• No results found

Spennende dialog i grenseland

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Spennende dialog i grenseland"

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Spennende dialog i grenseland

BOKOMTALER

Spennende dialog i grenseland | Tidsskrift for Den norske legeforening

(2)

Musikkterapi som fag har i stor utstrekning utviklet sine metoder innen en humanistisk referanseramme, med vekt på pedagogiske og psykologiske innfallsvinkler. Selv om det er funnet økende holdepunkter for at musikk virker på en rekke sentrale fysiologiske parametre, som blant annet blodtrykk, puls, EEG og EMG, og kan vise seg å ha en plass som adjuvant og palliativ behandling ved en rekke sykdommer, eksempelvis Parkinsons sykdom, er det først og fremst i psykiatri og psykisk helsevern at musikkterapien har funnet fotfeste i helsevesenet, både i Norge og andre vestlige land (1, 2).

Fagli eraturen har i undertegnedes øyne ha store huller på de e området. En bok viet anvendelsen av musikkterapi innen psykiatrien vil derfor i utgangspunktet ønskes velkommen, særlig fordi den tar utgangspunkt i praktisk-kliniske erfaringer fra terapeuter som stort se har markert seg på de e feltet i en årrekke.

 

Spennende dialog i grenseland | Tidsskrift for Den norske legeforening

(3)

Boken er lagt opp som en samling av artikler som spenner bredt, fra rene kasuistikker til generelle vurderinger av musikkens plass i det psykiske landskapet. Norgesvennen Tony Wigram, som blant annet er professor ved Universitetet i Aalborg og leder for World Federation of Music Therapy, har gjort en fin redaktørjobb, og hans medredaktør Jos De Backer klargjør relasjonen mellom musikkterapi og psykiatri på en fortrinnlig måte.

Klientenes sykdomsspekter inkluderer så forskjellige lidelser som Alzheimers sykdom, anorexia nervosa, schizofreni, psykoser, personlighetsforstyrrelser, angst og

psykosomatiske symptomkomplekser. Boken henvender seg særlig til musikkterapeuter, psykiatere og psykologer.

Som i psykiatrien generelt, se es det ikke opp en allmenngyldig metode som grunnlag for terapeutisk arbeid. I stedet tar man utgangspunkt i sentrale psykiatriske begreper som motstand, overføring og motoverføring, emosjonell utladning og tolking, se i lys av musikk som agens. Hovedvekten ligger hele tiden på beskrivelse av det terapeutiske møtet, med dets muligheter og fallgruver. Det som slår en medisiner, er den reflekterende stilen, der terapeutens egne følelser og opplevelser skisseres klart, samtidig som klientens egenopplevelse er i fokus.

Denne artikkelsamlingen illustrerer at det musikkterapeutiske fagmiljøet er kommet langt i å definere musikkens muligheter og begrensninger i en psykiatrisk ramme. Selv har jeg vært tilbakeholden og usikker i forhold til hvordan musikk som terapi kunne hjelpe psykiatriske pasienter, og opplever at disse artiklene adresserer noen av de sentrale spørsmålene som trenger å avklares i forhold til denne pasientgruppen. En indirekte konklusjon av kasuistikkene er at det sannsynligvis er lite belegg for å frykte utløsning av kraftige emosjonelle reaksjoner hos psykiatriske pasienter per se, så lenge behandlingen foregår innen en rimelig klar og konsekvent terapeutisk ramme.

Jeg skal innrømme at store deler av den musikkterapeutiske fagli eraturen i

utgangspunktet har vært frustrerende lesing for en ikke-innvidd, der jeg som lege har savnet konkretisering og klare retningslinjer, slik man er vant til fra medisinsk fagli eratur. Derfor er det gledelig å ha en bok til anmeldelse som man kan anbefale helhjertet til alle leger med interesse for musikk som terapi i psykiatri og tilgrensende fagfelt. Kasuistikkene er levende situasjonsbeskrivelser, samtidig som de munner ut i klargjørende refleksjoner og konklusjoner.

Selv helsearbeidere med tilknytning til psykiatri som ikke planlegger å anvende musikk aktivt, vil kunne dra ny e av de generelle betraktningene i denne artikkelsamlingen, som fungerer som en helhetlig leseropplevelse, til tross for terapeutenes ulike utgangspunkt og metoder.

AudunMyskja Ski

L I T T E R AT U R

1. Escher J. Die Bedeutung von Musik in der modernen Medizin. chweiz Rundsch Med Prax 1998; 87:

987–96.

2.Pacche i C. Active music therapy and Parkinsons disease: methods. Funct Neurol 1998; 13: 57–67.

Publisert: 10. februar 2000. Tidsskr Nor Legeforen.

© Tidsskrift for Den norske legeforening 2022. Lastet ned fra tidsskriftet.no 29. april 2022.

 

Spennende dialog i grenseland | Tidsskrift for Den norske legeforening

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I et komplekst skatte- og avgiftssystem er det ikke til å unngå at det i tillegg til løpende administrasjon også kan oppstå uenighet med skatte- og avgiftsmyndighe- tene om hva

Alle intervjuene ble gjennomført som semi-strukturerte intervjuer. Dette innebærer at vi hadde en intervjuguide som utgangspunkt, men at spørsmål, temaer og rekkefølge

D&Ts poeng er at Rortys forkastning av skillet mellom ting i seg selv og slik de er for oss, resulterer i en posisjon der vi så å si er «fanget» innenfor våre menneskelige

Sandberg har sikkert fortalt historien mange ganger før, men blir fortsa blank i øynene når hun forteller om den store le elsen – og hvor viktig det er at det finnes hjertestarter

Når staten kjøper meir varer og tenestar, blir betalinga inntekt for den private sektoren. Vi får derfor dei same ringverknadene som ved ein skattelette. Men i tillegg kjem den

Defekten de føler de har, handler ofte om at de ikke ble bekreftet som seg selv i tidlig alder, at de har vokst opp med krav om å være «a human doer» mer enn «a human

Ved anfallssymptomer som kramper eller tilstander med hurtige endringer i affekt, er epileptiform aktivitet på EEG et spesifikt tegn på epileptisk etiologi eller

Selv om mange i de senere år har tillagt enkelte musikkformer og komposisjoner, eksempelvis Wolfgang Amadeus Mozarts musikk, en slags global og allmenngyldig medisinsk virkning (5),