Fødselsrekkefølgeeffekter i utdanning
En kvantitativ studie om norskfødte med innvandrerforeldre
Martin Arstad Isungset
Masteroppgave ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi UNIVERSITETET I OSLO
30.06.2015
Fødselsrekkefølgeeffekter i utdanning En kvantitativ studie om norskfødte med
innvandrerforeldre
Martin Arstad Isungset
Copyright: Martin Arstad Isungset 2015
Fødselsrekkefølgeeffekter i utdanning - En kvantitativ studie om norskfødte med innvandrerforeldre
Martin Arstad Isungset
http://www.duo.uio.no
Trykk: Statistisk sentralbyrå, Oslo
Sammendrag
Sosial ulikhet har hatt en sentral plass i sosiologien siden dens spede begynnelse, og fortsetter å ha det. Mesteparten av forskningen på (reproduksjonen av) sosial ulikhet fokuserer på forhold som varierer mellom ulike familier, som økonomiske og kulturelle ressurser. De siste femten årene har det imidlertid vært økt interesse for forhold som varierer innad i familier, som også skaper sosial ulikhet. I denne oppgaven undersøker jeg et av disse forholdene som skaper forskjeller mellom søsken i samme familie: Fødselsrekkefølge. Tidligerefødte har blant annet høyere utdanningsoppnåelse, høyere inntekt, og høyere intelligens med mer, sammenlignet med sine senerefødte søsken. Jeg ser på forskjeller mellom søsken etter fødselsrekkefølge i norsk utdanningssystem, utfallsvariablene er: 1) Antall oppnådde grunnskolepoeng; 2) Høyeste fullførte utdannelse ved 25 års alder, målt i antall år.
De siste 50 årene har mange personer fra land utenfor Europa innvandret til Norge. En del av deres norskfødte barn er nå blitt voksne. I denne oppgaven undersøker jeg om det eksisterer fødselsrekkefølgeeffekter blant norskfødte med innvandrerforeldre. I
sammenligningen grupperer jeg i 10 grupper etter hvilken landbakgrunn foreldrene har:
Norge; EU28/EØS; Europa utenom EU28/EØS; Afrika sør for Sahara; Midtøsten/Nord- Afrika; Asia; Latin-Amerika; Vietnam; Tyrkia; og Pakistan.
Jeg benytter registerdata som gir et høyt antall enheter (N=1 413 619). Metodisk løsning er fasteffektregresjon, og clustringen skjer på familienivå. Dette sikrer at eventuelle forskjeller mellom søsken oppstår innen samme familie, og ikke er et resultat av forskjeller mellom søsken fra forskjellige familier av ulik størrelse eller lignende forhold. Jeg grupperer alle fødselsrekkefølger som består av flere enn fire barn samme gruppe, og sammenligner utdanningsoppnåelsen til førstefødte med andrefødte, tredjefødte, og fjerde- og senerefødtes utdanningsoppnåelse.
Jeg finner forskjeller blant majoriteten etter fødselsrekkefølge. Tidligerefødte søsken har høyere utdanningsoppnåelse enn senerefødte søsken i alle fødselsrekkefølger blant majoriten. Førstefødte har i gjennomsnitt 4,2 flere grunnskolepoeng enn fjerde- og senerefødte i samme familie blant majoriteten. Dette er i samme størrelsesorden som
forskjellen mellom jenter og gutter når det gjelder antall grunnskolepoeng i 2014. Forskjellen mellom førstefødte og fjerde- eller senerefødte i antall år utdannelse ved 25 års alder er et halvt år.
Blant norskfødte med innvandrerforeldre er resultatene blandet. I noen av gruppene inndelt etter landbakgrunn er det fødselsrekkefølgeeffekter som ligner majoritetens i utvalg
én: Senerefødte har lavere antall grunnskolepoeng enn tidligerefødte. I andre grupper er det ingen forskjeller når det gjelder antall grunnskolepoeng. I utvalg to, antall år utdannelse ved 25 års alder, er resultatet ulikt. I langt de fleste gruppene med norskfødte med
innvandrerforeldre er det ingen forskjeller etter fødselsrekkefølge. I visse grupper har sågår (et fåtall) senerefødte flere års utdannelse enn tidligerefødte. Videre undersøker jeg om (de manglende) fødselsrekkefølgeeffektene blant norskfødte med innvandrerforeldre er
forskjellige fra majoritetens fødselsrekkefølgeeffekter, i begge utvalg. I flere tilfeller er det forskjeller mellom fødselsrekkefølgeeffektene blant majoriteten og
fødselsrekkefølgeeffektene blant norskfødte med innvandrerforeldre.
Fødselsrekkefeltet har to dominerende teoretiske retninger:
Ressursspredningsmodellen og konfluensmodellen. Felles for dem er at de er universalistiske, som tilsier at forskjeller etter fødselsrekkefølge skulle gjenfinnes uavhengig av kulturell bakgrunn. Funnene i denne oppgaven peker i en annen retning.
I oppgaven formulerer jeg to hypoteser som kan forklare hvorfor det er svakere fødselsrekkefølgeeffekter blant norskfødte med innvandrerforeldre enn blant majoriteten:
Barnehagehypotesen og innvandrerdriv-hypotesen. Norskfødte med innvandrerforeldre starter senere i barnehage enn majoriteten, noe som kan påvirke fødselsrekkefølgeeffekten.
Tidligerefødte kan starte i barnehage ved senere alder enn sine senerefødte søsken grunnet søskenmoderasjon og andre forhold. Som en konsekvens kan de ha dårligere forutsetninger for å lære seg (norsk) språk. Dette kan medføre at fødselsrekkefølgeeffektene blant
norskfødte med innvandrerforeldre er svakere enn hos majoriteten.
Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere ambisjonsnivå sammenlignet med majoriteten når man tar utgangspunkt i allerede oppnådde karakterer. Dette er betegnet som et innvandrerdriv. Også dette kan påvirke fødselsrekkefølgeeffekten, og da særlig i utvalg to:
Antall år utdannelse ved 25 års alder. Dersom norskfødte med innvandrerforeldre oftere velger høyere utdanning, uavhengig av fødselsrekkefølge, kan det medføre at forskjellene i antall år utdannelse mellom søsken er mindre enn blant majoriteten.
Forord
En stor takk til veileder Elisabeth Ugreninov for dine gode tilbakemeldinger og råd. Takk for at du alltid er tilgjengelig, omgjengelig, interessert, og ikke minst grundig og dyktig i dine tilbakemeldinger. Takk for at du bryr deg om mer enn at dine studenter skal fullføre med best mulig resultat, men for at du også bryr deg om at de skal få det godt etter de spankulerer ut dørene fra Harriet Holters hus med fersk mastergrad i stresskofferten.
Takk til veileder Mats Lillehagen for litteratur-, data- og metodehjelp, og for gode og grundige tilbakemeldinger.
En særlig takk går til DISCRIM-overhode Gunn Elisabeth Birkelund for for at du forbarmet deg over en fortvilet masterstudent med havarert plan (a) våren 2014, hvorpå du parerte med en mye bedre plan (b) som er denne oppgaven.
Takk til Osloforskning for stipend. Takk til de hyggelige og behjelpelige menneskene på metodelunsj. Takk også til Leiv Tore Salte Rønneberg for raske svar på sporadiske metodespørsmål. Takk til pappa Odd Isungset for gjennom- og korrekturlesing av hele smørja. Eventuelle feil i sluttresultatet er mitt fulle ansvar.
Takk til mine foreldre for god støtte på alle tenkbare måter gjennom studieløp og liv. Og takk for at dere fikk min søster Ane etter meg. Kjære Ane: Du har allerede flere grunnskolepoeng enn meg (by far!). Siden jeg er en «uteligger» i mine egne data har du fremdeles noen år på å ta meg igjen, og være en motvekt også til funnene i analysekapittelet som tar for seg antall år utdanning i denne oppgaven!
Sist, men definitivt ikke minst, takk til min samboer Hanne. Takk for all hjelp underveis i form av, men ikke begrenset til, motiverende ord, tips til løsninger, avkoblende stunder, tabeller, og en leilighet som holdt en viss standard. Takk for at du er den du er.
Martin Arstad Isungset 30.06.2015
Innholdsfortegnelse
1 Innledning ... 1
1.1 Bakgrunn og forskningsspørsmål ... 1
1.2 Norskfødte med innvandrerforeldre ... 3
1.3 Institusjonelle rammer ... 8
2 Tidligere forskning og teori ... 11
2.1 Fødselsrekkefølgeeffekter ... 11
2.1.1 Familiestørrelse eller fødselsrekkefølge? ... 12
2.1.2 Kausalitet ... 13
2.1.3 Fødselsrekkefølgeeffekter – Empiri ... 14
2.1.4 Biologisk konfunderte fødselsrekkefølgeeffekter? ... 20
2.1.5 Kohorttrender og forskjeller innad i familien ... 23
2.1.6 Ressursspredningsmodellen ... 28
2.1.7 Konfluensmodellen ... 31
2.1.8 Andre teoretiske forklaringer ... 33
2.1.9 Rase, etnisitet og innvandrerbakgrunn ... 35
2.1.10 Oppsummering og hypoteser ... 36
2.2 Tidligere forskning om norskfødte med innvandrerforeldre ... 38
2.3 Oppsummering av hypoteser ... 43
3 Data og utvalg ... 45
3.1 Registerdata ... 45
3.2 Utvalg og operasjonalisering av variabler ... 46
3.2.1 Felles utvalgsrestriksjoner ... 46
3.2.2 Felles variabler ... 49
3.2.3 Utfallsvariabel én: Grunnskolepoeng ... 53
3.2.4 Utfallsvariabel to: Utdanning ved 25 års alder ... 55
3.3 Deskriptiv statistikk ... 57
3.3.1 Utfallsvariabel én: Grunnskolepoeng ... 57
3.3.2 Utfallsvariabel to: Utdanning ved 25 års alder ... 62
4 Metode ... 63
4.1 Mellom- og innen-regresjon ... 63
4.2 Søskenmodeller ... 66
4.3 Statistiske mål og usikkerhet ... 69
5 Fødselsrekkefølgeeffekter: Grunnskolepoeng ... 73
5.1 Majoriteten ... 74
5.2 Landbakgrunn fra AALOUEU28-landene ... 77
5.3 Forskjellige fra hverandre? ... 81
6 Fødselsrekkefølgeeffekter: Utdannelse ved 25 års alder ... 83
6.1 Majoriteten ... 84
6.2 Landbakgrunn fra AALAOUEU28-landene ... 87
6.3 Forskjellige fra hverandre? ... 92
7 Diskusjon og konklusjon ... 95
7.1 Hovedfunn ... 95
7.2 Tidligere forskning og hypoteser ... 97
7.3 Styrker, svakheter og videre forskning ... 102
7.4 Forskjeller mellom søsken: Implikasjoner ... 106
7.5 Konklusjon ... 108
Litteraturliste ... 111
Vedlegg / Appendiks ... 123
Figur- og tabelloversikt
Figur 1.1: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn. ... 6
Figur 1.2: Antall norskfødte med innvandrerforeldre fra AALAOUEU28-landene etter landbakgrunn per 1. januar 2015.. ... 7
Figur 1.3: Oversikt over det norske utdanningssystemet anno 2015.. ... 9
Tabell 3.1: Skjematisk oversikt over felles ekskluderingsprosess for begge utvalgene ... 48
Tabell 3.2: Antall og andel tidliginnvandrere/norskfødte etter landbakgrunn for utvalg én. .. 51
Tabell 3.3: Antall og andel tidliginnvandrere/norskfødte etter landbakgrunn for utvalg to. ... 51
Tabell 3.4: Skjematisk oversikt over ekskluderingsprosessen for utvalg én: ... 55
Tabell 3.5: Skjematisk oversikt over ekskluderingsprosessen for utvalg to: ... 57
Tabell 3.6: Deskriptiv statistikk: Utvalg én: Antall oppnådde grunnskolepoeng ... 58
Tabell 3.7: Deskriptiv statistikk: Utvalg to: Antall år utdannelse ved 25 års alder ... 60
Tabell 5.1: Regresjonsmodeller som viser fødselsrekkefølgeeffekter på antall oppnådde grunnskolepoeng i grupper etter landbakgrunn.. ... 75
Figur 5.1: Fødselsrekkefølgeeffekter på antall oppnådde grunnskolepoeng, norskfødte med innvandrerforeldre sammenlignet med majoriteten.. ... 80
Tabell 6.1: Regresjonsmodeller som viser fødselsrekkefølgeeffekter på antall år utdannelse i grupper etter landbakgrunn. ... 85
Figur 6.1: Fødselsrekkefølgeeffekter på antall år utdannelse ved 25 års alder. Norskfødte med innvandrerforeldre sammenlignet med majoriteten. . ... 91
Tabell 7.1: Oversikt over hypoteser og grad av støtte for begge utvalg. ... 98
1 Innledning
1.1 Bakgrunn og forskningsspørsmål
Sosial ulikhet er et av samfunnsforskningens store sentrale temaer, hvor det hevdes at sosial bakgrunn påvirker hvem du blir i voksen alder. Fra 1890-tallets klassikere Karl Marx og Max Weber, via de kvantitative pionerene Peter Blau og Otis Duncan på 1960-tallet, til
klasseskjemaene til John Goldthorpe og Erik Olin-Wright på 1980-, 1990- og 2000-tallet og Pierre Bourdieus altomfattende sosiale rom og –felt i samme periode, til den siste
revitaliseringen i vår samtid på 2010-tallet med Thomas Piketty i spissen, har temaet beholdt sin relevans. En av (de implisitte) antagelsene har vært at familiebakgrunn påvirker barn i samme familie likt1. Men gjør den virkelig det? De siste 15 årene har det vært en tiltagende interesse for spørsmålet om familiebakgrunn har lik påvirkning og betydning for alle i samme familie. I 2004 hevdet sosiologen Dalton Conley, i boken «The Pecking Order», at over halvparten av inntektsulikheten i USA oppstår som følge av forskjeller innad i familier, ikke mellom ulike familier. En av disse sosial ulikhetsskapende mekanismene som har sitt opphav innad i familier er fødselsrekkefølgeeffekter2. Det dreier seg om forskjeller mellom søsken fra samme familie etter hvilken rekkefølge i søskenflokken de har. Søsken fra samme familie har ulike skårer på intelligenstester (Dorret I. Boomsma, et al., 2008; Kristensen og Bjerkedal, 2007; Sundet, 2014; Sundet, Eriksen, Borren, og Tambs, 2010), har ulik oppnåelse i
utdanningssystemet (Black, Devereux, og Salvanes, 2005; Kristensen og Bjerkedal, 2010) og ulik inntekt (Björklund, Eriksson, Jäntti, Raaum, og Österbacka, 2004; Horton, 1988;
Kantarevic og Mechoulan, 2006) i voksen alder etter fødselsrekkefølge. Førstefødte har høyere intelligens, oppnår høyere sosioøkonomisk status, og har høyere inntekt enn
andrefødte. Andrefødte har høyere intelligens, oppnår høyere sosioøkonomisk status, og har høyere inntekt enn tredjefødte, og så videre. Dette er et fenomen som utfordrer mye av den klassiske ulikhetstenkningen der det antas at familiebakgrunn har lik påvirkning. Black, et al.
(2005) setter det i perspektiv: Forskjellen i utdanningsoppnåelse mellom førstefødte og femtefødte i deres materiale er like stor som forskjellen i utdanningsoppnåelse mellom svarte og hvite3 i USA. Hvilken rekkefølge man blir født i er et fenomen som er likt uavhengig av
1 Det finnes selvsagt unntak fra denne antagelsen. Eksempelvis er det et kapittel om forskjeller mellom søsken i Blau, Tyree, og Duncans «The American Occupational Structure» (1967).
2 I denne oppgaven følger jeg den engelske litteraturen som bruker begrepet «birth order effect(s)». Min bruk av oversettelsen «fødselsrekkefølgeeffekter» må ikke forveksles med den norske statistiske bruken av ordet effekt i kausal forstand. Jeg kommer tilbake til spørsmålet om kausalitet gjennom oppgaven.
3 Som er rase-kategoriene som brukes av United States Census Bureau i bl.a. «2010 Census» og «Census 2000».
kulturell bakgrunn. I livets lotteri blir noen storesøsken, andre småsøsken. Med utgangspunkt i dette er det grunn til å anta at fødselsrekkefølgeeffekter er et universelt fenomen. I denne oppgaven undersøker jeg dette spørsmålet nærmere.
En annen del av forskningen på sosial ulikhet, fokuserer på innvandring i moderne tid (1960-d.d.). Mange innvandrere har i teorien dårligere sjanser til å lykkes enn etnisk norske.
Det kan skyldes manglende språkkunnskaper, at færre har relevant arbeidserfaring og utdanning, diskriminering, og at innvandrere generelt møter utfordringer fordi de ikke kjenner den norske samfunnsinnretningen før de ankommer landet. Deres norskfødte barn derimot skulle i teorien ha (tilnærmet) like gode sjanser til å lykkes i det norske samfunnet de vokser opp i som majoriteten4. Oppnåelsen til norskfødte barn av innvandrerforeldre på utdannings- og arbeidsmarkedet har blitt betegnet som en lakmustest for integreringen i det norske samfunnet (K. Henriksen og Østby, 2007). Videre er det blitt hevdet at utdanning er nøkkelen til sosial integrasjon for norskfødte med innvandrerforeldre (Hermansen, 2010). Det eksisterer en god del kunnskap om innvandrere og utdanningsoppnåelse. Norskfødte med innvandrerforeldre er en ung, men raskt voksende gruppe som det finnes noe kunnskap om.
Men det er et økende behov for mer kunnskap om disse ettersom langt de fleste i denne gruppen er på vei inn i voksenlivet først nå. Tilsvarende finnes det en omfattende og stadig voksende litteratur om fødselsrekkefølge. At det finnes forskjeller mellom søsken som følge av fødselsrekkefølge er på det rene, i det minste i Skandinavia5. Det forskningen på
fødselsrekkefølge ikke har sett på er krysningen mellom fødselsrekkefølge og personer med innvandrerbakgrunn6. Denne oppgaven søker å fylle (noe av) dette kunnskapshullet.
Forskningsspørsmålene jeg ønsker å besvare lyder: Eksisterer det
fødselsrekkefølgeeffekter i utdanning blant norskfødte med innvandrerforeldre? Og dersom denne eksisterer, arter denne seg annerledes for norskfødte med
innvandrerforeldre enn for majoriteten? Mellom linjene til disse forskningsspørsmålene ligger spørsmålet fødselsrekkefølgelitteraturen har til gode å svare på: Er
fødselsrekkefølgeeffekten universell? Eller kan det være forhold knyttet til
innvandringsbakgrunn som påvirker denne intra-familiære ulikhetsmekanismen? Svarene på
4 Jeg bruker begrepet «majoriteten» om norskfødte med to norskfødte foreldre og fire norskfødte besteforeldre.
Denne gruppen utgjør over fire millioner av Norges befolkning i 2015 og er derfor med rette majoritet i denne sammenhengen. Stedvis bruker jeg Norge som betegnelse for landbakgrunn for majoriteten. Minoriteten brukes stedvis som samlebetegnelse for alle som ikke tilhører majoriteten, det vil si norskfødte med innvandrerforeldre uavhengig av landbakgrunn.
5 Mer om dette i kapittel 2.
6 Innvandrerbakgrunn omfatter både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, jamfør Statistisk sentralbyrås definisjon.
disse spørsmålene er interessante ikke bare for forskningen på fødselsrekkefølge, men de gir også kunnskap i forhold til et spørsmål om det eksisterer intra-familiære ulikhetsmekanismer blant norskfødte med innvandrerforeldre. Forskningsspørsmålene i denne oppgaven besvares ved hjelp av to utfallsmål i norsk utdanningssystem: Antall oppnådde grunnskolepoeng og antall år fullført utdannelse ved 25 års alder.
Oppgavens struktur er som følger: Den resterende delen av dette kapittelet omhandler norskfødte med innvandrerforeldre, og institusjonelle rammer. I kapittel to går jeg gjennom forskning og teori om fødselsrekkefølge, før tidligere forskning om norskfødte med
innvandrerforeldre presenteres. Jeg fremsetter hypoteser hentet fra universell
fødselsrekkefølgeteori, og fremsetter hypoteser etter hva jeg forventer fra tidligere forskning om norskfødte med innvandrerforeldre. Kapittel tre beskriver datagrunnlaget, variabler og utvalg. Kapittel fire er et metodekapittel, hvor tyngden ligger på fasteffektmodeller. I kapittel fem og seks benytter jeg regresjon for å undersøke holdbarheten i hypotesene fremsatt i kapittel to. I kapittel sju diskuterer jeg funnene, peker på styrker og svakheter, kommer med forslag til videre forskning, før jeg runder det hele av med en konklusjon.
1.2 Norskfødte med innvandrerforeldre
Norskfødte med innvandrerforeldre er personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre (SSB, 2015b). Jeg gir i denne delen en kort innføring i norsk innvandringshistorie i moderne tid, og presenterer noen demografiske kjennetegn ved
innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
1.2.1 Innvandringshistorie i moderne tid
I 1967 var det for første gang etter andre verdenskrig nettoinnvandring i Norge. I årene før dette var det flere personer som utvandret enn det var personer som innvandret. Dette på tross av at Norge hadde «åpne dører» i perioden: Det var enkelt å innvandre dersom man ønsket å gjøre det. Norge var et lite attraktivt land å innvandre til før 1970, det var mange andre vestlige land som var mer attraktive. I denne perioden var det svært få innvandrere med opphav utenfor Europa7 som kom til Norge. På 1970-tallet endret dette seg, og konturene av Norge som et multikulturelt innvandringsland kunne skimtes (Brochmann og Kjeldstadli, 2014, s. 202). På slutten av 60-tallet begynte borgere fra Marokko og Tyrkia å innvandre til
7 Denne oppgaven fokuserer på norskfødte med innvandrerforeldre fra land utenfor Europa, mer om dette i del.
1.2.2.
Norge. På tidlig 70-tall begynte borgere fra Asia å komme, og blant dem kom det mange fra Pakistan. De første innvandrerne var arbeidsinnvandrere, såkalte «fremmedarbeidere»
(Brochmann og Kjeldstadli, 2014, s. 223). Utover perioden med liberal innvandringspolitikk økte imidlertid antallet i stadig høyere tempo, og det ble klart at innvandrerne ikke var
«fremmedarbeidere» som nødvendigvis ønsket seg hjem igjen hurtigst mulig, de var
skatteytere med sosiale rettigheter som alle andre i velferdsstaten. Denne erkjennelsen, som Max Frisch har oppsummert med setningen «vi etterspurte arbeidskraft, men det var
mennesker som kom», førte til at Stortinget vedtok innvandringsstopp som trådte i kraft 1.
januar 1975. Innvandringsstoppen var ikke bokstavelig, det var en tilstramming av den liberale linjen. Innvandringsstoppen var tenkt å være midlertidig for å få tilstrekkelig med boliger og for å få på plass en konsolidert integreringspolitikk med mer, men
innvandringsstoppen ble aldri opphevet. I stedet ble innvandringsstoppen gjort permanent i 1981 (Brochmann og Kjeldstadli, 2014). I praksis betød det at det relativt sett ble mindre arbeidsinnvandring, og i stedet mer innvandring i form av familiegjenforening og flyktninger.
Mange av de allerede innvandrede «fremmedarbeiderne» var gifte menn, nå kom deres koner og barn for familiegjenforening i Norge. Ved å gjøre en grovinndeling i arbeidsinnvandring, familiegjenforening og flyktninger kan man i skissere hovedårsakene til at innvandrerne fra landene utenfor Den europeiske union8 ankom Norge. Størsteparten av denne innvandringen var flyktningeinnvandring og familiegjenforening (Djuve, 2014, s. 82). Videre kan man skille på landnivå hvilke grupper som kom av hvilken årsak. Inndelingen er basert på K. Henriksen (2007): Pakistanske og marokkanske innvandrere er hovedsakelig arbeidsinnvandrere og innvandrere med familiegjenforening. Blant tyrkiske innvandrere er det flest
arbeidsinnvandrere, og også mange med familiegjenforeningsstatus. Blant indiske innvandrere er det mange som har statsborgerskap på grunnlag av familiegjenforening.
Innvandrere fra Vietnam, Iran, Somalia, Bosnia-Herzegovina, Serbia, Montenegro, Sri Lanka, Eritrea og Irak har ofte ankommet som flyktninger, men disse gruppene har også en andel med familiegjenforeningsstatus.
Det er innvandrernes norskfødte barn jeg ser på i denne oppgaven. Dette er en svært ung gruppe, men det er en gruppe som vil utgjøre en stadig større del av det norske
samfunnet fremover.
8 Som på den tiden ikke eksisterte som en union, og begreper som Vest-Europa ble benyttet.
1.2.2 – Antall og landbakgrunn
I 2014 var den prosentvise økningen av norskfødte med innvandrerforeldre høyere enn den prosentvise økningen av innvandrere i den norske befolkningen. Per 1. januar 20159 var det 135 600 bosatte norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. Utstrakt innvandring er et forholdvis nytt fenomen i Norge, og norskfødte med innvandrerforeldre er en svært ung gruppe, hele 72 prosent var under 16 år per 1. januar 2015. Majoriteten av denne gruppen er først nå virkelig på vei inn i norsk utdanningssystem og arbeidsliv. I Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningsfremskrivninger anslås det i mellomste scenario10 at gruppen norskfødte med innvandrerforeldre vil tredobles de neste 25 årene, noe som tilsvarer om lag 400 000 personer i 2040-årene (Tønnessen, et al., 2014, s. 57).
SSB grupperer innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre etter landbakgrunn, ettersom det ikke finnes registreringer over etnisitet, rase, hudfarge eller andre kjennetegn av utseendemessig karakter (Dzamarija, 2010, s. 9). Når det skilles mellom personer med innvandringsbakgrunn i denne oppgaven er det derfor etter landbakgrunn. Personene kan ha ulik etnisitet, tilhøre ulike folkegrupper, ha ulik religiøs tilknytning, men ha samme
landbakgrunn. Figur 1.1. viser antall innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn per 1. januar 2015. Innvandrere utgjorde 13 prosent av den norske befolkningen 1. januar 2015.
Tilsvarende tall for norskfødte med innvandrerforeldre var 2,6 prosent. Som det fremgår av figuren er det en sterkt økende andel innvandrere fra EU/EØS-land. Den desidert største gruppen med innvandringsbakgrunn i Norge anno 2015 er polakker (91 000). Imidlertid er det ikke denne gruppen som utgjør flest norskfødte med innvandrerforeldre. Dette henger sammen med når gruppene innvandret til Norge. SSB grupperer innvandrere og personer med innvandrerbakgrunn i to hovedgrupper: «EU28/EØS , USA, Canada, Australia og New- Zealand» og «Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU28/EØS»11.
9 Alle tall i denne delen baserer seg på SSB (2015b), dersom ikke annet er oppgitt
10 Mellomste scenario av tre: Lav, mellom og høy. Disse finnes i ulike varianter for ulike fruktbarhets- og inn- og utvandringsscenarioer. For detaljer se Tønnessen, Cappelen, og Skjerpen (2014).
11 Dette er grupperingen av land som tidligere gikk under betegnelsen «vestlige/ikke-vestlige». SSB gikk bort fra denne betegnelsen og flere andre potensielt stigmatiserende betegnelser for noen år siden. Se Dzamarija (2008) og Høydahl (2008). Heretter forkortes landgrupperingene til «EU28/EØS» og «AALAOUEU28».
Figur 1.1: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn. Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Av særlig interesse i denne oppgaven er norskfødte med innvandrerforeldre fra
AALAOUEU28-landene. Dette fordi de(res innvandrede foreldre) antas å ha en ulik kulturell bakgrunn, og ofte annen motivasjon for innvandringen, enn familier fra EU28/EØS.
Innvandrere fra AALAOUEU28-landene har én fot i hver kultur (Birkelund og Mastekaasa, 2009b). Denne gruppen inneholder mange svært ulike land (Høydahl, 2008). Samlet utgjør antallet innvandrere fra AALAOUEU28-landene12 326 000 (Tønnessen, et al., 2014). Deres norskfødte barn utgjorde 107 515 per 1. januar 2015. Blant norskfødte med
innvandrerforeldre med landbakgrunn fra AALAOUEU28 er det store forskjeller i gjennomsnittsalder mellom ulike landbakgrunner.
Figur 1.2 viser de største gruppene norskfødte med innvandrerforeldre med
landbakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand,
12 Kjent som «Landbakgrunn 3» i visse SSB-rapporter og –statistikker fra 2011-d.d.. Forvirringen blir komplett da landgruppen også betegnes som «Landbakgrunn 2» i visse rapporter og –statistikker pre-2011.
og Europa utenom EU28/EØS. Som det fremgår av figuren er det flest norskfødte med innvandrerforeldre fra Pakistan (15 973), etterfulgt av Somalia (10 298) og Irak (8 695). De norskfødte med innvandrerforeldre som studeres i denne oppgaven er de som har en alder som tilsier at de har rukket å være utdannet på grunnskolenivå.
Figur 1.2: Antall norskfødte med innvandrerforeldre fra AALAOUEU28-landene etter landbakgrunn per 1.
januar 2015. Alle landbakgrunner hvor det er over 3 000 norskfødte er med. Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Av den grunn er ikke norskfødte med innvandrerforeldre fra for eksempel Somalia og Irak representert med egne analyser etter konkret landbakgrunn, selv om disse er blant de tre største gruppene. Som nevnt tidligere henger det sammen med når deres foreldre innvandret til Norge. De største gruppene av norskfødte med innvandrerforeldre over grunnskolealder har landbakgrunn fra Pakistan, Vietnam og Tyrkia, og det er derfor disse gruppene som velges ut til å «stå alene» i undersøkelsen av fødselsrekkefølgeeffekter blant norskfødte med innvandrerforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre fra andre land grupperes inn etter hvilken region av verden foreldrene innvandret fra.
Norskfødte med innvandrerforeldre vokser opp i det norske samfunnet, og deres oppvekst preges av de samme institusjonelle rammene som majoriteten, nemlig norsk familiepolitikk og utdanningssystem.
15973
10298
8695 8360
6559
5921
4699
3879 3712 3581
0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 18000
Pakistan Somalia Irak Vietnam Tyrkia Sri Lanka Kosovo Marokko Iran India
1.3 Institusjonelle rammer
I denne delen skisserer jeg noen trekk ved norsk familiepolitikk og det norske
utdanningssystemet. Disse institusjonelle forholdene kan påvirke fødselsrekkefølgeeffekter.
Det er også fra utdanningssystemet jeg henter utfallsvariablene, det er i dette systemet jeg ser om det er forskjeller etter fødselsrekkefølge. Familie- og utdanninginstitusjonene er sentrale gjennom oppveksten til barn i Norge.
Den norske samfunnsinnretningen betegnes ofte som en sosialdemokratisk velferdsstatsmodell (Esping-Andersen, 1990). En velferdsstat som den norske bruker en betydelig del av offentlige ressurser til å sikre borgernes levestandard (Midré, 2008). Den nordiske velferdsstatsmodellen har blitt omtalt som en omsorgsstat (Leira, 2012). Det som i et historisk perspektiv har vært tradisjonelle familieforpliktelser, er omgjort til sosiale rettigheter i velferdsstaten (Leira, 2012). Den norske velferdsstaten utøver en betydelig innflytelse over familiers innordninger i hjemmet. Den norske velferdsstatens
omsorgsutvidelse begynte særlig på 1970-tallet, en «ny og moderne» norsk familiepolitikk ble til, samtidig som antallet innvandrere som ankom landet økte. Familie- og
barnehagepolitikken har i over 30 år lagt føringer for småbarnsomsorgen gjennom ordninger som påvirker organiseringen, styringen og reguleringen av små barns (og deres foreldres) dagligliv (Leira, 2012). Barnehageloven ble innført i 1975, men barnehage til alle familier som ønsket det til en overkommelig pris kom først på denne siden av årtusenskiftet (Vollset, 2011). Norske myndigheter har siden 1970-tallet utvidet incentivene for foreldre å benytte seg av barnehageordningen (Vollset, 2011). Innvandrerfamilier har dårligere økonomi enn majoritetsbefolkningen (Øia, Grødem, og Krange, 2006), og har sjeldnere barna i barnehage sammenlignet med majoritetsbefolkningen (SSB, 2015a). Dette kan ha en innvirkning på eventuelle forskjeller etter fødselsrekkefølge, og forskjeller mellom majoriteten og norskfødte med innvandrerforeldre13.
En stor andel av de offentlige budsjettmidlene brukes til å finansiere det norske utdanningssystemet. Utdanning er (tilnærmet) gratis for alle borgerne. Figur 1.3 viser det norske utdanningssystemet anno 2015.
13 Jeg kommer tilbake til denne mulige sammenhengen i del 2.2.
Figur 1.3: Oversikt over det norske utdanningssystemet anno 2015. Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Som det fremgår av figuren har alle barn rett til barnehageplass (1-5 år); alle barn har lovfestet plikt til å gå grunnskolen (6-16 år); alle ungdommer har lovfestet rett til å ta videregående utdanning (16-18/19 år); og alle voksne har lik tilgang på høyere utdanning (18-død). Underveis i utdanningsløpet måles ferdigheter ved bruk av karakterer. Karakterer i grunnskolen teller for opptak til videregående utdanning14, og karakterer i (avsluttende)
14 Dette gjelder ikke alle, noen tas opp i videregående opplæring på særskilt grunnlag. Se del 3.2.3 for mer informasjon.
HIGHER EDUCATION
6
1 5 13 16 18 19 Alder
1
0,1 0,2 2 3 5 6 7 8
4 ISCED1
2011
1 8 11 13 14 Trinn
ph.d. (3 år) / dr. philos
HØYERE UTDANNING cand.theol., cand.psychol., cand.med., cand.med.vet.
Master
Master
Master
Bachelor
Master min. 2 år arbeidserfaring
Høg- skole- kandidat
Bachelor
Fagskole- utdanning
VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Videregående trinn 1 (Vg1) Videregående trinn 2 (Vg2)
Opplæring i bedrift Vg3-skole Vg3-påbygging Opplæring i bedrift
Lovfestet rett
Oppfølgings- tjeneste
Folkehøgskole
Voksen- opplæring
GRUNNSKOLEBARNEHAGE Lovfestet plikt
Ungdomstrinn
Rett Voksenopplæring
Barnehage Barnetrinn
1 ISCED = International Standard Classification of Education.
Utdanningssystemet i 2015
videregående utdanning15 teller for opptak til høyskole- og universitetsutdanning.
Grunnskolepoengene er avgjørende for opptak til videregående opplæring hvor elevene velger utdanningsretning, -linje og –skole. De mest populære videregående skolene har høye krav til oppnåelse i form av grunnskolepoeng. Videre gjennom utdanningsløpet er karakterer et viktig mål på ferdigheter og oppnåelse, samtidig som det er avgjørende for videre
skolegang. De mest populære høyskole- og universitetsutdanningene har mange søkere og ditto høye karakterkrav i overgangen fra videregående skole. I høyere utdanning er det ved mange masterutdanninger minstekrav til karakter fra lavere grad, og deretter rangering mellom søkerne etter karakteroppnåelse fra lavere grad.
I min oppgave bruker jeg mål for utdanningsoppnåelse på to ulike tidspunkt. Det første målet er antall oppnådde grunnskolepoeng, målt gjennom karakterer ved fullført grunnskole. Fullføring av grunnskolen skjer ved avslutning av klassetrinn 10, når elevene er om lag 16 år gamle. Det andre målet er antall år utdanning ved 25 års alder. Personer som følger utdanningsløpet uten pauser mellom trinnene, og som gjør alt på normert tid, fullfører en mastergrad når de er 23/24 år.
15 Som gir generell studiekompetanse. I tillegg kommer ordninger som 23/5-regelen og andre ordninger hvor elever tas opp på særskilt grunnlag uten karakterberegning.
2 Tidligere forskning og teori
Jeg starter dette kapittelet med en gjennomgang av tidligere forskning og teori om
fødselsrekkefølgeeffekter. Deretter følger en kort gjennomgang av tidligere forskning om norskfødte med innvandrerbakgrunn. De to delkapitlene munner ut i en oppsummering med hypoteser over hva jeg forventer å finne i mitt datamateriale.
Forskningen på fødselsrekkefølge er svært teorifattig. De få teoretiske bidragene som finnes er i hovedsak forskningsartikler. De to dominerende teoretiske bidragene på feltet er forholdsvis like, noe som gjør det vanskelig å skille mellom dem i empirisk praksis. De empirisk orienterte bidragene har dessuten sjelden en klar teoretisk forankring.
Forskningsfeltet er preget av artikler med fokus på kausalitet, kausalitet i betydningen om det finnes fødselsrekkefølgeeffekter eller ikke, og hvordan disse eventuelt varierer med andre kjennetegn. Jeg vil derfor først gi en bred innføring i empirisk forskning på
fødselsrekkefølgeeffekter uten konkret klar teoretisk forankring, før jeg presenterer teoriene som kan forklare disse empiriske funnene.
Underkapittelet om fødselsrekkefølge (2.1) begynner med en alternativ forklaring for hvorledes fødselsrekkefølgeeffekter kan oppstå: Trekk ved store familier (2.1.1). Deretter følger forskning som avviser at dette er tilfellet, og funnene i denne presenteres (2.1.2 og 2.1.3). I de to neste kapitlene presenteres andre mulige empirisk funderte årsaker til forskjeller mellom søsken; medfødte egenskaper, sekulærtrender i samfunnet, og andre forskjeller mellom søsken i samme familie, og forskning som sier noe om hvorvidt disse er sannsynlige forklaringer eller ei (2.1.4. og 2.1.5). Teoretiske forklaringer på forskjeller mellom søsken etter fødselsrekkefølge er tema i de tre neste underkapitlene, hvor empirisk forskning som har gitt en pekepinn på om teoriene holder vann eller ei også er med (2.1.6, 2.1.7 og 2.1.8.). Kapittelet avsluttes med en gjennomgang av forskning der etnisitet, rase eller personer med innvandrerbakgrunn har hatt en plass i undersøkelsene (2.1.9), før det avrundes med en kort oppsummering (2.1.10).
2.1 Fødselsrekkefølgeeffekter
Interessen for søskensammensetning er like gammel som sosiologien selv. Steelman et al (2002) viser til Francis Galtons16 (1874) undersøkelser, der Galton finner at eldstefødte har
16 Galton er mest kjent for eugenikk, noe som gir forskningen hans et negativt normativt medheng for ettertiden.
Galton var dog en pioner innen mange områder, før han ødela for seg selv med eugenikken. Galton var en pioner i regresjonsanalyse (som han benyttet på søsken), se "Francis Galton" 1911)
høyere sannsynlighet for å bli enestående vitenskapsmenn. Foruten søskensammensetningen i seg selv var også familieressurser tidlig i fokus. Dumont (1890) hevdet at det å ha søsken sto i veien for å ha oppadgående sosial mobilitet (Steelman, et al., 2002, s. 244). Dumont hevdet at forskjellen mellom datidens rurale og urbane befolkning gjenspeilet seg i familiestørrelsen:
Urbane familier fikk færre barn, og årsaken var ønsket om oppadgående sosial mobilitet for sine barn. Dumont hevdet denne sammenhengen var nærmest som en naturlov, inspirert av naturvitenskapen brukte han analogier til kapillærteori. Betydningen av fødselsrekkefølge og familiestørrelse har siden da vært gjenstand for uenighet.
2.1.1 Familiestørrelse eller fødselsrekkefølge?
Familiestørrelse er forskjellig mellom barn fra forskjellige familier, mens fødselsrekkefølge er forskjellig mellom barn i samme familie (de Haan, 2010). Sagt med andre ord: Hva påvirker oppnåelsen til barna i familien mest? Å bli født som nummer tre eller å ha to søsken? (Conley, 2004, s. 64-65)
Senerefødte søsken vil logisk nok oftere være en del av større familier enn tidligerefødte. På 80- og 90-tallet kom en rekke studier som fremhevet familiestørrelsens betydning for oppnåelse senere i livet17. I samme periode var det lite fokus på
fødselsrekkefølge (Steelman, et al., 2002, s. 244-245). Mange av forskerne på feltet mente at familiestørrelse var den egentlig grunnen til at det oppsto forskjeller mellom søsken, ikke fødselsrekkefølge. Forskning som fremhevet fødselsrekkefølge som årsak til forskjeller mellom søsken falt i fødselsrekkefølgefella; alle har en fødselsrekkefølge og den er lett å observere og snakke om, tross i at den ikke er den kausale påvirkningen på observerte søskenforskjeller (Rodgers, 2001). Fødselsrekkefølge er et populærvitenskapelig
samtaleemne alle kan forholde seg til siden alle har en fødselsrekkefølge, men det har ikke noen verdens ting å si hevdet Rodgers (2001). Bakgrunnen for denne kritikken var at forskningen og teorien om søskenposisjoner lenge led av en metodologisk svakhet: Teorier og funn om antatt intra-familiære prosesser kom fra inter-familiære data og metoder.
Artefakt-hypotesen18 formaliserer det metodiske og dataknyttede problemet, og hevder at de observerte forskjellene mellom søsken ikke kommer som et resultat av fødselsrekkefølge, men trekk ved familier som har mange barn (Velandia, Grandon, og Page, 1978). Ifølge Rodgers (2001) er hundrevis av studier ubrukelige, ettersom de har benyttet feil type metode.
17 For eksempel: Blake, 1981, 1986, 1989; Featherman og Hauser, 1978; Kuo og Hauser, 1997; Powell og Steelman, 1990.
18 På engelsk: Admixture-hypotesen.
Artefakt-hypotesen er med andre ord en hypotese over spuriøse sammenhenger. Den spuriøse sammenhengen kan særlig oppstå dersom fedre og mødre med lav utdanning og/eller
intelligens har en større sannsynlighet for å få flere barn (Black, et al., 2005). Den sosioøkonomiske statusen (til foreldrene) kan også være bakenforliggende årsak til observerte forskjeller mellom søsken ifølge hypotesen. Foreldrene har færre ressurser å overføre til sine barn og av den grunn oppnår de lavere utdannelse, har lavere inntekt og har lavere intelligens enn barn fra familier i andre samfunnslag (Abdel-Khalek og Lynn, 2008).
Artefakt-hypotesen er en hypotese der familiestørrelse skaper de egentlige forskjellene mellom søsken, og der fødselsrekkefølge ikke har noe å si (Rodgers, 2014). Men stemmer denne hypotesen?
2.1.2 Kausalitet
For å løse denne kausale floken brukes ofte naturlige eksperimenter hvor den eksogene variasjonen, en randomisert tildeling av et gode, har oppstått uten forskerens innblanding (Dunning, 2012). Et naturlig eksperiment i denne sammenhengen er at noe påvirker antall barn i familien uten å ha en egen uavhengig påvirkning på barnas utfall (Conley, 2004, s. 67).
I familiesammenheng finnes det et knippe forhold som kan tenkes å oppfylle kravene til naturlige eksperimenter der forskere gjør et forsøk på å avklare kausalitet. Mest vanlig er foreldre som får to barn av samme kjønn og den «randomiserte» sannsynligheten for å få ett barn til19, og såkalt eksogen økning i familiestørrelse som følge av tvillingfødsler20. Dersom det er familiestørrelse som påvirker barna i familien på en måte som gjør at de får lavere oppnåelse i voksen alder skulle en anta at en slik økning vil påvirke alle barna i familien, sammenlignet med familier hvor det ikke skjer. Naturlige eksperimenter er nettopp eksperimenter, og studiene som har forsøkt dette er ikke entydige i hva som er kausal påvirkning. Noen studier21 finner at familiestørrelse påvirker (noen av) barna i familien, andre22 ikke. Det er også store forskjeller i hvor store disse eventuelle effektene er og for hvilke(t) barn i fødselsrekkefølgen de påvirker.
19 Det er uenighet om dette er en god instrumentvariabel hva gjelder familiestørrelse. Se Black, et al. (2005) s. 8 for oversikt over studier med motstridende funn.
20 Også bruk av tvillingfødsel som instrumentvariabel er omdiskutert. Én innvending er om tvillinger behandles ulikt andre barn fordi de er tvillinger. I fødselsrekkefølgesammenheng er det også sådd tvil om i hvor stor grad tvillinger kan brukes som instrumentvariabel, og herunder særlig i hvor stor grad sammenhengen er lineær uavhengig av (allerede etablert) familiestørrelse, se Mogstad og Wiswall (2009).
21 Conley og Glauber, 2006; Black, et al., 2005; Cáceres-Delpiano, 2006; Rosenzweig og Wolpin, 1980; Black, Devereux, og Salvanes, 2010; Jæger, 2008; Lee, 2008
22 de Haan, 2010; J. Angrist, Lavy, og Schlosser, 2010; Foster og Roy, 1997; Gary-Bobo, Prieto, og Picard, 2006; Cools og Hart 2015.
Foruten naturlige eksperimenter kan en benytte såkalte søskenmodeller, en versjon av fasteffektregresjon23 der det kun er variasjon mellom søsken i samme familie som er med.
Forskningslitteraturen var lenge preget av mellom24-familier-design som ble kritisert gjennom artefakt-hypotesen, men siden millenniumsskiftet har innen-familie-design med
fasteffektregresjon blitt mer vanlige (Kristensen og Bjerkedal, 2010). Hvis en benytter fasteffektmodeller i søskenstøpning er man et steg nærmere en løsning på problemet med familiestørrelse som mulig konfunderende faktor for fødselsrekkefølge. Foruten at metoden kun bruker variasjon som oppstår innad i samme familie, kan man skille familiestørrelse fra fødselsrekkefølge ved å gjøre innen-analyser på undergrupper sortert etter familiestørrelse.
En undersøker således effekten av fødselsrekkefølge i to-, tre-, fire-, fem-, n-barnsfamilier og kan sammenligne resultatene for å se om det er forskjeller mellom store og små familier.
Dette skulle være tilstrekkelig for å avkrefte artefakt-hypotesen.
I litteraturen om dette er det stadig flere som benytter fasteffektmodeller for å påvise forskjeller mellom søsken innad i samme familier. Særlig de senere år har større datasett og mer avanserte kvantitative metoder blitt tatt i bruk for å undersøke kausalitet.
2.1.3 Fødselsrekkefølgeeffekter – Empiri
Jeg vil i dette underkapittelet gå gjennom den mest relevante delen av den empiriske
fødselsrekkefølgelitteraturen, med vekt på litteratur som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier: 1) Litteratur med data fra Norge; 2) Litteratur med fasteffektmetode; 3) Litteratur med fokus på utdanning eller utdanningsrelevante variabler. Gitt fødselsrekkefølgefeltets metodefiksering og higen etter kausale tolkninger legger jeg til fotnoter som gir informasjon om hvilket datamateriale og hvilken type metode som er benyttet25.
23 Se kapittel 4 for utdyping.
24 Den engelske litteraturen benytter betegnelsen between på studier der analysen er gjort mellom ulike familier, og within på studier som benytter fasteffektmodeller innen samme familier. I denne oppgaven bruker jeg ordene mellom og innad/innen for å skille mellom de to ulike tilnærmingene.
25 «Mellom-regresjon»=Regresjon mellom søsken fra ulike familier. Kan være lineær med minste-kvadraters- metode, logaritmiske eller andre metoder avhengig av utfallsvariabel. Fødselsrekkefølgeeffekter undersøkes vanligvis i disse undersøkelsene med hjelp av dummy-variabler for fødselsrekkefølge. «Innen-
regresjon»=fasteffektregresjon innen samme familier. De fleste studier som benytter innen-regresjon rapporterer også resultater fra mellom-regresjon. «IV»=Instrumentvariabel-metode, og i så tilfelle hvilken. Data=Hvilket datamaterialet som benyttes: Om det er registerdata, utvalgsundersøkelse eller annet, og dersom det er utvalgsundersøkelse opplyses det om hvilken utvalgsundersøkelse det er. N=Antall individer i datagrunnlaget.
Oppgis med utgangspunkt i hvor mange forfatterne skriver datamaterialet deres består av. Dersom dette ikke kommenteres av forfatteren(e) oppgis N fra den første regresjonsmodellen hvor fødselsrekkefølge er med.
Andre opplysninger om utvalget eller metoden kommenteres dersom det er relevant.
Intelligens – Norge
Jeg starter gjennomgangen i Norge, med studier hvor intelligens har vært utfallsvariabel, da noen av disse regnes for å være blant de mest innflytelsesrike undersøkelsene innen feltet de siste ti årene. Bjerkedal, Kristensen, Skjeret og Brevik (2007)26 undersøker sammenhengen mellom fødselsrekkefølge og intelligenskvotient-tester gjennomført på sesjon til Forsvaret.
De har søskenflokker der den førstefødte ble født mellom 1967 og 1976. Analyser av fødselsrekkefølgeeffekter gjøres med undergrupper inndelt etter familiestørrelse til og med fem-barns-familier, og forfatterne finner at det er en negativ sammenheng mellom
fødselsrekkefølge og intelligens for alle undergruppene (Bjerkedal, et al., 2007). Senerefødte har lavere intelligens enn tidligerefødte for alle undergrupper. Mellom førstefødte og
andrefødte er det en forskjell på 0,3 standardiserte General Ability (GA)-enheter, som tilsvarer 2,3 på den normalfordelte «standard» IQ-skalaen (Bjerkedal, et al., 2007).
Forskjellen mellom andrefødte og tredejefødte er 0,2 GA-enheter, som tilsvarer 1,1 på IQ- skalaen. Black, Deveraux & Salvanes (2011) bruker en lignende tilnærming27 som Bjerkedal, et als med intelligenstester målt på sesjon i tidsrommet 1984-2005, men har med flere
kontrollvariabler. Også Black et al (2011) finner fødselsrekkefølgeeffekter innen alle familiestørrelser, det er en negativ sammenheng mellom fødselsrekkefølge og intelligens. I denne studien er forskjellen mellom førstefødte og andrefødte om lag 3 poeng på en
«standard» IQ-skala. Analyser gjøres på undergrupper med familiestørrelse opp til og med fem-barns-familier, og i alle underutvalgene er det en negativ sammenheng mellom fødselsrekkefølge og intelligens. Sundet (2014) og Sundet, et al. (2010) finner lignende resultater for et større antall kohorter i Norge28. I alle kohorter de undersøker er det
forskjeller mellom søsken etter fødselsrekkefølge, med en størrelsesorden på mellom 1,3 og 2,8 på IQ-skalaen.
Sulloway (2007a) setter Bjerkedal, et als (2007) funn i perspektiv; forskjellen i intelligenskvotienten på 2,3 poeng er liten, men den kan ha store konsekvenser. Sulloway bruker et teoretisk eksempel om et samfunn som kun har to institusjoner for høyere
utdannelse: Én prestisjefull for studenter med intelligens over gjennomsnittet og én mindre prestisjefull for alle andre studenter. I dette eksempelet vil førstefødte ha 13 prosent høyere sjanse (relativ risikorate) enn andrefødte for å komme inn på den beste institusjonen. Oddsen
26 Data=Registerdata. Metode=Innen-regresjon. N=176 850. Kun menn. Sesjon del 2, hvor intelligenstestene avholdes, blir først obligatorisk for kvinner født i år 1997 og senere.
27 Data=Norsk registerdata. Metode=Innen-regresjon. Kun menn. N= 355 576.
28 I begge studier: Data: Norske registerdata. Metode: Innen-regresjon. Kun menn. Sundet (2014): N: Cirka 330 000. Sundet (2010): N: Over 900 000, benyttet til underutvalg på cirka 138 000.
for å komme inn vil være 1,3 ganger så høy grunnet at de har høyere intelligens (Frank J.
Sulloway, 2007a). Imidlertid er det ikke utelukkende forskjeller i intelligens som kan være årsaken til forskjeller mellom søsken i utdanningssystemet, det kan også skyldes andre forhold som for eksempel ulikt ambisjonsnivå eller lignende.
Også i andre land er det funnet fødselsrekkefølgeeffekter på intelligens. Boomsma, et al (2008)29 finner at fødselsrekkefølge har noe å si for målt intelligens. De har særlig
undersøkt om det er forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder fødselsrekkefølgens mulige påvirkning på intelligens, uten at de kommenterer størrelsen på effekten. De har data med tvillinger av begge kjønn og konkluderer med at det ikke er en forskjell mellom kjønn når det kommer til fødselsrekkefølgeeffekter i deres materiale. Barclay (2014)30 har data fra intelligenstester på sesjon i Sverige og finner forskjeller i intelligens blant søsken. Førstefødte har 0,33 GA-enheter høyere intelligens enn andrefødte, som tilsvarer 2,5 på IQ-skalaen.
Mellom andrefødte og tredjefødte er det forskjell i målt intelligens på 1,5 på IQ-skalaen (Barclay, 2014, s. 16).
Utdanning – Norge
Intelligens har noe å si for utdanningsoppnåelse (Barclay, 2015a; Sewell og Shah, 1967).
Ifølge Barclay (2015a) er korrelasjonen mellom intelligens og utdanningsoppnåelse 0,4-0,6.
Det er derfor ikke uventet at det også finnes fødselsrekkefølgeeffekter i utdanningssystemer.
Black et al. (2005) undersøkte sammenhengen mellom fødselsrekkefølge og antall år utdannelse ved 25 års alder i Norge. Utvalget31 er i perioden fra år 1986 til år 2000 og består av om lag 650 000 familier. Den statistiske kraften32 i det store datasettet muliggjør analyse av fødselsrekkefølgeeffekter innenfor ulike familiestørrelser med stor presisjon.
Fødselsrekkefølgeeffektene på utdanning har en negativ sammenheng for alle
familiestørrelser. Førstefødte har i gjennomsnitt 0,3433 år lenger utdannelse ved 25 års alder enn andrefødte, 0,53 år lenger utdannelse enn tredjefødte og 0,61 år lenger utdannelse enn fjerdefødte. Utover å benytte innen-regresjon for å avklare kausalitet bruker de også
tvillingfødsler som et naturlig eksperiment der tvillingfødsel tolkes som eksogen påvirkning på familiestørrelse. Antagelsen er at tvillingfødsel «dytter» foreldrene over deres tiltenkte
29 Data: Nederlandsk tvillingregister. Metode: Spesialvariant av innen-regresjon og IV: Tvillingfødsel.
30 Data: Svenske registerdata. Metode: Innen-regresjon. Kun menn. N: 222 034.
31 Data: Norske registerdata. Metode: Innen-regresjon. IV: Tvillinger. N: 1 427 100.
32 «Power» i engelske statistiske termer.
33 Tallene er regresjonskoeffisienter. Ett år utgjør her 1,00. Det er andeler av ett år som er målestokken, ikke år i absolutte tall. Gjelder for alle studier lengre ned teksten hvor forskjeller mellom søsken rapporteres som forskjeller i antall år.
optimale familiestørrelse, og denne instrumentvariabelen har en sterk effekt på fullstendig familiestørrelse (Black, et al., 2005). Familiestørrelse målt gjennom denne
instrumentvariabelen har liten påvirkning på utdanningsoppnåelse. Forfatterne kontrollerer for mødrenes alder, ettersom høyere alder øker sannsynligheten for tvillingfødsel, og foreldrenes utdannelse og finner at familiestørrelse har minimal påvirkning når fødselsrekkefølge tas med (Black, et al., 2005).
Kristensen og Bjerkedal (2010)34 undersøkte også sammenhengen mellom fødselsrekkefølge og antall år utdannelse ved 25 års alder i Norge. Utvalget er fra årene 1967-76. Fødselsrekkefølge og utdannelse har en negativ sammenheng, senerefødte barn har lavere utdanningsoppnåelse målt i antall år utdannelse ved 25 års alder, med analyser gjort separat for ett-, to- og trebarnsfamilier (Kristensen og Bjerkedal, 2010). Førstefødte har 0,24 år lenger utdannelse enn andrefødte, og 0,32 års lenger utdannelse enn tredjefødte ved 25 års alder. Påvirkningen fra familiestørrelse forsvinner når fødselsrekkefølge innlemmes i
regresjonsmodellen. Fødselsrekkefølgeeffekten er noe sterkere for kvinner enn for menn i Kristensen og Bjerkedals studie. Forfatterne bygger videre på sin artikkel om sammenhengen mellom fødselsrekke og intelligens (Bjerkedal, et al., 2007), og finner at om lag halvparten av fødselsrekkefølgeeffekten på antall år utdannelse medieres gjennom intelligens (Kristensen og Bjerkedal, 2010), noe som passer godt med den «generelle» korrelasjonen mellom intelligens og utdanningsoppnåelse (Barclay, 2015a).
Bonesrønning og Massih (2011)35 ser på fødselsrekkefølgeeffekter blant 10 år gamle femteklassinger. Utfallsvariabelen de benytter seg av er skårer på standardiserte skoletester i matematikk, og leseferdigheter i norsk og engelsk. Førstefødte gjør det bedre enn andrefødte, tredjefødte og fjerdefødte36 (Bonesrønning og Massih, 2011). De finner også
samspillseffekter der mors utdannelse påvirker størrelsen på fødselsrekkefølgeeffekten, det er større forskjell mellom førstefødte og andrefødte med høyere utdannede mødre enn mellom førstefødte og andrefødte med lavere utdannede mødre.
Samlet sett gir Bjerkedal, et al. (2007); Black, et al. (2005); Black, et al. (2011);
Kristensen og Bjerkedal (2010); Sundet (2014); Sundet, et al. (2010( og Bonesrønning og Massih (2011) sine undersøkelser sterke indikasjoner på at fødselsrekkefølge fører til forskjeller i norsk utdanningssystem, samtidig som familiestørrelse later til å ha liten
34 Data: Norske registerdata. Metode: Innen-regresjon. N: 421 240.
35 Data: Norske registerdata. Metode: Mellom-regresjon. N: 53 749.
36 Bonesrønning og Massih oppgir forskjeller i standardavvik, førstefødte i tobarnsfamilier presterer 10-13 prosent av ett standardavvik bedre enn andrefødte på skoletestene.
påvirkning. Videre er fødselsrekkefølgeeffektene gjenfinnbare også blant barn i ung alder, noe flere forskere har undersøkt i andre land med andre data.
Fødselsrekkefølgeeffekter i utdanning i andre land
Iacovou (2008) har longitudinelle data37 fra Storbritannia, over utdannelsesprestasjoner målt ved 7, 11, 16 og 23 års alder. Iacovou har familiestruktur til og med trebarnsfamilier.
Førstefødte presterer bedre på lesetester og matematikktester, og de har flere
grunnskolepoeng med mer enn sine yngre søsken38. Gjennom hele utdanningsløpet er det forskjeller mellom søsken etter fødselsrekkefølge. Iacovou ser også på endringer over tid, og den yngstefødte presterer svakere og svakere relativt til den mellomstefødte i familien i longitudinelt design (Iacovou, 2008). Silles (2010) finner også fødselsrekkefølgeeffekter blant barn i Storbritannia39, målt ved 7, 11 og 16 års alder, i henholdsvis lese- og
matematikkferdigheter. Heiland (2009) finner fødselsrekkefølgeeffekter blant barn i USA40, og Hotz & Pantano (2013) finner de i Canada41. Sistnevnte må dog tolkes med ekstra varsomhet, da de er basert på morens oppfatning av oppnåelse i skolen for sine barn.
Fødselsrekkefølgeeffekter blant barn er et fenomen som eksisterer i ulike vestlige samfunn, tidligerefødte har høyere oppnåelse enn senerefødte.
Hva gjelder utdanningsoppnåelse i voksen alder er det gjennomført mange
undersøkelser. Bagger, Birchenall, Mansour og Urzúa (2013)42 undersøker sammenhengen mellom utdannelse, fødselsrekkefølge og familiestørrelse i Danmark. De finner at både fødselsrekkefølge og familiestørrelse har en innvirkning på antall år utdannelse. Førstefødte har 0,28 års lenger utdannelse enn andrefødte, og henholdsvis 0,43 og 0,50 års lenger utdannelse enn tredje- og fjerdefødte. Barclay (2015a)43 ser på utdanningsoppnåelse i antall år utdannelse ved 30 års alder, samt sannsynligheten for å ha startet på universitet/høyskole i Sverige. Førstefødte har høyere utdanningsoppnåelse enn senerefødte i alle underutvalgene
37 Data: Utvalgsundersøkelse: National Child Development Study (NCDS). Metode: Mellom-regresjon. N: 11 436 (ved siste måling av tre i utdanningsøyemed).
38 Iacovou opplyser som Bonesrønning og Massih (2011) forskjeller i standardavvik. Førstefødte har rundt 10 prosent av ett standardavvik høyere oppnåelse på utdanningsvariablene enn senerefødte.
39 Data: Utvalgsundersøkelse: National Child Development Study (NCDS). Metode: Mellom-regresjon. IV:
Foreldrenes fruktbarhet N: 8236.
40Data: Utvalgsundersøkelse: The National Longitudinal Survey of Youth 1979 (NLSY79). Metode: Mellom- regresjon, Random Effects, Innen-regresjon og Sibling First-Differencing N: 6 008
41 Data: Utvalgsundersøkelse: National Longitudinal Survey of Children and Youth (NLSCY) Metode: Mellom- regresjon og Innen-regresjon. N: 13 194
42 Data: Danske registerdata: IDA (Integreret Database for Arbejdsmarkedsforskning). Metode: Mellom- regresjon og innen-regresjon. IV: Tvillingfødsel. N: 1 256 031.
43 Data: Svenske registerdata. Metode: Innen-regresjon. N: 1 588 401.
med familiestørrelser opp til og med åttebarns-familier. Førstefødte har i gjennomsnitt 0,28 års lenger utdannelse enn andrefødte, og forskjellen øker med senere fødselsrekkefølge.
Samme negative sammenheng er det mellom fødselsrekkefølge og sannsynligheten for å ha påbegynt universitet eller høyskoleutdanning (Barclay, 2015a).
de Haan (2010) bruker data fra USA44 og finner fødselsrekkefølgeeffekter på antall års utdannelse etter fylte 25 år i alle underutvalg med ulike familiestørrelser. Førstefødte har 0,31 år lengre utdannelse enn andrefødte, og henholdsvis 0,40, 0,36 og 0,29 år lenger
utdannelse enn tredje-, fjerde-, og femtefødte. de Haan benytter seg også av
instrumentvariabelmetoden ved hjelp av tvillinger for å undersøke familiestørrelsens mulige konfunderende påvirkning. de Haan (2010) finner som Black, et al. (2005) at familiestørrelse ikke har noen innvirkning når fødselsrekkefølge tas med i analysen. Interessant nok finner Jæger (2008)45 effekter av familiestørrelse med samme datamateriale som de Haan (2010).
Familiestørrelse har en innvirkning på antall år utdannelse i Jægers analyser. Årsaken til forskjellen er trolig ulik metodisk tilnærming. de Haan (2010) bruker fasteffektmodeller og instrumentvariabler med tvillingfødsel og kjønnssammensetning i familien, Jæger (2008) har en tilnærming der besteforeldres og foreldres fruktbarhet er instrumentet46. Bu (2014) finner en sammenheng mellom fødselsrekkefølge og høyeste fullførte utdannelse i Storbritannia47. Eldstefødte har høyere sannsynlighet for å ha fullført lengre utdannelse. Også Kalmijn og Kraaykamp (2005) finner små fødselsrekkefølgeeffekter på høyeste fullførte utdannelse i Nederland48, med særlig fokus på mors alder ved fødsel. Det samme gjør Härkönen (2014) med data fra Tyskland49. Her brukes fasteffektmodeller på utdanningsoverganger fra
grunnskole til det som tilsvarer tysk videregående50. Sammenhengen er som i de fleste andre undersøkelser negativ, senerefødte barn har lavere sannsynlighet for å fortsette på
videregående skole sammenlignet med tidligerefødte. Det er ingen signifikant sammenheng mellom fødselsrekkefølge og sannsynligheten for å fortsette utdannelsen på universitetsnivå (Härkönen, 2014). Dette kan tyde på at det er en lav-utdannelses-terskel (Kristensen og
44 Data: Utvalgsundersøkelse: Wisconsin Longitudinal Study (WLS). Metode: Mellom-regresjon og innen- regresjon. IV: Tvillinger og foreldrenes kjønnspreferanse for egne barn. N: 17 113
45 Data: Utvalgsundersøkelse: Wisconsin Longitudinal Study (WLS). Metode: Mellom-regresjon. IV:
Fruktbarhet. N: 10 317
46 Med forholdvis kompliserte antagelser om arvbarhet av fruktbarhet, og eksogeniteten på fruktbarheten i kausalestimeringen av familiestørrelse, se Jæger (2008) for detaljer.
47 Data: Utvalgsundersøkelse: British Household Panel Survey (BHPS) Metode: Innen-regresjon. N: 3 552.
48 Data: Utvalgsundersøkelse: Family Survey of the Dutch Population (FSDP). Metode: Innen-regresjon. N: 11 742.
49Data: Longitudinell utvalgsundersøkelse: German Life History Study (GLHS). Utvalget er trukket før murens fall, det er individer som er fra Vest-Tyskland som er med i utvalget, Metode: Innen-regresjon. N: 8 355.
50 Se appendiks i Härkönen (2014) for oversikt over det tyske utdanningssystemet.
Bjerkedal, 2010) ved videregående-nivå i Tyskland. Kantarevic og Mchoulan (2006) finner at fødselsrekkefølge har negativ sammenheng med antall år utdannelse, og for sannsynligheten for å fullføre videregående skole51 i USA52. Gary-Bobo, Prieto, og Picard (2006) finner fødselsrekkefølgeeffekter på graden av utdannelsesoppnåelse i Frankrike53, samtidig som de finner at familiestørrelse har en påvirkning. Senerefødte har lavere utdannelse enn
tidligerefødte, og barn i større familier har lavere utdanningsoppnåelse også når det tas høyde for fødselsrekkefølge (Gary-Bobo, et al., 2006).
Samlet gir disse studiene god grunn til å anta at fødselsrekkefølge har en kausal påvirkning på utdannelse, ikke bare i, men også utenfor Norge. Forskjeller i utdanning som følge av fødselsrekkefølge ser ut til å være et universalt fenomen. Men kan det være andre konfunderende prosesser som foregår?
2.1.4 Biologisk konfunderte fødselsrekkefølgeeffekter?
Samfunnsvitenskapene står ovenfor en naturalistisk utfordring (Freese, 2008; Aakvaag, 2010). Mennesker fødes ikke som blanke tavler, vi fødes med visse medfødte nedarvede egenskaper som varierer mellom hvert enkelt individ (Johnson, Turkheimer, Gottesman, og Bouchard, 2009). Det er omstridt hvor mye denne utfordringen egentlig har å si (Elstad, 2014), men i tilknytning til temaet i denne oppgaven finnes det like fullt en potent utfordring fra biologien. Forskjeller etter fødselsrekkefølge kan være et resultat av biologisk medfødte egenskaper som er forskjellige mellom førstefødte, andrefødte og videre nedover
fødselsrekken (Conley, 2004, s. 36). Forskjeller mellom søsken kan komme som følge av ulike prenatale prosesser ved svangerskap 1, 2, 3, 4 og så videre (Kristensen og Bjerkedal, 2007). En biologisk forklaring på forskjeller mellom søsken som har blitt fremhevet er immunoreaktiv teori (Barclay, 2015a). For hver fødsel øker sannsynligheten for
immunologisk angrep. Senerefødte har med andre ord dårligere vilkår under svangerskapet enn tidligerefødte. Dette kan påvirke barnet på en biologisk måte som også gir utslag gjennom hele livet.
51 High-school.
52Data: Utvalgsundersøkelse: Childbirth and Adoption History File (CAHF), en del av The Panel Study of Income Dynamics (PSID). Metode: Innen-regresjon. N: 7 928.
53 Data: Utvalgsundersøkelse: "Génération 92", utført av CEREQ (Centre d’Etudes et de Recherches sur les Qualifications) Metode: Mellom-regresjon N: Over 24 000.
