Vedr.”Ny 132kV kraftledning Finså-Ertsmyra.Transformatoranleggog bryteranleggErtsmyra”Søknad om anleggskonsesjon, ekspropriasjonstillatelse ogforhåndstiltredelse.

(1)

Vedr.

” Ny 132 kV kraftledning Finså-Ertsmyra.

Transformatoranlegg og bryteranlegg Ertsmyra”

Søknad om anleggskonsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse.

Utarbeidet mars 2015 av

JØSOK PROSJEKT AS

(2)

Forord/sammendrag

Agder Energi Nett AS (AEN) legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for nye elektriske anlegg i Sirdal kommune. Søknaden og tilhørende anlegg er delt inn i 2 trinn der Trinn 1 skal samkjøres med Statnett SF sin fremdriftsplan for Ertsmyra transformatorstasjon med planlagt ferdigstillelse ila av år 2018. For Trinn 2 ser AEN seg for at anleggene skal gjennomføres etter år 2019.

Trinn 1, Følgende anlegg omsøkes på Ertsmyra transformatorstasjon:

På vegne av Statnett SF omsøkes det følgende anlegg:



420/132 kV krafttransformator, 300 MVA.



132 kV jordslutningspole, inntil 250 A med tilhørende 132 kV effektbryter og skillebryter



Nødvendig 420 og 132 kV koblingsmateriell/høyspentanlegg.

Anleggskonsesjonen skal skrives ut og stiles til Statnett SF.

Anlegg som skal eies og drives av Agder Energi Nett AS:

AEN søker om tillatelse til å bygge ny 132/22 kV transformatorstasjon på Ertsmyra med følgende anlegg:

1. Innendørs 132 kV GIS bryteranlegg med dobbel samleskinne. Totalt 8 brytefelt 2. 2 stk 132/22 kV transformatorer. Innendørs



T1, 132/22 kV krafttransformator. ONAN. 25 MVA



T2, 132/22 kV krafttransformator. ONAN. 25 MVA 3. Nødvendig høyspenningsanlegg inne på Ertsmyra:



132 kV koblingsmateriell/kabelanlegg/forbindelser



22 kV anlegg/bryterfelt.

4. Bygningsmessige tiltak.



Bygg for høyspenningsanlegg, kontorer, kontrollanlegg mm.

Trinn 2, Ny 132 kV ledning Finså Kraftverk - Ertsmyra

Det er utredet 4 hovedløsninger og totalt 14 kombinasjonsløsninger for nytt 132 kV regionalnett mellom Finså og Ertsmyra. Etter nærmere gjennomgang av løsningene er det besluttet å omsøke 2 hovedløsninger:



Alt 2. 132 kV kabelløsning mellom Finså og Ertsmyra



Alt. 3 132 kV luftledning. (med kabel som innføring til Ertsmyra siste stykket)

Imidlertid finnes det en del aktuelle kombinasjonsmuligheter av ulike strekninger som gjør at det totalt

omsøkes 4 løsninger. De 4 løsningene har følgende lengder fordelt på kabel og luftledning:

(3)

Tabell 0 Oversikt omsøkte løsninger

Løsning lengde kabel [m] Lengde luftledning [m] Total overføringslengde [m]

2A 2440 2635 5075

2CD-I 4675 0 4675

2CE-I 4655 0 4655

3 185 5220 5405

Fig. 0 Oversikt omsøkte løsninger. (Rød strek = kabel, blå strek = luftledning)

Løsningene med luftledninger eller kombinasjon luft/kabel kommer rimeligst ut. For rene kabelanlegg er totalkostnaden blitt relativ høy. Basert på de totale samfunnsøkonomiske kostnadene, samt de

ulemper/fordeler de ulike løsningene har, legger AEN søknaden frem med følgende prioriteringer:

Prioritet Løsning Differanse samfunnsøkonomiske

kostnader

1. Alt 3 -

2. Alt 2A + 5,2 mill kr

3. Alt 2CD-I

Alt 2CE-I + 15,1 mill kr

+ 15,5 mill kr

Alle anlegg i denne søknad berører kun Sirdal kommune.

………

Torhild P. Fjermedal Seksjonssjef nettutbygging Agder Energi Nett AS

………

Anne Tove S. Løvland Prosjektleder

Agder Energi Nett AS

Finsnes

(4)

Agder Energi Nett AS

Konsesjonssøknad 132 kV kraftledning Finså-Ertsmyra

INNHOLDSFORTEGNELSE:

1.0 INNLEDNING ...3

1.1OPPLYSNINGER OM SØKEREN ...3

1.2KONTAKTINFORMASJON...3

1.3BEGRUNNELSE FOR TILTAKET. ...3

1.4HVA DET SØKES OM ...4

1.5EIER OG DRIFTSFORHOLD...4

1.6ØVRIGE TILLATELSER ...4

1.6.1 Plan og bygningsloven ...4

1.6.2 Lov om kulturminner ...5

1.6.3 Forholdet til naturmangfoldloven ...5

1.6.4 Vedtak etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag ...5

1.6.5 Tillatelse og tiltak i forbindelse med kryssing av veier, ledninger osv ...5

1.6.6 Forholdet til luftfartstilsynet ...6

1.6.7 Forholdet til forurensingsloven ...6

1.6.8 Forholdet til andre offentlige planer ...6

2.0 SYSTEMGRUNNLAG OG UTREDNINGER ...7

2.1SYSTEMGRUNNLAGET OG BEGRUNNELSE FOR TILTAKENE ...7

2.2UTREDNING NYTT 132 KV REGIONALNETT FINSÅ TRAFOSTASJON –ERTSMYRA ...10

2.3KONKLUSJON NYTT 132 KV REGIONALNETT OG 132/22 KV TRANSFORMERING TONSTAD/ERTSMYRA...12

3.0 BESKRIVELSE AV LØSNINGER OG ANLEGG SOM OMSØKES ...13

3.1TRINN 1ANLEGG PÅ ERTSMYRA. ...13

3.1.1 Anlegg som skal eies og drives av Statnett SF...13

3.1.2 Anlegg som skal eies og drives av Agder Energi Nett AS ...14

3.2TRINN 2132 KV REGIONALNETT FINSÅ-ERTSMYRA ...16

3.2.1 Beskrivelse av Alt 2 løsninger ...17

3.2.2 Beskrivelse av Alt 3 ...31

3.3UTBYGGINGSPLAN FOR DE KONSESJONSSØKTE ANLEGG. ...34

4.0 ANLEGG SOM KONSESJONSØKES, SPESIFIKASJONER ...35

4.1ANLEGG PÅ ERTSMYRA ...35

4.1.1 Anlegg som skal eies og drives av Statnett SF...35

4.1.2 Anlegg som skal eies og drives av Agder Energi Nett AS ...35

4.2NYTT 132 KV REGIONALNETT FINSÅ KRAFTSTASJON –ERTSMYRA TRANSFORMATORSTASJON ...35

4.2.1 132 kV luftledning ...36

4.2.2 132 kV kabelanlegg ...37

4.3NYE VEGANLEGG SOM FØLGE AV DE OMSØKTE TILTAKENE...38

5.0 AREALBRUK OG RETTIGHETER ...39

5.1RETTIGHETER. ...39

5.2AREALBRUK. ...40

6.0 ØKONOMI ...41

6.1KOSTNADSOVERSLAG OG BYGGEKOSTNADER ...41

6.2ANDRE KOSTNADER/SAMFUNNSØKONOMI. ...41

7.0 FORARBEIDER ...42

8.0 VURDERTE TRASEER, IKKE OMSØKT ...43

8.1132 KV LUFTLEDNING FINSÅ-FINSNES (ALT 1) ...43

8.2SJØKABEL I SIRDALSVATNET (ALT 4) ...43

8.3ALT 2B ...44

8.4ANDRE LØSNINGER SOM HAR VÆRT VURDERT ...45

(5)

9.0 KABEL SOM ALTERNATIV I TONSTAD ...46

10.0 SIKKERHET OG BEREDSKAP ...47

10.1SIKKERHET MOT FLOM OG SKRED ...47

10.2FORHOLDET TIL BEREDSKAPSFORSKRIFTEN ...50

11.0 VIRKNINGER FOR MILJØ, NATUR OG SAMFUNN ...51

11.1NÆRFØRING MED HUS OG ELEKTROMAGNETISK FELT ...51

11.2FRILUFTSLIV OG REKREASJON ...54

11.3PLANTE OG DYRELIV (BIOLOGISK MANGFOLD), NATURMILJØ...54

11.4NATURRESERVAT/VERN ...56

11.5KULTURMINNER OG KULTURMILJØ...57

11.6JORDBRUK OG SKOGBRUK ...59

11.6.1 Generelt om jordbruk og skogbruk ...59

11.6.2 Jordbruk i Tonstad ...60

11.6.3 Skogbruk i Tonstad ...61

11.7FORHOLDET TIL KOMMUNEPLANER OG REGULERINGSPLANER...62

11.8TRANSPORTBEHOV I ANLEGGSPERIODEN OG DRIFTSFASEN ...63

11.9GENERELLE AVBØTENDE TILTAK FOR LUFTLEDNINGER. ...63

12.0 FLYTRAFIKK & MERKING. RADAR ...64

13.0 SØKERS VURDERING OG PRIORITERING ...64

Vedlegg:

- Trasekart Finså - Ertsmyra - Grunneierliste Finså - Ertsmyra

(6)

1.0 INNLEDNING

1.1 Opplysninger om søkeren

Agder Energi Nett AS (AEN), er et selskap i Agder Energi konsernet. Agder Energi eies av kommunene på Agder med 54,5 prosent, mens Statkraft Holding AS eier de resterende 45,5 prosent.

AEN har sitt hovedkontor i Arendal, og distriktskontor i de fleste Sørlandsbyene i Agderfylkene. Selskapet har i dag ca. 155 ansatte. AEN eier og har driftsansvaret for mesteparten av det elektriske regional- og

fordelingsnettet i begge Agder-fylkene, totalt 19.400 km linjer, 57 transformatorstasjoner og 7550 nettstasjoner.

Forsyningsområdet består av 30 kommuner med til sammen 188 000 nettkunder.

1.2 Kontaktinformasjon Konsesjonssøker er:

Agder Energi Nett As Postboks 794 Stoa 4809 Arendal Tlf: 38 60 70 00

Organisasjonsnummer: NO 982 974 011 MVA

Spørsmål om konsesjonssøknaden kan rettes til følgende:

Firma Agder Energi Nett As Jøsok Prosjekt AS Kontaktperson Anne Tove Sløgedal Kjetil Andersen

Email: Anne.tove.slogedal.lovland@ae.no Kjetil.andersen@josok-prosjekt.no

Tlf 99 40 73 30 55 11 60 42

Eventuelle høringsuttalelser til konsesjonssøknaden kan sendes til:

Norge Vassdrags- og energidirektorat.

NVE, PB 5091 Majorstuen, 0301 OSLO.

Tlf +47 22 95 95 95

1.3 Begrunnelse for tiltaket.

I all hovedsak utløses tiltakene i denne søknad av planer om ny fornybar kraftproduksjon i Tonstadområdet, samt fremtidig behov for reinvestering i regionalnettet i området.

Tiltaket bør sees i sammenheng med Statnett sine planer om utvikling av nytt sentralnett på Vestlandet, Vestre korridor, og ny sentralnettstasjon på Ertsmyra med tilhørende nytt 420 kV sentralnett. For øvrig henvises det til kap. 2 om nærmere detaljert begrunnelse og henvisning til gjeldende kraftsystemplan.

(7)

1.4 Hva det søkes om

Det søkes her om følgende tillatelser for de anlegg som er spesifisert i kap 3 og 4 av konsesjonssøknaden:

A) Anleggskonsesjon:

I medhold av lov av 29.06.90 nr. 50 «Energiloven» §3-1, søkes det om anleggskonsesjon for bygging og drift av de anlegg som er spesifisert i kap 3 og 4 i konsesjonssøknaden.

B) Ekspropriasjonstillatelse:

Agder Energi Nett AS tar sikte på å oppnå minnelige avtaler med berørte grunneierne og

rettighethavere. I tilfelle slike forhandlinger ikke fører frem, søkes det, i medhold av lov av 23.10.1959 nr.3 ”Oreigningslova” §2, om ekspropriasjonstillatelse for alle de rettigheter som trengs for bygging og drift av de spesifiserte anleggene i kap. 3 og 4.

C) Forhåndstiltredelse:

I medhold av Oreigningslova av 23.10.59 §25, søkes det om tillatelse til å ta rettighetene i bruk slik at anleggene kan bygges før rettskraftig skjønn er avholdt. Bakgrunnen for dette er at store

samfunnsinteresser går tapt dersom de elektriske overføringsanlegg ikke blir ferdig i tide.

Liste over berørte grunneiere og rettighetshavere vedlegges søknaden (vedlegg 2). Det tas forbehold om eventuelle feil og mangler. Dersom det er feil i listen ber vi om at det meldes til AGDER ENERGI NETT AS eller Jøsok Prosjekt AS.

1.5 Eier og driftsforhold

Agder Energi NETT AS skal eie og drive de omsøkte nettanleggene.

På vegne av Statnett SF, omsøkes det også 420/132 kV transformatoranlegg på Ertsmyra som Statnett skal selv eie og drive.

1.6 Øvrige tillatelser

1.6.1 Plan og bygningsloven

De omsøkte nett-anleggene berører kun Sirdal kommune.

Ny plandel av plan- og bygningsloven trådte i kraft 01.07.2009. Det fremgår av lovens §1-3 at anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner, er unntatt fra plan- og bygningsloven. Kun plan- og bygningslovens kapitler om kartfesting av anlegg (kap. 2) og konsekvensutredninger (kap. 14) gjelder for denne typen anlegg. Tilhørende konstruksjoner og nødvendige adkomstveier omfattes av konsesjonsbehandlingen og er også unntatt fra plan- og

bygningsloven

For kraftledninger medfører dette at anlegg som bygges eller etableres i medhold av energiloven (anleggskonsesjon) er unntatt fra PBL. Unntaket medfører bl.a:

 Konsesjon kan tildeles og bygges uavhengig av planstatus

 For kraftledninger og trafostasjoner skal det ikke vedtas reguleringsplan eller gis unntak fra gjeldende planer.

 Det skal ikke vedtas planbestemmelser for slike anlegg som del av reguleringsplan for andre tema.

(8)

1.6.2 Lov om kulturminner

Nye ledningsanlegg kommer inn under undersøkingsplikta i kulturminnelova. Behov for undersøkelse og registreringer av kulturminner langs trasé, mastepunkt, transportveier og plasser vil bli avklart med den regionale kulturminneforvaltningen, representert ved fylkeskommunen

Når tiltaket nærmer seg realisering, så vil det bli utarbeidet detaljplaner. I forbindelse med dette arbeidet vil det også bli åpnet for registrering av automatisk fredete kulturminner, i henhold til §9 i lov om kulturminner.

Imidlertid er vanlig avbøtende tiltak for direkte konflikter med fornminner, trasejustering og/eventuelt masteplassvurderinger.

For øvrig se kap 10.5

1.6.3 Forholdet til naturmangfoldloven

Aller varianter av Alt 2 berører ikke noen områder som i dag er vernet. Alt 3 er imidlertid i konflikt med et område som er vernet, øst for Sirdalsvatnet. Dette gjelder Øykjeheia naturreservat som ble vedtatt utvidet og vernet fra og med 12.12.2014.

Alt 3 medfører da bygging av ny 132 kV ledning innenfor naturreservatet i nordøstre del av området. Det forutsettes imidlertid at ny 132 kV ledning da erstatter dagens eksisterende 66 kV ledning som i dag går midt gjennom området. En eventuell anleggskonsesjon med tilhørende bygging av ny 132 kV ledning etter Alt 3 forstås dermed å være innenfor § 4, punkt k i verneforskriften for Øykjeheia Naturreservat;

§ 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsen:

k) Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet,

Alt 3 må derfor avklares nærmere i detalj med Fylkesmannen i Vest-Agder. For nærmere detaljer og beskrivelser se kap. 10.4

1.6.4 Vedtak etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag

AEN trenger ikke særskilt tillatelse til motorferdsel i forbindelse med bygging og drift av elektriske ledningsanlegg. Jfr. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag §4.

Når det gjelder forholdet til grunneiere som blir berørt av anleggstransport over sin eiendom, så vil AEN søke å løse dette gjennom minnelige avtale.

1.6.5 Tillatelse og tiltak i forbindelse med kryssing av veier, ledninger osv

I forbindelse med bygging vil AEN ta kontakt med eiere av ledninger, veier, og lignende for å inngå avtaler om kryssing og/ eller nærføring med disse, jfr. Forskrift for elektriske forsyningsanlegg.

Når det gjelder føring av 132 kV kabel langs FV 977 og FV 42, samt alle krysningspunkter med fylkesveier, må det inngås avtale med Statens Vegvesen. Det tas sikte på å følge ”veglova” med tilhørende forskrifter. Detaljer og fremgangsmåte/metode må imidlertid avklares nærmere med Statens Vegvesen. For øvrig henvises det til kapittel 2 som beskriver nærmere alle kabelføringer langs vei og planlagt metode for kryssing av FV.

(9)

1.6.6 Forholdet til luftfartstilsynet

Noen av alternativene utløser et luftspenn over Sirdalsvatnet. Etter gjeldende forskrifter (forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder (BSL E 2-1)), vurderes spennet som merknadspliktig For øvrig detaljer og beskrivelser se kap. 2.3.2 og kap. 10.

1.6.7 Forholdet til forurensingsloven

Det kreves vanligvis ikke egen søknad etter forurensingsloven for bygging av elektriske ledningsanlegg.

1.6.8 Forholdet til andre offentlige planer

I arbeidet med konsesjonssøknaden er det ikke avdekket noen konflikter med offentlige planer. Imidlertid vil Alt 2A ha noe konflikt med Sirdal kommune sine planer for nye boligområder, jf gjennomført områderegulering av de sentrumsnære områdene. For øvrig detaljer og beskrivelser se kap10.7

(10)

2.0 SYSTEMGRUNNLAG OG UTREDNINGER 2.1 Systemgrunnlaget og begrunnelse for tiltakene

Distribusjonsnettet i Tonstad-området og Finså kraftstasjon forsynes i dag via et 60 kV regionalnett fra Øye transformatorstasjon i Kvinesdal kommune.

Transformering til distribusjonsnettet i Tonstad- området foregår i Finså kraft-/transformatorstasjon.

I underliggende distribusjonsnett er det flere mindre vannkraftverk, med Osen og Kuli kraftverk som de to største. Regionalnettet fra Øye til Finså er bygget i perioden 1952 – 1962. Finså kraftstasjon er bygget i 1963. På grunn av alder/tilstand på dette

regionalnettet må det gjennomføres tiltak i løpet av relativt få år.

Det et stort potensial for ny kraftproduksjon i området. Oppsummering fra regional

kraftsystemutredning for Agder 2014 – 2033 viser at det er planer om ca. 40 MW småkraft, 55 MW større vannkraft. I tillegg er det gitt konsesjon for Tonstad vindkraftverk på 200 MW og det er søkt konsesjon for Buheii vindkraftverk på 81 MW.

Fig. 1. Dagens regionalnett mellom Øye og Finså

(11)

Med dagens linjekapasitet mellom Finså, Sira og Øye er det ikke kapasitet for tilknytning av ny planlagt kraftproduksjon. 60 kV linjen Sira – Øye er planlagt erstattet med en ny regionalnettlinje fra nye Kvinesdal transformatorstasjon (under bygging av Statnett) til Austadvika i 2018. For å øke

nettkapasiteten for å kunne tilknytte ny produksjon med dagens regionalnettstruktur må i tillegg regionalnettet mellom Sira og Finså forsterkes.

Dette kan enten gjøres ved å forsterke dagens 60 kV nett eller å oppgradere regionalnettet mellom Finså og Austadvika til 110 kV. Slike løsninger kunne gitt mulighet for tilknytning av planlagt vannkraft i området, men for å mate de planlagte vindkraftverkene inn i ett slikt nett må regionalnettet forsterkes betydelig. For å få tilstrekkelig

overføringskapasitet til begge vindkraftverkene vil det være nødvendig med dobbel regionalnettlinje mellom Finså og (nye) Kvinesdal

transformatorstasjon, eventuelt betydelig større og dyrere linjer (stålmaster) enn hva dagens

regionalnett normalt dimensjoneres med.

Fig. 2. Regionalnett ca. 2018 mellom Øye og Finså Statnett sin nye Ertsmyra transformatorstasjon

(420/300 kV) like øst for Tonstad er under bygging.

Denne transformatorstasjonen er planlagt plassert ca. 2,5 km (luftlinje) nordøst for eksisterende Finså kraft-/transformatorstasjon og er tilrettelagt

arealmessig til å kunne etablere en transformering mellom sentral- og regionalnett.

Den korte avstanden mellom Finså og Ertsmyra sammen med reinvesterings-/forsterkningsbehov av eksisterende regionalnett gjør etablering av ny transformering mellom sentral- og regionalnett til et aktuelt alternativ. Dette vil også være et nødvendig tiltak for å få etablert Tonstad og/eller Buheii vindkraftverk uten betydelig utbygging av regionalnettet i området eller etablering av egen sentralnettransformering i hvert vindkraftverk.

Agder Energi Nett og Statnett har i samarbeid utført nettutredninger for å avklare beste

samfunnsøkonomisk utvikling av regionalnettet i området med grunnlag i eksisterende tilstand på regionalnettet og planer om kraftutbygging i området, og er blant annet oppsummert i Statnett sin tilleggsutredning "Nettilknytning av fornybar produksjon i Tonstad-området" datert 10.3.2014 og Agder Energi Nett sin nettutredning "Alternativer utvikling 60 kV regionalnett Austadvika - Finså – Ertsmyra" datert 24. juni 2013.

Fig. 3. Fremtidig regionalnett med omsøkt løsning

(12)

Begge nettutredningene viser at etablering av en transformering mellom regional- og sentralnettet i Ertsmyra

transformatorstasjon, samt etablering av en regionalnettforbindelse mellom Ertsmyra og Finså, er den beste samfunnsøkonomiske løsningen. I tillegg til betydelig redusert reinvesteringsbehov av eksisterende nett vil nettapene reduseres betydelig med denne løsningen, spesielt hvis ny produksjon inkluderes.

Tabell 1 viser kostnadssammenlikning for oppgradering av eksisterende regionalnett (konsept A) og etablering av ny transformering mellom regional- og sentralnettet på Ertsmyra (konsept B). Kostnadssammenlikningen er hentet ifra Statnett sin tilleggsutredning "Nettilknytning av fornybar produksjon i Tonstad-området".

Tab. 1 Sammenlikning av oppgradering av eksisterende regionalnett (konsept A) og etablering av ny transformering på Ertsmyra (konsept B).

Konklusjonen i samme tilleggsutredning er som følger:

"Samfunnsøkonomisk analyse viser at både konsept A og B er samfunnsøkonomisk lønnsomme men at konsept B er å foretrekke fremfor konsept A. Konsept B har høyest netto nåverdi. Konseptet har lavest investeringskostnad, sparer mest på reinvesteringer, har lavere overføringstap og gir tidligst tilknytning til fornybar produksjon. Konsept B kommer også best ut med hensyn på ikke prissatte virkninger. Dette skyldes i hovedsak at konseptet gir mulighet for sanering av flere km regionalnett. Alternativet har i tilegg mulighet for å tilkoble planlagte vindkraftverk i området. Konsept B har også lavest usikkerhet knyttet til

investeringskostnader."

I løpet av 2014 viste det å være større behov utvidelse av distribusjonsnettet i Tonstad-området enn først antatt, blant annet på grunn av behov for distribusjonsnettforsyning med høy leveringspålitelighet til NordLink- anlegget (omformeranlegg til utenlandskabel til Tyskland på Ertsmyra). På grunn av dette ble det høsten 2014 nærmere vurdert hvor fremtidig transformering til distribusjonsnettet i Tonstad-området bør plasseres.

Vurderingene er dokumentert i rapportene ”Distribusjonsutvikling rundt Tonstad” datert 11.8.2014 og

”Plassering ny transformatorstasjon Tonstad” datert 21.8.2014.

I tidligere utredningene er det forutsatt etablert en ny transformatorstasjon like nord for eksisterende Finså kraftstasjon da dagens distribusjonsnett er bygget ut ifra dette punktet. Behov for distribusjonsnettforsyning til Ertsmyra (NordLink-anlegget) medfører derimot at distribusjonsnettet må utvides til Ertsmyra-området, noe som gjør Ertsmyra som en mer konkurransedyktig plassering av ny transformering mot distribusjonsnettet.

I vurderingen ble 3 alternative plasseringer for ny transformering mot distribusjonsnettet vurdert:

Alternativ 0 – I nærheten av Finså kraftstasjon Alternativ 1 – På Ertsmyra

Alternativ 2 – I nærheten av Finså kraftstasjon og på Ertsmyra (både og)

Sammenlikning av totalkostnader for distribusjonsnett og regionalnett viste at etablering av

transformatorstasjonen på Ertsmyra er det samfunnsøkonomiske gunstigste og anbefalte alternativet, se fig. 4

(13)

kr 0 kr 50 000 000 kr 100 000 000 kr 150 000 000 kr 200 000 000 kr 250 000 000

0 - Finså 1 - Ertsmyra 2 - Finså og Ertsmyra

Total kostnad (kr)

Totalkostnad reg.nett og distr.nett Potensiell produksjon

Total kostnad distr. nett Total kostnad reg.nett

Fig. 4. Plassering av transformering mot distribusjonsnettet - sammenlikning av totale kostnader

2.2 Utredning nytt 132 kV regionalnett Finså trafostasjon – Ertsmyra

I tilegg til de systemutredninger og analyser som er utført av AEN og Statnett, har Jøsok Prosjekt AS på vegne av AEN, også utført følgende rapport:

 ”132 kV Finså trafostasjon – Ertsmyra”

Teknisk/økonomisk rapport om mulige 132 kV nettløsninger mellom Finså kraftstasjon og Ertsmyra.

Rapporten er gjeldende for en fremtidig utvikling av 132 kV regionalnett i Tonstadområdet under forutsetning av at 132/22 kV transformering plasseres på Ertsmyra.

UTDRAG FRA RAPPORT:

Det er utredet forskjellige traseløsninger mellom Finså og Ertsmyra, med følgende forutsetninger:

1. Kombinasjon av 132 kV kabel og 132 kV luftledning 2. 132 kV kabelløsning

3. 132 kV luftledning. (med kabel som innføring til Ertsmyra siste stykket, ca. 190 m) 4. Sjøkabelløsning i Sirdalsvatnet (med luftledning til Ertsmyra)

Følgende 4(16 kombinasjoner) løsninger er dermed utredet og vurdert, se fig. 5 og tab 2:

(14)

Fig. 5 Oversiktskart. Vurderte løsninger Finså-Ertsmyra. Rød strek = Ny 132 kV kabel. Blå heltrukket strek =

Ny 132 kV luftledning. Grønn strek = Mulig sanering av Statnett anlegg. Lilla strek/lyse blå = Nye Statnett traseer. (420 kV). Gul strek = mulige traseer 132 kV Tonstad vindkraftverk/Buheii vindkraftverk

Som en samfunnsøkonomisk sammenligning av de ulike alternativene er det medtatt følgende:

1. Byggekostnader inkl planlegg og administrasjon 2. Tapskostnader i overføringsledningene

3. Driftskostnader for de anlegg som bygges.

Kostnader fremkommer som nåverdi ref. år 2015. Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn:

- Rente 4,5 % - Pengeverdi 2015.

- Analysetid: 30 år.

- Brukstid mht tap = 3600 timer - Tapspris = 0,37 kr/kWh

- Driftskostnader ca. 1 % av investeringen pr. år.

Dette gir følgende oversikt som er delt inn i rene byggekostnader og tilhørende samfunnsøkonomisk sammenligning:

Tab. 2 Samfunnsøkonomisk evaluering av utredete alternativ.

Alt 1A Alt 1BD-I Alt 1BD-II Alt 1CD-I Alt 1CD-II Alt 1CE-I Alt 1CE-II Alt 2A Alt 2BD-I Alt 2BD-II Alt 2CD-I Alt 2CD-II Alt 2CE-I Alt 2CE-II Alt 3 Alt 4

132 kV luftledning 7 208 350 2 166 375 2 166 375 2 166 375 2 166 375 2 166 375 2 166 375 5 116 975 0 0 0 0 0 0 14 311 135 5 206 975

132 kV kabelanlegg 9 539 480 26 158 947 28 011 881 25 897 220 27 705 364 26 325 406 28 065 275 15 058 815 31 496 105 33 297 939 29 595 998 31 697 142 29 931 484 31 950 478 2 239 773 28 935 023 132kV jordslutningspole 1 750 000 1 750 000 1 750 000 1 750 000 1 750 000 1 750 000 1 750 000 1 750 000 1 750 000 1 750 000 1 750 000 1 750 000 1 750 000 1 750 000 0 1 750 000 SUM byggekostnader 18 497 830 30 075 322 31 928 256 29 813 595 31 621 739 30 241 781 31 981 650 21 925 790 33 246 105 35 047 939 31 345 998 33 447 142 31 681 484 33 700 478 16 550 908 35 891 998 Differanse byggekostnader 1 946 922 13 524 415 15 377 348 13 262 687 15 070 831 13 690 874 15 430 742 5 374 882 16 695 198 18 497 031 14 795 090 16 896 234 15 130 576 17 149 570 - 19 341 090

Prosentvis differanse (økning iht til Alt 3) 12 % 82 % 93 % 80 % 91 % 83 % 93 % 32 % 101 % 112 % 89 % 102 % 91 % 104 % - 117 %

10 % stikking,prosjektering, planlegging, adm 1 849 783 3 007 532 3 192 826 2 981 360 3 162 174 3 024 178 3 198 165 2 192 579 3 324 611 3 504 794 3 134 600 3 344 714 3 168 148 3 370 048 1 655 091 3 589 200 Kapitaliserte overføringstap 5 402 872 3 471 725 3 775 501 3 558 518 3 862 294 3 536 820 3 840 596 5 034 001 3 081 156 3 384 932 2 994 363 3 298 139 2 972 664 3 298 139 6 596 277 4 296 259 kapitaliserte driftskostnader 3 013 297 4 899 270 5 201 113 4 856 635 5 151 181 4 926 386 5 209 811 3 571 711 5 415 791 5 709 309 5 106 263 5 448 539 5 160 914 5 489 808 2 696 143 5 846 806 TOTAL SUM 28 763 781 41 453 849 44 097 695 41 210 107 43 797 388 41 729 165 44 230 221 32 724 081 45 067 662 47 646 974 42 581 223 45 538 534 42 983 210 45 858 472 27 498 418 49 624 263 Differanse 1 265 363 13 955 431 16 599 277 13 711 689 16 298 969 14 230 747 16 731 803 5 225 663 17 569 244 20 148 556 15 082 805 18 040 115 15 484 792 18 360 053 - 22 125 845

Prosentvis differanse (økning iht til Alt 3) 5 % 51 % 60 % 50 % 59 % 52 % 61 % 19 % 64 % 73 % 55 % 66 % 56 % 67 % - 80 %

(15)

Iht tab 2 gir dette følgende rangering etter samfunnsøkonomi:

1. Alt 3

2. Alt 1A + 1,3 mill kr 3. Alt 2A + 5,2 mill kr 4. Alt 1CD-I + 13,7 mill kr 5. Alt 1BD-I + 14,0 mill kr 6. Alt 1CE-I + 14,2 mill kr 7. Alt 2CD-I + 15,1 mill kr 8. Alt 2CE-I + 15,5 mill kr 9. Alt 1CD-II + 16,3 mill kr 10. Alt 1BD-II + 16,6 mill kr 11. Alt 1CE-II + 16,7 mill kr 12. Alt 2BD-I + 17,6 mill kr 13. Alt 2CD-II + 18,0 mill kr 14. Alt 2CE-II + 18,4 mill kr 15. Alt 2BD-II + 20,1 mill kr 16. Alt 4 + 22,1 mill kr

Iht ovenstående oversikt er det konkludert med at følgende løsninger over (merket blått) vil bli omsøkt:

 Alt 3, Alt 2A, Alt 2CD-I og Alt 2CE-I

Begrunnelse for å utelukke antatt rimeligere løsninger (nr.2, 4, 5 og 6 merket rødt over) enn noen av de omsøkte er som følger:

 Alt 1A utgår pga driftstekniske årsaker/utfordringer til mange (3) overganger mellom luft og kabel.

 1CD-I. Utgår fordi den er kun 1,4 mill kr rimeligere enn 2CD-I. (Dvs at man vil være ca.

indifferent mht valget dersom man tar med kostnader for riving og omlegging av 22 kV)

 1BD-I. Utgår da fordi man ikke ønsker kabel tett på/langs Sira. Større risiko for skader som følge av flom og isføring.

 1CE-I. Kostnadsrelatert. Er kun 1,3 mill kr rimeligere enn 2CE-I. (Dvs at man vil være ca.

indifferent mht til valget dersom man tar med kostnader for riving og omlegging av 22 kV) Øvrige løsninger (som har kostnader > 15,5 mill kr) er vurdert å ha for høy samfunnsøkonomisk kostnad og inngår derfor ikke i de omsøkte løsninger.

2.3 Konklusjon nytt 132 kV regionalnett og 132/22 kV transformering Tonstad/Ertsmyra

Iht de konklusjoner og utredninger som er utført i kap. 2.1- 2.2 legger AEN opp til følgende prioriteringer og fremdrift i søknaden:

 Trinn 1. Nødvendig 420 kV og 132 kV anlegg på Ertsmyra, herunder også nødvendig 420 kV anlegg på vegne av Statnett SF.

 Trinn 2. Ny 132 kV kraftledning mellom Finså kraftverk og Ertsmyra sentralnettstasjon.

For anlegg i trinn 2 prioriterer AEN følgende løsninger:

Prioritet Løsning

1. Alt 3

2. Alt 2A

3. Alt 2CD-I

Alt 2CE-I

(16)

3.0 BESKRIVELSE AV LØSNINGER OG ANLEGG SOM OMSØKES

3.1 Trinn 1 Anlegg på Ertsmyra.

Statnett har omsøkt og fått tildelt anleggskonsesjon (NVE 18.12.2013) for en ny sentralnettransformatorstasjon på Ertsmyra. Plassering som vist i fig. 6

Fig. 6 Oversiktskart. Aktuell plassering av Ertsmyra trafostasjon. Rød trekant.

3.1.1 Anlegg som skal eies og drives av Statnett SF

Iht Statnett’s anleggskonsesjon av 18.12.2013, må det også omsøkes nødvendig anlegg for tilknytning til Agder Energi Nett sitt planlagte 132 kV anlegg/regionalnett på Ertsmyra. Se også fig. 7 for oppdatert plan over Ertsmyra trafostasjon.

Fig. 7. Oppdatert situasjonsplan Ertsmyra trafostasjon

(17)

På vegne av Statnett SF omsøkes det dermed følgende anlegg:

 1 stk 420/132 kV krafttransformator. Krafttransformatoren plasseres utendørs i passende trafosjakt med tilhørende oljeoppsamlingsanlegg. På fig. 7 ovenfor er trafoen vist som T4.

 Nødvendig 420 kV og 132 kV høyspenningsanlegg/materiell for tilkobling av 420/132 kV trafo mellom Statnett sitt planlagte 420 kV bryteranlegg og AEN sitt planlagte 132 kV bryteranlegg/stasjon.

 132 kV jordsluningsspole med tilhørende 132 kV effektbryter og skillebryter. Skal plasseres i nullpunktet på 420/132 kV transformatoren.

3.1.2 Anlegg som skal eies og drives av Agder Energi Nett AS

I nordre del av Ertsmyra trafostasjon har Statnett SF satt av plass til nødvendig anlegg (bygg, 132 kV anlegg, mm) til Agder Energi Nett AS. Se fig. 8

Fig. 8 Ertsmyra trafostasjon

Avsatt plass til 132 kV anlegg (AEN) er i nordøstre område. (rød pil).

Mellom Statnett SF sin 420 kV stasjon og AEN 132 kV sin stasjon vil det bli satt opp fysisk gjerde som skiller de to

stasjonsdelene. AEN og Statnett SF vil ha hver sin separate adgang/adkomstveg

AEN planlegger å bygge en innendørs 132 (145) kV trafostasjonen på Ertsmyra med et GIS- isolert 145 kV koblingsanlegg med dobbel samleskinne og brytefelt med gaffelkobling (1 effektbryter pr. felt). Statnett vil eie transformatorfeltene mot sin trafo. Anlegget bestykkes med totalt 8 felt, forberedt for et ekstra trafofelt mot Statnett og ett reservefelt. Transformering mellom 132 kV regionalnett og 22 kV distribusjonsnett vil være 2 stk 132/22 kV transformatorer som også plasseres innendørs. Se fig. 9 for foreløpig layout over

stasjonsbygningen.

(18)

Fig. 9. Foreløpig layout Ertsmyra. 132 kV stasjon AEN. Bruttoareal = ca. 450-500 m²

For skisser over typisk utførelse av stasjonsbygg se fig. 10 og 11. Merk at endelig byggetegninger/

detaljtegninger kan avvike noe fra de som er vist her.

Fig. 10 Ertsmyra trafostasjon Foreløpig layout stasjonsbygg.

Fasadetegning vest og nord

Fig. 11 Ertsmyra trafostasjon Foreløpig layout

stasjonsbygg.

Fasadetegning øst og sør

(19)

3.2 Trinn 2 132 kV regionalnett Finså-Ertsmyra

Det omsøkes 2 hovedløsninger for nytt 132 kV regionalnett mellom Finså kraftstasjon og Ertsmyra trafostasjon.

 Alt 2. 132 kV kabelløsning mellom Finså og Ertsmyra

 Alt. 3 132 kV luftledning. (med kabel som innføring til Ertsmyra siste stykket)

Imidlertid finnes det en del kombinasjonsmuligheter for de fleste strekningene mellom Finså og Ertsmyra, noe som medfører at det blir omsøkt totalt 14 løsninger med følgende lengder fordelt på kabel og luftledning, se tab 3 og fig 12:

Tab 3. Oversikt omsøkte løsninger

2A 2440 2635 5075

2CD-I 4675 0 4675

2CE-I 4655 0 4655

3 185 5220 5405

Fig. 12 Omsøkte løsninger. Alle alternativer. 132 kV ledning Finså-Ertsmyra.

Rød strek = 132 kV kabel.

Blå strek = 132 kV luftledning.

Finsnes

(20)

3.2.1 Beskrivelse av Alt 2 løsninger

Følgende 3 kombinasjonsløsninger dekkes innunder Alternativ 2:

Alt 2A, Alt 2CD-I, Alt 2CE-I,

Fig. 13 Omsøkte løsninger. Alternativ 2. 132 kV ledning Finså-Ertsmyra.

Alternativ 2 starter som kabel, som føres nordover langs eksisterende veganlegg frem til bensinstasjonen på Finsnes. Ved Finsnes deles alternativet i A og C der:

A medfører kryssing av Sira i borehull og kabel frem til båthavnen på Enden, hvor den går over i en luftledning frem til Ertsmyra

C medfører videreføring av kabel langs fylkesvei frem til Tonstad bru hvor kabelen deles i to alternativer, E på nordsiden av Sira og D på sørsiden av Sira. Felles for E og D løsningene er kabel langs I frem til Ertsmyra. Strekningen I medfører kabel i eksisterende grusvei, noe i utmark samt etablering av borehull på strekningen.

Finsnes

(21)

Seksjon Finså – Finsnes Alternativ 2.

På strekningen Finså-Finsnes, omsøkes det 132 kV kabel i Alternativ 2. Kabeltraseen følger vegkant stor sett hele vegen. Nå kabeltraseen nærmer seg bensinstasjonen på Finsnes, blir kabel forlagt inn i fortau/kant av fortau.

NB. Merk at for Alt 2C alternativer legges kabel på venstre side av veg sett mot Tonstad. For Alt 2A legges kabelen på høyre side av veg sett mot Tonstad. Dette for å unngå unødvendige krysninger av FV 42

Fig. 14. Alt 2. 132 kV kabel frem til Finsens v/bensinstasjonen.

Fig.15 kabeltrase langs FV 42. Alt 2C venstre side. Alt 2A høyre side

Fig. 16 viser snitt av en standard kabelgrøft som i hovedsak vil bli benyttet. I dyrket mark og ved kryssing av veg forutsettes det at grøftedybde økes med ca. 10-15 cm. I utmark må det påregnes at det ved siden av/langs av kabelgrøften må opparbeides en ca. 2,5 – 3 m transportveg som nyttes for transport av sand, kabelruller , kabel og annet nødvendig utstyr for kabelutrekking.

Finsnes

Alt 2C

Alt 2A

(22)

Fig. 16 Snitt gjennom normal

kabelgrøft med forlegning i tett trekant. I bunnen av grøften legges det også ut fiberduk.

Kryssing av elven Sira med 132 kV kabel

Avhengig av hvilken løsning som legges til grunn omsøkes det alternative løsinger og krysningspunkter for kryssing av elven Sira, samt sideløp til Sira. Se fig. 17

Fig. 17 Krysningspunkter med 132 kV kabel og elven Sira

1. Borehull under Sira

132 kV kabel borres under elven Sira med hjelp av styrt borring. Lengde på borehull ca. 130-140 m.

Fig. 18 Snitt gjennom kabel under elven Sira.

Borekronen trekker med seg et 400 m rør, som deretter blir foret med 2 stk 160 mm rør.

Gjelder 2A.

(23)

Fig. 19 Foto krysningspunkt Sira Kabel borres/trekkes under elven vha styrt borring

Gjelder 2A

Foto: Mot bensinstasjon på Finsnes Rød strek = ca. kabeltrase under Sira

2. Kryssing av elven Sira i stålkanal/bro

Gjelder alle alternativer som kysser eksisterende broanlegg i Tonstad. Det etableres egen kabelkanel av stål som festes på utsiden eller under bro/brofundament. Se fig. 20.

Fig. 20 Snitt gjennom kabel under broanlegg.

Gjelder 2CD-I og 2CE-I

Fig. 21 Foto kryssing av elven Sira ved Tonstad Bru

Her er to parallelle broer, en for biltrafikk og en for fotgjengere. Kabel legges/henges opp under bro beregnet for fotgjengere/sykler

Gjelder kun 2CD-I Rød strek = ca. kabeltrase

(24)

Kabel langs Sirdalsvatnet, seksjon A

For Alt 2A, etter kyssning av Sira, vil kabel blir ført sørover mot båthavnen ved Enden. Kabelen blir forlagt i grøntområde mellom turvei/tursti og Sirdalsvatnet. Se fig. 22

Fig. 22 Kabeltrase langs Sirdalsvatnet (Alt 2A).

Rød strek = ca. kabeltrase Kabel graves ned som vist i fig.

16 og delvis som fig. 32 (betongkanal)

132 kV luftledning fra båthavn/Enden til Ertsmyra

Gjelder kun Alt 2A.

Ved båthavnen på Enden vil kabel for Alt 2A går over i luftledning. På nedsiden av FV 42 vil det bli satt opp en 132 kV kabelendemast som vist på foto i fig. 23

Fig. 23. Eksempel på overgang luftledning til kabel (kabelendemast).

Kommentar: I overgangen mellom kabel og luftledning må det da etableres egnede kabelendemaster. Se fig.

20 for mulig utførelse. I kabelendemastene monteres det avledere og endeavslutninger. Det bør vurderes bruk av toppliner inn mot kabelendemast som lynvernbeskyttelse av kabelanlegg.

Fra kabelendemasten og videre mot Ertsmyra vil kraftledningen bli utført som en 132 kV H-mast/portalmast som vist på fig. 24.

(25)

Fig. 24 Aktuell mastebilde 132 kV luftledning

Gir normalt et rettighetsbelte på ca. 30 m.

132 kV ledningen føres fra Enden og oppover mot eksisterende 300 kV stasjon på Tonstad. Deretter vinkler ledningen mer nordover og følger parallelt med dagens 300 kV ledning Tonstad-Solhom frem til Ertsmyra. 132 kV ledningen føres i en avstand fra 300 kV ledning på ca. 22 m opp til 35 m (senter/senter). (Merk at dagens 300 kV ledning Tonstad-Solhom skal rives som følge av Statnett sine planer for nye 420 kV ledninger i området). 132 kV ledning føres inn på vestsiden av Ertsmyra trafostasjon og avsluttes i en 132 kV

kabelendemast med tilhørende overgang til ca. 180-200 m 132 kV jordkabel. Overgang til kabel siste stykket i mot Ertsmyra kommer som en følge at Statnett SF krever kabel for å unngå kryssing av deres planlagte 420 kV ledninger inn/ut fra Ertsmyra .

Kabeltrase på øst/sørsiden av Sira (D)

For Alt 2CD er det aktuelt å føre kabel langs østsiden av elva Sira. Tilgjengelig areal ned mot elva (avstand mellom boliger/dyrka mark) er imidlertid meget begrenset enkelte steder på denne strekningen. Se fig. 25

Fig. 25 Foto av elvebredden østsiden av Sira (nedsiden av sentrum mot Sira)

Avstanden mellom innmark og høyeste punkt for vannføringen i Sira/elvebredden, er enkelte steder begrenset og liten. Løsning for kabel på denne strekningen medfører tilføring av steinmasser mm Rød strek = ca. kabeltrase

For å unngå å legge kabel på innmark (gjennom hager og dyrka mark)må kabel legges ned mot elva. Det vil imidlertid ikke være aktuelt å legge kabel ned i selve ”elvesonen” da dette medfører fare for at kabelen kan graves ut av vannføringen i elva. I tilegg bør det etableres steinsetting/fundament ned mot Sira for beskyttelse av kabelen for isføring i Elven på (her kan det være sterke krefter i sving).

(26)

Et forslag på hvordan kabel kan etableres på denne strekning i kombinasjon med etablering av ny tursti/vei er

skissert i fig. 26. Kostnadene ved en slik løsning blir relativ kostbar. Merk at det også anbefales å sette opp rekkverk mot Sira. Kostnaden med etablering av rekkverk og grusing/asfalt som turvei er imidlertid ikke innregnet i kalkylene i denne søknad.

Fig. 26. Mulig løsning kabelgrøft/tursti østsiden av Sira (nedsiden av sentrum). Snitt sett nordover langs Sira . Kommentar: En rimeligere løsning for AEN vil være å legge kabel på nedsiden i prefabrikkerte betongkanaler uten å sette opp forstøtningsmur (mest aktuelt øst for Tonstad bro). Men da mister man muligheten for å etablere tursti, samt at kabelen/kabelkanalen vil være noe mer utsatt for flom/isføring. Løsningen i fig. 26 fordrer dermed noe økonomisk samarbeid med Sirdal kommune iht kostnader for tilrettelegging av tursti oppå kabeltrase.

Kabeltrase på innmark (seksjon D)

For alle D-alternativer medfører løsningen kryssing av innmark. Se fig. 27

Fig. 27 Trase D- alternativ.

Innmark

(27)

Fra Tonstad bru og frem til Nesset vil kabeltrase følge Sira som beskrevet i søknad på side 22-23. (Fig. 26 og 27).Ca. 200 m øst for Tonstad bru vil kabeltraseen føres sørover, over innmark. Det planlegges da å etablere kabelgrøft i grensen mellom 51/2 og 51/1 på Nesset. Se fig. 28 og 29.

Fig. 28 Trase D-alternativ.

Innmark. Kabel krysser innmark i grensen mellom 51/2 og 51/1

Fig. 29 Trase D-alternativ.

Innmark. Ortofoto

Etter å ha krysset innmark mellom 51/2 og 51/1 vil kabel bli ført videre østover frem til FV 977. Kabel legges da i utkanten av dyrka mark langs en eksisterende traktorvei helt frem til FV 977. Se fig. 30.

132 kV kabeltrase i grensen

(28)

Fig. 30. 132 kV kabeltrase

langs innmark i traktorvei.

(29)

Kabeltrase langs Fylkesvei (seksjon C og E)

Merk: For Alt 2A legges kabel på høyre side av FV 42 sett mot Tonstad. Da får man ingen veikryssing med FV 42. De andre alternativene medfører kryssing av fylkesvei i ulikt omfang. Se fig. 31

Fig. 31. 132 kV kabeltrase langs FV 42.

For kabel langs FV 42 er det planlagt følgende:

For Alt 2CD må FV 42 krysses kun ved Tonstad bru. I tilegg så krysser 2CD og 2CE FV 42 ved veikryss mot Sira rett nord for Finså.

For seksjon C og E (frem til Tonstad skole) planlegges det en kompakt 132 kV kabelgrøft. Kabel tenkes da å bli nedgravd i grøntareal mellom FV 42 og fortau/sykkelveg der det er plass. Alternativt legges kabel i fortau/skulder av fortau. Det nyttes da kompakt grøft med bruk av prefabrikkerte kabelkanaler av betong.

Løsning benyttes der det er redusert plass samt på steder der grunnforholdene tilsier en redusert overdekning pga av mye fjell/sprenging. Se fig. 32, 33 og 34

Fig. 32 Snitt gjennom kabel forlagt i

prefabrikkert betongkanal, 300 mm. Graves ned og overdekkes med ca. 200 mm stedlige masser. Gir redusert grøftedybde og bredde.

Benyttes mellom FV 42 og fortau for alle 2CD og 2CE alternativer.

Kommentar: Brukes også som føring av kabel på Ertsmyra (trase i veg rett utenfor gjerde)

Kryssing av vei Alt 2CD og 2CE

Kryssing av vei Alt 2CD

(30)

Fig. 33 Foto trase seksjon C.

Kabel legges i grøntareal mellom FV 42 og fortau.

Foto: Fra Tonstad bru mot Finsnes

Fig. 34 Foto trase seksjon E.

Kabel legges i grøntareal mellom FV 468 og fortau (rød strek), alternativt i venstre skulder av fortau (blå strek).

Foto: Fra Tonstad skole mot Tonstad bru.

Ved kryssing av veganlegg tilhørende Statens Vegvesen antas det følgende kabelforlegninger:

Kryss av FV 42/FV 468

- Det legges til grunn at det ikke vil bli tillatt med åpen grøft og at kabler trekkes i rør under vegbanen uten at vegbanen graves opp. Se fig. 35

Fig. 35 Snitt gjennom kabel ved kryssing av FV 42.

Kabel borres under veg og forlegges i rør.

Kommentar: En slik løsning fordrer at terrenget på siden av veg tillater plass til borerigg og bruk av horisontal borring.

Alternativt må man grave ned kabelen i vegbanen og ha åpen grøft under legging.

Endelige detaljer må avklares med Statens Vegvesen.

(31)

Kabeltrase langs/på kommunal grunn (seksjon E) Gjelder 2CE-I se fig. 36

Se fig. 36 Seksjon E, 132 kV kabeltrase mellom skole og fotballbane. Kommunal grunn og bro over Sira.

Kabel føres gjennom eksisterende veganlegg/fortau/turvei mellom Tonstad skole og fotballbanen. Ved kryssing av kommunal bro over Sira, forutsettes det at kabel monteres i egnet stålkanal som henges opp under

bro/brofundament, som vist i fig. 17. På sørøstsiden av Sira, frem til FV 977, legges kabel i/langs eksisterende tursti/turvei. Se fig. 37 og 38

Fig. 37 Foto trase seksjon E mellom skole og fotballbane.

Kabel legges i kant av turveg/veg høyre side på figur.

Foto: Nord for fotballbanen, mellom skole og fotballbane. Tatt mot FV 468

Fig. 38 Foto trase seksjon E sør for Sira

Kabel legges i grøntareal/venstre kant av turveg/tursti

Foto: Fra FV 977 mot Sira/bro over Sira.

(32)

Kabeltrase FV 977 til Ertsmyra, (seksjon I)

I Kabel føres under FV 977 i kabelkulvert som plasseres under broen. Kabel føres deretter østover og følger eksisterende skogsvei så lang det er mulig. På første del av traseen følger den skogsvei i utkant av dyrka mark, for deretter å gå over i utmark. For den delen av kabelgrøften som er i utmark må/bør det etableres ny veg for å komme frem med kabel.

Fra ca. kote 120 moh følger kabelen eksisterende skogsvei videre oppover i terrenget, så langt som mulig, før den går over i utmark videre mot Ertsmyra. Mellom kote ca. 327 og 351 i Maridalen må det etableres borehull i fjell for føring av kabelanlegg. Her er det bratte fjell i dagen og ikke mulig å komme lenger med kable uten å etablere egnete borehull i fjell. Se fig 39.

Se fig. 39 Alt I. 132 kV kabeltrase mellom FV 977 og Ertsmyra.

Fig. 40 Foto trase seksjon I.

Kabel legges i skogsvei/kant av dyrka mark på 52/13.

Øverst del av traseen går i utmark. Her må det ryddes noe stein og trær for å komme frem med kabel.

Muligens må det også lages skogsvei for å komme frem med kabel. Dvs forlenge dagens skogsvei

østover/oppover i terrenget.

(33)

Fig. 41 Foto trase seksjon I.

Punkt der kabel treffer

eksiterende skogsvei ved kote ca. 120 moh.

Kabel føres her stort sett langs/i eksisterende skogsvei

Borehull i fjell

Siste strekning inn mot Ertsmyra er det foreslått borehull i fjell for føring av kabel. Det legges til grunn 3 stk borehull med Ø=ca.180-200 mm. Borehullene, skal før trekking av kabel, fores med plastrør. Borehullets diameter må avpasses slik at man klarer å fore hullet med plastrørene. Kablene forlegges i flat forlegning.

Borehullene er ca. 215 m lange og har en vinkel på ca. 35 grader. Borehullene starter på kote ca. 227 og ender opp kote ca. 351 i Maridalen. Borehullene skal ha en minimum faseavstand på 1500 mm i fjell.

Fig. 42 Snitt kabel i borehull i fjell

I

(34)

3.2.2 Beskrivelse av Alt 3

Alternativ 3 er en løsning som innebærer ny 132 kV luftledning hele veien mellom Finså og Ertsmyra, bortsett fra ca. 200 m inn mot Ertsmyra som, iht Statnett sine krav, må utføres som 132 kV kabel. Ledningen utføres som H-master som vist i fig. 24, bortsett fra langspennet over Sirdalsvatnet

Fig. 43 Omsøkte løsning. Alternativ 3. 132 kV ledning Finså-Ertsmyra.

Seksjon vest for Sirdalsvatnet

Fig. 44 132 kV luftledning, seksjon vest for Sirdalsvatnet 132 kV ledning føres sørvestover fra Finså kraftverk.

I starten føres den parallelt og nord for eksisterende 66 kV ledning. Etter ca. 200 m vinkler ledningen mer sørover og krysser både 66 kV ledning og 22 kV ledning til AEN.

Deretter følger ledningen høydedraget frem til

Hundebergskotet, før den vinkler østover og går over i et langspenn over Sirdalsvatnet.

Ledningen bygges her som vanlig portalmast/H-mast som vist i fig. 24.

(35)

Langspenn over Sirdalsvatnet

Fig. 45 Langspenn over Sirdalsvatnet Blå strek = 132 kV luftledning.

Svart strek = Eksisterende 300 kV ledning til Stokkeland (Statnett)

For å krysse Sirdalsvatnet må det lages et spesialspenn/langspenn på ca 1,25 km. Det nye langspennet er tenkt noenlunde ”samordnet” med Statnett sitt eksisterende 300 kV langspenn over Sirdalsvatnet. Imidlertid er det nye 132 kV langspennet tenkt plassert lenger nord i en avstand fra minimum ca. 140 m på vestsiden, til maksimalt ca. 300 m på østsiden. Iht høydeplasseringen over Sirdalsvatnet, så vil disse langspennene ikke være helt samordnet, da Statnett sitt langspenn spenner fra kote 175 moh på vestsiden til kote 240 moh på østsiden. Tilsvarende for 132 kV ledningen, så spenner det fra kote 101 moh på vestsiden til kote 193 moh på østsiden.

I begge endene av langspennet etableres det da spennmaster/bukker av stål, en pr. fase, totalt 3 stk på hver side av Sirdalsvatnet. Høyden på disse mastene vil være ca. 12 - 14 m og de plasseres med en innbyrdes avstand på ca. 11-13 m. Se fig. 46 og 47.

Fig. 46 Fjordspenn/langspenn bukker.

Brukes ved kryssing av fjorder og lange spenn.

Linetype leg Feral 390

Langspennet over Sirdalsvatnet er kontrollert og det er laget profiler for spennet. Langspennet lar seg gjennomføre med ca. 30 m seilingshøyde i Sirdalsvatnet. Se fig. 47.

(36)

Fig. 47. Profil langspenn

Alt 3.

Lengde = 1 244 m Spennmast vest: Kote 101 Spennmast øst: Kote 192,5 Linetype = leg feral 390 Montasjespenning = 125 N/mm²

30 m seilingshøyde antas å være godt nok for Sirdalsvatnet iht den trafikk som er påregnelig i området (ref.

gjeldende forskrifter og kryssing av farbare innsjøer/elver som ikke omfattes av ”Lov om havner og farvann”).

Kryssingen utløser dermed ikke tillatelse av kystverket.

Merking av langspenn over Sirdalsvatnet

Iht luftfartstilsynets forskrifter , ”forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder (BSL E 2-1)”, vil langspennet over Sirdalsvatnet være merknadspliktig hele veien. Dvs at spennet har en høyde på mer enn 60 m i en lengde på mer enn 100 m. Merking må da iht forskrift utføres med følgende:

1. Flymarkører langs en av faselinene med innbyrdes avstand på 70 m.

2. Farging av spennmaster på hver side av Sirdalsvatnet. Farge rød/hvit eller gul.

Detaljer rundt langspennet kan/bør avklares med luftfartstilsynet.

Seksjon øst for Sirdalsvatnet

Fra østsiden av Sirdalsvatnet føres 132 kV ledning nordøstover mot eksisterende 300 kV trafostasjon på Tonstad. Deretter vinkles ledningen mer øst, og inn i samme trase som for 132 kV ledningen i Alt 2A. Se fig.

48

Fig. 48 132 kV luftledning, seksjon øst for Sirdalsvatnet

Blå strek = 132 kV luftledning Alt 3.

Rød strek = 132 kV kabelinnføring til Ertsmyra

(37)

3.3 Utbyggingsplan for de konsesjonssøkte anlegg.

Det foreligger ulike fremdriftsplaner for de omsøkte anleggene i denne søknad.

Trinn 1 – Anlegg på Ertsmyra

Anleggene i trinn 1 skal være ferdig sammen med Statnett sin plan for ferdigstillelse av Ertsmyra trafostasjon, dvs. 1. halvdel av år 2018.

Trinn 2 – 132 kV ledning Finså kraftverk - Ertsmyra

Ny 132 kV kraftledning utløses av flere faktorer som beskrevet i kap 2. Økt produksjon i området, teknisk tilstand på Finså kraftverk samt et regionalnett med begrenset gjenstående levetid. Imidlertid tar AEN sikte på å iverksette trinn 2 ila av år 2019 (*.

(* For å gjennomføre trinn 2 må det først etableres en plan for hvordan transformering mellom nytt 132 kV regionalnett og Finså kraftverk i fremtiden skal gjennomføres. I tilegg må det også omsøkes nye trafoanlegg samt tilhørende 132 kV bryteranlegg ved Finså kraftverk.

(38)

4.0 ANLEGG SOM KONSESJONSØKES, SPESIFIKASJONER 4.1 Anlegg på Ertsmyra

4.1.1 Anlegg som skal eies og drives av Statnett SF

På vegne av Statnett SF omsøkes det følgende anlegg på Ertsmyra:

 420/132 kV krafttransformator, 300 MVA.

 132 kV jordslutningspole, inntil 250 A med tilhørende 132 kV effektbryter og skillebryter

 Nødvendig 420 og 132 kV koblingsmateriell/høyspentanlegg.

4.1.2 Anlegg som skal eies og drives av Agder Energi Nett AS

AEN søker om tillatelse til å bygge ny 132/22 kV transformatorstasjon på Ertsmyra med følgende anlegg:

1. Innendørs 132 kV GIS bryteranlegg med dobbel samleskinne. Gaffelkobling med én effektbryter pr felt, totalt 8 bryterfelt:

 2 stk 132 kV trafofelt mot Statnett, T3 og T4 (420/132 kV, 300 MVA trafo)

 2 stk 132 kV trafofelt mot (AEN), T1 og T2 (132/22 kV, 25 MVA trafo)

 3 stk linjefelt (Finså, Vind 1 og Vind 2)

 1 stk 132 kV koblingsfelt.

 Tilhørende jordkniver/og annet høyspent materiell.

2. 132/22 kV transformatorer. Innendørs

 T1, 132/22 kV kraftransformator. ONAN. 25 MVA

 T2, 132/22 kV kraftransformator. ONAN. 25 MVA

3. Nødvendig høyspenningsanlegg inne på Ertsmyra:

 132 kV koblingsmateriell/kabelanlegg/forbindelser

 22 kV anlegg/bryterfelt.

4. Bygningsmessige tiltak.

 Bygg for høyspenningsanlegg, kontorer, kontrollanlegg mm.

Ca. 450- 500 m² (Foreløpig layout er vist i fig. 6). Bygg plasseres i nordre del av Ertsmyra transformatorstasjon.

4.2 Nytt 132 kV regionalnett Finså kraftstasjon – Ertsmyra transformatorstasjon

Det omsøkes 2 hovdeløsninger mellom Finså og Ertsmyra. Det foreligger flere kombinasjonsmuligheter noe som medfører at det omsøkes totalt 4 løsninger. De ulike løsningene har ulikt omfang av 132 kV kabel og 132 kV luftledning, se tab. 4. Total overføringslengde varierer fra minimum ca. 4,7 km til ca. 5,4 km. For detaljer og beskrivelser av de ulike løsningene se kap 3, samt vedlagt oversiktskart i vedlegg 1.

(39)

Tab 4. Oversikt omsøkte løsninger.

2A 2440 2635 5075

2CD-I 4675 0 4675

2CE-I 4655 0 4655

3 185 5220 5405

Kraftledningen som omsøkes mellom Finså og Ertsmyra har følgende spesifikasjoner, se kap 4.2.1 og 4.2.2:

4.2.1 132 kV luftledning

AEN søker om konsesjon til å bygge og drifte en ny 132 kV kraftledning mellom Finså og Ertsmyra i Sirdal kommune. Kraftledningen består både av kabel og luftledning. For de deler/seksjoner som skal utføres som luftledning foreligger følgende spesifikasjoner:

Tab. 5 Spesifikasjon H-master Finså-Ertsmyra

SPESIFIKASJON

Mastetype omsøkt på følgende strekninger:

Alt 1 Båthavn Enden – Ertsmyra

Alt. 3 Finså – Hundebergskotet (seksjon vest for Sirdalsvatnet) Alt. 3 Seksjon øst for Sirdalsvatnet

Type Portalmaster/H-master. Kreosotimpregnerte trestolper.

Travers Stål/aluminium

Systemspenning 132 kV

Isolasjonsnivå 145 kV

Strømførende liner Feal nr. 185 Termisk

overføringskapasitet Ca. 970 A / ca. 220 MVA (ved 80/20 grader) Toppliner Bare som innføringsvern til Finså og Ertsmyra.

2 toppliner i en ustrekning på ca. 1000 m.

Isolatorer Hengeisolatorer av herdet glass. (blank eller lett grønnfarge) Avstand ytterfase-ytterfase Normalt 9 meter. Noe økende i spesialspenn/lange spenn Rettighetsbelte/byggeforbud Normalt 30 meter. Noe økende i spesialspenn/lange spenn.

Spesialspenn over Sirdalsvatnet.

Gjelder kun Alt 3: 1,25 km langspenn. Linetype leg Feral nr. 390.

Faseavstand ca. 13-15 m. 3 spennbukker av stål på hver side av Sirdalsvatnet. Se fig. 46

(40)

Alternativ løsning med komposittstolper:

Fig. 49 Alternativ løsning med komposittstolper i stedet for trestolper.

Kommentar: AEN omsøker primært løsning med trestolper. Sekundært omsøker AEN en løsning med bruk av komposittstolper. Per dags dato vil bruk av trestolper medfører ca. 30 % lavere byggekostnad enn bruk av kompositt.

Dette er relatert til dyrere stolper, normalt dyrere fundamentering og dyrere løsninger i forankringsmaster for komposittstolper. En ledning med bruk av komposittstolper vil på avstand se omtrent lik ut som en kraftledning med trestolper. Imidlertid vil mastene normalt være ca. 2-4 meter høyere og diameteren på stolpene øker med ca. 40-50 %.

Spennlengden mellom to mastepunkter vi følgelig også øke noe. AEN ønsker å ha med alternativet med kompositt fordi man antar at kostnader for komposittløsninger i fremtiden vil jevnes ut noe. Videre antas kompositt å ha lengre levetid enn trestolper.

4.2.2 132 kV kabelanlegg

AEN søker om konsesjon til å bygge og drifte en ny 132 kV kraftledning mellom Finså og Ertsmyra i Sirdal kommune. Kraftledningen består både av kabel og luftledning. For de deler/seksjoner som skal utføres som kabelanlegg foreligger følgende spesifikasjoner:

Tab. 5 Tekniske spesifikasjoner omsøkte 132 kV kabler.

Spesifikasjon

Type Jordkabel. TSLF

PEX isolert enleder kabel.

Systemspenning 132 kV

Isolasjonsnivå 145 kV

Strømførende leder 3 x1x800 mm² Al

Termisk overføringskapasitet Ca. 800 A i tett trekant (ca. 183 MVA)

Korreksjonsfaktor for bruk av rør og parallellføringer medfører reduksjon i overføringskapasitet.

Forlegning I hovedsak nedgravd og forlagt i tett trekant.

Overdekning ca. 600-1000 mm (se fig. 19) Flat forlegning ved kryssing av veier mm.

Rettighetsbelte Ca. 5 meter. (2,5 meter til hver side fra senter av grøft) Grøfteprofil Varierende. Se kap 2.3.1

Lengde Varierende avhengig av løsning. Fra ca. 0,2 km – 4,7 km

(41)

4.3 Nye veganlegg som følge av de omsøkte tiltakene.

For adkomst til ny luftledning og kabelanlegg vil det være nødvendig å bygge nye

traktorveier/skogsveier/anleggsveier, enten som forlenging av eksisterende veganlegg eller som helt nye.

Vegene vil også bli benyttet i all fremtid ifm drift og vedlikehold av anleggene. Nye veier vil ha en bredde på ca. 3-4 m. Følgende nye veganlegg er aktuelle:

Anleggsveier for Alt 2.

For kabelanlegg langs seksjon D og I er det aktuelt å bygge anleggsvei for de kabelanlegg som skal forelegges i utmark. Se vedlagt fig. 50 for nye veianlegg ifm 132 kV kabel mellom Finså og Ertsmyra.

Fig. 50 132 kV kabel og nye anleggsveier.

Gul strek = Nye veianlegg som er nødvendig for fremføring av kabel og utstyr.

Anleggsveier for Alt 3.

For Alt 3 er det aktuelt å bygge ny anleggsvei frem til spennmastene ved langspennet over Sirdalsvatnet.

Utover dette er det ikke aktuelt å bygge nye anleggsveier ifm Alt 3. Se fig. 51 for nye veianlegg ifm 132 kV luftledning mellom Finså og Ertsmyra.

Fig. 51 132 kV luftledning og nye anleggsveier.

Gul strek = Nye veianlegg som er nødvendig for fremføring av spennmaster, liner og utstyr.

Oransje strek = Eksisterende anleggsvei bygget av Statnett SF ifm 300 kV langspenn mot Stokkeland.