INNHOLD - CONTENTS

Utgitt av Fiskeridirekirren

I

n.

ARGANO

Nr. 4-Uke 8-1985 Utgis hver 14. dag ISSN 0015

-

³¹³³

Ansv. redakler:

Sigbjorn Lomelde Kontorsjef

Redaksjon:

Kan Østetwid Toft -0ystein-W-

Per-Mananus Larsen Ekspedisjon:

Dagmar Meling Fmydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185. 5001 Bergen Telf.: (05) 23 03 00

Trykt i offset A.$ John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbelapet p& postgiro- konto 5052857. pA konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.

Abonnementsprisen p& Fiskets Gang er kr. 125.00 pr. Ar. Denne pris gjelder ogsA for Danmark.

Finland. Island og Sverige. Øv- rige utland kr. 200.00 pr. Ar. Ut- land med fly kr. 250.00.

Fiskerifagstudenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2400 114 kr. 700 112 kr. 1300

Eller kr. 3,95 pr. spalte m.m.

Andre annonsealternativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

ISSN 001 5-3133

INNHOLD - CONTENTS

Nonk-uknldrtonk

~omegian-arctic cod

125

Nonk-uknldr hyse Nomegiamarctic haddodc

-,-og-

Ling, blueling and tusk

127

Uer Red fish

R d a r i B a m m b h a w t o g S v a ~

Shrimps in the Barents Sea and the Svalbard area

130

Akvdrulhn

Aquaaibre

131

RdwvedGrwnmd

Greenland shrimps

131

Loddemiwibr:

Sikla skapte problem for fisket

Herring made problems for the capelinfishery this January

1 33

BrisilngtkWd i wdene

Spratlisheries in the Norwegian fiords

137

Redwsrt h s a m d svekkjar lokaie fiskerimilje

Lad< of income weakens local fisheries milieu

140

Loddas nædngdomokl ved Iskanien

Institute of Manne Research Reports on Capelin

1 43

JmeldRger

Regulations

1 46

N y underdimkm

New administrative diredor at the Mafine Research Institute

151

Redaksjonen avduitet 20. februar 1985 -0: Thor B. Meihus

ressurs '85

v;" _u=

^{m m}

ild

I sluiten av 1960-Amme ble den voksne bestand av norsk v-ende sild

sB

4 si helt oppfisket. En i i i n del av 1969- Wassen overlevde suin ungsild og gytte for f9irste gang i 1973.

Hove&

tyngden av gytingen foregikk da ved W e n . men det var ogsd noe gyting ved S u n n m .

Siden har silda oppholdt seg hele

fordi

hidassene

1980

og

l981 er meget svake.

Siden 1975 har

en

hver hmt gjort

en

akustisk mengdemilling av O-gruppe sild i kyst og ijo&tmk hvor det aller meste av sikleyngelen fantes i &em 1975-1 982. 1 1983 og 1984 ble disse m8iingeneutvidettilogd4omfatte Barentshavet hvor

mestemten

av sil-

I

^Fiskets Gang bringer her et

ut-

drag

av

den grlige n w s u m - dkten fra ~ldreridimbmteb H a v b m k n i n g s i n m De m m være interesser ti hele ovsrslkten, som for enig i dr inkluderer

em

rapport bit uTIC standen i hamiljeet for noen

b

fram til 1965*, kan la dan ved henvendelse til redaksjonen

el-

kr Hav&skningsinstihitta.

F.G. m. 4. uke 8,1985

1 19

&

M-langs norskekysten i io

h

deyngelen

ble regismi '

komwmbr. En &g

komponent

har 1983 er særdeles sterk, men og&

gytt p6 Sunnmere og hatt beiteom& 1984-Amklassen er betydeiii stene fra kare til Nordland og

en

nordlig enn t i d i i i hidasser. Silda biir komponent har beitet og gytt i o m W i en alder av 4-5

Ar,

og

I fra N o r d m til Troms. Den

M i en

fomnter derfor en betydelig vekst i

1 C komponenten har we~ntret i Roms- gytebestanden fra og med vinteren dalsfjorden, den nordlige i Lofoten. 1983.

Starelsen av bestanden er beregnet p6 grunnlag av gjenfangster av merket sild, og de to komponentene er biiiit

beregnet hver for seg. Vinteren 1984 regu'erinw

ble gytebestanden beregnet til 620 000 Det viktigste rn*t for reguleringer av

tonn.

Dette er en

ca.

10% reduksjon i fisket p& norsk vAgytende sild i 70- gytebestanden i forhold til beregnet

h

har vært B sikre vekst i gytebe- bestand vinteren 1983, og

en

venter at standen. Ut fra dette syn har Det reduksjonene vil fortsette i 1984. Dette intemasjonaie rdd for havforskning (ICES) anbefatt totalfredning av norsk 10,

9

-

8- 7-

I

^6-

O t a 5.

i s

L.

3 2- 1.

v m e n d e sild inntil 1982.

Imidlertid, den sterke 4rsklassen 1983 gjer at en rna forvente en betyde- lig vekst I gytebestanden, og ICES har pd dette grunnlag anbefalt en kvote p4 38 000 tonn for 1984 og 50 000 tonn for 1985. Norge har fastsatt en nasjo- nal kvote pd 660 000 hl. for 1985.

- m -

-- ^{:. , , ,}

^{l , ,}

. - . . . . . . . . * . . . - . . * . .

1950 i900-

-

^{' ' ' ' '} 19.70 1980

Gang ressurs '85

Samlet offisielt rapportert fangst var i 1982 122 056 tonn i henhold til rappor-

ter

fra ICES ble det i tillegg landet ca.

115 000 tonn slik at totaliangsten for 1982 var 235000 tonn. I henhold til anbeidingen fra ICES og etter avtalen mellom Norge og EF var det i 1982 fortsatt totalfortiud mot direkte fiske etter sild i den sentrale og nordlige del av Nordsjlaen. I

den

sydlige del hvor rekrutteringen var bedre, ble satt

en

kvote pB 72 000 tonn. Det meste av den ulovlige fiske foregikk antakelig i ICESomrade IVb, og fangstene bes- tod hovedsakelig av ungsild.

For 1983 var den anbefalte kvote for hele Nordsjeen 98 000 tonn, hvorav 62000 i ICES-omrade IVa+lVb og 36 000 i IVo-Vlld. Etter avtale mellom EF og Norge ble imidlertid kvoten takt til 145 760 tonn hvorav 72 760 tonn i K3ESomdde IVa+tVb og 73 000-tonn i IVc+Vlld. Totaliangsten i 1983 ble i henhold til rappotten for ICES ialt 308 000 tonn.

Rapptene fra ICES for 1984 viste til at det fortsalt

var

forslgellig utvikling av bestandskomponentene av sild i Nordsjeen, og en anbefalte fortsatt to forskjellige fo~valtningsomrader med kvoter p& henholdmis 49 000 tonn og 95 000 tonn, ialt 144 000 tonn. Fw anbefalingen for 1984 forell. ble Norge og EF enige om adgangen for norske fiskere til fiske inntil 15 000 tonn i EFs sone.

I de endelige forhandlingene om sildefiske for 1984 lyktes det ikke 4 14 en avtale om felles forvaltning av silda, og fisket ble regulert pA ensidig grunnlag.

Fiske i norsk sone ble regulert ved fartniydeling, puljevis utseiling og turkvoter, og spemng av enkelte omra- der med stor innblanding av ungsild.

Den norske fangst i norsk sone ble ialt ca. 64 000 tonn. I tillegg ble det fisket 16000 tonn i EF's sone slik at den totale norske fangst i 1984 var 82 000.

Forekupge oppgaver fra EF viser en totalfangst p& 16 000 tonn. Det var innfm totalkvoter for de enkelte m r & - der med stor innblanding av ungsild

vesi

av Jylland) bie sperret for indu- stritr4iiiske. EF har dessuten i 1984 etablert et kontrollsystem for bifangst av sild. Det er ikke bekreftet om d i i tiltak har redusert f-en av ungsild.

Undersakelser av alderssammenset- ningen i fangstene viser at særlig ungsild (O- og l gruppe sild) har Bkt betydelig. fra 78000 tonn i 1981 til 153000 i 1982 og 160000 i 1983. Beregninger over fangst i antall viser at fangsten av O-gruppe har vært stor i 1982 og 1983 og ligger p& ca. 10 milliarder sild. tiisvarende

over

90% av totaifangsten i antall. Til

tross

for dette betydelige iisket p&

ungsild. har likevel gytebestanden M.

l 1983 ble gytebestanden for hele Nordsjmn beregnet til ca. 600000 tonn. Ars-e 1981 og 1982 er spesielt rike og vil gi betydelig rakning av gytebestanden i 1985. Under forut- setning av at fisket i 1984 har vaert moderat. VW

w

red. ^ut- gangen av 1984 m d h 800 000- 900000tonn. Denvilake ylterii i i 1985. Det er fortsatt anbefalt 4 regulere fisket i to focvaitningsomrader. Et fort- satt moderat fiske i det nordlii foivalt- ningsomradet vil sikre en fortsatt d- ning

av

den del

som

gyter i dette omradet. For 1985

er

det derfor anbe- falt en kvote pA 166000 tonn i dette m r W , og 62 000 tonn i det sydlige mrklet. totall 228 000 tonn. Dette vil gi en total g y t mp&

ca.

1,3 mill.

tonn ved utgangen av 1985. En kvote pB 340000 tonn vil resultere i en gytebestand p& ca. 1,2 mill. tonn. Dette var grunnlaget for forhandlingen med EF i desember 1984. Men som for 1984 n W e ikke EF og Norge enighet om felles regulering av Nordsjrasilda.

og partene vil fdgelig regulere fisket pA ensidig grunnlag. Norske fiskere er inntil videre henvist til fiske i egen sone. hvor fisket torebpig ikke er kvo- teregulert.

Resultatene fra det norske fiske i 1984 viste Wart at det har vært en betydelig -ing av sikl i norsk sone sammenliknet med tidligere &r etter fredningen ble etablert i 1977.

I enkelte deler av norsk

sone,

spesi- elt ICESsmr4de IVb, var imidlertid innbiandingen av ungsild til dels be- tydelig, og en del av omradet ble sperret for fiske. Det er ventet at med dende bestand av voksen sild, spesi- elt av den nordlige gytebestanden, vil

forts. neste side

120

F.G. nr. 4. uke 8.1985

ressurs '85 sishets Gang

i ^r-bil

Det norske maldiikke i 1984 i Nord- SjeenogSkagerrakfW-som i

fweg8ende b.

Kysiiisket med gam og krokredskap var ikke begrenset ved samlet kvote og gaca. 15500tonn.

noe mindre enn i 1983. En gruppe

I rigrmhoysomhadd.&il-A h,

m av

I i seratgyiebestandenilfflvaromlag W O i ~ * w 7 5 m m m s o m nid,=var ~ O O o m n .

nV kVOtandel. FallgSt8n ble for det bare Dette h,

Det ^' &jfor havforsk-

ldl i

N

sammenheng med endringer i

sldnr

ning -=ah mot fiske av

~ ~ O C B

fordelinsen. Fanastene domineres n i makreil i Nordsiaen

oa

Skaaerrak i av ung&, og &e er makrell fra den 1985 men dersom et t h o & d ikke

Bdandsgrunniag

og anbefalte

r e g u k r i m

Merkeresuliatene

er av sior betydning for vurdering

av

makrellens vandringer ogfor&Idargaeomfisketifo&jellii omdder begkatter m a l d l fra nordsje- bestanden,

fra den

vestlige bestand eiier begge.

Arhge

meticinger har vaert sjæn og

vest

av Iriand. PA grunnhg av antail

utsaite

merker, besbmWm-

else

og merlregjenfunn er biandingsfor- hokkl meikm de b bestandene bereg- netforNmkehavetomsommerenog

f o r o m r i l d e t v e s t a v ~ o m

vinmen.

Beregningene fra gjenfunnete mer- ker i 1983 og 1984 viste iit fisket i

Norskehavet

havedsakel'g

er

basert p4 makreil fra den vestlige bestand idet bare 10% av det oppfiskete kvantum var rordsjanakrell. Dette

er

samme andel

.m

i 1981 og 1982.

F W vest av Orkmyerta beskatter en blanding

av

de to bestandene.

Blandingsforbldene endres gjennom h, og innslaget av nordsjanakrell er byestpBSemnnteren. Ideseneste&

M. fra Ibreghnde side

den voksne silda etter gytingen soike inn i norsk sone i likhet med den situasjori en hadde i midten av 1960

h n e

da mellom 50 og 60% av total-

fangsten

i Nordsjeen ble tatt i norsk sone. Fangsten av ungsikl har i alle Ar vaert spesieti stor i den sentrale del av

samt

i Skagerrak. Ved be- grensning av dette fiske vil den voksne bestand &e betydelig raskere og der- med gi gnrnnlag for stam kvoter p4 voksen sikl. SpesieH vil begrensningen av -nippe siid i Skagerrak gi vesent- iig sterkem rektultering til gytebestan- denidennordligedelavNordsjeen.

d i bestand.

Resultatene fra de norske makrell- merkingene er benyttet ved beregnin- ger av beskabiingen. dvs. oppfisket mtailavhveraklersgruppeforhverav de to bestandene. Resuitatene er

og&

lagt til grunn for pragnoser og anbefa- linger om reguleringer i 1984.

-flgen

M -

ⁱ

- 1 9 8 2 a g t t 9 t 3 3 ~ ~ 0 0 0 ~ ^- inkiudert m & j m a k d

fisket utenom

sehreNordsjeenogSkagerrak.Utfra u

-

av

eggmengde og

an-

d r e d a t a b l e m i

m

en i 1983 beregiep til 213000 tonn.

Detie er noe heyere enn veniet ut fra prognosenefra1982,ogdeterog&

en svak

oppgang

i fornold til beregnet i 1982.Arsakenerat 1981 grsklassenkominnigyiebestandeni 1983, og denne grsldassen

er

sterkere enn die foreg- siden 1974.1 980- Wassen

er

noe svakere, men

og&

den

er

bedre enn

de

tidligere. 1982- wdassm derimot

ser

ut til

a

være meget svak.

Bestandsutviklingen i arene fremo- ver vil i staf grad bli bestemt av de rekrutterertde bkhssm. 1980- og 1981-Arsklassene har giit et mindre tilskudd til bestanden, men oppretthol-

des

beskatningen p4 rundt 45 000 tonn pr. Ar, og de nye Arskiassene fortsatt Mir svake. vil bestanden stadig g i nedover.

Undersekelsene

av

eggmengden i Nordsjeen kan imidlertid

tyde

pA at prognosene overvurderer nedgangen i bestandens Stmelse. Sannsynliis fsr gytebemden i Nonjsjeen et til- skudd av makrell fra den vestlige be- stand. Dette har holdt gytebestanden pA et nivA omkring 200 000 m n i 1982

og

1983.

en ny ba stands beregning.-^

die ti- data, vil Mi utfert i mars 1985. Fore(8pige beregninger vi-

kan gjennomfrwes. bBr fangstene ikke overskride 20 000 tonn.

Etter forhandlinger mellom EF- kommisjonen og Norge er det enighet om B fastsette en totalkvote for M- s j m og Skagerrak p4 37 000 tonn i 1985, av denne d i Norge 25 200 tonn.

Merkeresuitatene har vist at fisket i Nordwhavet howdsakeiiig

er

basert pA makreil fra den vestlige makrellbe- stand. ICES har detfor g& mn for at hngster tatt i o m W t mA

regnes

med i den anbefalte kvote for den vestlige makrellbestand. Dette har imidlertid ikke vært gjennomfert fordi ansvaret

for

fiskeriPonraltningen ikke

er

Idart. Be-

standen

er ikke akseptert som

en

fellesbestand selv

om

deler

av

bestan- den

om

sommeren er tilgjengelig for fiske i Fæmyenes, Storbritannias og Norges ekonomiske soner samt i inter- nasjonalt farvann. Fisket i den norske sonen nord for 62"N har derfor vært fonfaltet av norske myndigheter, og fangsneguleringer har vært fastsatt uavhengig av forvaitningstiitak i andre deler av bestandens utbredelsesom- rade.

Total makrelifangst i Norskehavet i 1983 var 48 900 tonn. Norsk fangst utgjorde nær 8096, og utenom Norge var det bare Danmark som hadde fangst av betydning.

For 1984 foreligger det end ikke internasjonale fangstoppgaver. Det norske fisket ga 75 300 tonn. Dette er nesten dobbeit 4 mye som Aret far.

Arsaken er at makrellen op-e nærmere norskekysten, og at fisket kunne foreg& uten særlg hindring av reguleringsbestemmelser.

1 1984 o p p W e makrellen i

Norske-

havet lengre

mi

enn i tidligere Ar, og

F.G. nr. 4. uke 8,1985

121

Sishets Gang ressurs '85

det

synes o@

som tilbakevandringen mot oveniintringsomrMet vest for De britisketayertoken w d i i r u t e . over Nordsjiaens nordlige del. Endringer i v a n d r i w e r og

utbredelsesom-

W har Ogsa vært observert tidligere.

Endringene i vandhgsmmsteret fra

L

tilBrm&antasAst&isammenheng med

fo&omstene

av dyreplankton

som

er makrellens viktigste næring i Norskehavet

om

sommeren.

Bestandsgrunnlaget for makreiiiisket i 1985 er noe svakere

enn

i foreghende

air.

Dette skyldes d W i e rekruttering

til den vestlige makreilbestand samti- d i g s o m f i s k e t o p p r e t a i o ~ p B e t urasiomit hayt niva. Utbyttet av det norske fisket i Norskehavet i 1985 vil likevel i meget stor grad være bestemt

av

innsats og ieveringsmuligheter.

Ommetvestfor

De britiske ^eyei

ToWang&n i 1983 er beregnet til 556 000 tonn. medregnet over 100 000

tonn som

er registrert av de enkelte 'landstWerW&@ke in&utlw, men

ikke oppfad i offisiell statistikk.

Beregnet fangst i 1983 er noe lavere enn de

b,

men nedgangen fra 1982 er bare ca. 5%.

Det foreligger ikke oppgaver over samlet fangst av makrell i

om-

vest avDebntiskewyeri1984,mendeter grunn til A anta at fangsten vil Mi l i levere enn i 1983, dvs. rundt 555 000 tann.

Norskfangstiom~i1984bleca.

39 500 tonn. Dette er betydelig mer enn kvoten noe som skyldes admini- strative vansker med 6 stoppe et skure igangvrerende fiske fer kvoten overs- loides. Sbrstedelen av fangsten ble nemlg tatt i bpet av fA dager i begyn- nelsen av november. En del av fangstene inneholdt en h@y prosent av ungmakrell, noe som og& var tiiielle i 1983. Forekomsten av l og 2 tir gammel makrell skyldes neppe nye, sterke Brsklasser, men heller en mer nordlig fordeling av den yngre mak- dlen.

Beregninger som ble utfert p4 ny- 1984. viste at den vestlige bestanden av makrell, 3

L

og eldre, pS det tidspunkt var 2,s mill. tonn. Rekrutterin- gen

er

dibliire enn t i d l i . k l a s - sen 1982 har vist seg svak og underse kelsen tyder p& at 1983-Arskiassen ogs8ersvak.ForecBpigvetenikkenoe

om

1984-Massen, men for progno- seberegningene er den _antatt A være fomoldsvis svak.

Far prognosene

er

det videre antatt

M d a i Barentshavet-

p i %!Yrnihm

de

dingene i september4ctober og

ym

gelundersekeisene i august-septem- ber 1984 kan bestandssituasjonen oppsummeres slik: Arsidasen 1980 (danngene) er mer tallrik enn t i i a r - ende M a s s e (1979) var i 1983.

Denne &klasen utgjm likevel bare en meget liten del av totalbestanden b8de i antall og vekt.

Arsklassen

1981 (3-&ingene) wnoe stwreibiomasseenntiIsvarendeh- kiasse (1980) var i 1983, men den er fremdeles liten sammenlignet med til- svarende Amklasser k 1981. Gjen- nomsnittsvekten i denne aldersgrup- pen er noe mindre enn den var i fjor, men fremdeles stane enn det som var vanli i perioden 1974-81. Redukqo- at reell fangst i 1984 blir 650 000 tonn, og at beskatningen pA de forskjellige aldersgrupper fordeler seg som i 1983.

Dette gir

en

f i s k a d y h e t pA 0,26 for 1984. Fiskedmieigheten mB reduse-

res,

helst med ca. 2596, ned til F = 0,17. Det er nadvendig for A f balanse i bestanden, dvs. fA et fiske som ikke er stme enn produksjonen.

Under disse forutsetninger har ICES anbefalt

en

maksimal kvote pil 340 000 tonn for 1985. Kvoten skal dekke all fangst i omrAdene

vest

for De britiske eyer i Norskehavet

og

ved Færiayene.

Oecsom fangsten i 198!3 h o k k innenfor denne kvoten, er det rimelg A regne at 1986-kvoten vil kunne bli

omkiing

300 000 tonn.

n g i +I

og

biomasse for denne Wassen siden 1983 er W e l ' g bade fordi Brsldassen ut@& enn vesentug del av

gytebestanden

vinte- ren 1983, og fordi den bie

sterki

be- skattet under fisket hasten 1983.

Arskiassen 1982 (2dnngene) er mindre i biomasse enn tilsvarende grsklasse (1981) var i 1983, og gjen- mnsnMsvekten er og& mindre. Dette kan ha sammenheng med at lodda hesten 1984 stod lenger nord og 8st enn de nasmiest bmg&ende k, og dermed kan ha fAtt Mgere nærings- forhold.

Arsklassen 1983 ( l -&ingene) utgjw b& i biomasse og antall ca. 113 av tiharende Brsklasse (1982) i 1983.

Estimatet for ett-gringene er mer usik- keit enn for eldre Brsklasser, men det lave estimatet for 1983-Asklassen kan indikere

en

reell svikt i rekrutteringen.

Det internasjonale havforsknings&- det anbefalte en totalkvote for vinter- loddefisket 1985 pi3 500 000 tonn og likeledes 500 000 tonn for hPistlodde- fisket 1985.

Etter anbefaling fra Den norsk- sovjetiske fiskerikommisjonen er det fastsatt f%igende kvoter for 1985:

-

Vinteren 1985 kan Norge f i e inntil 330 000 tonn og Sovjehinionen inntil 220 000 tonn.

-

W e n 1985 kan Norge fiske inntil 330 000 tonn og Sovletunionen inntil 220 000 tonn.

-

Andre reguleringsbestemmelser Mir

som

i 1984.

122

^{F.G. nr.} 4. uke 8,1985

ressurs '85 WMGarig

Det nneS ingen offisiell

statistikk over

poaiserte kvæm w skjeil. Vi regner m#eit# med

ai

det Mr produsert

~ E o n n ~ W i . D e t p r o d u - s e r e s g r l i g c a 8 0 0 0 0 0 s t k . ~ , o g det~atdemeproduk3jonenvil dge1nca.4miII.i l-. Interessen f o r ~ w ~ l o g e s b e r s e r fremdelesstor,ogdetblk-en

deldyrk6teskjeHimenlands.F~

a v ~ i s i m e ~ e r k o m met i gang. men krelapig har ~IWPP pmAhjan begrenset denne Wrk-

~ . N g i c l e t g j e # e r ~ fa estersproduksjonen, s y n e s d e m e ~ ~ a v n e c r g i g a v eksport ti1 Mekm-Europa. Skal pro- dukspnenbliekonomiskDorsvang,mB --ogpro-

adrqonskosbiadene ned (anslag

ms ^M%).

WordsjPen

I 1 9 8 3 b l e d e t ~ f i s k e t 8 8 2 0 0 tomkisnigiNordsjeen.Detteeren v i d e r e ~ i o p p l i s k e t m e r i g d e . Iiididii19irO$renevar'8rsfangstenav kislnig pB det med

~ooOtom.seriereuifang!smpB noe ov8f300000

tom,

men

siden

1979 har kvanhimet blitt lawm, &r for

Ar.

O g s B i 1 9 8 3 b i e s b r s W d m a v fangstentattavdendenskeindusid- iiskWen.kudetmesteiaugwtiden asUigedelwsentrekmrildetogi nmimberidenvesUigedd.Detnors k e W i 1983ga12000tpnn,alttatti e n k o r t p e r i o d e i j a n u a r i ~ 0 ~ t WDoggerbrurk

For 1984 awelialgei det

emB

ilcke

~ f e n g a o p p g a w r . ~ - kefisketga6700tom,ogdetalt vweMgeblesomibiaigere&adii j a n u a r i ~ s e n e s t a v ~ -

EF-

av

IIamnsqanenga~lilenIKWSI<

.

f~gsi1>925000tom.

E n n # d e n i g m w i No&jmnMeforecettv8irn1984.Mr- fjeiingener-pB-

ogaokgTskepnaverfra1983suppleit med resultaaer fra

alawtlske

swey vinteien1963-84ved~wStor- kitaniriaogvestforJyRand.

Bestandsanalysenevistefortsatt nedgangikisll.igbe9tandenssban-

e i s e . T ~ v e d ~

av 1984 bie beregnet til 1 10 000 tonn.

De htwm@mb ungfiskundersekel- s e n e i N o r d s j a e n i ~ - m ~ ~ 1 9 8 4

v& en svak bednng i WutWiqw

(lse3$rskiassen).

Ut

h deme

ut-

gangsbe9tand og relailtering ble det bemyet at fangsten i 1984 vi#e Mi rundt 1 0 0 O O O i o n n d e r s o m ~ tmsitem bie som i 1983. Det interna- sjonale

tBd

ior havforskning anbefalte deffuatfawsienavHingit+bds@- en i 1984 &te begrenseS, og W fangstkvote

settes

lavere enn 1 15 000

m.

Det er rimeli Aantaatsamletfangss i 1984 vil Mi mindre enn 100 000 t m ,

og den gener*

-

vedbegymie(senw1985vilantaltelig væta

omtrent

som ku 1984

eHer

noe

svakere.

eestandens uhnrling

M

lengre

p

VilværeheitevhengigavmkfuUm- gen. SKlen 19i8-i9 har de relautier-

km. neste-

1 1983 ble det totalt fisket 570 000 tonn kolmule av iait 12 nasjoner. Dette

er

samme kvantum som ble tatt i 1982. ¹ Norgetokdetst0rsiekvkvantumet i 1983 med 254000 tonn hvorav 186000

tonn

var fra det direkte iisket p& gyte- bestanden. I No&jmfl tok Norge 63 000 tonn

som

bifangst i industriirAl- fisket og ellers 5 000 tonn i Norske havet.

Norge fisket vei 201 000 tonn kdmu- le i det direkte fisket v h1984,

mot

186 000 i 1982. Fra midten av juli til midten av august bie det igjen fisket li av WmuWten. n i i Norskehavet nord for Tampen hvor det ble tatt ca.

280 tonn.

I november og desember begynte igjen et direkte fiske etter kdmule, denne gangen i den færayske

sonea astre

del. Nesten 7 500 tonn kdmule bie fanget. Det

er

farste gang norske

- fartqer fisker kdmuki direlde fiske-& - sentp&gret.

gishets Gang ressurs '85

I i

Bestandsgrunnhg

Under gytesesongen i mars-qil 1984, bie det gjennomfat unders0kel-

ser

i o m W t vest av De britiske qer.

Koknule ble funnet langs eggakanten i mer eller mindre sammenhengende registreringer fra Færqane4Mand-

om-

til Porwpinebanken vest av Irland. Konsentmjomw var tildels

svæfi

store, spesielt vest av Hebride- ne, men likevel innenfor en begrenset est-vest utstrekning. Ogsa ved Rodc All-banken ble det registrert en del kolmule.

Fær~iyene og USSR e-

tilsvarende undersakelser i gyteom&- detogresuitatenefradetreuavhengi- ge akustiske dingene er i god

ove-

rensstemmelse. Beregningene viste at

gyt- starreise

var

lavere

enn tidligere

L

og l& i undeiicant av 3 mill. tonn.

Mens

tydelig er i stek nedgang,

er

totalbestanden igjen i en god oppbyggingsfase takket være den vellykkede gytingen i 1982 og 1983.

W. fra f&ende side

ende Arsklassene stadig blitt svakere.

Med

en

opprettholdelse av fiskeinten- siteten har dette ført til nedgang i bestanden.

Det er ikke mulg i si om den lave gytebestanden vi n i har. i seg sehr farer til dWg rekruttering, og derfor kan en heller ikke angi sannsynlghe- ten for at redusert fiske vil stoppe nedgangen i bestanden og sikre rekrut- teringen. Det nAværende bestandsni- v4

er

likevel SA lavt at fisket m i begrenses slik at en eventuell sterk grsklasse ikke fiskes opp, men f4r bidra til i &e gytebestanden.

Norske fjorder

Etter fordapge fangstoppgaver ble det i 1984 fisket ca. 6 600 tonn (385 000 skjepper) brisling i fjordene. Omlag m e nbie tatt i Sogn og Fordane mens fisket nord for Stad, særlig i Trondheimsfjorden, ble svært darli.

Havforskningsinstituttet gjennomfer- te i okiober/november 1984 en under- srak6ise av brisling i fjordene ⁱ Vest- Norge. Data fra undemak- blir pub- lisert i en egen rapport i Frskeis Garig.

S m k og

KatteIlat

I dette o m d d d ble det i perioden 197~198oaulgfisket70~100000 tonn brisling. Senere har fangsten gitt ned, og i 1983 bie det tatt 34 000 tonn.

Heller ikke for 1985 er det satl noen totalkvote for kolmuiefisket. Det inter-

nasjonale

rAd for havforskning anbefa- ler imidlertid de deltakende nasjoner ikke i

ta

opp totait mer enn et kvantum i stmelsesorden 0.8 mill. tonn.

Det norske fisket var 1 500 tonn, ait tatt i fjordene pA Skagerrakkysten og Øst- landet.

FM 1984 foreligger det bare dull- stendige fangstoppgaver, og fangsten kan anslies til 50 000 tann. Norsk fiske i 1984 var ca. 1 800 tonn, det meste fra indre Oslofjord. Fisket i 1984 var noe bedre enn det foregiende

L,

sannsyn- ligvis p& grunn av den noe sterkere 1 983-irsklassen.

Det foreligger ingen bestands- eller fangstprognoser for 1985.

Men

den negative bestandsutviklin- gen de

L

og problemene med stor innblanding av ungsild i fangstene, synes det ikke i være grunnlag for norsk havfiske i Skagenak i de nær meste &rene.

124

^F.G. nr. 4, uke 8.1985

ressurs '85 Gan€?

u b ;

M p B n s s S a n e r Fmayme ...

Franl<nke a...

--Tyskland

...

Vest-Tyskland

...

Nage

...

UK

...

...

Andre ...

Toa

- M -

Barentshevet

...

723.5 561.7 !j26,7 538.2 418.3 195.2 188.7 137.0 98,6 643 732 254.7 147.4 103,s 110.0 17.3 9.9 124 16.8 31,O 24,Q 21.8

...

^{124.2 120.3} 2373 257.1 263,l 235.4 1993 2452 2361 200.3 1842

l) Forelapige, 21 Ventet fangst, 3, R. 1111: 18307tonn.

LA

-

Bestamlegrunnkget .

T -

, regnet som vekten

w

3 t o g e l d r e f i s k , h a r v i s t e n k l a r mdadgk&tendensidesiste30

hm,

spesielt i de siste 10 giene.

Arsakentildesistegr~utvikliierat

gcsldassene 1976-1 981

er

tildels be-

mgi mindre

enn

gjennomsnittet, og

ai fisket ungfisken i 1970-hm reaicerte totalbestanden

sterkt.

Dette resulterteienlavgytebestandsomkan ha bidradd iil produksjonen av de

svake hidassene

i nevnte periode.

Yngel- og u n g f i s k u ~ e l s e r i pe- rioden hasten 19824nteren l 984 har

vist ai 1982-- er av noe

under middels slyrke, mens 1983- Arskiassen er sterk. Yngelundersekel-

sene

M e n 1984 tyder pi at 1984- Arskiassen a@ er sterk.

Den siste bestandsprognose som bie laget i september 1984, var basert

p& data fra fiskeriene opp til og med

farste hWAr 1984 og forskningstokter i september4ober 1983 og januar- mars 1984. Beregningene gir en be- stand av 3 Ar eMre fisk pA 735 000 tonn ved begynnelsen av 1984. Dette er 25 000 tonn lavere enn den prognosen som ble utarbeidet hasten 1983. Bak r e d u k w ligger det en nedgang i antall fisk innen de fleste aldersgrupper fra 4

Ar

og eldre, mens antall 3 gringer er noe oppjustert. I tillegg har veksten w3-7tgammel fiskvætt ekstragod

og

gemK>msnitWektene for d ial- dersgnipper er en del oppjustert. I 1985 vil 1982-&sklassen

som

er ad-

skiliig sterkere enn de

foni@mh,

ietviidetiehddebestandeni1985pB samme nhd

som

i 1984. Gytebestam den vil derimot ventelig avta med nær 20%.

Da det r& stor usikkemet

om

hvw

sior

gytebes&nden var i tidligere

h,

grunnet usikre data for Icjansmodning og vekst, kan ikke sammenhengen melkm gytebestand og rekruitering studeres i detalj. Direkte d for gyte- bestanden finnes imidlertid for &em 1 ~ 1 9 8 4 . l dissebne agytebe sianden p& henhddsvis 400000, 380000 og 375000tonn. og disse gytetlestander produserte en middels og b sterke Arsidasser. Etter oppfat- ningen til Det internasjonale rikl for havfcmkning biarderforaltgjaresforat gytebestanden i hvert fall ikke blir reduseti under 1985-niwaet pA 300 000 tonn i 1986 og _1987.

For de forvaltningsstrategier som er utredet, d e r totalbestanden sterkt fra 1985 til 1987. Arsaken til m r t g e n

d

tilskrives at de rikere Arsklassene rek- miterer den fiskbare bestand. Gytebe-

standen

vil derimot avta inntil 1986.

Den etterfelgende uivikiing av gytebe-

standen vil biani annet

avhenge av

IQainsmadnina~Mmettilgrsldassene ^! 1933-1984. Dersom d if&

en

redu-

sertvekstogetIqainsmodn#igsforlep bdcjmfd mot eidre fisk, mer i

ove-

rensstemmelsemedgrsklassenefa 1976-grsklassen, vil veksten i gytebe- siandenm8dtekommeseinereennm -ngm fulgte forbpei til de fattige grsldassene 1976-1981. Der-

som

dette* til og beskatningsgraden h o l d e s p A 1 ~ , v i l g y t e b e s t a n - denkunnefortsetteAaviaheltfrembil 1988. Skal en slik uhrilding Ilindres, m4 bedcatningsgraden kuttes sterkt ned.

Etter oppfatningen til Det i n t m

r& for havforsl<ning burde den allere

de i 1985 ned p4 det nivA

som

lengre sikt vil utnytte fiskens v e k W tensiale biologisk mest fornuftig (del skalte F--nivAet). En s t a b i l i be- skatningsgrad pA dette nivA vil medfere en totalkvote for 1985 pi 170 000 tomi hvilket og& var Wts anbefaling.

Foriwndlingene mellom

Norge

og USSR resulterte imidlertid i en total- kvote p& 220 000 tonn, Mumansk- torsk inkludert, men eksklusiv kyst- torsk. Ved overfhnger av 65 000

tonn

fra den sovjetiske kvoten til Norge kan

wskets Gang ressurs '85

norske fiskere disponere 185 000 tonn, med 40 000 tonn kystto& inkludert.

Savjebiske fiskere vil dermed kunne disponere 42 000 tonn. Til tredjelands fiske i nordlige farvann ble avsatt 20000 tonn, hvorav 4000 tonn ble resetvert for tredjelands fiske i Sval- imti-m. Resten

skal

dekke tredje- landsfiskeisovjetiskognorskBkono- misk

sone.

Avstanden mellom anbefalt

og

_ved-

tatt totalkvote er 50 000 tonn. Oppfis-

ket kvantum kan derimot komme til l

overskride

kvoten da avtalen mellom de to parter gir rom for at fisket med gam. l i og juksa

kan

fortsette

etter

at

~ e r ~ e t . S e t t p a d e n n e bakgrunn, vil det ikke være usannsyn- lig at beskainingsgraden til kunne rd samme niva som i 1984. Fortseiter dette og& i 1986, vil

kunne bli adskiliiig lavere enn 300 000 tonnbklei 1986ogi 1987somvarden

grensen ICES advarte mot l underskk

de

i de kommende

b.

For &rene 1981-1984

er

det M i fisket ca. 210 000 tonn mer enn de vedtatte kvoter og 380 000-520 000 tonn mer enn de kvoter som er bli anbefalt av ICES. Den vanskelige siai- asjonen en har hatt og vil ha for gytebestandende2-3nærme~bh- ne. m l delvis tilskrives denne uheldige fonraltningsformen.

~ ~ t a r d r . ~ o g n o r s r f a i - , ~ o g - ~ -

w

m l i g ~ f o n m h ~Alb kmti . gilt i 1000 tonn.

k

bestand I- Il Fangst Bestisnd I- Il Fangst Bestend I- Il k ~ h e t

1885 730 303 170 730 303 268 730 303 0.64

I er beregnet for samme I<jainsmodn- som observert for 1984.

Gytebestand Il er

v

^{som foran med den} forandring at 1983- og 1984-grsklassene er fjernet fra gytebegtanden som 6 &r og yngre.

-

tebestanden er usikker for de mer til 4 bli tatt av ungfisk (3- g

C,.,,

^{I mrmeste grene.} Generelt er usik 4-hm)

de

nærmeste &ene.

arktisk hyse

kemeteniprognosenefornorsk-arldisk Detintemas@der&dforhavlorsk-

hyse

_{stram enn} for torsk hvilket skyl- ning anbefalte at totalkvoten i 1985 des mindre -het i datagninda- ikke ble satt heyere enn 50 000

tonn.

Totalbestanden av norsk-aiicosk hy- get Det er nndlerbdig ikke tvil

om

at

Dette

titsvarer en beskatningsgrad se, regnet som vekten av 3

b

og eldre b8de totalbestand og gytebestand vil samme nivl som i 1984. Denne be- fisk, har visi en avtakende tendens &e

st&

i Arene 1986-1988, men skatningsgradenvilgiti~maksi- etter-1971. Den stare reduksjonen i n h b t de vil take til, er vanskelig & malt langtidsutbytte. Stabilires be- beatanden fra 197211973 til 1978 skyl- fonitsi. 0kningen vil avhenge

st&

av skatningsgraden dette nivl ffeIn0- des hovedsakelig at den meget rike stamelsen av det kvantum

m

kom- ver,

m&

det kunne regnes med en 1969-9rsldaSseri ble oppfisket- E m M- hyra prog- b betydelig *ing i ventete kvoter for de

1979harbestandenavtatibforbtiIei naemiestehne.

nivl p6 knapt 110 000 tonn i 1983,'

~~

^mtbs Ilk i W a i d a - Det er ikke mulig l regulere hysefis- 1984. Fra 1984 til 1985 er det ventet at iigham I 1984. ket uavhengig av torskefisket. Med en totalbestanden vil fordobles hvilket kan F+ings- torskekvote p& 220000 tonn er det tilskrives rekruttering fra den rike 1982- F,=0.25 ventet at 30 000 tonn hyse vil bli tatt Amklassen.

Ar Gyte- Vems som bifangst i torskefisket. I tillegg kan En betyde1.g m i n g kan ventes i bastand bestand fanqst det ventes at det blir tatt et visst 1987 nar 114del av 1982-lrsklassen 1986

229 58

434 66 kvantum som falge av akt beskaining ventes bli kjmnsmoden. ¹ 987 737 109 181 av de yngre aldersgrupper, kanskje

Prognosen for totalbestanden og gy- 1908 2(K3 ved et utstrakt direkte hysefiske.

Totak landinger av norsk-arktkk hyse. Rundvekl i 1000 tonn.

1974 1975 1976 197i 1978 1979 1980 1981 1982 1983'' 1984~' iod& pii nasjoner

Fær~yene . . . 0.9 0,3 0.5 0.2 0.5 0.3 0.5

W

0.5 0.4 0.7 Frankrike . . . 3,6 5.2 4,5 1.5 1.4 1.2 0.2 0.4

+

^-

-

. . .

Øst-Tyskland 0.5 0.4 0.3 0.1 0,4

+ + + - + +

. . .

Vest-Tyskland 23.4 15.9 16.7 4.8 1.5 1.9 1,4 2.4 1,3 0.7 0.5

Norge . . . 66.2 56.0 49,5 40.1 #,O 663 61.9 58.9 41.4 19.4 18,8 UK ... 37,7 28.7 16,9 10,9 5.8 6.5 2.9 1,7 0.8 os3 093

...

Sovjetunionen 78.5 65,O 42.5 52,2 45.9 26.4 20,7 13.4 2.9 0,7 0,7 Andre ... 10.3 4,3 6,4 0,3

+

^{0,5 0,3}

-

- 0.1 O 2 Tatal 221.1 175,8 137.3 110.1 95.5 103,6 87,9 77.2 46.9 27,O 21.2 Fordelt pa omrader

...

Barentshavet 159,O 121.7 94.1 M2 64.0 633 542 368 17.9 7,s 8 2

wlw-rgen ^{15.1 0.6 0.1 0,5}

+

^{0,2 0,3}

58 ^0'l 392 33.6 39.9 29.0 l 12,7

...

Norskehavet 47.0 44,4 37,6 28.4 30.5 ') Forelepig, 2, Ventet fangst.

126

F.G. nr. 4. uke 8.1985

ressurs '85 ~ i s k e t s Gamg

Sei

S e d p l ~ n o r d t o i g 2 q s .

Nonks imdingei Ooriklt pl 19T7-1964. Ruidvan i 1000 tonn.

Gam ... 19.3 23.2 17.8 18.2 232 16.4 20.0 21.0 T&

...

26.4 24.0 28.2 39.2 62.9 51.0 58.0 74.0 Nd ... ^{75,2 51.6 69.9 53.5 56.6 72.0 -,o 42.0}

Amet

...

^{12.7 13.4 15,6 15.1 14.1 153 15.0 13,O}

ToCal 133,6 112.2 131,5 126.0 156.8 154,7 147.0 150.0 Kilde: Fiskenarekwata

d Foreiepge oppgaver

BeskatningenIBi1983omtrent80% etterhvert merkes i Wfbket. Det er over det optimale, men utviklingen av imidlertid ikke idare be* for at den t d k k e t i 1984 tyder p& ai beskaaiin- fomoldsvis svake rekruiteringen de sis- gen har

&et

betydelig. I tillegg til hay

beskatning kommer ai beskatning&

mawteret biologisk sett

er

meget

ugunstig

p& grunn av det omimende notkket eiter srdsei. Beskaaiingen og

en

fomoldsvis svak reknittering har braid

gytebestanden

ned p& d rekord-

J w L - R ~ v ~ ~

-

~ ~ ~ Z ~ ~ ~ U . ~

gytebestanden en dming til

ca.

140000

tonn,

men den vil troiig være redusert til under 100 000 tom allere- de i 1986.

Etter 1974 er det bare Brsldasserie 1976 og 1978

som

har væri

over

middels tallrike. Svake &Maser 1974:1981 er hovedbaken til det laveutbyttetavnotfisketogvilogs8

te &ene skyldes den lave gytebestan- den, og det er tegn

som tyder

@i ai grsldassene 1983 og 1984 kan være tallrike. I historisk perspektnr er imidler- tid gytebestanden foruroligende lav, og

med

den haye dværende beskatnin- gen er det en betydelig risiko for ai

~ k a n b u y t t e r l i i r s d u s e r t l -

s4

WI vil bare drastiske reguleMigstiC tak kunne sikre en av bestamM.

I

grene

1980-1982 bleden anbefalte kvoten ovedkkel med gjennomsnittlig 39000 tonn pr.

Ar,

i 1983 med ca.

30 000 tonn. 1 1984 Mir det enda

sterre

avstand mellom anbefalt kvote og fangst ICES anbefalte ai beskatningen

blålange og brosme

Tohifartgsten av lange har siden 1976 variert mellom 50000 tonn og 58000

tonn,

uten noen klar tendens. Det norske utbyttet har de siste ti Brene l i i mellom 20 000 og 30 000 tonn.

Gjennomsnitthg drskvantum har vært 3500 tonn m e r e i siste hahrdel av perioden sammenlignet med ferste.

Arsiangsten av blalange har variert sterkl og fangstoppgavene er usikre for

kwste

del

av penoden og ufulistendige for de to siste &em. De norske kvanta har variert mellom 1 400 og 5 800 tonn uten entydig utviklingstendens.

Det

M i

utbyltet av brosme varierte i

&ene

1974-1983 mellom 28000 og 49 000 tonn. og har vært steM pavirket av norsk fiske sain i denne perioden ga fra 20000 til 36 000 tonn.

En f o r m gjennomgang av fang- F#dding av

-

(tonn). hngsUnn#tr (1000 krok matt) og pr. rnhrt

~ ~ ( k g . p r . b o l r ) @ d i t b t k k . o m r # r r i l ~ # w n ~ ~ i ~

-.

Stat. ~ m d d e 06, 07 42 31. 5 7 , s 43 Fangslmengde ... 329 3617 2466 4704 Farigstinnsats

...

²¹⁹⁴ 21463 13303 28458 Kg pr. 1000 krok 150 1 69 1 85 165

%ienge

...

^16.7 6 4 2 53.7 75.0

% kosme

...

75.9 30.9 37.3 22.7

% annen fisk ... 7.4 4.9 9.0 2.3

snarest mulig skulle reduseres til F,

som

ville gitt 103 000 tonn i 1984,

mens

utbyltet er ansW til 157000 tonn. Det er imidlertid nedvendig B innfm strengere reguleringer, fortrinn- s v i s i f o m i a v k v o t e r . f o r B s i k m ~ beskatningen ikke der-

6g

heist redu-

stdagbeker fra det norske banklineiis- ket utenfor norsk

sone

har vært uifart for firet 1983.

De & m t e kvanta ble landet fra omr8ader utenfor norsk

sone

og bare 2,4% fra bankene ved Norskekysten.

Fangst pr. enhet fangstinnsats varierte noe-mellom omrBdek, men ikke ve- sentlig ha gjennomsnittet pB 167 kg pr.

1000 krok. Lange dominerte landinge- ne fra fjernere farvann mens brosme utgiorde hovedmengden ved Norske- kysten. Bifangstandelen var relativt li- ten unntatt ved Rock All. Her besto bifangstene vesentlig av torsk. Fang- stdagbeker

som

tilsvarer

d e m

for 1983, vil bli nærmere anaiymt. En vil og&

seke A fA utvidet framtidig matetide til omfatte banldinefisket ved Norske- kysten. Sistnevnte er imidlertid avhen- gig av

at

fangstdagbeker feres p&

frivillig gnimlag og krever inteiesse og samarbeid fra fiskemold.

mkets GaW ressurs '85

Taalt ble det landet 232 000 tonn

torsk

i 1983, en nedgang p4 vel 25 000 tonn fra 1982.

Av hyse ble det totalt landet 170000 tonn i 1983

mot

186700

tonn

i 1982. TohWo!m var pA 181 000 tonn i 1983.

Av hvitting bie det landet 100 000

tom

i 1983, i tillegg til et utkast 49 200 tonn. Totalkvoten for 1983 var 170 000 tonn.

Ved utgangen

av

oktober 1984 var det landet til konsum 5 365 tonn torsk. 2 121 tonn hyse og 56 tonn hvitting. De norske kvotene var henholdsvis 15 000 tonn. 26 100

tonn

og 14 500 tonn.

Rekruiieringen av torsk har variert relativt meget i de

senere

&.

h-

Idassen 1979 var meget tallrik.

h-

Massen 1981 ser

ut

til & være av

middels styrke ^{men^} A~Massene

I Industnbålfisket

1980 og

1982 er

svake. De ferste anslagav1983-~asentyderp4 at den

er

megel sterk.

Over de siste 20

Ar

har det vært en iremi med &ende bedcatnings- niv& Gytebestanden har M i jevnt redusert fra begynnelsen

av

1970- grene bortsett fra en kortvarig d- ning som skyidtes den rike 1976- og 1979drsklassen. Prognosen for 1985 gir

en

gytebestand som er levere enn noen tidiigere registiert.

For hyse var

Brsklassen

meget fik.

1980, 1981 og 1982 var under middels, men 1 9 B 3 - ~ a s c e n

ser

itnidlerad ut til & visre rik. Gyfebe- standen har akt fra et meget lavi nivh i 1979, og denne 0kningen regner vi med skal fortsette fordi den rike 1983-Arskiassen vil rek- ruttere

gytebestanden

fra 1985

av.

Forhvitangharalle W m i penoden 197S1982 vært svake.

men 19834diassen

ser

ut fil

B

vaere tallrik Vi regner derfor med at gytebestanden,

m

^de

senere

gr stadig har blii mindre, vil ake noe fra 1985 av.

l perioden 1982-1984 h~ 8yepBiI- fangstene vært

mm

enn i

Amne

1977-1981

mens

tobiskvanturnet har

gatt

sterkt ned. 0yep&fisket hadde i 1984, som het far, et betydelig innslag av kolmule, og 97,5% av fangstmeng-

den bie tan i norsk 8konomisk

sone. l

Tobidisket foregikk hovedsakelg pA Doggerbank i juni.

Rekrutteringen har i siste tihperiode vatiert betydelig. men i senere

Ar

slik ai sterke og svake hidasser har alter- nert. Dette har bidratt til & oppretthoide el relativi stabiit bestandsniv8.

klas-

sen 1983 har vist seg & være av middels styrke menc akustiske under-

sekelser p& -nippe ^indikrer lig svakere ^at enn ^1~~~ giennomsnittet. Utover eyepAl i ^er juli 1984 ^Mi-

- - ^l

i 1985 vil den ibkbam del av @be- standen hovedsakelg bestA av en mid- dels sterk komponent Ilgnippe fisk

p - -

TORSK HYSE HViTiiNG

TOTAL NORGE TOTAL NORGE TOTAL NORGE

Lending Kvote Landing Kvote Landing Kvote Landing Kvote Landing Kvote Landng

1980 200 249 10.0 5.0 90 104 6,0 2.4 150 109 7.0 1 2

1981 220 290 144 7.1 140 133 11.0 3.2 150 96 15.0 0.8

19t12 235 251 10.15 11.6 180 181 31.5 3 3 1 70 l 17.0 0,7

1983 240

m

15.8 6.1 181 168 35.5 3,4 1 70 99 17.0 0.6

1984 215 15.0 170 26.1 1 45 14,5

1985 250 19.0 207 35.6 160 16,O

128

^{F.G. nr. 4. uke 8,1985}