- - Store kveiteti

U f g i f f a v f i s k e r i d i r e k t ø r e n .

ICuii hvis kilde oppgis. er etlertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

33. årg. Bergen, Torsdag 11. sepfember 1947.

Nr.

37

A b o n n e m e n t kr. 10.00 pr. år fegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 16.00 utenlands.

A n n o n s e p r i s: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gangl's telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt-.

Uken som endte 6. september.

Store kveiteti førsler fra Islandsryggen til Ålesund.

Godt

håbrandfiske.

-

Slakkere småsildfiske.

Det

^el

utgangen fisket p å

blitt en forandring i værforholdene og ved av uken til 6. september lå forholdene for havet mindre bra til rette på (enkelte felt.

Sildefisk~t p å liysten gir en del utbytte i Trøndelag og i Nordland, men det er ilike noe storfiske. P å Fladengrunn har det inntil slutten av uken vært tatt til dels gode trålfangster, men nå ligg'er flåten inne for w æ r . Sildefisliet ved Island synes

å

nærme seg sin avslutning

-

en rekke båter er hjeinlioinmet i clet :iste eller er underveis hjem. Bankfisket Ilar gitt meget godt utbytte for kveitefisket på Iclaiidsryggen. Ma- krellfisket har vært bra. Håbrandfisket s l å r også godt til.

I.'elsild-

og

smdsilri/islret.

Fra Harstad opplyses at det ikke synes

å

vzre drivverdige sildeforekomster hverlsen i Finnmark eller Troms. Det er notbruk sot11 i sisle uke Ilar pndersølit Eorholdeiie helt til Kirlieiies uten noe re~ultat. I Norcl- land har det i siste ulie foregått lilt fislise. Ilet er blitt opptatt 750 hl på Nordfold, 400 hl p å Søi.folc1, 1400 hl på Bjerangsfjord i Meløy, alt s ~ i ~ ~ s i l c l , hovedsalie- lig levert til sildolje.

T Namdalen foregikk det fiske p å Oppeløyfjord, hvor det i uken ble opptatt ca. 20000 hl siliåsild, hovedsiakelig til sildoje, noe til hermetikk. I de siste dager h a r det vzrt skralt med fisket, inen det er fremdeles store forekomster, so111 er påvist ved elilto- lodd, men silden stod for dypt.

I Sør-Trøndelag har det foregått litt fiske for Ut- haug, Stjørna. Der er forekomster, men ilike noen fart i fisliet, s å en del bruk er reist hjem midlertidig.

I ukens løp ble det opptatt 9800 hl småsild, hvorav til sildolje 5000 111, hermetilili 3000 hl og til frysing for eksport 800 hl.

Fra Møre meldes det om ytterst smått fiske. Ilnid- lertid tillegges fangst av 20 hl musse i Ulsteinvilc atskillig betydning. Det dreier seg her om fisk soni kommer inn fra havet, og fangsten anses som lovende.

Mussen holdt en størrelse av 10-12 centimenter. For øvrig ble det p å Møre fisket et par hundre hektoliter småsild.

Siden

1.

januar er det av fetsild og forfangstsild oppfisliet tilsammen 203 428 hl (derav forfaiigstsilcl 176 944 hl), hvorav eksportert 6ersk 68836 hl, saltet 11 271 hl, til hermetilsk 945 hl, sildolje 73 468 hl, agil 40 018 hl, innenlandsbruk 8890 hl. Sanitidig er det av s~måsild fisliet tilsailiiilen 199 571 hl, hvorav ise1 5637 hl, saltet 4624 hl, hermetikk 59898 hl, fabrilili- sild 105 259 hl, agn 17 175 hl, innenlands 6978 hl.

Fludensild fisket.

Det g å r forholdsvis bra med fisket, imidlertid l i

storparten av flåten i havn ved ulieskiftet p å grunn

av uvær. Avsetningen av sild g å r nå letiere, idet det

skal palikes 20 000 hl Fladensild, som kippers. Prisen

til fis~ker for levering til hermebilik er lir. 30 pr. hl.

Nr.

97,Il. september IQ47

Det uttalles for øvrig at Flaclensilden gir et meget fint Irippersprodulrt.

Til Egersund innkom i siste uke 8 trålere med sam- let fangst p å 104 217 k g fersksild og 225 tønner sild saltet p å feltet. Stavanger ble tilført 14 trålfangster p å tilsammen 817 tønner sild saltet p å feltet samt 442912 kasser sild, hvorav levert til irysing 935, salting 340, l-iermetikk 2150 og sildolje 1004 halvkasser. Av de11 sild som ble levert til sildolje var det en svensk fangst p å 60012 kasser. Haugesund ble tilført 5 fang- ster på kilsammen 45712 kasser fasksild, alt saltet, dertil 313 hl fersksild levert til sildolje.

Den 30. august regnet en med at del i de forskjellige havner lå saltet 1 646 000 kg trAlsild, hvorav innbrakt og liggende i Bergen 900 000 kg.

Sildefisket ved

Island.

I

l l

Det har i siste uke foregåttt et variabelt drivgarn- fiske, men såvidt vites intet snurpefiske av betydning.

Tirsdag ble det tatt høyst ujevne drivgarnfangster på O kil 150, middelfangst 15 tønner, torgdag yt- t a s t slett fiske med O til 50, middelfangst 5 tøn- ner og frledag godt fiske ved Grimsøy på O til 120, middelfangst 35 tønner. Antakelig er samtlige snur- pere nå avgåft fra feltet. Hovedtyngdten av driverne antas også

å

Ila fått ifylt sine tønner - enkelte større drivere antas

å

bli liggende ennå en tid. Oppsyns- fartøyet K N M »Nordkyn« avgikk fra feltet etter av- sluttet tjeneste den G. september.

En negner nå at det er hjemført rundt om 88 000 tønner islandssild, fordelt på 85 fangster. Nærmtere oppgaver vil bli meddelt senere.

Ui~nkfisliet.

Ålesund hadde i uken uvanlig store tilførsler av Irveite. Det ble innbrakt meget gode fang'sfer på opp til 13 000 Irg fra Islandsryggen, dertil blle det inn- brakt mindre Irveitefangster fra Aktivnesset, hvor del- talrelsen var stor. I ulrins løp ble det p å Møre iland- brakt 320 tonn fisk, hvorav nevnes A0 torin torsk, 19 tonn sei, 129 tonn lange, 73 tonn brosme, 7 tonn hyse,

134 tonn kveiie, 12 tonn skate samt mindre mengder av andre fiskeslag. Måløy ble p å sin side tilført 67 tonn fislr, hvorav meget kveite - 18,3 tonn, dertil 26 tonn lange, 12 tonn slei etc.

I(ystfisket.

Det ligger et større antall seisnurpere

i

Finnmark, men resultatene har v z r t dårlige. Førefartayer for fryserlente i Tromsø, Melbu etc. må jevnt over vente lenge på last. Etter fylkesmannens oppgaver er fyllres- tallet for sei i Finnmark pr. 30. august 5149 tonn, hvorav i uken til 30. august ca. 500 tonn. Fra Troms meldes det også on1 feilslagent snurpefiske.

Skalldyr.

Det meldes om en rekdilgang i ttken for sfrekningen Egersund-Kristiansand S på 25 000 kg

-

bra trål- fiske. Fra Måløy meldes om tilgang på krabbe p å 28 650 kg - i stykker ca. 56 00'0.

Le vende fisk.

Det meldes om ølining i d~eltalrelsen og fisket. Av iusetorsk ble det i siste uke tilført Mosjøen 8000 Irg, Trondheim 16 000 kg og Bergen rundt om 25 000 kg fra Nordmøre og Trøndelag.

Seifisket.

Råfisklaget oppgir produksjonstallene for sei pr. 30.

august p å strekningen Finnmarlr-Nordmøre til 4579 tonn råfisk levert til salting og 1241 tonn råfisk levert til hengning.

Ved ulreslriftet var det blitt ruskevær, men tidligere i ulren ble det til dels fisliet meg'et godt med snurpe- not p å Revet under danskelrysten. Ukefangsten kom opp i 275 000 kg, og i totalfangst er en nå passert 13 000 tonn makrell - en alle tiders rekord. I dette tall er ilrENe inkludert pir, som det nå også i visse strølr er rikelig av.

Hrlbrandfisket.

Håbrandfisket slo godt til på Fladlengrunn i siste uke. Til Bergen kom det inn 19 fartøyer med fangster på 5000 til 13 000 Irg

-

tilsammen med 160-170 000 kg. Fisken var gjennomgående meget siilåfalleil. Fra Krishiansand meldes de4 om en tilgang p å 2000 lrg håbrand tatt under land.

Fra Kristiansand S meldes det om fortsatt ubetyde-

lig kystfiske. I 'siste uke ble byen tilført blant annet 5000

^{H i k}

jerring fangsten.

kg pilketorsk fra Revet, fordelt på 3 fartøyer, dertil I siste uke kom damperne »Langencs« og »Bellsund«

2000 k g snurrevadhyse pr. 1 fartøy. Fra Tromsø inn til Ålesund fra Danskestredet med henholdsvis 78 framholdes det at fisket er uvanlig smått med liten o g 90 fat hålrjerringtran. Begge hadde hatt lange

deltakelse. strabasiøse turer med slette værforhold.

Nr. 3 7 , l l . september 1047

a v h v e r t .

P o r t u g a l s n y e f i s k e f l å t e o g v å r k l i p p - i i s k e i m p o r t. Vår handelsutsending til Pyrenæerhalvøya, herr Axel Tingvold, har gitt »Møre Dagblad« en uttalelse om forholdene der og eksporten dit.

P å bladets spørsmål om vår handel med Spania, svarer herr Tingvold:

- Vi eksporterer først og fremst klippfisk, videre rogn, avispapir, cellulose og liknende. F r a Spania innfører vi sinkmalm - råstoff til våre sinkfabrikker - kork, harpiks, vin, tørrete frukter, mirieraler og andre produkter.

Vår hovedeksportartikkel til Portugal er som kjent klipp- fisk. Norge kjøper portvin, kork, harpiks, terpentin og delvis fiskolje.

- Tror D e på øking av den norske klippfiskeksporten til Portugal?

- Kvantumet kan vanskelig komme til å overstige det som inneholdes i den nåværende kontrakt, det vil si 25 000 tonn for sesongen 1947. Vi har bare en g a n g tidligere tangert denne rekordeksport, men da selvfølgelig på helt aiidre premisser enn i dag. Klippfiskeksporten på Portugal Iiom for øvrig først i g a n g i 1946.

- Hva mener De om den portugisiske Iilippfiskproduk- sjonen?

-

Det er lagt en plan som g å r ut på at landet selv skal kunne klare å dekke 60 pst. a v behovet, og jeg må inn- rømme at det arbeid som er nedlagt for å sette planen ut i livet er beundringsverdig. Jeg kan nevne at portugiserne sendte 56 fartøyer til New Foundland og Grønlandsbankene.

Det er ingen tvil om at den portugisiske egenprodulisjon liommer til å stige. Med den flåten Portugal har i drift i dag, kan en regne med at landet i et normalt fiskeår vil kunne produsere ca. 24 000 tonn ferdigtørret klippfisk.

Til dette kommer at portugiserne har under bygging 8-10 supermoderne trålere med en lastekapasitet på vel 1000 tonn saltfisk pr. tur, og det er meningen de skal gjøre to turer pr. år. Et tilsvarende antall moderne linefiske- fartøyer er også under bygging. I løpet av 2-3 å r kan vi oppleve å se at Portugal har nådd det målet man satte seg i den nasjonale klippfiskindustri: 35000 tonn ferdig- tørret klippfisk pr. år.

-Men innebærer ikke dette en alvorlig fare for vår egen klippfisknzring?

- Jeg ser ikke pessimistisk på situasjonen til tross for disse fakta. Slik som vår egen fiskerinæring utvikler seg, kan vi neppe vente for framtiden en så stor klippfiskproduk- sjon som den vi har hatt i år, og jeg er optimistisk nok til å tro at vi kan sikre oss en forholdsvis tilfredsstillende andel av den klippfiskimport som Portugal kommer til å opprett- holde. Sammenliknet med våre mest framtredende konkur- renter på markedet har vi relativt større kjnpeliraft.

- Hva mener De om den framtidig handelsforbindelse med Spania?

- Jeg håper oppriktig, svarer den gråhårete diplomat, at vi - ut fra rent realistisk vurdering - kan komme i så normalt handelssamkvem med Spania som mulig. Vi får håpe at det etter hvert vil ordne seg så vår vareutveksling med Spania kan økes. Ei1 kan ^- uansett hva nian kan mene om mange andre ting - ikke unngå å legge merke til at det i Spania for tiden arbeides energisk for å stabilisere økonomien etter den voldsomme påkjenning som borger- krigen førte med seg.

Situasjonsrapporter for august 1947.

Fra fiskeriinspektøren i F i n n m a r k, datert 2. september:

Været har hele måneden vært gjennomgående dårlig og har delvis hindret driften. For Rlstfinnmark h a r det vært liten drift og forholdsvis minimalt fiske. Det h a r vært litt linedrift med gammelt agn og en del kveite- o g flyndre- fiske, men f a n g s t q e har vært små. En del båter har drevet etter håkjerring og har hatt meget gode fangster.

For Vestfinnmark har det vært et ganske godt seisnurpe- fiske, men i siste uke av perioden var fisket sterkt hindret av uvær. Det har ikke vært noe sildefiske i Finnmark. Inne i Varangerfjorden var det ingen nevneverdig drift. For Vardø og Båtsfjord var det ubetydelig drift første del av måneden, mens der i annen del har vmrt litt lineliveite- og flyndrefislie, men med forholdsvis små og for enkelte båter tapbringende fangster. For Berlevåg ble det tatt gjennom- gående pene fangster av torsk o g hyse på snurrevad samt litt linelivaite o g til dels gode flyndrefangster, som alt er blitt iset. For M e h a i ~ ~ n foregikk det ubetydelig drift. For ICjøllefjord og Honningsvåg har det vært godt seisnurpe- fiske. En del av seipartiene er med slepenot ført på land, hvor seien blir velbehandlet og iset. Også for Hammerfest foregikk det bra seisnurpenotfiske o g en del flyndre ble

tatt på snurrevad. En del av seipartiene er levert til »Thor- land« for filetskjæring. For Breivikfjordan har det foregått litt seisnurpefiske o g en del flyndre er blitt tatt på snurrevad.

Litt hvalfangst i Finnmark første del av måneden, men denne drift er nå opphørt.

F r a fiskeriinspektøren i T r o m s, datert 6. septerriber:

Når en unntar et helt minimalt sinåbåtfiske som knapt har vært tilstrelilielig til å skaffe befolkningen i liystdistrik- tene den kokefisli det har vært behov for, har fisket ligget helt nede over hele fylket. De fleste større fartøyer som har drevet kyst- og bankfiske tidligere å r har manglet mann- skap, og har således blitt liggende i land lengre enn be- regnet. Dette har sin årsali i at en stor del av fiskerne har mindre gårdsbruk, som de ikke har fått tilstrekkelig arbeidshjelp til, og har måttet selv være med på innhøst- ningen, som har vart lengre enn vanlig grunnet elendig tørke. Fra Bjørnøyfeltet er innkommet 16 fartøyer med til- sammen 2211 373 kg torsk, 31 987 kg kveite, 10803 k g hyse og 15 281 kg steinbit til en verdi av kr. 2448611. Når en ser på det tall som Bjørnøyfisket viser, ser man at resultatet av dette fiske ikke har vært noe strålende. Det sier seg

mengde 33 112 hl. Ennvidere oppgi; 9472 hl damp-

F r a fiskeriinspelttøren for V e s t l a n d e t, datert 4. sep- tran, 168 hl annen t r a n og 1857 hl rogn.

teniber 1947:

Nr. 3 7 , I l . september 1944

Fisk b r a k t i land til F i n n m a r k i tiden 1. j a n u ar t i l for Vesterålen var værhindret siste del av ir~åneden. Det

30. august 1947. gode blåkveitefiske for Andenes med fangster opp til 9000

Ilandbrakt fislr til h4 å l 0 y og omegn i tiden 1. januar til 30. august 1947.

Fiskesort

TOrslr. m . . . .

...

I-Iyse Sei.. . . . a s . .

Brosme

...

Kveite

...

Flyndre

....

Uer

...

S t e i n b i t . .

..

-

^{I a l t}

I I

Anvendelse _--

Fiskesort

I

Mengde ITet

/

^Saltet

1 ^{s erme-}

_tilrlr

avsluttet driften.

Merk: I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet lever- Mengde

tonn 35

3782 149 424 1 6 5 5

412 264 1 0 6 7 4S 659

Torsk

. . .

Sei

...

Lange

...

Brosme

...

Hyse

...

Kveite

...

Gullflyndre

...

Skate

...

...

Annen f i s k . .

...

Håbra,nd

Pigghå

...

Ål . . . a . . .

H u m m e r

...

Reker

...

Krabbe

...

kg er avtatt og fiskerne er gått over til Eggafisket etter Anvendelse uer, lange og brosme, som også gir godt utbytte med opp

P-

I s e t

(

^Filet

I

S a l t e q

Hengt

til 5000 kg. En båt har fått 20 kveiter i størrelse fra 20 til 50 kg på kveitevad. Avsetningsforlioldene har vært til-

selv at de fleste fartøyer som har drevet Bjørnøya har grunn ti8 å klage. Seaifisket har helt slått feil hittil og likså sildefisket.

Fra fiskeriinspektøren i N o r d l a n d, datert 3. septem- ber:

Ujevne værforhold med en del tåke har delvis hemmet driften denne måned. Det foregår fremdeles intet sildefiske av betydning i distriktet, bortsett fra inindre spredte fangster i Ofoten, Sørfold og Helgelandsfjordene. Silden er for det meste småfallen og kvaliteten dårlig. Ved steng i Sørfold ble det dog tatt sild av størrelse inntil 12 stykker pr. kg.

Denne ble hovedsakelig levert til matsild i distriktet. Fisket

fredsstillei~de. Mesteparten av fangstene leveres til filet- tonn

fabrikken i Melbu. Det er fisket noe sei, hyse og flyndre 582 i Lofoten, men fangstene har ikke vært større enn at de 857 er medgått til distriktets behov. For Salten har det vesentlig 'l8 vært oppfisket uer, som i å r forekommer i store mengder.

353 Dessuten har det vært tatt en del sei på dorg og garn. Det - er små utsikter for sildefisket i Salten. Line- og juksefislte - etter hyse og torsk på Helgeland har vært middels. Fiskerne - forbereder seg på rusefisket, som så vidt er begynt. Små- hvalfangsten har foregått mest på Røsthavet denne måned,

A

11 610 inen været har hindret driften. De fleste faiigere har allerede

Værforholdene har også i denne måned vært ualminnelig gode. Vannmangel gjør seg imidlertid sterkt gjeldende i hele distriktet. Deltalcelsen er som vanlig god på denne årstid.

Småsild- og høstmakrellfisket har vært ubetydelig denne måned. Det foregikk litt brislingkasting i Hardanger og Sunnhordland i begynnelsen av måneden, senere helt ube- tydelig fiske, og de fleste fiskere er reist hjem. Det er gode forekomster av makrellspir i Rogaland, men denne er ennå noe småfallen for fabrikkene. Det har vcert gode fore- komster av småsei og lyr i nesten hele distriktet, således et par steng i Skudenesdistriktet - det ene på 2800 kg - og en del bra småseisniirping i Fedjedistriktet. Brugde- fangsten har - for de småfartøyer fra Fedje som rigget seg til - vært helt mislykket. Håbrandfisket har gitt til dels bra fangster, mens bankfisket har vært i sterkt avtakende og har gitt dårlige fangster. Agnsituasjonen har imidlertid til dels vært vanskelig. Sildetrålingen på Fladengrunn har vært overveiende god, men omsetningsforholdene har dess- verre vært vanskelige. En del skøyter fra Egersui~dsdistrik- tet meldes sluttet sildetråliilgen grunnet for liten rnaslciii- kraft. Det har forekommet til dels store ødeleggelser på de svenske trålredsltaper, da de er for svake for de større trålere. Snurpenotfisket ved Island har vært meget godt og de fleste snurpere er hjemkommet med full last. Drivgarns- fisket har ogsåi tatt seg godt opp, og de fleste er n% ]]lå hjemvei. Leveransen er imidlertid ennå ikke komrnet i gang.

tonn l9 18'

53 899 54 - - 22 188 t o n n

2854 17 1 6 5 5 412 264 1 0 6 7 1 4 481

Fr3 fislteriinspel<løreri på S lc a g e r a lt lc y q t e n, datert 30. august:

Værforholdene har i denne måned vært ganske usedvail- lige. Varmt, stille vær med meget høy havtemperatur. Det har igjen bekreftet seg her at når havternpernturen blir hay, treklcer fisken seg ut på dypere vanri, og blir borte til vcer- forandring og Icaldere havstrørrirner igjen setter inn under kysten.

I månedens forste halvpart fortsatte notfisket etter makrell oppunder kysten på Sørlandet, mens det vsrme vannet i Oslofjorden sannsynligvis er årsaken til at mal<rellfislcet der ble mislykket. F r a midten av måneden forsvant også maltrel- len stort sett fra Sørlandskysten, og fiskerne dro ut i t o n n

18 238

-

-

-

-

-

380

Nr. 3 9 , l l . s e p t e m b e r 1947 Slragerak, hvor snurpenotfisket på Revet tok sin begynnelse.

Det har gitt lovende fxngster i inånedens siste halvpart. P å Irysteii fiskes det nå ei1 del srnåpir.

I sildetrålfisket i Nordsjøen deltar i år fra dette distrikt 6 sildetrålere som i månedens løp for det meste har levert sine fangster til salting på Vestlandet.

Det såkalte revfislte etter torsk på bankene ute i Nord- sjøen er totalt mislykket i år, og de flmeste som litrustet seg til dette fiske er sluttet og har lagt om til fiske på andre felter.

Linefisket etter håbrand er s å smått begytit.

Reketrålfisket på Sørlatidet har gitt ganske bra fangster, inen i Oslofjorden har omsetningsforholdene for relter hem- met fisket, idet det varme været her hjemme og eksportstans på Sverige har skapt on~setningsvanskeligheter.

Brislingen synes å være forsvunnet f r a Oslofjorden, så noe brislingfiske forekommer ikke der.

Det daglige skjzrgårdsfiske har som følge av den høye havtemperatur vaert ytterst smått.

Klippfiskeksporten fra Kanada i iiden

1. januar-30. juni 1947.

Cwts.

Bermuda..

. . .

2 680 Jamaika

. . .

^{7 493}

Trinidad

. . .

12 466 Eeeward og Windward Islands

. . .

3 638

Nyfiindland

. . .

16

Brasil..

. . .

⁴ 925 Kuba

. . .

^{17 243} Haiti

. . .

1 4 6 1 Panama

. . .

^{3 367} Virgin Islands

. . .

595

. . .

Hawaii 250 Puerto R,ico

. . .

20 509 De Forente Stater

. . .

^{23 778} Argentina

. . .

¹ 500 Costa Rica

. . .

²⁰⁶

. . .

Mexico 84'7 Nederlandsk WestdIndia

. . .

271

San Domiilgo

. . .

442

Britisk G~iianria..

. . .

1385

B'ritislr Hotid~iras

. . .

⁵

. . .

Barbados 569 Grekenland

. . .

978

.

104 624

Det skotske sildefiske.

Den 23. august var det under det sltotslre sildefiske saltet 153270 tønner sild mot 167355 tønner samnie dato i 1946.

Saltingen fordeler seg med 62 941 tønner på Lerwick, 32 308 tønner på Wick, 29 153 tønner på Fraserburgb, 53911 tønner

Fisk b r a k t i land i M 0 r e og R o m s d a l fylke i tiden I . ]anliar-30. august 1947.

Fiskesort

. . .

Torslr

Sei.

. . .

L y r

. . . . . .

Lange

Blålange

...

. . .

Brosme

...

Hyse

Lysing, kolmule

. . . . .

Kveite

Gullflyndre, røclsp.

...

Smørflyndre Ål

...

...

Uer (rødfisk)

. . .

Steinbit

. . .

13reiflabb, ullre

. . .

Slrate, rolrlre Annen f i s k . .

...

Håbrand

...

...

Pigghå

hlalrrellstørje

. . .

Hummer

...

. . .

Relrer

. . .

Krabbe

Talt Herav til:

Ålesund . . .

..

Kristiansund N.

Sinøla

. . .

Bud-Hustad

. . . .

Ona-Bjørnsund . . Bremsnes

...

H a r a m

. . .

Søre S u n n m ø r e .

..

Grip

...

Kornstad.

. . .

--

. . .

Lever hl

l) Herav 65 tonn filet. ²⁾ Herav 50 toilil brulit til fislieilicl.

på Bucltie, 20518 tønner på Peterhead, 2434 løiiner p i Stor- iloway, 150 tøilrier på Berwiclt og 375 tøniler 13% North Cliields, Det foregår for tiden skipriiiig av saltsiltl til Tysl<- land, således avseilte en clainp-,r deil 22. augiist til Ilniil- burg med 380911 og 234212 tøniiei'.

Be kanadiske Østkystfiskerier (juni 1947).

I de tre kanadiske provinser Nova Scotia, New Briitis- wick og Prince Edward Island var fangsten for juni rilåiied 80 728 000 Ibs. til en verdi av $ 3 274 166. Delte represen- terer en nedgang fra foregående inilied på ca. li1 mill. lbs.

Likeledes er dette en nedgang sammenliknet med julli 1946, da fangsten var 89 209 100 lbs. til en verdi av $ 4727 250.

S c r l i g er nedgangen i verdi forholdsvis stor. Grunnen er

Nr. 37, li. september 1947

lavere pris i å r på nesten alle fiskesorter, og dessuten mindre fiske av de mest verdifulle species, hummer og lalis. Fangsten av torsk var omtrent den samme som juni i fjor, men ver- dien i år var $ 334811 mindre.

Fangsten av de viktigste fiskesorter for juni 1947 sam- nienliliiiet med juni 1946 er vist i følgende tabell:

Juni 1947

-p-

Lbs.

)

^Dollars

Nova Scotia.

I denne provins utgjorde fisket i juni 50 390 800 lbs. til en verdi av $ 1984516. Med unntakelse av hyse er det en nedgaiig for alle fislcesorter både i mengde og verdi sammenliknet med samme periode i 1946. Fangsten av hum- mer er betydelig mindre 5 år. Hummerprisen lå i denne måned gjennomsnittlig på $ 0,24 mot i fjor i juni

$ 0,27. Torskefisket var nesten 2,5 mill. lbs. mindre i år.

Prisen var gjennomsnittlig 2 % cents pr. lb. som tidligere i sesongen. Forrige sesong lå prisen gjeniiomsnittlig på 3 % cents pr. lb.

Juni 1946

Lbs.

I

^Dollars

Ilummer

. . .

Torslr

. . . .

^.

.

Makrell

. .

^.

Hyse

. . . . . .

Laks

. . . . . . .

L y r . .

. . . .

.

.

S i l d . .

. . . . . .

Alewives

. . .

Sardiner.

. . .

L y s i n g . .

. . .

N e w Brunswick.

Fisket i New Brunswicli for denne måned var 23 382 200 lbs. til en verdi av $ 816 119. Laks er den fiskesort som er gått mest ned i pris. 1 1946 var prisen i denne måned 40 cents pr. lb., mens den i år er falt til 25 cents pr. lb.

Selv om fangsten av laks i juni var iiesten 100 000 !bs. større enii i fjor, så var landingsverdien ikke fullt $ 50 000 mindre i år. Det samme var også tilfelle med torsk. Prisen på hummer var i juni 21 cents pr. lb., mot i fjor samme måned 28 cents pr. lb. Fangsten av alewives var nesten bare halvparten av fjorårets for denne mlåned.

6 478 800 29 207 500 11 392 200 4 764 500 663 800 3 900 900 2 629 600 6 029 900 5 111 400 210 200

Prince Edward Island.

Fangsten var her 6 995 000 lbs. med en landingsverdi av

$ 473 533. Dette er en større fangst enn i juni 1946. Imid- lertid var verdien over $ 300000 nlitidre enn i fjor. Som for de andre provinser var det også her mindre fangst av liummer satnrnenlilinet illed i fjor. Hiiiiimerprisen falt fra 25 cents pr. lb. i juni 1946 til 17 cetits i julli 1947. Malcrell- fisket var' en del større i år, men prisen er gått ned fra 5 cents i 1946 til 2% cents i 1947. I juni ble det samlet 527200 Ibs. Irish Moss, som ble betalt med $ 7668.

hzring og 2189 tanrier ijleharing, I alt 262 004 fisliepalikete tønner, hvortil kommer 4033,6 tonn sild, som er ilandbrakt i fersk stand.

Den kanadiske regjerings planer til støtte for fiskerinæringen tar

bl.

annef sikte på økning av inrienlandskonsumet.

En gjengir fra »Commercial Fisherman« følgende utdrag a v et referat angående den kanadiske fiskeriministers rede- gjøreltse for den støtteaksjon regjeringen nylig har satt i gang for fiskeriene.

»Da fiskeriminister Francis Bridges redegjorde for sin to-sidige plan til støtte for fiskerinæringen gjorde han ut- trykkelig oppmerl<som på at tiltaket bare gjaldt innevzrende

års produksjon. I

Regjeringeiis plan g å r i korthet ut på et større innkjøp av fiskeprodukter i hjelpeøyemed samt et omfattende tiltak for å f å utvidet fisltekonsumet på hjemmemarkedet, i sær- deleshet for fersk og frossen fisk.

Mens ministeren antydet lavere priser på hermetisert sild, uttalte han, at regjeringen ville ofre råfiskpriseiie på første- hånd den største oppmerksomhet.

Likeledes vil regjeringen i forbindelse med sine planer for hjemmemarkedet f o r s ~ k e å holde fiskeprisene på eller ncer veid deres nåvcerende nivå.

Planene for hjemmemarkedet synes å henspille på før- krigstidens »spis mer fisk«-kampanjer, men med den for- skjell at kampanjen denne gang også skal omfatte filet, og knyttes sammen med planer for bedring av fiskekvalitet og pakning.

Bakgrunnen for kampanjen for hjemmemarkedet skyldes sammenbruddet i de oversjøiske markeder for frossen filet av bunnfisk og torsk, samt nedgangen i eksporten til U. S. A.

En økning av avsetningen av frossen filet til Europa har vzert umulig å oppnå både på vanlig forretningsmessig måte som p å hjelpeb~sis. Regjeringen hadde gjort mange for- gjeves forsøk, opplyste ministeren.

Han uttalte at valutavansker i noen land, manglende muligheter for oppbefvaring og omsetiling av frossen fisk i andre, og en ekspansjon i Europas egen fiskeprodfisjon, hadde virket hindrende for eksport av frosne fiskevarer.

1 U. S. A., det eneste g j e n v ~ r e n d e større marked, hadde de utvidete nasjonale fiskerier og importen av riyfundlandslte o g islatidske produkter virket prisnedsettende og hadde for- ininsliet volumet av Kanadas salg IV frosne fiskevarer.

»Under disse omstendigheter antar regjeringen at løs- tiingen på frossenfisl<~~roblernene vil v a r e en økning i hjem- meforbrulet a v frossen filet,« sa ministeren. »Det har sine vanskeligheter å virkeliggjøre en utvidelse av h jemmebruket, men det vil v s r e en løsning som har varig verdi for nceringen, og den synes gjennomførbar, fordi kanadierne bare konsutnerer 10 mill. pund frossen filet årlig eller % pund pr. hode..

»For å ta vare på frossenfisltbransjens interesser er re- gjeringen forberedt på å sette i kraft nfisliepris-støtteloven«

Det hollandske sildefiske. av 1944 øyebliltI<elig. I medhold av denne lov vil det bli I uken soin cildte 23. august ble det i iiederiatidslte havilei riedsatt et utvalg på 5 medlemmer med rådgivende komiteer av nederland?ke fiskefartøyer ilandbrakt 16009 fislcepakkete fra naei-ingen med representanter for så vel produsenter tøiluer saltsilci ?amt 1200 tonn fersksild. Siclctl sesongens som fisltere.«

begynnelse det1 17. mai hsr det vaert ilandbralit 216 388 Loven gir utvalget adgang til å kjøpe og selge fisk og tønner matjessild, 18 618 tønner fullsild, 24 800 !@niler steur- til å fastsette priser. Ministeren uttalte at utvalget, som

Nr. 3 7 , I l . september 1947 vil bli opprettet straks, vil begrense sin virksomhet i det

nåværeiide budsjettår til den fisk som blir produsert i den gjenværende del av 1947.

Utvalget vil få som oppgave i samarbeid med nnringeii å framlegge en samlet omsetningsplan, inklusive en propa- gandaplan for økning av avsetningen på hjemmemarkedet av alle sorter fisk, i særdeleshet pakket fisk og derunder ta nøye hensyn til de for østkysten, innlandsdistriktene og British Columbia egenartete sorter.

Ministeren understreket at dette hjelpeprogram uteluk- kende vil komme hjemmemarkedet til gode.

»Regjeringen ønsker at det skal stå klart for samtlige, at den ikke er forberedt på å hjelpe eller subsidiere eksport- handelen i frossen filet.

Planene for konsumøl<niiig på hjemmemarkedet vil bli knyttet sammen med en ny regjeringsplan for bedring av fiskekvaliteten og dens gradering. Det vil bli gitt forskrifter for vrakning.~~

I et resyme av sine uttalelser g a ministeren også uttrykk

for at utvalget skulle holde nøye øye med om;etningsomkost- ningene, som hadde hatt en tendens til å holde detaljprisene på et nivå som begrenset avsetningen.

For øvrig redegjorde ministeren for støtteaksjonen for iiskeriene med regjeringskjøp i hjelpeøyemed. Hertil skal anvendes 8 mill. dollars, som vil bli anvendt til innkjøp av hermetisert sild, makrell og laks, klippfisk, ssmt klippfisk- behandlet hyse, sei og brosme, våtsaltet fisk (sild, makrell og alewives) samt røkesild.

I forbindelse hermed understreket minieteren at mar- kedene for saltet torsk (klippfisk) e r faste, og henstillet til produsentene å tilvirke mest mulig saltet fisk framfor frossen.«

Rettelse i eksporttabellen.

I »Fiskets Gang« nr. 36 har der innsneket seg en feil i tallet for utførsel av storsild fra F l o r ø, idet det opp- gitte parti skal være uforandret 26484 tønner i stedet for 60 484 tønner.

R e k e r 09 e k k o

Forts. fra nr. 36, s. 443.

Ekkoloddet var i bruk under disse 3 dagers tråling, selve trålen ville passere boiene. I hvert enkelt tilfelle og det var interessant

å

bemerke at det eneste avbrudd ble kablene merkbart straminei straks trålen var tvers i det monotont flate bunnparti som viste seg p å strim- av boiene. Av denne iakttakelse framgikk det at trålen melen var de leilighetsvise merker som skyldte's elilroet passerte gjennom en masse som var tettere enn det

fra manta-rokkene. mudder den ble dradd gjennom. Iakttakelsene ble av-

P å grunn av at farvannet var så grunt ble Beridix- att i kartet, og de tabellariserte iakttakelser beviste loddet benyttet på fotsliala. Ved 5 mils fart gir det lgelig at den mørlie~e avtegning mellom grensene da 288 ekko pr. minutt

-

med andre ord et elilio r bunnlinjein virkelig bestod i reker som lå begravet t'or hver 1% fot av bunnen. k "i mudderet. D e ga et skarpere ekko og derfor viste

På forsøkets 4. dag begynte det

å

vise seg fullsien- i strimmelen en tettere avtegning.

dig nye tegn på strimmelen

-

et nytt trelili

i

selve Det ble gjort et trekk av 36 minutters varighet, som

bunnlinjen. g a en fangst

På

2200 lbs. Avtegningen på strimmeleii

P å grunn av at bunnen var meget bløt ble bunn- under deihe trekk viste en nestien kontinuerlig mørkere linjen avtegnet i om lag % tomm'es tykkelse. Dette linje, og det ble bemerket at under hele trekket var forhold skyldltes at ekkoet heller trengte ned i bunnen trålwiren like tight.

enn at det g a skarp gjenlyd, som det ville gjort hvis Disse iakttakelser ble selvsagt møtt med den største bunnen hadde vnrt fast. Dette nye trelik som viste interesse av alle ombord. Hvis dette instrument virke- seg innen bunnlinjens grenser opptrådte til

å

begynne lig kunne påvise reker, ville det vzre ensbetydende med nå og da, men ble i løpet av dagen stadig hyp- med mange timers spart fruktesløs sleping hver dag, pigere. Etter at 4. dags første tråltrekk var tilende- del ville bety hundrer av dollars spart i slitasje på bralit viste det seg

å

vaere tatt et inindre kvantum utstyr, og mange huiiclre dollars spart i driftsutgifler reker. Påfølgende trelili belønnet inannskapets anstren- for eierne.

gelser med stadig større rekefangster. Det ble snart inn- Her hadde man virkeliggjort alle relietråleres drøm lysende a t det bestod en forbindelse inelloni den nye - et instrument som kunne se rekene.

skarpere avtlegning p i strimmelen og rekefangstene. Det er ennå for tidig

å

kunne lifieve at Bendix- Eksperimentene ble derfor intensivert for å påvise ei1 ekkoloddei vil »se« rekene under alle forhold, men forbindelse mellom avtegningen på strimmelen og det er et godkjent faktum at under liknende forhold

rekene. som hersket under forsøket, var det mulig

å

lokalisere

En tok til

å

kaste overbord forankrete boier med og innregistrere rekeforekomster ved hjelp av elikolocld.

en gang skarpere avtegning viste seg, og det ble holdt Det utfønes n å fortsatte pøver for

å

pavise at reker

nøye tilsyn med trålwiren i det øyeblikk en antok at kan lokaliseres med instriinentet på liknende måle.

Norges uffozsrsæi av f i s k e p r o d u k f e i - fra

1 .

januar

li1 30. augusf i 9 4 7 og

i u k e n som endte

30. augusl.

M

Fredrikstad1).

Oslo2)

...

Kristiansand

.

Egersund

. . . . /

Stavanger

...

Kopervikll) .

.

Haugesund3)

.

Bergen4)

. . . .

. l

Florø

. . .

MåIøyj) ...

Ålesunds) ....

1

Molde.

. . .

l Kr.sundi)

.... j

Trondheim. . .

Bodø

...

Svolværl0)

. . .

Tromsø.

...

Andres) ...

I uken 3

Brisling tnr.

1

^MtiisiIQ

Tollsteder 1 I

$r I Saltet I Flekkeslfd

Klippfisk i alt tonn Fetsi'! Storsild Islands sild

I

01) sma-

sild

l

^tnr.

C9i

Tsrrfisk Rogn Rogn

i alt fersk

tonn g

/

tnr. I tnr.

Damp- Rå- Brow Hai- Hval- Herdet

tran tran 'laspk Blank

""

kan olje- hval- r , tnr.

'"'

^{b r . W" tnr. f} tnr. tonn ^l tar. tnr'

1

I alt 2 154 13 419 99011 8 464 104643 1134 627

-

2 039 I06100 112376 38 239 309 181 727 7671 6 769 1 0 0 0 2 973 1 5 0 5 95 986 23 618

P- P P p

1 uken - 30 9 1 9 9 2

1

^{70 33 375}

1

^{- 88}

1

^{6211 22}

orgl

³⁵² 45931 47 1 9 0 1 3 - 1391 120 3 3 7 5 5 719

l ) 216 kg krabbe. 2, 801 tnr. bottlenosetran, 1596 kg vitaminkonsentrat, 665 tangmel, 1 5 tonn s.tearin. 43 300 kg leverpostei, 21 tnr. bottlenosetran. ') 95

kg kveiteolje, 24 tonn herm. torskelever S, 7 738 kg haifinner, 300 tnr. krydret tonn fiskelim, 7500 kg saltede fiskeskinn, 160 tonn tangmel, 26 tonn hval- storsild, 12 650 kg hvalkjøtt, 1410 kg skatevinger.

"

¹⁷⁰ tnr. nordsjøsild, 44 tonn kjøtt. *) 164 kg røykt laks, 7 tonn stearin, 740 kg kveiteolje. g) Veterinær- stearin, 3260 kg rogn røykt, 349 tonn annen tran, 463 kg laks røykt, 3 tonn tran. l o ) 2000 kg fersk lever, 609 tonn hvalkjøtt. ") 200 tnr. krydret storsild.

tangmel, 52 tonn kveiteolje, 4 4 tnr. sildemelke, 235 tonn hvalkjøtt, 8376 tnr. ¹²⁾ Herav 597 tonn torskefilet fra Vardø og 356 tonn fra Narvik. l 3 ) Herav saltet fiskelever. ⁵⁾ 24 tonn hvalkjøtt. 3 212 tnr. fettsyre av tran 45 tonn rundfrosset 189 tonn. 14) Frossen. 15) Herav 4900 tnr. krydret

-

2 9 0 0 1 8 5 1 - - - - -

-

- 184

-

r i -

- ^p 46299 6 266 100

-

- -

-

2439 388 -

')295 314 - - - - 5 100 ')360

-

3 767 - 310 1 4 4 9 450 54

I _ _ _ _ _

57 249' 12 813 469

1 2 0 2

-

- - -

-

-

A

--

-

- 1 2 0 2

- 2107

- - - - - - 180

-

-- - - -

l _ _ _ _ - _ _ _ 2 287 -

4 338

-

117

h

- - - -

v

- -

4 455

Aainet mel tonn

- 586

-

-

- 183

- - -

-

-

- -

- - - 367

-

55 ^- 39 - - - 311

3 397 2 031 1 0 6 4 - - - 247

- 3 944 - 1 8 0 0 -

- - 154

-

-

-

-

- - 1 4 0 8 - 2 348 -

-

- 509

- 100 -

-

1 441

4 0 9 1 -

- 5 908

-

^{2 456 697 - 1 0}

4 757

-

P

Sel- tran tnr.

p-

Herdet spisefett

tonn

Sel- skinn kg

-

1

^Hval-

mer kg M,.;;;;l,

tnr.

Herme- tikk tonn Tollsteder

Fredrikstad..

Oslo

...

Kristiansand.

Egersund

. . . . ...

Stavanger Kopervik

....

Haugesund.

..

Bergen

...

Florø

...

Måløy

...

Alesund

...

Molde

...

Krist,sund

...

Trondheim

. .

Bodø

...

Svolvær

...

Tromsø

...

Andre

...

----

tnr.

- - - 1 461 2 538 1 0 8 0 44 889 37 522 414 749 12 918 307 1 1 5 2 1 1 8 0 1 35 97

Laks, fersk kg

M ,

tonn olje

tonn

- - -

-

23 461 397 404

m

m

713462 - - - I 300 656 13419

( ^- 1

^-

h 3 4 5 4 451

y1 1

^-

1 ^{- 1}

₁ ^-

-

1 -

l

-

- 1

-

- 1 -

-

1 1 3 6 3 795

- 1

^{- - -}

^{1 - -}

^-

fersk tonn

Le- vende

kg å'

,

^kg

-

-P-

Sild, kg

Annen ferskfisk

tonn

Fisk, saltet tonn

Silde- mel tonn

-

Tor- skemcl

tonn

11

1

^-

- I -

26911 -

601 -