1111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111 1111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111

1111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111

A G

R N

S I

M D

E L

1

s a

7

FISKERIRETTLEDEREN I RØDØY

1111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111

NORDLAND FYLKE

TRÆNA :. l

. .

^.:

dd ^l

,• ,•

•' ,•'

/

•'

...

..

... _.

<>

...

. .

•

.._ _. . _. . _... .

. ^{. ··}

. .

~

., .

^~

..

. ~

~

. ^: . ^{. ,.,-::..}

^~

..

• t::;··~

~

" .

c • • .

"'

~~ ~

. . ..

'· ·.o

..

• c::::.>

. •

.. "~ .. :o .~ '. .... ,•

.

^~'

..

· .. -

Arsmelding 1987

Fiskerireltlederen i Rødøy

KORT OM RØDØY

Rødøy kommunes våpen

**

RØDØY ET STED I SOLEN, MEN MED MØRKE SKYER I HORISONTEN.

SKYER SOM SKUER NED PA KOMMUNEØKONOMIEN OG VINKER MED TAREDRYPPENDE FREMTIDIGE UNDERSKUDDSBUDSJETT.

RØDØY HAR I ARTIDER DRØMT OM GULLTIDEN I FORM AV VANNKRAFT OG TRO PA FREMTIDEN.

RØDØYFJÆRINGENE - 1796 I TALLET - VENTER FREMDELES.

**

I 1987 VEDTOK KOMMUNESTYRET AT KOMMUNENS SENTER SKAL VÆRE EN TODELING MELLOM UTLEIEBYGGET I VAGAHOLMEN OG RØDØY.

VI SER FREM TIL EN SAMLING AV KOMMUNALE OG STATLIGE KONTORER.

**

INNTIL AR 1884 VAR VAR NABOKOMMUNE I NORD <MELØY) EN DEL

<ANNEKS) AV RØDØY. SKILLSMISSEN BEGRUNNER SEG I UENIGHET OM DIVERSE POLITISKE TILTAK. VI KAN I DAG SLA FAST AT POLITIKERNE FREMDELES IVARETAR SINE FORFEDRERS ARV NAR DET GJELDER A IKKE BLI ENIG. MEN SA KAN VI JO OGSA SI AT UENIGHETENS BEGYNNELSE OPPSTO I EN ANNEN KOMMUNE ..

**

I RØDØY FINNER DU ØYER, FJORDER, FASTLAND OG HAV. AV LEVENDE SKAPNINGER ER HER ELG, NOEN FISKER, EN MENGDE SEL OG OTER, SAMT LITT MENNESKER SOM ETTERHVERT ER BLITT DEN MEST VERNEVERDIGE ARTEN AV DEM ALLE.

**

FISKERINÆRINGEN I RØDØY HAR SAMMEN MED JORDBRUKET SKAPT

BOSETTNINGSMØNSTRET SOM GIR FOLKET ANLEDNING TIL A BO SPREDT LANGS KOMMUNENS MANGE FJORDER OG ØYER.

DEN PLANLAGTE KYSTRIKSVEIEN MELLOM REPPASJØEN OG JEKTVIK VIL SAMMEN MED UTBYGGING AV FERJEKAIER PA ØYSAMFUNNENE VÆRE MED PA A SAMLE KOMMUNEN TIL ET RIKE.

**

Arsmelding 1987

Fiskerirettlederen i Redey

INNHOLDSFORTEGNELSE

Side

Første side : Rødøy kommune ¹ Nordland fylke.

Andre side : Kartskisse over Rødøy kommune.

1 Kort om Rødøy.

2 Innholdsfortegnelse.

3 l. Rettledningstjenestens funksjon og virksomhet:

1.2 Personalet.

1.3 Korrespondanse.

1.4 Møtevirksomhet i 1987.

4 1.5 Deltakelse i utvalg.

1.6 Tjenestereiser utenfor kommunen.

1.7 Fiskerinemnda i Rødøy.

1.8 Møtevirksomhet i fiskerinemnda.

1.9 Viktigste fiskerinemndsaker.

5 1.10 Erfaring med tjenesten i beretningsåret.

6 2. Sysselsettning i fiskerinæringen.

2.1 Fiskermanntallet.

2.2 Sysselsettning ⁱ foredlingsleddet.

7 2.3 Sysselsettning i oppdrettsnæringen.

2.4 Virksomhet avledet av fiskerinæringen.

2.5 Fiskerinæringens totale sysselsettning.

8 3. Fiskeflåten.

3.1 Merkeregistret.

3.2 Konsesjonsbildet for kommunens fiskeflåte.

9 4. 'Fiskeforedlingsleddet.

4.1 Fiskebedrifter.

10 4.2 Råstoff, produksjon og kvantumsutvikling.

11 5. Fiskeoppdrett/akvakultur.

12 6. Låne og finansieringskilder.

6.1 Omsøkte og innvilgede lån i Statens Fiskarbank.

13 7. Fremtidige tiltaksplaner/oppsummeringer.

Arsmelding 1987

Fiskerirettlederen i Rødøy

1. RETTLEDNINGSTJENESTENS FUNKSJON OG VIRKSOMHET

1.1 Kontoret :

Rødøy fiskerikontor flyttet i 1985 t i l kontorutleiebygget på Vågaholmen og trives fremdeles utmerket i nye omgivelser.

Kontoret ligger lagelig til for klientellet med ferjekai og hurtigbåtkai 5 - 10 minutters gange herfra.

Kontoret er bl.a. utstyrt med West XT/TURBO datamaskin.

Pcen har etterhvert vist seg som et uvurderlig hjelpemiddel i arbeidsdagen.

Av nytt utstyr ellers fikk kontoret i 1987 en stk. kokeplate med kaffekjele som putrer og koker i et hjerne av kontoret.

Det er videre ankommet en ny grønnplante som frisker opp i omgivelsen- den gamle visnet forøvrig av vannmangel.

Kontorutleiebygget har i 1987/88 montert et ventilasjonsanlegg som produserer friskere atmosfære på kontorene - etter en

"tørkeperiode" på 2 år må en innramme at den nye frisk luft affæren føles behagelig.

1.2 Personalet.

Fiskerirettleder Britt Hafsmo

1.3 Korrespondanse

Inngående brevjournal viste ved årets slutt Utgående brevjournal viste ved årets slutt

542 skriv.

842 skriv.

1.4 Møtevirksomhet i 1987

16.01 06.04 07.07 15.05 28.08

Møte/orientering ang. bygningsloven - Tjongsfjord.

Mate ang. oppbygging av fiskebruket - Myken.

Mate ang. aksjonsplan for fiskerinæringen på Helgeland - Tjongsfjord.

Besiktelse av fiskebruket - Jektvik.

Mate med formannskapet ang. dumping av avfall fra fiskeoppdrettsnæringen - Tjongsfjord.

10.11 - 11.11 : Kommunevernøvelse - Tjongsfjord.

Arsmelding 1987

Fiskerirettlederen i Rødøy

1.5 Deltakelse i utvalg :

Undertegnede ble ¹ beretningsåret medlem av to utvalg som har kystsoneplanlegging og dump1ngsplasser avfall fra

oppdrettsnæringen som tema.

Utvalgene har avholdt 4-5 meter i beretningsåret.

1.6 Tjenestereiser utenfor kommunen

08.02-14.02 05.05

12.06-14.06 14.08-18.08 21.11-22.11

Opplæring i databruk - Bergen.

Samarbeidsmøte i Sandnessjøen.

Arsmete i NFF - Bodø.

Oppdrettsmessen i Trondheim.

Personaltreff i Bodø.

1.7 Fiskerinemnda i Radøy

Medlemmer :

Torris Hilstad, formann, Øresvik.

Tomas Hansen, Myken.

Johan Svartis, Tjongsfjorden.

Egil Sjåvik, Jektvik.

Oddvar Pettersen, Jektvik.

1.8 Møtevirksomhet i fiskerinemnda

Varamedlemmer :

Asbjørn Karlsen, Gjerøy.

Laila Olsen, Rødøy.

Eluf Andersen, Nordnesøy.

Bjørnar Sjåvik, Jektvik.

Bjørn Pedersen, Selsøyvik.

Det ble i 1987 avholdt 3 møter i fiskerinemnda. Samlet møtetid var på 12 timer der det ble behandlet 13 saker, samt 55

referatsaker.

1.9 Viktigste fiskerinemndsaker

l

Fiskermanntallet for 1988.

l

Kystsoneplanlegging.

1

Søknader om oppdrettstillatelser.

l

Merknader t i l søknader avslått av Statens Fiskarbank.

l

Søknader t i l Statens Fiskarbank.

Fiskerinemnda mottok i 1987 kun 3 søknader om minstelott - en betydelig nedgang fra tidligere år - posit1vt

Arsmelding 1987

Fiskerirettlederen i Rødøy

1.10 Erfaring med tjenesten i beretningsåret

En har 1 1987 merket seg at synspunkter som strider i mot

"den gamle stilen" v1rker upopulært.

Istedenfor å ta tingene til etterretning eventuelt gjøre noe med saken så er det kritikeren som får unngjelde - en liten fornuftig reaksjon, spør De meg

===============================================================

Som nevnt har kontoret mottatt datamaskin i april 1987.

Vi kan i dag lure pa hvordan fiskerikontoret fungerte før dataalderen.

Pcen gjør arbeidet lettere på flere felt, men startfasen skapte dog noe hodebry og telefoner t i l fiskeridirektoratet, men hva gjør vel det nar man først er blitt kjent med

tastaturet og maskinens finesser ?

En lur investering

DATAALDEREN ER IKKE ALLTID TIL A FORSTA SEG PA

Arsmelding 1987

Fiskerirettlederen i Rødøy

2. SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN

2.1 Fiskermanntallet

FISKERE FORDELT ~rTER ALDERSGRUPPER

A 1 1 3 6 3 14 27 55 1986 _B _ _ 5 _ _A_

_a_

_A_

.lL

~ _ 4 ~

A 1 1

a

^{6 2 16 25 51}

1987 _B _ _ 6 _ _Il_

_a_

^{_A_ J1_ ~} _ 7 ~

64 år 43 år 66 år 43,7 år

Tabellen viser at totalt antall fiskere er redusert med 14 personer sammenlignet med året far.

Noe som kan skyldes :

Blad B Antall fiskere over 60 år har holdt seg stabilt, mens aldersgruppen 20-29 år er redusert med 8 personer.

Dette har da medført en viss økning i gj.snittsalderen.

Nedgangen har sammenheng i utflyttinger, overgang t i l andre yrker og en strengere "demming" av

Blad A

fiskerinemnda.

Rekrutteringen er omtrent som året før

<10-12 personer).

Gjennomsnittsalderen er her akt med 2 år og det er jo slik som det ber være.

2.2 Sysselsetting i foredlingsleddet

HELTIDSANSAITE DELTIDSANSATTE ARSVERK AR Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Tilsammen

l

1966

lO

^{l 11 36 30 66} 18

l

1987 10 ^l 5 1115 31 19 50 17

Arsmelding 1987

Fiskerireltlederen i Rødøy

2.3 Sysselsetting i oppdrettsnæringen

HELTIDSANSA'ITE DELTIDSANSAT1E AR Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner

1986 24 2 26 8 4

1987 20 4 24 6 7

Totalt 12 13

2.4 Virksomhet som er avledet av fiskerinæringen

ARSVERK Tilsammen

38 37

4 båtslipper og et notbøteri, samt agentvirksomhet/

salgsformidling for Nordlys og Sunnmøre Fiskevegnfabrikk A/S.

2.5 Fiskerinæringens totale sysselsetting

Rødøy har et innbyggertall på 1796 mennesker - en vil her gå ut fra at ca 950 er yrkesaktiv. Fiskeri,- og oppdrettsnæringen sysselsatte i 1987 helt eller delvis 285 personer.

Dette vil si omtrent 30% av befolkningen som en antar er i arbeid.

Arsmelding 1987

Fiskerirettlederen i Rødøy

3. FISKEFLA1EN

3.1 Merkeregisterdata

OVERSIKT OVER FISKEFLATEN PR. JANUAR 1988

1.1.87 1.1.88 Fer 1930 1940 1950 1960 1970 1975 1980 1985 Mater Status AVG TIL Status 1929 - 39

::.J! -

59 - 69 :_l! - 79 - 84 - 89 0-4.9 _M_

L. -

..JL._ _L _1 _L _1 _3_ ~ _!l _9 _1_

5-9.9

JlL iL

...4...

.m_

__!_ __!_ _3_

J!. A.

_jj _5 20 _Jl_

10-14.9 __lL

i -

_1_7- _2 ___ 1 _1 ....!.. _1 _5 _3 _1 _3_

15-19.9 _4 _ _ 1 - __ 3 -

i__!_ i

_2 ___ 1 ~ _ j _ j _0_

20-29.9 _1_

i - __

1_

i....!..

_L....!.. _1 _ j _ j __! _0_

i L _

.12L

~

..i..

^J11_ _2 _ _ 2 _ _ 5_

.lL .1L

^{~ ~} 30 _jl_

Tabellen er datautregnet slik at tallene pr. 1.1.87 er klarert i forhold til dagens merkeregister.

Hvordan forklare en avgang på 35 båter og en tilgang på 4 7 Den fornyelsesprosessen som ble registrert i 1985-86 for sjarkflåten (opptil 40 fot) ser nå ut til å være avsluttet.

Fiskerinemnda gjennomgikk merkeregistret og plukket ut de båtene som kun eksisterte på papiret. Antall medlemmer i fiskermanntallet er redusert - det samme med fiskeflåten.

I 1987 forsvant enda en av Rødøys største fiskebåter fra kommunen - denne ble solgt til Brønnøysund.

Den største gjenværende fiskebåt har fått en tvangsauksjon over hodet, samtidig som den ligger i bøya etter et havari og ikke kan brukes til noe som helst.

I 1985 ble 6 båter mellom 38-60 fot kondemnert, en 70 fating ble solgt på tvangsauksjon. Aret etter ble en båt på ca.70 fot solgt ut av kommunen.

I 1988 sitter vi igjen med 3 aktive farkoster over 15 meter - en tragisk utvikling. Det hele startet i grunnen med

kondemneringsordningen ..

3.2 Konsesjonsbildet for kommunens fiskeflåte

I 1987 søkte to fiskebåter om torsketrålkonsesjon der begge fikk avslag.

Arsmelding 1987

Fiskerirettlederen i Rødøy

4. FISKEFOREDLINGSLEDDET

4.1 Fiskebedrifter

RØDØY KOMMUNE

NORDNESØY JEKTVIK MYKEN ØRESVIK 2 FISKBR. FISKEBRUK FISKEBRUK FISKEBRUK

LINEEGNSENT LINEEGNSENT LINEEGNSENT REKEFABRIKK KJØLELAGER KJØL/FRYS KJØLELAGER FRYSERI

l SELSØYVIK FISKEBRUK

l l LINEEGNSENT FRYSERI

I tillegg til skissen ovenfor har vi et fiskebruk på stedet Rødøy som for tiden ikke er i drift, men det arbeides med mulige løsninger for å få mottaket i gang igjen.

Fiskebruket på Selsøyvik har de siste årene gjennomgått en fornyelsesprosess. Bygget har nå slaktehall/anlegg for oppdrettsfisk og mottak av vanlig bunnfisk.

Myken : Fiskebruket ble totalskadd av brann i 1986.

Finansieringen av nytt mottak er nå avklart slik at oppbyggingen blir i gangsatt i løpet av 1988.

Arsmelding 1987

Fiskerirettlederen i Rødøy

4.2 Råstoff, produksjon og kvantumsutvikling.

Tabell 4.2.1 Ilandført kvantum bunnfisk og skalldyr og verdi

FISKESLAG ANVENDELSE

Torsk Sei Hyse brosme/ Uer Annet Totalt Fersk Frys Salt Heng lange

1985 413 915 ~ 169

1986 341 393 47 314

A

^~

..ill9....

586 _M...

_m -A.

118 135 1348 745 18 441 6

FISKEREDSKAPER

Garn/ Juksa Not Trål Sn.vad Annet Verdi Line

1985 568 342 700 _~ 33 4846

1986 766 253 237 _§Q_ 2 39 5216

Tallene for 1986 er foreløpige.

SKALLDYR Kvantum Verdi

71 800 66 896

Tabellen viser kvantum ilandført fisk i antall tonn og verdi i 1000 kroner ( i årsmeldingen for 1986 ble det ved en fatal feil notert at verdien er i antall millioner- en smule overdrevet).

Hvis kvantumstallene for 1986 er riktig betyr dette at

ilandført kvantum er redusert med 388 tonn fra året før, men verdien har da steget betydelig.

Som en "naturlig" følge av nedgangen i torsk/seibestanden har fiskerne drevet mer intens på brosme/lange og uersfiske -noe som har gitt oppgang for denne type ilandført kvantum.

Beregnet tall for 1987 ligger på 1200-1300 tonn ilandført kvantum.

De siste årene har den hjemmeværende flåten fått konkurranse - ikke bare fra selen, men også fra båter som tidligere fant det naturlig å drive fiske f.eks. ved Lofoten/Finnmarken.

Jo, flere om beinet jo mindre til alle, men hva skal vel fiskerne gjøre ? Finnes det en liten flekk med fisk kommer båter fra hele landet strømmende til for å få sin del av kaka, de skal nemlig også leve.

Fiskerinæringen er sannelig ikke enkel for tiden.

Arsmelding 1987

Fiskerirettlederen i Rødøy

5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR

Oppdrettsdata, produksjon og verdi (brutto)

Ar Matfiskanlegg Kons.volum Settefiskanl.

~ 6 38 000 _m:::~. 3

1987 6 38 000 m::~~. 3

Kons.volum Ant. stk.

1 750 000 1 750 Q00

I tillegg har kommunen 6 tillatelser for oppdrett av torsk, 3 for sjørøye og et skjellanlegg, samt settefiskanlegg/klekkeri for torsk og sjørøye.

Dataene er innhentet fra oppdretterne selv

---

Produksjon

---

^Verdi

---

Matfisk Settefisk< stk) Matfisk Settefisk A.r:_ laks Ørret Laks Ørret Laks Ørret Laks Ørret

~ 383 95 170 000 240 000 1414 _L3 218 2.8 1987 154 105 110 000 300 000 2,9 2,3 1,4 3,0

Produksjonen er i antall tonn, mens verdien er i millioner kroner.

I tillegg til produsert settefisk har Sea Farm A/S etablering i Reppasjøen gitt 300-400 000 stk. yngel som forventer å vokse

seg til salgbar smolt i løpet av 1988.

Oppdrettsnæringen i Rødøy opplevde 1987 som et kriseår.

Matfiskbransjen opplevde to konkurser og har ellers vært sterkt plaget med sykdom.

Tabellen viser klare bevis på problemene - der produsert laks

<matfisk) har fått en nedgang på ca. 229 tonn fra 1986-87.

Arsmelding 1987

Fiskerirettlederen i Rødøy

6. LANE OG FINANSIERINGSKILDER

6. l Oms økte og innvilgede lån i

Ant. l type Oms økt Innvilget 4 Nybygg 1.688.430,- 400 000,-

+ rentst.

2 Brukt 314.500,- 98 817,- båt

1 Fiske- 350 000,- 350 000,- mottak

1 Motor 80 000.- 80 000.- 1 Kondem. 140 000.- 133 000.-

Statens Fiskarbank Oms økt

Inv.tilsk. Innvilget (23,7%) 255.770,- 50 000,-

(19.5%) (31,4%)

(100%)

(100%) (95%)

I tillegg ble to søknader om rentestøtte avslått slik at 11 søknader totalt ble levert fiskarbanken.

Tabellen viser at fiskerne fremdeles satser på sjarker opptil 35 fot - noe som ikke er populære prosjekt å legge frem overfor Statens Fiskarbank.

Myndighetenes ordtak hva gjelder avslag p.g.a. departementets retningslinjer om å vise betydelig varsomhet med å yte lån som medvirker til ytterligere opprustning av sjarkflåten er ofte anvendt av Fiskarbanken.

Spørsmålet er da om myndighetene lykkes med nedrustningen av sjarkflåten.

Det ser'ut til at dette ikke har skjedd til nå, .men etterhvert som kystnæringen blir radert bort venter en mer "positive"

tendenser i så måte.

Fiskeflåten i Rødøy har benyttet seg av andre kilder for å finansiere nybygg.

Imidlertid ser det ut til at vi kan miste noen av nybyggene da fiskerne har problemer med å greie sine økonomiske

forpliktelser.

Hvor lenge disse holder ut avhenger av hvor snille bankene er.

Arsmelding 1987

Fiskerirettlederen i Rødøy

7. Fremtidige tiltaksplaner/oppsummeringer

1987 har vært selens år.

Kysttorskbestanden har de siste årene forsvunnet - b l . a .

takket være en betydelig økning av selbestanden. Det kan nevnes at ved Valvær ( et nedlagt fiskevær i kommunen ) ble det i 1951 registret 5 selpar. I dag er det observert en bestand

på ca. 200 par på samme sted og i tillegg fins det "selklatter"

andre steder i kommunen. Fiskerne har registrert totalt svikt der det tidligere har vært "overflod" av torsk.

Et tankekors kan være at det eksisterer dobbelt så mange seler i forhold t i l antall fiskere i Rødøy kommune.

Selen konkurrerer med fiskerne om fiskeressursene.

Det fiskerne bringer i land et år er bare "småfisk" i forhold til hva selen spiser.

Selproblemet øker i omfang hvert år - fiskeressursene reduseres tilsvarende.

En optimal beskattning av lokale bestander og Grønnlandssel må til for å hjelpe kystnæringen på beina igjen.

Myndighetene satser på trålerflåten og større flåteenheter.

Det kan se ut som at kystnæringen/befolkningen er gjemt og glemt - kan bosettningen langs kysten opprettholdes av noen få større flåteenheter 7

Eventuelle tiltaksplaner

En har også for 1987 finkjemmet Rødøy kommune på jakt etter tiltaksplaner.

-Nordnesøy : "Unni's øyferie" : Et hytte og båtutleieprosjekt med havfisketurer, bading, turarrangsjemanger, m.m.

- Skjelloppdrett og torskoppdrett.

Kraftverkutbygging i Melfjorden.

Rødøy unngikk i 1987 å få tildelt et næringsfond på en million.

Dette fordi at kommunen ikke har tiltakskonsulent, samtidig som myndighetene venter på en avgjørelse i forbindelse med

kraftutbyggingen i Melfjorden.

En utbygging vil gi et næringsfond på flere millioner.

Når/om det blir utbygging vil bli bestemt i stortinget i løpet av våren 1988.

Arsmelding 1987

Fiskerirettlederen i Rødøy

Fort. tiltaksplaner/oppsummeringer

Havfiskeselskap aktuelt i Rødøy ?

Ovennevnte spørsmål ble drøftet på et møte i fiskerinemnda i mars 1988.

Målsettningen for et havfiskeselskap i Rødøy vil være å skaffe større fiskebåter til kommunen.

Fiskerinemnda var i utgangspunktet positiv til dannelse av et slikt selskap, men en del spørsmål ble naturlig nok fremmet i

sakens anledning :

Fins det personer/firmaer i Rødøy som er interessert i å satse midler på et havfiskeselskap 7

Et skriv ble utformet og sendt ut til næringsdrivende i

kommunen < fiskemottakene, båtverksteder, fiskarlagene, Rødøy kommune, Sparebanken og Sea Farm A/S).

Responsen har hittil vært laber og aksjonærene er uteblitt, men vi får håpe at interessen utvikles etterhvert.

Fiskeriservice havn aktuelt i Rødøy 7

Dette spørsmålet er for tiden ute til høring blandt parter som eventuelt blir berørt av en slik utbygging (fiskarlag,

mottakene, b~tslippene, Rødøy kommune m.fl.).

Sluttord :

Ønsket er at kommunens politikere roer sine gemytter og blir mer enig. Tenk den dagen da myndighetene kan pusse brillene og titte ned på Rødøy mens enigheten senker seg over folk og fe.

Vågaholmen, april 1988.

Britt Hafsmo

; '