Fra: Jonny Melting
Sendt: 17. november 2021 12:54
Til: LMD-Inntektsutvalget <[email protected]>
Emne: Innspill til inntektsutvalget
Hei Vedlagt følger notat til inntektsutvalget hvor vi viser i hvor stor grad gårdbrukerne utnytter avskrivningsmulighetene i regnskapet, og vi belyser hvorfor de ikke utnyttes fullt ut.
Undertegnende kan gjerne bidra med mer statistikk og problemstillinger omkring dette.
Jeg er utdannet landbruksøkonom fra Høgskolen i Nord-Trøndelag, og har praktisert som regnskapsfører og rådgiver for landbruket i 32 år.
Har i den perioden også et kortere ansettelsesforhold i NILF, samt drevet med noe kursvirksomhet og undervist på høgskolen på Steinkjer.
Vennlig hilsen
Jonny Melting
Autorisert Regnskapsfører Mob.: 980 66 801 [email protected] www.bergokonomi.no
Bruk av avskrivninger i regnskapet
Undertegnede er Landbruksansvarlig ved Berg Økonomi AS. Selskapet ble den 1.november i år fusjonert sammen med Steinkjer Regnskap AS hvor undertegnede tidligere var ansatt.
Samlet har kontoret omkring 1000 kunder og omtrent halvparten er innenfor landbruk. Landbrukskundene kommer fra Steinkjer kommune og omkringliggende kommuner. Av kundebasen med landbrukskunder har vi laget statistikk med utgangspunkt i 341 regnskap som er berettiget til jordbruksfradrag på
skattemeldingen. Kundemassen er bredt sammensatt fra husdyrprodusenter med melk, ammeku, sau, gris, kylling, egg samt planteproduksjon hovedsakelig med korn.
Det vi har undersøkt er bruk av avskrivninger i skatteregnskapet med utgangspunkt i saldogruppe H, J og D.
Saldogruppe H og J er bygninger, mens saldogruppe D er maskinelt utstyr inklusive traktor og annet rullende utsyr, samt fast teknisk utstyr i driftsbygninger.
Vi har sammenlignet faktisk bruk av avskrivninger med det som kunne vært avskrevet maksimalt med utgangspunkt i skattereglene. Grunnlagstallene stammer fra regnskapsåret 2019.
Funnet som er gjort er følgende:
Totalt er 62,2% av maksimale avskrivninger utnyttet. Av statistikkmaterialet på 341 bruk er det avskrevet kr 57,8 mill, mens det kunne vært avskrevet med kr 92,9 mill hvis maksimale satser hadde blitt benyttet.
Avskrivninger
Saldogrupper Grunnlag Anvendt
Anvendt av
maksimale Maksimale Ikke utnyttet Totalt saldo D, H og J 771 610 385 57 761 772 62,2 % 92 889 471 -35 127 699 Saldogruppe D 300 891 219 32 889 232 54,3 % 60 548 794 -27 659 562 Saldo H og J 470 719 166 24 872 540 76,9 % 32 340 677 -7 468 137
For de som ikke har behov for å benytte fulle avskrivninger er det vanlig at en reduserer avskrivningene i gruppen med høyest avskrivningssats først, dvs saldogruppe D som har 20% avskrivning. Deretter
saldogruppe J med 10% avskrivning, og videre saldogruppe H med 6%/4% avskrivning. Denne prioriteringen er årsaken til at anvendte avskrivninger av maksimale avskrivninger er større for saldogruppe H og J, enn D.
Hovedårsakene til at maksimale avskrivninger ikke blir utnyttet fult ut, er at resultatet fra jordbruksvirksomheten ikke er høyt nok for å oppnå vesentlig skattemessig effekt av maksimale avskrivninger, eller at maksimale avskrivninger ikke gir gode nok sosiale rettigheter i form av sykepenger/fødselspenger og fremtidig pensjon.
For avskrivningenes virkning på den alminnelige inntekten er det hovedsakelig utnytting av jordbruksfradraget som er årsak til reduserte avskrivninger, men i enkelte tilfeller har utnytting av personfradraget også betydning. Bruk av avskrivninger gir redusert jordbruksfradrag for alle med
jordbruksinntekt under kr 354 200. For jordbruksinntekt i intervallet kr 0 – 90 000 gir avskrivninger ingen skattemessig effekt for den alminnelige inntekten. For jordbruksinntekt i intervallet kr 90 000 til 354 200 gir kr 1000 i avskrivninger en reduksjon i jordbruksfradraget med kr 380. (satser fra og med 2020)
For fastsetting av personinntekten fra jordbruksvirksomheten er det vurderinger med hensyn til rettigheter til sykepenger/fødselspenger og fremtidig pensjon som har påvirkning på i hvor stor grad avskrivningene utnyttes.
Ofte er det en helhetsvurdering med hensyn til nivå på alminnelig inntekt og personinntekt.
Som regnskapsførere drøfter vi dette med nivå på avskrivninger og tilpasninger med gårdbrukerne som en del av vår rådgivning. Det er god skatteplanlegging og veiledning med hensyn til trygderettigheter.
Steinkjer, november 2021
Jonny Melting, Autorisert regnskapsfører, fagansvarlig landbruk Berg Økonomi AS
