MEDDELELSER
FRA
DET NORSKE MYRSELSKAP
Nr. 2 April 1934 32. årgang
Redigert av Det Norske Myrselskaps sekretær, dr. agr. Aasulv Løddesøl
REPRESENTANT MØTE OG ÅRSMØTE I DET NORSKE MYRSELSKAP.
D
ET NORSKE MYRSIELSKAP avholdt recresentantmøte Og års- møte i «ISangethallen», Oslo Håndverks- og Industrirorerung den 28. februar lcl. 1. Møtene blev ledet av selskapets formann, hen gods- eier Carl Løvenskåold. Til be-handling forelå årsberetning og regnskap for 19313, same valg.
Representantmøtet.
Formannen refererte årsbe- retningen, sum blev godkjent.
Det reviderte regnskap 'blev også oplest og fremlagt, decharge blev
meddelt.
Varg på tre uttredende sty- remedlemrner, godseier Carl LØ- venskiold, godseier Jørgen Ma- tniesen og stortdngsmann Jon Sundby, hvorav godseier Ma- thiesen hadde ,fr:asiaigt sig ,gj,en- valg. Godseier Løvenskiold og stortdngsmann Sundby blev
·gjenv1al,grG, og som nytt medlem av styret blev va'lgt statsgeolog,
dr. Gunnar Holmsen. Som for-
mann og næstformann blev
v:aligt ihen!ho1dsvi.s godseier LØ-
venskiold og dr. Holmsen. Godseier Carl Løvenskiold.
Styret består nu 1a v:
Go,ds1ei,e.r CaJJ:l Løvenskiold, formann.
Sti~t:.s,geolog, dr. Gunnar Holmsen, visetorrnann.
1Sto1rtin:giSmann Jon Sundby.
Direktør Haakon 0. Christdansen.
Går<lbruker Arthur Krohn.
Som varamenn blev v1a1gt:
Professor Emil Korsmo, Forstmest,er W. Kildal.
Gr10:SiS•er1er. iHar,ald Sundt.
Goid1s1e1er J,ø:r:gen Mathiesen,
Som revisor blev gjenvalgt A/S Rev1si>on, Oslo.
Møteit bekreftet dessuten .styrets beslutning om å forlenge Inge- niør A. Ordangs ansettelse som torvtekmlsk ,k.ansu1'ent for et år fra 1. juni 1934.
Årsmøtet.
Arsber,e,tning og regnskap blev referert og gudk,jent.
Valg på fem medlemmer av representantekapet.
Ut.tredende representanter:
Forstkandddart W. Hille-Dahl, SoJ!Ør.
Goids,e:i1er W. Moihr, Fj øsanger.
Direktør Johs. Nore, Alsiker.
Ingeniør Per !Schøn:nirng, Kongsvirng:er.
Ingeniørkjemrker O. Br a.adlle, Trondlheim, Samtlige blev gjenvalgt.
Gj,enstående representanter:
Oberst Ebbe Astrup, Levanger.
Professor, dr. K. 0. Bjønlykke, As.
Ingeniør -Jebe Steens.aas, Je.ssne.s.
8t,ait~råd Johan E. MeUbye, Nes, Hedmark.
Ingeniør E. Cappelen Knudsen, Borgestad.
Gåridbruk,er Finn Blakstad; Sørum.
Gårdbruker Knut Altstad, Valdres.
På årsmøtet holdt sekretær Løddesøl og konsulent Ha,g,erup tore-
drag' om <<Myrs,el1s:k,aipe.ts stdllrng til nydvrkningen». Referat fra fore- dragsmøtet er tatt inn side 57.
,D E T N O R SK E M Y R SEL SK A PS Å R SB E R E T N IN G 1933 39
DET NORSKE MVRSELSKAPS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP FOR 1933.
I
1:9.33 er innmeldt 37 nye medlemmer, herav 7 livsvarige. Avgangen har vært 11 døde og 5 utmeldte, 1 av disse er overført til TrØnde- lagens myrselskap, Der har dessuten vært en del forskyvninger i an- tallet av indirekte medlammør, foruten at en del tidligere årsbetalende medlemmer som har vært utmeldt for en lkortere periode, på nytt har meldt sig inn i selskapet. Disse forskyvninger er ikke tatt med iopgaven over niye og utmeldte medlemmer. Det samlede medlems- tall pr. 31/12 - 1<9:33 stiller sig slik:
ÆT,esmedlemmer .
K.orr,espond-er,ende medlemmer
Arsbetalende -»-
Livsvarige Indirekte
-»- -»-
2 9 243 2216 158 Til:sammen 638
Hertil kommer bytteroromdelser, hvorav selskapet har 616 norske og 313 utenlandske, i alt 99.
8-eliskapets funksjonær-er ved årsskattet er:
Se·kr-etær: Landbrukskandidat, dr. Aasulv 'LØ,d.<lesøl (fra 1. juni 1933).
Torvteknisk konsulent: Ingeniør A. Ording.
Forsøksleder og myrkonsulent: Landbrukskandidat Hans Hagerup.
Myrassistent: Landbrukskandidat Aksel Hovd.
Kontorassistent: Frk. Valoorg With.
Myrselskapets oplysningsvirksomhet.
Tid:sskriftet er som tidligere år utkommet med 6 hefter, trykt i
900 eksemplarer, årsmeldingen fra rorsøksstasjonen på Mæresmyren _ for 1931 og l9i32 er også utsendt i beretningsåret i 10.QO eksemplarer.
SåJveI tids:S.kriftet som meldingen fra Mære er sendt samtlige medlemmer, foruten en rekke skoler og andre interesserte som har anmodet om det.
Forøva-ig har selskapets oplysnlngsarbelde g,ått ut på ved fore- drag og direkte veiledning å sprede kunnskap om våre myrarealers verdi og utnyttelsesmuligheter, såvel [ordbruksmesslg som torv- . teknisk.
Sekretæren har dessuten holdt en rekke forelesninger i [ordlære ved Vint1erlrandbrukS1Skolen i O.slo.
Det er et meget stort antall forespørsler av faglig art som er sendt oss og som er blitt besvart i det forløpne år. Det er med andre ord stor interesse if.or å nyttiggjøre de betydelige verdier som myrene representerer .
40 DET NORSKE MYRSELSKAPS ARSBERETNING 1933
Arbeidet for fremme av myrdyrkning og torvdrift . Selskapets arbeide for å nyttiggjøre myrene drives efter to linjer, nemlig ved myrundersøkelser og ved myrforsøk. Myrundersøkelser har vært utført såvel hvor det har vært tale om opdyrkning som torv- drirf1t, mens forsøksvirksorrrheten i beretningsåret kun hat tatt sikte på å belyse dyrkningssparsmål. I tilknytning til myrundersøkelsene utarbeides som regel planer med beskrivelser og overslag vedkom- mende de arbeider som står i forbindelse med utnyttelsen. Dette konsulentarbeide anser vi for å være av meget stor betydning, da det ofte resulterer i at der settes i gang arbeider som skaper Øket virk- sornhet rundt omkring i bygdene.
MYR UNDERSØKELSENE.
Der er i 1933 av selskapets funksjonærer foretatt undersøkelser av myrer i 10 av landets fylker. Antallet av rekvisisjoner som er efter- kommet, og formålet med undersøkelsene har vært f ølgende :
Dyrkningsspørsmål . . . . 19
Torvstrødrift . . . . 15
Brenntorvdrtrt . . . . 10
Uttapning og grøf tning . . . . 4
Spesialundersøkelser . . . . ·6 I alt 54
Undersøkelsene har vært utført av ingeniør Ording, konsul-ent Hagerup eller sekretær Løddesøl efter som arbeidene har passet inn i vedkommendes reiseruter. Foruten de rekvisisjoner som har krevet reise til åstedet, har vi dessuten ved kontoret ut fra tidligere under- søkelser kunnet yde veiledning og utarbeide planer m.
1 ·
for en del anlegg.Av arbeider som var innmeldt til undersøkelse i 11933 gjenstår en del (i Telemark, Sogn og Fjordane, Nordland og Troms fylker), som vi ikke kunde efiterkornme straks, vesentlig på grunn av mangel på. :tid og nødvendige midler, men forhåpentlig vil selskapet kunne etterkomme rekvisisjonene i år.
I vintermånedene har sekretæren vært optatt. med de løpende forretnmger, tegnearbeider samt ordning av selskapets bibliotek og arkiv. En del tegnearbeide m. v. gjenstår, men det vil antagelig lyk;kes å bh ferdig med aue arbeider vedkommende de undersøkte felter innen reisene begynner til våren.
'~orøvrig henvises uil ingeniør Or-dings beretning.
Beretning fra ingeniør A. Ording.
Som konsti1tuert sekretær har undertegne-de arbeidet tørste halvdel av 1~3,3 og· som ansatt torvteknisk konsulent i siste halvår,
DET NORSKE MYRSELSKAPS ÅRSBERETNING 1933 41
Arets første 3 måneder medgikk til årsregnskap, utarbeidelse av foredrag, karttegning, redaksjon av tidsskriftet, forberedelse av års- møtet og forefallende kontoraroelde. Undertegnede holdt foredrag på årsmøtet.
I april besluttet styret å imøtekomme en anmodning fra Bonde- laget i Andenes om undersøkelse av Andenes ,og Haugnesmyrene i V,e- sterålen. Reisen tok sin begynnelse die stste dager av april og avslut- tedes den 17. mai.
Andenes' befolkning består for en vesentlig del av fiskere. Fisket har i den s,enere tid slått feil, og arbeidsløsheten har tiltatt. Det ny- startede bondelag på ste-det tok derfor initiativ-et til å få undersøkt Andenesmyrene for mulighetene:
1. Torvstrø-drift.
2. Brenntorvdrift i større målestokk, 3. Opdyrknrng.
Av Andenes, Ha.ugnes og F'iskenesmyrene, som tilsammen er på ca.
50.,000 dekar, ,ka:rt1'agde.s ca. 2000 dekar med 100 m. borhullavstand, der først ønskedes kartlagt av nybrctslaget i Andenes.
Det resterende areal av myrene blev undersøkt ved spredte borin- ger ror en foreløbig orientering. Under opholdet på Andenes blev der holdt 3 foredrag, ett om utnyttelsen av myr i sin almindelighet, ett om torvstrøets :betydning i gårdsbruket og ett om Andenesmyrene og deres utnvbtelsesmuligheter. Om arbeidet på Andenesmyrene er ut- arbeidet særskilt beretning.
,Sommermånedene medgikk til myrundersøkelser i hØifjell og lav- land og fullførelse av påbegynte kartlegninger.
Arbeidet i hØifjellet: For Fagernes hotell i Valdres sattes i gang brenntorvdrift på Klopmyren mot Etnedalen.
Der undersøktes W myrer .for Hemsedal melert ·i Hemsedal, hvorav
3 kart.lagdes, Samlet undersøkt areal utgjør ca. 400 mål. Av de kart-
lagte myrer utarbeidedes anleggs- og drlfitsoverslag for brenntorvdrift på Øygard:s:myra og snertenmyra med henblikk på torvbrensel til Hem- sedal meieri.
På anmodning av Drammens turistforening undersektes myrer omkring Høge-varde turisthytte på Norefjell. Der blev funnet brukbar myr til.strekkelig til å forsyne hytten med ton i årrekker fremover. Da turisthytten nu har hele dagsreiser efter brensel, vil det å kunne ta torvbrensel i hyttens umiddelbare nærhet hety en 'stor besparelse på hyttens brenselskonto,
At der fremdeles fraktes koks til 7
a
10 kroner pr. hl. t.il turist- hytten, dier har torvbrensel så å si like utenfor døren, må nærmest nevnes som en kuriositet. Myrselskapet har gjurt cpmerksom på for- holdet og har funne; brukbare myrer, men disse ligger for en stor del unyttet.4 2 DET NORSKE MYRSELSKAPS ÅRSBERETNING 1933
I Skåråsigrenrden i Gol ·i Hallingda.J. blev befaret en større strek- ning, ,og her fantes god brenntorv til hver ene.ste støl. Av due de .stØ11S- grender undertegnede har undersøk! og planlagt torvdrift på, er der ingen der er så godt forsynt med god brenntorv som Sk,drå.:sgirenden.
For de gårdeiere der har lite vedskog, vil torven også få betydning som brensel i bygden,
Utuiersekelser i lavlandet: På A.skøya ved Bergen undersøktes etter anmodning fra hr. Torstein Reu.sch alle myrer der mentes
å kunne få betydnlng' for torvdritt ener dvrknlng. Der var her som andre steder stor arbeidsløshet, og man håpet å ·få i stand noe torvdrift. Det viste sig at Askøya har mange små og gode brenntorvmyrer som nok kan få betydning for øyas orenselsbehov, .særlig for de trakter av øya hvor dier finnes Ute ener ikke noe skog.
Myrene var næsteri uten undtagel.se brenntorvmyrer og dyrknings- myrer. Torvstrø myrer tantes ikke.
Der undersøktes i alt 32 myrer med et samlet areal på omkring 3•00 mål. Myrene bør utnyttes til stikning av torv til øyas befolkning og ttl dyrkning. Myrene pass-er ikke for større maskintorv-drift. Sær-
skilt innberetning med kartskisse påført dyp og humitlsertngsgrad over en flerhet av de største myrer er utarbeidet.
Kartlegningen av den 1500 dekar store Gjessmyra i Gjesåsen, Nor- dre Solør, ,er tilendebragt. I disse trakter er der stadig voksende inn- teresse for burelsning, og vil et større parti av Gjessmyra egne sig i dette øiemed.
Torvbruket: Der er utarbeidet planer, tegninger og overslag for 4 nye torvstrøanlegg og likeså planer for modernisering av en del eldre anlegg.
Torvdriften har vært begunstiget av godt vær og dermed god tørk for næsten hele landet.
Av torvstrø er <ler fabrikkmessig fremstmet omkring 250,000 baller strø. Fremstillingen av torvstrø ved andelslag, av enkelte gårdbrukere
og almermrngsfabrikker kan også settes til 2'50,000, kbm. Man kommer da til en samlet torvstrøproduksjon i 1913,3 av '500,rOOO kbm. (baller) torvetre. Dette er omtrent som 'foregående år.
Der er for-søkt en del eksport av torvstrø, men med de ustabile forhold på eksportmarkedet har fabrikkene ikke turdet ro sig for langt ut, så eksporten representerer ikke nevneverdige kvanta.
For brenntorvtilvirxnlng våkner 'igjen interessen, men det har ennu ikke resultert i startaung av nevneverdig flere anlegg. Man be- taler fremdel-es arbeidsledighetsbidrag og innf ører kull og koks, men flere kommuner arbeid-er nu på å få torvanlegg i gang for derved å skatte beskjeftigelse :t.iJ arbeidsløse.
A. Ording.
FORSØKSVIRKSOMHETEN.
I 19r33 har myrselskapet hatt fØlgendie 1fons.øksf.elter:
Ved forsøks- Spredte forsøks- stasjonen på og dernonstra- I alt Mæresmyren sjonsfelter
GjØd:slingsfor:søk .
Kalking og [ordforbedrrng .
Grøftiefor1SØk .
Ulike dyrkningsmåter .
Forskjellige sortrorsøk 3) ••••••••••
Engf.rØfielter og rrøavl . Kombinert sort- og gjØ·d.slingsforsØk
Gjenlegningsfor.s,Øk .
S1åtid.siforsøk .
A vstandstorsøk med nepe og
formargkål .
Omløpsforsøk .
Håslåttforsøk .
Beiteforsøk .
50 stk.
6, » 3 » 3 »
1:5 >>
3 » 1 »
2 »
4 »
20 stk.') 70 stk,
w » 2) 16 »
2 » 5, »
3 >>
15 » 1 » 10 »
1 >>
2 »
4 »
2 » 3 )) 2 » 4 »
2, » 3 » 2 »
4 »
TH:sammen ·98 stk. 3,9 stk. 137 stk.
I forhold til 193~ er debte en ttlbakegang i feltantall ved forsøks- stasjonen med 12 stkr, og en ø,Imin:g i antall av spredt.€ felter med 7 stkr. Av de spredte felter ligger 7 i Troms ,fylke, 7 i Nordl,and, 13 i Nord- Trønd,elag, 4 ·i Hedmark, 2 i Opland, 4 i Buskerud og :2 i Sogn og Fjor- dane fylke. Interessen for myrselskapets forsøksvirksomhet er for ti- den ganske stor. Særlig synes dette å gjelde de spredte felter, og man hører stadig uttalt ønsker om å få anlagt nye felter, spesielt i for- bindelse med litt større nydvrkntngsforetagender på myrjord. Av budgetemessige grunner har vi dessverre ikke kunnet efterkomme al:le krav som har meldt si.g på dette område.
I forbindelse rned forsøksvirksomheten har myrkonsulenten fore- trutt en del reiser for kontroll av eldre og anlegg av nye rorsøks- fe1ter.
Om virksomheten på fcrsøkætasjonen i beretningsåret meddeler myrkonstilen t Hagerup f Ø·lgende :
1) Herav 1 kombinert med opdyrkningsmåter.
2) » 1 » » engf'orsøk.
8) Eng, havre, bygg, poteter, neper, kålrot, gulrot, hodekål, pastinakk, rødbeter og blomster.
Litt om vær og årsvekst m. v. ved Det norske myrselskaps forsøksstasjon på Mæresmyra 1933. I
Vmte,r,en 193,2-313 var en mild vinter, Iikesorn vinteren fØr, med Ute sne. iFØrejul.svint,eren, var omtrent uten sne. Omkring mid- ten av januar 1mm litt 1S1ne som lå ca. 14 dager. I slutten av måne- den var det igjen regn og sneibart. I begynnelsen av februar kom en del sne, og denne lå 'hele februar med et 2,0---125 cm. tykit laig. Om- kring 10. mars blev det; igjen mildvær med regn og sneslud, og mot slutten av måneden var snedekket brutt. April måned var og ganske mild, rnen med en del barfrost.
De overvintrende planter hadde klart vinteren ganske bra. Litt
«Is brand» var dier her og der, men forholdsvis li te. En del flek,keil' i engene skrev sig fra æt legde i abtleggsåker hadde «røytet» ut dret sådde frø. Ny trøsålng blev .foretatf,i disse .flekker. Kløveren i en- gene på grasmyr hadde ikke klarit;~n variable vinter, den var nrak- tisk talt helt utgått. På sandkjørt og kalket mosemyr 'hadde kløve- ren klart sig bra. Høstrugen overvintret bra.
Noen dyp tele blev det ikke denne vinter, selv om det var lite sne og i lange tider helt iba1rt. Den 1. april målte vi på voll 20c...2:5 run.
dyp tele og :på åker 2:5-30 crn.; på åker var opttnt 3-·-5 cm. Den 4.
rnai var det :på voll, der intet gammelt gras. hadde dekket om vin- teren, omtrenc telefritt, og der gammelt gras 'hadde dekket, 3--7 cm.
tele og 10-14 om. ned på denne. Den 12. mai var tellen begynt å. gå bort i ålker, men var ennu på forskjellige steder 4. _;3 cm. ty1kk og op- tdrit ovenfra lfr--20 em.
Utlover våren blev foretatt en del noteringer av tiden over lØ'V - spring og, b:Ioms1til'ing: hos en del planter:
Løvspring:
.Hvitveis .Soleihov
Gråor .
BjØrk .
illeg,g .
Eple (Hæugmarm) .
filbs .
Stiiklke1sbær .
iBrlnge!bær .
Rog1n .
Syrin .
Or.an
3/5 28/4 28/4 26/4 2,4/4 27/4
Blomstring·:
212/4 Qi.3/5 2:9/3, I,8/5, 2:7/5
5/6 23/5 2:5/:Sr
6/i6 7/6•
24/5
Enkelte itriekikfugler blev observert f ørste gang til følgende tider ved forsøksstasjonen og nærmest omkring. Stæren 26/3, v:\be .2'8/3, svale 24/5.
Vårarbeidene tok ;tH 18. april. Fosfat og kali,gj,Ød.sel blev sådd på eng 22. april 1til 2. rnai, på åker 2;9. april til 4. mai. Kveist:offgjØd&el blev påsådd enig l6.-l24. mai og på åker 30. :mai-3. [urri, 1Såing og
settdng av de enkelte vekster blev 'begynt itil f ølgende tider: Havre 2. mai, bygg 4. mai, grønnfor ,6. rnai, gulrot 7. mai, potet 1'5. rnat, nepe 2·6. mai, rødbeter 1. juni, hodekål ,6. juni og høstrug ,20. august.
Mai var en tørr måned, hare 115,6 mm. nedbør, dertil noe kold med mange frostnetter, som ml dels var svært hårde og som gjorde at jorden frøs til så meget at det tundret harvingen enkelte dager, men ellers blev vårarbeidene utført under gode værforhold. I juni måned var enda mindre nedbør, hare '5,9 mrn., dertil var det i denne måned
hØi temperatur, slik at juni stod i varmesum omtrent likt med juli måned'. Den sparsomme nedbør og den hØie temperatur gjorde at plantene til dels fikk for men spmngsluktignet, særlig rotvekstene, så her måtte omsåing til dels foretas. Åker og eng blev fremdrevet for hårdt, så planteveksten blev både for tynn og 'for kort, På gras- myr var ikke dette så fremtredende som på Iasbmarksjorden.
En medvirkende årsak til at nepene måtte ornsåes var sterke an- grep av jordlopper, som rtok die små nepeplanter etterhvert som de kom op, Veksten blev for svak på grunn av f.or hten fuktigheit under grorungen. INepen,e blev ornsådd :20. juni. Hodekålen blev plantet dypt, og dette gjorde at den 'klarte sig 'bra. For å hindre at plantene blev kappet av myrhanklarver, blev hver plante omviklet med papir omkring rothalsen. En del gikk ut om sommeren på grunn av tørke, men og ved at kålfluelarver Ødela dem.
Bygg spirite 16. mai og havre 19-. mai. Den ·5. og 6. mai var mini- mumstempenatur på --;- "7,5 og '7" 6 C. grader: jorden var da hårdtros- set, men da kornet enda ikke hadde spirt, gjorde frosten Ingen skade.
Den 30. mai og 2. [un! var + ,3 og --;- 4,5 5r. C. Jor-d og luft var \dai meget tørr og det spirte korn blev skadet. Maskinbygget f:r,øs helb ned på sine steder, mindre skadet blev Asplundbygget. Havre var
mindre skadet enn bygg. Tidlig,e sorter var i det hele tatt rnere ska-
det enn de sene. 1Fr1osten sinket åkeren en del og gjorde at den blev ujevn moden.
Slåtten måtte begynne meget tidligere enn vanlig. I det varme vær blev gresset drevet alt for hurtig frem, det blev ikke den lengde- vekst som under normale forhold. Den 23. juni tok :slåtitren til på den eldre- eng og ,Mev ferdig 25!7. Høstingen av rorsøkene blev utført under gode værforhold, mår undtas første uke i juli, da det regnet hver dag og hø.sting ikke kunde foretas. Den 8. juli blev målt hoie- ste temperatur, nemlig 32 grader Celsius. Innbecgingen av hØiet blev for det fØ:ris1t innkjørte meget god. Men diet rikelåge regn i sluteen av jult og i august gjorde at bergingen for en del blev mindre .god.
Som en kan vente blev hølavlingen mindre enn vanlig. Eldre eng (over 2;0 år) gav 370 til 400 kg. pr. dekar. Kortv,arig lounsteng gav fØ:lgende avlinger pr. dekar:
1. års eng 2.
3.
4.
5.
»
»
»
»
»
»
»
»
58'7 kg.
'604 » 560 » 544 » 611 »
Engfelt med svak grøfting (32 m. avsiand) gav ca. 230 kg. pr.
dekar.
Kor:net blev også drevet hurtig frem til modning. ,Skuren tok til 31/7 med Maskinbygg på mosemyr, på grassmyr 5/8; Asplundbygg 12/8, Perlehavre 19/8, riøstrug 22/8. I august måned var meget regn, det hindret skur og innberging i hØi grad. Korn:et blev ikke så cørt mnberget som ønskelig kunde være, og heller ikke blev kornet pent av farve. Maskinbygg ,gav ca. 200 kg. og Asplundbygg ca. 2SO kg.
korn pr. dekar, en meget god .avldrig sett på bakgrunn av den uvan- lige tørke, men Iangt mindre enn året 1932. Perlehavre gav 215 kg.
og engfrø (timotei) ca. 50 kg. pr. dekar. På bygg og havre var dette år angrep av kornlusen (Macrosiphlum eereale) og engtægen (Lygus pratensis) .
Det rlkelige regn i slutten av juli og i a ugust gjorde at efter- veksten på engen blev god. I september var tørrt vær, og en del hå blev slått. Håavllngen blev 175-2,50 kg. pr. dekar (tørr).
Poteten blev .tatt op '2·6. -til 29. september. Den hadde klart .sig meget godt, i torsommerterken, men regnet på crtersommeren hadde gjort. godt. Kn:ollavling-ene blev ganske store og rikere på tørratoff enn vanlig. .Jeg nevner noen av de almindelåge sorter:
Grahm .
Louis Botna . Sharpes Express . Edzel Blue .
3606 kg. knoller med 2'0,2 0/o tørrstoff 3,350 » » » 2,0,7 » »
3150 » » » 21,2 » »
3270 » » » 21,0 » » Parnassia . . . 3180 » » » 24,·6 » »
Denne sommer var ingen frostnatt som skad-et riiset nevneverdig.
De sene sorter gav like stor eller noe større avling dette år enn de tidlige, og særlig har .Parnassia rremnevet sig som en meget tørr- stoffrik sort. Den har uvanlig stort ris. Av sykdomsangrep på potetene fantes på en del sorter sienqelbakteriose, dessuten tørråte
på riset, men meget lite på knollene, Parnassia hadde helt grønt ris.
Dessu:ten var en del tørrflekksyke *), særlig sterk var denne sykdom på ruter hvor ·lmlimangelien gjorde .sig gjeldende (kallforsøk til po- teter). Bladene sortnet og skrumpet helt Inn.
Gulrøttene blev optatt 9. oktober. Avlingene blev meget små på grunn av tørken. Spiringen blev mangelrull, plantene kom pullvis bortefter radene. De blev dyrket på omp1Øid voll, og det gjorde
*) Velvillig bestemt av statsmykolog Jørstad.
DET NORSKE MYRSELSKAP$ ARSBERETNING 1933 4
i
vel si:tt til at det blev f.or liten splringsfuktdghet. AvlingstaUen,e for de enkelte sorter blir også av nevnte grunner usikre. For noen sorter angis her rotavlingene pr. dekar:
Nantes . . . ·2wo 1kg.
Amsterdarnmer . . . 3600 »
Guer,ande .
Chantenay .
2800 » 2800 »
Neper og kålrot blev ,a:pta!t:t 6. ,tH 13. oktober. Det blev lhieHer ikke av disse vekster særlig store avlinger. Efter ornsåingen 20. juni vokste nepene gaid.it, og når man tar hensyn til at veksttiden blev så
mye kortere enn vanlig, blev avlingene bra. Flor en del sorter blev rotavlingene og 1tørrst:offinnhold følgende:
Østersund-om . . . 5470 'kg. røtter med 8,5 0/o tørrstoff FynS'k bortfold-er . . . 5180 » » » 8,6 » >>
Dales hybrid . . . 45'80 » » » 9,0 » » Kvit mainepe . . . 3730 » » » 13,0 » »
Kålroten blev også dette år sterkt angrepet av kålfluelarve, og av den grunn nedsatt avling. Best var Bangholrn med 4700 kg. røtter pr. da. og l12i3 0/o it:ø;rrstoff.
1Fårmargkålen blev høst-et 12. oktober. Den gav uten tynning
5750 kg. pr. dekar; ved tynning blev avlingen mindre.
Av hodekålen blev diet siste høstet 7/1!0. Avlingene blev noenlunde bra, og kvaliteten blev særdeles god. Noe uttynnet rblev den utover sommeren av tørke, men særlig av kålfluelarv-en.
Middels tidlig Ditrnarsker gav 5038 kg . raste hoder pr. dekar Trønder . . . 3•687 » -»- MikiaeH. . . 3106 » -»- Olsok . . . 2803 » -»-
Minst uttynnet var Trønder, "mest Olsok, så de nevnte tall kan av den grunn ikke godt sammenlignes.
Andre grønnsæker som rødbeter og pastinakk gav dette. år meget liten avkastning, som ror største delen må tils,kirives tørken og der- med mangelfull spiring om våren.
· Oktober måned var noe regnrik første halvpart, men siste halv- part næsten uten nedbør. HøstplØiingen blev for det meste unda- 1g,jort i den :tM :og die fØ:rste dager av november. Litt sne falt i no- vember, men den 'lå rkke mere enn 3-4 dager, Desember måned hadde og mye nedbør, mest som regn. Noe sne ·f:alrt i midten av måne- den, men denne lå bare en ukes tid, så 1blev die,t igjen ·milid!vær 10g
bar jord ,til over 'jul.
Hans Hagerup.
48
Debet
Det norske myr~ elskaps
Vinnings- og
Driftsregnskap
Utgifter:
Lønninger _ _.
Myrundersøkelser, inkl. reiseutgifter .
Møter _. _ _
Meddelelsene:
kr. 11,2'78.50
>> 1,9167.76
» 4818-27 Trykning av Medd. nr. 5 og 6 1932 kr.
» » Medd. nr. l---'6 1933 » Andre utgifter . . . . »
27,9,_40, 1,457.70
60rl.r591
))
~ontorut,gifter og revisjon . . . . » Bibliotek og trykksaker (avskrevet) kr. 20'7-12, Avskrevet uerholdelig medliemskontingent .. » 110.2,0,
>> på hovedkontorets anleggsverdier » 384.82
» ttlskudd til forsøksanstalten pr.
31/12 3.2 » 1,171.76
))
Depotavgift . . . . » Trendelaqens myrselskap:
Restbidrag 1932 kr. 3·50.00
Bidrag 1933 » 1,000.00
))
Analyser . . . . » Inkasso og opkrevning . . . . »
2,338.6'9 2,7215.80
1,873.90 322-100
1,3-50.00 402.50 12.21 Hovedkontorets utgifter . . . kr. 22,759.63 Fons;ø:kisLStasjonen :på Mæresmyren (s,e særskult regnskap) » 30,1091.912 Forsøksanstalten i torvbruk (se særskilt regnskap) . . . . » 1,7163.68 Balanse, overskudd . . . . » 3,821.812 Kr. 58,45'5.0'5
49
hovedregnskap for 1933.
taps-konto.
for 1933. Kredit
Inntekter:
Statsbidrag . . . kr. 21,000.00
Medlemmers årspenger . . . . . . . . » 1,202,.50
Renter av legater og bankinnskudd . . . » 11,663.62
Livsvarig medlemskontingent . . . » 350.00 Inntekter .av Med~elelsene . . . » 1~09.6.7
V
A/S Norsk Varekrig . . . » '5,000.00 Hovedkontorets Inntekter . . . . kr. 40,726.79 Forsøksstasjonen
på
M-æresmyren (se særskilt regnskap) » 1'5,971.69Forsøksanstalten i torv-bruk (se særskilt regnkap) . . . . » 1,7'5rf .57
Kr. 5$,455.0-5
50
Debet
Det norske myrselskaps
Balanse-Formuesstillingen
Aktiva:
Legatmidlers konto:
Anbragt i oblrgasioner ·kr. 3'79,4591.916 Anbragt i Akers Spare1bank . . . . » 4,72'5.n
Sperret i Ce.rntralbanken for Norge .... » 4,·4'73-7•91
kr. 388,65,91.4'7 1 aktie i Ro:senkrantzgt. 8 . . . . » 1,000.00 Anleggsverdier:
Hovedkontoret kr.
Forsøksstasjonen på Mæresmyren . . . . » Forsøksarustailten i torvbruk »
2,500.00 15'1,383.06·
1'55',0164.61
» 308,:947.67 K a.S'sabeholdning og bankinnskudd:
HQIVedkontoret, i bank . . . kr.
F0:rsøkslsta.sjonen på Mære.smy:.ren,
i kasse »
488.80 36.83
» 52-5-63 Utestående fordringer:
HovedkontoTet, årspenger kr.
·Forsøksstasjonen på Mæresmyren . . . . » Forsøksanstalten i torvbruk » Torvmester Skeviks gjeld » Beholdningsverdier:
Forsøksstasjonen på Mæresmyren
1,020.00, 547.40 1,653.58
·5,·918.68
» 9,139'.66
» 6,400.00 Kr. 714,672.43
Oslo
DET NORSKE Carl Løvenskiold.
(sign.)
Foranstående stemmer med selskapets Beholdning av obligasjoner og bankinnskudd stem Oslo, AIS RE V IS ION,
51
hovedregnskap for 1933. •
konto.
pr. 31/12 - 1933. Kredit
Påssiva:
Forsøksanstaltens lån av Torvlåne-fondet . . . . kr. 140,000.00 -»- » av Hedmark fylke . . . . » 6,000.00 Lånekonto i Chr.a Bank,.. og Kreditkasse . . . . . . . » 6,00i0.·00 KJas,,sakreditlån i Akers Spar,ebank (vedr. F'orsøksan-
starten i torwbruk) . . . . » Legaters statsrevisjon . . . » Grøndahl & søns Boktrykkeri . . . . »
4,814.07 87.63 2,362.39 Legatkapitalkonto:
c. Wedel J,ar1sihergis, 1eg1a1t kr.
M. Aakrans Iegat »
H. Wed.e11 Jarlsbergs legat » H. Henriksens legat . . . . >>
Haakon Weidemarms legat »
Professor Lende Njaas legat » Musiker A. Ju,eHs1 legat . . . . » Landbruksdirektør Tandb-erg,s legat . . . » Bankier Johs. Heftyes legat . . . . » Ingeniør J. G. Thaulows legat »
21,282.3:7, fi,28,1.,36, 10,5,6,2 .18 61,712.02 1215,8'78.'73 6,830.08 1,068.316 5,021.0'5 150,,00io.00i
1,023.3:2:
Ka.pitalkonto:
iSaldo pr. 1/1 - l9G3 kr. 162,927.05'
Overskudd i 19,3,3 » 3,821.812
» 388 ,6,59,47
» 166,748.87
Kr. 714,,672..43 3L desember 1913,3.
12. februar 193·4.
MYRSELSKJAP.
Aasulv LØddesøz.
bøker, som revideres av oss.
mer. Andre beholdninger er ikke kontrollert.
12. februar 1934.
P. I. Borch. E. M. Rønning.
Debet
Det norske myrselskaps
Vinnlngs- og
Driftsregnskap
Utgifter:
Forsøksdrift på Mæresmyæn .
Spredte forsøk .
V,edlikehold .
Assuranse, kontorutgift,er m. v . Forsøksberetningen for 1931 og 1932 .
Avskrivning på anleggsverdier .
Lønninger , . _ .
kr. 11,984.62
» 1,27,6.43
» 77.2.2,5
» 1,118.87
» 812.00
» 50,3.fr5
» 13,642.20 Kr .. 30,109.92
Balanse, overskudd . . . » '504.0,5 Kr. 30,613.97
Debet Balanse-kon to
Aktiva:
Samlet .anleggsverdi kr. 151,88'6.61
~ avskrevet (påkostning) » 5,03.55
Ut-eståend-e fordringer .
B:eholdningsver,dier .
Kassabeholdning .
kr. 151,383.06
)) 547.40
)) 6,·400.00
» 3-6.83 Kr. 158,367.29
Oslo DET NORSKE Carl Løvenskiold.
(sign.)
Foranstående stemmer med selskapets høker.
Oslo, A/S RE V IS ION,
53
forsøksstasjon på Mærestttytefl,
taps-konto.
for 1933. Kredit
Inntekter:
Sa!lg og forbruk av produkter , kr. 8,194.3,7
Distriktsbidrag . . . . » 1,0f7'5.0i0, Renter av C. Wedef Jarlsbergs legat . . . . » 9160.47
» » H. Weidemanns legat , , , . . . . » 3,241.8'5 Betaling for utførte forsøk og bidrag- :t:il dorsøksvtrksom-
heten rra Norsk Hydro . . . . » 1,500.00
Inntekt a,v hus på Mær,e . . . » 1,000.00 KT. ·l-5·,9'71.6,9 Tilskudd fra Myr.s.e1.s-kapet.s hovedkasse . . . . » 14,642.28
pr. 31 /12 1933. K.rieidit
Passiva:
Kapitalkonto kr. l:5:7,8613.24
Balanse, overskudd . . . » 504.0.51
K:r. 1'58,3·67.2'9 31. desember 1933.
12. februar 1934.
MYRSEL8roAP.
Aasulv Løddesøl.
Beholdninger og utestående ,er ikke kontrollert.
12. februar 1934.
P. I. Borch. E. M. Rønning.
Debet
Det norske myrselskaps
Vi nnings- og
Driftfregnskap
Utgifter:
Renter av gjeld til Hedmark fylke:
2. halvår 11932 kr. 16'5.00
1. og 2. halvår 193·3 » 330.001
kr. 49'5.00 Renter av kassekredi'tlån i Akers Spare·bank for 1933 . . . . »
Administrasjon . : . . . . » Betalte avgifter:
Restanser fra 1931 kr. 404.85
» » 1932 _. . . . » 531.45
» 936.3•0 Avskrevet på utestående . . . » 33.60 269.44
29.34
Kr. 1,763.68
Debet Balanse-kon to
A:ldiva:
Samlet anleggsvero! .
Utestående fordring-er vsdkommende torvstrø- og brenn-
torvdrirten .
Torvmester S.k1eviks gjeld til hovedkontoret .
kr. ·l5S,0'64-61
>> l;f3,5,3.58
>> 5,9·18.68
Kr. 16-2,636.87
Oslo
DET NORSKE Carl Løvenskiold.
(sign.)
Foranstående stemmer med selskapets Oslo, A!S RE V IS ION,
forsøksanstalt i torvbruk.
taps-konto.
for 1933.
55
Kredit Inntekter:
Renter av torvmester Skevik:s gjeld for 1933 . . . . . . kr.
Torvstrødrtrten ; , . . . » Torvmesterens forpaktningsavgttt for 1933 "'"... »
315.78 82,2.74 6,1·9.05
Balanse, underskudd • • * • 0 0 I • • • • I O • I • p • O • + 0 0 • I •. I O 0, I • 0 t f I •
Kr. 1,75,7.57
» 6.U
Kr. 1,763.68
pr. 31112 1933.
Pas.siva:
Lån av Torv,1ånefondet .
Distriktslån tra Hedmark fylke .
Kassekreditlån i Akers Sparebank .
Tilskudd fra hovedkassen i 1'933 .
Kapitalkonto kr. 10,1'30.04
Balanse, underskudd » 6.11
Kredit
- kr. 140,000.00 V-
» 6,000.00
» 4,814.07
» 1,6,98.817
» 10,123.9·~
xr. 16,2,636.8'.7 31. de.sember 19313.
12. februar 1934.
MYRSELSKiAP.
AClisuzv LØddesøz.
bØke.r, som revideres av oss.
12. februar 1934.
P, l, Borch, E. M. Rønning.
56 BEMERKNINGER TIL REGNSKAPET
Bemerkninger til regnskapet.
Driftsregn.skapet for 1933 viser, sammenholdt med toregående år, en stigning· i selskapets mrutekter fra kr. 46,63:2.50 i 1932 til
d.
58,4'5'5.0i5 i 1933. Sa:mitidig er ut.giftene gått ned fra kr. 61,2,2:5.23 i 1932 1til kr.54,62:3.4,6 i 1933. Årets regnskap balanserer altså med et overskudd stort kr. 3,821.5,9, som Lmidlertid er gått med 1til avbetaling på eldre gjeld.
Statsbidraget for 19'33 utgjorde kr. 21,0,00.00, hvilket er kr. 2,300.00 mindre enn fore.gåend,e år. Inntektsforbedringen skyldes vesentlig en økning av 'Selskapets renteinntekter, dessuten fondsbi<lrag og private tilskudd. DeiS.suten viser kontoene for <<Meddielels•ene>> og «Årspenger»
en liten stigning.
På utgiftss:iden viser kontoen for <<1LØnninger» ved hovedkontoret en del stigning. Lønningskontoen for forsøksstasjonen er derimot en del redusert- og er 'iår utskilt fra hovedkontorets lønningskonto. For øvrig er der en mindre Økning på flere poster sammenlignet med fore- gående år. Trykningisutgiftene er derimot redusert, og likeså er ut- giftene vedkommende forsøksan:st,alten i torvbruk betydelig mindre enn 'i. '1'932. Tor.s:vstrØfabri-k'ken har vært bortforpaktet siden 15/5 - 32.
Utgiftene vedkommende forsøk.sanstalten i beretningsåret utgjør ve- sentlig ubetalte avgifter for 1931 og 1'932 samt renter av selskapets gjeld til Hedmar,k .Iylke og· Akers Sparebank. En del .avskrlvnlnger er dessuten toretatt,
Formuesstillingen i det !forløpne år er blitt noe forbedret, idet selskapets midlertLdige gjeld ,til legatmidler kr. 1,274.0'2, er innbetalt.
DeSJSuten er kassekrediblånene i Christiania Bank o.g Kreditkiasse og Akers SpaTebank nedbetalt med ttlsammcn kr. 1,010.05 og gjelden til Grøndahl & søns Boktrykk,eri er nedbetalt med kr. 1,000.00. Dessuten er en del gammel løsgjeld brag,t ut av verden, og det kan også nevnes at det fra 1/1 - 19:314 ~mr lykkes å opnå en gjeldsordning med Hedmark fylke, som rnnrømmer selskapet rentefrihet på bertin:gel1Se av at gjeJden nedbetales med 1kr. 1,000.100 pr. år. Foruten gjelden ,til Torvlånefondet utgjør selskapets gjeld pr. 31/12 - 19133 tilsammen kr. 19,-264.09, mens de utestående fordringer utgjør tilsammen kr. 9·,139.,66. Enke1te for- dringer er imidlertid nokså gamle, så det blir antagelig nødvendig å avskrive en del som uap. Nødvendigheten av å få innbetalt selskapets gjeld vil ,fremgå 1av at der til renter av gjeld i regnskapsåret er med- g.å'tt i alt kr. 1,099.2,2,, herav vedkommer kr. 934.22 året 1'933. Fra dette
1be1lØp må man imidlertid kunne trekke innkomne renter av gjeld til myrselskapet, i alt kr. 3'1'5.78. Allikevel beløper renteutgiftene sig til kr. ,618.44, et beløp som kund€ ha vært bedre anvendt.
