• No results found

trapp_1979_5.6-29.6.pdf (1.435Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1979_5.6-29.6.pdf (1.435Mb)"

Copied!
15
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

FARTØY AVGANG ANKOMST DMRADE

FORMAL PERSONELL

GJENNOMFØRING

INTERN TDKTRAPPDRT

Fl F "Mi cha el Sa rs " • Bergen, 5. juni 1979.

Bergen, 29. juni 1979.

Norskehavetm

Undersøkelse av pelagisk fisk.

Dø Alvheim, T. Mørk,~~ JPE. Nygaard .. I.Røttingen, Ø. Tangen. Dessuten deltok R. Pipe fra Institute for Marine Environmental Research, Plymouth,

England.

Kurser og stas j on sne t t er vist p å Fig . 1 • Fis k e forekomstene ble registrert med 38 kHz ekkolodd tilkoplet en 2-kanals ana-

log ekkointegrator" Instrumentdata og innstillinger er gitt i Tabell 1. Pelagisk trål bla benyttet for identifisering av ds registrerte forekomstene, og for å materiale til biologisk prøvetaking.

Det bla tatt vsrtikaltrskk fra 75 m til overflaten med Judayhåv for planktonprøver og fiskelarver.

(2)

- 2 -

Temperatur og konduktivitet ble m~lt med en CTD-sonde.

Der hvor dypet var større enn 1000 m, ble det tatt målinger ned til 1000 m, ellers ned til bunnsnQ

RESULTATER

Miljø. Fig~ 2-5 viser temperaturfordelingen i Om, 50m, 100m og 200m dyp henholdsvis.

Kolmule. Fig. 6 viser observert ekkomengde av kolmule.

De største forekomstens mellom det nordvestlige Norge og Island ble observert i et belte som gikk fra ca. 62°N og

o o

mellom 3 V og 4 V og strakte seg nordøstover. Her ble det målt intsgratorverdier p~ over 500. I dette området arbeidet en sovjetisk tr~lerfl~te på ca. 50 fartøyer (65°N~ 0°,den 7.

juni). Registreringens her var for det meste småstimer, men disse forekom innenfor en stor vertikal utstrekning~ fra ca, 50 m dyp til 300 m dyp.

Fig. 7 viser lengdefordeling av kolmule fra trålfangstene.

Den største skkomengden ssr ut til å falle sammen med ut- bredelsen av ung kolmuleq Trålstasjonens T25, T26 og T27 er fra det nevnte området med høy ekkomengds. P~ alle disse stasjonene er det er innslag av ung kolmule (20-24 cm). T30 og T31 er fra dsn sørvestlige delen av dette området (Eggakanten nordøst av Færøyane). Her er det også et innslag av umoden

fi~k. Videre fikk sn ung kolmule på T37 på Færøy-Islandryggen.

O-grensen for kolmuleregistreringer i nord-øst faller sammen med utbredelsen av kaldtvannstrømmen nordøst av Island~ I området mellom Færøyane og Island ble det enkelte steder registrert store planktonforekomster.

o o

I et område nord av Færøyane ved ca. 64 N og mellom 5 V og l0°V var det et område med lite registrering av kolmule (Fig.

6). Her hadde en integratorverdier under 100. I juni 1978

(3)

- 3 -

ble det i dette området også registrert svært lite kolmule.

Det kan tyde på at kolmulas beitevandring nordover på gyte- feltene følger to ruter, en over Færøy-Islandsryggen, og en øst av Færøyane, og at vandringsrutene i juni måned går sammen i g j e n c a • 12 O - l 5 O n . mi l n ord av F æ rø y a n e .

I polarfrontområdet mellom Jan Mayen og Bjørnøya var regi-

streringene av samme karakter som i juni 1977 og 1978. Kolmule- forekomstene ble enten registrert som et tynt slør eller som enkeltfisk. Ekkomengden går fram av Fig, 6. Forekomstene var ingen steder av kommersiell størrelse. Kolmula sto i dyp fra overflaten (nær polarfronten og ned til ca. 250 m). T39 -

T43 (Fig. 7) viser lengdefordeling av kolmula fra dette området.

Det går fram at det kun var eldre, kjønnsmoden fisk i dette om- rådet. Både i de sørlige og nordlige området var den voksne fisken utgytt, 80 % av fisken var i modenhetsstadium 7. T5l viser lengdefordeling av kolmule fra Trænabanken. Her fikk man igjen et innslag av ung kolmule. Kolmula var i god

kondisjon, spesielt gjaldt dette polarfrontområdetp Her bestod mageinnholdet særlig av copepoder (Calanus finmarchicus og

C. hyperboreus), krill og blekksprut.

I Tabell 2 er det satt opp en lengde-vekt relasjon for polar- frontområdet og for området sør for 65°N. Det går fram at vekt pr. lengdegruppe er atskillig større i polarfrontområdet enn i det sørlige området. Her må en imidlertid merke seg at prøvene fra polarfront-området er tatt ca~ 2 uker senere enn i det sørlige området.

Under aldersavlesningen forsøkte man å følge de retningslinjer som er trukket opp i rapporten fra møtet i"Blue Whiting Planning Gro up" i mars 19 79 (C. M" 19 79/H: 2). Det er framdeles en del uklarheter, og alder-lengde relasjonen som er gitt i Fig. 8 må foreløpig betraktes som midlertidig.

(4)

- 4 -

På kystbankene i juni er kolmuleregistreringene ofte nær bunnen og er som regel oppblandet med bl.a. vassild» uer og krill" I det åpne Norskehav synes forholdene imidler- tid mers gunstig for akustisk bestandsestimering~ kolmula står i spredte slør og som enkeltfisk i dyp fra overflaten og ned til ca. 300-350 m" Men i juni er en betydelig del av kolmulebestanden på beitevandring nordoverq I august/

september er antakelig situasjonen mere stabil, og betingelsene for å foreta akustisk bestandsestimering bedre.

Lodde. Lodde ble registrert over et begrenset område øst av Island og i et område vest av Bjørnøya. Fig. 9A viser alderssammensetningen av lodda som ble registrert ved Island, og Fig. 9B viser alderssammensentingen av lodda ved Bjørnøya.

Blekksprut, Ved to trålstajsoner T44 og T45, se Fig. 1) trålte man i overflaten og fikk et større antall små blekk- sprut (Gonatus fabricii). I dette området hadde man tydelige registreringer i overflaten på 38kHz ekkoloddet (Fig. lO)~

120 kHz-ekkoloddet var dessverre ute av funksjon~ Det ble fanget en del rauåte på planktonstasjonene i området~ men der- som man bruker trålfangstene som grunnlag for identifikasjon av disse registreringens, så er Gonatus den dominerende arten selv om det kan værs noe rauåte og O-gruppe fisk tilstedep Ekkomengden for denne type registrering ble satt ut i et kart,

og resultatet går fram av Fig. 11q Men som det fremgår av Fig. 10, går registreringens helt opp til overflaten, og noen nøyaktige integratorvsrdier av en slik registrering er ikke mulig uten ved bruk av ekkolodd i et tauet legeme.

Sild. Sild ble registrert i området Vesterålen - Røstbanken.

Sildestimene var lett synlige på overflaten ("sildeåte") da silda var helt oppe i vannflaten og beitet. Denne silda til- hører den nordlige bestandskomponent, og prøver av silda ga

(5)

- 5 -

an alderssammensetning som ar vist i Tabell 3. Til sammen~

ligning sr også aldarssammansatningan i dan nordlige bastands- komponant fra vinteren 1979 tatt med. Dat går fram at 1976- årsklassan utgjør an større andel av bestanden nå enn i vinter.

Dat ar derfor sannsynlig at dan nordlige gytabastandskomponant vil få at visst tilskudd av førstagangsgytara av 1976-årsklassan vinteren 1980 (som 4 år gammal sild). Detta var forventet,

siden forekomster av danna årsklassen bla rsgistrart som O- gruppa sild båds i Lofoten og Vesterålen høsten 1976.

Dat bla også registrert sildalarvar i Vesterålen, lsngdafor- dalingan var 28mm - 35mm.

Bergen, 5.juli 1979 Ingolf Røttingan

(sign.)

(6)

Tabell 1. Instrument og instrumentinnstillinger.

F/F "Michael Sars" juni 1979.

Ekkolodd:

Type: Simrad EKS (Recorder 11000) Frequency: 38 kHz

Transducer: 436 mm x 464 mm (8°x8°) Putput: External transmitter

TVG Gain: 20 log R - 20 dB Bandwidth: 3 kHz

P u l s e len gt h : O • 6 ms

Integrator:

Type: Simrad QM Mxll T h res ho l d; 1

Gain: 30 dB

(Integratorene ble multi- plisert med lO slik at

integratorkartene refererer seg til 40 dB forsterkning).

Tabell 2. Vekt (g) pr" lengdegruppe (cm) av kolmule i

polarfrontomr~det Jan Mayen - Bjørnøya og i omr~det sør for 65°N i juni l979q

Dmr~de 2715 28,5 29,5 30,5 31,5 32,5 33,5 34,5 35,5 36,5 P o l a rf ro n ten 175 183 19 5 207 227 233 258 290 122 12 8 143 153 170 177 173 198 265

Tabell 3. Alderssammensetning (%) av sild i

Vester~len i februar og i juni 19 79 Ars klasse

Tid 1976 19 75 1974 19 73 1972 1969

1979 3 4 31 47 2 13

Februar i

Juni 1979 14 6 28 40 2 lO

(7)

--~·--- --·--- ---~----~~- ~-·------ - - -

O O O O O O O O O O O O O O O 01/

300 Z-Z·-Z-Z-Z---7.--Z---Z--Z·-2-z-z-z-Z- Z--z

~ 6 315

zo

""'

zo

.-70

o""

/ z-z-zo

0~ o\

z\z--lo

o o o 39

z - - z - - z - z o

o

T-~--20

/

o z - - z a

l

zo zo '

l

l

i"

l !

C' c l

~·~---Z--Z·-·- -ZCf~\ q!~

~ 291

/zo l

za

Fig. Kurser og stasjoner 5. juni - 29. juni

1) CTD-stasjon~ 2) Planktonstasjonjl

z 1

o 2

6 3

. "

·--~---~-·

1979.

3) Pelagisk trålQ

2(

(8)

l o

15°

Fig 2. Ovsrflatatampsratursr (°C).

/ / l'

/ / / '

/ . /

l l /

l

·~

\

__../ 7

(9)

·~·

---'

', \

-1 ·--- - - )

Fig« 3

5 6

10" (o

c

l .

so m dyp turer i

Tempe ra

l l l

l / l l

2

---...__

---

l

l l

l

/ / l

l /

l l

/~~(

: . l ''·---6 l

\

\

' \

(10)

\

Fig 4~

\

\

\

' \ \

\

\

\

\

\

\

\ '

\

\

\

\

\

\

~~

T. smps:ra u:rer t 1 · l

o o

m dy p ( . 0 c) . ~

' '

l

2

l l

l

l

l l

l l l

;:

. /

Q

20

(11)

72"

1

l l l l l l l l

1 '--.._ l

' l

' l

', l

\' l

\ l

\ l

so-~ 1 ~ ) \u ,

\ , )

_)i

·~~ ,/}

/

/~tJ

/ /

l / l

l l l

1\\

\ '

c 1 c---,---- , -

'15q 10°

2

Fig 5 ~ T empera urer t 1 · 200 m dyp ( °C) .. . 4

l l;

•'

l 2

/

3 4

(12)

·---~---~---~---·---

o

'J

/ 100 250 .

250:::::~ 0_/

250~\ 500\~ _ _)

250"-J

7

100~ o "..~ ;' ....

~ -~~~~~·j:;"

l "'\.$\~

'\. / l

' - " l t:;

,_/ ~

Ekkomsngds av kolmule@

500 500

s{)

./

l l l l f l l l

l /l' l

//

\

o

(13)

•' '

;,

·! '

(14)

3Sj

o 1

34 Q 2 33

r-z

IJJ

V)

32 31 :<::: 30

LJ

-29

t:5 28

l.!J

~ 27

_J

60 50

40 30

20 10

26 25

24 23 22 21

o 60

a; a..

50

40 30 20 10

~

Q

o

Q

o

6

1 2 3 4 5 6

ALDER l ÅR

r -

A

r -

B r--

r -

--'""'-

--0---

2 3 4 ALDER !

Q Il

7 8 9

Fig~ 8 m Alder..,.. lengde relasjon for kolmule i Nor·s ke- havet i juni 1979.

1 ) hunnfisk" 2) hannfisk,

F i g • 9 11 A 1 da rs s a mrde n s s t n i n g av lodde juni~l979~ A) Øst

·av Island, 8) V~st av

Bjørnøya~

(15)

..

.. ~:

tM~~~: ','\ ... ,.,. ·'

' . , f

·t

•l

..

i:"

.

?'

·:

. "

.. , .

... ... l',..- ... 1·~~ ... ~~h~--l.#~ ... "'~..:."~ ... ~l#i~ ~<#·~..,_,...·~··:'r--"'"'"''

•' t:'

~ p

'l,/ .'/ /l

/? l/

... :.'

. ·:

'l ·'

t

,.

·~~--....,., .. , ... ~L .. ., .. ..._. __ .,_ ... ~· "··-,~· .... ·--:: .. _,,.,,,.,,"" ... -... ,: -t-~·"'"'"··~~.._;.-~~··~~·~·"".4)-_..~

T""~ ;~·yq

g({f~~

~~ 'lS.

f?'-.

l~

: l

~)

..

:~f 2o

o p

·}\Lio l

,' ... '

l

...

Figo lO~ Registrering av blekksprut og O-gruppe fisk 38 kHz~ekkoloddQ

75°

---.-:l

25~ o

/ )

Ekkomengde (fra dyp >10 m)

av registrering bestående hovedsakelig av Gonatus

fabricii~

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

[r]

kjøle- eller varmevogn også skal beregnes for sendinger efter standardJfrakt (undtatt makrell). Nedenfor hHsettes standard-fraktene som gjelder sild og fisk:.. Frakt

Tillatelse til å delta i selfangst kan inndras, hvis vedkommende ikke lenger fyller vilkårene for slik tillatelse eller det fastsettes ytterligere begrensning av

pelagisk trål (IKMT) i de ovre 50 m i Hardangerfjorden og til- satt opp på kaikanten, og krillen tatt opp niecl stang- stotende områder i januar-juli 1966. Filtrert

Området rundt Herresbekken er preget av flere menneskelige inngrep. Som det fremgår av figur 1.3 under, går det en bilveg over nedre del av bekken, like over utløpet i Logna. Langs

– I stedet for å sutre over at Datatilsynet ikke gjør det enkelt for legene, bør leger ta tilsynet på alvor når det presiserer at personvernet ikke skal være et hinder

The main objective of the HYDMET project is to develop a national research team (SAK) that is given the task to identify the need for important research, methods, and experimental

Miljømessige forholdsregler : Ikke la stoffet komme i kontakt med jord, overflate- eller grunnvann. 6.3 Metoder og materialer for forurensning og opprensing Metoder