Pensjonskostnader og forvaltning av pensjonsmidler
Seminar om kommunesektoren og finansmarkedene Oslo, 14. desember 2011
Åmund T. Lunde,
direktør Oslo Pensjonsforsikring AS
Side 2
Plansje fra finansbyrådens finanstale
•Befolkningsvekst
•Kollektivtransport
•Samhandlingsreform
•Kommunens pensjonsordning
Side 3
Pensjonskostnader og finansiering
• Pensjonskostnaden (ikke regnskapskostnaden) er en funksjon av pensjonsplanen. I offentlige ordninger blir det:
– ”Prosenten”
– Pensjonsgrunnlaget – Levealder
– Tidspunkt for uttak av tidlig-/alderspensjon – Uttak av uførepensjon
• Finansieringen er noe annet:
– Premier eller
– Overskudd til premiefond, som i hovedsak er en funksjon av avkastning
Side 4
De dyreste delene av offentlig tjenestepensjon kom da man blandet kostnad og finansiering
0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 %
1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 10 års rente G-vekst
G-regulering av pensjoner under utbetaling
G-regulering av oppsatte rettigheter
Kilde: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank
Side 5
Langt færre dør tidlig, men vi blir ikke så mye eldre
-4,0 -3,5 -3,0 -2,5 -2,0 -1,5 -1,0 -0,5 0,0
30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år 80-89 år 90 år og over
Gjennomsnittlig årlig %-vis endring i dødeligheten. 2000-09
Menn Kvinner
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Side 6
Pensjonsordningene i kommunesektoren er blitt mer kostbare fordi
• Dødeligheten faller (og det vil den fortsette å gjøre)
• Flere er omfattet av ordningen
• Forsikringsvirksomhetsloven av 2005 innførte rentegarantipremier og fortjenesteelementer
• Beregningsrenten ble senket til 3,0 prosent i 2004 og til 2,5 prosent fra 2012
• Levealdersjustering og lavere pensjonsregulering fra
pensjonsreformen er ennå ikke reflektert i ordningen. Det vil senke kostnaden
• Neste runde med tilpasning til økt levealder kan spise opp mye av denne effekten
Side 7
Avkastningen i livsforsikringsselskapene er fallende med renten
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 10 års rente Snitt norske livselskaper siste tre år
Kostnadsføring av pensjoner
Side 8
Store svingninger i finansmarkedene gjennom de siste ti år har forsterket behovet for å holde igjen
avkastningsoverskudd og egenkapital
-80 -60 -40 -20 0 20 40 60 80
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
S&P 500 Oslo Børs
Kilde: Invesco, Oslo Børs
Side 9
Aksjer ga svak avkastning i USA 2001-2010. Men det lønte seg likevel å ta risiko
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18
Corp bonds (USA)
Kort stat (USA)
Lang stat (USA)
High yield (USA)
S&P 500 Snitt Oslo Børs
Gjennomsnittlig årlig avkastning 2001-2010
Kilde: Invesco, Oslo Børs, egne beregninger
Side 10
Pensjonsforvalterne i kommunesektoren har levert meget god avkastning siste ti år
0 1 2 3 4 5 6
Fire norske livselskaper Kommunale pensjonskasser
Statens petroleumsfond - utland
Kilde: Finanstilsynet, Norges Bank, egne beregninger
Side 11
Store variasjoner fra år til år i hva som er beste aktivaklasse (5=best, 1=dårligst)
0 1 2 3 4 5
Corp bonds (USA) Kort stat (USA) Lang stat (USA) High yield (USA) S&P 500
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Kilde: Invesco, egne beregninger
Side 12
Stor spredning i plasseringene bidrar til god avkastning over tid for OPF
4,5
11,8 6,5
24,7 4,3
5,1
2,5
13,3 4,5
5,5
12,8 3,2
1,0
0 5 10 15 20 25 30
Norske aksjer Utenlandske aksjer Hedgefond Private equity Realrenteobligasjoner Eiendom Infrastruktur Pengemarked, Norge Omløpsobligasjoner, Norge Omløpsobligasjoner, utland Anleggsobligasjoner Konvertible obligasjoner Utlån
Andel av kollektivportefølje, i prosent
Kollektivporteføljen fordelt på porteføljer og aktivaklasser. 31.12.2010.
Nominelle porteføljer Realporteføljer
Aksjeporteføljer
Side 13
Finansieringen av kommunale pensjonsordninger er radikalt endret fra finansinntekter til premier siste ti år
• Lavere renter og dermed lavere avkastning
• Økt behov for kapital i pensjonsinnretningene har redusert overskuddtilbakeføringen
• Men selskapene har levert god avkastning sammenlignet med alternative systemer som oljefondet:
– Det er ikke fordi det lønte seg å ta minst mulig risiko – Men kanskje fordi livselskapene er svært gode på
diversifisering?
Side 14
Nytt EU-regelverk vil gjøre pensjoner enda dyrere
• Om lag dobling av kapitalkravene
• Vil forsterke behovet for å holde tilbake overskudd og bygge egenkapital
• Forvaltningen vil legges noe om, med lavere forventet avkastning som resultat
• Noe høyere administrasjonskostnader
• Og det blir vel ingen redning fra høyere renter heller?
