NORSK TlDSSKRlFT FOR MISJON 411995 197
((Mer kostbart enn perler.
Santalkvinnene og Martha Maria skolene
REIDUN KYLLINGSTAD
Innledning
Et viktig spmrsmil i misjonssammenheng n i r det gjelder opplxring av kvinner i u-land, m i vxre hvilke resultater dette arbeidet har gitt i lokalmenighetene. Gjennom hovedfagsoppgaven min, "More Costly than Pearls.. The Santal Women and the Martha Mary Schools, forsm- ker jeg i finne et svar p i dette ut fra e n indisk/ bangladeshisk kon- tekst. Oppgaven inneholder dessuten e n drmfting av kvinnens stilling i santalsamfunnet og tar opp spmrsmilet om i hvilken grad denne endrer seg for d e som blir kristne. Jeg forsmker ogsi i vise hvordan Martha Maria skolen har utviklet seg fra
a
v z r e navnet p i e n bestemt skole i India, ti1 i bli betegnelsen p i e n skolemodell sorn kan drives med enkle midler p i flere steder og som mmter fattige kvinners behov.Martha Maria skolene er et skoleslag som kombinerer opplxring i husstell, hagebruk, hindarbeid, helselxre, lesing, skriving, regning og kristendomskunnskap. Den fmrste Martha Maria skolen ble grunn- lagt i delstaten Bihar, India, i 1955 som e n del av Den norske Santal- misjons arbeid i landet. Siden har skolen fitt e n avlegger i nord-vest Bangladesh og en i den indiske delstaten Assam. Elevene er ugifte ten-iringsjenter, svxrt ofte fra fattige familier, som ikke har kunnet prioritere i koste skolegang p i dmtrene Inens de var s m i . P i Martha Maria skolene betaler d e svxrt lite i skolepenger, og har matlaging og jordbruksarbeid som e n del av opplxringen. S i lenge skolenes drift blir subsidiert over kirkebudsjettene, kan d e fortsette som gode opplxrings-alternativ for fattige jenter. Den dagen de nasjonale kir- kene ikke lenger mnsker i prioritere dette, ser jeg for meg at Martha Maria skolene vil matte nedlegges. Da vil kanskje ogsi tilsiget av e n gruppe kvinner som sterkere enn d e fleste er motivert for et aktivt menighetsengasjement, og som har lxrt i ta bedre vare p i sine barn og natur-ressursene i nzrmiljmet, forsvinne.
198 NORSK TlDSSKRlFT FOR MISJON 411995
Kvinnenes stilling i Santalsamfunnet
Santalfolket er blant de stmrste og mest kjente gluppene av Indias urbefolkning. Ikke minst takket vzere norske misjonzrer som Lars Olsen Skrefsrud, Paul Olaf Bodding og Johannes Gausdal har deres gamle tradisjoner blitt skrevet ned og tatt vare p i . Det finnes ogsi en santali-engelsk ordbok i 5 store bind med ca. 35.000 ord og uttrykk.
Bangladesh var inntil 1947 e n del av India. I dag utgjmr santalene ca.
0,2% av befolkningen i dette landet, og ca. 0,8% av Indias befolk- ning; ti1 sammen ca. 6 millioner.
Santalene bor i egne s m i landsbyer eller spesielle avdelinger av stmrre landsbyer. Tradisjonelt var de jegere og nomader, men har n i blitt bofaste jordbrukere. Hver landsby har sin landsbysjef sorn piser at de viktigste tradisjonene fmres videre. Religionen er animisme iblandet hinduisme. Der det bor kristne santaler, vil de velge sin egen leder fordi der er seremonier innenfor den tradisjonelle kultu- ren som d e kristne ikke kan godta.
To betydelige kjennere av santalkulturen, dr. J. Troisi' og W.G.
Archer', har begge omtalt kvinnelige landsbysjefer. Archer, som har skrevet et stort verk om santalske lover, hevdet at der ikke er noe i lov-verket som forbyr kvinner i ha e n slik posisjon, men at det sjel- den forekom fordi den britiske kolonimakten var imot det. Katolik- ken Troisi bodde ett i r i e n santal-landsby med e n hmvdingeenke som sjef, men har dessverre ikke gitt nzrmere inn p i kvinnenes stil- ling i samfunnet i sin avhandling.
Den tradisjonelle kulten bestir av pikallelser av og ofringer ti1 inder, bongaene. Kvinnene tar ikke del i offersermoniene. Det synes ikke som om kulturen har tilrettelagt noe ..sted" der kvinnene kan nxrme seg de hmyere maktene. Muligens som en fmlge av dette har troen p i hekseriet oppstitt, og enhver kvinne kan risikere i bli utpekt av medisinmannen som heks og ulykkesbringer.
Selv om santalkvinnene ikke er regnet ~ n e d p i det religimse ornri- det, har de e n relativt fri stilling ellers innenfor santalsamfunnet.
Stamrnefolkene selv er stolte over at deres kvinner har en mye friere stilling enn hindu- og muslimkvinnene som de bar iblant. Allikevel fortoner det seg ikke umiddelbart som frihet n i r d e kan kalles -en kjmpt t i n 9 og deres mann/far/bror er den som blir straffet dersom e n kvinne forgir seg mot sarnfunnets lover. Dette er imidlertid blitt annerledes for dern som tilhmrer den lutherske kirken.
Santalkvinnen og kirken
"Med kristendommens budskap kommer det som noe nytt inn i santalsamfunnet, at kvinnen, sorn et vesen skapt av Gud, overfor
NORSK T I D S S K R ~ F ~ FOR MISJON 411995 199
Ham stir p i lik linje med mannen. Likeledes er det noe nytt at hun som et selvstendig vesen har et personlig ansvar, b i d e n i r det gjelder hennes livsfmrsel i moralsk henseende og hennes stillingta- gen ti1 Guds frelsestilbud
[...I
Men mennenes gamle inngrodde fordommer og mistillit ti1 kvin- nenes evne ti1 i gjennomfmre og opprettholde en selvstendig inn- stilling i indelige spmrsmil, har det tatt lang tid A utrydde. Det er ikke s i mange Ar siden e n eldre prest snek seg bort ti1 et ipent vindu i Mornai for i hare hvordan det ville g i , n i r santalkvinner alene skulle holde et mmte, uten at der var e n mann med som leder eller taler. Han tilsto senere A ha avlyttet dem, og med stor forundring sa han: ~ J e g hadde aldri trodd at kvinner alene kunne klare det s i fint ... (Oluf Eie i Dansk Santalmisjons kretsmeddelelse for oktober 1968)
Det som springer e n fmrst i mynene n i r det gjelder kvinnenes stilling i den lutherske kirken, er at d e deltar i gudstjenesten p i lik linje med mennene. Ordinasjon og ledelse er stort sett forbeholdt mennene, men der finnes unntak. I spmrsmil om kirketukt blir kvinnen behandlet som e n ansvarlig person som selv m i ta konsekvensene av sine handlinger. Her skiller imidlertid teori og praksis noe lag. Kir- keritualet sier at et kirkemedlem som handler uakseptabelt, skal set- tes under kirketukt. Det gamle santalsamfunnets regel var at landsby- tukten skulle gjelde alle som kokte mat p i samme ildsted. S i langt jeg har kunnet observere, skjer det samme i enkelte av menighetene n i r det er snakk om kirketukt. Bide den som har forbrutt seg og vedkommendes nxrmeste familie, settes utenfor nattverdfellesskapet.
Her synes det i vasre et omride hvor kirken har et stykke arbeid igjen i gjmre n i r det gjelder i skille mellom det i vxre kristen og det i vasre santal.
Pionermisjonzrene Skrefsrud og Bmrresen begynte tidlig med sko- learbeid blant santalene. Fordi de var oppmerksomme p i den lave stillingen som kvinnene hadde, startet de jenteskole iret etter at gut- teskolen var kommet i gang. De mnsket ikke at den kristne kirken skulle fare videre kvinnesynet i samfunnet omkring dem.
Noen av de farste kristne santalkvinnene m i ha vzrt bemerkelses- verdige ledere. En av dem het Sona Murmu. Hun fikk sin biografi utgitt i Kmbenhavn s i tidlig som i 1919. Foruten i vaere e n ivrig evan- gelist fikk hun gjennomfmrt e n viktig reform i kirken, nemlig at de skulle ha ofring hver smndag for i bli mer selvhjulpne.
200 NORSKnDSSKRlFl FOR MlSJON 411995
I tillegg ti1 internatskolene og landsbyskolene hvor jenter var svzrt velkomne, ble det organisert egne kvinnemmter og stevner i kirken.
Misjonzr Ragna Glad beskrev et kvinnestevne i 1959 slik:
"Det var rike opplevelser for mange hundre kvinner som fikk hare Ordet disse ukene. Selv var de med og fikk vzre et vitne.[ ...
I
Dere skulle sett dem og hmrt den enkle santalkvinnen som for 90 i r siden var som et umelende dyr som ingen regnet med eller s i opp til. Ni sto hun beskjeden og vakker,[ ...I
hun sto p i talerstolen og formante sine medsmstre ti1 i vandre som sanne kristne.~'Etter at India mer og mer ble stengt for misjonzrer, kom det nasjo- nale ledere p i alle nivi i kirken. Man kan undre seg p i om nasjona- liseringen har fitt noen betydning nir det gjelder kvinnenes rolle i kirken. Det ser ikke ut ti1 i ha hemmet kirkens bruk av dyktige kvin- ner i viktige posisjoner i betydelig grad. Etter selvstendiggjmringen av Den norske Santalmisjons samarbeidskirke (Northern Evangelical Lut- heran Church/NELC) i 1956 ble en kvinne fra Assam valgt inn i den fmrste Synoden. Det ble ogsi bestemt at alle kirkelige organ skulle ha minst en kvinne som medlem. Senere er vedtaket omgjort ti1 en kvin- nekvotering p i 25%. I 1991 gikk NELC et skritt lengre enn Den nor- ske Santalmisjon ved i ordinere sin fmrste kvinnelige prest.
Samarbeidskirken i Bangladesh (Bangladesh Northern Evangelical Lutheran Church/BNELC) vil neppe g i like langt med det fmrste. De strever med spmrsmilet om det er klokt i slippe kvinner ti1 i styrer og rid i det hele tatt, men synes i vzre p i vei mot en erkjennelse av at de har mye positivt i bidra med. Kvinnene selv har funnet en kana1 for kirkelig engasjement gjennom organiseringen av Kvinnenes Bmnnearbeid. De har n i sin egen fulltidsansatte leder, og lokale bibelkvinner som fmlger opp arbeidet i landsbyene. Som tidligere rektor p i Martha Maria skolen i Bangladesh er det en glede for meg i kunne konstatere at bide lederen og flere av bibelkvinnene har f i t t opplzring der. I tillegg viser det seg at mange av de ivrigste kvin- nene p i lokalplan har vzrt elever ved Martha Maria skolen.
Noe av forklaringen p i at kvinner i Bangladesh ikke har blitt reg- net med p i samme mite som i India, kan vzre at flertallet av inn- byggerne er muslimer. De kristne mennene kan ha hmrt lignende kommentarer som det indiamisjonzr Johannes Gausdal fikk hmre av en muslimleder: "Alt det der er bra nok, men at dere sitter her i kir- ken og tilber deres Gud sammen rned kvinnfolk
...
Han var s i fortmr- net at han ikke greide i fullfmre setningen.n4Det synes som om kirkene i dag sliter med noen av de samme
NORSK TlDSSKRlFl FOR MISJON 411995 201
spmrsmilene som britene under kolonitida: Hvor langt kan man slippe kvinnene til? Hvilke posisjoner er det tillatt for en kvinne i ha?
Jeg har ogsi lyst i fmye til: Hvilke faktorer er det som pivirker utvik- lingen? Kanskje virket det hemmende p i santalkvinnenes frihet at de britiske koloniherrene ikke kunne tenke seg 3. samarbeide med kvin- nelige landsbysjefer. Kanskje har kirken p i den ene siden fremmet kvinnenes verd ved i gi dem utdannelse, og p i den andre siden hatt det samme grunnsyn som koloniherrene angiende kvinnens plass i samfunnet. Har denne dobbeltheten kanskje ogsi vzrt ti1 stede i misjonzrfellesskapet og i plasseringen av de kvinnelige misjonz- rene? I s i fall, hvordan har et slikt grunnsyn preget misjonens arbeid blant kvinner? Er NELC i ferd med i finne tilbake ti1 dype rmtter i sin egen kultur n i r de ordinerer en dyktig kvinne og siledes plasserer henne blant kirkens mverste ledere? Og er dette da et av de trekk ved kulturen som strider mot Bibelen, eller samsvarer det med Skriftens egen intensjon? Her synes det i vxre mange interessante spmrsmil som det m i arbeides videre med.
Martha Maria skolene i India
Den fmrste Martha Maria skolen ble startet av Magnhild Buttedahl i 1955. Stedet var Chondorpura i delstaten Bihar. Buttedahl var lzrer med lang misjonzrerfaring. Hun m i ha fmlt at noe manglet i datidens blomstrende misjonsarbeid; nemlig et sted hvor kvinner kunne fi grundig kristendomsopplzring. Kirka hadde flere bibelskoler og et presteseminar. Disse institusjonene var forbeholdt menn, kanskje med et lite unntak for presteseminaret hvor ogsi konene fikk litt undervisning.
Modellen ti1 skolen fant hun ved i studere den tyske Gossner-kir- kens arbeid i byen Ranchi. De drev en Bibel- og husmorskole soln hadde navn etter to kvinner i Bibelen. Buttedahl og et par ledende santalkvinner fant i fellesskap fram ti1 "Martha Maria" som et beteg- nende navn p i skolen som de hadde fitt godkjennelse for i starte.
Skolen var fra starten av tenkt ti1 opplzring av bibel-kvinner som ble ansatt med en liten flkonomisk godtgjmrelse av kirka. Dette fun- gerte godt i noen i r , men s i begynte presset p i kirkemkonomien i bli mer merkbart, og man besluttet i fjerne bibelkvinnene fra lmnns- budsjettet. Dette var antakelig en sterkt medvirkende irsak ti1 at antallet elever ved Martha Maria skolen var halvert ti1 bare 8 i 1961.
Etter hvert har skolen fitt en litt annen profil; den er blitt en skole for de fattigste og ulzrde, og ikke en skole som primzrt utdanner bibelkvinner. Ni tas det opp to klasser hvert ir: En begynnerklasse
202 NORSKTIDSSKRIFTFOR MISJON 411995
for dem som fortsatt mangler lese-ferdighet, og en klasse for de vide- rekomne med mest vekt p i kristendomsopplasring. De fleste elvene fmlger begge klassene. Dermed fir de ogsi med seg lederopplasring og kan fungere som en ressurs p i hjemstedet, bide nir det gjelder praktiske ferdigheter og i menighetsarbeidet.
Det er interessant i merke seg at etter 30 i r med Martha Maria skolen i Chondorpura, startet NELC en lignende skole i delstaten Assam. Martha Maria skolen i Assam kunne ta i bruk gamle byg- ninger p i misjonssenteret Haraputa. Som i Chondorpura er elevene hovedsakelig santaljenter og undervisningen foregar p i santali. Sko- len i Assam har plass ti1 40 elever, og ble startet helt uten medvirk- ning fra utenlandske misjonxrer. Dette viser at Martha Maria skole- konseptet har vxrt en suksess. Det viser ogsi at skoleslaget er enkelt i kopiere, og at det ikke krever flere ressurser enn de som er lett til- gjengelige i landet. Mye tyder p i at "Martha Maria skole. er blitt betegnelsen p i et undervisningsprogram i NELC/BNELC. Denne bevisste kombinasjonen av praktisk/teoretisk opplxring og kristen- domskunnskap har mmtt ungjentenes behov og gitt dem verdifull bal- last i mate med voksentilvxrelsen. De har lasrt i ligne Bibelens Mar- tha, henne som de i grunnen kjenner fra fmr. Santalkvinnenes liv i landsbyene er fylt med hardt arbeid. P i Martha Maria skolene lxrer de
a
gjmre sitt daglige arbeid bedre. De fir ny kunnskap om sam- menhengen meliom helse og kosthold/hygiene. De lzrer i dyrke grmnnsaker, i sy klasr ti1 barna, i finne utveier ti1 litt inntekter eller matauk. Hvis mange familier klarer i ta ett lite skritt mot et bedre liv hver, blir det ti1 sammen et stort framskritt.Maria-delen er nok mer ukjent for de fleste. Mange kommer fra unge menigheter og kjenner den tradisjonelle kulturen der kvinnene stir utenfor kontakten med de hmyere maktene. Likesom Mesteren underviste den jmdiske Maria, opplever n i disse at ordene og kunn- skapen om Gud ogsi er for dem. De fir anledning ti1
a
slukke sin indelige tmrst, og de fir utforske sine muligheter som kvinner skapt i Guds bilde.Martha Maria skolen i Bangladesh
Denne skolen ble grunnlagt i 1979 som fmlge av en veldig vekst i kir- ken etter krigen mellom Pakistan og Bangladesh i 1971. Santalmisjo- nen mnsket i gi opplasring ti1 de nye kristne. Martha Maria skolen i India var velkjent blant misjonasrene, og de mnsket et lignende pro- sjekt i Bangladesh med sikte p i i bedre santalkvinnenes kir. I sko- lens formalsparagraf heter det:
NORSK nDsSKRlFT FOR MlSlON 411995 203
"Formilet med skolen er i gi ugifte kristne jenter opplzring i Bibelens og den kristne tros hovedpunkter. I tillegg skal d e l z r e
alt arbeid som trengs i e n husholdning. Hvis der er ledig plass, ~ - -- - - - - - kan elever fra andre kirkesamfunn eller ikke-kristne fa denne..
Denne milsettingen er ikke lett A mile. Den ble konkretisert i I' undervisningsopplegget som innkluderte fmlgende fag: Bibel-historie, I gjennomgang av enkelte skrifter, katekisme, lesing og skriving, reg-
ning, sang, smndagsskole-undervisning, matlaging, hindarbeid, hage- stell, helselzre.
Nir det gjelder siste del av milsettingen, om elev-rekruttering, har denne ikke blitt fulgt opp i praksis. Den nivzrende rektor er veldig skeptisk ti1 i ta inn ikke-kristne jenter. Hun mener det lett kan f0re med seg e n sammenblanding av det som er kristent og det som hmrer den gamle religionen til. For at jentene skal vite hva de tror, og l z r e i leve etter det i sitt hjemlige miljm, mener hun det er viktig at de f i r mest mulig ro ti1 i konsentrere seg om kristendommen.
P i glunn av den store tilveksten av nye kristne var elevtilgangen veldig stor de fmrste ira, og skolekomiteen fant i kunne gi rom for 35 elever irlig. Etter 15 i r med Martha Maria skole i BNELC, er det blitt vanskeligere i fylle opp plassene. Den store kirkeveksten har stagnert. Da de kristne er flinkere ti1 i sende dmtrene sine p i skole enn de ikke-kristne, kan det synes som om behovet for lese-opplz- ring ikke er s i pitrengende lenger i de etablerte menighetene.
Martha Maria skolen i Bangladesh trenger kanskje i g i den mot- satte vei av skolen i Bihar der elevgrunnlaget er mye stmrre. En mulighet er i satse mer p i praktisk opplzring, for eksempel innen- for skredderfaget. En annen mulighet er i satse mer p i ledertrening, eller i i p n e o p p skolen for grupper som ti1 n i ikke har v z r t sett p i som aktuelle smkere.
Skolen har fitt gode lokaler etter at det opprinnelige undervis- ningsbygget i leire er blitt erstattet med et solid nybygg i murstein.
Fra begynnelsen av var det tanken at standarden p i skolen skulle v z r e s i lik levekirene i landsbyene som mulig. Kanskje tenkte man slik fordi kvinnene er ansvarlige for vedlikeholdet av jordhusene, og da var det viktig i ha dette med i undervisningen. Skolen har fortsatt noen jordhus i vedlikeholde, men i tillegg har den fitt et lyst og luf- tig nybygg som i p n e r for nye muligheter i framtida.
204 NORSK T l D S S K R l n FOR AllSJON 411195
Tidligere elevers utbytte av Martha Maria skolen 1. Undersokelsesmetode og lese-/skriveferdighet
Viren 1994 gjennomfmrte jeg en spmrreundersmkelse blant tidligere elever ved Martha Maria skolen i Bangladesh. Med god hjelp av lokale ungdommer, klarte jeg i oppspore 201 av de 295 elevene som totalt hadde vzrt innom skolen. Jeg hadde laget et enkelt spmrre- skjema med 20 spmrsmil og ba dem om i svare skriftlig. Spmrsmi- lene dreide seg om familieforhold, levevei, menighets-engasjement og faglig utbytte av skolen. Hensikten var i f i kjennskap ti1 hvordan de levde, og i drmfte hvor vidt oppholdet p i Martha Maria skolen hadde innvirket p i dette.
En stor svakhet ved denne undersmkelsen er at det ikke var mulig i f i etablert en kontrollgruppe. For i hvert fall i ha noen i sammen- ligne resultatene fra spmrreundersmkelsen med, intervjuet jeg en del ledere i BNELC. Jeg hadde samtaler med prestene og med ledere p i ulike nivi i kvinnearbeidet. Disse samtalene handlet i stor grad om tidligere elevers engasjement p i lokalplan i menighetene og om ledernes syn p i kvinnenes plass i kirke-bildet. Jeg var spent p i om en metode med spmrreskjema ville fungere p i landsbygda i Bangla- desh. Det forutsatte jo at mottakerne var i stand ti1 i lese og formu- lere skriftlige svar. Med bare to irs lese-/skriveopplzring var jeg usikker p i om de hadde lzrt nok ti1 i kunne anvende denne ferdig- heten. Det viste seg at de aller fleste var i stand ti1 i forsti spmrsmi- lene og gi skriftlige svar. Jeg ser dette som et svzrt positivt resultat for skolen, og kanskje ogsi som en indikasjon p i at Bibel og salme- bok er i jevnlig bruk. Det er heller sparsomt med annet lesestoff p i santali.
2. Familiesituasjon
BNELC hadde ti1 sammen 189 menigheter med ca. 8.500 medlemmer i 1993. Jeg fant ut at det bodde tidligere elever i 109 av menighetene, men at det bare i 15 av dem bodde flere enn tre tidligere elever.
Det er tvingende nmdvendig for ei santaljente i gifte seg. Som gift oppnir hun en hmyere status i samfunnet, samtidig som hun flytter ut fra barndomshjemmets husholdning og inn i mannens familie. Jeg fant at 56% av informantene mine hadde giftet seg, 2% var skilt, 2%
var enker og 40% var ugift. Det var oppsiktsvekkende at endog ele- ver fra de fmrste irskullene ikke hadde giftet seg. I og med at ekte- skapet er en sak for storfamilien og landsbysamfunnet mer enn et kjxrlighetsforhold mellom to, undret det meg at dette ikke var blitt ordnet. Noe av irsaken kan ligge i at Martha Maria skolen selvsten- diggjmr kvinnene ti1 i si nei ti1 enkelte ekteskapstilbud, for eksempel
NORSK TIDSSKRIFI FOR MISJON Y1W5 205
rned menn som ikke er kristne. En annen grunn kan v x r e at man de fmrste irene tok o p p godt voksne elever som deretter ble forkastet p i ekteskapsmarkedet p i gnlnn av for hay alder.
Ved siden av i v x r e gift er det i ha barn veldig viktig for ei santal- kvinne. Jeg spurte informantene mine b i d e hvor mange barn de hadde og hvor mange de syntes var passe. Antallet barn de hadde, varierte fra 0 ti1 5, mens det store flertallet (80%) mente at 2-3 barn var passe. Dette samsvarer rned e n studie som 'dnstitute of Child Healtht, i London gjorde blant 3-barns mmdre i Bangladesh. Den kon- kluderte med at 70% av mmdrene ikke mnsket mer enn 3 bard. Nir fmdselsraten i Bangladesh har sunket fra et gjennomsnitt p i 7 i 1970 ti1 4 i 1991 samtidig som at barnedmdeligheten har gitt ned, tyder det p i at hovedmnsket er at barna skal leve, og ikke det i fade flest mulig. For de tidligere elevenes vedkommende kan nettopp opplx- ringen i spebarnsstell og helselxre ha gjort dem tryggere p i at de kan klare i ta seg av barna sine, og fmrt ti1 at d e ser stmrre verdi i i gi utdannelse ti1 barna enn i i ha et stort antall.
Ikke uventet mnsket et stort antall av de spurte i gi barna sine god utdannelse. Det vil innebxre forsakelser for i dekke utgiftene ti1 sko- lepenger og kanskje internatplass dersorn det ikke finnes skole i nzrheten av hjemmet. Forelmpig er det bare hver 4. bangladesher som kan lese, og skoleverket er p i langt n x r utbygd for alle. Tida vil vise om det g i r slik som mmdrene mnsker, men svaret avspeiler i hvert fall et sterkt mnske om i gi barna bedre muligheter enn d e selv fikk. Et mnske som trolig ble styrket ved at d e selv fikk se litt inn i bmkenes verden mens de gikk p i Martha Maria skolen.
3. Leueuei
Undersmkelsen viser helt klart at mange santaler er jordlmse. Bare 20% av de spurte levde av egen jord eller hadde fast arbeidsinntekt.
Resten var avhengige av sesongarbeid, kanskje supplert rned litt ris eller grmnnsaker fra egen hage. Bare 1/3 av de spurte bekreftet at de hadde grmnnsakhage.
P i samme rnite som de fikk praktisk erfaring med grmnnsakdyr- king p i Martha Maria skolen, lxrte de ogsi i stelle husdyr. Undersm- kelsen viste at bare 4% av de spurte var helt uten husdyr.
Hindarbeid har etter hvert vist seg i kunne gi litt inntekter. P i Martha Maria skolen laxer jentene i hekle blonder og brikker, og e n u~iklingsorganisasjon tar seg av ornsetningen. Mest sannsynlig p i grunn av lang avstand fra oppkjmper oppga bare hver 5, informant i ha inntekter fra blondesalget. De har imidlertid lxrt e n ferdighet som kan k o m ~ n e dern ti1 nytte senere.
206 NORSKllDSSKRlFT POR MISJON 411995
4. Menighetsengasjement
Ett av de spmrsmila jeg selv var mest opptatt av, var om informan- tene var trofaste menighetslemmer. 9% av de spurte levde i lands- byer uten kristne samlinger. Det kan skyldes at de var blitt giftet inn i ikke-kristne familier, eller at menighetslivet p i stedet rett og slett var
i ferd med i dm. Det gledelige var at hele 88% av de spurte oppga A
!
bo i menigheter med regelmessig gudstjeneste hver smndag. I tillegg ble det holdt kvinnemmter i halvparten av menighetene og smndags- skole i tredjeparten av dem.
Siden det var informantenes eget engasjement jeg ville undersmke, ble de spurt om de mmtte regelmessig ti1 gudstjeneste. Hele 81%
svarte ja ti1 dette. Sjansen for at de svarte ut fra en idealsituasjon hel- ler enn den faktiske, er selvsagt ti1 stede. Prestene i kontrollgruppen ga imidlertid uttrykk for at de tidligere Martha Maria skole-elevene var blant deres mest trofaste stmttespillere. Dette gjalt bide frammmte, i kunne lede fellessangen og delta med bmnn eller skriftlesing.
5. Utbytte av undervisningen
Ikke alle elevene svarte p i alle spmrsmilene. Men p i spmrsmilet om hvilket utbytte de hadde hatt av skolen, hadde de aller fleste noen refleksjoner. De varierte fra eintet utbytte,' (5) ti1 salt var nyttip (126).
De som spesifiserte hvilke fag som hadde gitt mest utbytte, ga hayt poeng ti1 helse-undewisningen. Sett p i bakgrunn av den tradisjonelle oppfatning at sykdom skyldes onde inder, tror jeg det m i vxre befriende i lxre hvordan de selv kan forebygge og behandle de alminneligste plagene.
6. Rdd angdende Martha Maria skolens framtid
80% av informantene mnsket i gi rid om skolens framtid. Hovedten- densen gikk p i at skolen matte fortsette ti1 glede for kommende generasjoner, og gjerne med et enda bedre undervisningstilbud. Det er fra denne sammenhengen jeg fant tittelen p i oppgaven min. Ei av jentene skrev nemlig:
"Undervisningen ved Martha Maria skolen er ogsi for det indelige livet, og dette er mer dyrebart enn perler for meg. Fordi det er en skole for fattige jenter, er det som en gave fra Gud. Jeg haper denne skolen vil fortsette."
Noen spesifiserte hva slags undervisning de mnsket mer av. Forsla- gene gikk pa mer kristendomsopplaxing, bedre lese-/skriveopplre- ring og mer hindarbeid. Alt dette var nye ferdigheter for de fleste.
NORSK ~DSSKRJPT FOR MISJON 411195 207
Matlaging, hagebruk og husdyrhold var de vant med hjemmefra, mens bmker, hindarbeid og helselaere var ny kunnskap.
Ogsi kirkelederne framhevet at Martha Maria skolen matte fort- sette. De pekte p i positive faktorer som at skolen hadde gjort kvin- nene mer synlige i kirken. Kvinnenes Bmnnearbeid var et godt eksempel p i dette. Dessuten hadde de lzrt praktiske ferdigheter som helt tydelig var ti1 gagn b i d e for dem selv og deres familier.
Oppsummen'ng av sp0weunders0kelsen
Martha Maria skole-konseptet med integrering av teoretisk og prak- tisk opplaering synes i stemme godt overens med u-lands-kvinners behov. Skolen sikter mot i utvikle hele mennesket, og i forbedre ferdigheter og kunnskaper som har betydning for hverdagslivet. Den positive responsen p i spmrreundersmkelsen tyder p i gode resultater av det som er investert i denne institusjonen.
Sp0rSmd som reiser seg i motet mellom santalkulturen og opplzeringen av kvinner
Nir det gjelder opplzring av kvinner, har jeg allerede vaert inne p i sp0rsmilet om kirkene mnsker i sette grenser for hvor langt kvinner kan n i , eller om veien er i p e n ogsi ti1 lederskap p i hmyt plan. Det er lite sannsynlig at mange kvinner vil kvalifisere for ordinasjon i naermeste framtid, men kanskje veien ti1 lokalt lederskap kan ipnes.
Kirkelederen i BNELC fortalte at han hadde bedt ei ung kvinne lede gudstjenesten i e n lnenighet der det ikke var menn ti1 i ta ansvaret.
Kanskje dette kan v z r e e n vei i g i i flere menigheter som sliter med i finne lokale ledere? Men da m i kvinnene f i ledertrening og aner- kjennelse p i at d e kan fylle e n slik oppgave.
Menigheten som familie er e n kjent metafor i santal-kirken. Spmrs- milet er bare om det da refereres ti1 familie-livet innenfor santalkul- turen, eller ti1 d e bibelske idealer. Mitt inntrykk etter i ha bodd blant santalene i Bangladesh i mange i r , er at menn og kvinner lever tem- melig adskilt. Kvinner diskuterer sine problemer med kvinner og menn med menn. Dermed ligger det e n fare i at b i d e Martha Maria skolen og organiseringen av Kvinnenes Bmnnearbeid stmtter opp under adskillelsen i stedet for i ruste kvinnene ti1 i ta ansvar for hel- heten i menighetslivet.
Nir kvinna i 1. Mos. 2:18 kalles e n hjelper for mannen, betyr ikke dette at hun er i ligne med ei tjenestejente. Ordet impliserer partner- skap p i lik linje; slik at mannen har e n i s0ke hjelp hos ti1 det han ikke kan, og kvinna har e n i f i hjelp hos der hun kommer ti1 kort.
208 NORSK TlDSSKRlFT FOR MISJON 411995
Men dette utgangspunktet for et likeverdig fellesskap mdelegges der de to ikke f i r like muligheter ti1 i skaffe seg opplzring og innsikt.
Martha Maria skolen er e n hjelp for kvinnene ti1 i =ta igjenn litt av mennenes forsprang i den aktuelle kulturen.
Stmrre likhet i muligheter vil i sin tur reise nye spmrsmil som kir- kene m i finne svar p i . Misjonens privilegium er muligheten ti1 i g i sammen med dem noen skritt i denne prosessen.
Noter
1. Troisi, Joseph: Tribal Religion: Religions Eelrefs and Practices among the Santals.
New Delhi: Manohar 1978.
2. Archer, \V.G.: Tribal Law andJt~stice. A reporj on the Sa?zfal. New Delhi: Concept Publishing Company 1984.
3. Santalen nr. 2 1959.
4. Haddal, Ingvard: Johamzes G a u s d a l langt liu i lydighet. Oslo: Santalmisjonens for- lag 1980.
5. Morley, David o g Lovel, Hermione: My nanze ir Today An INustrated Discussion of Child Health, Society and Poue?iy in Less Developed Countries. London: Macrnillan Publishers Ltd. 1986.
Reidun KyMingstad, f. 1952. Lzrerskoleeksamen 1976, misjonzr i Bangladesh 1980-91, cand.philol. 1995 (kristendomskunnskap ME).
Lxrer ved G i Ut Senteret fra 1994.
More Costly t h a n Pearls:
T h e Santal Women a n d the Martha Mary Schools
l'lie author first gives a I~ricf skctcll of the position of \\,omen in the Santal society ancl w4tliin the churches, and then presents a survey of tlie Martha Ivlary Schools based on an inquiry of previos students.
The findings include material on their f:~mily situation, livelihoocl, church involment, and the genel.al 1,enefits fro111 the school. Tllc respo~ise iinclic:t~es that tlie schools liave ma~iagetl to find a form which suits tlie need of women in tleveloping countries.
