Meddelelse fra Det Norske Myrselskap 1951

. \

-

, I

/

MEDDELELSER

FRA

DET NORSKE MYRSELSKAP

1951 49. ARGANG

REDIGERT AV

DR. AGR. AASULV LØDDESØL

111111111111

LILLEHAMMER TRYKKERI 1951

\'

INNHOLD

Sakfortegnelse.

Arealstatistikken i jordbruket .

Aarnto, Professor, dr.

B.

t .

Brenntorv, bygget på senere års erfaringer, Driftsmåter for

fremstilling av , , , •, • • • •, • • • • • • • • • • • • T • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Brenntorv, Pri-sbestemmelser for '. . Brenntorv, Tillegg· til prisbestemmelsene for .

Br~nntorvproduksjonen i

1951 .

Brenntorvproduksjonen i Danmark, Finnland og Sverige i 1950 Christiansen, Direktør Haakon O. 'I' .

2 Eng- og beitedyrking på myr : , .

I ' GJØ .• d 1· s

mg av eng pa myr

^o

; '. - ..

. Ojpdsling til eng på Østlandet

194.6-48,

Forsøk med sterk . Resultater fra jordbrukstellingen

1949 .

· Jordvernkonferansen i Amsterdam 19.-21. juli 1950 . Jordedeleggelse i fjellbygdene, Litt om .' .

Jbrdøyding · ~ .

J,ordøyding, Vern mot .

Kalkingsf.orsøk på myrjord .

Kalkingsforsøk på myrjord .

Landbruksuka 1951 .

Meddelelse · .

Medlemmer i 1951, Nye .

MEl.ldinger fra Det norske myrselskaps forsøksstasjon, Forteg-

nelse over utgitte .

Molter, Dyrking av .

Molter, Kan vi dyrke

? .

Myrene ved Svartnes og Smelror i Vardø herred, Finnmark fylke

Myrselskap, Nytt skotsk .

Myrselskapets medlemmer, Til .

Myrselskapets årsbetalende medlemmer, Til . Representantmøte og årsmøte i Det norske myrselskap : Statsbidrag og forslag til budsjett for 1952, søknad om . Statsgaranti for maskintorv

¹ •••••••••••••••••

'-·'/Ji',

Side

88 144 134 60 110 145 108 133 75 101 61

126 _;,n

5~

J

98 ~ 99'

63 99 30 49 150 103 131 12 17 152 152 110 58 111 93

1.,.

Torf; Neue Methode zur Ermittelung des Heizwertes von

Torvfronten i Sverige ' '. .. ·.· .

Torvstrø og torvmuld, Oppheving av prisbestemmelser for .

Torvstreproduksjonen i

1950 , : .

Trøndelag Myrselskap, årsmelding fra ' ~ .

Vern av dyrka myrjord

i

kyststrok .

Vær og årsvekst ved Det norske myrselskaps forseksstasjon på Mæresmyra for året 1950, Kort melding om . Wallgren, 'Torvtngemar, kaptein Ernst' t . Årsmelding og regnskap for 1950, Det norske myrselskaps

Forfatterfortegnelse.

Ager-Hanssen, A., disponent ·. 131 ·

Barca,

P.,

byråsjef . . . . . . . . . . . . 126 Byrkjeland,

J.,

landbrukslærer .- . . . . . . . . . 38 Christiansen, Haakon

0.,

direktør . . . . 95

Foss, Haakon, konsulent 99, 101

Hagerup, Hans, forsøksleder . . . . . . . 46, 63 Hornburg, P., konsulent . . . . . . . . . . . . . 17 Hovd,. Aksel, forsøksassistent . . . . . . . . . . . . . . 75 Johansen,

Asbjørn, fylkesgartner; . . . 12

Lie, Ole, sekretær og konsulent ' .'. . . . 57, 61

Løddelsøl,

Aasulv, direktør, dr. . . . . . . . 1, 31, 145 Ording, A., ingeniør . . . . . . . 134 Rinne, Leo, professor, dr. . . . . . . 139 Sortdal, K. K., statskonsulent . . . ... . . . . 50

Artikler som ikke er merket er redaksjonelle.

Side 139 '

94 30

57 (

95 109

46

132 31

I,..

-/

/

MEDDELELSER

FRA

DET NORSl(E MYRSELSl(AP

Nr. Februar 1951 49.

årgang

Redigert av Aasulv Løddesøl.

JORDVERNKONFERANSEN I AMSTERDAM 19.-21. JULI 1950.

Av direktør Aasulv LØddesøz.

J. Litt historikk.

Den første jordvernkonferanse i Europa under FAO's ledelse ble holdt i Firenze i Italia høsten 1948. Forfatteren av denne artikkelen, som var Norges representant ved konferansen, har tidligere i et par artikler redegjort for de viktigste resultater av konferansen og de ekskursjoner som ble foretatt i forbindelse med denne.")

På et av de siste møter i Firenze ble det dannet en «k o n t a k t- gruppe» av representanter for de nasjoner som var representert ved konferansen. Formålet med dette var å holde deltakerne

a

jour med utviklingen på jordvernområdet og tilgrensende områder i de europeiske land og Middelhavslandene. Det ble videre besluttet å foreslå for FAO og de nasjonale FAO-komiteer at det burde etableres en permanent internasjonal komite av spesialister som kunne ta seg av de spørsmål som måtte melde seg når det gjelder jordens bruk, bevaring ( «konserver lngs ) og forbedring m. v. Arbeidet skulle m. a. o.

ta sikte på å sikre det størst mulige utbytte av den jord som allerede er i bruk, og vern om og rasjonell bruk av våre naturlige ressurser for øvrig.

Forslaget om å oppnevne en såkalt «ekspertkonute» ble senere akseptert av FAO og en rekke europeiske land har sluttet seg til

tan-

ken, blant andre også Norge.

Som

norsk medlem av komiteen har Landbruksdepartementet oppnevnt forfatteren.

Komiteen holdt sin første konferanse i Holland i tiden 19.-21.

juli i år. (The Meeting of European Experts in Land and Water Utili- zation and Conservation). Det møtte her i alt 21 delegerte fra 11 eu-

*) A a s u I v L ø d de s ø 1: Jord vernikon f er ansen i Firenze september=okto- her 19148. TJJds:skrift for Det norske 1anldbruk.

Nr. 5-6, 19 -1'9.

A as u 1 v L ø d d e s ø, ^J: På .Iordvernekskursjoner d. Ita1ia. Medd, fra Det norske myrselskap, Nr. 4, 1949.

jQ R D V E'R N K O N FE R A NS-EN I AMSTERDAM

ropeiske land, nemlig: Belgia, Danmark, England, Finnland, Frank- rike, Irland, Italia, Holland, Norge, Sverige og Østerrike. Dessuten var Spania, Vest-Tyskland og U.S.A., og videre en rekke internasjo- nale landbruksorganisasjoner (CEA, CIGR, ECA og OEEC) represen ...

tert med tilsammen 9 observatører. Fra FAO møtte i alt 5 represen- tanter med sjefen for The European Regional Office of FAO i Roma, Mr. A. H. Boer m a i spissen. Med tolk og sekretærer ble det en for- samling på mellom 40 og 50 personer ved møtene, som ble holdt i D e t k on g e 1 1 g e v i t e n s k ap s a k a ct e m i s lokaler ( «Korilnk - lijke Academie van Wetenschappen»), Kloveniersburgwal 29, Am- sterdam.

li. Konferansen i Amsterdam.

Ved åpningen holdt Mr. Boer m a på vegne av FAO's general- direktør en velkomsttale og redegjorde for hensikten med konferan- sen. Den var arrangert for å klarlegge den nåværende situasjon m.

h. t. utnyttelsen og bevaringen av jord- og vannressursene i de europeiske land som står tilsluttet FAO. Videre ønsket man en meningsutveksling om hvilke tiltak som var nødvendige for å frem- me en koordinering av eventuelle nasjonale programmer på området og om spørsmål som kunne lette det internasjonale samarbeid på dette spesielle felt.

Som a r b e i d s k om i

t

e under Irnnferansen ble valgt professor Edelman (Holland), Mr. Waterer (England), direktør Oudin (Frankrike), professor Passer in i (Italia) og direktør Lødde s ø 1 (Norge). Som representanter for FAO tiltrådte Mr. Boer m a komi- teen med dr. Lewis og dr. Si 1 o w som sekretærer. Til møtets diri- gent valgtes professor Ed e 1 man, som også hadde fungert som for- mann for den «kontaktgruppen» som ble dannet i Firenze.

Dirigenten, professor E d e 1 m an, ga først en kort oversikt over

«kontaktgruppens» arbeid. Medlemmene hadde bl. a. holdt forbindel- sen ved like gjennom korrespondanse og korte rapporter om utviklin- gen i sine respektive land. Mange av de heldige tiltak som var satt i gang siden møtet i Firenze, bl. a. opprettelsen av n as j on a 1 e j o r d kom i t e e r i Frankrike og Belgia, synes å ha vært et direkte resultat av nevnte møte. Her bør det også nevnes, selv om dette ikke ble spesielt fremhevet av dirigenten, at undervisning i jord- vernspørsmål er blitt innført bl. a. ved Landbrukshøgskolen i Wage- riingen, Holland, og at det i Italia er satt i gang kurser i jordvern ved Universitetenes landbruksfakulteter og ved landbruksskolene. Dette har direkte tilknytning til de retningslinj er for jord vernarbeidet som ble trukket opp i Firenze, nemlig at a 11 e inst it us j on er som u n d e r v is e r i b r u k a v j or d, b Ø r ta j or d v e r n s p Ø r s- m å 1 e t o p p i u n d e r v i s n i n g e n.

Konferansen gikk så over til nasjonale rapporter. De dele- gerte redegjorde for aktuelle jordvernproblemer m. v. og for de ad-

Koninklijke Nederlandse Acadernie van Wetenschappen, Kdoveniiersburgwæl 29, Amsterdam, hvor konferansen ble holdt.

ministrative organer i sine hjemland som arbeider med utnyttelse og bevaring av jord- og vannressurser. Det gikk fram av rapportene at forholdene varrertø sterkt fra land til land. I enkelte land, f. eks.

Sverige, Finnland og Danmark, var eksempelvis ikke jorderosjonen noe stort problem vesentlig p, gr. a. gunstige klimatiske forhold. I andre land derimot forekom ikke bare jordØdeleggelse p. gr. a. klima, topografi og andre såkalte natur 1 i g e årsaker, men også omfatten- des skader på jordsmonnet som f ølge av ø k o n o m i s k e eller s o- s i a 1 t betingede årsaker. Flere av rapportene støttet seg til skriftlige redegjørelser, som senere er mangfoldiggjort og sendt rundt til de delegerte, bl. a. gjaldt dette de belgiske, engelske, finske, franske, italienske og norske innleggene. I forbindelse med rapporten fra Norge la leg fram en engelsk oversettelse av «Lov av 18. mars 1949 om vern mot jordøydeleggrng». Denne loven viser seg å vekke stor inter- esse da den på en hensynsfull måte søker å bringe orden i urasjonelle driftsformer når det gjelder torvdrift, lyngbrenning m. v. som skader

4

JORDVERNkONFERANSE-N I AMSTERJDAM

jordsmonnet og ødelegger mulighetene for senere landbruksmessig ut- nyttelse av jorda.

Når det gjelder adm in istra s jo ne n av de forskjellige tiltak som tar sikte på en rasjonell utnyttelse av jord- og vannressursene

og

vern om disse naturherligheter. så gikk det fram av rapportene at det er landbruks de part em enten e i de fleste land som har hovedansvaret for disse ting. I enkelte europeiske land er imidlertid arbeidet delt på en rekke departementer, og det ble fremholdt bl. a.

fra Irland, Belgia og Holland at det arbeid som utføres i de forskjel- lige departementer var heller dårlig koordinert. I andre land derimot, var n.ødvendigheten av å koordinere alle tiltak som berører jord- og vannkonservering m. v. fullt ut erkjent, og det var atskillige f'rem- skritt å spore i de senere år på dette område. Dette var bl. a. tilfelle i Spania hvor arbeidet ved en forordning av 1949 var overtatt av et spesielt kontor underlagt landbruksdepartementet. I Italia og F'ranl{- rike er det gjort tiltak i samme retning, men koordineringen er der av så ny dato at den ikke er blitt effektiv enda. Også i Østerrike var situasjonen relativt bra, men bare i England og Skottland eksisterer det, ifølge rapportene derfra, i virkeligheten en helt effektiv koordi- nering av de arbeider som utføres av forskjellige institusjoner som har med utnyttelsen av jorda i almenhetens interesse å gjøre. Her er imidlertid det nevnte koordinasjonsorgan underlagt Dep arte men- te t for 1 and- og by p 1 an 1 egging (The Ministry of Town and Country Planning), men 1 and bruks de part em ente t skal konsulteres angående alle spørsmål som angår overføring av jord som nyttes i landbruket til andre form ål. I Skottland er alle spørsmål vedkommende land- og byplanlegging underlagt <<Min isteren for Skottland'>. Vannressursene i de to land koordineres gjen- nom sentraliserte komiteer for Vassdragsvesenet.

Det kompliserte bilde som situasjonen på dette område i Europa viste, foranlediget U.S.A.'s observatør til å trekke en sammenlikning med forholdene i Amerika fØr 1933, dvs. fØr opprettelsen av den så- kalte <<S o i 1 Con serv ,at ion Service» i statene. Denne institu- sjon hadde gått meget lenger enn til bare å kontrollere jorderosjonen, som var dens opprinnelige oppdrag. Den arbeider nå med slike spørs- mål som drenering, vatning, forurensning av elver, forbedring av jor- dens struktur osv. Tidligere hadde man også i Amerika neglisjert mange av disse viktige spørsmål.

Det ble meddelt under konferansen at FAO har under utarbeidelse et v e r d e n s k a r t o v e r j o r d e r o s j o n e n, og de delegerte ble anmodet om å medvirke til utarbeidelse av et slikt kart vedkommende deres respektive land. Under diskusjonen om denne sak fremholdt forfatteren de store vanskeligheter som det ville være å utarbeide et noenlunde pålitelig erosjonskart for Norges vedkommende. Dette f

ørst

og fremst fordi vi i Norge fremdeles savner et fullstendig jord- bunnskart i stor målestokk over landet, og fordi vårt topografiske

JORDVE-RNKONFER.ANSEN I AMSTEIRDAM 5

kartverk er nokså ufullstendig. Dette vil selvsagt vanskeliggjøre ut- arbeidelsen av et noenlunde nøyaktig erosjonskart, så meget mer som vårt kjennskap til erosjonens virkelige omfang er meget mangelfull.

Den amerikanske observatør, dr. Roy D. Hocken smit h,

som er sjef for Soil Conservation Surveys Division ved U. S.

Departe-

. ment of Agriculture, redegjorde i denne forbindelse for den metode

som ble brukt ved fremst.ill ingen av slike karter, og uttalte at en måtte kunne komme fram til et noenlunde tilfredsstillende resultat selv med et ufullstendig kartverk og ved hjelp av enkle undersøkelser.

Ill. Fremtidige tiltak som ble anbefalt satt i verk.

En av hensiktene med konferansen var - som nevnt foran - å klarlegge hvilke fremtidige tiltak som var nødvendige eller ønskelige å sette i verk for å oppnå e t e f f e k t i v t j or d v e r n og e n r a- s jo ne 11 utnyttelse av de enkelte lands jord- og vannressurser. Jeg skal i det følgende ta for meg de viktigste spørsmål som ble drøftet i denne forbindelse, og refererer de konklu- sjoner som ble fattet.

A. Opprettelse av nasjonale komiteer for jord- og vannspørsmål.

Av rapportene som ble presentert under kongressen gikk det ty- delig fram at enkelte land var fullt oppmerksomme på de store jord- skader som skyldtes erosjon, mens andre sider ved jord vernsaken var viet liten oppmerksomhet. Denne ulike forståelse enten av hele jord- vernkomplekset eller enkelte sider av det, førte til meget forskjellig reaksjon hos de delegerte når det gjaldt et fremlagt forslag fra dr.

Lewis (FAO) om nødvendigheten av å opprette såkalte nasjonale ko- miteer for jord og vannspørsmål (National land and water commi- sions»):

De delegerte diskuterte meget inngående de muligheter som forelå for de europeiske regjeringer til å opprette slike nasjonale jord- og vannkommisjoner. Prinsipielt var man enig i at det kunne være av betydning å få slike organer hvor en på forhånd ikke hadde institu- sjoner som tok seg av disse sakene. Imidlertid hadde flere europeiske land allerede utbygget det nødvendige apparat som tok seg av slike spørsmål, og i andre land fant en det ikke praktisk på det nåværende tidspunkt å foreslå en helt ny institusjon for jord- og vannregu- leringsspørsmål. En ble derfor enig om å foreslå at en burde nærme seg dette ønskeprogram mer skrittvis, f. eks: ved å holde nasjonale konferanser under beskyttelse av vedkommende lands regjeringer eller andre institusjoner i de land hvor apparatet var ufullstendig utbyg- • get. Likeså ble betydningen av aktivt samarbeid mellom en- keltpersoner og ikke statsliga institusjoner som arbeider med jord- spørsmål, sterkt understreket.

6 JORDVERNKONFERANSEN I .AMST'.ERIDAM

B. Nødvendige undersøkelser som grunnlag ved utarbeidelse av pla- ner for utnyttelse av et lands jord- og vannressurser.

Konferansen ønsket spesielt å henlede regjeringenes oppmerk- somhet på at et vellykket program for bruken og bevaringen av

et

lands jord- og vannressurser for jordbruks- og skogbruks-, eventuelt andre formål, avhenger av tilstrekkelig kjennskap både til jordart og beliggenhet av disse naturherligheter. Derfor ble ønskeligheten av å foreta de nødvendige undersøkelser, slik som jordbunnskartlegging, inventering eller annen klassifisering av jord- og vannressurser sterkt fremhevet, vel å merke hvor slike undersøkelser ikke allerede var to- retatt. I tilknytning til slike undersøkelser bør det også foretas øko- nomiske og næringspolitiske studier og utarbeides de nødvendige over- sikter. I enkelte land kan dette medføre opprettelsen av nye og dertil egnede institusjoner.

Som et ledd i dette arbeid foreslo konferansen at de enkelte land studerer de undersøkelses- og klassifiseringsmetoder som brukes i an- dre land for en rasjonell utnyttelse av landenes jord- og vannressur- ser. Slike studier vil bl. a. bringe klarhet over at klassifiseringen og undersøkelsene kan utføres med forskjellige grader av nøyaktighet, og videre at enkelte land har utviklet hurtige og billige metoder for dette spesielle formål. En vil også bli klar over at det ikke alltid er nødvendig å foreta ensartede undersøkelser eller klassifikasjon for et helt land etter akkurat de samme retningslinjer. Ofte er det å an- befale at en konsentrerer seg om bestemte distrikter med mer spe- sielle problemer, eller om distrikter som det knytter

seg

offentlige eller særlige Økonomiske interesser til.*)

I enkelte land står det ennå meget tilbake å gjøre når det gjelder jordkultur- og jordbunnsforskning. Kongressen ville spesielt henstille 'til slike land at disse spørsmål må bli viet den fornødne oppmerksom- het ved utarbeidelsen av forskningsprogrammer og fremtidsplaner.

C. Sikringstiltak

mot

Ødeleggelse eller forringelse av jordbruks- områder.

På møtet ble spørsmålet om å beskytte jord bruksarealer mot Øde- leggelse eller forringelse p. gr. a. byutvidelser, industriutbygging m. v.

inngående drøftet. Oppgaven må være å søke anlegg av denne art henlagt til områder som er mindre godt skikket for jordbruksformål.

Enkelte delegerte kunne melde at det var gjort fremskritt når det gjaldt slike spørsmål i deres respektive hjemland, men i andre land var stillingen langt fra tilfredsstillende. I slike land synes en mer

*) Det er etter s:hke retnnngshnjer at Myrselskapets myrdnventeninger. som

!bl:e påbegynt allerede i 1934, nar være drevet og fremdeles drriNes {jfr.

A a s u '.l v L ø, d de s 1ø, l : «Det norske myrselskaps myrfmventernnger», Medd, fra D. iN. M., 194!1).

JORDVE:RN~ONF0RANSE'N I AM:STIDRDAM

7

effektiv lovgivning å være nødvendig for å beskytte jordbruksinter- essene. Det ble uttalt at det på dette område ville være umaken verd å studere utviklingen i England-Skottland, Holland og Belgia, hvor man hadde viet disse spørsmål stor oppmerksomhet.

En ting som synes å hindre fremgangen når det gjelder disse ting, var manglende forståelse av den realøkonomiske verdi som dyrka jord har i forhold til annen bruk av jorda. En var enig om at på dette om- råde ville internasjonale studier for å klarlegge spørsmålene være av stor betydning.

I enkelte land hadde man lover eller regler for rasjonell utnyt- telse av torvmyrer, sand- og leirtak, steinbrudd o. 1. som gir beskyt- telse for jordbruksinteressene, mens andre land manglet tilstrekkelig administrativ myndighet på dette ømtålige felt. Konferansen anbe- falte at slike land burde studere forholdene i Norge, England-Skott- land, Holland og Belgia, hvor det finnes forbilder og holdepunkter ved utarbeidelsen av lovregler som måtte passe for situasjonen i vedkom- mende land. På dette felt burde de forskjellige land kunne yte hver- andre gjensidig støtte.

D. Kontroll med og utnyttelse av et lands vannressurser.

Når det gjelder kontroll med og utnyttelse av såvel overflatevann som grunnvann, gikk det fram av rapportene at mange europeiske land har store vanskeliggheter å kjempe med. Det viste seg bl. a. at jordbrukets organer i de fleste land har for lite å si når det gjelder løsningen av disse mangeartede problemer. Konferansen anbefalte at de land som ikke allerede har gjort det, setter i gang et systematisk studium av sine vannressurser sett ut fra et jordbrukssynspunkt. Vi- dere ble det anbefalt at resultatene av slike studier utveksles mellom landene, og at hvert land omhyggelig overveier de administrative til- tak som blir tatt i andre land når det gjelder løsningen av vannpro- blemene. Spesielt ble de administrative tiltak som for tiden er under utbygging i England og Wales (vassdragsstyrer eller «River Boards») fremhevet som særlig interessante i denne forbindelse.

Videre ble det fremholdt at mange viktige vannreguleringsspørs- mål i Europa er felles for flere land, og at internasjonale organer som skulle ta seg av slike spørsmål i alminnelighet mangler. Hvor det er tilfelle, bør myndighetene søke å rette på forholdene, og da bør også 1 and bruket bli tilstrekkelig representert. Dette gjelder også ved internasjonale forhandlinger om slike spørsmål. FAO bør være for- beredt på å kunne være behjelpelig i slike saker hvis det ønskes.

Endelig ville konferansen under dette punkt uttale ønskeligheten av spesielle studier vedrørende vannreservene i de europeiske land.

Slike studier ville bl. a. klarlegge hvilke kvanta vann som er tilgjen- gelig for forskjellige formål, og likeså gi opplysninger om vekslinger i reservene som fØlge av klimatiske og sesongmessige faktorer og va- riasjoner.

8 JORDVERNKONF'E'RANSE:N I AMSTERDAM

E. Investeringspolitikkens og subsidieringens innflytelse for bevar- ingen og rasjonell bruk av jord- og nannressursene.

Konferansen påpekte at myndighetene vil kunne øve en gunstig innflytelse på såvel bruken som bevaringen av et lands jord- og vann- ressurser gjennom den investerings- og subsidiepolitikk som føres.

støttetiltak kommer først og fremst på tale når det gjelder større ingeniørarbeider i jordbrukets interesse. Også andre former for støtte kan være berettiget, særlig når det gjelder arbeider som er av almen interesse, og som er for kostbare til å bæres av de private interes- senter. FAO's representanter opplyste at en allerede har satt i gang undersøkelser over investeringspolitikken i jordbruket. Konferansen anbefalte i denne forbindelse at de institusjoner som arbeider med liknende spørsmål i de forskjellige land, burde studere den teori som bør danne grunnlaget for fastsettelsen av s u b s i d i e n i v å e t når det gjelder utnyttelsen og bevaringen av et lands jord- og vann- ressurser.

F. Behov for opplysnings- og propagandavirksomhet.

Et viktig punkt på dagsordenen var hvordan en på beste må te skulle få gjort almenheten oppmerksom på tørst og fremst jordas verdi som produksjonsfaktor, og dessuten på de mangeartede proble- mer som melder seg i forbindelse med en rasjonell utnyttelse og be- varing av de forskjellige lands naturherligheter. Konf~ransen anbe- falte at en innføring i de vitenskapelige, økonomiske og sosiale prin- sipper for en sunn, koordinert utnyttelse av alle naturressurser burde tas med i de enkelte lands alminnelige undervisningsprogram. Man gikk så langt som til å anbefale at det foruten undervisning i faget ved 1 and bruks høg s k o 1 er og vi s se universitets f a- k u 1 teter (f. eks. geografiske institutter), 1 ærer sko 1 er og 1 a n d b r u k s s k o 1 e r ,. også burde opprettes s t u d i e s i r k 1 e r med dette spesielle form ål. Videre gikk en inn for å få faget med i de al- minnelige skolepensa. For landsbefollrningen ble det også anbefalt spes i e 11 e kurser for hurtigst mulig å få jord bruksbefolkningen med i jordvernarbeidet.

Under selve opplysningskampanjen bør en i størst mulig utstrek- ning gjøre bruk av presse, radio og film, uttalte konferansen til slutt 'under dette punkt.

G. Problemer vedkommende jordutnyttelsen i Middelhavsområdene.

I alle Middelhavslandene i Europa og likeså i Nord-Afrika og det nære Østen, er mangel på gode beiter såvel i lavlandet som i høy-

rjellsstrøk

et meget stort problem, da det fører med seg en altfor sterk avbeiting av de tilgjengelige beitearealer. Det avhenger faktisk av en heldig løsning av beitespørsmålet om det skal lykkes å gjennomføre et eff-ektivt program for jordvern og jordforbedring i disse strøk.

JO R D VER NK O NFEIBA NS :E N I AMSTERDAM

g

Ukontr'ollert beiting i høytliggende skogområder er her ikke bare en fare for skogen, men p. gr. a. den omfattende jorderosjon som er føl- gen, vil flomvann føre sand og grus med til de lavereliggende distrik- ter og Ødelegge dyrka jord, tilslamme kanaler og grøfter, fylle opp vannreservoarer osv.

I de fleste av de nevnte land har løsningen av de problemer som står i forbindelse med for sterk beiting vært overlatt til skogvesenet.

I grunnen er dette g e n e r e 11 e problemer som vedkommer både jordbruks-, skogbruks- og vassdragsinteresser, og dermed hele lands- befolkningens velfred og levestandard. Konferansen anbefalte derfor at alle regjeringer som berøres av slike problemer, søker å koordinere de forskjellige interesser for derved å få en gunstigst mulig løsning av problemene. Videre gikk man sterkt inn for at forskningen ved- rørende regulering og ,forbedring av beitene burde vies større opp- merksomhet, eventuelt ved hjelp av FAO som formidlende organ.

H.

Internasjonal utveksling av opplysninger og koordinering av forskningsvirksomhet.

Konferansen fremhevet sterkt det store behov som det er for mer effektive bestemmelser vedkommende internasjonal utveksling av kunnskaper når det gjelder alle sider ved utnyttelse og vern av jord- og vannressurser. Vider~ ble det fremholdt behovet for inter- nasjonal utveksling av opplysninger om de forskjellige lands lovgiv- ning på disse felter. Et annet punkt som ble tillagt stor betydning var internasj anal koordinering av forskning vedrørende spesielle for- hold som f. eks. regulering og forbedring av beitene i Middelhavsområ- dene. En ønsket spesielt å henlede FAO's og andre internasjonale or- ganisasjoners oppmerksomhet på disse behov, og anbefalte at alle land gjør hva de kan for å Øke det in ternasj on ale samarbeid på de nevnte felter. De delegerte på konferansen i Amsterdam og alle som hadde deltatt i møtet i Firenze i 1948, var enige om at slike møter utgjør verdifulle ledd i den internasjonale utveksling av opplysninger og innvunne erfaringer. Andre hjelpemidler i dette arbeid er utsen- delse av spesialister og studenter fra et land til et annet og utveksling av publikasjoner og opplysninger mellom spesialister i de forskj el- lige land.

Ved publisering av forsøksresultater bør ikke bare de positive, men også de negative resultater offentliggjøres, da; de sistnevnte ofte kan være til like stor veiledning som de forsøk der har falt heldig ut, fremholdt konferansen.

I. Opprettelse av et permanent aroeiiisutualo for utnyttelse og bevaring av jord- og vannressurser.

Konferansen var av den bestemte mening at det burde etableres et p e r m a n e n t, i n t e r n a s j o n a 1 t a r b e i d s u t v a 1 g f o r Europa, omfattende også Cypern og områder av fransk Nord-At-

10

JORDVERNKONFEIRANSEN I AMSTERDAM

rika, for å sikre kontinuitet i det påbegynte arbeid med jordvern og rajsonell bruk av jorda. Et slikt arbeidsutvalg bØr Ifølge konferansens mening ikke være en underkomite av F A O's euro peis k e k o- m it e for j ordbruk stek no 1 og i, slik som foreslått på et møte i Rom i september 1949 av Den euro peis k e kom i

t

e for landbrukets tekno 1 og i, da sistnevnte komite arbeider på et mer begrenset felt av jordbruksteknologien. Man anbefalte derfor at et særskilt, uavhengig, permanent arbeidsutvalg opprettes. Dette ut- valg bør konstitueres i to underavdelinger delt etter regionale hensyn - en gruppe for de nordlige områder og en for de sørlige -, men slik at enkelte land blir representert i begge grupper. Arbeidsutvalget bør som regel samles minst en gang annet hvert år, eller oftere hvis det er nødvendig. Tilfeller kan selvsagt inntreffe da det kan være ønskelig å sammenkalle ekstraordinære møter i arbeidsutvalget for

a

behandle bestemte spørsmål i forbindelse med utnyttelsen og bevar- ingen av jord- og vannressursene i enkelte land.

IV. Verdenskart vedkommende jorderosjon.

De delegerte tok til etterretning det faktum at FAO har satt i gang utarbeidelsen av et verdensomfattende kart over jorderosjonen.

En ønsket i den anledning å uttale at en var oppmerksom på den ver- di et slikt kart vil ha når det gjelder å gjøre offentligheten kjent med erosjonsproblemet, både dets art og omfang. Konferansen uttalte vi- dere at den var forvisset om at de europeiske land med glede ville stille de nødvendige data som kreves for et slikt kart til FAO's dis- posisjon.*)

V. Avsluttende bemerkninger.

Til slutt uttalte konferansen at det vil være meget viktig at de deltakende lands regjeringer tar skritt for å bringe til utførelse de ting konferansen anbefaler som viktige ledd i jordvernarbeidet, og som er kort omtalt foran. Den foreslo derfor at FAO's generaldirektør skulle henlede regjeringenes oppmerksomhet på konklusjonene fra konferansen, og samtidig at han anmoder regjeringene om å sende rapporter til FAO om hvilke skritt som de i tilfelle akter å ta i sakens anledning.

I de tilfeller enkelte land måtte finne det vanskelig å realisere en eller flere av de ting som ble anbefalt, bør også dette bringes til FAO's kunnskap. Samtidig bør spesifiseres de vanskeligheter som måtte reise seg for gjennomførelsen av tiltakene, og anføres hvilken måte FAO eventuelt kan være behjelpelig på.

Det ble til slutt vedtatt at en rapport om de tiltak som FAO måtte

'·· J Som det vil gå fram av idet som er referert om denne sak under avsnitt

II, tok rorracteren en reservasjon under dette punkt.

JiORiDVERN~ON'FERANSE...V I AMSTERDAM

11

sette i gang som et resultat av møtet i Amsterdam, burde være et av de grunnleggende dokumenter for neste møte i arbeidsutvalget.

Det program som ble gjen nom gått i løpet av de tre dagene som konferansen varte, var som en vil forstå ganske omfattende. Flere av de delegerte hadde for øvrig fått oppnevnelsen så sent at det hadde vært liten tid til å forberede de rapporten« som de skulle avgi. Dette forsinket muligens arbeidet en del, men ikke meget. En grundig for- . beredelse av de enkelte delegasjoners rapporter og innlegg er for øv- rig meget viktig for at arbeidet under selve konferansen kan gå hur- tig unna. Dessuten er det en betryggelse for at de saker som er opp- ført på dagsordenen får en allsidig og uttømmende behandling.

En ting som viser seg å være meget viktig under silke konferanser er at arbeidskomiteen forbereder hvert enke 1 t møte grundig, og bl. a. formulerer forslag til konklusjoner og resolusjoner før mø- tene settes. Dermed er g r o v a r b e i d e t gjort unna, en unngår ofte en del språklige misforståelser, og atskillig tid kan spares. Møtets dirigent, professor E d e 1 m a n, må allikevel tilskrives den største æren for at det lyktes å gjennomføre programmet på den korte tid som stod til disposisjon. Han er nemlig en suveren møteleder, som på en konsis, klar og sympatisk måte forstår å få alle til å yte sitt beste. På det avsluttende møte ble dette tydelig presisert av den fran- ske hoveddelegerte, direktør O u din, i en takketale til dirigenten, som kvitterte med en takk til arbeidskomiteen, sekretærene og den utmerkede franske tolken, monsieur L. I m bert, vel kjent i F.N.- kretser.

Vanligvis blir det ved slike konferanser arrangert ekskursjoner til ytterligere belysning av de spørsmål som behandles. I dette til- felle skulle D e t in t e r n a s j on a 1 e j o r d b u n n s se 1 s k ap (The International Society of Soil Science) holde sin fjerde kongress i Am- sterdam med etterfølgende ekskursjoner umiddelbart etter jordvern- møtets avslutnirig. Da de fleste av j ord vern konferansens dele- gerte også deltok i j ord bunns konf'era.nsen var det ikke arran- gert noen ekskursj aner i dette tilfelle.

De av deltakerne som deltok i jordbunnskongressens ekskursjoner i Holland, fikk et sterkt inntrykk av med hvilken omhu hollenderne behandler sin jord. Men de fikk også et levende inntrykk av hva det koster av arbeid og kapital å innvinne ny j ord for kultur i et - i forhold til ·folkemengden - så jordfattig land som Holland. Dette er imidlertid et spørsmål som ikke skal drøftes i denne artikkelen.

Oslo i desember 1950.

12

KAN VI DY-RKE MOLTER1

KAN VI DYRKE MOLTER?-

Foredrag i Norsk Rikskringkasting den 12. november 1-950 av fylkesgartner Asbjørn ,Johansen, Nordland.

Moltebær er vel det mest ettertrakta av alle våre ville bærslag.

Hver høst drar folk milevis ror å finne litt av denne delikatessen.

Enkelte ganger kan en finne så mye som en klarer å bære, men til andre tider må en finne seg i å gå heim uten bær. Det siste hender vel oftest i våre dager. Jeg var selv på en slik tur i år. Etter å ha travet i 30 timer hadde jeg bare 1 liter i spannet. Denne literen ble kostbar. Slike eksempler kunne jeg nevne i massevis. Det viser bare hvor ettertrakta denne bæra er.

En må gå ut fra at våre forfedre også satte stor pris på dette bær. Den er iallefall omtalt særskilt i mange eldre skriv. I 1601 nev- ner Charles d. E c 1 us e moltebæret i sitt verk «Rariorum Plantarum Historia». Jeg må også nevne amtmann Hans Hansen Lillienski-olds beskrivelse i sitt verk «Specul um Boreale>, av 1701. Han nevner molte-- bæret som en av de første blant F1innmarks «Urter og blomster», og sier: <<Moltebær udi sød Melch er Landsens J,effnlige Spise oc befor- drer dis fleris Cur mod SkiØrbug oc anden Fugtigheds Angrip. Den kostlige Saft som aff Bærene udtappis fryder mangen angstig Krop, oc hva behøf'Iur mand da Vinens Læckerhed der fra Franske Stæder kunde ventis».

Disse ord forteller mye. En hører at folk i Finnmark brukte mol- ter som «Landsens jeffnlige Spise», og at dette bær var den beste kur mot skjørbuk. At molter var et godt middel mot skjørbuk var lands- kjent lenge f Ør Lillienskiold skrev verket.

Jeg nevner såvidt disse beskrivelser om moltebæret for å vise at bæret har vært høgt skattet i lang tid tilbake, både av landsdelens befolkning og av de tilreisende.

Interessen for dette verdifulle bæret er fremdeles meget stor - ja så stor at det betales uhyre priser. I år var det forholdsvis bra med bær enkelte strøk av Nordland, men likevel var prisene 6,00-8,00 kr.

pr. kg, kanskje mer enkelte ganger.

Ettersom dette bæret er så ettertraktet må det være naturlig å spørre: <<Kan vi dyrke molt.er ?» Dette spørsmål faller desto mere na- turlig når vi tenker på alle våre store myrarealer. Jeg skal nevne at bare Andøya i Vesterålen har 1G5.360 dekar myr, Hinnøya 84.000 og Langøya 82.400. På Andøya er over halvparten (57 %) .av simpel kva- litet (lyngrik mosemyr) sett fra et j ordbruksmessig synspunkt. På Langøya er ½ av simpel kvalitet.

For å gi et klarere bilde av våre myrarealer, kan jeg nevne at Lofoten og Vesterålen alt i alt har vel 400.000 dekar myr, derav er ca.

150.000 av dårlig kvalitet jordbruksmessig sett.

1. Det er på disse dårlige myrtyper moltene vokser. En finner sjelden molteplanten på grasmyr eller grasrik mosemyr. Folk snakker

KAN VI DYRKE MOLTER?

13 ofte om

«moltemyrs.

Med moltemyr mener de da gjerne ei myr hvor det er tett bestand av molter. Grunnen til

at

folk flest kaller

det

moltemyr kommer vel av at de enser ikke de andre planter som vok- ser der. Ofte er det rikelig Sphagnumarter (kvitmoser) og ikke sjel- den finner en renlav (eller «reinmose) som den feilaktig heter i dag- ligtale). Røslyngen hører også ofte med til dette samfunn.

Karakteristisk for «moltemyras er at den er svært næringsfattig.

Den inneholder lite kalk og er således sur. Strukturen i en slik myr er gjerne lite omdanna plantemateriale.

Jeg er sikker på at flere av leserne har truffet på moltebær andre steder enn på denne moltemyra som jeg har beskrevet. Og det har jeg også.

2. En finner nesten alltid moltebær i bjørkebeltet øverst mot snaufjellet. Den vanlige bunnvegetasjon i denne bjørkeskogen er gjerne forskjellige lyngarter, gras og div. blomsterplanter. Hvor man- ge arter som er representert beror som regel på hvilken fjellgrunn det er. I dette bjørkebeltet finner en ofte større eller mindre om- råder som er for sum pa. Det er da gjerne sigevann fra en myr eller en kilde som kan være årsak til det. Ofte er det overdådig med molter på slike plasser. De vokser i et annet plantesamfunn enn på den rene moltemyr. Her finner en ikke så sjelden moltene sammen med for- skjellige gras og halvgrasarter. Og som regel vokser det kjerr av Salix og Betula. Under slike voksebetingelser blir gjerne moltene mye større enn på den rene moltemyr. Bladverket er friskere grønt. Idet hele synes de å trives bedre.

3. Ellers nnner en molteplanten ikke så sjelden helt oppe på litt høyere fjelltopper, og da gjerne i hellinger ned fra toppen. Her vok- ser da molteplanten sammen med lyngarter og gjerne dvergbjørk.

De molter en finner her er også svært store. En finner sjelden bær som bare har utviklet 2-3 truktemner. Slike bær er nokså vanlige på «moltemyr»

4. Endelig må nevnes en fjerde vokseplass for molter. I strøk hvor det er fugleberg vokser det ofte molter på avsatser i fjellsidene.

Jeg har nevnt fire forskjellige steder hvor moltebæret vokser. Fra den næringsfattige moltemyra til de næringerike fugleberg. Jord- strukturen er helt anderledes i moltemyra enn i bjørkebeltet og i fugleberga.

Hva kan vi så lære av moltens naturlige vokseplasser, om jord og gjødsling?

Det er mange som har prøvd å flytte molteplanten fra myr til hagen.

Dette

blir som regel mislykket. Enten dør den eller så blir den stående å kure uten å gi fine bær.

Det er vel ingen grunn til å plante den inn i hagen, iallefall ikke her nord, hvor vi har de store vidder med simpel kvitmosemyr, hvor moltebæret naturlig hører heime. Det hender jo at jordbrukets folk legger ut slik simpel myr til bureising. Når jeg kommer på

en

slik

14 KAN VI DYRKE MOLTER?

myr hvor oppdyrkingen er begynt, blir jeg alltid stående å grunne på dette spørsmålet: Er det riktig å tvinge timotei og kløver til å vokse der, når det er moltenes naturlige voksested? En kan neppe regne med mere enn 300 kg høy i middel pr. dekar på slik myr, og regnet etter 15 øre pr. kg vil det si 45,00 kr. Etter en pris av 6,00 kr. pr. kg for molter vil 7-8 kg molter pr. dekar være like eller mere lønnsomt.

Jeg tror at de næringsfattige myrer må reserveres for molter. Det er et for verdifullt bær til at vi skal ødelegge dens naturlige voksesteder med timoteidyrking.

Studiet av moltekulturen må tas opp på et bredt grunnlag. Og jeg tror det er viktig at disse studier blir drevet ute i moltetrakter.

En kan ikke ta med seg planten til forsøksstasjonene våre. Vi må først og fremst lære å kjenne plantens krav på dens naturlige vokse- steder, og hvorledes den vil reagere for diverse kulturinngrep. Hvilke

kulturinngrep kan det så bli tale om?

Jeg nevnte at molteplanten vokser på ulike jordboniteter fra den magreste myra til det næringsrike fugleberg. Dette tyder på at molte- planten ikke absolutt behøver å vokse på mager bunn. Grunnen til at den vokser i store mengder på den magre kvitmosernyr er vel først og fremst den at molteplanten er svært nøysom, den hører til de få planter som greier seg her. Og for det annet er det trolig at samspil- let mellom kvitmosen og molteplanten er nødvendig for vannregu- leringen.

Ellers har jeg lagt merke til at grøfting kan ha en gunstig virk- ning på plantens trivsel. Jeg har sett at når det blir lagt en vei over en moltemyr, da gror det opp en tett bestand av molter i grøfte- og veikanten. Ellers kan en legge merke til at molteplanten vokser bare på tuer og andre forhøyninger bortover myra - ikke nede på den fuktige myra mellom tuene. Jeg nevnte også at molteplanten vokser og trives særlig godt i bjørkebeltet i forsumpninger mellom steinrab- ber o. I. Disse forsumpninger har gjerne a vløp i en eller annen ret- ning slik at en også her har en bedre vannregulering enn på de flate moltemyrer. Den samme dreneringen får en også i hellingene ned fra fjelltoppene hvor jeg nevnte at det ofte er store, fine molter.

Her kan det være på sin plass å dra en sammenligning med den amerikanske tranebærdyrkingen. Den dyrkes på de aller simpleste myrboniteter. Myrene kanaliseres og vannstanden reguleres slik en vil ha den. Tranebær vokser under de samme betingelser som molte- bæret, og det er derfor ikke så usannsynlig at grøfting eller kanal- isering kan ha sin store berettigelse også i moltekulturen. På hvilken måte kanaliseringen skal skje er det for tidlig å si noe om.

Et annet forhold som en bør nevne er sandkjøring på moltemyr.

Jeg har flere ganger funnet at molteplanten vokser svært godt i sand fra grøfteoppkast og i veikanten hvor det bare er sand. I begge tilfelle vokser selve molteplanten i torven som ligger like under, men sanden hjelper den sikkert til å bli h e 1 t a 1 e n e o m p 1 a s s e n.

KAN VI DYRKE MOLTER? 15 Hvordan reagerer så plan ten for næringstllførsel?

Jeg har allerede nevnt at de største moltene finner en absolutt i de små forsumpninger i bjørkebeltet. Ellers forekommer det alltid store molter i grøfteoppkast, veikanter o. l. hvor det er tilført mine- raler. Svært store molter vil en også finne i overgangen mellom moltemyr og fastmark og langs bekkefar. På slike plasser er det slet- tes ikke næringsfattig, tvert imot, det kan ofte være mye næring med det vannet som siver ned fra bergsiden.

Så har jeg alt nevnt at moltene vokser i fugleberg. Jeg har ikke selv vært på slike steder så jeg kan ikke uttale meg om bæret der er større enn vanlig. Men ellers inneholder ekskrementene fra fuglene svært mye næring, spesielt fosfor. Dette viser jo bare at molteplanten også trives der det er næring nok. Men som regel vil denne planten tape i konkurransen med andre, spes i e 1 t gras, på de b e d re j ord boniteter.

Jeg vil også nevne et par gjØdslingsprøver som er utført. Den ene av en gårdbruker i Vesterålen, det andre av en gårdbruker i Nord- fold. Mannen i Vesterålen kjørte for noen år siden aske ut på myra.

Han fortalte meg i høst at det var ikke molter akkurat der fØr han kjørte asken dit. Men det varte ikke lenge før moltene kom inn på haugen. Der har det senere vært de flotteste molter på hele myra.

Samme mann kjørte i vår ut hvsdyrgjødsel på ei rute hvor det var moltebær fra fØr. Det grodde opp en del gras og ugras etter frø fra gjødsla, men mannen var ikke i tvil om at det i sommer var mye større og penere molter der enn i myra omkring.

Mannen i Nordfold har på en myr av størrelse ca. 2 dekar gjødslet halvparten av myra med ca. 25 kg fullgjødsel B. Etter årets avling sier mannen følgende: «Det viste seg at på den gjødslede del ble mol- tene både tettere og spesielt større enn på den delen der gjødsel ikke var utstrødd. En- og toøyd (altså med 2 utvikla fruktemner) molter forekom praktisk talt ikke på den gjødslede del, mens den ugjødsledo del hadde overveiende sådanne molter».

Samme mann har videre på en utkant av den dyrka jord strødd ut 30 kg superfosfat pr. dekar, og der opplyser han at han har fått

«særlig store og velsmakende multer».

Jeg har også truffet på flere nybrottsfolk som har fortalt meg at deres forsøk på å kultivere moltemyr til fordel for korn og eng har blitt omtrent mislykket. I stedet har molteplantene grodd opp og gitt svært store og fine bær.

Nå vil kanskje mange si at slike sannsynlige antagelser har ingen verdi, vi må ha tall. Det sier seg selv at vi kan ikke slutte for mye utav noen få prøver, men når en ser at bladvekst blir friskere og bedre, og fremfor alt at alle fruktemner blir utviklet slik at det blir et stort, saftig bær, så må en ha grunn til å tro at her kan det gjøres noe.

16 KAN VI DYRKE MOLTER?

Et annet problem som bør nevnes er frostfaren. Hvert år hører en melding om at molteblomsten eller karten er frosset. I Amerika har de de samme problemer i tranebærkulturen. Der har de satset millioner av kroner for å lage dammer og kanaler slik at en kan sette myrene under vann når frosten blir generende. Den mest generende frost har de like fØr bæra modnes om høsten og ellers er langvarig barfrost farlig. I begge tilfelle settes myra under vann.

Hvorvidt denne metoden kan brukes mot frost på molter er et åpent spørsmål. Jeg skulle tro at det. ville gå bra når det er fare for frost på karten, men å sette ei blomstrende moltemyr under vann tror jeg blir verre. Dette spørsmål er iallfall verdt å vie oppmerksom- het. Men forutsetningen for at det kan ofres noe på dette felt må jo være at en først finner fram til kul turmetoder som gir et større utbytte enn den gjør i dag. I frukthager bruker en røyklegging for å hindre at frosten ødelegger blomst, kart eller frukt ei enkel frostnatt.

Denne metoden bør en nok også prøve i moltekulturen.

Er molteavlingene mindre nå enn før.

Gamle folk sier gjerne at det er mye mindre molter nå enn fØr.

De kan også fortelle at det på mange myrer - spesielt nær bebyggel- sen - var mye molter fØr, mens det nå praktisk talt ikke forekommer.

Er så dette en realitet, eller bare hyggelige minner fra de gode bærår? Jeg har vært på jakt etter tall som kunne belyse dette for- hold. I Nord-Norge finnes det flere eiendommer hvor det plukkes på part. Hvis en kunne finne notater om hvor stor part eieren har fått de forskjellige år, ville en få et bra materiale å bygge på. Er det noen som sitter inne med slike tall, vil jeg være svært takknemlig for å få opplysninger om det.

Påstanden om at det er mindre bær nå enn før tror jeg er sann- synlig. Men årsaken til nedgang i avling kan det vel være delte me- ninger om. De fleste vil nok skylde på kartplukkingen. De sier gjerne at planten blir revet opp under kartplukkingen. Jeg tror ikke at det er dette som er den egentlige årsaken til nedgangen i avling. En river sjelden opp hele planten. Men derimot synes jeg det er nærliggende å tro at den stadige snauplukking av kart og modne bær resulterer i at planten ikke får fornye seg generativt. Myrene blir jo skrapt så lenge det finnes et bær på den. Kartplukkingen er en stor uting. De som gir seg ut på dette tar som regel «ruble og rake». Dette bevirker at det absolutt ikke kommer et frø i myra. Når en plukker bare mol- ter vil alltid en del bær ramle av

rør

en får plukket dem. Kartplukk- ingen skulle således være mere skadelig enn å plukke modne bær.

Jeg· har ikke forsøk å referere til som kan styrke min påstand, men at det er snauplukkinga av kart og bær som er årsaken til nedgangen i avlinga, og ikke det at en river opp planten, det tror jeg. For å

.rå

dette belyst bør man sette i gang omfattende forsøk også på dette

telt,

Ellers må en være klar over at det i våre dager er så mange flere å fordele bæra på, derfor kan det se ut som det er mindre molter nå

MYRENE VED SVARTNES OG S!l\i.IiELiROR 17 enn før. Hvorvidt den generative formering spiller noen rolle for bæringen er et spørsmål som må tas opp til forsøk.

I de siste 30 år er det mange som har vært inne på tanken om å kultivere moltene. Det er da også gjort en del prøver, men såvidt jeg vet er en ikke kommet fram til noe resultat som kan omsettes i praksis.

I alle tilfelle tror jeg at undersøkelsene må drives mest mulig på moltenes naturlige vokstesteder. Etter de foreløpige prøver ser det ut til at planten ikke tåler å bli flyttet inn i vanlig hagejord.

MYRENE VED SVARTNES OG SMELROR I VARDØ HERRED, FINNMARK FYLKE.

Av konsulent Per H ornburg.

Sommeren 1947 foretok Det norske myrselskap ved forfatteren en del myrundersøkelser ved Svartnes-Smelror. Undersøkelsene omfat- ter et ca. 17 km- stort felt av det foreslåtte område for utvidelsen av Vardø by. Retningslinjene for undersøkelsene er trukket opp i sam- råd med dr. Løddesøl, som også deltok i en befaring av området i slut- ten av juli samme år.

Kartmateriell.

Som kartgrunnlag for området - der ligger ca. 70° 22' nord og ca. 31° øst for Greenwich - er nyttet en forstørrelse av N.G.O.'s rekt- angelkart i målestokk 1 : 25 000. På dette kart er de enkelte myrer innkrokert etter at størrelsen er fastsatt ved skritting og delvis mål- inger.

På grunn av at kartmaterialet er ufullstendig når det gjelder be- grensningen av myrene er ikke beliggenheten av disse i forhold til fastmerker på kartet særlig nøyaktig.

F j

e

11 g

r u n n e n.

Ifølge geologisk oversiktskart over Nord-Norge (N.G.U. 1924) til- hører fjellgrunnen .i disse strøk de kambro-siluriske sedimentær- bergarter. De er lite omdannet og benevnes Pors ange rf orma- s jo ne n. Ifølge K. O. B j ør 1 y k k e (N.G.U. nr. 156, s. 204) består Forsangerformasjonen av lyse sandsteiner med innleiringer av mørke, sandige skifre, grønn og rød leirskifer og gråhvit dolomitt med kong- lomerater.

K 1 i rna et.

Luftens midd e 1 temperatur i Vardø (ca. 2 km øst for

18 MYRENE VEJD SVARTNE¹S OG S1:JMELROR

Svartnes - Smelror) er oppgitt til

+

0;7u C.''.) I tiden mai-septem- ber har man f Ølgende månedsmidler:

• •

0

, Mai Juni Juli . August September Middels lufttemperatur 1 C

+

_1,7

+

_5,8

+

8,7

+

8,8

+

6,2

Midd e 1 s år 1 i g ned b Ør s høyde i Vardø er oppgitt til 655 mm med f ølgeride månedsmidler:

Middels nedbørshøyde i mm: Mai 36

Juni 39

Juli August September

45 52 60

Til sammenlikning kan anføres følgende meteorologiske data fra sør-Varanger herred:

Årsmiddel Månddsmiddel Middels lufttemperatur

Mai ! Juni I Ju_li

_!

Aug. I Sept._

i o C ved Kirkenes.

-:- 0,8 +

^{2,6 I}

+8,1 1+11

,1

l+10,11 +

6,S Middels nedbørshøyde i mm

ved Bjørnsund ca. 1 km

384 24 41

ss

^{46 46}

nord-øst for Svanvik

I Vardø faller ca. 25 % av årsnedbøren i veksttiden, ved Bjørn- sund i sør-Varanger herred ca. 40 o/o.

Vardø· og området ved Svartnes-Smelror har et fuktig kystklima.

Såvidt en kjenner til er det sjelden at vegetasjonen stagnerer på grunn av for lite nedbør i veksttiden.

Lufttemperaturen i vekstmånedene er_ lav. I månedene juni og juli er området meget utsatt for kald «ishavståke».

Topografi.

Terrenget innen det undersøkte område er svakt bølget til noen- lunde jevnt. Nedenfor 60 m koten heller terrenget svakt mot øst.

Ovenfor, til ca. 90 m koten, er det temmelig flatt. En del større rulle- steinsstrandlinjer gir området et noe terrasseaktig utseende.

Fastmarken.

Fjellgrunnen er som regel dekket av sand og grus. Ofte er grusen storsteinet. En har ikke truffet på ren leire i bunnen av myrene. På opplendte steder er mineraljorda dekket av et 5-8 cm tykt humus- dekke som er bevokset med lyngvekster som krekling, tyttebær og blåbær. Dvergbjørk og vierkratt forekommer spredt overalt. Av gras- arter forekommer hist og her en del sauesvingel, smyle, fjellapp og seterfrytle.

På bedre «silente» partier forekommer godartede planter som reinblom, sibirkoll, vintergrønn, rukkevier, fjellfrøstjerne, fjellsmelle

*) Stiaitis,1:li'Slk åTlbOlk. for Norge 1943-45.

M Y REN E VEJD SVA R T NES O G Srv.tiELR O IR 19 og vårmure. Videre fjellarve, engmyre, harerug, svarttopp og mari- kåpe. Av grasarter forekommer fjelltimotei,.smyle, rausvingel og saue- svingel. Særlig reinblom, sibirkoll, rukkevier og fjellfrøstjerne tyder på kalkrikt jordsmonn.

Langs vestsiden av veien mellom Skytterelva og Smelror finnes sandjord med enkelte åpne partier av flygesand. Ca. 500 m sør for Smelror like . ved veien finnes s k j e 11 sand i ganske betydelige mengder. En analyseprøve herfra viste følgende resultat: Kalk (CaO) 19,6 %, svarende til 35,0 % kullsur kalk (CaC03). Hektolitervekten var 184 kg og innholdet pr. hl blir følgelig 36,1 kg CaO eller 64,4 kg CaCOa.

Anslagsvis kan en regne med at ca. 70 % av fastmarken innen det undersøkte område er opplendt og mager og lite egnet til full opp- dyrking. Overflatedyrking til beite vil sannsynligvis passe best.

Myrene.

Totalarealet av det undersøkte område er som nevnt foran ca.

17.000 dekar. Innen dette område finnes ca. 2.200 dekar myr. Under- søkelsen er foregått ved at det er gått opp llnjer på tvers av myrenes lengderetning og boringer foretatt med ca. 100 m mellomrom.*) Bor- punktene er inntegnet på kartet. Omdannelses.graden av myrmate- rialet ble bestemt i forskjellig dybde etter v. Post's skala. Videre er det foretatt en del undersøkelser av plantesamfunnet på de forskjel- lige myrer (konservator Johannes Lid har kontrollert bestemmelsene av moser, gras og urter).

Et myrområde (nr. II, Grøhaugmyraj hvor det er brenntorv, er kartlagt og boret med 50 m avstand mellom borpunktene. Av de mest karakteristiske myrtyper er det uttatt prøver til kjemisk analyse, som er utført av Statens landbrukskjemiske kontrollsasjon i Trondheim.

Klassifiseringen av myrene er foretatt etter Ho 1 ms ens sy- stem.**)

Myrenes beliggenhet er vist på et oversiktskart som her er

repro-

dusert i målestokk 1 : 75.000.

De enkelte myrområder:

I. Dininebærmura,

Denne myra ligger øverst og nordligst av de undersøkte myrer.

Avstanden fra vegkrysset Smelror--Persfjord er ca. 2 km. Myra ut- gjør en del av et større sammenhengende myrområde som strekker seg nordover mot Barvikvannet. Myra har begrensning i nord mot vegen til Persfj orden. I vest begrenses den av det såkalte Mellornfj ell (195 m o. h.). Mot øst begrenses den av berg og en rullesteinsstrand- linje, og i sør av Grøhaugmyra.

*) Jfr. Aas u I ,v Lødde s Ø I: Det norske my1rseilsilmps myrsrwentermger, Medd. fra D. N. M. 1941.

* *) Jrfr. Lødd-es ,ø 11 og Li d · M:yrtyiper og Myrplanter, Griøndafu.11 og søns FoTilæg, 1950.

20 MYRENE VEID SVARTNES OG SMELROR

1

0

Kantskasse over myrene ved Svaritnes-SmeiLror, Vardø herred.

Myra er flat og på enkelte steder meget våt. Den er vanskelig å tørrlegge på grunn av rullesteinsstrandlinjen. Høyden over havet er ca. 90 m.

Arealet er ca. 425 dekar, hvorav ca. 80 dekar opptas av vann og småtjern. Det sørvestlige parti av myra er nokså vått.

Myrtype og vege tas j on.

Ca. 20 % av myra kan betegnes som ei 1 yng rik mosemyr.

Denne myrtype finnes særlig i nord-vest mot Lomvannet og på kant- partiene mot sørøst. Den lyngrike mosemyra er gjennomgående tørr og en del tuet. Karakteristisk for denne myrtype er hyppig fore- komst av molte (Rubus chamaemorus) *), krekling (Empetrum nig- rum) og kvitlyng (Andrameda polifolia). På tuene finnes også litt dvergbjørk (Betula nana) og krypvier (Salix repens). For øvrig finnes mellom tuene en del duskmyrull (Eriophorum angustifolium), nord- landsstarr (Carex aquattlis) og dystarr (Carex limosa). Av moser er det særlig Sphagnumarter tilhørende cuspidatagruppen som er frem-

'1') Ved tørste gangs benevnelse av et plantenavn - under omtale av

myrene - anføres det l!a,t1inskie navn i parantes. For moseartene der- imot, brukes bare de 1:aUnske navnene.

M YRENE VEID SV AR'IiNES OG SMELRdilt

21

tredende, men det forekommer også ganske store partier hvor grå- mose (Rhacomitrium) tar plassen, særlig på de tørreste steder. Res- ten av myrområdet veksler mellom gras rik mosemyr og gras- myr av starr typen, anslagsvis halvparten av hver. Den gras- rike mosemyra er gjennomgående noe tørrere enn starrmyra, og har et friskt moselag i overflaten på minst 10 cm. Mosene er vesentlig kvitmoser, bl.a. Sphagnum Lindbergii, men brunmoser (Drepanocladus sp.) forekommer også i mindre målestokk. Av starrarter er snipestarr (Carex rariflora) fremtredende og danner ofte store sammenhengen- de partier i kvitmoseteppet. Av mer storvoksne starrarter finnes sær- lig flaskestarr (Carex rostrata) og nordlandsstarr. Dessuten finnes duskmyrull, myrhatt (Comarum palustre) og litt molter hist og her.

De rene starrmyrpartiene er som oftest meget våte. Vegetasjonen er hovedsakelig flaskestarr og nordlandsstarr med noe duskmyrull.

O

m

d

a n n e

1

s e s

g

r a

d

e n.

De våte partier av myra er lite omdannet i den øverste m. På de tørrere partier av den lyngrike mosemyra er torva bedre omdannet.

Stort sett må en si at omdannelsesgraden er noe svak og ligger på grensen av hva en kan anbefale til dyrking under de klimatiske for- hold på stedet. Det kan nevnes at et tynt telelag ble påtruffet i ca.

1 m dybde enkelte steder hvor kvitmosene og småstarren sto særlig frodig.

M yr d y b d e o g u n d e r g r u n n.

Myrdybden varierer ikke meget. Gjennomsnittsdybden ligger på ca. 1 m, med variasjoner fra 0,6 m til 1,7 m. Undergrunnen er sand og tildels grus. I kantene ligger myra som oftest på fjell.

Il. Gretiauqmura.

Dette er nærmest en direkte fortsettelse mot sør av Dynnebær- myra. Under den første verdenskrig ble det her gjort forsøk med maskintorvdrift. Herunder ble den østlige del av myra kanalisert, og som fØlg,e derav er dette parti i dag forholdsvis tørt. Men kanalen er ikke vedlikeholdt, slik at den delvis ikke virker. Videre er der opp- arbeidet en enkel transportvei fram til nordenden av myra, og et stykke innover denne.

En del av befolkningen på Smelror tar stikk torv på vestre del av myra, men driften synes å foregå nokså planløst og urasjonelt. Da myrområdet utvilsomt har verdi til brenntorvproduksjon, ble der tatt opp kart i målestokk 1 : 1000 med tanke på lette fremtidig plan- legging av en mer hensiktsmessig og rasjonell avtorving.

Myras areal er 204 dekar.

M y

r t

^y p

e o

g

v e

g

e t a s

j

o n.

Den overveiende del av feltet er 1 yng rik kvitmose myr

22

MYREN1E VID SV MtTNE'S OG SMEiuRO!t

(moltemyr) med ganske jevn overflate. Vegetasjonen består for- uten av kvitmoser vesentlig av molter, krekling og kvitlyng. Partivis dominerer molter

i

kvitmosen. Det friske mosedekke er ca.

10-15

cm tykt, bortsett fra enkelte partier langs vestkanten hvor det er gan- ske tynt.

0

m

d

an n e

1

s e s

g

r ad e n.

Med få· unnatak er torva lite omdannet

i

den øverste

½

m. Fra

1

m sjiktet tiltar omdannelsesgraden

og

torva får som oftest brenn- torvkrakter. Hvor myra har dybder på ca.

2

m er botnlom pen til dels ganske vel omdannet.

M

yr d y b

d

e o

g

u n

d

e r g r u n n.

Dybden varierer fra

0,6

til

3,7

m. På de sentrale deler av feltet varierer ikke dybdene så meget, de er vanligst ca.

1,5

m til ca.

2,0

m.

Gjennomsnittsdybden på feltet er ca.

1,7

m.

Undergrunnen består

^{a V}

sand

^og

stein.

Regulering av overflødig vann ansees

^å

være temmelig lett. Tør- keplasser finnes langt kantene i øst og vest, likesom det kanaliserte område er såvidt tørt at tørking vanligvis kan foregå her. Torva er ikke særlig godt omdannet som brenntorv betraktet, men brukes H

4-5*)

som grense for brukbar brenntorv, blir det gjennomsnittlige brenntorvlag for hele området ca.

0,9

m.

De

nevnte omdannelsesgra- der betegner lett torv, men i Finnmark brukes ofte torv av denne kvalitet. Beregningsmessig skulle dette gi

133.600

m:

¹

råtorv eller om- kring

2.700

årsbrensler ved et antatt torvforbruk av

40

m

³

tørr torv pr. husstand. Det ble tatt en prøve til kjemisk analyse av brenntorva.

Resultatet av analysen er:

Volumvekt .

Sammenholdsgrad .

Aske i vannfri torv .

Brennverdi i vannfri torv . Brennverdi i torv med

²⁵

% vann ..

560 g/dm- 1

9,7

%

5292

kal.

3606

kal.

Analysen viser at torva har nokså høyt askeinnhold (middels askeinnhold ca.

⁵

% ) , men sammenholdsgraden er god. Brenn verdien i torv med

^{25 %}

vann må karakteriseres som tilfredsstillende. Stort sett må brenntorva sies å være noenlunde bra. Dette stemmer også med det inntrykk en fikk under markarbeidet. Men brenntorvlagets

*) Forto1w:mgsgT13Jden (H) bederrunes etter en 10-del.t skala, hvor 1 betegner iheLt uomdannet og 10 fflJ.ll1lsrt;1endiig omdannet torv, Mosetorv av grad H 1_:3 ansees s101m god strøtorv og av H 4 som bru1klbar strøtorv, men med iliiten oppsugi:ngsevnie. TOC'V arv

grad

^{H 5} ligger på overgangen til brenn- torv og fra H 6 og oppover sitJi,g:er tonvas verdi som orenntonv, dog av- h!engtl:g æv askeannnold, samrnenholdsgrad m. v. TH dyrikii.!llig· passer en midlere fortorw.nigsgra:d (H 5) best.

MYRENE VED SVARTNES OG SMEiL;RQR,

23

tykkelse av noe lite i forhold til dybden av myra, slik at avmåket blir forholdsvis stort.

li!. Bergestakkmyra.

Bergestakkmyra er det sørligste parti av myrområdet under Mel- lomfjell. Også denne myra begrenses i vest av Mellomfjell og i øst av en rullesteinsstrandlinje. I sør støter myra til berg.

Myra er flat og gjennomgående meget våt og vanskelig å tørr- legge med rimelige omkostninger p. gr. a. rullesteinsstrandlinjen. Høy- den er ca. 90 m o. h. Arealet er ca. 400 dekar, hvorav ca. 50 dekar opptas av vann og småtjern.

sørvestpartiet er meget sumpig, likeså omkring vannene.

M y

r

typ e o g v e g e t a s j o n.

Bortsett fra et mindre parti 1 y n g r i k k v i t m o s e m y r på ca.

50 dekar i nordøst, må myra betegnes som ei g r a s r i k k v i t m os e- m yr med en del strenger av grasmyr av starr typen. Vege- tasjonen på den lyngrike kvitmosemyra er foruten kvitmoser vesent- lig molter, krekling og kvitlyng. Mellom tuene finnes litt duskmyrull og snipestarr. På tuene vokser som regel lav og gråmose.

Den grasrike mosemyra e:: k:arakteristisk ved rikelig forekomst av Sphagnum Lindbergii, men Sphagna tilhørende cuspidatagruppen fo- rekommer også ofte. Av brunmoser finnes en del Drepanocladus in- termedius spredt i kvitmoseteppet.

Av grasarter finnes smårøyrkvein (Calamagrostis neglecta) og fj elltimotei (Phleum alpinum) på tørrere partier av myra. Likeså harerug (Polygnum viviparum), reinfrytle (Luzula Wahlenbergii) og saueløk (Triglochin palustre). Av starrartene er det særlig snipe- starr som dominerer, ofte danner den tette tepper bortetter myra.

Videre finnes en del gråstarr (Carex canescens) og dyskmyrull. Nord- landsstarr og delvis blankstarr (Carex saxatilis) finnes særlig på de rene starrmyrpartier. I myras sørende står myrhatten ganske tett i kvitmosen.

O m d an n e 1 s e s g r a d e n.

Nordre del av myra er påvirket av grøfter fra det tilstøtende brenntorvfelt (Grøhaugmyra). Dette parti er derfor noenlunde vel omdannet i den øverste m. Et mindre parti i nordvest med bra hel- ling mot øst, er også noenlunde omdannet. Disse partier utgjør om- kring 20 % av arealet. søndre del av myra er svakt til ubetydelig omdannet i den øverste m. Enkelte partier midt på myra har opptil 1 m frisk kvitmoselag, som ansees brukbar til s t r Ø torv. Anslags- vis kan strøtorvmengden settes til 250.000 m³ (råtorv).

M y r d y b d e o g u n d e r g r u n n.

Dybden varierer fra 0,6 til 2,6 m, dypest er myra mot sørvest. Tele

24

^{MYRENE VED · SVA1}R'DNES OG SMEDROR

fantes på flere steder, særlig i den sørvestlige og sørøstlige delen, Telen lå her 0,4 til 1,0 m under overflaten. Ved et enkelt borpunkt

(nr. 21) var telen så tykk at en ikke fikk myrboret igjennom. Ellers var telelaget ganske tynt.

Undergrunnen er sand, stein og grus. I kantene mot vest og øst ligger myra til dels direkte på fjell.

IV. Tuanmyra.

Dette myrområde ligger sør-øst for de foran omtalte myrer og strekker seg fra Skytterelva i nord, henimot Storelva i sør. Høyden er ca. 35 m o. h., avstand fra veg ca. 500 m. Myra har bra helling mot øst og vil, hvor det er nødvendig, være lett å tørrlegge. Arealet er omkring 680 dekar. På midtpartiet finnes ca. 105 dekar som nærmest har fastmarkskarakter. Dette er temmelig storbuet og steinfullt, og egner seg foreløpig best til beite.

My r ty p e o g v e g e

t

a s j o n.

Den nordligste del av myra, ca. 200 dekar, må betegnes som g

r

a

s

m y r a v

s

t a r r t y p e n med strenger av 1 y n g r i k k v i t- m o s e m y r, som ofte går over i k r a t t m y r. Starrmyrpartiene er vanligst bevokset med snipestarr, blankstarr og gråstarr. Av gras- arter finnes en del smårøyrkvein, og av urter en del myrhatt. På de bedre partier består mosedekket ofte av Sphagnum teres og noe blad- mose (Paludella squarrosa). For øvrig er Sphagna av cuspidatagrup- pen de vanligste av kvitmosene. Duskmyrull finnes spredt over hele myra.

De lyngrike kvitmosemyrpartiene er oftest karakteristiske ved hyp- pig opptreden av molter og krekling. Av moser er kvitmosene de domi- nerende, men også gråmose finnes. Ofte går myra over i k r a t t m y r med mosemyr bunn, med dvergbjørk og krypvier som domi- nerende vegetasjon ved siden av mosene. De lyngrike mosemyrparti- ene og krattmyrene utgjør anslagsvis 20 % av det her omtalte parti av myrområdet, men resten, altså ca. 80

%

er som nevnt starrmyr.

Den sørøstre del av myra utgjør omkring 300 dekar. I vest er den nærmest en grasmyr av myr u 11-b j Ø n n s k j egg typen med vegetasjon av torvmyrull (Eriophorum vaginatum), bjørinskjegg (Seirpus caespitosus) og blankstarr. Det finnes også en del tuer med molter, dvergbjørk og lappvier (Salix lapponum). Dette grasmyrparti utgjør omkr ing 150 dekar. Resten av dette område kan betegnes som ei stortuet og steinet 1 y n g r i !{ k v i t mo s e my r med mindre par- tier starrmyr. Vegetasjonen på denne del varierer meget. På tuene dominerer krekling, tyttebær og kvitlyng med sterkt islett av molter.

Mellom tuene vokser forskjellige starrarter, myrull og på tørrere ste- der litt gras. DvergbjØrk, krypvier og lappvier finnes spredt over det meste av disse myrtyper. Av kvitmosene synes Sphagna av cuspidata- gruppen å være vanligst. Av bladmosene· er det notert Dicranum sp.