Håndtering av pasienter med

Håndtering av pasienter med M

R

S

A

Hygienesykepleier Gine Schaathun

Smittevernenheten Sykehuset i Vestfold HF

2018

MRSA i Norge

• Vanligste årsaken til hud- og bløtdelsinfeksjoner.

– Abcesser, furunkler og pusslesjoner

– Osteomylitt, otitt, pneumoni, septikemi – Kateterassosierte infeksjoner, kan og

finnes i urinen

– Matforgiftning- diare og oppkast

Gule stafylokokker

Gule stafylokokker

• Stafylokokkene forekommer først og fremst hos mennesker og dyr

• Utbredt i naturen (jord, vann støv og luft)

• Finnes forbigående eller konstant på hender, i nese, hals og perineum hos 20-30%

• Ofte tilstede på utstyr, tøy og i miljøet

• Motstandsdyktig bakterie som lever tørt i 3-10 mnd.

MRSA kolonisert = frisk smittebærer

• MRSA kolonisering gir ingen symptomer

• MRSA kan kolonisere

neseslimhinne perineum evt tarm/ hals

• Tidsaspekt:

kroniske bærere: uker, mnd, år transiente bærere : få timer

• MRSA kolonisering gir risiko for smittespredning med MRSA

• infeksjon med MRSA

Mål for smitteverntiltakene MRSA og andre bakterier med særlig

utfordrende resistensmønstre som VRE ikke skal etablere seg og bli en

fast del av bakteriefloraen ved norske helseinstitusjoner.

Strategi for MRSA kontroll i Norden og Nederland

«Search and destroy»

• Påvisning av infiserte og smittebærere

• Målrettet isolasjon

• Behandling og eliminasjon av

bærerskap

Kriterier for MRSA screening

Prøvetaking

• Vanlig bakteriologisk prøvetakingsutstyr.

• Ytterst i hvert nesebor (med samme pensel)

• Svelg, inklusivt tonsiller

• Perineum

• Sår, eksem, ferske arr eller andre defekter i huden

• Rundt innstikkstedet for fremmedlegemer (kateter, dren etc.)

• Kateterurin hvis pasienten har permanent kateter

• Ved forhåndsundersøkelse og smittesoppsporing hos helsepersonell tas prøver fra følgende steder:

• Ytterst i hvert nesebor (med samme pensel)

• Svelg, inklusivt tonsiller

• Eventuelle sår, infisert eksem, ferske arr eller andre defekter i huden

Allmennfarlige

smittsomme sykdommer

• Klamydia infeksjon

• Flekktyfus

• Pest

• Hemoragisk feber

• Hepatitt A, B, C, D, E

• HIV-infeksjon

• Kikhoste

• Kolera

• Meningokokksykdom

• Miltbrann

• Pest

• Poliomyelitt

• Rabies

• Salmonellose

• Tuberkulose

• Meticillinresistente gule Stafylokokker

• Multiresitente pneumokokker

• VRE

• Enteropatogene E – coli (EHEC EIEC

Smittefare kan ikke måles med å «se folk an «

Basale smittevernrutiner

MRSA

Håndtering av MRSA i kommunen

o Helsepersonell med lange negler (> 2 mm) har over dobbelt så hyppig gule

stafylokokker (S. aureus) på

hendene.

Ringer

o Helsepersonell med ring på hendene har over dobbelt så hyppig

tarmbakterier (Enterobacteriaceae) på hendene. Dette gjelder også de som bærer en glatt giftering.

o Helsepersonell som bærer armbåndsur har

tre ganger så mange bakterier på hendene.

§ 4

Sanering med overflatebehandling

• Behandlingen skal vare i minst 5 dager, men ikke lengre enn 10 dager. Hele familien samtidig

• Mupirocinholdig nesesalve appliseres ytterst i hvert nesebor 3 ganger daglig.

• Helkroppsvask (inkl. hår) med klorhexidinglukonat 4 %. Innsåping må skje 2 ganger.

• Dersom MRSA er funnet i halsen, gurgles munnhule og hals 2 ganger daglig med klorheksidin munnskylle væske 2 mg/ml.

• Daglig skift av sengetøy, undertøy og håndklær min 60 grader

Systemisk behandling av bærerskap

Må kombineres med overflatebehandling i henhold til resistenssvar Førstevalg

Rifampicin 300 mg x 2 + doksycyklin 200 mg daglig fordelt på 1 eller 2 doser

Spesielle utleveringsbestemmelser gjelder for rifampi cin. (misfarget urin etc.) og interaksjoner (særlig warfarin) for rifampicin.

Alternativer

Trimetoprimsulfametoksazol 160/800 mg (2 tabl/20ml mikstur x 2) alene eller i kombinasjon med rifampicin 300mg x 2

Erytromycin enterokapsler 250 mg x 4 Erytromycin ES 500mg x 4

Behandlingsvarighet 7-10 dager (overflatebehandling systemisk behandling

Takk for meg