Prisutjevning melk - kontroll for første halvår 2007

(1)

(2)

ii

Serie Notat

Redaktør Agnar Hegrenes

Tittel Prisutjevning melk kontroll for første halvår 2007 Forfattere Anders R. Nordlund, Mads Svennerud

Prosjekt Etterkontroll av PU første halvår 2007 (E081 og E087) Utgiver Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Utgiversted Oslo

Utgivelsesår 2009 Antall sider 76

ISBN 978-82-7077-755-6 ISSN 0805-9691

Emneord melk, meierivarer, prisutjevning, markedsordning, melke- priser, meierikostnader

Litt om NILF

Forskning og utredning angående landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaksøkonomi, nærings- og bygdeutvikling.

Utarbeider nærings- og foretaksøkonomisk dokumentasjon innen landbruket; dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjettnemnda for jordbruket og de årlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk.

Utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsføring.

Finansieres av Landbruks- og matdepartementet, Norges forskningsråd og gjennom oppdrag for offentlig og privat sektor.

Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og Bodø.

(3)

iii Ved brev fra Statens landbruksforvaltning (SLF) datert 07.09.07 fikk Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) i oppdrag å forestå etterkontrollen av ordningen med prisutjevning i markedsordningen for melk for første halvår 2007.

Kontrollen av prisutjevningen har som formål å undersøke om markedsregulators faktiske (gjennomsnittlige) råvareverdiuttak er i samsvar med de forutsetninger som er satt i Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk. For å ivareta dette formålet er det nødvendig å gjøre beregninger for hele varespekteret (768 produkter) inndelt etter de 18 produktgruppene i prisutjevningen som det gjøres beregninger for i etterkontrollen. De aktuelle beregninger og vurderinger framgår av dette notatet.

For å kunne få informasjon om utviklingen i råvareverdi på enkelte sentrale produkter, har SLF bedt om at NILF utarbeider en detaljert kontroll som omfatter i alt 31 enkeltprodukter. Resultatene fra denne delen av kontrollen er, i henhold til SLFs mandat av 07.09.07, unntatt offentlighet. Disse beregningene er derfor tatt inn i et separat notat som er oversendt Statens landbruksforvaltning og Konkurransetilsynet.

Siden dette er den siste etterkontrollen som blir gjennomført, har vi etter ønske fra SLF i tillegg oppdatert enkelte tabeller med utgangspunkt i Landbruks- og matdepartementets klagevedtak av 21.1.2008 knyttet til prisutjevningsordningen.

Anders Nordlund har vært prosjektleder og har skrevet kapittel 1, 2 og 3.1.

Mads Svennerud har tilrettelagt datamaterialet, gjort beregninger og har skrevet resten av kapittel 3. Siri Fauske har klargjort manuskriptet for trykking.

Oslo, september 2009 Ivar Pettersen

(4)

iv

(5)

v Side

SAMMENDRAG ...1

1 INNLEDNING...3

1.1 Mandat...3

1.2 Gjennomføring ...4

2 METODE OG DATA...5

2.1 Forskrifter og retningslinjer...5

2.2 Formål og vareomfang ...5

2.3 Noteringspris og satser i prisutjevningsordningen ...6

2.4 Inntekter...7

2.4.1 Generelt ...7

2.4.2 Valutainntekter i eksportgruppene ...7

2.4.3 Prisnedskriving og annen offentlig støtte til melkeprodukter ...8

2.4.4 Inntekter fra biprodukter...9

2.5 Rabatter og ytelser...9

2.6 Kostnader...10

2.6.1 Generelt ...10

2.6.2 Påslag og produsentytelser ...11

2.6.3 Kapital ...11

2.7 Melkebehov ...11

2.8 Dataserier...12

3 RESULTATER...15

3.1 Oversikt over resultatene...15

3.2 Forbrukerpriser...17

3.3 Sure, smakstilsatte produkter, dagligvare 1A...18

3.4 Ikke smakstilsatte produkter, dagligvare 2A...20

3.5 Ikke smakstilsatte produkter, industri 2B...22

3.6 Søte, smakstilsatte produkter, dagligvare 3A...24

3.7 Ferske oster, dagligvare 4A...26

3.8 Ferske oster, industri 4B...28

3.9 Modna oster, dagligvare 5A ...30

3.10 Modna oster, industri 5B ...32

3.11 Modna oster, merkevareeksport 5C...34

3.12 Tørrmelk, industri 6B...36

3.13 Geitemelksprodukter, dagligvare 7A ...38

3.14 Geitemelksprodukter, industri 7B ...40

3.15 Geitemelksprodukter, merkevareeksport 7C...42

3.16 Kremfløteprodukter, dagligvaremarkedet B1...44

3.17 Smørprodukter, dagligvaremarkedet B2 ...46

3.18 Smørprodukter, industrimarkedet B3 ...49

3.19 Mysostprodukter, dagligvaremarkedet B4 ...51

(6)

vi Side

3.20 Mysostprodukter, industrimarkedet B5...54

3.21 Kjernemelk, alle markeder B6...56

LITTERATUR ...57

VEDLEGG ...59

(7)

Prisutjevning melk kontroll for første halvår 2007 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, 2009

1 Systemet med etterkontroll og etterregning er basert på Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk av 12.12.03 som ble endret 13.06.06 med ikrafttredelse 01.07.06, og det er forskriften slik den lød fra denne datoen som er grunnlaget for denne etterkontrollen. Beregningene i etterkontrollen er gjennomført i henhold til Retningslinjer for beregning av råvareverdier i prisutjevningsordningen for melk fra SLF fastsatt 12.12.03 og på de prinsipper for etterkontroll som er utviklet gjennom NILFs foregående etterkontroller.

Kontrollen av prisutjevningen har som formål å undersøke om markedsregulators faktiske (gjennomsnittlige) råvareverdiuttak er i samsvar med de forutsetninger som er satt i Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk. For å ivareta dette formålet er det nødvendig å gjøre beregninger for hele varespekteret inndelt etter de respektive grupper i utjevningen. For å kunne få informasjon om utviklingen i råvareverdi på enkelte sentrale produkter, har SLF bedt om at NILF utarbeider en detaljert kontroll som omfatter i alt 31 enkeltprodukter.

Det er fra og med året 2004 en målpris på melk. Målprisen kombinert med avgifter og tilskudd i prisutjevningsordningen skal være utgangspunktet for markedsregulators prissetting i markedet og industriens faktiske råvarekostnader. For å kunne gjennomføre en etterkontroll for halvåret som forskriften foreskriver, har vi lagt sammen veid noteringspris og satsene for avgifter og tilskudd i de ulike gruppene. Med bakgrunn i disse råvarekostnadene er NILF bedt om å regne gjennomsnittlige faktiske råvareverdier for første halvår 2007. Markedsregulator registrerer noteringsprisen ukentlig, og for første halvår 2007 var den veide noteringsprisen 3,837 kroner per liter.

Alle inntekter i form av salgspriser i de etterfølgende beregninger er hentet fra Tines interne pris- og salgsstatistikk. Denne statistikken inneholder ikke de faktiske inntektene når det gjelder eksportgruppene hvor oppgjøret gjøres i utenlandsk valuta. Tine benytter en fastkurs på de ulike valutaene i sine systemer slik at det som fremkommer som salgsinntekt i statistikkene er fakturert valutabeløp * fastkursen. Reelt avvik mellom beregnet fastkurs og faktisk kurs på betalingstidspunktet vil fremkomme som agiotap/-gevinst i regnskapet. For første halvår 2007 hadde Tine et agiotap på kroner 2 557 935 på produktene som inngår i etterkontrollen.

Det er fire typer ordninger som gir støtte til melkeprodukter som omfattes av etterkontrollen: RÅK-/prisnedskrivingsstøtte til bearbeidede produkter, prisnedskriving ved salg av melkefett til margarinindustrien (smørolje), prisnedskriving ved levering av skolemelk og prisnedskriving kasein. Disse inntektene er med i beregningene.

Som tidligere bygger kontrollen på den faktiske føringen av rabatter og ytelser i Tines regnskaper, øvrig dokumentasjon, herunder pris- og salgsstatistikk og ABC-kalkyler, samt separat dokumentasjon for «manuelle» rabatter.

Kostnadsdata er hentet fra Tines produktkalkyler. I produktkalkylene er alle kostnader som i denne sammenheng er relevante fordelt på hvert enkelt artikkelnummer etter ABC-prinsippet. Tine etablerte ABC-kalkyler i 1999 basert på kostnadstall fra 1998. Over tid har stadig flere elementer i kostnadskalkylene blitt basert på oppdaterte tall og ikke bare på regnskapstallene for året før. I den foreliggende kontrollen for første halvår 2007 er det tatt utgangspunkt i produktkalkylene som Tine har anvendt fra 01.01.07. Ingen kostnadselementer i 2007 er basert på historiske tall. Produksjons-

(8)

2

kalkylene og andre kostnader ble utformet med utgangspunkt i budsjettet for første halvår 2007 og er revidert med utgangspunkt i faktiske tall for første halvår 2007. Ifølge Tine ble det betydelige kvantumsendringer mellom melkeanvendelsene i 2007 i forhold til forutsetningene i TINEs budsjett. Når det gjelder rabatter, co-branding og direkte materialer har disse også utgangspunkt i regnskapstall for første halvår 2007.

For gruppe 1A, 2A, 3A og B1 har inntektene fra distribusjonstilskuddet og kostnadene knyttet til distribusjon vært trukket ut av etterkontrollen. Tine har imidlertid på- pekt at dette tilskuddet ikke dekker alle reelle kostnader. Nettokostnaden kalt «underdekning distribusjon» ble tatt inn i kalkylene som sendes til NILF fra og med etterkontrollen for første halvår 2006. Underdekning distribusjon er bygd inn i resultattabellene for relevant grupper også tilbake i tid i tråd med LMD sitt klagevedtak av 21.1.2008.

Selv om Tines produktkalkyler for alle praktiske formål er de eneste som kan anvendes med tanke på en kontroll av prisutjevningen, representerer de samtidig, som NILF tidligere har påpekt, også den største usikkerheten ved beregningene i denne rapporten.

Før 2004 omfattet Tines produktkalkyler en post som het påslag med kostnader knyttet til deler av produsentytelser som for eksempel kontroll av leverandørmelk, produsentoppgjør og gårdstank. Disse kostnadene er fra 2004 en del av TINE Råvare.

Det eneste elementet som er med i dette kalkylesettet, er kostnader knyttet til drift av Tine Industri som en medlemsorganisasjon.

Kontrollen for første halvår 2007 er basert på produktkalkylene som gjelder fra 01.01.07 og som er revidert med faktiske tall fra regnskapet for første halvår 2007. Tine har ikke gjort tilleggsnormering av kapitalkostnadene i disse kalkylene. Kapitalelemen- tene i Tine sine kalkyler er med andre ord de samme som er beskrevet i tidligere etterkontroller.

Med bakgrunn i retningslinjene om råvareberegning og praksisen fra tidligere har vi lagt Tines omregningsfaktorer til grunn. For å kunne beregne verdi på de produktene som mottar tilskudd for fettverdien som smørprodukter (ulike produkter i gruppe 6B tørrmelk), må NILF basere seg på de offisielle faktorene som SLF bruker i melkeregnskapet.

NILF har innhentet data for enkelte meierivarer fra materialet som ligger til grunn for konsumprisindeksen (KPI) fra Statistisk sentralbyrå. KPI er utviklet for å måle pris- endring, og ikke først og fremst for å si noe om prisnivåer. F.o.m. andre halvår 2005 ble det gjennomført en omlegging av denne indeksen hos SSB. Dette innebærer at den tidligere indeksen ikke lenger kan videreføres. Den tidligere KPI er derfor erstattet med en ny indeks. Den nye indeksen er langt mindre detaljert enn den tidligere.

Beregningene for første halvår 2007 viser at faktiske råvareverdier etter kapitalnormering avviker med mer enn 5 prosent fra råvarekostnadene for 11 grupper. 4 grupper er innenfor et avvik på 1 prosent og dette er gruppe 2A, 5A, 5B og B2. 9 av gruppene avviker negativt fra råvarekostnaden.

Vi ser at 11 grupper har positiv utvikling i råvareverdien, mens 7 grupper har en negativ utvikling. Produksjonskostnadene går opp i 9 grupper og ned/uendret i 9 grupper.

Inntektene er uendret eller går opp i 9 grupper og ned i 9 grupper.

NILF har på oppdrag av SLF oppdatert resultattabellene for de ulike gruppene tilbake i tid i tråd med LMDs klagevedtak av hhv. 4.7.2005, 16.4.2007 og 21.1.2008. NILF har identifisert mindre avvik for enkelte grupper i noen halvår. Avvik mellom oppdaterte råvareverdier og råvareverdier i LMD sine klagevedtak er tatt opp med SLF. SLF har redegjort for disse i eget brev som er vedlegg 4 i denne rapporten.

(9)

3 I brev av 07.09.07 fra Statens landbruksforvaltning (SLF) fikk NILF i oppgave å forestå etterkontrollen av ordningen med prisutjevning for melk for første halvår 2007:

1. Etterkontroll av pris- og biproduktgrupper

Statens landbruksforvaltning (SLF) ber om at Norsk institutt for landbruks- økonomisk forskning (NILF) beregner faktisk råvareverdi pr. pris- og biproduktgruppe for første halvår 2007.

NILF skal legge til grunn gjeldende regelverk for første halvår 2007. Med mindre noe annet framgår av regelverket, ses det hen til praksis fra foregående etterkontroll (andre halvår 2006) så langt det passer.

Spesielt framheves følgende regelverk:

Forskrift 04.12.2003 nr. 1453 om prisutjevningsordningen for melk (prisutjevningsforskriften)

Høringsbrev 4.4.2006 med forslag til satser gjeldende f.o.m. 1.7.2006 samt vedtaksbrev 13.6.2006 og endret forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirknings- verdi på smør

Forskrift 12.12.2003 nr. 1606 om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk med ny bestemmelse om sats for produksjonsfløteverdi (satsforskriften endret med virkning fra 01.07.06)

Retningslinjer for beregning av råvareverdier i prisutjevningsordningen for melk, fastsatt av SLF 12.12.03

På generelt grunnlag er det ønskelig å få kartlagt årsaker til store variasjoner i råvareverdier i enkeltgrupper som måtte påvises i forhold til foregående perioder forutsatt at dette ikke går ut over konfidensialiteten. NILF bes om å omtale slike forhold i rapporten.

SLF vil lage produktlister gjeldende for etterkontrollen for første halvår 2007 på bakgrunn av lister utarbeidet av Tine BA for NILF. Produktlistene (artikkelnummer og artikkeltekst) publiseres som vedlegg til rapporten.

SLF vil underveis normere kapitalkostnadene og oversende resultatet slik at NILF kan foreta de endelige råvareverdiberegningene innen oppdragsfristen.

2. Etterkontroll av enkeltprodukter

SLF ber videre NILF foreta en etterkontroll av visse utvalgte enkeltprodukter, jf.

ovennevnte liste. Resultatene fra etterkontrollen av enkeltprodukter skal unntas

(10)

4

offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 5a, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2. NILF skal sende enkeltproduktrapporten både til SLF og Konkurranse- tilsynet.

3. Noteringspris

I etterregningen skal SLF sammenligne den faktiske råvareverdien pr. prisgruppe med noteringsprisen justert for fastsatte avgifter eller tilskudd, sats for produksjonsfløteverdi justert for fastsatte avgifter eller tilskudd (biproduktgruppene 13) og fastsatte avgifter i biproduktgrupper for myseprodukter og kjernemelk (biproduktgruppene 46), jf satsforskriften § 2 første ledd (1 %-vilkåret) og § 2 annet ledd (etterregningsoppgjøret).

4. Betingelser

Frist for utredningsoppdraget settes til 26.11.07. SLF forutsetter at Tine BA gjør alt nødvendig materiale tilgjengelig for NILF innen 01.10.07. Manuelle rabatter (annen rabatt) etc. oversendes fortløpende når de er tilstrekkelig kvalitetssikret av Tine.

Utredningen skal skje innenfor en kostnadsramme på to månedsverk.

NILF plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger som i medhold av lov eller forskrift er underlagt taushetsplikt, og som NILF får kjennskap til i forbindelse med dette oppdraget.

Rapportering underveis og sluttrapportering vedrørende oppdraget skjer til SLF.

Om NILF i arbeidet med etterkontrollen finner andre forhold som er relevante for etterkontrollen, ber vi om at dette rapporteres til SLF. Dette gjelder også forhold som dukker opp i sluttrapporteringsfasen. Om det viser seg nødvendig vil opp- følgingsoppdrag bli gitt underveis.>

NILF mottok første del av materialet fra Tine 09.10.07. NILF har mottatt supplerende materiale og avklaringer fra både Tine og SLF frem til 23.01.08. Kapitalnormering og veid noteringspris ble mottatt fra SLF den 29.01.08. Kapitalnormeringen følger premissene i Landbruks- og matdepartementets vedtak av 21.01.08. Fristen fra SLF var opprinnelig satt til 26.11.07. NILF har videre hatt kontakt med SLF i forbindelse med oppdatering av resultattabellene for de ulike gruppene i kapittel 3. Disse er oppdatert tilbake i tid i tråd med LMD sitt klagevedtak av hhv. 4.7.2005, 16.4.2007 og 21.1.2008.

Dette tilleggoppdraget ble ferdigstilt i oktober 2009, mens utkast til rapport uten denne oppdateringen ble levert 26.2.2008 og presentert i påfølgende bransjeforum melk i SLF.

Litteraturlisten bakerst i notatet henviser bl.a. til relevante vedtak i SLF og tidligere notater fra NILF om etterkontrollen.

(11)

5 Systemet med etterkontroll og etterregning er basert på Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk av 12.12.03 som ble endret 13.06.06 med ikrafttredelse 01.07.06, og det er forskriften slik den lød fra denne datoen som er grunnlaget for denne etterkontrollen. Beregningene i etterkontrollen er gjennomført i henhold til Retningslinjer for beregning av råvareverdier i prisutjevningsordningen for melk fra SLF fastsatt 12.12.03 og på de prinsipper for etterkontroll som er utviklet gjennom NILFs foregående etterkontroller. Forskriftene og retningslinjene er trykt som vedlegg til denne rapporten.

Kontrollen av prisutjevningen har som formål å undersøke om markedsregulators faktiske (gjennomsnittlige) råvareverdiuttak er i samsvar med de forutsetninger som er satt i Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk. For å ivareta dette formålet er det nødvendig å gjøre beregninger for hele varespekteret inndelt etter de respektive grupper i prisutjevningen. Lister over hvilke produkter som skal være med i beregningene er gjennomgått av SLF i forbindelse med etterkontrollen.

Endelig liste over de produktene som er med i denne etterkontrollen ligger som vedlegg til dette notatet. Totalt 768 produkter er med i beregningene for første halvår 2007.

For å kunne få informasjon om utviklingen i råvareverdi på enkelte sentrale produkter, har SLF bedt om at NILF utarbeider en detaljert kontroll som omfatter i alt 31 enkeltprodukter. Beregninger for disse enkeltartiklene er unntatt offentlighet, og de er derfor oversendt SLF og Konkurransetilsynet i et eget notat. Produktene det regnes på er:

Dagligvaremarkedet:

Helmelk, 1 liter Lettmelk, 1 liter Ekstra lett melk, 1 liter Skummetmelk, 1 liter Skummet kulturmelk, 1 liter Kulturmelk, 1 liter

Kremfløte 38 prosent, 1/3 liter Lettrømme 3 dl

Fruktyoghurt, jordbær 175 ml Fruktyoghurt, jordbær 4x125 gram Go'morgen yoghurt jordbær, 195 gram Kremost urte 28 prosent, beger

(12)

6

Mozzarella, 5 kg

Norvegia skorpefri F45, 1 kg

Norvegia skorpefri F45, 1,2 kg økobit

Norvegia skorpefri F45, 450 g (standardvekt) Norvegia skorpefri F45, under 600 g (veievare) Lettere Norvegia skorpefri under 600 g (veievare) Jarlsberg skorpefri F45, 450 g (standardvekt) Nøkkelost skorpefri F45, 1 kg

Ekte geitost FG 33, 1 kg Fløtemysost F33, 1 kg Fløtemysost F33, 1/2 kg Gudbrandsdalsost G35, 1 kg Gudbrandsdalsost G35, 1/2 kg Normalsaltet smør, 1/2 kg.

Industrimarkedet:

Skummetmelk på tank

Jarlsberg F45 skorpefri, 10 kg Mozzarella 16 prosent

Skummetmelkpulver, 750 kg sekk Melkepulver 20 prosent, 750 kg sekk.

Vi har nå et system med én målpris på all melk. Målprisen kombinert med avgifter og tilskudd i prisutjevningsordningen skal være utgangspunktet for markedsregulators prissetting i markedet og industriens faktiske råvarekostnader. Målprisen er som i forrige halvår kr 3,84 per liter.

Markedsregulator rapporterer noteringsprisen ukentlig, og for første halvår 2007 var den veide noteringsprisen kr 3,837 per liter.

I prisutjevningsordningen fastsetter SLF satser for avgift og tilskudd gjennom forskrift. For første halvår 2007 gjaldt satsene (samme satser som forrige etterkontroll) som ble fastsatt i Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk av 12.12.03 og endret 13.06.06 med ikrafttredelse 01.07.06. I henhold til forskriften kan SLF halvårlig etterregne avgifter og tilskudd for meieriselskap som ikke er tilknyttet Tine BA:

i prisgrupper hvor noteringsprisen korrigert for fastsatte avgifter eller tilskudd er mer enn 1 prosent høyere enn de faktiske råvareverdiene som beregnes i ettertid,

i biproduktgrupper for fløte- og smørprodukter (13) hvor produksjonsfløteverdien fastsatt av Statens landbruksforvaltning korrigert for fastsatte avgifter eller tilskudd er mer enn 1 prosent høyere enn de faktiske råvareverdiene som beregnes i ettertid, og i biproduktgrupper for myseprodukter og kjernemelk (46) hvor fastsatte avgifter er mer enn 1 prosent høyere enn de faktiske råvareverdiene som beregnes i ettertid.

(13)

7 For å kunne gjennomføre en etterkontroll for halvåret som forskriften foreskriver, har vi lagt sammen veid noteringspris og satsene for avgifter og tilskudd i de ulike gruppene.

De forutsatte råvareverdiene, som vi kaller råvarekostnader, for første halvår 2007 fram- går av tabell 2.1. Med bakgrunn i disse råvarekostnadene er NILF bedt om å regne gjennomsnittlige faktiske råvareverdier for første halvår 2007.

Alle inntekter i form av salgspriser i de etterfølgende beregninger er hentet fra Tines interne pris- og salgsstatistikk. Ut over pris- og salgsstatistikken til Tine er det også innhentet en del data for meierivarer i materialet som ligger til grunn for konsumprisindeksen (KPI) fra Statistisk sentralbyrå. Disse opplysningene er til en viss grad nyttet som et supplement ved vurderingen av enkeltartikler.

I Tines pris- og salgsstatistikk beregnes inntektene i eksportgruppene hvor oppgjøret gjøres i utenlandsk valuta på følgende måte. Tine benytter en fastkurs på de ulike valutaene i sine systemer slik at det som fremkommer som salgsinntekt i statistikkene er fakturert valutabeløp * fastkursen.

(14)

8

Tine setter fastkursen for en måned av gangen basert på sist kjente kurs ved perio- dens start. Reelt avvik mellom beregnet fastkurs og faktisk kurs på betalingstidspunktet, vil fremkomme som agiotap/-gevinst i regnskapet. For første halvår 2007 hadde Tine et agiotap på fakturering av eksport på totalt kroner 2 734 290. I samråd med Tine har vi fordelt hele agiotapet på alle eksportgruppene basert på totale omsetningstall i gruppene.

Andelen som da er ført i gruppe 5C og 7C i etterkontrollen er kroner 2 557 935.

Ifølge Norges Bank var gjennomsnittlig dollarkurs i første halvår 2007 NOK 6,12 og gjennomsnittlig eurokurs NOK 8,14. Dollaren har dermed svekket seg ytterligere mot norske kroner i forhold til forrige halvår. Euroen har vært noenlunde stabil det siste halve året, men den har svekket seg noe mot norsk krone.

Det er to typer ordninger som gir støtte til melkeprodukter som omfattes av etterkontrollen:

RÅK-/Prisnedskrivingsstøtte til bearbeidede produkter Prisnedskriving i markedsreguleringen.

Fra og med 2002 er alle slike inntekter med i beregningene.

RÅK-støtte eller prisnedskrivingsstøtte kan gis til bearbeidede produkter som omfattes av protokoll 3 i EØS-avtalen. For meierivarer er det svært få produkter som omfattes av denne ordningen. Totalt to produkter fikk i første halvår 2007 støtte. Det var Collett morsmelkerstatning og softismiks. Til sammen fikk Tine Norske Meierier kroner 576 806 i prisnedskriving (RÅK) i denne perioden. CME-produktene inngår i gruppe 6B (Tørrmelk industri), mens softismiks inngår i prisgruppe 2B (Ikke smak- satte produkter industri).

(15)

9 Markedsregulator kan motta prisnedskriving ved salg av melkefett til margarinindustrien (smørolje), skolemelk, melkeprodukter til fôr, geitemelk til fôr og kasein.

Smørolje på tank fikk kroner 1 373 116 i støtte for første halvår 2007. Dette beløpet legges til eksisterende inntekter for smørolje i biproduktgruppe B3 (Smørprodukter industri). Prisnedskriving for Tine BA ved levering av skolemelk i første 2007 tilsvarer kroner 21 262 846.

Disse midlene tillegges inntektene for de aktuelle artikkelnumrene i prisgruppene 2A (Ikke smakstilsatte produkter dagligvare) og 3A (Søte smakstilsatte produkter dagligvare). I første halvår 2007 er det lagt til grunn at kaseinproduktene vil motta prisnedskriving med til sammen kroner 2 068 931 i tråd med søknad fra Tine. Dette beløpet er lagt til i gruppe 6B (Tørrmelk industri). Endringer i dette beløpet må ev. korrigeres i ettertid når søknaden er behandlet av Omsetningsrådet.

Det er utarbeidet et eget diagram i Retningslinjer for beregning av råvareverdier for å beregne råvareverdier for prisgruppe 6B (Tørrmelk industri) fordi en del av disse produktene også mottar biprodukttilskudd som smørprodukter. Beregningen av fettverdien i disse produktene gjøres derfor på en spesiell måte for å fange opp det forholdet at disse produktene avregnes to steder i melkeregnskapet.

Som tidligere bygger kontrollen på den faktiske føringen av rabatter og ytelser i Tines regnskaper, øvrig dokumentasjon, herunder pris- og salgsstatistikk og ABC-kalkyler, samt separat dokumentasjon for «manuelle» rabatter.

I etterkontrollen har rabatter blitt synliggjort på ulike steder i tabellene:

Fakturert rabatt: Dette er rabatter som i Tines system er registrert i forbindelse med leveransene slik at de kan føres tilbake til hver enkelt artikkel. De rapporteres dermed på hvert artikkelnummer til NILF. Flytende produkter som er omsatt i meierisel- skapene har alle rabatter knyttet til denne gruppen.

Annen rabatt: Rabattkrav fra kundene i etterkant av leveransene som kommer på egne fakturaer, er ført under annen rabatt. For faste produkter ble slike manuelle rabatter opprinnelig registrert under annen rabatt i etterkontrollen. Etter hvert inneholder denne posten også kostnader til co-branding.

Kostnadssiden: Kostnader knyttet til joint marketing er registrert som kostnader i ABC-kalkylene til Tine. Co-branding ble fra starten tatt med på kostnadssiden, men ble etter hvert ført som annen rabatt.

Her lister vi opp de ulike rabattformene og forteller hvor de har vært synliggjort i etterkontrollen:

Årsforsterkninger, palle- og ordrerabatt og kvalitetsrabatter. Det har variert fra kjede til kjede om disse rabattene er knyttet til fakturaen (fakturert rabatt) eller er etter- skuddsvis (annen rabatt).

Manuelle rabatter: selektive rabatter (kampanjerabatter), logistikkrabatter og rabatter for feilaktig eller mangelfull leveranse. Disse ble i utgangspunktet ført under annen rabatt. Etter omlegginger i Tines datasystem ble de i andre halvår 2003 nettoført i Tines system og ble tatt med i netto pris som ble levert til NILF uten å bli direkte

(16)

10

synliggjort i våre tabeller. Fra og med første halvår 2004 inngår de på linjen fakturert rabatt.

Joint marketing: slike felles markedsføringstiltak har hele tiden blitt ført på kostnadssiden. Fra og med etterkontrollen for første halvår 2004 har Tine levert kalkyler hvor de har lagt inn de faktiske kostnadene for 2004 og ikke regnskapstall fra året før.

Co-branding: kjøp av reklameplass på videreforedlede produkter ble fra starten ført på kostnadssiden. Fra og med første halvår 2003 har co-branding blitt ført som annen rabatt. Kostnadsnivået er knyttet til utbetalingene i det halvåret etterkontrollen gjennomføres for.

Kostnadsdata er hentet fra Tines produktkalkyler. I produktkalkylene er alle kostnader som i denne sammenheng er relevante, fordelt på hvert enkelt artikkelnummer etter ABC-prinsippet. Tine etablerte ABC-kalkyler i 1999 basert på kostnadstall fra 1998.

Over tid har stadig flere elementer i kostnadskalkylene blitt basert på oppdaterte tall og ikke bare på regnskapstallene for året før. Dette har det blitt redegjort for i tidligere etterkontroller.

I den foreliggende kontrollen for første halvår 2007 er det tatt utgangspunkt i de produktkalkylene som Tine anvender fra 01.01.07. Ingen kostnadselementer i 2007 er basert på historiske tall. Produksjonskalkylene og andre kostnader er nå utformet med utgangspunkt i budsjettet for 2007 og revidert og oppdatert ut fra regnskap 2007. Når det gjelder rabatter, co-branding og direkte materialer, har disse utgangspunkt i regnskapstall for første halvår 2007. Tines kalkyler er dermed oppdatert til det kostnads- nivået som faktisk har vært i første halvår 2007. Kostnadene og inntektene i etterkontrollen er dermed basert på samme år og en har ikke lenger med seg et delvis etter- slep på kostnadssiden som følge av at utgangspunktet for kostnadskalkylene har vært regnskapet for forrige regnskapsår.

For gruppe 1A, 2A, 3A og B1 har inntektene fra distribusjonstilskuddet og kostnadene knyttet til distribusjon vært trukket ut av etterkontrollen. Tine har imidlertid på- pekt at dette tilskuddet ikke dekker alle reelle kostnader. Nettokostnaden kalt «underdekning distribusjon» ble for første gang tatt inn i kalkylene for første halvår 2006.

Dette kommer i tillegg til kostnadene til mellomfrakt og overføringskostnader som allerede ligger inne. I denne etterkontrollrapporten har vi etter ønske fra SLF lagt inn underdekning distribusjon også for halvår som ligger lengre tilbake i tid i tråd med LMD sitt klagevedtak av 21.1.2008.

I mange grupper førte kostnadsøkningene som følge av miljøavgift på drikkevare- emballasje og nettokostnaden knyttet til distribusjon til kraftige kostnadsøkninger fra og med første halvår 2006.

Selv om Tines produktkalkyler for alle praktiske formål er de eneste som kan anvendes med tanke på en kontroll av prisutjevningen, representerer de samtidig, som NILF tidligere har påpekt, også den største usikkerheten ved beregningene i denne rapporten.

(17)

11 Tidligere omfattet Tines produktkalkyler en post som het påslag med kostnader knyttet til deler av produsentytelser som for eksempel kontroll av leverandørmelk, produsent- oppgjør og gårdstank. Siden dette var kostnader som falt utenfor prisutjevningsordningen, ble de trukket ut fra det datamaterialet som i utgangspunktet ble oversendt.

Dette kalkylesettet er uten dette påslaget fordi disse kostnadene ligger i Tine Råvare.

Det eneste elementet som er med i dette kalkylesettet er kostnader knyttet til drift av Tine Industri som en medlemsorganisasjon.

Kontrollen for første halvår 2007 er basert på Tines reviderte produktkalkylene som gjelder fra 01.01.07. Tine har ikke gjort tilleggsnormering av kapitalkostnadene i disse kalkylene. Kapitalelementene i kalkylene er med andre ord de samme som er beskrevet i tidligere etterkontroller. Tine opplyser at kalkulatorisk rente på maskiner og hvitostlager er 5,25 %. For bygg beregnes husleie og i den satsen er annuiteten beregnet ut fra 8 % rente. Kalkulert rente i kalkylene er 80,4 mill. kroner i den foreliggende etterkontrollen ifølge Tine. Dette er en økning på hele 42 prosent i forhold til andre halvår 2006. Dette skyldes ifølge TINE økt antall rentedager på modningslager ost og at det er foretatt beregning av kalkulert rente på ferdigvarelager i 2007. Videre er rentesatsen økt for beregning av renter på maskiner og hvitostlager.

SLF har foretatt en kapitalnormering i forbindelse med denne etterkontrollen.

Kapitalnormeringen bygger på LMD sitt klagevedtak av 21.01.08. Resultattabellene inneholder en egen linje med de normerte kapitaljusteringene. Beregningene i denne etterkontrollen kan dermed sammenlignes med tidligere beregninger siden vi har oppdatert tabellene med de kapitalnormeringene SLF tidligere har gjort i forbindelse med etterregningene. Alle sammenligninger med veid sats er gjort ut fra verdi i kroner per liter råvare som er justert for kapitalnormeringen. Etter ønske fra SLF har vi i denne siste etterkontrollrapporten oppdatert kapitalnormeringer for tidligere perioder i tråd med LMD sitt klagevedtak. Dette er bygd inn i tabellene for de ulike gruppene i kapittel 3.

For å kunne beregne råvareverdier for grupper og enkeltprodukter av meierivarer er det nødvendig å kjenne forbruket av melk som går med til framstilling av de ulike produktene. Tidligere presiserte forskriften om råvareverdiberegning at en i etterkontrollen skulle basere seg på Tines omregningsfaktorer. Denne presiseringen er ikke tatt inn i Retningslinjene for beregning av råvareverdier, men med bakgrunn i praksisen fra tidligere har vi lagt Tines omregningsfaktorer til grunn.

Faktorene som benyttes er beregnet ut fra lokale forhold ved meieriene og skal være i samsvar med faktisk forbruk. Vi gjør oppmerksom på at svinnet i Tine Råvare ved opp- samling og inntransport av melk (mellom gårdstank og noteringspunkt) og som ifølge Tine utgjør 0,2 prosent, er holdt utenfor disse faktorene. Frem til Tine Råvare ble opp- rettet (01.01.04) har dette vært et svinn som har ligget i Tine, mens aktører som kjøpte melk fra Tine og hadde eget godkjent innmålingsutstyr, fikk fakturert volum ut fra levert kvantum.

Det har vært økende tørrstoffinnhold i norsk gjennomsnittsmelk, og dette gir bedre ysteutbytte og større biproduktoverskudd. Tabellene under viser utviklingen i tørrstoff-

(18)

12

innholdet for både ku- og geitemelk. Fra 2005 til 2006 har imidlertid tørrstoffinnholdet i kumelk gått marginalt ned.

For å kunne beregne verdi på de produktene som mottar tilskudd for fettverdien som smørprodukter (ulike produkter i gruppe 6B tørrmelk) med den særegne metoden for å komme fram til en verdi på biproduktet fløte, må NILF basere seg på de offisielle faktorene som SLF bruker i sin avregning.

Vi vil her knytte noen kommentarer til generelle forhold rundt dataseriene. NILF har nå beregnet råvareverdier i prisutjevningsordningen for flere år, og noen av dem er også revidert. I dette notatet er det hele tiden henvist til de siste og mest oppdaterte beregninger for de tidligere halvår som også er brukt i SLFs etterregninger. Dersom noe er uklart med disse beregningene, må en gå tilbake til det notatet hvor resultatene ble offentliggjort første gang for å finne eventuelle kommentarer.

Der det er brudd i dataserier på grunn av endringer i beregningsprinsipper og store endringer i produktsammensetningen, har vi markert dette med fotnoter og streker gjennom tabellen. Dette er gjort for å signalisere tydeligere de stedene hvor tidsserien ikke er direkte sammenlignbar.

SLF legger normalt Tines kalkylegrunnlag til grunn for etterregningene. Tines kalkylegrunnlag har samlet for perioden 2000 til nå endret seg fra å basere seg på historiske data, via budsjetterte data for den aktuelle etterkontrollperioden, til for 1. halvår 2007 å basere seg på regnskapstall for denne perioden. Linjen «Verdi kroner per liter melk» er sammenlignbar mellom halvårene. Enkelte inntekter (tilskudd) vil i noen halvår ligge på linjen «inntekter», mens den andre halvår vil ligge på linjen

«justering».

(19)

13 For de ulike periodene er det i resultattabellene lagt inn differansen mellom SLFs kapitalnormering og Tines kapitalkostnader. Dette fremkommer i teksten i tabellene som «Kapitalnormering (SLF)». For første halvår 2007 har SLF foretatt en normering av kapitalkostnadene hvor nevnte differanse inngår i resultattabellene.

Siden dette er den siste etterkontrollen av prisutjevningsordningen har vi ajourført de historiske tabellene for de enkelte prisgruppene i resultatkapitlet med LMD sitt klagevedtak av hhv. 4.7.2005, 16.4.2007 og 21.1.2008 knyttet til kapitalnormering mv. Den differansen som etter dette fremkommer mellom LMDs kapitalnormering og Tines kapitalkostnader er nå lagt inn i resultattabellene også for tidligere etterkontrollperioder. Underdekning distribusjonstilskudd for grupper hvor dette er aktuelt er også lagt inn i resultattabellene for tidligere perioder i tråd med LMDs klagevedtak. Dette fremgår av egne linjer i resultattabellene. NILF har oppfattet tilleggsoppdraget i forbindelse med denne siste etterkontrollrapporten som ren oppdatering knyttet til resultatene av LMD sitt klagevedtak. I forbindelse med oppdateringen av de historiske kapitalberegningene for geitmelksgruppene (gruppe 7) og biproduktgruppene (gruppe B) viser vi til at LMD i sitt klagevedtak av 21.1.2008 ikke har justert råvareverdiberegningene i grupper hvor kostnader ved andre råvarer enn hovedbestanddelen er avledet av råvareverdien i andre grupper. Dette er ifølge LMD til gunst for aktørene i ordningen fordi en slik justering ville gitt høyere råvareverdi og eventuelt lavere etterregning. Forholdet gjelder i hovedsak geitmelk- gruppene og biproduktgruppene. NILF har identifisert mindre avvik for enkelte grupper i noen halvår. Avvik mellom oppdaterte råvareverdier og råvareverdier i LMD sine klagevedtak er tatt opp med SLF. SLF har redegjort for disse i eget brev som er vedlegg 4 i denne rapporten.

(20)

14

(21)

15 I dette kapittelet presenterer vi en oppsummering av hovedresultatene og forklarer generelt faktorer som påvirker endringer i råvareverdier. Vi tar også inn noen tabeller som oppsummerer utviklingen i materialet. Dette gjøres for å se nærmere på generelle utviklingstrekk i inntekter, kostnader og råvareverdier. Utover i kapittelet gjengir vi resultatene fra KPI-dataene til SSB før de detaljerte tabellene for de enkelte gruppene presenteres i egne avsnitt.

Resultatene av beregningene som grunnlag for kontroll av prisutjevningen for første halvår 2007, framgår av tabell 3.1.

(22)

16

Beregningene for første halvår 2007 viser at faktiske råvareverdier etter kapitalnormering avviker med mer enn 5 prosent fra råvarekostnadene for 11 grupper.

4 grupper er innenfor et avvik på 1 prosent og dette er gruppe 2A, 5A, 5B og B2. 9 av gruppene avviker negativt fra råvarekostnaden.

Generelt vil vi påpeke at det er fire faktorer som medvirker til endring av råvare- verdier:

Inntekt. Når prisene eller rabattene endres, endres inntektene i beregningene. I det aktuelle halvåret har Tine endret sine listepriser fra 01.02.07. I tillegg kan de ha endret rabattnivået.

Kostnader. Vi endrer som kjent kalkylesett når vi beregner første halvår. I denne etterkontrollen er kalkylesettet revidert med utgangspunkt i regnskapstall for den aktuelle perioden.

Omregningsfaktorer. Endringer i nivået på omregningsfaktorene for de enkelte produktene har utslag på våre beregninger. Faktorene som benyttes er beregnet ut fra lokale forhold ved meieriene og skal være i samsvar med faktisk forbruk. Det har ikke skjedd prinsipielle endringer i omregningsfaktorene i forhold til forrige etterkontroll.

Produktsammensetningen. Blandingsforholdet av produkter i gruppene påvirker råvareverdiberegningene. En kan lettest spore dette dersom gjennomsnittlig omregningsfaktor i gruppene endrer seg og en ikke har hatt et skifte av kilde for omregningsfaktorene. Dette vil alltid være en viktig variabel for å forklare endring i gruppene fra periode til periode.

(23)

17 Videre har vi tatt inn tabell 3.2 som summerer opp utviklingen av råvareverdien i de enkelte gruppene. Her sammenligner vi verdi kroner per liter råstoff med forrige halvår.

Vi ser at 11 grupper har positiv utvikling i råvareverdien, mens 7 grupper har en negativ utvikling.

Vi ser at produksjonskostnadene går opp i 9 grupper og ned/uendret i 9 grupper. Inn- tektene er uendret eller går opp i 9 grupper og ned i 9 grupper.

NILF har innhentet data for enkelte meierivarer fra materialet som ligger til grunn for konsumprisindeksen (KPI) fra Statistisk sentralbyrå. KPI er utviklet for å måle pris- endring, og ikke først og fremst for å si noe om prisnivåer. F.o.m. andre halvår 2005 ble det gjennomført en omlegging av denne indeksen hos SSB. Dette innebærer at den tidligere indeksen ikke lenger kan videreføres. Den tidligere KPI er derfor erstattet med en ny indeks. Den nye indeksen er langt mindre detaljert og SSB har ikke klart å frem- skaffe basispriser for 1998. NILF har derfor beregnet disse på egen hånd basert på produktvekter som tidligere ble benyttet i KPI-indeksen. Tabell 3.3 viser utviklingen i forbrukerpriser på meierivarer.

(24)

18

Prisen på melk har økt med 3,1 % fra andre halvår 2006 til første halvår 2007. Pris- økningen på de andre produktgruppene på hhv. 3,6 %, 3,7 % og 2,3 % for yoghurt, fløte og ost. Sammenligner vi med 1998, ser vi at prisene på melk og yoghurt og fløte har økt med hhv. 27 %, 26 % og 23 % mens prisen på ost har gått ned med 1 %.

Gruppen har en solgt produktmengde på 22,3 mill. liter (20,2 mill. liter råvare) i første halvår 2007 og omfatter 86 artikler, tabell 3.4.

Verdi er 6,92 kr per liter anvendt melk. Dette er 1,12 kr over råvarekostnaden.

Inntektene øker mens kostnadene går ned.

For andre halvår 2001 er det et avvik i beregnet råvareverdi i forhold til råvare- verdien som er oppgitt i tilknytning til LMD sitt klagevedtak.

(25)

(26)

20

Dette er en stor gruppe med en solgt produktmengde på 190,9 mill. liter (206,7 mill.

liter råvare) i første halvår 2007, se tabell 3.5. Gruppen består av 54 ulike artikler.

Gjennomsnittlig råvareverdi er beregnet til kroner 5,64 per liter anvendt melk og går dermed ned med 11 øre. Både inntekter og kostnader øker. Råvareverdien ligger nå 1 øre over råvarekostnaden. Omregningsfaktoren har økt noe, og dette kan skyldes over- gang av forbruk fra helmelk til lettmelk og skummetmelk. Videre er prisene økt fra 01.02.07, men samtidig har rabattene også økt.

For andre halvår 2001 er det et avvik i beregnet råvareverdi i forhold til råvare- verdien som er oppgitt i tilknytning til LMD sitt klagevedtak.

(27)

(28)

22

Gruppen har en solgt produktmengde på 10,9 mill. liter (11,5 mill. liter råvare) i første halvår 2007 (tabell 3.6). Gruppen har til sammen 33 artikler. I beregningene er det tatt hensyn til at produktet softismiks får biprodukttilskudd på samme måte som i forrige etterkontroll.

Gjennomsnittlig råvareverdi er beregnet til kroner 2,73 per liter anvendt melk, noe som er 2 øre høyere enn forrige halvår. Råvareverdien ligger nå 11 øre under råvare- kostnaden i prisutjevningsordningen. Både inntektene og kostnadene øker. Differansen mellom SLFs kapitalnormering og Tines kapitalkostnader i kalkylene har økt med 6 øre i forhold til andre halvår 2006.

(29)

(30)

24

Dette er totalt sett en liten gruppe med en solgt produktmengde på 11,1 mill. liter (11,8 mill. liter råvare) i første halvår 2007 fordelt på 22 ulike artikler, tabell 3.7.

Gjennomsnittlig råvareverdi for melk anvendt til disse produktene er for første halvår 2007 beregnet til kroner 3,28 per liter anvendt melk. Dette er 98 øre lavere enn i forrige halvår og 63 øre lavere enn råvarekostnaden. Både inntektene og kostnadene har økt. TINE har i en kommentar pekt på tre årsaker til denne verdireduksjonen:

1. Skolemelk sin andel i gruppen øker sterkt og denne melken har relativt sett lav pris 2. Avgift på alkoholfrie drikkevarer med over 1,5 prosent tilsatt sukker ble innført fra

01.01.07. Dette ble først tatt høyde for i prisøkninger til kunder fra 01.02.07.

3. Distribusjonskostnadene i denne gruppen har økt med 25 øre etter at kostnads- ulemper knyttet til størrelsen på leveransene er fanget opp. 2007 er første året der kundestrukturen er lagt til grunn for fordeling av disse kostnadene.

For andre halvår 2001 er det et avvik i beregnet råvareverdi i forhold til råvareverdien som er oppgitt i tilknytning til LMD sitt klagevedtak. Videre er det et avvik i andre halvår 2003.

(31)

(32)

26

Produktmengden er på om lag 1,8 mill. kg (6,5 mill. liter råvare) i første halvår 2007.

Gruppen består av 29 ulike artikler (tabell 3.8).

Resultatet viser at råvareverdien etter kapitalnormering er 5,72 kr per liter anvendt melk og går dermed ned med 29 øre. Inntektene og kostnadene har gått ned. Resultatet ligger 40 øre over råvarekostnaden. Råvareverdien i denne gruppen vil svinge i forhold til produktsammensetningen. Gruppen består av fete oster og magre oster som har ulik råvareverdi fordi fløte til standard fløteverdi er et viktig råstoff i de fete ostene. Fløtens høye tørrstoffinnhold gjør at det kreves mindre andel av melk i ystingen av disse produktene. Fløtefaktoren går ned og fløteverdien i gruppa øker. Omregningsfaktoren for kumelk i gruppa øker og bidrar til reduksjonen i råvareverdi.

For 1. halvår 2005 er det et avvik i beregnet råvareverdi i forhold til råvareverdien som er oppgitt i tilknytning til LMDs klagevedtak.

(33)

(34)

28

Gruppen ferske oster til industri er totalt sett liten og har en solgt produktmengde på omlag 31 400 kg (227 300 liter råvare) i første halvår 2007. Det er 10 produkter i gruppen (tabell 3.9).

Resultatet viser at råvareverdien går ned fra 4,52 til 4,18 kroner per liter anvendt melk. Grunnlaget for å uttale seg om gjennomsnittlig råvareverdi i gruppen er svakt på grunn av et særdeles lite volum og få produkter i gruppen. Fløtefaktoren går ned og fløteverdien i gruppa øker betydelig da den relative andelen av kremoster i gruppa går ned.

(35)

(36)

30

Produktmengde i denne gruppen er på om lag 17,0 mill. kg (183,7mill. liter råvare) i første halvår 2007. I beregningene inngår 164 ulike artikler (tabell 3.10).

Gjennomsnittlig råvareverdi for første halvår 2007 er beregnet til kroner 3,63 per liter anvendt melk. Råvareverdien er uendret. Både inntekter og kostnader går ned.

(37)

(38)

32

Gruppen har en solgt produktmengde på om lag 3,7 mill. kg (38,1 mill. liter råvare) i første halvår 2007. I dette halvåret består gruppen av 91 ulike artikler (tabell 3.11).

Gjennomsnittlig råvareverdi er beregnet til kroner 2,85 per liter anvendt melk og går dermed opp 4 øre fra forrige halvår. Råvareverdien ligger nå 2 øre over råvare- kostnaden. Kostnadene og inntektene har gått ned fra forrige halvår. Differansen mellom SLFs kapitalnormering og Tines kapitalkostnader i kalkylene har økt med 5 øre i forhold til forrige halvår.

(39)

(40)

34

Omsatt produktmengde i første halvår 2007 var på 6,3 mill. kg (70,9 mill. liter råvare).

Gruppen utgjøres av til sammen 81 ulike artikler (tabell 3.12).

Gjennomsnittlig råvareverdi er beregnet til kroner 2,23 per liter anvendt melk, noe som er 4 øre lavere enn forrige halvår. Inntekter og kostnader går ned dette halvåret.

Differansen mellom SLFs kapitalnormering og Tines kapitalkostnader i kalkylene har økt med 4 øre fra forrige halvår.

Dersom beregnede faktiske råvareverdier i prisgruppene for merkevareeksportmarkedene er lavere enn målpris, benytter SLF målpris i forbindelse med etterregning, jf. prisutjevningsforskriften §§ 7 og 9.

(41)

(42)

36

Gruppen har en solgt produktmengde på 6,8 mill. kg (om lag 34,5 mill. liter råvare) i første halvår 2007 og består av 28 ulike artikler (tabell 3.13)

Råvareverdien er uendret og ligger på 2,96 kroner per liter anvendt melk for første halvår 2007. Råvareverdien ligger nå 4 øre under råvarekostnaden. Både salgspris og inntekter fra biprodukter går ned. På grunn av redusert omregningsfaktor for melk går likevel råvareverdien opp, men økt kapitalnormering på 4 øre reduserer denne effekten.

Omregningsfaktoren for melk har gått fra 6,08 til 5,09. Iskremblandingene sin andel er økt, og skummetmelkpulverproduktene sin andel er redusert. Fløteverdien går dermed betydelig ned.

Prisnedskrivingsbeløpet for kaseinatene som skal inn i denne etterkontrollen er lagt inn med 2 070 931 kroner etter opplysninger fra TINE.

(43)

(44)

38

Gruppen har en solgt produktmengde på 393 800 kg/liter produkt (2,6 mill. liter råvare) i første halvår 2007. Gruppen omfatter denne gangen 19 ulike artikler (tabell 3.13).

Gjennomsnittlig råvareverdi er beregnet til kroner 2,90 per liter anvendt råvare i første halvår. Dette er 63 øre lavere enn forrige halvår. Inntektene er betydelig redusert samtidig som kostnadene har økt betydelig i forhold til forrige halvår. Omregnings- faktoren for geitmelk har gått ned og dette har begrenset fallet i råvareverdi. I tillegg er Tines kapitalkostnader høyere enn kapitalnormeringen i denne gruppen, og Tines kapitalkostnader har økt mer enn SLFs kapitalnormering i denne gruppen sammenliknet med forrige halvår.

Som påpekt i tidligere etterkontroller, er det en skjev sesongmessig fordeling av geit- ostproduksjonen hvor andelen av denne produksjonen er lavere i første halvår i forhold til andre halvår.

Geitmelkbehov for ekte geitost (brun ost) beregnes etter formel fastsatt i retningslinjene for råvareverdiberegning. Tine viser til at disse retningslinjene ikke er tilstrekkelig utfyllende for verdisettingen av ekte geitost i gruppe 7A. Slik det er nå blir anvendt geitefløte som stammer fra geitkasein (7B) regnet om til beregnet anvendt geitmelk som så blir målt opp mot samme råvarekostnad som innsatt geitmelk i dette produktet.

(45)

(46)

40

Gruppen har en solgt produktmengde på 41 100 kg/liter produkt (332 500 kg/liter rå- vare) i første halvår 2007 (tabell 3.15). Nå består gruppen av 4 produkter, der verdien er på kroner 2,47 per liter anvendt melk. Råvareverdien ligger nå 39 øre under råvare- kostnaden. Tines kapitalkostnader har økt mer enn SLF sin kapitalnormering i denne gruppen sammenliknet med forrige halvår.

Råvareverdiene som fremgår i tilknytning til LMD sitt vedtak fra 4.7.2005 og 21.1.2008 avviker for første halvår 2001. Beregningen i tabellen er i tråd med råvare- verdien som er tilknyttet det førstnevnte vedtaket.

(47)

(48)

42

I første halvår 2007 har gruppen en solgt produktmengde på om lag 86 278 kg (ca.

350 400 liter råvare). Gruppen består av 17 ulike artikler (tabell 3.16).

Råvareverdien ligger under råvarekostnaden og er nå på 1,94 kroner. Dette er en økning på 41 øre fra forrige halvår. Differansen mellom SLFs kapitalnormering og Tines kapitalkostnader i kalkylene er kraftig redusert i denne gruppen. Dersom beregnede faktiske råvareverdier i prisgruppene for merkevareeksportmarkedene er lavere enn målpris, benytter SLF målpris i forbindelse med etterregning, jf. prisutjevningsforskriften §§ 7 og 9.

(49)

(50)

44

Gruppen har en solgt produktmengde i første halvår 2007 på 20,0 mill. liter (13,6 mill.

liter 38 prosent råvare). Gruppen består av til sammen 49 artikler (tabell 3.17).

Gjennomsnittlig råvareverdi beregnet til kroner 29,99 per liter anvendt råvare og dette er 55 øre høyere enn forrige halvår. Grunnen til økningen er at omregningsfaktoren for fløte går ned. Resultatet er nå 57 øre høyere enn råvarekostnaden. Inn- tektene går ned, mens kostnadene øker for denne gruppen.

For andre halvår 2001 er det et avvik i beregnet råvareverdi i forhold til råvare- verdien som ligger til grunn for LMD sitt klagevedtak.

(51)