FISKERIRETTLEDEREN l RØDØY o

o

FISKERIRETTLEDEREN l RØDØY

/

' l

HERØY

. / .

l .l

·l

l

;f

i<

;l _'

\

il

h ^{i l ~} ,,

!' i

;t ⁱ

i i l

' : .

- ^, ... ·- ... ^-~·

·- ....

.,. .. ",, l

'·/

,\_, /

KORT OM RØDØY KOMMUNE

RØDØY BESTÅR FORTSATT AV EN MENGDE ØYER,HOLMER OG SKJÆR, S A 1vi T L I T T F A S T L A N D R U N D T O M K R I N G .

KOMMUNEN ER PA DE FLESTE ØYENE AVHENGIG AV FISKERINÆRINGEN FOR OPPRETTHOLDELSE AV BOSETNINGEN.

FISKEOPPDRETT HAR OGSÅ HER GJORT SITT INNTOG OG VIL FOR FREM- TIDEN VÆRE/OG ER ET AKTUELT ALTERNATIV TIL BEFOLKNINGEN/NY BOSETNING.

NATUREN ER VAKKER OG MENNESKENE LIKESA,MEN HER SOM ANDRE STEDER ER KRANGLING BEFOLKNINGEN IMELLOM ET UØNSKET ¹¹PROBLEM".

FOLKETALLET I RØDØY PR.1.0KTOBER 1984 VAR 1933 PERSONER MED SMATT OG STORT,D.V.S. EN NEDGANG PA 14 FRA ÅRSSKIFTET 1983/84.

Vågaholmen den 13.6.85

Britt Hafsmo

, ^...

J ...

't:":·.

. ~

l

l .J-

·1

-j: . ..

L.

i .• -- ~

l _.:·

r~·-

.

r· 1~-7- -~--

~--~ ..

.

~~--

,·-

~·

-n

V) ()l

~ :J...-

(Q et) o ^\:)--

-o "'-<::

~ \:"

0- ^~

""'

~ ~

M- ("i-" ..._., cFJ

~

-t:::

...._,

()

~ _"

- 2 -

• • t::l. •

...

.

^.

.. ·

... ....

~

^•

3: N

n w w

- .

.

. ..

...

..

..

. i

; !

,.

i

i·

;J

:i 'i

..

---

Kort om Rødøy . . . .

Kart over kommunen... . . . . 2

Innhold s fortegne l se. . . . . 3

1. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON... 5

1.1. Kontoret . . . 5

1.2. P e r s o n a l e t . . . 5

1 . 3. Kor res p ond an s e . . . . . . . 5

1.4. Møtevirksomhet... 6

1. 5. De l take l se i utvalg etc... . . . . 6

1 . 6. Tjene ste re is e r . . . . . . . 6

1.7. F i s k e r i n e m d a . . . 6

1.8. Møtevirksomhet i fiskerinemda... 6

1.9. Viktige fiskerinemdsaker... 7

1.10. Administrative erfaringer e t c . . . 7

2. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN... 8

2.1. Fiskermanntallet... 8

2.1.a.Kretsvis fordeling av fiskere blad-A... 9

2.1 .b.Kretsvis fordeling av fiskere blad-B . . . 10

- 2. 2. Sysselsetting i foredlings l ed det.... . . . . 1 1 2.3. Sysselsetting oppdrettsnæringen . . . 12

Side

2.4. Virksomhet som er avledet av fiskerinæringen... 13

2.5. Fiskerinæringens totale sysselsetting... 14

3. FISKEFLÅTEN... 14

3. 1. Merkereg i sterd a ta 1 984... . . . 14

Kommentarer til tabell 3.1... 15

3. 3. Kon sesjons bi l de for 1 984... . . . 1 5 / 4. FO RED L I NGSL EDD ET... . . . 1 6 4. 1. Fiskebedriftene... . . . 1 6 Kammen tarer ti l ta be l l 4. 1. . . . 1 7 4.2. Råstoff, produksjon, kvantumsutvikling... .. ... .... 18

4. 2. 1 . I l a ndført bunnfisk og ska l l dyr... . . . 18

4. 2. 2. I l a ndført pelagisk fisk.. . . 1 9 4.2.3.Fangstleveringer utenfor kommunen... 19

5. FISKEOPPDRETT / AKVAKULTUR... 20

5. 1. Oppdrett sd at a... . . . 20

6. LAN E OG FINANS I ER I NGSK I LD ER... . . . 21

~ 6. 1 St a ten s Fisk arb ank . . . _ . . . 21

6.2. Andre låne- og finansieringskilder... . . ... .... 22

7. TILTAKSPLANER OG OPPSUMMERING... 23

i.

1. Rettledningenstjenestens funksjon og virksomhet 1.1. Kontoret :

Fiskerikontoret i Rødøy ligger sentralt til på Vågaholmen og fremdelse i nærheten av både anløpskai (hurtigbåten m.m.) og

ferjekai. Kontoret har nydelig utsikt over havet og fjærasteinene.

Vinduene er således hvite av sjøsalt, mens fiskerirettlederen sitter med saltvann,- og tarelukt i frisyren (dermed et praktisk rettet kontor).

Det ble ⁱ beretningsåret etablert landbrukskontor kommunen, som har ¹¹bosatt" seg rett over gangen her.

Toalettet er et meget ømtåelig tema og aktivitetene der nede

(kjelleren) begrenses i takt med varmere tider og invasjon

. . c

av ¹¹ kr y p dyr ^{11 •} Over nevnte sted er fortsatt et stort pr obl em og :oversvømmelser er snart en naturlig del av vår "do-hverdag^{11 •}

Når det gjelder utstyr og beskrivelse ellers av kontorene henvises det til tidligere årsmeldinger.

1.2. Personalet :

Ved kontoret var følgende ansatt :

- Steinar Granås som fiskerirettleder fra nyttåret og til 24.4.84.

- I perioden mellom 24.4 - 18-6.84 var kontoret ikke bemannet.

- Britt Hafsmo som fiskerirettleder fra 18.6. og ut året.

-Kontorassistent Grete Klausen fra o3.12.84 og ut året (enkeltarbeidsplass).

·Inngående brevjournal pr. 31.12.84 var 816 skriv/brev ( en nedgang på 9 fra forrige år).

Utgående brevjournal pr. 31.12.84 var 1050 skriv, dette er en økning på 392 fra 1983 ( økning på hele 37% ^{! ).}

l

l :

. r

' .

l .

' ' .

; ' l

l . l .

1.4 Møtevirksomhet :

/

- Årsmøte ⁱ Rødøy distriktfiskarlag.

-Møte i Indre Tjongsfjord fiskarlag 14.11.84 1.5 Deltakelse i utvalg, nemder, råd og komiteer :

- Ingen deltakelse slike ting.

1.6 Tjenestereiser utenfor rettledersonen

- Fiskerimesse i Trondheim 7.-9. august·-:--84

- Fiskerikonferanse ved Geiranger 5.-9. november-84 .1.7 Fiskerinemda i Rødøy :

~1 e d l em m e r :

Torris Hil stad 8754 Øresvik, formann

Johan Svart is 8187 Reppasjøen, nestformann Tomas Hansen 8199 Myken

Egil Sjå ^V i k 8194 Jektvik Oddvar Pettersen 8188 Nordvernes Varemedlemmer:

L a i l a Olsen 8180 Rødøy Asbjørn Karlsen 81 ^q5 Gjerøy Eluf Andersen 8198.Nordnesøy Bjørnar Sjåvik 8194 Jektvik Bjørn Pedersen 8196 Selsøyvik , 1. 8 Møtevirksomhet fiskerinemda :

1 l

Antall møter 7 stk. som alle ble avholdt på Tjongsfjord Gjestegård.

Samlet møtetid var på 28 timer.

Det ble på denne tiden behandlet 34 saker.

- Minstelottsaker.

- Notsildsøknader.

- Konsesjonssøknader for oppdrett.

- Fiskermanntallet 1985.

- Gjennomgåelse av merkeregistret.

Minstelottspørsmålet tar stadig en større del av fiskeri- nemdas møtetid. I beretningsåret kom det inn 11 saker om minstelott og fiskerinemda fungerte reint som dommere i disse sakene.

Dette som skal være en "kortfattet klagespalte¹¹ for

rettledningstjenesten, synes som en effektiv måte til å få ut l ø p f o r e n ^lit m a s s e i n n e s t e n g t a g g r e s j o n ¹¹ o p p s a m l e t

gjennom et helt år.

Fiskerikontoret i Rødøy preges av vanskelige tjenesteforhold i og med at kommunen er spredt rundt omkring i form av

et helt øyrike. En er derfor avhengig av at rutebåten

passer inn i arbeidstiden, noe som vanligvis ikke er mulig.

Siden kontoret ikke.har fast assistent/sekretær må reise- aktivitetene av den grunn begrenses.

-~

Det håpes derfor at Rødøy fiskerikontor blir positivt tilgodesett når det en gang i fremtiden skal ansettes faste kontorassistenter/sekretærer til de enmannsbetjente kontorene .

Lønnsspørsmålet skal ikke nevnes med for mange ord, men en kan bare si "akk og ve'' ! En hå per dette pr obl em et vi l "rette seg" for fremtiden, slik at rettledere som ønsker å fortsette i en ellers interessant jobb ikke slutter p~ grunn av de

økonomiske forholdene.

i l

l

i

2. Sysselsettingen i fiskerinæringen

2.1. Fiskermahntallet :

---

Tabell 2.1 .- Fiskermanntallet. Fiskere fordelt etter alders- grupper og fiske som levevei, samt gjennomsnittsalder.

Inn- Fiskere fordelt etter aldersqrupper

over Gj.sn.

Ar delinq 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 EJl.::. .. 6.9.._ ^)O år T__o_t aLt alder

Blad-A

o

1984 Bl ad-B 3 42 25 2 1 29

-

' l

/ Kommentar ti l tabell- 2.1.:

---

Tabellen viser en nedgang i antall fiskere på 14 personer fra året før (se årsmelding 1983).

Dette skyldes i hovedsak ¹¹naturlig avgang¹¹ )men også en del fraflyttinger og skifting av yrker.

Tabell 2.1.a

.• l

KRETS V I S FOR O EL I N G A V F I S K ERNE I KOMMUNEN BL A O - A PR . 3 1 . 1 2 •· 8 4

i!

-· -~·- .~1 i~ ~

FISKERNE FORDELT ETTER ALDER

1n-19 :t0-29 3

o-

li· o~

1s o-

~r

~jerøy 1 1 1 3 68

Gj. v·. grenda 1 1 71

Jektvik 2 1 2 5 60.2

M.fj.botn 1 1 65

Myken 1 1 74

Nordnesøy 2 1 1 4 45.25

Rødøy 1 2 3 6 64

Reppasjøen 1 1 1 2 5 55.2

Selsøyvik 3 2 5 60

Storselsøy 1 1 46

Sørfjorden 3 2 5 68.8

:r. j . f j o r·d e n 1 1 80

Vågaholmen ¹ 4 5 72.6

Øresvik 1 1 2 4 54.25

4 1 4 7 1 3 18 47

Kommentar til tabell 2.1.a.

Tabellen viser at størstedelen av de eldre garvede fiskerne har funnet sin plass på a-bladet.

En viss '¹naturl ig avgang¹¹ har gjordt seg gjeldende i

beretningsåret. Men personer er igjen blitt overført fra blad-b, slik at denne reduksjonen først er merkbar på

11hovedbladet¹¹ (se tabell 2.1.b.).

..

.. .. '

..

l

;

,,

l ' l

'l'

X ; .

;~ l .! l

; l l' l

f, '

l

,~

l

·{ l l

./;' l

''l ^{l '}

l

:

i

! 'r

' ' l : l i

Tabell 2.1.b ^{' l}

! ' i .

' 1 :

KRETSVIS FORDELING AV FISKERNE I KOMMUNEN BLAD- B PR.31.1~.84

-··--·~-4-.,. l

FISKERE FORDELT ETTER ALDERSGRUPPER

1 5 - 1 9 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 0/70 Totalt

Gj.v.grend 1 1 1 3

Gjerøy 1 2 1 1 3 2 1

o

Jektvik 3 3 3 2 1 1 2

Myken 1 3 4 4 1 5 1 1 9

Nordnesøy 8 2 4 6 3 2 25

Reppasjøen 3 1 3 7

Rødøy 1 1 8 3 3 4 1 21

Selsøyvik 9 4 1 3 1 7

Storselsøy ¹ 1 2

Sørfjorden 2 2 1 1 6

Tj.fjord 1 1 2 1 2 7

Tonnes 2 2

Vågaholmen 2 1 1 1 1 6

Øresvik 5 2 3 4 1 4

i '\

Am nes S.;:(\v~r 1 2 1 4

Totalt 3 4Q__J 26 21 28 26 1 1 155

Kommentarer til tabell 2.·1.b.

:

Gj.sn.alder 51 . 3 3 ;

43.6

44.83 _-..~

--.

44.21 44 ^; 60.71 44.52 33.05 40 3 7. 1 6 54.42 26 41 . 83 44. 1 4 55

43.86 ' l

l

l

l l

l l

Som en ser av tabellen har gjennomsnittsalderen økt i beretnings~r~~

sammenlignet med ~ret før (se ~rsmelding fra 1983).

Dette har bl.a. sammenheng i at yngre personer som tidligere ^~ar drevet fiske ^n~ er ^g~tt over til oppdrettsnæringen. Dessuten ^ha~

reduksjonen i antall fiskere også sammenheng i form av "naturlig avgang¹¹ og overflyttinger til blad-a.

Antall fiskere har dermed gått ned samtidig som gjennomsnitts- alderen har økt.

i.

l.

l ' i

! f

~ '! ..

:: '{'

~ i l .

1. i ij .·

·~··

~1'

1··

1983

1984

. :) i.

; il :

, ~r

- 11 -

r·

1 1 6 1 7 26 25 5 1 -

1 1 1 1 2 44 46 90 21 . 3

Kommentarer :

Som en ser av tabellen er antall deltidsansatte i 1984 betraktelig flere enn forrige året.

Dette skyldes en bedre fiskerisesong i beretnings~ret

(se tabell 4.2.1.), selv om "sesongen'' ikke har vært tilfredsstillende.

2.3. Sysselsetting ⁱ oppdrettsnæringen

Heltidsansatte Sesongansatte Antall årsverk

Menn:

1

o

Kvinner: Totalt: Menn: Kvinner: Totalt: Totalt:

1 1 1 1 6 31 47 1 1 • 3

Til sammenligning var det i 1983 6 årsverk totalt for sysselsatte i oppdrettsnæringen.

Kommentarer til tabellen:

---~---

l

:

Antall sesongansatte har i beretningsåret øket med 22 personer, mens de som er ansatt på heltid har fått tilgang på en

person.

Dette skyldes bl.a. øket aktivitet og større produksjon ved eksisterende anlegg, samt tilgang på et matfiskanleggo

Denne "aktiviteten" har vidre ført til en fordobbling av antall årsverk fra fiskeoppdrettsnæring~n i Rødøy.

Dataene er hentet ved henvendelser til fiskeoppdretterne.

..

Ovennevnte økninger er i forhold til 1983.

Båtslipper :

Rødøy har 4 båtslipper som sammen utfører det meste innenfor service av motorfarkoster.

Disse har tilsammen ca. 23 ansatte.

Notbøteri

Brødrene J.T.B. Olsen§ partsrederi driver med notbøteri på selve Rødøya.

Rederiet utfører også agentvirksomhet/salgsformidling for Nordlys forsikringsselskap og Sunnmøre Fiskevegnfabrikk A/S.

Rødøy har et innbygger-antall på 1933 personer (pr.1.10.84).

Fiskerinæringen sysselsatte i beretningsåret, helt eller sesongbetont 362 personer.

Dette vil si ca. 18,73 % av befolkningen i kommunen.

Tallet gjelder sysselsetting i fiskeindustrien, fiskeflåten (ifØlge fiskerimanntall·et blad - A og B) og oppdrettsnæringen.

3.1. Merkeregisterdata 1984

lctnt"'

Antall fartøyer Bygge år

i ^{.._) ,_.} ... .._}

'l l ^{i .-}

^{l \}

Før 1929 30-39\40-49 50-59 60-69 70-74 75-79

Lengde i m'pr.'t.1. Avgang Tllga .. ^{. , n} Q ^~ p1 . ^... .51. ^{.., ...:} IL.. ^{- J} 80'-·84·· Uoppgitt

0,0 - 4,9 63 22 2 _' 43 ^- 1 1 - 8 14 1.1 7 1

·-

5,0 - 9,9 224 84 1 1 -1-51 1 5 1

o

10,0 -14,91 i 30 7 1 24 4 4 1

l

l

• <(!. l ^l

l ·1 5 ·,

o -

l

o

. '

20,

o

- -

- -

Over 30,0 -

-

-

-

-

Totalt

l . ^{325 11 2 15 227 7 1 1 1 3 36 45 47 31 35 2}

-

"

Som en ser av tabellen på forrige side er fiskeflåten redusert med 98 båter i beretningsåret.

Denne avgangen skyldes bl.a. at fiskerinemda gjennomgikk

merkeregistret og silte ut de fartøyene som ikke ble brukt til fiske. Altså den delen av flåten som kun eksisterte på papiret, samt sletting av båter der eieren ikke står i fiskerimanntallet.

Statusen pr. 31.12.84 er 227 registrerte båter og 203 registrerte fiskere!

Det ble i beretningsåret ikke_tildelt konsesjoner til fiskeflåten i kommunen.

4. Foredlingsleddet

4.1. Fiskebedriftene

Tabell 4.1 .- Antall fiskebedrifter i kommunen

F·i skernottak Fiskemottak Distrikt rn/foredling u/foredling Jektvik

1

*

Myken

v/V.Holmen ¹

Nordnesøy v/A. Olsen 1

Nordnesøy

v/O. Olsen ¹

-

Rødøy

v/Fjærvoll ¹

- ---

Selsøyvik v/F.Olsen 1

Øresvik

v/A.Hilstad ¹

* -}::

Reppasjøen v/H.Olufsen 1

Totalt i

kommunen: ^{2 6}

8 stk.

*

**

Lineegnesentral Fryseri

1 1

1 1

1

l

1

1 1

1 1

1

1

6 6

Kommentarer til tabell 4.1. Antall fiskebedr3 fter.

---

Fiskebedriftene i Rødøy preges generelt sett av harde økonomiske tider.

Dette har spesielt gitt seg utslag i fiskebruket i Reppasjøen som er et forholdsvis nyetablert anlegg.

Fiskebruket har mottatt opptil flere krav om tvangsauksjon.

Eieren greide i siste liten å samle sammen e tilstrekkelig beløp som reddet mottaket fra tvangsauksjon, men dens vidre skjebne er pr. d.d. usikker.

En mulig ¹¹ reddende engel" kan være tillatelse/konsesjon for settefiskanlegg.

Det dårlige seifisket de to siste årene har ellers ført til

sv~~ket økonomi blandt de fleste fiskebrukene i kommunen.

De gode rekeforekomstene har derimot ført ti l økt produksjon og sysselsetting ved Nor-Rek på Øresvik.

Altså til tross for mye negativt blandt fiskebrukene i Rødøy har beretningsåret tross alt vært et bedre år enn 1983 og en kan skimte visse lyspunkter i det fjerne.

4.2. Råstoff, produksjon, kvantumsutvikling.

1984 1983 1982

1984 1983 1982

Tabell 4.2.1 •. - Ilandført kvantum bunnfisk ^og skalldyr i

kommunen (tonn rund vekt) og verdien av dette 1.000 kr.

FISKESLAG ANVENDELSE

Lange/

Torsk Sei Hyse brosme Uer Annet Total ^F(~rsk Frys Salt.

344 1099 53 194 135 177 2002 518 1 6 6 921 23.2 325 29 94 120 180 980

Heng.

220 358 1449 53 152 162 133 2307 556 1 1 5 262 1259

FISKEREDSKAPER SKALDYR

Garn)

Line Juksa Not Trål Sn.vad Annet Verdi l< vant um Verdi

683 372 806 89 1 4 49 4771 1 2 5 1359

3486 76 747

706 506 1008 48· 2 36 5594 62 824

Som en ser av tabellen har fisket kvantum øket betraktelig sammenlignet med 1983. Fisket har likevel ikke vært tilfreds-

stillende i 1984. Totalt er oppfisket kvantum i beretningsåret dårligere enn for 1982, noe som sei og torskefisket må ta store deler av skylden for.

Til tross for disse mørke skyggesidene av fiskeriene fins det da også lyspunkter i næringen.

Rekefisket har .vært meget godt i 1984, noe som har ført til nesten dobbelt så gode fangster i forhold til ~ret før.

Dessuten har uers og lange/brosme - fisket vært brukbart i beretningsåret.

/

Tabell 4.2.2.- Ilandført kvantum pelagisk fisk i kommunen

(tonn rund vekt) og verdien av dette (1.000 kr.)

KVANTUM VERDI

Fiskeslag 1982* 1983 1984 1982* 1983 1984

Lodde 4 ⁴

Makrell

Brisling 120 4on

Kolmule

Feitsild 4 8

Vintersild

Annet **39 41 **71 128

Totalt 4 **39 165 8 **7f 532

*Tallene gjelder kun for 4. periode 1982.

** Tallene gjelder kun for si l d

Tabell 4.2.3.- Fangst leveringer utenfor fylket (tonn rund vekt, 1.000 kr)

Torskeartet fisk Pelagisk Totalt

'Ar (bunnfisk) fisk Skalldyr Annet kvantum Verdi 1984

1983

1982 1 . 2 2 9 189 ^{1 3 1 . 432} 2.791

5. Fiskeoppdrett/Akvakultur

Ar Matfiskan legg Konsesjonsv. Settefiskanlegg

1983 3 21.000 m3 1 å 250.000 stk.

1984 ~ 26.000 m3 ¹¹

-

- ~-·-

P rod ^ul\ · s jo n Verdi

Matfisk Settefisk Matfisk Settefisk

Ar Laks: Ør re ^t Laks: Ørret: Laks: Ørret: Laks: Ørret:

1983 175 t ¹ 2 ^t 12000 80.000 7. 8. 300.000 150.00( 560.000.- r'

1984

l

247.7t 40 ^·' 3 t 60 t 1

o.

mi 11 . mi 11 . kr. kr.

·1

-

Dataene er h('ntet ved henvendelse ti l oppdretterne.

K om m e n t a r e ^{1A :}

Som en ser ^JV tabellen har produksjonen av laks og ørret øket med ca. 100 tonn i beretningsåret.

Dette skyldes bl.a. tilvekst av et anlegg og gode produksjoner ved de andre anleggene i kommunen.

sum

6. Låne og finansieringskilder 6.1. Statens Fiskarbank

Tabell 6.1. - Omsøkte og innvilgede lån Statens Fiskarbank.

l

l

o

1 Br. båt 220"

o

o

3 Utstyr 730"' 70" _- 9.59% --

4 Likv.t. 422"' 12 5 .. _- 29.62%

1

o

Kommentarer

Som en ser av tabellen er innvilge~s€sgraden ¹ Statens Fiskarbank stadig nedadgående.

Sammenlignet med andre kommuner Rødøy stadig dårlig ut.

Nordland fylke kommer Dette har ført til at fiskerne benytter seg av andre finansieringskilder ti·l kjØp av fiskebåter og utstyr.

l

Som nevnt i punkt 6.1. har fiskerne i Rødøy vært nødt til å benytte seg av a~dre finansieringskilder for ~ riekke kostnadene ved kjØp av fiskebåter.

En vi l her l i ste opp noen~ av de mest populære bankene som blir brukt av fiskerinæringen i kommunen :

søknadstyper~ DUF* Nordlands avd. Ørnes (1984)

B. Rødøy spareb. ^l l ^l

Kredittk./

l

--·

.. Lån ¹⁹⁸³ 3.500" 450" 3950"

Lån 1984 2.682" 5.000" 1 . 885 ..

i 2 . 1 9 1 .. 11.758"

---;

Tilskudd 3.184"9 i i 3.184"9

l

Garanti ^{5.650 .. i}

J ^5.650'

l

*Derav tilskudd/lån til fiskeforedling ( 698'7), fiskeoppdrett (1.315") +diverse tiJ··"bedrifter".

Denne tab e.ll en dekker se Lf ø l g el i-g i k k e a l le f i ILJ n s i er ing s-

• 4 • '

k· i l d e n e s om b l i r b e nyt t et a v f i s k e r i nær i n g e n , m e n v i s e r ivertfall en liten ove~sikt.

Det er ikke planlagt noen store tiltaksprosjekter for fiskeri- næringen i Rødøy. Men tiltak som planlegges er molo på Hilstad, vannforsyningsspørsmålet generelt i kommunen - og havneplaner for Kila området - tiltak som for tiden "er i skuddet" og som det arbeides for,fra sentralt hold.

Dessuten arbeides det nå jevnt og sikkert med et

11kommunalt utleiebygg .. på Vågaholmen ("Golan-lløyden"). Her p l a n l e g g e r .f i s k e r i k o n t. 6 r et ·å f l.y t t e t i l , s a mm e n m e d f l e r e andre k.ontorer i kommunen.

En fornying av fiskeflåten er planlagt - og igangsatt. Her er det søkt om kondemnering sti l skudd ti l 6 " større'' båter , der a l le regnes som ¹¹Utslitte¹¹ og umoderne for sin virksomhet.

Kun en av eierne til disse ¹¹kondemneringsdyktige" fartøyene planlegger å anskaffe seg ¹¹ny^{11 ,} større båt (ca. 72 fot).

~ Resten av søkerne skal enten anskaffe seg mindre båter eller ønsker å slutte med aktiv drift p.g.a. oppnådt aldersgrense.

Fiskeoppdrettsnæringen vil også for fremtiden være aktuelle tiltaksprosjekter, men her kommer det selfølgelig an på om det blir gitt konsesjoner.

Hvis det i nærmeste fremtid blir tildelt flere konsesjoner til Rødøy, kan undertegnede, med hånden på hjertet, garantere at det i k k e v i l m a n g l e p å t. i l t a k s l y s t b l a n d t be f o l k n i n g e n .

Befolkningstallet har ·de siste årene gått ned og dette vil

sansynligvis fortsette for fremtiden, 'hvis det ikke blir qjordt noe for å opprettholde - og Øke befolkningsveksten.

Her kan de· sent r a·l e. ·f i s k er i my n d i g het h j e l p e t i l ved b l . a . å tildele flere konsesjoner for oppdrett av fisk.

Rødøy kommune er meget næringssvak og fattig på nye arbeidsplasser.

Det synes derfor uforståelig at fiskerimyndighetene skal være med på å redusere de mulighetene kommunen har for å utvikle seg selv i en positiv retning.

En tør derfor håpe at det i løpet av de neste 2 årene blir

·· t i l d-e l t m i n s t 4. o p p d re t t s k o n s e s j o n e r t i l R

ø

ø

Dette kan gjøre kommunens nåværende "kritiske situasjon" lysere.