Profesjonelle utøvere

 Være aktive og vise tilstedeværelse selv om situasjonen er uklar

 Definere situasjonen

 Ha riktig grunnsyn på relasjon til omverden

 Kommunikasjon i samsvar med allmennhetens medievaner

 Kommunisere flerkulturelt

 Åpen dialog mellom allmennheten og myndighetene

 Være tilgjengelig for media

 Samordnet budskap mellom ulike myndigheter

 Opptre slik det forventes av oss – samsvar mellom liv og lære

 Rask og kontinuerlig informasjon til egne ansatte og berørte

 Løpende oppdatert informasjon på nett

 Løpende overvåking av omverden og media

 Profesjonelle kommunikasjonsmedarbeidere i kriseorganisasjonen

1. Planen gjelder alle typer kriser 2. Ekstraordinær kriseledelse 3. Rutiner for mediehåndtering 4. Krav til lokaler og utstyr

5. Rutiner for vertikal samordning 6. Rutiner for horisontal samordning 7. Segmentert på målgrupper

8. Krav til øvelser

9. Rutiner for evaluering

10. Bygger på ROS-analyser og er scenariobasert 11. Har faseinndeling

12. Bygger på kommunikasjonsprinsippet (toveis-symmetri) 13. Omtaler kompetanseoppbygging

Kvalitetskriterier for krisekommunikasjonsplaner

Sikkerhetsloven – skjermingsverdig informasjon

≡

Sikkerhetsloven gjelder alle virksomheter som behandler skjermingsverdig informasjon

≡

Skjermingsverdig informasjon er informasjon som kan skade Norges eller alliertes sikkerhet, forholdet til fremmede makter eller andre vitale

sikkerhetsinteresser dersom den blir kjent for uvedkommende. Kommunene vil i gitte situasjoner få sikkerhetsgradert informasjon fra Fylkesmannen.

≡

Kommunene må derfor ha en sikkerhetsorganisasjon som består av følgende:

● Sikkerhetsleder m stedfortreder

● Arkivansvarlig m stedfortreder

≡

Dette personellet må sikkerhetsklareres for konfidensielt. I tillegg bør ordfører, rådmann og beredskapsleder/beredskapskoordinator som et minimum være sikkerhetsklarert for konfidensielt.

≡

Spørsmål om sikkerhetsklareringer og sikkerhetsorganisasjon rettes til sikkerhetsleder hos Fylkesmannen: Geir Henning Hollup