▪ Jordlova § 19 slår fast at kommunen og Fylkesmannen fører tilsyn med at bestemmelsene om driveplikt overholdes.
▪ Innholdet i kommunens tilsynsplikt avhenger av om eieren skal drive jordbruksarealet selv, eller leie bort arealet.
▪ Dersom kommunen har grunn til å tro at driveplikten ikke oppfylles, må kommunen sende ut forhåndsvarsel/orientering om dette til eier, og leietaker dersom det er aktuelt, og be om kommentar.
▪ Forvaltningsloven § 16 gir regler for forhåndsvarsling.
oPart som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist.
o«Forhåndsvarslet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at parten på forsvarlig måte
Kontroll med oppfyllelse av driveplikt
▪ Orienteringen/forhåndsvarsel bør inneholde
:o Informasjon om kravene som stilles til å drive selv.
o Det må settes en frist for uttalelse/svar
o Det må informeres om konsekvensene ved unnlatt oppfyllelse av driveplikt:
• I tilfeller der jorda ikke drives: At det enten kan gis pålegg om bortleie for 10 år, tilplanting eller tiltak av hensyn til
kulturlandskapet (§ 8 tredje ledd), eller pålegg om tvangsgebyr (§ 20).
• I tilfeller der jorda blir drevet, men eieren ikke oppfyller kravene til å drive selv: At det kan gis pålegg om tvangsgebyr.
o Det må gis Informasjon om at det kan det søkes fritak fra driveplikten.
Kontroll med oppfyllelse av driveplikt – eieren
oppfyller driveplikten
▪ Når melding om bortleieavtale mottas av kommunen, må det uten ugrunnet opphold tas stilling til om avtalen oppfyller vilkårene for bortleie i jordlova § 8 annet ledd.
oKommunen bør være rask med sitt syn på saken, slik at en unngår at partene innretter seg etter avtalen.
oEr kommunen sent ute, bør det i vurdering av om saken skal følges opp som brudd på driveplikten tas hensyn til om partene har
innrettet seg etter avtalen.
▪ Det er eier som er ansvarlig for at driveplikten oppfylles, men dersom kommunen mener at leieavtalen ikke oppfyller vilkårene i jordlova § 8 annet ledd, må både eier og leietaker orienteres om det ved
forhåndsvarsel etter fvl. § 16.
Kontroll med oppfyllelse av driveplikt –
driveplikten oppfylles ved bortleie
▪ Formålet med
orienteringen er å gi
avtalepartene anledning til å
o rette opp avtalen,
o ta stilling til om de ønsker å omgjøre avtalen eller heve avtalen, eller
o opprettholde avtalen, og da slik at eieren søker fritak fra driveplikten.
Kontroll – driveplikten
oppfylles ved bortleie – forts.
▪ Orientering til eier og leietaker bør inneholde informasjon om:
oVilkårene for bortleie
oKonsekvenser av at partene ikke endrer avtalen slik at den oppfyller vilkårene.
• At leieavtaler som er i strid med jordlova § 8 annet ledd annet eller tredje punktum ikke kan gjøres gjeldende mellom partene eller overfor offentlige myndigheter.
• At pålegg om tvangsgebyr for å sikre at bestemmelsene blir overholdt, er aktuelt.
Kontroll med oppfyllelse av driveplikt –
driveplikten oppfylles ved bortleie – forts.
Jordlova § 8 tredje ledd:
▪ Dersom jordbruksareal ikke blir drevet, kan kommunen gi pålegg om o at eieren skal leie bort jorda for en periode av inntil 10 år,
o at jorda skal plantes til med skog, eller o tiltak av hensyn til kulturlandskapet.
Jordlova § 20:
▪ Fylkesmannen kan ilegge tvangsgebyr dersom bestemmelsene i § 8 ikke overholdes, som et alternativ eller supplement til kommunens pålegg om tiltak etter § 8 tredje ledd.
oEr pålegg etter § 8 tredje ledd ikke gjennomført innen fristen, kan Fylkesmannen pålegge tvangsgebyr
oVed brudd på vilkårene for bortleie i jordlova § 8 annet ledd er pålegg om tvangsgebyr eneste alternativ.
Sanksjoner ved brudd på driveplikten
▪ Bruddet på driveplikten må være vesentlig for at sanksjoner skal benyttes, jf. lang og fast forvaltningspraksis.
▪ Ved vurdering av om bruddet er vesentlig er det av betydning om arealet kan drives lønnsomt.
▪ Pålegg etter jordlova § 8 tredje ledd og § 20 er enkeltvedtak der reglene i forvaltningsloven kommer til anvendelse,
herunder klageadgang.
▪ Dersom kommunen finner at bruddet på driveplikten ikke er vesentlig og at sanksjoner derfor ikke skal benyttes, er ikke dette et enkeltvedtak. Beslutningen kan ikke påklages.
Sanksjoner ved brudd på driveplikten – forts.
▪ Kommunen fattet vedtak med pålegg om at eier tok opp drift på ca. 9 dekar på egen regning, eventuelt at eier inngikk skriftlig avtale om
utleie av arealet. Det ble også informert om at saken ville bli sendt Fylkesmannen for vurdering av tvangsgebyr dersom pålegg ikke var gjennomført innen fastsatt frist. Pålegg ble ikke gjennomført innen fristen, og kommunen sendte saken til FM.
▪ FM forhåndsvarslet eier om vurdering av tvangsgebyr. Eier ga svar innen fristen. Hun hadde bl.a. følgende anførsler:
oIkke brudd på driveplikt da arealet ble slått en til to ganger årlig for å forhindre gjengroing
oHar søkt om fritak for driveplikt uten å ha fått svar
oarealets avkastningsevne og størrelse er ikke spesielt stort
Eksempelsak 1 – vesentlig brudd – pålegg om
bortleie
FM påla kommunen å vurdere søknad om fritak, da fritaksvurderingen etter § 8 a kan ha relevans for om det foreligger grunnlag for bruk av tvangsgebyr. Kommunen ble også bedt om å undersøke om bønder i nærområdet var interessert i leiejord.
Kommunen vurderte søknad om fritak, og ga avslag. Det ble lagt vekt på at:
o Eier tidligere hadde søkt om varig fritak og fått avslag.
o Kommunen hadde kontaktet naboer, og at en person hadde ønske om å leie jorda
o Befaring viste at arealet ikke var dårlig. Hvis det ble gjødslet ville avkastningen være god. Arealet lå mellom flere beiteområder, hadde god arrondering med lett tilkomst og var ikke for bratt.
o På bakgrunn av at det fantes aktuelle interessenter til å drive arealet, vurderte kommunen det slik at det ikke burde gis fritak fra driveplikten.
Eksempelsak 1 – forts.
Eier klaget på kommunens vedtak om avslag på fritak for driveplikt, og viste til at:
▪ Hun overholdt driveplikten ved å beitepusse arealet.
▪ At behovet for tilleggsjord ikke var påtrengende ettersom bare én interessent hadde meldt seg
▪ At det ikke var rimelig å pålegge en eldre dame på 84 år driveplikt eller å inngå, herunder følge opp, langsiktige leieavtaler.
Eksempelsak 1 – forts.
Fylkesmannen fattet vedtak om
▪ endelig avslag på søknad om fritak fra driveplikten.
▪ pålegg om å inngå leieavtale for jordbruksarealet med en varighet på 10 år, jf. jordloven § 8 tredje ledd. Det ble satt
som vilkår at Fylkesmannen skal ha kopi av leieavtalen innen 1.7.2019. Dersom pålegget ikke oppfylles innen fristen
varslet Fylkesmannen bruk av tvangsgebyr, jf. jordloven § 20.
I vurderingen la FM til grunn at
▪ bruk av beitepusser er ikke tilstrekkelig for å overholde driveplikten, fordi arealet ikke høstes
.Eksempelsak 1 – forts.
▪ Og: «Fylkesmannen har forståelse for at X ser det som vanskelig å drive arealet selv i en alder av 84 år. Det avgjørende er imidlertid at arealet kan drives med
økonomisk utbytte av andre, for eksempel som leiejord til annet bruk. En vanlig yrkesutøver med nødvendige,
teoretiske og praktiske kunnskaper om hvordan jorda kan
settes i stand vil kunne nytte arealet til jordbruksproduksjon.
I denne sammenheng må det legges vekt på at teigen er relativt stor, sammenhengende, ikke spesielt bratt og lett tilgjengelig. Teigen er således ikke utilgjengelig for drift og heller ikke av ubetydelig produksjonsmessig verdi. Etter dette mener vi bruddet på driveplikten fremstår som
«vesentlig».»
Eksempelsak 1 – forts.
FMs vedtak ble påklaget av eier. Det ble bl.a. anført/gjentatt at:
▪ Eier er 84 år gammel, og oppfølging av leieavtale vil være vanskelig, uheldig og upraktisk både for henne og en eventuell leietaker.
▪ Ikke vesentlig brudd på driveplikten da arealet beitepusses
▪ Det bør gis fritak, evnt. bør grunner for fritak tillegges vekt i
vurderingen av om brudd på driveplikten er vesentlig. Jo mer som tilsier at driveplikten faktisk blir oppfylt, eller jo mer som taler for at det skal gis et fritak, desto mer taler mot at et eventuelt brudd er vesentlig
▪ Aktuell interessent driver med sau, som det er overproduksjon av. Han driver også selv med beitepuss og lar gresset ligge på bakken.
Eksempelsak 1 – forts.
▪Arealet er godt egnet for jakt som bidrar til kjøttproduksjon.
Ved å avvente slått til etter at gresset har blomstret, bidrar
arealet til å gi insekter tilgang på næring, som er viktig for
matproduksjonen.
▪§ 8 tredje ledd er en «kan»- bestemmelse. Urimelig å bli
tvunget til å inngå en leieavtale med en interessent hun ikke ønsker å ha noe med å gjøre.
Eksempelsak 1 – forts.
Landbruksdirektoratets vurdering:
▪ Om hvorvidt arealet drives – «Ved at gresset slås med en
beitepusser, vil produksjonsegenskapene til arealet opprettholdes. For at driveplikten skal være oppfylt, følger det av forarbeidende at arealet skal høstes. Ved at arealet kun blir beitepusset, blir ikke arealet høstet.
Vi kan derfor slå fast at X ved sin driftsmåte i dag ikke oppfyller driveplikten».
Eksempelsak 1 – forts.
▪ Om bruddet på driveplikten er vesentlig – «Fylkesmannen har vurdert om arealet kan drives lønnsomt, og har befart arealet.
Landbruksdirektoratet legger denne vurderingen til grunn. På
bakgrunn av at X ved sin drift i dag bryter driveplikten, og at arealet etter en objektiv vurdering kan drives lønnsomt, slår vi fast at bruddet på driveplikten må anses å være vesentlig». Det ble i tillegg vist til at
«Landbruksdirektoratet kan ikke se at din anførsel om at jo mer som taler for at driveplikten blir oppfylt eller at det kan gis fritak, jo mindre taler for at bruddet er vesentlig, følger av en tolkning av loven eller
forarbeidene. Vi legger derfor ikke vekt på denne anførselen».
▪ Avslutningsvis – «Eier kan uten store vansker unngå et pålegg om bortleie, ved at arealet som beitepusses i dag også høstes».
Eksempelsak 1 – forts.
Fra kommunens utredning av saken:
▪ Ca. 2 dekar jord, klassifisert som fulldyrka jord av svært god jordkvalitet
▪ Flyfoto viste at arealet hadde vært i full drift, men falt ut av drift mellom 2005 og 2008
▪ Flyfoto i 2017 viste at deler av arealet var gruset opp
▪ Gårdbrukere i området ønsket å leie arealet når dette var istandsatt
▪ Eier ble bedt om å søke om omdisponering av dyrka jord, uten at det kom inn søknad
Eksempelsak 2 - driveplikt
Kommunens vedtak:
«Med hjemmel i jordloven §§ 1,8 og 9 skal jordbruksarealet på din
eiendom ryddes og brukes til jordbruksproduksjon fra vekstsesongen 2018 på disse vilkår:
• Arealet skal ryddes og tas i bruk senest 1. juni 2018
• Velger du å leie eller låne ut arealet skal landbrukskontoret ha kopi av leiekontrakten senest 1. juni 2018
Grunneier skal varsle landbrukskontoret når arealet er ryddet og klar til å bli tatt i bruk slik at det kan befares.
Hvis fristen ikke overholdes sendes saken over til Fylkesmannen for fastsettelse av tvangsmulkt».
Eksempelsak 2 – forts.
I klagen anførte eier at:
oTidligere eier, som tok over huset i 2007, kjente ikke til noe krav om driveplikt
oHan eide ikke arealet i perioden 2005 – 2008, da det gikk ut av drift oHan har vært i kontakt med to personer om leie av området.
Tilbakemeldingene var negative da de anså området som ikke drivbart oDen opparbeidede grusplassen var der før han overtok, og kun dekket
av et tynt jordlag som kom til syne etter at området ble forsøkt drenert oHan var i gang med oppryddingen, og planla ferdigstillelse innen
fristen i vedtaket.
Eksempelsak 2 – forts.
Fylkesmannens vedtak:
oArealet har iflg. NIBIOs areal- og ressurskart svært god jordkvalitet, og det ble drevet frem til en gang mellom 2005 – 2008. FM fant at arealet skal regnes som
jordbruksareal etter jordloven § 8.
oIkke avgjørende at verken eier eller tidligere eier var ukjente med at det var driveplikt på arealet. Det er heller ikke
avgjørende for driveplikten når og på hvilken måte et jordbruksareal gikk ut av drift
Eksempelsak 2 – forts.
• Eier kunne enkelt fått klarhet i de reelle forholdene i 2013, da han overtok, da eiendommen ifølge areal- og ressurskart viste at arealet var fulldyrka jord av svært god jordkvalitet.
Det er derfor ikke urimelig å pålegge driveplikt.
• Ikke avgjørende at de to personene eier oppgir ikke anser arealet som drivbart, da det finnes interessenter som vil leie dersom arealet settes i stand.
• FM mente også at det forelå overtredelse av jordlova § 9 om omdisponering av jord
Eksempelsak 2 – forts.
Fylkesmannen opprettholdt deretter kommunens vedtak med noe endret ordlyd:
«Du pålegges å rydde jordbruksarealet på gbnr. xx/xx i XX kommune og tilbakeføre det til fulldyrka jord innen
01.06.2019, med hjemmel i jordloven § 9.
Dersom du ikke driver jordbruksarealet selv, pålegges du å leie bort jorda, med hjemmel i jordloven § 8 tredje ledd.
Leiekontrakten skal leveres til kommunen senest 01.09.2019».
Fm varslet så at det ville bli vurdert å ilegge tvangsgebyr etter jordlova § 20 dersom jorda ikke ble tilbakeført til dyrka jord innen 01.05.2019.
Eksempelsak 2 – forts.
Eier hadde ikke drevet jorda, og kommunen hadde inngått avtale med leietaker om drift
▪ Eier kontaktet Fylkesmannen og mente at leietaker
o«vanskjøtter» den dyrka jorda på eiendommen og «dens tekniske installasjoner», at
ojorda «ikke blir holdt i hevd», og at
o«de skadde områdene blir heller ikke skånet i den videre drifta, men leietaker brøyter seg vei i sumpen med traktor og tankvogn, også i regnvær».
Eksempelsak 3 – driveplikt ble ikke ansett
brutt/ingen sanksjoner – klagerett på FMs
avgjørelse
Leietakers anførsler:
▪ Han oppfyller driveplikten. Han har pløyd og tilført areal som tidligere ikke var i produksjon, og han har grøftet deler av arealet.
o«begrenset i hvilken grad det er mulig å bruke/investere penger på annen manns jord»
o«et annet forhold med eiendommen er at det skulle vært ryddet skog langs kanten av jorda samt grøftet åpengrøfter langs kantene.
Dette utfører jeg på min egen jord og der jeg har leiekontrakter som jeg vet er langsiktige».
oDriften av jorda gir fire til fem rundballer per dekar, en god avling.
oDet vil oppstå kjøreskader ved drift av all jord, og sesongen 2015 var spesielt utfordrende, med store nedbørsmengder.
Eksempelsak 3 – fors.
Fylkesmannens vurdering av saken og svar til eier:
«Under befaringen ble påvist de områder/arealer og «grøftesystemer», som etter din vurdering, er skadet av jordleier. Etter din vurdering, er årsaken til «skadene» det forhold at utstyret (traktor og redskaper) som brukes er for tungt. Likeså at det ikke tas nok hensyn når arealene er våte som følge av mye nedbør. Det forhold at det er nyttet for tungt utstyr har også etter din vurdering medført skader på deler av
eksisterende grøftesystem (steingrøfter). Likeså at den drenering som er utført (etter det en kunne se under befaringen, i en lengde på ca. 45 m) ikke er gjort tilfredsstillende. Dette fordi at anslagsvis ca. 8 steingrøfter, som ble «avskåret» under dreneringsarbeidet (etter det som ble
opplyst), ikke er koblet til den nye dreneringen».
Eksempelsak 3 – forts
Fylkesmannen skrev videre at det er enkelte kjøreskader på
eiendommen i form av
traktorspor m. v., men at disse vurderes å skyldes et spesielt vanskelig driftsår i 2015.
Fylkesmannen skrev at slike
skader av og til ikke er til å unngå, og at de ellers ikke er av et slikt omfang at det gir grunnlag for noen sanksjoner fra
Fylkesmannens side.
Eksempelsak 3 – forts.
Direktoratet la i klagesaken vekt på at:
▪ Det følger av fvl. § 28 at «enkeltvedtak» kan påklages. Det står
ikke noe i jordloven om hvorvidt en avgjørelse om at en leietaker oppfyller driveplikten er et enkeltvedtak. Spørsmålet er heller
ikke drøftet i forarbeidene til jordloven, eller i rettspraksis.
▪ Etter forvaltningsloven er et vedtak «en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller
konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer», jf. § 2 første ledd bokstav a. Vedtaket er et
enkeltvedtak når det «gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer», jf. bokstav b.
Eksempelsak 3 – forts.
«Fylkesmannen har truffet en «avgjørelse» om at
leietaker oppfyller
driveplikten, og avgjørelsen er truffet «under utøving av offentlig myndighet».
Spørsmålet blir derfor om Fylkesmannen sin avgjørelse om at leietaker oppfyller
driveplikten er
«bestemmende» for dine
«rettigheter eller plikter», jf. § 2 første ledd bokstav b».
Eksempelsak 3 – forts.
«Det står i jordloven § 8 første ledd at «Jordbruksareal skal drivast.
Ny eigar må innan eitt år ta stilling til om han eller ho vil drive
eigedomen sjølv eller leige bort jordbruksarealet etter føresegnene i andre ledd». Dette omtales gjerne som «driveplikten».
Driveplikten etter § 8 gjelder for eier av eiendommen, jf.
formuleringen «ny eigar må innan eitt år ta stilling til…».
Driveplikten gjelder ikke for leietaker. En avgjørelse om hvorvidt en leietaker oppfyller driveplikten vil dermed ikke være
«bestemmende» for dine «rettigheter eller plikter». Fylkesmannen sin avgjørelse om at leietaker oppfyller driveplikten er dermed ikke et enkeltvedtak, og kan ikke påklages».
Eksempelsak 3 – forts.
▪ NIBIOs Kilden Arealinformasjon har kartlag som viser
«Jordbruksareal som kan være ute av drift»
o Kan velge år 2018 eller 2019
o Skiller mellom areal som er «Utenfor landbrukseiendom» - merket som skravert felt i kart
o Hele landbrukseiendommer» - merket som skravert felt i kart
o «Andel av landbrukseiendommer» - merket som helfarget felt i kart
Verktøy for kontroll av driveplikten
▪ Prosjekt «Jordbruksareal ute av drift» i Vestfold og Telemark
oLigger på vår hjemmeside under Kommunal landbruksforvaltning oKartet er ment for å sammenligne jordbruksareal som kan være ute
av drift (etter analyse fra NIBIO) med flyfoto, dagens jordbruksareal (AR5) og eiendomsgrenser.
oJordbruksareal er tegnet opp som fulldyrka, overflatedyrka jord (maskinelt høstbart jordbruksareal) eller innmarksbeite.
oLøsningen skal kunne gi kommunene mulighet til å gå inn på kartet og merke de forskjellige arealene etter hvert som de blir kontrollert.
