• No results found

trapp_1980_23.6-10.7.pdf (1.188Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1980_23.6-10.7.pdf (1.188Mb)"

Copied!
13
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

INTERN TOKTRAPPORT

FARTØY: F /F JOHAN RUUD

AVGANG: TromsØ 23. juni kl 0900 ANKOMST: TromsØ 10. juli \kl 1400

1

OMRÅDE: Norskehavet og norskekysten fra Lofoten til BjØrnøya.

FORMAL: UndersØke utbredelsesområdet og mengden av postlarver av forskjellige fiskeslag. Genetiske analyser av

torsk og sild. Fugleobservasjoner for Direktoratet for vilt og ferskvannsfiske .• Utbredelse og mengde av Gonatus. Innsamling av torsk og sild for mageinnhold- og dagsoneundersØkelser.

DELTAKERE: V. Frivol!, K. JØrstad (fra 29/6), H. Myr:an, L. Nakken (til 5/7), K. Hansen,

o.·

Paulsen, L. Rey.

GjennomfØring: Stasjonsnettet er vist på fig. l. Det ble brukt CTD-sonde, Harstadtrål, Gulf III og Juday-nett. CTD-sonden ble trukket fra bunn eller fra 500 m til overflaten. Juday-nettet ble trukket fra 20 t i l O m. Gulf III fra 60 t i l O m. Harstad- trålen målte 18 x 18 m i åpningen og var kledd med tobisnett i de bakre fire meter. På de fleste stasjoner ble det tatt to trekk, ett med overtelne i 40 og 20 m dyp og av varighet 30 minutter og ett med overtelne i overflaten også av varighet 30 minutter. På grunn av tidsnØd ble det bare tatt overflatetrekk

på enkelte stasjoner.

Resultater: FØlgende arter av postlarver ble funnet: Torsk, hyse, sei, kolmule?, gråsteinbit, blåsteinbit, flekksteinbit, tobis, sild, uer, hornkvabbe, rognkjeks, panserulke, vanl~g

ulke, knurrulke, ringbuk, langhalet la~gebarn, gapeflyndre, lodde, blåkveite og brisling.

Uer var den tallrikeste arten. Den ble funnet på alle snittene,

(2)

... 2 ....

men var mest konsentrert i Vest-Spitsbergen-strømmen {Fig. 2). ' . Lengden varierte mellom 7 ~g 13 mm med et gjennomsnitt på

10 mm.

Lodde ble funnet på de fire nordligste snittene ~g i størst mengde nær kysten {Fig.· 3). Lengden varierte fra 19 til 70 mm, men bare yngel mindre enn 40 mm ble regnet for årsyngel. Disse

hadde en gjennomsnittslengde. på 27 mm.

Sild ble funnet på alle snittene og i størst mengde nær kysten (Fig. 4). Lengden varierte fra 22 til 38 mm med et gjennomsnitt på 29 mm ..

Sei ble funnet på alle snittene bortsett fra det østligste

(Fig. 5). Lengden varierte fra 21 til 72 mm med et gjennomsnitt på 50 mm.

Torsk ble stort sett bare funnet på strekningen Lopphavet -

Bjørnøya (Fig. 6). Lengden varierte fra 17-25 mm, med et gjennom- snitt på 19 mm.

Hyse ble funnet spredt i området (Fig. 7). Lengden varierte mellom 10 og 34 mm med·et gjennomsnitt på 17.

Tobis ble funnet nær kysten på alle snittene {Fig. 8). Lengden varierte mellom 26 og 48 rom med et gjennomsnitt på 37 mm.

Vertikal utbredelse: I 1979 ble rundt 85% av henholdsvis torsk, uer, tobis og set< ·funnet i de øvre trekkene. Av silda ble 94% tatt i de øvre trekkene og av hysa 61%. I år ble det på grunn av tidsnød bare tatt trekk i overflaten på enkelte stasjoner, og dette gjØr at en sammenligning mellom de to typer trekk

vanc;kelig kan gjØres .. På kartene er imidlertid de ovennevnte tallene benyttet for å beregne antall yngel pr. stasjon.

Sammenligning med tidligere år. Fordi stasjonsnettet og tids- rommet stort sett er det samme i 1978, 1979 og 1980, kan en

sammenligne resultatene ved å regne ut antall yngel pr. stasjon.

(3)

- 3 -

Sild Torsk Hyse Sei ~ Lodde · Tobis Uer

1978 116 53 6 l 2 10770

1979 67 . 32 2 :J l l 1544

1980 150 l l 8 165

*

l 2064

*

Bare overflatetrekk.

Sammenligner en indeksene for 1979 og 1980, fremgår det at

fangsten av sild er større i 1980, fa~gsten av torsk er betydelig mindre i 1980, mens fangsten av sei er gått noe opp. Fangsten

av lodde er gått betydelig opp siden 1979, og fangsten av uer er gått litt opp.

FØr en "norm" er etablert, kan det jo diskuteres hvor store forskjellene må være for at en skal kunne si at indeksen ett år er forskjellig fra et annet. En har tidligere funnet at det er en nær sammenheng mellom en indeks for mengden .av O-gruppe fisk funnet i august/september i Barentshavet, og årsklassenes stør- relse målt noen år etter. Noe .av 0:-gruppe fisken som finnes i Barentshavet i august/september befinner s~g i området Lofoten -

~ordkapp i juni/juli. En sammenligni~g for årene 1978 9g 1979 med 0-gruppeundersøkelsene disse årene kunne derfor være interes-

sant. 0-gruppeundersØk~lsene i 1979 viste: at silda ble funnet over et litt større område og i mindre tetthet enn i 1978, at mengden av torsk og hyse var under. gjennomsnittet, det samme

som i 1978, at en vanligvis finner lite seiy~gel, 9g at det i 1979 ble funnet et område med seiy~gel vest av Spitsbe~gen, at 1979-årsklassen av lodde S;ynes å bli god 9g at uerme~gden var den største siden undersØkelsene tok til i 1965.

Lodde og uer er de eneste artene hvor 0:-gruppeundersøk~lsene

viser forskjeller fra 1978 til 1979. UndersØkelsene med. ".J,ohan

Ruud" dekker bare det vestlige inns;i.get av lodde så indeks:en for denne arten kan ikke sammenl.ignes med hva en finner i

Barentshavet senere .. Uerindeksen er imidlertid h~1t forskjellig fra resultatene for 0:-grup.peundersø.kelsene de to årene. Her er nok utbredelsesområdet aygjørende. UndersØkelsene med "J.ohan Ruud"

dekker på langt nær dette området. 0:-grup.peundersØkel.sene

(4)

- 4 -

antydet ingen ting om forskjell i sfldemengden de to årene. En

. . '

forskjell på ca. 50 i indeksen viser derfor kanskje ingen

"reell" forskjell. En forskjell på· 83 kan kanskje være mer

"reell", men det vil 0-gruppeundersØkelsen i hØst vise. Da vil en også kunne få bekreftet om årsklassen av torsk og hyse er svak. Økningen i loddeindeksen er stor. Som nevnt tidligere dekker undersØkelsene bare det vestlige innsiget, og dette var markert større i 1980 enn. de to foregående år.

Herman BjØrke

(sign~ )

Bergen, 22. juli 1980

Karsten Hansen (sign.)

..

(5)

1 •

20 Q 1073

F;'F ,,JOHAN RUUD'' STNR 1009-1106 2~JUNI -10JULI 1980

FIG.l~ Kurser og stasjonsnett.

l.Harstadtrål. CTD-sonde ~g Judaynett.

2.Gulf III og Judaynett.

1101

(6)

!'f":r' .. · .. /·/'

U~!

11~

.··2-1 .

.

~?.~

/OD

FIG.2. Antall ueryngel pr. tråltime.

(7)

FIG.3. Antall loddeyngel (. 4 O mm. pr. trål time.

(8)

5o 1 15 o 2 25 o 75°.---~---~---L----~~~----~----~----~~--~

5.

,13

4&' tj'

FIG.4. Antall sildeyngel pr. tråltime.

• "1-

ol6

• t41

•1

•3

• lO

.,~

··•

(9)

75°

50 10°

15° ~ 20° 25°

.\)

·i . 1

··21

. i . g

7 3°

~l (:J.cr~a·

32.' . fli

·~

..

i.j•

. 8 ~3

7

,o

.3~

, .

.2. •. ?J

·30 3U'

3•

·5b

•3

2d

1

l

~

3' ø

67°~ l 4. 3'

(;c_""

l

l f

t

ao~ P:~

FIG.5. Antall seiyngel pr. tråltime.

(10)

•2.

·2

73°1

··2.

(t,)31·

• 1

' .

·t

t. •2

·1 1•

., ,.

4•

FIG.6. Antall torskeyngel pr. tråltime.

(11)

75°

50 10° 15°

'

20° 25°

1

\?

l

•J.

. l

l

•l

7 301

l

.3• •l

j

2.· (')

!

71°

t•

2L •

FIG~7. Antall hyseyngel pr. tråltime.

(12)

1

o

o 15° 2.o• 25°

75°~----~---L---~--~~·---~---~----

..

FIG.8. Antall tobis pr. tråltime.

(13)

5° 10°

15° -2o.• 25°

75°~----~---~---~~--~·---~---i---

·•

'''· . ,.

•308 ,,'(2}

..

·~

IlO'

• 5'1(,

'(()·

.5~

IS6·

.•

FIG.9. Mengden av GONATUS FABRICII pr.l/2 tråltime.20-0m.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Figur D 5 Gjennomsnittspris (nominell) for torsk, hyse og sei. Økningen kan i hovedsak tilskrives økt gjennomsnittlig førstehåndspris for viktige fiskeslag som torsk, hyse og

(seitråltillatelse) Tillatelse til å fiske sei, torsk hyse og uer med trål i området sør for 65°n br. For å få tildelt tråltillatelse etter første ledd må fartøyeier ha

kjølt filet hyse- filet torske- filet filet sei- steinbit- filet filet uer- sild- filet ellers filet. TOLLSTEDER

ToKTETs FoRMAL: Leiting etter sei, torsk og hyse.. Fartøy Hk

(a) Andel lengdemålte individer av alle individer registrert (alle arter utenom torsk, hyse, uer-artene, lodde, polartorsk og kolmule), og (b) antall fiskegrupper (art, slekt,

Artene som inngår i rapporten er arktisk knurrulke, blåsteinbit, brosme, flekksteinbit, gapeflyndre, gråsteinbit, kloskate, knurrulke, kolmule, krokulke, lange, langhalet

Det mest vitale gytefeltet er det for norsk-arktisk torsk mens både hyse, sild og sei har viktige gytefelter ogsda utenfor området.. Det er valgt ut to

fisk (lodde, sild, polartorsk) Mengde og utbreiing av bunnfisk (torsk, hyse, uer), reker Oseanografi, (Faste snitt: FuglØya-BjØrnøya og BjØrnøya-V), genetikk torsk