Kildesporing av PFAS til Tyrifjorden

Sluttrapport

MILJØOVERVÅKNING

Kildesporing av PFAS til

Tyrifjorden

KOLOFON

Utførende institusjon

Norges Geotekniske Institutt (NGI)

Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet

Åse Høisæter Eivind Farmen

M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer

863 2017 270 Avtale 17078054

Utgiver Prosjektet er finansiert av

Miljødirektoratet Miljødirektoratet

Forfatter(e)

Gøril Aasen Slinde, Åse Høisæter

Tittel – norsk og engelsk

Kildesporing av PFAS til Tyrifjorden - Sluttrapport Source tracing of PFAS to Tyrifjorden – Final report

Sammendrag – summary

Norges Geotekniske Institutt (NGI) har på vegne av Miljødirektoratet utført en sporing av kilder til PFOS og andre per- og polyfluorerte forbindelser (PFAS) i Tyrifjorden. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsen, og gir noen anbefalinger for videre oppfølging av

forurensningssituasjonen relatert til PFAS i området.

The Norwegian Geotechnical Institute (NGI) has conducted a study to identify the emission sources of PFOS and other per- and polyfluorinated compounds (PFAS) in Tyrifjorden, on behalf of the

Norwegian Environmental Agency. This report sums up the results from the survey, and gives some recommendations on how to follow up the PFAS-contamination in the area.

4 emneord 4 subject words

PFOS, PFAS, kildesporing, Tyrifjorden PFOS, PFAS, sources, Tyrifjorden Forsidefoto

NGI

Innhold

Extended summary ... 4

Utvidet sammendrag ... 7

1. Innledning ... 10

1.1 Prosjektets oppbygning ... 10

2. Metoder ... 11

2.1 Fase 1-undersøkelsen ... 11

2.2 Klassifisering av prøver ... 11

3. Områdebeskrivelse ... 12

3.1 Tyrifjorden ... 12

3.2 Tilførselselvene til Tyrifjorden ... 14

3.3 Mulige kilder til PFAS i området ... 16

3.3.1 Industri ... 16

3.3.2 Deponier ... 16

3.3.3 Avløpsrenseanlegg ... 16

3.3.4 Landbruk ... 18

3.3.5 Bruk av brannskum ... 18

4. Resultater ... 19

4.1 Undersøke bidrag fra tilførselselvene ... 19

4.2 Avgrensning av kildeområdet og prøvetaking av kilder ... 22

4.2.1 Industri ... 24

4.2.2 Avløpsrenseanlegg ... 36

4.2.3 Deponier ... 38

4.2.4 Jordbruk ... 50

4.2.5 Bruk av brannskum ... 53

4.3 Undersøke forskjeller i PFAS-nivåer i fisk i ulike deler av Tyrifjorden ... 63

4.4 Sedimentprøver i Tyrifjorden ... 68

4.4.1 Prøver av sedimenter ... 68

4.4.2 Porevannsanalyser ... 70

4.4.3 Sammenheng med resultater fra abborlever ... 72

5. Konklusjon og videre anbefalinger ... 75

5.1 Konklusjoner av kildesporingsundersøkelsen ... 75

5.2 Videre anbefalinger ... 76

6. Referanser ... 77

7. Vedlegg ... 80

7.1.1 Passive prøvetakere ... 80

7.1.2 Vannprøver ... 82

7.1.3 Jord-, sediment- og slamprøver ... 83

7.1.4 Prøver til porevannsanalyse ... 83

7.1.5 Biotaprøver ... 83

7.2 Vedlegg B: Laboratoriemetoder ... 84

7.2.1 Passive prøvetakere ... 84

7.2.2 Vannprøver ... 85

7.2.3 Jord-, sediment- og slamprøver ... 86

7.2.4 Prøver til porevannsanalyse ... 87

7.2.5 Biotaprøver ... 88

7.3 Vedlegg C: Kjemisk komponentliste ... 89

7.4 Vedlegg D: Analyseoriginaler ... 92

7.4.1 Prøver med rapporteringsdato 2017-04-24 ... 92

7.4.2 Prøver med rapporteringsdato 2017-05-19 ... 104

7.4.3 Prøver med rapporteringsdato 2017-06-21 ... 130

7.4.4 Prøver med rapporteringsdato 2017-08-30 ... 136

7.4.5 Prøver med rapporteringsdato 2017-09-11 ... 142

7.4.6 Prøver med rapporteringsdato 2017-09-20 ... 188

7.4.7 Prøver med rapporteringsdato 2017-10-04 ... 239

Extended summary

The Norwegian Geotechnical Institute (NGI) has conducted a study to identify the emission sources of PFOS and other per- and polyfluorinated compounds (PFAS) in Tyrifjorden, on behalf of the Norwegian Environmental Agency. In an earlier study, perch liver samples from the Tyrifjorden were reported to have high concentrations of PFOS, but the origin of this contamination was not identified. Therefore the aim of this study was to identify and investigate the source of PFAS contamination in the area.

The surrounding area of Tyrifjorden contains urban, industrial and rural areas, which could contain several point and diffuse emission source of PFAS. Possible point sources in the area include industries and municipal waste water treatment facilities (WWTPs). Diffuse emission sources include fire-training facilities that have or are still using PFAS containing products, landfills and agricultural land throughout the surrounding watershed, in which PFAS-containing sludges were used as fertilizer, as these can spread PFAS through surface run-off or via groundwater.

The first part of this study was to conduct a preliminary investigation to identify potential point and diffuse sources surrounding Tyrifjorden, including industrial areas, WWTPS, landfills, fire- training facilities and agricultural regions. After the preliminary investigation to identify the most likely sources, a sampling campaign was conducted to confirm whether or not PFAS was present or being emitted from these sources. In addition, perch from different areas in Tyrifjorden were sampled to look at the variation of PFAS-concentration in liver within the different areas. Sediments and porewater from Tyrifjorden have also been sampled.

The conclusions from the sampling campaign of each selected source area is briefly summarized. There is a degree of uncertainty to the concentration levels and the amounts of PFAS that are released to the environment, as conclusions are not based on integrated sampling, but single samples.

The closed down industrial site at Viul: Since 1964 until 2013, a facility at the industrial site at Viul produced diverse disposable paper products (bowls, cups, etc.). Water and sediments in a river running by the factory area were found to have elevated PFAS concentrations, and therefore is a substantial source of PFAS to the local environment. The detected PFAS are mainly PFAS that are associated with paper industry, such as EtFOSA, EtFOSE, EtFOSAA etc.

These are in literature found to be precursors to PFOS.

There is an ongoing emission of PFAS from the oil separator at the facility. High concentrations of PFAS has also been measured in river sediments outside and downstream the factory area.

These sediments have such high concentrations compared to the overlying water, that they too are likely an active source of PFAS, via diffusion from the pore water phase and the transport of resuspended PFAS-containing sediments in the river. Although the factory at Viul is now closed and the use of PFAS has been stopped, legacy PFAS in the area is continuing to cause emissions.

The closed down industrial site at Follum: Norske Skog Follum ran a paper-factory at Follum

sediments sampled downstream the effluent from a treatment plant downstream from this facility, contained low concentrations of EtFOSAA and FOSAA, both of which are precursors of PFOS and used for paper production. The concentrations detected in the sediments outside the industrial area are much lower than those found outside the industrial area at Viul. The concentrations are so low that the factory at Follum can not be confirmed as a source. The PFAS can also come from upstream sources.

Soil at the firefighting training facility contained relatively low concentrations of a few PFAS.

This indicates that the foam used in this facility may have contained PFAS, since PFOS and PFHxS have been detected in several of the sampled soils.

Smurfit Kappa Norpapp AS: Smurfit Kappa Norpapp AS runs a facility producing paper packaging. Low concentrations of a few PFAS were found in the water and sludges sampled in the effluent, during this campaign.

Hønefoss Krom og Nikkel AS: Hønefoss Krom og Nikkel AS is a small factory that carries out chromate and nickel plating. For this application, PFOS is still permitted to be used as a mist suppressor. Water from the outlet of the company's purification plant contained high concentrations of PFAS, and especially PFOS. However, since the amount of waste water released from the factory each year is very small, the amount of PFAS released to the environment is considered to be small.

Municipal waste water treatment plants (WWTPs): Three different municipal WWTPs of varying size have been visited and sampled during this project. A large range of PFAS were detected in the obtained water and sludge samples, but at relatively low concentrations.

Landfills: Two landfills containing municipal waste were selected for sampling. The leachate water and sediments contained a large range of PFAS. Unique to these samples, is that they contained a larger abundance of shorter chain PFAS substances.

Agriculture: Sludge from municipal WWTPs from this and other nearby areas is commonly used as fertilizer in the agricultural areas surrounding Tyrifjorden. Sampling of creeks nearby agricultural areas in the area confirmed that land fertilized with WWTP sludge is a source of PFAS to the local environment. Even though the detected concentrations are low, the amount of PFAS originating from this source may be large, since there is a lot of agricultural land in the area around Tyrifjorden.

Use of firefighting foam: In addition to Follum, two other locations where were investigated due to the potential use firefighting foam: the Hønefoss fire station and the airport at Eggemoen. The survey of the Hønefoss fire station concluded that the previous use of PFAS containing firefighting at this location has led to substantial spreading of PFAS to the environment, and is likely still a legacy source. Regarding Eggemoen, PFAS was detected in the groundwater downstream, indicating it to could be a source; though, there is also a probable source nearby the NAF training area.

Overall, the largest active sources of PFAS-contamination from this survey are considered to be

residues of historical uses. The largest legacy sources identified were the sediments outside

the closed-down industrial area at Viul, and in connection to the fire station at Hønefoss. Even

though the fire station at Hønefoss is still active, it is considered a legacy source because

firefighting foam containing PFOS is no longer used at the fire station, in accordance to national regulations. That being said, according to these regulations it is still permitted to use foam containing PFOS compounds up to 0.001% by weight (i.e. 10,000,000 ng PFOS / L foam concentrate). Therefore, it cannot be ruled out that some PFOS may still be emitted from the foams in use today.

The identified sources will to some unknown extent continue to lead to the contamination of the water, sediments, fish and ecosystem in Tyrifjorden.

The PFOS analysis of the sediment, pore water, water and perch liver samples in this study collectively indicate that the perch liver concentrations are not in direct equilibrium with the water phase. It is likely that the perch's diet also contribute to the detected concentrations of PFAS in liver. The analysis of pore water indicates that it can be expected enhanced concentrations of PFAS in the benthic ecosystem in Tyrifjorden.

In order to reduce the PFAS-load in Tyrifjorden, it is possible to remediate the two major, historical sources of PFAS identified in this study. For example, remediation of the sediments outside the closed-down industrial area at Viul may prevent further leakage of PFAS from the sediments. It is also possible to take measures in the drainage and sewer system surrounding the Hønefoss firefighting station. As a first measure, sediments should be removed carefully from pipes, culverts and manholes, following a new sampling campaign of new sediments and water in the manholes. The decision for remediation in this area could then be made on basis of more data.

It is also recommended that a more extensive sediment study is carried out, as well as a biota

study at several trophic levels, including the benthic ecosystem. This knowledge is important

in order to assess the ecological significance of PFAS-polluted sediments throughout

Tyrifjorden.

Utvidet sammendrag

Norges Geotekniske Institutt (NGI) har på vegne av Miljødirektoratet utført en sporing av kilder til PFOS og andre per- og polyfluorerte forbindelser (PFAS) i Tyrifjorden. Bakgrunnen for prosjektet er at det i en tidligere undersøkelse er påvist høye PFOS-konsentrasjoner i lever i abbor i Tyrifjorden og at det derfor er ønskelig å identifisere kilder til PFAS-forurensning i området.

Tyrifjorden er omgitt av både urbane områder, områder benyttet til industri og landbruks- områder, som kan gi både punktutslipp og diffuse kilder til PFAS. Kildene til PFAS i området kan være enten knyttet til direkte utslipp via punktkilder eller diffuse utslipp. Mulige punkt- kilder kan være for eksempel utslipp fra industri som har benyttet PFAS i produksjon eller som har benyttet PFAS i tilknytning til brannvern på industriområdet eller utslipp fra kommunale avløpsrenseanlegg. Mulige diffuse utslipp kan være fra f. eks. overflateavrenning eller grunn- vann fra områder hvor det er benyttet PFAS-holdig slam på jordbruksareal, sigevann fra aktive og nedlagte deponier og sigevann fra brannøvingsområder.

I prosjektet er det gjennomført en fase 1-undersøkelse, der det ble identifisert flere mulige kilder til PFAS-forurensning. Lokale kilder til PFAS kan være utløp eller diffus spredning fra industri, deponier, avløpsrenseanlegg, landbruk og bruk av brannskum med innhold av PFAS.

Videre er det utført undersøkelser for å avgrense mulige kildeområder ved prøvetaking i til- knytning til mistenkte kildeområder. Det er analysert for PFAS i abborlever fra flere områder i Tyrifjorden for å sammenligne konsentrasjonene i ulike deler av Tyrifjorden. Det er også analysert for PFAS i prøver av sediment og porevann i sedimenter i Tyrifjorden.

Konklusjonene fra prøvetaking av kildeområdene er kort oppsummert i det følgende. Det er usikkerheter forbundet med konsentrasjoner og påvist mengde PFAS som blir sluppet til miljøet, siden konklusjonene er basert på stikkprøvetaking, og ikke på tidsintegrerte prøvetakings- metoder.

Det nedlagte fabrikkområdet på Viul: Fra 1964 til 2013 ble det drevet en fabrikk på Viul som produserte diverse papirprodukter (boller, kopper etc.). I elven som renner forbi fabrikkområd- et, ble det i denne undersøkelsen påvist forhøyede konsentrasjoner av PFAS. Det konkluderes med at sedimentene ved fabrikkområdet er en betydelig kilde til PFAS til miljøet. De detekterte PFASene er stort sett forbindelser som er forbundet med papirindustri, som EtFOSA, EtFOSE, EtFOSAA etc. I litteraturen er disse forbindelsene funnet å være forløpere til PFOS.

Det foregår fremdeles utslipp av PFAS fra oljeutskilleren på området. Det er videre målt høye konsentrasjoner av PFAS i sedimentene utenfor og nedstrøms fabrikkområdet. Sedimentene har så høye konsentrasjoner at de sannsynligvis er en aktiv kilde til PFAS, gjennom diffusjon fra porevannet og resuspensjon og transport av sedimentpartikler som er PFAS-forurenset. Selv om fabrikkområdet nå er nedlagt, foregår det fremdeles utslipp av PFAS fra de historiske kildene i forbindelse med fabrikken.

Det nedlagte industriområdet på Follum: Norske Skog Follum drev en papirfabrikk på Follum

fram til 2012, samt et brannøvingsfelt i forbindelse med fabrikkområdet. Det er prøvetatt

elvesedimenter nedstrøms fabrikkens renseanlegg. Sedimentene inneholder svært lave konsen- trasjoner av EtFOSAA og FOSAA, som begge er forløpere til PFOS og forbundet med papir- industri. Konsentrasjonene er mye lavere enn det som er funnet i sedimentene utenfor det nedlagte industriområdet på Viul. Konsentrasjonene er så lave at en ikke kan identifisere fabrikken på Follum som kilden til forurensningen. Den påviste PFAS-konsentrasjonen kan også være fra kilder oppstrøms.

Jord på brannøvingsfeltet inneholder lave konsentrasjoner av noen få PFAS-forbindelser, blant annet PFOS og PFHxS. Dette indikerer at det trolig har vært brukt noe brannskum med innhold av PFAS på brannøvingsfeltet.

Smurfit Kappa Norpapp AS: Smurfit Kappa Norpapp AS driver en fabrikk som produserer papp- emballasje. I denne undersøkelsen ble det ble funnet lave konsentrasjoner av noen få PFAS- forbindelser i utløpsvannet fra renseanlegget på industriområdet, samt i slammet fra rense- anlegget.

Hønefoss Krom og Nikkel AS: Hønefoss Krom og Nikkel AS er en liten fabrikk som driver med forkromming og fornikling. PFOS er fremdeles tillatt i fuktemiddel for å begrense avdampingen av krom-IV fra krombadene. Det er funnet høye konsentrasjoner av PFAS, og spesielt PFOS, i utløpet fra renseanlegget til bedriften. Siden vannmengden som slippes til kommunalt nett fra bedriften hvert år er liten, er den totale mengden PFAS som går til miljøet også liten.

Avløpsrenseanlegg: Utløp og slam ved tre ulike avløpsrenseanlegg av varierende størrelse har blitt prøvetatt i løpet av dette prosjektet. Det er påvist en stor bredde av PFAS-forbindelser i vann og slam fra avløpsrenseanleggene, men i relativt lave konsentrasjoner.

Deponier: To kommunale deponier ble valgt ut for prøvetaking i dette prosjektet. Sigevannet fra deponiene inneholdt en stor bredde med PFAS. Ulikt fra prøver fra andre lokaliteter i prosjektet, inneholder disse prøvene mest av kortkjedede PFAS-forbindelser.

Jordbruk: Slam fra avløpsrenseanlegg blir i mange jordbruksområder benyttet som jordfor- bedring. Prøvetaking av vann og sedimenter fra bekker i nærheten av arealer der det er brukt slam som jordforbedring viser at slike områder kan være en kilde til PFAS til miljøet. Selv om de påviste konsentrasjonene er lave, er det mye landbruk omkring Tyrifjorden, så de akkumulerte mengdene PFAS som går til miljøet kan være høye.

Bruk av brannskum: I tillegg til brannøvingsfeltet på Follum ble to andre lokaliteter undersøkt grunnet bruk av brannskum: Hønefoss brannstasjon og flyplassen på Eggemoen. Undersøkelsene ved brannstasjonen på Hønefoss viser at tidligere bruk av brannskum med innhold av PFAS fremdeles fører til betydelig spredning av PFAS til miljøet. PFAS er også detektert i grunnvann nedstrøms Eggemoen flyplass. Det er også en uidentifisert kilde til PFAS fra NAF-banen i området.

De største kildene til PFAS-forurensning er rester etter historiske utslipp, altså kilder der det

ikke lenger tilføres PFAS. De mest vesentlige kildene ligger i sedimentene utenfor det nedlagte

industriområdet på Viul, samt i ledningsnettet i og omkring brannstasjonen på Hønefoss. Selv

om brannstasjonen er aktiv, vil dette også være en historisk kilde fordi det ikke lenger benyttes

skum med innhold av PFOS på brannstasjonen. Det er imidlertid i henhold til produktforskriften

kan bety at lovlig bruk av brannskum fremdeles kan føre til spredning av PFOS til miljøet fra noen lokaliteter.

De identifiserte kildene til PFAS vil i større eller mindre grad føre til forurensning av sediment- ene i Tyrifjorden. Gjennom undersøkelse av sedimenter, porevann og abborlever fra fem områder i Tyrifjorden, er det observert at abbor ikke er i direkte likevekt med vannfasen i Tyrifjorden. PFAS-innholdet i abborlever er trolig et resultat av opptak gjennom fiskens diett.

Porevannsanalyser indikerer at opptak i bunnlevende organismer kan være et bidrag til forhøy- ede PFAS nivåene som påvises i leveren til fisken.

For å redusere PFAS-belastningen til Tyrifjorden, er det mulig å rette tiltak mot de to store, historiske kildene til PFAS som er avdekket i denne undersøkelsen. For eksempel vil det å rydde opp i sedimentene utenfor det nedlagte industriområdet på Viul hindre videre utlekking av PFAS. Det er også mulig å gjøre tiltak i ledningsnettet i tilknytning til brannstasjonen. Det anbefales i første omgang at ledningsnettet og kummene rengjøres for sedimenter, og at det gjøres oppfølgende prøvetaking av nye sedimenter og vann i kummene. En kan deretter gjøre en evaluering av resultatene fra oppfølgingen, for å vurdere om det er behov for ytterligere tiltak.

Det anbefales at det gjøres en mer omfattende sedimentundersøkelse, samt en biotaunder-

søkelse på flere trofiske nivåer i Tyrifjorden. Denne kunnskapen er viktig å etablere for å kunne

vurdere den økologiske betydningen av PFAS som historisk har blitt lagret i sedimentene i Tyri-

fjorden.

1. Innledning

Norges Geotekniske Institutt (NGI) har på vegne av Miljødirektoratet utført en sporing av kilder til PFOS og andre per- og polyfluorerte forbindelser (PFAS) i Tyrifjorden. Bakgrunnen for prosjektet er at det er påvist høye PFOS-konsentrasjoner i lever i abbor i Tyrifjorden, og at det er ønskelig å identifisere kilder til PFAS-forurensning i området (Miljødirektoratet, 2016a).

Kildene til PFAS i området kan være enten knyttet til direkte utslipp via punktkilder eller diffuse utslipp. Mulige punktkilder kan være for eksempel utslipp fra industri som har benyttet PFAS i produksjon eller som har benyttet PFAS i tilknytning til brannvern på industriområdet eller utslipp fra kommunale avløpsrenseanlegg. Mulige diffuse utslipp kan være fra f. eks. overflate- avrenning eller grunnvann fra områder hvor det er benyttet PFAS-holdig slam på jordbruksareal, sigevann fra aktive og nedlagte deponier og sigevann fra brannøvingsområder.

1.1 Prosjektets oppbygning

Prosjektet er gjennomført i flere faser, bestående først av en omfattende fase 1 undersøkelse med befaring og innledende feltarbeid, før oppstart av hovedundersøkelsen. Det ble utført en supplerende undersøkelse for avgrensning av hver enkelt kilde i den grad det var mulig.

I fase 1 undersøkelsen ble det avdekket flere mulige kilder til PFAS i området rundt Tyrifjorden.

Det ble utført et søk i internasjonal litteratur etter ulike industriprosesser der PFAS kan ha vært benyttet. Det ble deretter avdekket potensielle lokaliteter i området rundt Tyrifjorden ved blant annet søk i databaser som Vannmiljø (http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/ og grunn- forurensningsdatabasen (http://grunnforurensning.miljodirektoratet.no/). Det ble utført befaring av lokaliteter som var knyttet til historisk bruk av PFAS og det ble utført innledende prøvetaking i alle tilførselselvene til Tyrifjorden og kjente kilder til PFAS som f.eks. avløps- renseanlegg.

I hovedundersøkelsen ble det utført prøvetaking av mulige kilder til PFAS som var identifisert i fase-1 undersøkelsen. Det ble utført prøvetaking av jord, vann, slam og sedimenter der det var avdekket historisk bruk av PFAS eller aktive utslipp og spredning av PFAS. En supplerende undersøkelse ble deretter gjennomført for å avgrense de påviste kildene til PFAS.

Det ble utført en biotaundersøkelse i Tyrifjorden ved fisking av abbor fra fem lokaliteter i Tyrifjorden. Det ble analysert for PFAS i abborlever i blandprøver fra 15 individer ved hver lokalitet for å undersøke de geografiske forskjellene i PFAS-konsentrasjon i abborlever i ulike deler av Tyrifjorden.

Denne rapporten oppsummerer de utførte arbeidene og analyseresultatene fra kildesporing for

PFAS i Tyrifjorden. Det er gjort vurderinger av kildenes størrelse og anbefalinger for videre

arbeider.

2. Metoder

For beskrivelse av metoder for prøvetaking, prøveopparbeidelse og analyse, se vedlegg B.

2.1 Fase 1-undersøkelsen

Det ble benyttet følgende kilder i forbindelse med fase 1 undersøkelsen:

• Miljødirektoratets database over lokaliteter med forurenset grunn

• Miljødirektoratets database over vannmiljø

• NGIs prosjektdatabase

• Ringerike kommune, kartbase

I tillegg har det vært opprettet kontakt med lokalkjente personer i forbindelse med utførte befaringer og feltarbeid.

2.2 Klassifisering av prøver

Det foreligger få etablerte grenseverdier for PFAS i veiledningsmateriell. Det foreligger grense- verdier for PFOS og PFOA, som er fastsatt basert på internasjonalt etablerte systemer for miljø- kvalitetsstandarder og risikovurdering av kjemikalier i EU (Miljødirektoratet, 2014). For disse forbindelsene foreligger det AA-EQS og MAC-EQS for vann, som representerer grenseverdier for vannforekomster for prioriterte stoffer, henholdsvis for et årlig gjennomsnitt og maksgrense- Tabell 1 viser gjeldende AA-EQS og MAC-EQS for PFOS og PFOA. Tilsvarende finnes det miljø- kvalitetsstandarder for sediment og biota, som er beregnet fra AA-EQS (QS

og QS

, for langtidseksponering som kan føre til kroniske effekter) og MAC-EQS (QS

korttids eksponering kan føre til akutte effekter). For beregning av disse faktorene henvises det til Miljødirektoratets veiledere (2014 og 2016b).

I tabellene i rapporten er gjeldene grenseverdier vist når prøvene stammer fra selve vannfore-

komsten, enten fra Tyrifjorden eller fra dens tilførselselver.

Tabell 1. Gjeldende AA-EQS og MAC-EQS for PFOS og PFOA, hentet fra veileder M-608 (Miljødirektoratet, 2016b).

Medium Forbindelse Klasse II Klasse III

VANN AA-EQS MAC-EQS

Ferskvann PFOA 9100 ng/L

PFOS 0,65 ng/L 36000 ng/L

Kystvann PFOA 9100 ng/L

PFOS 0,13 ng/L 7200 ng/L

SEDIMENT QS

QS

Sediment, ferskvann PFOA 713 µg/kg

PFOS 2,3 µg/kg 360 µg/kg

Sediment, kystvann PFOA 71 µg/kg

PFOS 0,23 µg/kg 72 µg/kg

BIOTA QS

Biota PFOA 91,3 µg/kg vv

PFOS 9,1 µg/kg vv

3. Områdebeskrivelse

3.1 Tyrifjorden

Tyrifjorden er en innsjø med areal på 137,38 km

, som gjør den til Norges femte største innsjø.

Tyrifjorden ligger i Buskerud fylke, og i kommunene Ringerike, Hole, Lier og Modum. Den årlige nedbøren i Hønefoss er omtrent 670 mm (Norsk Klimaservicesenter, 2017).

Nedbørsfeltet til Tyrifjorden er på 9 808 km

, og den midlere vannføringen ved utløpet (ved Vikersund) er på 170 m

/sek. Den teoretiske oppholdstiden for vann i Tyrifjorden er på 2,6 år.

(NIVA, 1977). Til sammenligning er oppholdstiden i Mjøsa 5,6 år og Randsfjorden 3,3 år (NIVA, 1977; NIVA, 1970).

Tyrifjorden består av ulike områder:

• Storfjorden er den delen av fjorden som omfatter de grunne områdene i fjorden, og strekk- er seg fra Nakkerud ned mot Vikersund, samt i breddeutstrekkelse i dette intervallet.

• Holsfjorden er fra Storfjorden og den delen av fjorden som går mot Sylling i Lier kommune.

Her er Tyrifjorden på sitt dypeste (288 m).

• Nordfjorden er den nordligste fjordarmen av Tyrifjorden, og det er her utløpene til til- førselselvene til Tyrifjorden (Sogna og Storelva) kommer inn.

• Steinsfjorden er den nord-østligste armen av Tyrifjorden. Steinsfjorden er avgrenset fra

resten av Tyrifjorden med et sund ved Sundvollen og Kroksund. Denne delen av fjorden er

grunn, og det er lite vannutskifting. Oppholdstid for vann i Steinsfjorden er omtrentlig 4,6

år.

Tyrifjorden er variert i sin batymetri. Fra å være svært grunn i elvedeltaene der tilførselselvene kommer inn, til å være svært dyp i dyprenna i Holsfjorden.

Tyrifjorden er hjem for 13 ulike fiskearter, der de dominerende artene er krøkle og sik.

Toppredatoren i systemet er ørret, men bestanden er liten (Miljødirektoratet, 2016a).

Figur 1. Kart over Tyrifjorden (Kilde: Statens kartverk).

3.2 Tilførselselvene til Tyrifjorden

Den største tilførselen av vann til Tyrifjorden, kommer fra tilførselselvene Sogna og Storelva. I tillegg kommer det tilførsel fra de mindre vassdragene Henåavassdraget og Skjærdalsvassdraget som kommer fra Holleia, i tillegg til en rekke mindre elver og bekker. Tyrifjorden har utløp ved Vikersund, der Drammenselva dannes.

Ådalselva er en del av Begnavassdraget. Hovedelva i Begnavassdraget er Begna, som går fra Filefjell og til innsjøen Sperillen. I sørenden av Sperillen begynner Ådalselva, som ved Hønefoss møter Randselva og danner Storelva som ender i Tyrifjorden. Ved sin begynnelse i sørenden av Sperillen, mates Ådalselva av et nedbørsfelt på ca. 4 600 km

.

Ådalselva er en variert elv, som har rolige og meandrende partier samt flere stryk og fosser.

Fossene i Ådalselva er bygd ut til kraftproduksjon, og det er også her de fleste av de gamle industriområdene lå. Det var tidligere mange treforedlingsbedrifter langs Ådalselva.

Randselva strekker seg fra den sørlige delen av Randsfjorden, til Randselva møter Ådalselva ved Hønefoss og danner Storelva som ender i Tyrifjorden.

Sogna renner gjennom Soknedalen, fra Storrustefjell (1224 m.o.h.) til Nordfjorden, som er en

arm av Tyrifjorden. Tidligere var elva viktig for tømmerfløting. Dalføret der Sogna renner består

av marine silt- og leiravsetninger. Det er høy massetransport i flomsituasjoner. Elva er svakt

meandrende i nedre løp, mens ved utløpet har den et velutviklet meander (Miljødirektoratet,

2007). Elvedeltaet ved utløpet til Sogna er en del av Karlsrudtangen naturreservat. Deltaet

omfattes av Ramsar-konvensjonen, som er en konvensjon om våtmarker av internasjonal

betydning. Det er særlig et rikt fugleliv i området (Miljødirektoratet, 2007). Vannkvaliteten i

Sogna registreres ved Ask bro. Målinger viser at pH i Sogna til dels er lav (6,2). Dette kommer

av lite bufrende bergarter i området (kalkfattige) (Miljødirektoratet 2007).

Figur 2. Tilførselselver til Tyrifjorden (Kilde: Statens kartverk).

Storelva Sogna

Randselva

Ådalselva

3.3 Mulige kilder til PFAS i området

Dette kapitlet oppsummerer Fase 1 undersøkelsen i prosjektet.

3.3.1 Industri

PFAS er historisk mye benyttet til industrielle formål, spesielt i bransjer som lager produkter som skal være vann og/eller fettavstøtende i sin funksjon. En del PFAS-forbindelser er frem- deles benyttet til overflatebehandling av forbrukerartikler. Av industrier der PFAS-forbindelser er mye benyttet, kan papir- og tekstilindustri nevnes. PFOS blir benyttet i metallurgisk industri av HMS-hensyn, for å redusere skumdannelse under bl. a. forkromming. Begrensningsdirektivet for PFOS ga forbud mot bruk av PFOS i 2006, men det er gitt unntak for bruk i forkromming av HMS-hensyn (Regjeringen, 2006). I dag er PFOS regulert i produktforskriften kapittel 4 og kapittel 2, § 2-9 (Miljøverndepartementet, 2013).

En del lokale industrier i området rundt Tyrifjorden er identifisert i fase 1 av prosjektet som interessante med tanke på mulig bruk av PFAS i produksjonen. Området omkring Tyrifjorden er historisk forbundet med papirforedling, og det har vært flere fabrikker i området som har drevet med dette:

• Norske Skog Follum

• Huhtamaki Norge AS

• Skjærdalen bruk

• Smurfit Kappa Norpapp AS

Av metallurgisk industri, driver Hønefoss krom og nikkel sin virksomhet rett sør for Hønefoss.

3.3.2 Deponier

Siden PFAS er blitt og fremdeles brukes i en del forbrukerprodukter, som for eksempel bake- papir, popcornemballasje, tanntråd og klær til utendørsbruk, og disse produktene kan ende på deponier på slutten av sin livstid, er det naturlig at sigevann fra deponier inneholder PFAS (Lang et.al, 2017). Siden deponier er meget heterogene i hva som ligger deponert, er det også varia- sjon i sigevannskonsentrasjonene av PFAS for ulike deponier. I en svensk undersøkelse rapport- eres det at omtrent 60 kg PFAS som stammer fra sigevann fra deponier går til avløpsrenseanlegg hvert år (IVL Svenska Miljöinstitutet, 2016).

I området omkring Tyrifjorden ligger det noen aktive, og flere avsluttede deponier. Noen av deponiene er avsluttet så tidlig som på 1950-tallet, og sannsynligheten for at sigevannet fra disse deponiene inneholder PFAS, er liten. PFAS ble begynt benyttet i produkter på slutten av 40-tallet, så mengden forbrukerprodukter med PFAS i et deponi avsluttet på 50-tallet vil trolig være liten. Det er også en del industrideponier i området og noen av disse er registrerte i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase. I forbindelse med befaringene som er gjennom- ført i området, er det avdekket to villfyllinger.

3.3.3 Avløpsrenseanlegg

Utløp fra avløpsrenseanlegg kan være en kilde til utslipp av PFAS til resipient. I Sverige er det

estimert at det er utslipp av ca. 70 kg PFAS/år gjennom utslipp av vann fra avløpsrenseanlegg

som er større enn 2000 PE (personekvivalenter). 10 % av disse utslippene er antatt å være PFOS

Avløpsrenseanlegg med direkte tilførsel til Tyrifjorden eller en av tilførselselvene, er vist i Tabell 2. Tabellen viser også hvilken resipient avløpsrenseanlegget har utslipp til og størrelsen på renseanlegget (både kapasitet og hvor mange som er tilknyttet, i personekvivalenter (PE)).

Det er en del husstander i området som ikke er tilknyttet kommunalt nett, og som dermed har utslipp av avløpsvann direkte til resipienter i området. For Ringerike kommune ble dette tallet beregnet til omtrent 9000 i 1994 (Ringerike kommune, 2010), men det er grunn til å tro at dette tallet er synkende. For de andre kommunene med tilførsel til Tyrifjorden er det ikke funnet tilsvarende tall.

I Ringerike kommune finnes det også (per mai 2010) et prosjekt kalt KUR (kloakk uten rør), der det er installert en del lokale og naturbaserte renseanlegg i nærheten av Åsa ved Steinsfjorden.

Renseanleggene kan håndtere opp til 626 PE, men per mai 2010 var det 113 PE pluss en skole og en fabrikk der avløpsvannet ble håndtert i KUR. Ringerike kommune (2010) rapporterte at anleggene fungerte tilfredsstillende. Anleggene har utslipp til Steinsfjorden.

Slam fra avløpsrenseanlegg kan også være en kilde til spredning av PFAS i miljøet enten ved at slam fra avløpsrenseanlegg blir levert til deponi og bidrar til PFAS-forurenset sigevann fra deponiene eller ved at slam blir benyttet til jordforbedring i landbruket (se kap. 3.3.4). Det er utført undersøkelser på PFAS-innhold i avløpsslam som viser at PFAS-konsentrasjonen i slam for en del avløpsrenseanlegg er forhøyede (Norsk vann, 2013).

Tabell 2. Avløpsrenseanlegg med tilførsel til Tyrifjorden eller en av dens tilførselselver.

Avløpsrenseanlegg Resipient for utslipp Kapasitet(PE) Tilknyttet

Monserud renseanlegg Storelva 24 000 19 474*

Tyristrand renseanlegg Tyrifjorden 2 000 752*

Sokna renseanlegg Sogna 1 500 699*

Nakkerud renseanlegg Tyrifjorden 600 321*

Hallingby renseanlegg Ådalselva 800 616

Ringmoen renseanlegg Begna 80 59

Nes i Ådal renseanlegg Oppstrøms Sperillen som ved sitt utløp danner Ådalselva

126

KUR-anlegg ved Åsa Steinsfjorden 626 113

Hole renseanlegg Storelva 4 500 2000**

Sylling renseanlegg Holsfjorden 1 900 390***

* Tilknyttet per mai 2010 (Ringerike kommune, 2010)

** Informasjon fra befaring: Det er mye ledig kapasitet, antall tilkoblet er omtrent 2000

*** Tilknyttet per 2015 (Sweco, 2016b)

I denne undersøkelsen er det prøvetatt utslippsvann og slam ved Monserud, Hole og Tyristrand

renseanlegg.

3.3.4 Landbruk

Slam fra avløpsrenseanlegg blir benyttet som jordforbedring på landbruksjord. Avløpsrense- anleggene har krav til analyser i henhold til gjødselvareforskriften. Gjødselvareforskriften sett- er per i dag ikke krav til analyse for PFAS, men har et avsnitt som omhandler organiske miljø- gifter (kap. 3, §10, pkt. 2): Den som produserer eller omsetter produkter etter denne forskrift skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å begrense og forebygge at produktet inne- holder organiske miljøgifter, plantevernmidler, antibiotika/kjemoterapeutika eller andre miljøfremmede organiske stoffer i mengder som kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk. Det blir ikke analysert for PFAS i utslipp eller slam ved de tre renseanleggene (Monserud, Hole og Tyristrand renseanlegg) som har vært undersøkt i dette prosjektet.

Norsk Vann gjennomførte i 2012/13 en undersøkelse av organiske miljøgifter i norsk avløpsslam.

Her ble slam fra flere avløpsrenseanlegg analysert for en rekke organiske miljøgifter, blant annet PFAS. I denne undersøkelsen ble det påvist at de fleste avløpsrenseanlegg har en PFAS- konsentrasjon i slam på omkring 50 µg/kg (Norsk Vann, 2013).

Slam fra avløpsrenseanlegg blir distribuert via HØST – Verdien i avfall og til bønder i område rundt Tyrifjorden. HØST - Verdien i avfall har bistått med en oversikt over hvilke gårder som har mottatt slam fra avløpsrenseanlegg i området. Oversikten er fra 2012 til februar 2017. Det er gjort søk på gårds- og bruksnummer for å se om noen av gårdene hvor det har vært brukt slam kan ha avrenning til elvene med tilførsel til Tyrifjorden. Det er gjort forsøk på å prøveta bekker med tilsig fra landbruksjord i områder som har mottatt slam (se kap. 4.2.4).

3.3.5 Bruk av brannskum

PFOS ble tidligere mye brukt i brannskum grunnet stoffets spesielle overflateegenskaper.

Brannskum med innhold av PFOS ble særlig benyttet i forbindelse med brann i brennbare væsk- er, som for eksempel drivstoff.

PFOS og PFOS-relaterte forbindelser er nå forbudt i brannskum, og det benyttes i dag enten fluorfritt skum eller skum basert på andre per- og polyfluorerte forbindelser, f.eks. 6:2 FTS og dens derivater. Noen av disse skumvæskene kan likevel inneholde små mengder PFOS-forbind- elser, som kjemiske forurensninger, siden produktforskriften tillater et innhold av inntil 0,001 vektprosent av disse forbindelsene (Klima og miljødepartementet, 2004). Omregnet til konsen- trasjonen som er relevant i vann (ng/L) vil dette si opptil 10 000 000 ng PFOS/L skumkonsentrat, som igjen fortynnes i vann til en 1-6 % løsning når skummet benyttes til brannslukking.

Forurensning av PFAS-forbindelser, og spesielt PFOS, fra brannskum er særlig et problem i nærheten av brannøvingsfelt ved flyplasser. I slike områder er gjerne mye PFAS-holdig skum benyttet over lang tid. I dag anbefales det å bruke skum uten PFAS når det gjennomføres øvelser. I tillegg vil også lokaliteter for storbranner der det har blitt brukt PFAS-holdig brann- skum til slukking være mulige kilder. Det er sannsynlig at PFOS- og PFAS-basert skum har blitt benyttet til øving ved brannstasjoner. Slike lokaliteter kan dermed også ha potensielt mye avrenning av PFAS.

I området omkring Tyrifjorden er det en del områder som kan være forurensede etter bruk av

brannskum. Brannstasjonen i Hønefoss er et sted der det tidligere har vært brukt brannskum,

og det forventes at det kan være rester av dette i kummer og rør.

Flyplasser er områder der det forventes PFAS-forurensning. Generelt har flyplasser vært pålagt hyppige øvelser, og ved mange av Norges flyplasser har det blitt oppdaget PFAS-forurenset grunn og avrenningsvann. Det er derfor en generell mistanke om PFAS-forurensning ved slike lokaliteter. På Eggemoen har det vært flyplass siden andre verdenskrig.

Norske Skog Follum driftet et brannøvingsfelt i forbindelse med sin fabrikk. Dette var et sted alle ansatte fikk prøve seg på brannslokking. Det meste av brannslokkingen foregikk imidlertid med vann, da dette er metoden for å stoppe brann i papir. Noe brannskum ble likevel benyttet for å øve på branner i forbindelse med drivstoff og hydraulikkolje.

De fleste store industribedrifter har eget industrivern, og mange bedrifter har beredskap med brannskum.

I tillegg kan det komme tilførsel av PFAS fra brannskum fra store branner som er blitt slukket i området. Det har vært noen store branner i området, blant annet på Norske Skog Follum og på Sokna bruk som ligger ved elva Sogna med utløp til Tyrifjorden.

4. Resultater

Resultatene fra undersøkelsene er delt opp i prøver fra tilførselselvene til Tyrifjorden, av- grensing av kildeområder, biotaundersøkelse og prøvetaking av sedimenter. Analyseresultatene fra alle fasene i prosjektet er presentert i dette kapittelet.

4.1 Undersøke bidrag fra tilførselselvene

Det ble satt ut passive prøvetakere og tatt vannprøve fra hver av tilførselselvene Sogna, Ådals-

elva, Randselva og Storelva. Dette var for å undersøke bidrag av PFAS-tilførsel fra hver av

elvene. Prøvetakingen ble gjennomført tidlig i april (før snøsmelting), da vannføringen i elvene

var på sitt laveste. Punktene for prøvetaking er vist i Figur 3.

Figur 3. Prøvepunkter for stikkprøve av vann, prøve av sediment og passiv prøvetaker i tilførselselvene. Kilde til kart:

Statens kartverk.

Resultatene fra prøvetaking av vann i tilførselselvene er vist i Tabell 3. Det er påvist lave PFAS- konsentrasjoner i vannet. De fleste parameter er under kvantfiseringsgrensa, mens noen for- bindelser er påvist i vann rett over kvantifiseringsgrensa. Dette kommer trolig av fortynning av PFAS forbindelser i et relativt stort volum av elvevann, til tross for at vannføringen var på sitt laveste på prøvetakingstidspunktet.

Det er ikke påvist overskridelser av AA-EQS verdien for PFOS i tilførselselvene til Tyrifjorden.

De påviste konsentrasjonene er øyeblikksbilder, og er dermed ikke direkte sammenlignbare med AA-EQS, som er grenseverdien for et årlig gjennomsnitt.

Storelva Sogna

Randselva

Ådalselva

Tabell 3. Påviste PFAS-forbindelser i elvevann. Konsentrasjoner er i ng/L.

Elv Sogna Ådalselva Randselva Storelva Grenseverdier Forbindelse SO1 vann ÅD2 vann RA2 vann ST1 vann AA-EQS MAC-EQS PFBA 0,71 <0,60 <0,60 <0,60

PFHpA 0,32 <0,30 <0,30 <0,30

PFOA 0,34 <0,30 0,39 0,33 9100

PFOS <0,30 0,38 0,62 <0,30 0,65 36000

Sum PFAS 1,4 0,38 1 0,33

Det er analysert prøver av sediment i tilførselselvene ved de samme punktene som vannprøvene er tatt. Analyseresultatene av elvesedimenter er vist i Tabell 4. Resultatene viser at det er lave konsentrasjon av PFAS i elvesedimentene ved disse prøvetakingspunktene. I elvene Sogna, Ådalselva og Randselva, er det ikke påvist PFAS-forbindelser over kvantifiseringsgrensa, mens det i Storelva er påvist PFOA og PFOS, samt PFAS-forbindelsene EtFOSAA og EtFOSE i lave konsentrasjoner. De sistnevnte forbindelsene er kjent som forløpere til PFOS, og er blant annet benyttet i papirindustri. Det at det ikke er påvist PFAS i sedimentene i flere av disse prøve- takingspunktene, kan være relatert til hvor det er sedimentasjon av partikler i elvene. Prøve- takingspunktene er i nærheten av broer over elvene, og det er dermed i områder der elvene er relativt rette, og det er lite sedimentasjon av finstoff.

Tabell 4. Påviste PFAS-forbindelser i elvesedimenter. Konsentrasjoner er i µg/kg tørrstoff.

Elv Sogna Ådalselva Randselva Storelva Grenseverdier

Forbindelse SO1 ÅD2 RA2 ST1 QS

QS

PFOA <0,10 <0,10 <0,10 0,12 713

PFOS <0,10 <0,10 <0,10 0,15 2,3 360

EtFOSAA <0,20 <0,20 <0,20 1,1 EtFOSE <0,20 <0,20 <0,20 0,29 Sum PFAS <3,8 <3,8 <3,8 1,7

Det er ikke påvist PFAS-forbindelser over kvantifiseringsgrensene til analysemetoden i de passive prøvetakerne, Sorbisense, ved samme prøvetakingspunkt som vannprøver og sediment- prøver i tilførselselvene til Tyrifjorden. Analyseresultater fra prøvetaking med Sorbisense representerer gjennomsnittskonsentrasjonene i vannet over den tiden som prøvetakerne står ute. Ettersom de påviste konsentrasjonene i stikkprøvene av vann er i samme størrelsesorden som kvantifiseringsgrensa for Sorbicellene (0,5 ng/L), er det forventet at PFAS-konsentrasjon- ene i Sorbicellene er under kvantifiseringsgrensene. Siden analyseresultatene fra Sorbicellene representerer en gjennomsnittskonsentrasjon over tid (tre uker), kan det tolkes som en verifikasjon på at stikkprøvene av vann fra elvene er representative for konsentrasjonene over en lengre periode.

Analyseresultatene fra den innledende delen av prosjektet, viser at det ikke er påvist forhøyede

PFAS-konsentrasjoner i vannfasen i tilførselselvene til Tyrifjorden.

4.2 Avgrensning av kildeområdet og prøve- taking av kilder

I den innledende undersøkelsen ble det identifisert mulige kilder til PFAS. Det var ikke mulig å avgrense utslipp til tilførselselvene basert på prøvetaking av vannfasen, da PFAS-konsentra- sjonene i elvene var lave. Det er derfor tatt prøver i nærheten av mulige kilder til PFAS, som for eksempel industri, kommunale avløpsrenseanlegg, deponier og områder med kjent bruk av brannskum som flyplass, brannstasjon og brannøvingsområder videre i prosjektet.

Flere av lokalitetene med potensielle PFAS-kilder ble befart og det ble utført prøvetaking der

det var mulig. Det ble utført prøvetaking av vann, slam, jord og/eller sedimenter. Den utførte

prøvetakingen og analyseresultater ved hver av de befarte lokalitetene er oppsummert i det

følgende. Prøvetatte lokaliteter oppsummeres i kart i Figur 4.

Figur 4. Oversikt over prøvepunkter for avgrensning av kildeområder og prøvetaking av kilder. Prøvetakingslokaliteter

er vist med prøvenavn og type lokalitet.

4.2.1 Industri

Fabrikkområdet på Viul

Det har vært industri på fabrikkområdet på Viul langs Randselva siden 1880. Fra begynnelsen var det Viul Tresliperi og en kraftstasjon på området, men i 1964 ble det startet opp emballasje- produksjon ved lokaliteten, først av Keyes Norway og deretter av Huhtamaki Norway AS fra 1999 til 2013. Ved anlegget produserte Huhtamaki Norway AS engangstallerkener og-boller på Viul. I fremstilling av pappemballasje til bruk for mat, har PFAS blitt benyttet for å få et fett- og vannavstøtende belegg.

Det ble utført befaring og prøvetaking ved fabrikkområdet på Viul. Det ble tatt prøver av oljeutskiller, sedimentene utenfor og nedstrøms fabrikkområdet, samt prøvetaking av vann ved et ukjent utløp fra fabrikken. Avløpet er ukjent siden det ikke foreligger informasjon om hvor opphavet til utløpet er. Analyseresultatene fra vannfasen er sammenstilt i Tabell 5 og prøve- takingspunktene er vist i Figur 5.

Det er påvist til dels høye konsentrasjoner av flere PFAS-forbindelser i vannet i oljeutskilleren på området. Høyest er konsentrasjonen av PFOS, som er på 1600 ng/L. Det vil trolig være en lokal overskridelse av AA-EQS verdien for PFOS i Randselva, men dette vil kun være rett utenfor utslippet fra oljeutskilleren før vannet fortynnes i elven. Det ser en også på prøver fra elve- vannet nedstrøms utslippet, i og med at en ikke gjenfinner høye PFOS-konsentrasjoner i elve- vannet grunnet stor fortynning. Som en ser av resultatene for punktet RA-B1, er analyseresul- tatene for PFOS allerede her under AA-EQS (påvist 0,39 ng/L, AA-EQS: 0,65 ng/L). Konsen- trasjon av PFAS-forbindelser ved det ukjente utslippsrøret fra fabrikkområdet er lave, enten fordi det ikke føres vann med PFAS i utløpsrøret der i dag, eller at det prøvetatte vannet representerer stort sett elvevann.

Tabell 5. Påviste PFAS-forbindelser i vannprøver ved fabrikkområdet på Viul. Konsentrasjoner er i ng/L.

Forbindelse RA-B1 RA-B1 utløp RA-B1 oljeutskiller

8:2 FTS <0,30 <0,30 490

PFBA <0,60 <0,60 34

PFPeA <0,30 <0,30 57

PFHxA <0,30 <0,30 100

PFHxS <0,30 <0,30 10

PFHpA <0,30 <0,30 240

PFOA 0,39 0,32 640

PFOS 0,39 0,2 1600

PFOSA <0,30 <0,30 61

PFNA <0,30 <0,30 140

PFDeA <0,30 <0,30 77

Sum PFAS 0,78 0,52 3400

Figur 5. Punkter for prøvetaking av sedimenter ved fabrikkområdet på Viul. Påvist PFAS-konsentrasjon i sedimentene

er i µg/kg tørrstoff. Kartet viser også prøve tatt oppstrøms fabrikkområdet.

Tabell 6 viser påviste PFAS-konsentrasjoner i de prøvetatte sedimentene ved fabrikkområdet på Viul.

Prøven RA-B1-oppstrøms i Tabell 6 (se kart i Figur 5), er av sediment oppstrøms fabrikkområdet.

Prøven er tatt ovenfor fossen ved Viul, og punktet skal derfor ikke være påvirket av PFAS fra fabrikkområdet. Det er påvist lave PFAS-konsentrasjoner i sedimentprøven, noe som indikerer at det kan finnes andre, mindre kilder til PFAS oppstrøms fabrikkområdet på Viul. De påviste PFAS-konsentrasjonene i sedimentene ved fabrikkområdet er høye sammenlignet med sedimentprøven oppstrøms. Dette viser at det ikke er en kilde oppstrøms som fører til de høye PFAS-konsentrasjonene i sedimentene ved fabrikkområdet på Viul.

Det er påvist mange PFAS-forbindelser i sedimentene oppstrøms oljeutskilleren på fabrikk- området. Konsentrasjonene er varierende, og stedvis høye. Konsentrasjonen av sum PFAS er høy rett ved det ukjente utløpet fra fabrikken, fra å være noe lavere på punktet RA-B1-E1, for deretter å bli høyere igjen nedover i elveløpet. Variasjonen i PFAS-konsentrasjon kommer trolig av ulike sedimentasjonsforhold i elveløpet. Det er spesielt forløperne til PFOS, EtFOSAA og EtFOSE, som er til stede i høye konsentrasjoner. Dette er forbindelser som er forbundet med papirproduksjon (Brooke et.al, 2004). Resultatene viser at det trolig har vært et utslipp med innhold av disse forbindelsene fra fabrikkområdet på Viul.

I sedimentene nedstrøms oljeutskilleren er det påvist enda høyere konsentrasjoner av en rekke

ulike PFAS-forbindelser. Ved visuell observasjon under prøvetaking ble det bekreftet at

sedimentene i nærheten av utløpet fra oljeutskilleren inneholdt en god del olje, noe som

bekreftes av tidligere prøve av sedimenter fra samme sted som viste en konsentrasjon av

alifater (C

-C

) på 33 900 mg/kg (Rambøll, 2016). Sedimentene utenfor oljeutskilleren hadde

mye høyere konsentrasjoner av PFAS enn sedimentet i oljeutskillere, noe som kan indikere at

elvesedimentene har blitt tilført PFAS over en lengre periode.

Tabell 6. Påviste PFAS-forbindelser i prøver av sedimenter utenfor fabrikkområdet på Viul. Konsentrasjoner er i µg/kg tørrstoff.

Forbindelse RA-B1-

oppstrøms RA-B1 utløp RA-B1-E1 RA-B1-E2 RA-B1-E3 RA-B1 oljeutskiller

RA-B1- E4

RA-B1- E5

RA-B1 Sed. 1

RA-B1 Sed. 2

RA-B1 Sed.3 4:2 FTS <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 0,56 <0,20 <0,20 <0,22

6:2 FTS <0,31 <0,20 <0,20 1,2 0,61 25 12 14 <0,20 <0,20 1,2

8:2 FTS 0,57 3,7 7,2 24 17 18 51 87 1,2 2,3 30

PFBA <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 0,4 0,4 <0,20 <0,20 0,25 PFPeA <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 0,24 0,59 0,63 <0,20 <0,20 <0,22

PFHxA <0,31 <0,20 <0,20 0,35 0,39 0,71 1,9 2,1 <0,20 <0,20 0,77

PFHpA <0,31 <0,20 <0,20 0,6 0,61 0,82 2 1,9 <0,20 <0,20 0,67

PFHpS <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 0,28 <0,20 <0,24 <0,20 <0,20 <0,22

PFOA <0,16 0,51 0,34 3,8 2 5,4 10 14 0,25 0,1 4,4

PFOS 0,31 1,5 1,3 24 8,1 4,9 67 37 0,29 0,12 4,6

PFOSA <0,31 5,7 2,6 18 3,4 6 150 13 <0,20 2,2 13

PFNA <0,31 <0,20 <0,20 0,72 0,83 1,6 4,8 11 <0,20 <0,20 1,4

PFDeA <0,31 0,53 0,53 9,2 3,9 10 37 170 1,1 <0,20 28

PFDS <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 0,85 4 <0,20 <0,20 1,9

PFUnA <0,31 0,39 <0,20 0,83 0,83 5,1 17 22 0,3 <0,20 6,5

PFDoA <0,31 2,7 0,4 5,2 4,9 61 120 190 1,1 0,59 37

PFTrA <0,31 0,36 <0,20 0,61 0,81 10 12 7,5 <0,20 <0,20 <0,22

PFTA <0,31 1,6 0,4 4,1 4,6 40 69 87 0,7 0,38 <0,22

PFHxDA <1,0 <1,0 1 1,6 8,8 21 <1,0 <1,0 <1,1

EtFOSA <0,47 28 6,4 15 13 9,5 7,7 12 <0,30 2,3 12

EtFOSAA 14 90 15 43 290 14 670 670 2 14 690

EtFOSE 1,1 200 45 330 300 28 180 240 0,82 12 80

MeFOSAA <0,31 1,3 0,28 0,9 3,2 0,36 2,7 8,7 <0,20 <0,20 5,2

MeFOSE <0,31 2 0,68 1,6 4,4 1,4 4 2,3 <0,20 <0,20 <0,22

MeFOSA <0,47 0,57 <0,30 <0,30 <0,30 <0,30 0,85 <0,36 <0,30 <0,30 0,84

FOSAA 0,77 3,4 1,1 1,1 5,2 3,1 51 11 1 3,1 100

Sum PFAS 17 342 81 485 665 254 1493 1606 9 37 1018

De påviste PFAS konsentrasjonene i sedimentene ved fabrikkområdet på Viul er sammenstilt i Figur 6 som viser samtlige av de påviste PFAS forbindelsene. Figuren viser at det er mest PFOS og PFOS-forløperne i prøvene, som vises i detalj i Figur 7. PFOS-forløperne er de forbindelsene som i stor grad er forbundet med papirproduksjon (Brooke et.al, 2004), og PFOS vil være nedbrytningsproduktet til disse forbindelsene (Zhang et.al, 2017).

Figur 6. Fordeling av PFAS-forbindelser i sedimentene i de prøvetatte punktene ved fabrikkområdet på Viul.

0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800

Kon se nt ras jon (µ g/ kg tø rr st of f)

PFBA PFPeA PFHxA PFHpA PFHpS PFOA PFOS

PFOSA PFNA PFDeA PFDS PFUnA PFDoA PFTrA

PFTA PFHxDA 4:2 FTS 6:2 FTS 8:2 FTS EtFOSA EtFOSAA

EtFOSE MeFOSAA MEFOSE MeFOSA FOSAA

Figur 7. PFOS og forløpere til PFOS påvist i sedimentene i de prøvetatte punktene ved fabrikkområdet på Viul.

De utførte undersøkelsene og analyseresultatene viser at fabrikkområdet på Viul har vært en vesentlig kilde til PFAS til omgivelsene. Fabrikkområdet, slik det fremstod ved befaring, har utslipp av PFAS via utløp til Randselva fra oljeutskiller. Det er påvist PFAS i elvesedimentene utenfor og nedstrøms fabrikkområdet. Sedimentene er en kilde til PFAS via utlekking via pore- vann til vannfasen, samt ved transport av partikulært bundet PFAS i elven. Selv om fabrikken på Viul nå er nedlagt og bruk av PFAS er stoppet, er det påvist kilder til PFAS i oljeutskiller og i sedimentene ved fabrikkområdet.

Norske Skog Follum/Viken Skogs industriområde

Det ble utført befaring og prøvetaking ved Viken Skogs industriområde langs Ådalselva. Viken Skog eier i dag det gamle industriområdet til Norske Skog Follum. Området ble kjøpt opp etter at produksjonen på Follum stanset i 2012. Viken Skog driver i dag med mottak av tømmer, og har tidligere drevet produksjon og salg av flis.

Norske Skog Follum drev med produksjon av papir, som stort sett ble brukt til aviser og magasiner. Det har aldri vært produsert emballasje av noe slag på fabrikkområdet. Det er ikke kjennskap til at det har vært brukt kjemikalier med innhold av PFAS-forbindelser i produksjonen på området.

Norske Skog Follum driftet et renseanlegg med både biologisk og kjemisk rensetrinn. Vann fra produksjonen gikk til renseanlegget før utslipp i Ådalselva. Renseanlegget er fremdeles aktivt i dag, og driftes av Viken Skog. Viken Skog har utslippstillatelse for KOF og suspendert stoff fra renseanlegget. Utløpet fra renseanlegget ligger neddykket et stykke ut i elva. Det ble tatt prøver av vann og sediment i Ådalselva nedstrøms utløpet fra renseanlegget (ÅD-B2 vann og sediment, vist i Figur 8). Det ble ikke påvist PFAS i vannfasen ved denne lokaliteten.

0 200 400 600 800 1000 1200

Kon se nt ras jon (µ g/ kg tø rr st of f)

PFOS PFOSA EtFOSA EtFOSAA EtFOSE MeFOSAA MEFOSE MeFOSA FOSAA

Figur 8. Punkt for prøvetaking av sediment og vann nedstrøms utløpet til renseanlegget ved fabrikkområdet til Norske Skog Follum/Viken Skog. Kart: Statens kartverk.

Norske Skog Follum hadde eget brannvern på industriområdet. Bedriften hadde eget brann-

øvingsfelt, der alle som jobbet på fabrikken hadde opplæring i brannforebyggende arbeid. Det

ble stort sett benyttet vann i slukningsarbeid på øvingene, som det også ville blitt gjort under

en reell brannsituasjon. Det kommer av at brann i papirruller, som ville vært den mest trolige

formen for brann, blir mest effektivt stoppet av vann. Bedriften hadde mange håndslukkere,

men de aller fleste av disse var pulverapparater og kun et fåtall skumapparater. Disse var

lokalisert i nærheten av steder der det var mer sannsynlig med brann i for eksempel hydraulikk-

olje og lignende. Det ble tatt jordprøver for analyse av PFAS ved brannøvingsfeltet ved industri-

området (ÅD-B2 jord BØF 1-3, vist i Figur 9).

Figur 9. Plassering av prøvepunkt for jord på det tidligere brannøvingsfeltet (BØF) til Norske Skog Follum. Kart: Statens kartverk.

Tabell 7. Påviste PFAS forbindelser i sedimenter og jord på brannøvingsfeltet i forbindelse med industriområdet til Norske Skog Follum/Viken Skog. Konsentrasjoner er i µg/kg tørrstoff.

Forbindelse ÅD-B2 sediment

ÅD-B2 jord BØF

1

ÅD-B2 jord BØF

2

ÅD-B2 jord BØF

3

Grenseverdier

Normverdi* QS

QS

PFHxS <0,20 0,33 <0,20 <0,20

PFOS <0,10 4,6 0,53 0,74 100 2,3 360

PFDA <0,20 0,24 <0,20 0,22 PFUdA <0,20 0,21 <0,20 <0,20 EtFOSAA 0,2 <0,20 <0,20 <0,20 MeFOSE <0,20 0,64 <0,20 <0,20 MeFOSAA <0,20 0,44 <0,20 <0,20 FOSAA 0,53 <0,20 <0,20 <0,20

Sum PFAS 0,73 6,5 0,53 0,96

Tørrstoff

(%) 61,4 86,4 89,3 85,4

*Normverdi for jord er hentet fra forurensningsforskriften, kap. 2, vedlegg I. Normverdien for PFOS er under revisjon.

Analyseresultatene fra prøvetaking av sediment nedstrøms utløpet til renseanlegget, viser lave konsentrasjoner av EtFOSAA og FOSAA, som begge er forløpere til PFOS og som ble brukt i forbindelse med papirproduksjon. Konsentrasjonene som er påvist i sedimentene utenfor industriområdet til Norske Skog Follum er mye lavere enn de konsentrasjoner som er påvist utenfor industriområdet på Viul (se Tabell 6). Siden det er så lave konsentrasjoner som er på- vist, er det ikke mulig å identifisere Follum som en kilde til disse forbindelsene. De kan også komme fra kilder oppstrøms.

Analyseresultatene fra prøvetaking av jord på brannøvingsfeltet, viser at det er påvist relativt lave konsentrasjoner av en del PFAS-forbindelser. Høyest er konsentrasjonen av PFOS i punkt ÅD-B2 BØF 1. Det kan indikere at det har vært øvd med brannskum med innhold av PFAS, siden det er påvist PFOS og PFHxS i flere av de analyserte jordprøvene.

Smurfit Kappa Norpapp AS

Det ble utført befaring og prøvetaking ved Smurfit Kappa Norpapp AS sitt industriområde hvor det pågår produksjon av pappemballasje. Det lages omtrent 70 millioner m

papp i året ved lokaliteten. Det har vært papp-produksjon på området siden 70-tallet (tidligere av Apikant og Rieber). Det er lokalt renseanlegg knyttet til lokaliteten. Vann fra renseanlegg går til Monserud avløpsrenseanlegg, så det er i dag ikke direkte utslipp til elva fra industriområdet til bedriften.

Det er ikke kjennskap til bruk av PFAS-forbindelser i produksjonen ved bedriften.

Av kjemikalier blir det benyttet fargestoff (flexofarger) i produksjonen, og disse inneholder en del metaller. Av den grunn regulerer utslippstillatelsen (tillatelse nr. 2014.0626.T) maksimum ukentlig konsentrasjon av bly, kadmium, krom (totalt og seksverdig), barium, kobber, nikkel og sink, ut fra renseanlegget. Bedriften har et maksimalt tillatt utslipp av vann på 40 m

per døgn i gjennomsnitt per måned i perioden fra september til mai, og 60 m

per døgn i gjennomsnitt per måned i perioden fra juni til august. Bedriften gjennomfører prøvetaking av vann jevnlig.

Prøvetaking gjøres automatisk i gitte tidsintervaller av det vannet som går ut av renseanlegget.

Det tas ut blandprøver (ukentlig) som analyseres. Det er ikke analysert for PFAS-forbindelser i forbindelse med bedriftens egen prøvetaking.

Bedriften har industrivern for bekjempelse av eventuelle branner, og i forbindelse med dette har de tidligere hatt skum, trolig med innhold av PFAS. Nå benyttes kun vann til slokking, og det finnes vannreservoar til formålet på området.

Det ble under befaring tatt vannprøve etter bedriftens renseanlegg (ÅD-B1 vann). Rense- anlegget produserer noe slam, som er tørt avfall som blir sendt til deponi (prøve ÅD-B1 slam).

Det er ikke kjent hvilket deponi som tar imot slammet fra bedriften.

Tabell 8. Påviste PFAS forbindelser i vann fra renseanlegget på Smurfit Kappa Norpapp AS sitt industriområde.

Konsentrasjoner er i ng/L.

Forbindelse ÅD-B1 vann 6:2 FTS 2,5

PFHxS 10

PFOA 0,59

Sum PFAS 13

Tabell 9. Påviste PFAS forbindelser i slam fra renseanlegget på Smurfit Kappa Norpapp AS sitt industriområde.

Konsentrasjoner er i µg/kg tørrstoff.

Forbindelse ÅD-B1 slam 6:2 FTS 0,21

PFOS 0,49

Sum PFAS 0,7 Tørrstoff 97,3

Analyseresultatene fra prøvetakingen viser er at det er påvist noen PFAS-forbindelser, både i vann ut fra renseanlegget og i slammet, men konsentrasjonene som er påvist er lave.

Hønefoss Krom og Nikkel AS

Det ble utført befaring og prøvetaking ved Hønefoss Krom og Nikkel AS, som er en en- mannsbedrift som driver med forkromming og fornikling av metaller. Bedriften ble etablert i 1962.

Som en del av forkrommingsprosessen benyttes det et fuktemiddel med navn Netzmittel für ChrombäderType FT i et HMS-øyemed ved bedriften. Produktet inneholder tetraethylammo- niumperfluorooktansulfonat, som er et PFOS-salt. Det benyttes ca. 20 L i året av middelet ved bedriften. Fuktemiddelet danner et skumteppe i krombadet, som hindrer avgassing. Fukte- middelet fører også til at svinnet av væske i krombadet blir mindre, fordi den renner lettere av på utsiden av det som blir forkrommet. Stoffet er blitt brukt i virksomheten siden 1967.

Bedriften har i dag påslipp til Monserud avløpsrenseanlegg. Vannet går via et renseanlegg hos bedriften, og utløpet fra renseanlegget er prøvetatt (ST-B1 vann). Bedriften har et totalutslipp på ca. 200 m

spillvann i året, inkludert vann fra husholdningen i andre etasje ved lokaliteten.

Bedriften har ikke lenger utslippstillatelse fra Fylkesmannen, men har likevel krav om måned- lige analyser. Det analyseres for pH, Fe, P

, Cu, Zn, Cr (VI og total), Ni og Pb.

Spillvann fra bedriften ble tidligere sluppet ut i Storelva, men det er ikke kjent når utslippet opphørte.

Bedriftens brannberedskap består av en evakueringsplan, samt oppmonterte pulverapparat. Det

har aldri vært brukt brannskum hos bedriften.

Tabell 10. Påviste PFAS-forbindelser i vann fra renseanlegget til bedriften Hønefosss krom og nikkel AS.

Konsentrasjoner er i ng/L.

Forbindelse ST-B1 vann

PFBS 770

PFHxS 10

PFHpS 65

PFOS 40000

Sum PFAS 41000

Analyseresultatene fra utløpet til bedriftens renseanlegg viser at det er påvist høye konsen- trasjoner av PFAS-forbindelser i vannet, og da spesielt PFOS. Konsentrasjonen av PFOS i stikk- prøven fra renseanlegget overskrider MAC-EQS verdi for PFOS (36 000 ng/L). Siden mengden spillvann er liten vil PFOS-konsentrasjonen fortynnes kraftig ved utslipp til kommunalt spill- vannsnett, og bidraget av PFAS fra bedriften er således lite. Hvis ca. 150 m

av det årlige spill- vannet inneholder de påviste PFAS-konsentrasjonen, har bedriften et utslipp på omtrent 6 g PFAS per år til kommunalt spillvannsnett.

Det historiske utslippet direkte til Storelva kan ha forårsaket lokale overskridelser av AA-EQS verdi for PFOS i resipienten.

Det er utført prøvetaking i kummer nedstrøms bedriften for å se om det har vært spredning

PFAS via overvannsnettet. Sediment/slam i kum navngitt ST-B1-OV3 er analysert.

Figur 10. Plassering av forkrommingsbedriften Hønefoss Krom og Nikkel AS, samt prøvetatt kum (ST-B1-OV3) og sediment i Storelva (ST-B1-E1).

Analyseresultatene fra vann og sediment i kummen er vist i henholdsvis Tabell 11 og Tabell 12.

Resultatene viser at det er relativt lave konsentrasjoner som er påvist i kummen. Resultatene kan ikke entydig bekrefte at Hønefoss Krom og Nikkel AS har vært kilde til PFOS-forurensning, og det tyder på at det meste av spredningen av PFAS fra bedriften går via spillvannsnettet til kommunalt renseanlegg.

Hønefoss Krom og Nikkel AS

ST-B1-OV3

ST-B1-E1

Tabell 11. Påviste PFAS-forbindelser i vann i kum på overvannsnettet nedstrøms Hønefoss Krom og Nikkel AS.

Konsentrasjoner er i ng/L.

Forbindelse ST-B1-OV3

PFBA 1,1

PFHpA 0,47

PFOS 0,67

PFNA 0,36

Sum PFAS 2,6

Tabell 12. Påviste PFAS-forbindelser i sediment i kum på overvannsnettet nedstrøms bedriften Hønefoss Krom og Nikkel AS. Konsentrasjoner er i µg/kg tørrstoff.

Forbindelse ST-B1-OV3

PFOS 0,12

Sum PFAS 0,12 Tørrstoff 59,3

Det anbefales at det gjennomføres ytterligere prøvetaking av slam/sediment i kummer på overvannsnettet nedstrøms bedriften for avklare eventuelt behov for tiltak for å begrense spredning av PFAS til resipient.

4.2.2 Avløpsrenseanlegg

Det har vært gjennomført befaring og prøvetaking ved Monserud, Hole og Tyristrand avløps- renseanlegg. Det ble tatt ut prøver av vann og slam hos avløpsrenseanleggene. Tabell 13 viser de påviste PFAS forbindelsene i utslippet fra avløpsrenseanleggene og Tabell 15 viser påvist PFAS i slam (Monserud og Hole).

Tabell 13. Påviste PFAS-forbindelser i utslipp av vann fra prøvetatte avløpsrenseanlegg. Konsentrasjoner er i ng/L.

Avløpsrenseanlegg Monserud Hole Tyristrand Forbindelse ST-RA1

vann

ST-RA2 vann

TYR-RA1 vann

PFBS 0,54 0,54 0,44

PFHxA 1,4 0,77 0,99

PFHpA 1,6 0,73 0,62

PFOA 4,6 2,2 1,7

PFOS 3,1 2,8 1,7

PFNA 0,64 0,51 0,48

PFDA <0,30 0,52 <0,30

6:2 FTS 1,8 <0,30 <0,30

8:2 FTS 0,7 1 0,39

Sum PFAS 14 9,1 6,3