INNHOLD - CONTENTS

&---

^{%.. .}

Y.':

^. %- . ...

i;..

INNHOLD - CONTENTS

L

^I

Tema Slkkema

-

avdelingsleder Magnar Renstad 1 Norges FWdag:

-

Fiskcme er oppiaii av sikkerhet

Subject Ceairity: Head of department, Magnar R0nstad. Norwegian

-

^Fishermen Association: Fishermen cares about seairity

1 87

gishets

Gang

&

Utgitt av Fkkeridirektmren

to. ARGANG

Nr. 718

-

^{Uke 15}

-

¹⁹⁸⁴

Utgir hver 14. dng ISSN 0415

-

⁵¹³⁹

An-. redakter:

I

Sigbiorn Lomelde Kontorsjef

Redaksjon:

Vidar Hsviskeland ari IosZiFi5WTon 0ysiein Økland Ekspedisjon:

Dagmar Meling Ftwydis Madsen Fiskets Gangs adrense:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185. 5001 Bergen Telf. : (05) 23 03 00

Trykt i offset h John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbelspet pa postgiro- konto 505 2857. p& konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.

Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 125.00 pr. ar. Denne pris gjelder ogsA for Danmark, Finland. Island og Sverige. Øv- rige utland kr. 200.00 pr. &r. Ut- land med fly kr. 250.00.

Fiskerifagstudenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2400 114 kr. 700 li2 kr. 1300

Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m.

Andre annonsealternativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG MA BLADETOPPGIS SOM KILDE

ISSN 00154133

Bakgrunn: Dette r sfkkehebopplæring for iiskere

This is how Nonvegian fishermen are educated in securiiy

190

Slkkemetsopplaerlng for iiskere

-

erfaringer og framtidwyw

SecurQeducation for fishermen

-

experience and fuhire perspectives

191

For mange flokete omkommsr: W ttsnger @budt a#rsmetsoppkrhig

To many fishamen are lost at work: We need cibiiiatory education

1 96

Sikkerhet p& Islandske f-i

Ceairity on Icelandii fishing vessels

198

f l . k i # n a r h d a 4 b o k - l e a r s i d l g ~

- Fisherman's heatihbook

-

^{easy to r W W gimi} tolookat

200 t

Anmetcrforoppdretteme:

Odd Stcinsbe.

-

^Ujevn kvalkei kan nonrk oppd- Annual meeting for fishfarrners:

Odd Steirtsb0:

-

D0n.t destroy our good reputation by d l i n g bad q d i

20 1 1

Andm8 Blom:

-

All oppdrettoftsk mh sortcNe under oppdrettaer o r g c i n ~ j o m #

Andreas Blom:

-

All kind of farnied fish must be cold by the

ar mers

saiesorganisation

203

83 mitfbkkansesjoner

83 new licens for fishfaming given •

204

UMkling av vlbriosevaksine

Development of v a d n e against vibtiose on fish

205

Nytt fra fisk-:

Nybygg, k/ep og salg av fiskeiartmy over 13 m 1.1.

-

^{under 100 brt.}

Nem about the Norwegian fishing fleet

209 i

l

Nor-Flshing '84

?

Nor-Fishing '84

217 i

kstehrekk og kullseiling gir ny film New Norwegian film about the rescue service

statistikk statistics

Redaksjonen avslutta 6.4. 1984 Forsidefoto: Yathhs Gardamon

Avdelingsleder Magnar Renstad i Norges Fiskarlag:

s i k k e r h e t -

- ^{Fiskerne er} opptatt av sikkerhet

Av Jon Inge Vikan

F M e n er en farlig arbeidsplass.

Men

de siste Brene

er

b& fiskemes

; organisasjoner og myndigheter M i

:

_{sek om} ^{mer OPP-}

^N

^{dette- Og}

innsatsen kunne vært Stme.

biir det n& Wg satt av statlige midler for 4 bedre fomoldene. Satsingen har blant annet gitt

seg

utsiag i aidet

n&

' finnesettilkidomoppsekendesikker-

~

arbeid melkin fiskerimyndightene,

NorgesFiskaiiagag-Sjananns- forbuid.

Og ogs8

p4 andre mWei krsekermann&4bedreOomoldeneog

; SkapeennyholdiingtiIdisSeviklige I Noiges Fiskarlag

er

blant andre avdeiingsleder Magnar R8ns&d sen- iraIidetabidetsomgj0respBdette om&et.

Men

sehr

om

fbkark@ de siste &em utvilsomt har blitt langt mer opptatt

av

d ispwsm8Sene enn

tid-

ligere, hjelper det? Blir fomoldene bed-

mellom prosjekt asikkehmppbr- ing=, de lokaie fiskedagene og med den lokale r e t t l e d n i e n , Sier

Renstad.

- - -

Det mer syst- arbeidet med sikkerheten i fiskeRgten k m Sa Cmatt igang i 1979, da InstiWet for fiskerifag -gjordespredte-med

oppsdcende sildcemetskurs. Dette var Miidleinid&passdykketatmanbes-

temte

seg for 4

uhrude

arbeidet videre. I 1979 og 1980 ble det diedes drevet fortsatte forsac. fortrinnsvis i Nord- Norge.Ogi1980idckmanforfmte gangoflentligstettetilabidetvedat det ble gitt en beviignii pA

ca.

5 2 m i l i i i kroner

som

en del av akspnsplanen for Nord-Norge. Det lyk- kest Ogsa d skaffe fram midler i tiliegg til dette, slik at forsekerte kunne gj- landsomfattende.

Og& i 1982 ble det gitt bevilgninger p4 ca. 2.3 mill. kroner til virksomheten.

men pA Kirke og undervisningsdepar- tementets budsjettforslag for 1983 var det ikke tatt med noen bevilgning til dette prosjektet. Imidlertid forandret Stortinget pil dette, slik at det bie gitt

ca,

_2.5 mill til driften av prosjektet i 1983, og for 1984 er det g&

en

Innenfor d i8konomie ramme- ne er sikkemetsopplaeringen organi-

sert som

et prasjeki, under ledelse

av

en styringsgruppe.

Med

i siyringsgrup pen er r e p r m r for Norges Fi- skatiag, Fiskeridirektoratet, Sjananns- forkindet, Kirke- og unde&ingsde- partemendet og R&et for arbeidstilsy-

&t p8 skip. D6siste &ene har prosjek- tet Mert knyttet til Norges F M - -

skole,

med basis i Tromw. Administra- tivt vil v i m h e t e n fra hasten 84 være knyttet fl Tromse Maritime l-bgskde.

G? Og,-

ikke minst, er fiskerne seiv

o@

opptatt av dette.

Positiv - men langt fram

-

^{Til det} siste s p t a d e t kan jeg

svare

et ubetinget ja, sier Rmstad til F i iGang. Det er b l i

en

heit annen h o l d n i til s p m m h , og man er opptatt av sikkerheten p4 en helt

an-

nen mate enn far. Etter min mening er det

og&

en helt klar sammenheng mellom dette og det arbeidet som har vært drevet med oppsakende sikker- hetsoppiæring. For eksempel n& det gjekier sikkedwbmtymt var dette noe

man

t i d i i i knapt tenkte

N

eller SA pAferbeholretforBbrukeutstyretvar der, idag er det en heit annen holdning.

Men

sehrsagt

er det mye

som

kan

og

~gj0resfortsatt,ogviifMarlagetvil

gjeme

understreke for at vi

skal

kom- me noen vei i dette aheidet, er vi helt avhengigavetgodtlolcattsamarbeid

- ^sikkerhet

men den skal likevel være landcomfatt- ende.

Formidet for prosjektet er d gi op- piæring i sjeredning, brannvern, farby- sikring, personsikring og personskade- behandling.

Forelebig har man ferst og fremst drevet oppsakende kursvirksomhet ved at man har leiet fartqer og dratt ut dit fiskerne samles for d avhoide kurs.

Med det er også meningen at man skai forsake i f til mer permanente tilbud dersom midler til det kan skaffes til veie.

Vanskelig å få aksept -

Men, Rmstad. er du og fiskarlaget fomeyd med situasjonen i sikkerhets- opplæringen idag, eller er det noe som skulle ha vært gjort annerledes?

-

For det farste er det veldig vanske- lig i fd aksept for at det var et behov for

C

en opps&ende opplæring. Vi er derfor svært glad for at det har lykkes oss

B komme

frem til en pemianeirt ordning, og at det ser ut til at myndighetene er villig til d felge opp den saken. Det er klart at man hele tiden rna justere oppiæringen etter behovene, og man m i ta hensyn til

den

situasjonen man har med en spesiell ahkisstil for fiskerne. De flytter fra landsdel til landsdel i takt med fiskesecongene, og med den oppsakende sikkerhetsopp læringen har vi funnet den miten som er enklest og b i l l i for d nd frem til den enkelte og sikre en forsvarlig sikkerh8tsopplæring.

Men det er også klart at i tillegg til den oppsakende sikkerhetsopplærin- gen m& man også ha et tilbud med opplæring i mer permanente institusjo- ner, for det er alltid noen som av en eller annen grunn ikke kan være tilste- de ndr opplæringsfartoyet fra prosjek- tet er på stedet. Derfor ser vi det som naturlig

a

tenke seg et samarbeid med de regionale sikkerhetsopplærings- sentrene. Men

med

det vi ser idag er det klart at hovedtyngden av opplærin- gen mB være knyttet til den oppsek- ende virksomheten.

Forskjell på olje og fisk -

Blir fiskerinæringen diskriminert i forhold til f.eks. oljevidsomheten i sik- kerhetsspmsmid?

-

Det er i alle fall forskjell pA de midlene

som

det offentlige satser

pa

de to næringene. Og det er dette vi prmer i gjere noe med ved d satse pa d

188

^F. G. nr. 718, uke 15.1984

bygge opp den oppsakende sikkemetsopplæringen.

-

Er det for vanskdg for fiskere d fd plass pA de regionale sikkerhetsop- plæringsentrene?

-Ja, særlg siden det nd i stadasen ferst og fremst har vært siktemaet A dekke oljevirksomhetens opplærings- behov. Men disse kursene har heller ikke passet alle fiskere. De er lagt opp over flere uker, og det kan være vanskelig for mange fiskere B være borte SA lenge for d gh igjennom et slikt samiet sikkerhetskurs. Derfor md vi og& forsake d finne frem til et

noe

annet tilbud. gjeme bygget opp av elementer i forn av mer korlvarige kurs som tilsammen blir en helhet, og som skal gi en tilsvarende kompetanse. Og slike byggek klosse kurs^ kan anange- res bade pd regionale sentra og som ledd i den oppsakende virksomheten.

Dette fordi det kan være vanskdg d være borte fra Mten i lang tid, og fordi sesongene er variable.

På rett spor

-

Men tross alt er man pd riMg spor i denne sikkerhetsopplæringen?

-

Det er man. men det g& ikke an se p& sikkerhetsopplæringen krevet fra det sikkerhetsutstyret

som er

ombord i Mtene. Opplæringen gjm folkene mer i stand til d bruke utstyret. men det gjm ogdi at folk blir mer og mer oppmerk- som pA de ahrorlige svakhetene dette utstyret har. Dette gjelder for eksempel de @dte ndpeilesendere. Mye av det sikkerhetsutstyret fiskefldten har idag er mest preget av at det egentlig er konstruert for handelsflaten og er blitt overfm til fiskeflaten uten at man spesielt har vurdert om det er egnet eller ikke. Demr er det nedvendig B satse en god del ph planlegging av sikkerhetsutstyr som er spesielt tilpas- set fiskefldtens behov. Ndr vi ser at f.eks. dpeilesendere ikke virker i minst 10 prosent av tilfellene, er det en altfor hay feilprosent. Ndr de i tillegg ser ut til d være bortimot ~bnikeliig i arktiske farvann, der store deler av fiskefliten oppholder seg store deler av Aret, kan man sparre om utstyret er mer egnet til d gi en falsk trygghetsf0i- else enn d bety

noe

for sikkerheten.

Dette gjelder ndpeilesendere, men generelt sett er det behov for en

- ^sikkerhet

gjennomgang for alt redningsutstyr for fiskefiaten, for B se

om

det finnes noe bedre eller om det man har er det mest aktuelle på o m W t . F m r i g har vi tatt opp dette med Handelsdepartementet for B fB en gjennomgang av systemet som finnes.

Ramtad peker og& pli at det er et tredje element man ikke

. .

m4 glemme i dWqotm

om

sikkerheten i iiskefld- ten, det gjelder fiskernes helsesitua-

m. -

Fiskerne m4 kunne bruke sikker-

he-t, utstyret mB være godt

nok, og samtidig m l det satses p& B bedre helsetiktanden.

-

Vi har fatt laget en .Helsebok for iiskere~,

som

er distribuert til alle med- lemmer i Norges Fiskarlag, og vi har

og& in@tt en rammeavtale med den

I norske legeforening om en lokal helse-

;-

I ^I

- -

-

tieneste h r ,

-,i

I

---

FIBnstad gir ah& uttrykk for stort

sett

l væm fomeyd med retninger i ar- beidet, selv

om

det fortsatt

er

mye

usPrt

-

^{Vi har for lite penger til denne}

virksomheten, og det betyr at vi bare kan holde en M t i virksomhet.

Med

denne

skal

vi n4 wer hele landet, og det gjBT at det er vanskelig B

fa

opplegget fleksibelt nok. Derfor m&

man

ogs4

regne med at vi ikke kan nB alle steder, og at vi heller ikke kommer p4 ei sted

n&

det passer best, slik at det kan bli holdt enkeit kurs med lavt oppfwte. Det trengs mer penger.

mens vi fikk oppimot 3 mill. i 1984 mener prosjektgruppen seiv f.eks. at det trengs minst 4.

Behov for mer penger -

Betyr det at a r b e i t ikke blir tatt ahrorli

nok

fra myndighetenes side n&

man

skai

bevilge penger?

-

Jeg vil ikke forniulere meg pA den M e n . Vi

er

inne i en oppbyggingsfa- se, og vi f& bevilgninger som tyder pi3

at myndighetene er i ferd med

a

^bygge

opp aktiviteten. Dette skal vi være glad for,

seiv

om vi fra v& side

ser

ei klart behov for mer penger. Og vi g& ut fra at vi ettemvert skal greie h legge frem SA klare argumenter for B bygge ut virksomheten at vi kan fB deri opp p& et tiifredsstiliende nivl.

-

Er det noe i arbeidet som kunne vært gjort annerledes eller bed- re, etter Norges Fiskarlags mening?

-

Vi har jo v& folk med i styrings- gruppen. og det er jo klart at man til enhver tid mB justere tilbudet i forhold til

situasjonen.

Stort sett synes jeg det

fungerer tilh.edsctillende. Men det er jo klart at noe kan gjms annerledes.

Pmjektgruppa har seiv I>BpeM beho- vet for B bygge ut det elementet som gjelder personsikring, det vil si vemear- beidet. Og det er og& andre ting vi tidligere har papekt

som

Bnskdg B se nærmere pB. Dessuten blir det arbeiit med skaffe frem skikkelige Iæremid- ler. Dette skjer i samarbeid mellom Norges Fiskarlag, FTFI og prosjekt

=Sikkerhetsopplæring=. Dette er og&

noe

som

krever ressurser dersom man skal fii gode resultater. Myndighetene mB steti(ere inn her.

F. G. nr. 718. uke 15,1984

189

Dette er sikkerhetsopplæring for Fiskere

Av Erik Veigård

forfiskereharsin

"n"""

UndeddSlhiVeM8- OBtiTromsegjennonaatei1978for&

rinne

ut

hvwdan det stod til med

~ i ~ .

h l t a t e t av

uidersekelsen

var rmwhde.Detvard8iligstellmed -wkn#iskapenm

det p&

en

rekke faitey. Norges Fwlcar- iag

og

-ndet tmdde t a o p p e m n e t ~ e n r e k k e g a n g e r i

~ ~ s y t o 8 v a O j e m o m w i h r e r s i t e -

~ ~ i i k k m a n n B s v a r t p 8 i -med-anangeite

InstiaittetfarFiskerifagveclUnS O e t i T n o m s a t o ~ s i k k s m e t s - krsfwRskereitidsromnet1978#

ISBO.

11981bevilgetKiItceogUndeni$-

~ 2 3 m i l a o n e r 1 6 0 - ner li1 Rere kurs. M i ble tabt fra

AksjonsplanforNord-Norgepg=

ment som

en engaiigsbevilgnrig.

11982 Iwn inridlert[d en like stor s ~ m . d k a t c l a ~ f o r 1 9 8 3 Wce vill bevilge

mer

kom det mester fra alle

benarte

paIter* Ettef press b

- Stortaiget 2 5 mlllbner. For 1984

er

2,8 rrmknerko- n e r . C e h r m d s s e b e v i ~ i l d c e erknMstet,tarmrhgamfaiicde grligesumnenemetIdertsigialom at-for-

eclopmmetfor&#.

bevetsanameisendekurs.Hele

~ f r a u i s e y i s a n i l ~ J 9 k o b s - ehrinorderbesal&Dewkshsbuk- tereneleieretfaiteysandemisw Mdtme&P&romanrtermyea&eide

@tnedi&finneutnbd&passerbesl Iw Wcemne & bli oppsel&

Kwseneg&overenukeogtarfar

= g - ~ . b r a m , ~ nin&-ogf-v-wog-

~ . T i i n B h a r m e l k m m o g f i r a

~ R s k e r e v a r r t g e n n o m k u s e t . Dasensweter--p&

kurs pr.

Ar.

Det vil med andre ord ta

femogtyvegrfmaSlelandetsfiskerefar

gjemomg8Ini-meddagensbeuilg-

ninser:

Stynngsgnippenfor-

Mngenharfwed8ttatlcurseneskal WBfe~.Deskalfremdelgsvaue

ewp8aidetmeffekoaIm

a v d i s s e t i h n e ~ ~ ~ do#es.DetmBblitreameisende

Mltsristedetf0ren.-@i

uiderkantavtreRiillionertreiigeri#ce treoblesforBmal<tedetie,rnenmB atea,gensksImdagfw&baeremer- kostnadene.

1

F. G. nr. 718. uke 15,1984

- ^sikkerhet -

Sikkerhetsopplæring for fiskere -

Siden

starten

i 1981 har ~Sikkemets- for iiskere* drettet ar- beidet eiter de behov fiskerne har hatt for sikkemetsopplæring. Dette behov er knyttet til de 8konomie fonitsetnin- ger fiskerne har for h kunne

ta

del i opplaeringen. W

m&.

og& i fremtiden, retteossetterdebehovfiskerne harfor den kunnskapen vi skal representere.

VimAogskalværeetredskapfor

fiskerne.

OppMngen

d

drives p&

fiskemes premisser.

Ikke anskelig med ensarting

i

D e tervesentl' ge forskjeller p4 s i k F hetsopplæring. Den egenarten

son.

av prosjektleder TOR ZACHARIASSEN Foredrag under Sikker- hetskonferansen i Ålesund 12. og 13. april

har blitt

et

offentlig a n l i og et sentralt samiunnsansvar.

s f x m m m

om

sikkemetsopplæring

for

fiskere bie flere ganger tatt opp med -hetene og med Kirke- og u ~ ~ e m n t efra or- t ,

ganisaspnene.

InstiMi for fiskerifag ved Universite-

tet i Trans0 foretok sommeren 1978 en karaegging av arbeidsmilja og sik- kemetsfomoldene i deler av f i s k a - ten. S& vel kyst-

som

havfiskeflhten var med i undersekelsen. Undersakelsen avdekker vesentlige mangler b&& ved sikkehtwpjdæring og mlse

om-

bord, og til kunnskapen

om

bniken

av

personlig verne og sikkerhetsutstyr.

1 1978 og 1979 gjennomfatte Norges Fiskarlagisamarbeidmedlnstituttfor Merifag ved Universitetet i Tromse to kursserier i sikkethebopplæring for fiskere. Ved silt praktiske engasjement i s i v r i n g a og det behov for lainnskap som

ogsi

her bie avdek- ket, ble det tatt et v h t l ' g framsteg for A framdrive

en

permanent o p p l æ n i

dramatikk til katastrofen. Slik har det vært og slik er det og& i dag.

I

Store ulykker amme til»

Det var dimensjonene ved de store skips- og borenggulykkene i slutten av 1960 og -70 Bfene som medfrarte at sikkerheten til

sjm,

p&

en

heit ny &te

sp.rsmBkt om Redningsddrapet bur- d e o m r t a d ~ h n r værtralst,m€inZ&whmanerMknck til om dem vii fure til mindre utaifter for

for fiskere. I-bsten 1980 ble det fra myndighetenes side lagt grunnlaget for prosjektet, da midler ble bevilget til -Sikkerhetsopplæring for fiskere*

gjennom aksjonsplan for NorbNorge.

Samtidig som den fmte bevilgning ble gitt. ble det og& opprette en egen styringsgruppe for prosjektet hvor Mde myndighetene og organisasjonene er med. Denne gruppen har hatt ansvaret for fremdriften av prosjektet, samtidig

som

de og& bie Magt A utarbei en -Plan for den f r e m b i d i sikkwhetsop plæring for fiskerem.

Pengene setter grenser

Bevilgningene har satt grenser for hvor stort personell man har kunnet engasjere, og hvilket aktiietsnivii opplæringen skal ha.

Vi har i prosjektperioden leiet fartey.

Ingen av fatqene har vært spesialut- rustet for sikkerhetsopplaeringen, noe som har skapt visse problemer med gjennomfering av realistiske rqkdyk-

--

kingsmelse-likehold av materi- ell. I

Hi

er WS -Halten* leiet av Redningscelskapet.

To av instrukiorene har og& hatt skipperamvaret for kursfarteyet,

samt

hatt hovedansvaret for kursgjennomfs ringen p& det enkelte

sted.

Som kjent f o r d i e r det nomialplaner for sikker- hetsopplæring

for

personell i off-skre sekmen og handelsfihten. Dette kre- ver kurs av to ukers varighet. For sikkerhetskurs for fiskere finnes det ingen slike nomalplaner. Vi har valgt

A

ta utgangspunkt i ovemevnte normal- planer og tilpasset disse de krav og behov fiskerne har. I den undervisnin- gen vi driver og som ligger i planen for fremtiden, skal opplæringen ikke overstige 40 timer, eller kurs av en ukes varighet.

Vi har i prosjektperioden undervist i fetstehjelp, sjeredning, brannvern og røykdykklng, samt i person- og fartøy- sikring. I fremtiden vil fartøysikring bli utskilt som et eget emne og personsikr- ing vil fA mere karakter av verne- og arbeidsmilje.

Fleksibelt opplegg

Kursenhetene har en oppbygning som gjw at de kan undervises i separat fra hverandre. Dette gir et fleksibelt opplegg som gjar det mulig B tilpasse undervisningen den muligheten fisker- ne pti det enkelte sted har til A fdge opplæringen. Fra v& side har det vætt

viktig at kursenhetene har en oppbygg- ing som tilfredsstiller de krav som settes til en ambulerende og desentra- lisert undervisning i fiskemes eget mi- lje. Denne desentraliserte undmsnin- gen gir i tillegg til kunnskapsfomidling,

og&

en klar holdningsmessig og opp- lysende effekt i yrkesukwemes lokal- milje. Den grunnleggende ide for den- ne undenrisningsformen er at deltager- ne ikke skal ha avbrekk i fiske eller ha tap i inntekt.

3000 fiskere på kurs

Vel 170 steder fra On- til Vestre Jakobselv har b l i besekt siden starten i 1981. PA disse stedene har

ca.

3000 fiskere i lepet av d itre bene fAtt opplming i ett eller flere av fagene vi underviser i.

Vi har i prosjektperioden Mde brukt bil og farby for transport av materiell og personell. Begge formene har visi seg hensiktsmewg og det er med minimal forskjell pA utgiftene mellom

d i m - 7 .Wira-et-

totalvurdering er det imidlertid mest hensiktsmescig A benytte kursfarby

m

i fremtiden-

Parallelt med kursvirksomheten har vi drevet et utstrakl informasjonsar- beid. Dette artieidet har fore@ p& tre forskjellige plan, nemlig:

1. I n f ~ u n n g j e u i n g om hvert enkelt kurs.

2. Generell informasjon om sikker- hetsopplæring.

3. HoldningspAvirkende informasjon om sikkerhet for li og helse p&

havet.

Vi har forsakt B utgi informasjons- blad. Det skal vise litt av virksomheten og gi opplysninger om kursaktiviteten. I tillegg arbeiis det konstruktivt med videoprogram. som b&de skal være instruerende og holdnings-skapende.

Vi forseker og& A få overspilt

noe

av det 16 mm film materiellet som i dag er p6 markedet, til videokassett. Videre arbeides det med A fA produsenter av sikkerhets- og redningsutstyr til

A

pro- dusere videoprogrammer om bruk av det enkelte produkt. Disse kassettene skal kun være et supplement til bruks- anvisninger og til den opplæringen i bruken av materiellet vi driver. Kasset- ten bnr distribueres ved salget av utstyr-

Samarbeid

Vi har i prosjektperioden basert undervisningen og mingene p& utstyr

som generelt er å finne p4 fartqene.

Deked har vi unngått en mengde av det tyngre og betydelige mer kapital- krevende utstyr som ellers er i bruk i slik opplæring. Vi har hatt og mA og& i fremtiden ha, et nært samatbeid med fiskernes organisasjoner. Gjennom samait>eide med fylkeslagene og de lokale fiskarlagene blir det ph hvert enkelt kurssted oppnevnt kontaktper- soner. Disse har gjennom sitt engasje- ment vært med A effektivisere den opps&ende kursvirksomheten og lagt grunnlaget for sikkerhetsopplaeringens vellykkethet.

Dessverre har ikke samarbeidet med rederorganisasjonene innenfor fiskeri- næringen vært tilfredsstillende. Det er imidlertid tatt kontakter

som

vi tror vil trekke

og&

denne delen av fiskerinæ- ringen med inn i-et aktivt samarbeid.

Laeremidler

Det har ikke vært utarbeidet lære middel i fagomriidene ^tilpasset vArt undervisningsopplegg. Det er n& i gang ^-m et arbeie med utarbeidelse av lære- middel i de firenem kursenhetene sik- ^C

'-

kerhetsopplæringen skal u n d e ~ s e i. ' 'r

Forutsetningen for dette arbeidet er at det meste skal kunne være f d g i

Hi. d

Vi har til r& vært administrativt undedagt Norges FiskerihPigckole.

Dette har muliggjort en sentral ledelse av opplæringa i nær tilknytning til fis- kernes organisasjon pA den

ene

siden og til det forskningsmilje

som

er enga- sjert i virksomheten tilknyttet sikker- heis- og a r b e i i i l j e for fiskere. pA den andre siden.

Den virksomheten vi har drevet ⁱ prosjektperioden kan deles i tre ho- vedgrupper etter organiseringlhensikt:

-

Kurs i samband med sesongfiske- riene.

-

Kurs i lokallagene (på fiskernes hjemplass).

-

Kurs for havfiskeflåten.

Hjemme best

B&de ut fra et pedagogisk og ut fra et generelt forebyggende synspunkt har kursene ph fiskernes hjemplass vært de mest vellykkede. Dette gjelder bAde kort kurs p& to dager og ukes kurs.

Deltagelsen p& kursene har vært frivii- lig og med tilfredsstillende oppslutning.

I gjennomsnitt har ukekursene hatt

ca.

25 deltagere. Selv om oppslutningen er tilfredsstillende, velger mange fiskere fremdeles A vurdere &onorni opp mot

192

F. G. nr. 718. uke 15,1984

sikkerhetsopplæring. Noe

som

er for- StBelg n&

man

vet

de

8konomiske W i e l s e r

som

dhviler fartmene.

De& har

igjen

medrpnt

at

tRwidet1PenoderI1Q<eernenutmneti orh hold tii den kapasitet ku- har.

Med

en systematisk opplaering pd da- gens niva med et kursfartay. vil det ta minimum 25

L

A f& gitt alle iiskeme Som kjent foresi0 ikke regjeringen noen bevilgning til sikkemetsopplænn- gen for 1983. Men ved Stortingets behandling av 1983 budsjettet ble det beviiget midler til pmsjektd. For i

L

er det bevilget ca. kr. 2.9 m i l l i . NiAet p4 aktiviieten i 1984 skal være den

samme som

i 1983.

Den desentraliserte og ambulerende sikkerhetsopplæringen med kursfar- byer, har en kapasitet på ca. 30 deltakere pr. uke. Man vil med 38 kursuker pr. dr, kunne gi 1000 fiskere opplæring. Basert pB bevilgningene for 1984 vil dette gi en utgift

fi

kr. 2.900 pr. deltaker pA et 40 timers kurs.

Med behandling av h t s budsjett i Stortinget uttalte Kirke- og undewis- ningskomiteen vedmende a d m m i - sjonssted

for

sikkemetsopplseringen:

a m Fiskarlag og Norsk mannsforbund har uitaii at ansvaret for administraspnen av sikkemetsopplæ- ringen for fiskere bnr legges til Troms0 Maritime skoie. Skolen er positiv til dette og komiteen finner en slik M n g rimeig..

Konklusjonen etter Stortingets be- handling av -et til sikkerhets-

opplaenngen b4de for 1983 og 1984 kan kun

tydes

p4

en

mAte: usikker- h

e

- for fiskem er kommet

for Mi..

ing for fiskere være administrativt underlagt Tnnnso maritime skoie.

For mange omkommer

Rentstatistiskhardetdessvierrevist

seg

at 25 fiskere omkommer pr. &r. I 1983 omkom 33 fiskere, det h0yeste antaii på 10 &r.

Totalt omkom 116 peisoner i ar- beidsuiykker i fjor. At.beidsulykker med daden til fage i fiskeriene, utgjorde demied 35.2 %.

Av

de

vel 1,9 millioner syseisatte i Norge er det ca. 20.000

som

er yrkes-

aktive

fiskere. Mens fiskerne utgjw 1

% av den yrkesaktive befolkningen, representerer de 352 % av antall arbeidsulykker med deden til felge.

Disse fakta skulle dokumentere hva

som

er den farligste aheidsplassen VI

har her i landet. Sehr

om

det registreres

en viss

tilbakegang i antall

fiskere

pr.

6,

viser det seg a W ai antall ulykker ikke synker.

Bgde sjeforklaringer og Havarikom- misjonens rapporter har avslat at ulyk- ker kunne vært unngStt, om fiskerne hadde de mdvendii kunnskaper om bruk

av

utstyr og viten

om

enkelte sikkerheWmmtahinger.

WMningen for sikkemetsopplæ- ringen er redusere antall ulykker.

Mg få motivere flere

For 6 opp& en snarkg reduksjon i antall ulykker og skape en trygg ar-

beidsplasssombarværeattraktbfor ungdom. mener M

at

omfanget

av

sikkerhetsoppiæring for fiskere m& fA en heit annen dimensjon enn

den

som har vætt drevet i prosjektperioden. Det erallgtunntilBsiillespmdom hvor lenge man kan forverite et heyt delta- gemtall baseri

Pa

frivillighet. Ingen skalværeoverrasketom rnanom kort W vil oppleve at interessen for sikker- hetsopplaeringen vil synke.

Arsakene

til det kan skykles at:

1. Sikkerhetsopplæringen ikke lengre har nyhetens interesse.

2. Fiskerne

mener

selv de har Ott tilstrekkelig opplysniinger gjennom samtaler. film og TV. De mener at dette er tilfredsstillende.

3. En del fiskere lar seg ikke motivere til frivillig opplæring.

4. Det tap ved 4 delta vurderes for stort.

5 5

fwholdene til rette

for

fiskerne.

Giennom akt innsats

d

infoma- sjo&ekbren og holdningsskapende arbeid kan noe av dette moivirkes..[)et er imidlertid kun en

systematisk

opp lætingsomkangifiskemeeninnfaing i kuk

av

utstyr, kunnskap

om

verne- og arbeidsmiljiaogiruiinersomskalfrd- ges ved havari. Vi har foreslatt at det innbes pabudt sikkemetsopplaenng for alle som skal drive enrecvsmessig fiske. Et mindretall av medlemmene i styringsgnippen for prosjektet gikk inn for at p&ud matte mye vurders i

samarbeid

med fiskemes organisasjo- ner. Det var imidlertid bred enighet om at dersom påbudt sikkerhetsopplæring Mir gjort gjeldende for fiskerne, mA det gjennomfm en tidsramme 10 C.

Som styringsmekanisme for B kon- trollereeneventue)tpbbudtsiidcemets- opplæring, foreslar stytingsgruppen at ingen kan

sa

i fiskermanntallet eller seile som mannskap pA fiskefarbyer, uten & ha gjennomgatt gtunnleggende sikkerhetsopplæring. I sin h0ringsuttal-

ebe

har Norges Fiskarlag bedt

om

at et eventuelt p8bud m& vurderes særskilt fra den 0vrige plan. Det rna en offensiv holdning til for

a

bedre arbeidsmiljaet i fiskmen. Initiativ til trygging av ar- beidsplassene i fiskeflaten m& komme fra fiskerne sehr og deres organisasjo- ner. Derfor burde det ikke trenges iiere wrdennger

av

@budt sikkerheisopp iæring. Tallene over arbeidsulykkene i fiskeftaten burde i seg selv dokumente-

i. G. nr. 718, uke 15.1984

1 93

- ^sikkerhet

re behovet for bade pabudt sikkerhets- opplæring og forsterket innsats pil veme- og arbeidsmiljasektoren. Med en overgangsordning pil 10 Ar, ville det være mulig bade d korrigere opplegg, ake undervisningskapasiteten og wrdere registreringsrnetodene.

Gunstig å ambulere

Den desentraliserte undervisningen vi driver har vist seg d passe utmerket.

Selv om den ambulerende undervis- ningen stiller meget store krav til opp- legg, administrering og instruksjon har erfaringene fra prosjektperioden vært positive. De kritiske merknadene

som

har framkommet har for det meste vært av bagateller d regne.

Tradisjonelt vil mange av de som er elever i grunnskolen i dag, i kysikom- munene, for kortere eller lengre tid finne sin arbeidsplass p& havet. I fiske- rikommunene har steget fra skolepul- ten til fiskebaten aldri vært særhg lang.

Styringsgruppen foreslik derfor at ele- ver i 8 og 9 klasser som velger fiske og sjdart som valgfag, gis grunnleggende utdanning i sikkerhetsopplæring.

Elevene i fiskarfagskdene fAr i dag en sikkerhetsopplæring som i hele sin form er rettet mot oljesektoren og handelsfldten. Dette er s e l v f w l g vel og bra. Men det er viktig d poengtere at de som g& pA videregdende skoler p i linjer tilknyttet fiskeriene, md fd en sikkerhetsopplæring som er tilpasset de forhold og det utstyr som er i fiskefldten.

Behov for repetisjon

Det er avslart et klart behov blant farere av fiskefartøyer for repetisjon i

stabilitetsiære og fartqsikring. Det er grunn til d tro at kunnskapen i dag er for drlig p& fiere o m r b r , særlig nAr det gjeider stabilitet. For farere av fiskefarbyer rrd det derfor gis et tilbud om repetisjonskurs og stabilitetslære og fati0ysikting. For ferere uten nautisk utdanning mA det gis tilbud

om

innf*

ringskurs i de samme fagene.

Det blir fra mange hold reist c p ~ r s - miil om etablering av et permanent havarivemsenter for sikkerhetsoppiae- ringen for fiskere, og at dkse burde tilknyttes et allerede etablert havari- senter eller de videreghende skoler med fiskerilinjer. Et slikt sp0rsma m&

vurderes fra Mde en 8kmmisk og praktisk synsvinkel.

Utstyr

Det utstyr som trenges for d gi fiskerne en tilfredsstillende sikkerhets- opplgring, er av langt mindre omfang enn det som brukes i opplæring for off-shore og handel&ten. Vi har i vdr opplæring lite behov for H undervise i bruk av l i t . Ved de fleste havari og forlis med fiskebiiter vil bruk av red- ningsii&te være det beste redningsmid- let. H e l d i har det vist seg at ulykker ved brann eller ekspiosjoner @ fiske farbyer er av liten omfang. Man har derfor ikke samme behov for denne

typen

opplæring, som det oljepersoneil og andre sjdolk har. Den ambulerende virksomheten vi driver. har vist at man bade kan gi teoretisk og praktisk w- else i brannvern og rBykdykking @ et forsvarl'g niv&

For fiskere vil det som oftest by pil vanskeligheter d bryte av fiske for d reise p& kurs. Uansett hvor i landet fiskeren er fra, reiseveien vil bli lang til

et av de permanente opplæringsstede- ne. Hva vil en slik form for opplaering koste? Hvem skai betale den? Vil den bli faglg bedre enn

den

naværende opplæringen?

0komisk vil opplæring ved p e m - nent havarivernsenter falle dyrere, enn den ambulerende. Det f a g i i i innhold m& være dei samme, og det vil bli minimalt d hente @ n i v h i i .

Det har iiere ganger vært tatt opp spmrn&et om. Redningsseiskapet burde overta sikkerhetsopplæringen, for demied d utnytte deres ledige ressurser bedre. Til tross for at vi i fjor og i &r bare har gode erfaringer med bruken av RIS Bergen Kreds og

WS

Halten som kursfarby, stiller vi

w

meget ivilende til om det for staten l i e r noen besparelse i d kombinere den oppgave Redningsselskapet i dag har, med ansvaret for sikkerhetsopp- Iæringen for fiskere. Men det bm ikke sees bort fra at Redningsselskapets farbayer og mannskap representerer en ressurs

som

kan benyttes i sikkemets- opwringen.

Om sikkemetsopplæringen i fremti- den blir d leie fartcay eller eie fartgc er ikke det vesentligste, det vesentiigste er at famyene har en starrelse som gjw at det kan frakte materiell og mannskap p& en forsvarlig mdte. Far- byetm&ogs&haenstarrelsesomgjw det mulig d komme inn i fiskeri- havnene.

Havfiskef låten

Det har p& mange m&er vært vanskelig d fd til et tilfredsstillende opplegg av sikketttetsopplæring, for fiskere i havfiskefldten. Havfiskefldtens spesielle driftsform tilsier at det md tilbys et alternativt opplegg for sikker- hetsopplæring for fiskere enn den am- bulerende. Et slikt altemativt opplegg md utformes i samarbeid mellom re- derorganisasjonen og sikkerhetsopp- læringen. Fra vdr side er det foresl&

internatkurs, men at og& disse blir gratis pil samme mate som det fisker- ne i den wrige fldten far tilbud om. Alt av instruksjon og materiell

m&

s a gratis til disposisjon. Utgiftene til hotell- opphold, reiser etc. bar dekkes av et fond som opprettes etter avtale rneliom a r b e i e r n e og arbeidsgiverne.

For i det hele tatt d kunne wrdere effekten av opplæiingen md det til en

~ i T ~ A . b j w n ~ / r . ~ e i

fomwnn i styringsgruppm for *Silaar- hasopplaring for fiskere*.

Foto: Erik Veigw.

194

F. G. nr. 718, uke 15.1984

-sikkerhet

systematisk registrering av deltagerne basert p& bikb fylke, kommune og sted. Dette vil og& gi et bedre grunn- lag for fordeling av opplæringstilbudet mellom de enkelte fyfker/kommuner/

fiskevær. En slik systematisk registrer- ing vil kunne gi svar om hvilken katego- ri fiskere som benytter seg av opplae ringstilbudet. Forhapentliis vil det om ikke & alt for lang tid komme i gang en bedre systematisk registrering av del- tagerne, b&e for de som har gatt @ kurs

og

for de som i fremtiden m k e r A delta

H

kursene. Sehr om opplæringen

n& Mir underlagt en videmende sko-

le. biar den organiseres som en egen avdeling med et eget r i l d g i i e ut- valg for vikomheten. Sammensetnin- gen av dette r&det biar ha en lik sammensetning

som

dagens styrings- WPPe.

.

Den plan som styringsgnippen frem- ia 30. mai 1983 inneholdt 25 konklus@- ner. Haringsuitalelsene er r d til be- handling i Kike- og undervisningsde- partementet. Hva

skai

SA skje? Det vi vet.

er

at i I S 4 vil virksomheten ha et

omfang

lik de fornende

Brene

i pro- sjektpenoden, uten m n gav

ak- tivitet og

perconel1 som styringsgrup- pen hadde foreslatt. Dermed er det et faktum at opplaermgen i deler av 1985 kun kan skje fra et kursfarby.

Ikkje tilfredsstillende

Er detie tiihkstillende for

a

f&

redusert aniail arbeidsulykker i fiskda- ten? Svaret er nei! Selv

om

det er et uomtvistelig faktum at sikkerhetsopp- IHng for fiskere gjennom sin virksom- het har bidratt til

a

hqne kunnskapsni- v b t i bruk av sikkerhetsutstyr, er om- fanget og unde~sningskapasiteten for lav. Samtidig som sikkerhetsopplærin- ga blant fiskere har avslert mangler

N

elementære kunnskaper om vern- og sikkerhetsrutiner, indikerer ulykke- staliene meget h q t risikoniva for fis- keme. Milmlastningene forevrig er egd meget store. Derswn malet er d giare fiskernes arbeidsplass sikrere og mindre belastende, er det nedvendig med en mer samordnet innsats fra alle de ansvarlige parter,

-

fra myndighete- ne sentrait til fiskerne lokalt. Det er viktig

a

ikke ha for snevre rammer i definisjon

om

hva som er vern- og sikkertet for fskeren. Dersom fiskerne skai kunne f& en like trygg arbeiiplass som de som har sitt yrke

N

land,

N

djeinstallasjonene, m4 de samme res- surser stilles til disposisjon for fiskere

som

for andre virksomheter.

M& variere undervisningen

Men bar sikkerhetsopplæringen i frem- Wen bare foregl fra kursfartrsy? Svatet m& være NEI!

Det er viktig i den fremtidige sikker- hetsoppiæringen for fiskere & trekke inn bade gninn~k~len og

den

viderega- ende skolen. Jeg har ingen wersikt.

wer hvor mange skoler 8 og 9 klassetrinn som tilbyr -Fiske og sje fart.

som

valgfag for elevene. Men i kystkommunen har en eller flere av ungdomskolene dette

som

vaigfag. I kyst- og fiskerikommunene har steget fra skdepulten til fiskebaten aldri værl særlig lang. Mange eiever vil for korte re dier lengre tid finne sin arbeids- plass. og for mange, sin ferste arbeids- plass. i fis-ten. Det er derfor viktig at elever som tar valgiaget .Fiske og

s j d a r t m ,

og& fAr en grunnleggende utdanning i sik-ring.

En vesentlig ressurs i all sikkerhets- oppiænngfordesom harsitt- @ sjtaen, er CM videreg&ende skolene sain har dette faget @ sin kursplan.

Deres sikkerhetsopplæring ba faglig koordinere$ med

den

fagplan som sik- kehemppkring for fiskere har. Der- som dette prakbsk kan gjenmmfms, vil og& de som har siit arbeid i fiskeriene

~

^{et tilbud som} tilfredsstiller de krav denne yrkesgruppen har. Prak- tisk kan dette gjennomfm ved at fmte ukes oppiæring ved de viderega- ende skolene har den samme under- visningsiammen som den ambuler-

ende

opplæringen.

En annen meget vesentlig del som de videregaende skolene bar tilby i sine kurstilbud, er repetisjonskurs i stabilietslære og fwsikring. Der er ingen grunn til 21 legge skjul pa vare medarbeidere i prosjektperioden har avslert et sterkt behov for slik etterut- danning for ferere av fiskefartayer. I den forbindelse er det ogsa viktig d se

M

muligheten for A gi forere av mindre og ikke sertifiseringspliktige fiskefar- mer, et tilbud

om

innferingskurs i de samme emnene.

Bsr få eget fagråd

Det er vel og& bare

a

erkjenne at i innsatsen for bedre fiskernes ar- beidcmilje har det oppstatt en rekke misforstaelser og konflikter mellom myndighetene. organisasjoner, fiskere og forskere. Gjennom

sitt

arbeii, har Radet for arbeidstilsyn @ skip forsakt A foreta en faglig og B k m i s k for-

svarlig samkjming innenfor feltet sik- kerhet og arbeidsmilje i fskeflaten.

Men skal M e t fungere som en Sam- ordner og inspirasjonskiide for bedring av fiskernes arbeiismilje, m& det tilfly- tes langt flere ressurser enn det som i dag stilles til ddghet. Det m& og&

være lov til A stille et spersmal om rildets organisatoriske oppbygning til- fredsstiller intensjonene for bedring av arbeidsmiljfdet for de som har sitt ar- beid til sjm. Det er stor ulikhet mellom de som er i oljesektoren og de som har sitt arbeii i fiskdten. Kanskje bar det oppnevnes et faglig rad for hver av de seksjonene man i dag har definert innenfor virksomhet pA havet. Et slikt fagr&d m& være et kringsorgan for de ansvatiii myndigheter, fiskemrgani-

sasjoner,

forskningsinstitusjoner, fiske- re m.f. Et slikt fag&& sammensetning mA ikke være for snevert. Eksempelvis

m& bkie Fiskeridepartementet og Sta-

tens Fiskarbank bli involvert og @lagt st0rre ansvar for sikkerhetsstandard og fiskerens arbeiimilje. I dette forumet e r d e t s p e s i e t t v i k t i g a t ~ a k t i . ~

.

fiskere er med. Disse innehar tross alt den praktiske innsikt i milje og sikker- hetsforhold,

som

de ndvendiiis vil erfare og føle pCi kroppen under fiskeri- aktMtet.

Mdet for arbeidstilsyn skip rna fortsatt være det koordinerende organ.

Fortsettelse side 197

Det w viktig 8 kunne bruke det utayrei atnn fin- ombord n&r ulykken er ute.

-

⁴

-sikkerhet

For mange fiskere omkommer:

sikkerhetsopplæring

#Mer en tredve omkomne fiskere hvert år er altfor mye. Å gå inn i fiskeryrket betyr å være blant de som har stmrrst sikkerhetsrisiko i hele landet. Jeg ser ingen grunn til at det skal være slik. Vi må ha en påbudt sikkerhetsopplær- ing for fiskere, og den må komme innen ti år.»

Det er Asbjørn Rasch som kommer med denne kraftsalven. Foruten å være fiskerisjef i Troms er han formann i styringsgruppen for prosjektet -Sik- kerhetsopplæring for Fiskere*. Denne gruppen leverte for et år siden sin innstilling til Kirke og undetvisningsde- partementet vedrørende fiskemes sik- kerhet. I innstillingen g& gruppen inn for at påbudt sikkerhetsopplæring m i være et faktum før ti & er gått. Grup- pen mener gjennomgatt kurs skal være en betingelse for å bli registrert i fiskarmanntallet. Norges Fiskarlag har sagt atjam til forslaget, og departemen- tet venter på nærmere vurderinger fra fiskerorganisasjonene før de vil ta stilling.

-

Hvorfor et påbudt sikkerhetskurs, Asbjørn Rasch. Lever vi ikke i et land med nok av påbud?

-

Behovet for sikkerhetsopplæring er tilstrekkelig dokumentert. Vel tredve omkomne fiskere hvert år og rappor- ter om mannskap som ikke visste hvordan sikkerhetsutstyret skulle brukes da ulykken var ute, synes jeg berettiger krav om sikkerhetsopp- læring. I en rekke andre yrker er sikkerhetskurs en forutsetning for å få jobb. Oljearbeidere får ikke reise ut på plattformene uten å ha gjen- nomgått kurs. Jeg kan ikke skjønne hvorfor det skulle være annerledes for fiskere. Vi når ikke alle gjennom tilbud om frivillige kurs, så vi må ha pAbud.

eksempel får vi stad'q flere og bedre sikkerhetsdetaljer; bremser, karos- seri, @budte beiter O.S.V. Er det noen som tror at vi ikke betaler for det? Jeg vil dessuten hevde at kur- sene ikke er dyre. Kursene oppsaker fiskerene der de bor, og vi skal være villig til all mulig smidighet for å finne tidspunkt som passer best. I lepet av en overgangsperioden ph ti ar vil de fleste kunne avsette en uke til kur- set. Jeg vil se p& det som en billig livsforsikring.

-

Sjdartsdirektoratet har hevdet at det vil bli vanskelig å kontrollere pA- budet?

-

Nei, overhodet ikke. Jeg foreslår at vi setter gjennomgatt kurs som be- tingelse for opptak i fiskarmanntallet.

De fleste vil gjeme stå i mantallet og dermed kontrollerer det hele seg selv.

-

Er det mulig å satse på andre former for sikkerhet. Tiltak som istedet for- hindrer ulykker?

-

Vi må selvfølgelig satse også på slike former. Vi må ha mere og bedre sikkerhetsutstyr. Allikevel vil det alltid skje ulykker. Da er det viktig at de det gjelder vet hva de skal gjøre. at de vet hvordan de skal bruke utstyret. Vi har mange eksem- pler på havari hvor sikkerhetsutstut- siyret har vært på topp, men hvor mannskapet ikke har visst hvordan det skulle brukes. Det er tragisk.

-

Men etter kurset kan man handle riktig?

b b j Ra& jr. Foto: Erik VeigBrd ulykken skulle være ute gir det enor- me fordeler å ha vært gjennom det en gang før. På kurset blir du drillet i å gjøre det rette. Ettersom sekunde- ne teller må du ikke bare handle riktig, du må også handle hurtig.

Det kan komme mange ovenas- kelser for de som ikke har prøvd utstyret. Vi har sett folk få panikk når de har fått pa seg overlevingsdrakt.

Drakten slutter tett til kropp og an- sikt, og mange har fått klaustrofobi og har villet rive av seg drakten.

Derfor er det viktig å ha trent på situasjonen. Det samme gjelder ndpeilesendere, raketter og flåter.

En ting er å ha lest bruksanvisnin- gen, noe helt annet å ha øvet på det i praksis.

Sikkerhet koster ^-

^{Ja, ;et} er hensikten. For det første er det viktig

a

gjennomgå utstyr og

-

Det blir d m for den enkelte fisker? prosedyrer i teorien. Man må forsta

påb y overlevingsdrakter -

Javel, la oss innse at sikkerheten hvordan utstyret virker, og lære seg

-

Hva er den ideelle sikkerhetssitua-

koster. På andre omrAder betaler vi riktig behandling. Dernest er det sjonen for fiskere?

for sikkerhet. Når det gjelder biler for viktig å ha prevd det i praksis. Om

-

^{Det er for det første at alle har}

196

F. G. nr. 718, uke 15,1984

gjennorngAtt sikkerhetskurs. Der-

\

nest skai alle Mtene være utstyrt med fornuftig sikkerhetsutsiyr. J&

synes et minstekrav er overlevnings- drakter til hele mannskapet, uansett Mtens starrelse. I dag er bare bater over femogtredve for filagt A ha drakter. Vi vet at det er de minste Mtene

som

er mest utsatt for ulyk- ker, SA alle bar ha drakter ombord.

Videre mener jeg det må satses p& A utviklet en ripidpeilesender som er liten nok og

d

billig 4 produsere at hver werievingsdrakt kan utstyres med en.

Når det gjelder flater er det en grense for hvor små bater som kan ha de med seg, men jeg

synes

det må komme klarere retningslinjer for hvor f l a t m skai plasseres. I dag kan vi se helt utrolige monteringer p& enkelte Mter.

Snx3

bater .bar ha sikkerhetsliner montert ombord. Det er ei enkelt og

1 billig hjelpemiddel.

Meidepli! vil jeg ikke ta stilling til.

-

^{Det er nedsatt et} utvalg som skal vurdere det.

sats p& milja

Til slutt mener jeg det l i r mye upleyd mark i bedring av arbeidsmi- i i j

ombord.

Vi skai huske at langt fra aiit? ulykker pA sjIien er haveri.

Fiskere er utsatt for Wemskader,

-

- , .

^{i l l}

1 2

. -:.

slag, fall p& glatt dekk O.S.V. Mange

av d iulykkene oppstat. fordi man utvidet satsing

M

sikkethet i dag ikke tenker sikkerhet ved bygging og ^{betyr mye for} rekrutteringen til fisker- ombygging av fickemer. Hadde fis- yrket i fremtiden. Holdningen til sik- keflaten vært vaniii arbeidsplasser k e h t s w s d l , bade fra myndig- underlagt arbeidsrniljeloven, ville mi- hetenes side og fra utmerene selv.

-

Ijeet ombord vært betydel'g amer-

d

bedres for A g j m fisketyrket mer

Wes. attraktivt.

overgang fra side 195

Fomddet

mellom arbeidsgiver og ar- beiiaker i fiskeflaten er forskjellige fra de forhoid man finner i land og i andre næringer på siraen. I fiskebatnæ- ringen finner man alt fra store rederier til en og tomannsblter. Ansvar, opp- læring og gjennomfrwing av vem- og arbeidsmiljatiltak kan derfor ikke sammenlignes med andre deler av norsk arbeidsliv.

Finansiering

Andqaprosjektet har vist at med enkle tekniske løsninger kan arbeids- miljeet pA den enkeite fiskebåt bedres radikalt. Men selv de små endringstil- takene koster penger. De langt fleste fiskeMtrederne enten de eier stor eller iiten bat, sliter med tildeis

stor

gjeld.

Dersom det er polisk vilje til A bedre siertteten og arbeiimiljmt i fiskeflil- ten. btar det kunne gis bedre finansie- ringsmuligheter enn det

som

er i dag.

Enten gjennom bedre avsetningsmu- ligheter eller gjennom bedre statl'g

investeringsiilskott. Som kjent er farby under 35 fot holdt utenfor de regler som Sj8fafWirektoratet arbeider etter.

Vi rna imidlertid erkjenne at nettopp denne fartmiytypen er blant de mest utsatte for arbeidsulykker. Norges Fi- skarlag har tidligere tatt opp spersmå- let om pabud av sikkerhetsmateriell for de fartay under 35 fot som er fiskerire- gistrert. Det er meget fornuftig. Det bar være grunn til t3 stille sparsmålet: Bnr ikke alle fartq som er fiskeriregistrert uansett stBrrelse ha mrne krav til sikkerhet, vem- og arbeidsmiljø? Der- som man i frerniiden msker en stabil rekruttering til fiskeryrket og beholde den h q e faglige standarden, vil det være for sneveri kun

a

&p& dette som et spersma om tradisjonelle inntekts- rammer. Iframtiden vil de som velger yrke Mde se pii inntektsmuligheten. og p& veme- og sikkerhetsforholdene som er p& den enkelte arbeidsplass. Der- som disse ikke er tilfredsstillende i fiskeriene, vil dette g& utover en stabil rekruttering til yrket.

Manglende kunnskap

Sild<edWsopplæring for fiskere har gjennom sin virksomhet avsiert et stort behov for kunnskap om sikkerhet og arbeidsmilje hos de som har sitt arbeid i fiskebåten. I sin plan for den fremtidi- ge opplæringen konkluderer styring- sgruppen med 25 forslag.

Det burde ikke være nødvendig å vente lengre for å kunne iverksette tiltak og &e tilbudet om ei faglig forsvarlig sikkerhetsopplæring for fiskere.

F. G. nr. 7/8, uke 15,1984

197

- ^sikkerhet

Sikkerhet på Islandske fiskefartøyer

Sikkerheten ombord i norske fiskefar- byer er et tema som stadg dukker opp i diskusjonen b&& i fiskeripressen, fiskarorganisasjoner og hos fiskeri- myndighetene. Lover og regler vedrier- ende sikkerhetsutstyr og bruken av dette, samt sikkerhetsopplæring er sentrale tema.

Det er mange som hevder at islen- dingene har vært særlig f i i i e og fram- tidsorienterte n& det gjelder & ta i bruk utsiyr og & lage regler

som

&er sikkerheten ombord i den islandske iiskeflAten. Det kan derfor være n y w d oppsummere li hvordan -oenen er i sikkerhetssp~rrcmAl for islandske fiskere og fiskefldten. Oppsummerin- gen bygger pd en nylig publisert artik- kel i det islandske fiskeritidsskriftet

~Sjhvar

-

ftettir-.

Ved lov av 12/5-70 har Sjdartsdi- rektoratet ansvar for ettersyn og kon- troll

med

nybygging av f i s k d m e r , utstyr, ombygginger og import

om.

Denne kontrollfunksjonen hadde f ~ r vært ivaretatt av =Statens skipskon- troil.. De siste &ene har uhriklingen gAtt fort, og en har stadig rakt kravene til kvaliteten pli sikkerhetsutstyr og kon- troil. samtid'g

som

en har fulgt mye med forandringer og nyheter fra det internasjonale sikkerhetsmilje.

Redningsflåter

I &rene 1980 og 1981 gjennomfarte det islandske sjdattsdirektoratet omfatt- ende forcek med redning-ter. Disse forsekene medfrarte at krav til egen- skap og produksjon av redninsfldter ble revidert og forandret. Hensikten med disse forsakene var & utpreve forskjelli- ge nye ideer og tanker om redningsfl&- tens egenskap og funksjon. Som folge av forsekene ble regelverket om red- ningsflater forandret slik at f.eks. flb- tens stabilitet ble forbedret med faki ballast og forandring p l drivtanker.

Inngangsderen ble forandret og krav til sige ble skjerpet m.m. Alle red- ningsflater som importeres i dag er laget etter de nye regler som forøvrig m& være godkjent av Sjefartsdirektora- tet. Det sies at disse nye regler har oppnAdd internasjonal oppmerksom- het og anerkjennelse.

Utlasnings- og -

utskytingsmekanisme for redningsflåter

Ved lov av 236-82 og 28/1-83 Mdte regier om plassering av utlesnings- og

utskybngsrnekanisme for redningsfl&- ter pi3 dekte farteyer ikraft. Reglene har bestemmelser om at plassering av redningdiater skal være slik at u t k - nings og utskyting kan utbres med et hEuidtak fra minst to forskjellige steder pli farteyet. P& hvert fart0y skal det likeledes være en redningsflate utstyrl med godkjent a-ngsmeka-

nisme* d.v.s. en mekanikk

som

_auto-

& slipper Raten og fSler denne med luft. Dette skjer n& trykket &er som falge av at fartniyet synker.

Som felge av & nye regler kom det fram fiere interessante ibeer fra islandske innovabrer og oppfinnete som etterhvert medf~rte at en bestemt ulesningsmekanisme ble godkjent. Se

Av Matthias Gardarsson

iigur. Det er n4 p&udl at alle islandske -er skal være

utstyrt

med

denne

utskytningsmekaniie. Pr. i dag er det kun en liten del av den islandske fiskefldten

som

ikke har fAtt slikt utstyr ombord.

Brannvern

SjdatWkektoratet arbeider n& med nye regier for brannvern ombord i fwkefarteyer. Det ventes ai d inye regler blir presentert i kapet av meget kort tid.

Overlevingsdrakter

Det pligPr n& en undersekeise om hwnvidt det skal innfram

ei

w dom

198

^{F. G.} nr. 7#, uke 15,1984