Odd Er l i ng Sj ulsen , B r i tt l i nda H v eem &
Run e B e r g st r øm
V UR D ER I NG AV D E G EO - FA G L I GE, BOT A N IS K E OG O R N IT O LO GIS K E FO R - H O L D ENE I FO R B I N D ELS E M ED V I D ER E UT BYG GING AV S K A FSA - A N LEG G EN E I T EL EMA R K
0 S L0 1984 R A P PO R T 8 4 / 0 1
POS TBOKS 1 0 3 7 BLINDERN
OS LO 3
ODD ERLING SJULSEN, BRITT LINDA HVEEM
&RUNE BERGSTROM
VURDERING AV
DEGEOFAGLIGE, BOTANISKE OG ORNITOLOGISKE
FORHOLDENE I FORBINDELSE MED VIDERE
UTBYGGI NGAV SKAFSA- ANLEGGENE I TELEMARK FYLKE
O S LO 1984 R A PPOR T 84 / 01
1 . INNLEDN ING 2 .
3 .
4 .
6 . 7.
BEL IGGENHET , UTBYGGINGSPLANER 2 .l . Gene re lt
2 .2 . Skafs III 2 .3 . Skafsa IV GEOFAG
3 . 1 . 3 . 2 . 3 . 3 . 3 . 4 . 3 . 5 .
Berggrunn sgeologi
Geomorfo log i , storformer Kvartæ rgeologi
F luvialgeomorfologi
Konk lu sjon .
BOTAN IKK 4. 1.
4 .2 . 4 . 3 . 4 . 4 .
Genere lt om om rådet III
IV Skafs Skafsa Konklu sjon 5 . ORN ITOLOGI
5 .l . Genere lt 5 .2 . Skafsa III 5 .3 . Skafs IV 5 .4 . Konklu sjon
SAMMENDRAG OG VURDERING
L ITTERATUR
. . . .. .. . . . .. .. . .. .. ... . . .. . .. . .. . . ... .
1 2 2 4 4
5 5 5 6 6 8
9 9
10 12 14 15 15 16 18 20 22 24
I/S Skafsa Kraftverk me ldte i oktober 1981 at det var under plan legging en v idere utbygging av Skafsåvassdraget i Telemark . Kontak tutvalget for vassdragsreguleringer ved Universitetet
i O slo fikk i den forb indelse foresp rsel om a uttale seg om de naturviten skapelige forhold i området .
Rapporten som herved frem legges , skal benyttes som vedlegg til den konsesjonssøknad som Norsk Hydro A .S v il fremme på vegne av I/S Skafsa Kraftverk . Den omhandler fagene geologi/geomorfologi , botanikk og ornitologi . Britt L inda Hveem er ansvarlig for de botaniske og Rune Bergstrøm for de ornitolog iske vurderinger . Undertegnede har hatt ansvaret for den geofaglige vurderingen og for selve rapporteringen .
Befaringen av om radet samt utarbeidelsen av rapporten er i sin helhet bekostet av kon sesjon ssk eren .
Blindern , 20 .12 .1983
Odd Sju lsen
1 . INN LEDN ING
I forb indelse med at det plan legges en v idere utbygg ing av Skafsåvassdraget har Kontaktutvalget for vassdragsregu - leringer ved Un iversitetet i O slo utarbe idet en vurdering av området.
Ettersom utvalget ikke satt inne med nok opply sninger om forho ldene i området for a avgi en utta lelse , b le det arran- gert en kort befaring , 2 dager , i jun i 1983 . Følgende
personer deltok på denne :
Gunnar Halvorsen {ferskv annsb io logi ) Britt Hveem (botan ikk )
Odd Sju lsen {geo fag )
2 . dag deltok dessuten driftsbe styrer Bru land fra Skafsa Kraftverk .
Nar det gjelder de ferskvann sb iolog iske forholdene , v il Gunnar Halvorsen frem legge sine vurderinger i samarbe id med Laboratoriet for ferskvann søkolog i og innland sfiske
{LF I) ved Universitetet i Oslo . I denne rapporten vurderes derfor de geofaglige og botan iske forho ldene . Det er dess-
t
uten innhentet opply sninger om orn ito log i fra Rune Bergstrøm ved Universitetet i O slo . Han k jenner det aktuelle om rådet og har b l .a . befart det for M iljøverndepartementet i for- b inde lse med "Sam let p lan ".
2 . BELIGGENHET , UTBYGGINGSPLANER
2 .1 . Generelt
Skaf savassdraget ligger i Tokke kommune i Telemark . Det tilhører Arendalsvassdraget , men ligger ovenfor de store sje ne N isser og Vravatn . Det har sin begynnelse i Skafs- heiene på grensa mellom Telemark og Aust-Agder , ca . 1 mil nord st for Bykle i Setesdalen .
De vestligste og hpyestliggende deler av nedbprfeltet , området innenfor Urvatn , er varig vernet mot kraftutbygging i Verneplan I .
I vassdraget er allerede kraftverkene Skafså I og Skafsa II bygget . Skafså I utnytter fallet mellom Hylebuhylen og Langkvernhusfoss (brutto fall 262 m ), mens Skafsa II har inntak fra Skrevatn og utlpp i Vr&vatn (brutto fall 92 m ) (fig . 1).
De nye verkene , Skafsa III , IV og V , er tenkt a utnytte fallene :
Skafsa III : Langkvernhu sfoss - Skrevatn Skafs IV : Bors - Gausbuvatn
Skafsa V : Urvatn - Borsa
I forhåndsmeldingen av oktober 1981 ble det også meldt om prosjektering av et småkraftverk mellom Amlivatn og
kote 408 i Amdalselvi . Dette prosjektet ble tidlig trukket ut av den v idere planleggingen . Skafsa V , Urvatn - Borsa , er også trukket ut av "Sam let plan " som ikke økonom isk
realistisk . Man står derfor igjen med den p lanlagte byggingen av Skafsa III og IV (fig . 1).
L_ - -
} /.' --..
/',·, ° -
-. ,,,-..___ /"<.---f I / • / '- I.. . (__//=-·--· - . ·--._,
I ,,,. r - . \ \ 0, t; ·7 ,) j_ ( -- - .,: _ _ ·- , ,.___ ' ' ' " i ' ·,
J ----.~ L ,--} , ,-. "' l - ·
l. -,.
./-
I ..J;,' • •,itBo<e• \---.< . - / - - "" " i . .,.., .. , .
/. • U<va<o . -,'
1· • \ . '.. )
i. ..,,,- ;J . · . ·
Gaos>o,, "' Cmo / ,''-._/ .· / , j . ;fo'/ s s - _., · /_ .- ·"-... ----.,. .,a m '" " \ ._..- · :::::- /···\ -· - ' - -, " _ 'v '- ·
'f -· - . ,..,-:_ \. -, ""--- '. .- -.. . ...
..· - AA ' r.../
"'····r;;;;;;.H-····= , )
/l " 1_J'-''>o ·c· · ' y; J.. , <"' -
I \ <, . --.__ \ I . , y-.. '\ •I . \ . '··· .. , '<\ ' -· . ... y •
\ ---- --;; !>
.!I -
-.. _, .· I ""'"'""''· ' / 1!9 nn /-- · .... ..
, .=
IHle...ann. ..... . .. . ' . \ .J
<= ;;;;:;" -· F'Fl ..( / L - J --
-K.<ou,,a,jon 1twds.laq1,tll.·-: ::::.. .. . .. ..
Fig. 1.Eksisterende og planlagt utbyggingi Skafsåvassdraget.2 .2 . Skafsa III
Kraftstasjonen skal utnytte et netto m idlere fall på 55 m
fra undervann eksisterende kraftstasjon Skafsa I til Skrevatn . Det vil b li etablert et inntaksmagasin ved kote 380 med
HRV på kote 394 . Et areal p å ca . 180 m ål neddemmes . Amdals- elva v il bli tilnarmet tprrlagt over en strekning pa ca . l km . Kraftverket skal plasseres i dagen i nordvestre område av Skrevatn . Apen kanal vil føre vannet fra stasjonen ut i Skrevatn . Anleggsveier finnes i det alt vesentlige fram til såvel dam sted som krafts tasjonsområdet .
M idlere årlig produksjon er beregnet
a
bli 38 ,5 GWh , herav ca . 70% v interkraft .2 .3 . Skafsa IV
Opprinnelig var det her to alternativer . Alt . 1 bestod i å utnytte fallet mellom Borsæ og Hy lebuhylen , netto midlere fallh@yde 94 m . A lt . 2 var a nytte fallet mellom Borsa og Gausbuvatnet , netto m idlere fallhøyde 85 m .
I forb indelse med alt . l ville særlig fiskeinteressene i Gaus- buvatnet bli berørt da vanntilførselen ville bli sterkt redu- sert . I "Sam let plan " er bare alt . 2-prosjektet tatt med . Med Skaf sa IV m enes også i denne rapporten utbyggingen av
fallet mellom Borsæ og Gausbuvatnet dersom ikke annet er nevnt .
Borsæ er allerede regulert og det er konsesjonsvedtatt en m instevannfpring nedstrm s vannet pa m inst 0,75 m /sek . Omr ådet er også preget av annen menneskelig aktivitet . Mange hytter ligger langs vassdraget og riksvei 45 går helt inntil elva det meste av utbyggingsstrekningen .
M idlere årlig produksjon er beregnet
a
bli 40 ,l GWh , hvorav ca . 86% er v interkraft .3 . GEOFAG
Det er utarbeidet en geo faglig vurdering av området for Miljøverndepartem entet i forb indelse med prosjektet "Sam let plan " (Sjulsen 1983 ).
3 .l . Ber grunn sgeologi
Berggrunnsgeo logisk tilhprer feltet det store sgrnorske grunnfjellsområdet . Både metamor fe suprakru stalbergarter
tilhørende Telem ark suiten og forsk jellige gneiser og granitter finnes . De berggrunn sgeologiske k artbladene Sauda (Sigmond 1975) og Sk ien (Don s & Jorde 1978 ) i m ålestokk 1 :250 000 dekker det aktuelle feltet . Rundt Skrevatn der Skafsa III er p lan lagt , består berggrunnen av m iddels til grovkornet gran itt isk og granodiorittisk gneis . Mellom Borsæ og Gau s- buvatn (Skafså IV ) dom inerer metasand ste iner og metabasalt . Metasandsteinene består hoved sakelig av kvarts , kalifeltspat og muskov itt . M etabasaltene er m prke , fin til m iddelskornete am fibolitter og grønn sk ifre (Sigmond 1978 ).
3 .2 . Geomorfoloqi , storform er
Dalstrekningene som v il bli berørt er nedskåret i en ellers relat ivt jevhy fjell- og heiflate . Dette regnes å være en del av en pale isk (gammel) overflate som er dannet under tørre , næ rm est trop iske forhold i tertiær .
Dalene er glasialt og fluvialt formet . De er dypt ned skåret og g jr omrd e t meget kontrastfy lt . Dette or typ isk for denne delen av Telemark .
3 .3 . Kvartaer eo lo i
Issk illet , dv s . de høyeste partier på isoverflaten , under siste istid lå i den sørligste delen av sør-Norge vest for det aktuelle om rådet og var orientert nord-sør . Isen hadde fra issk illet fr st en pstlig bevegelsesretn ing . Lenger bort svingte den mot sr @st og spr (Vorren 1977). I Skafsa- området har isen i store trekk fu lgt daldraget Urvatn -
Borsa - Gau sbuvatn .
Over store deler av fe ltet er det sparsomt med løsmasser . I hovedsak dre ier det seg om et tynt eller usammenhengende dekke av bunnmorene . I dalene og rundt vannene finnes det im id lertid en del av setninger . Spesielt rundt Gausbuvatn hvor Skafså IV er p lanlagt , er det relativt store avsetninger av glasifluv ialt m ateria le .
3 .4 . F luv ialgeomorfologi
I elvel@pet mellom Bors og Gau sbuvatn er det en del l s- m ateriale i form av grus , stein og b lokker (fig . 2), men flere steder går elva i stryk over fast berg . Denne strek- ningen er im id lertid påv irket av reguleringen av Borsæ . Under befaringen foreg ikk det fortsatt en sterk snøsmelting slik at elva hadde stor vannfpring .
Am dalselv mellom Langkvernhu sfoss og Skrevatn (Skafså III) er stort sett stilleflytende og bred med store myrpartier rundt elva . Den endrer karak ter ut mot Skrevatn hvor den går i sterke stryk , hovedsakelig over fast berg (fig . 3).
Ut i Skrevatn var det antydning til bankedannelse av store stein og grus . Det synes derfor å kunne være en viss bunn- tran sport av m ateriale p å denne strekningen .
•
Fig . 2 . Fra nedre del av elvestrekn ingen m ellom Borsæ og Gau sbuvatn . Fo to : O .E . Sjulsen .
Fig . 3 .
Amdalselv na r utlp et i Skrevatn .
Foto : O .E . Sjulsen .
3 .5 . Kon klusjon
Utfra de geofaglige forholdene kan man ikke finne spesielle innvendinger mot en eventuell videre utbygging . Elvestrek- ningen Borsæ - Gausbuvatn er allerede påvirket av regulering . Det bør være mulighet for bygging av terskler i dette området . Om rådet som vil bli demt ned i forbindelse med inntaksmaga- sinet for Skafså III består av myr og skog . Elvestrekningen som vil tørrlegges er på ca . 3 km . Utfra bankedannelse
i Skrevatn kan det synes som at det foregår en v iss transport av materiale i elva .
4 . BOTAN IKK
4 .1 . Genere lt om om rådet
På grunn av sein snøsmelting var mange arter svært lite utv iklet under befaringen . Rapporten s artsinventar lider under dette , særlig når det gjelder gras og halvgras . Av samme grunn var vann standen de fleste steder svært høy . I Skrevatn lå den for ek sempel bare 30 cm under HRV .
Klim aet er svak t oseanisk , med r snedbpr mellom 900 og ll00 mm/ar , relativt m ilde v intre , men også varme somre . Om rådet hprer h jemme i den nord lige boreale forfjellsregionen , n rmere bestemt Øvre Sete sdals og Telem arks skogsområder (region
33a ) (Nord iske Utredn inger 19 77 ) .
Sm alkronet furu skog m ed lav- eller lyngvegetasjon danner store , homogene bestander på rabber og moer . Den dom inerer det meste av landskapet , men er ofte ad sk ilt av små , fattige flat- og bakkemyrer . Moserik , urtefattig granskog vok ser i sk k og
pa
dyp jord . P finere sedimenter , i sr skran inger Og gr ftekanter preges feltsjiktet av noe rikere urteinn slag som maib lom , hv itveis , teiebæ r m .m .Skoggren sa ligger på ca . 850 m o .h ., noe lavere i beitepregete områder .
Vannvegetasjonen er dårlig undersøkt , men den syntes å være temmelig sparsom .
4 .2 . Skafså III
Dom inerende vegetasjon stype i og rundt det planlagt neddem te om rådet er l a v - o g l y n g r i k f u r u s k o g , med enkelte gran- og b jørketræ r i bu sk sjiktet . Rø sslyng , ty ttebær , blåbær og poselyng er vanlige i feltsjiktet , ly s og grå reinlav sammen med furumose i bunnsjiktet . Enkelte steder kan stri kråkefot dom inere fu llstend ig , m ens blatopp , b jn nsk jegg , molte og kv itlyng dukker opp på fuk tigere lokaliteter .
Elveleiet går m est g jennom fast fjell eller b lokkmark , i ro ligere str k dessuten g jennom kantskog med b o k k e b e n - s u mp s k o g - p r e g , ofte m ed en vierbord nærmest elvekanten .
Ei lita øy deler elveløpet i to . Elvebredden markeres med en steil , l m hgy elvekant . y a er bevokst med rogn , b jprk og v ierkratt . I forb indelse med yttersvinger har elva bygd opp slake elvekanter , til dels med fine vegetasjonssoneringer .
E v e s t r e k n i n g e n me o m i n n t a k s ma g a s i n e t o g S k e v a t n Utløpet av Amdalselv i Skrevatn og vestbredden et stykke oppover b le oppsøkt .
E lvebredden består for det meste av steinb lokker og nakne bergrabber (fig . 3), eventuelt med puter av blad- og lever- mo ser i sm å groper på svaberget . l0-l5 m inn for elveløpet dom inerer a v - eller r s s Ly n g - b o k k e b e n f u r u a k o g pa begge
sider av elva , tilsvarende den som er beskrevet i forb indelse med Skrevatn .
S k e e v a t n , o n d l i g e d e Ze n
L a v - f u r u s k o g er vanligste skogssam funn i dette tørre , grunn- lendte om rådet , m ed ly s og grå re in lav som van lig ste arter i bunn sjiktet . Skogen bæ rer preg av et hardt barkb ille- angrep og mye tørke skade . Om rådet nyttes til beitemark
her med hogst og kalk ing av myrer til skogplanting .
På litt fuktigere steder glir lav-furu skogen over i en r ø s s - y ng - b l o k k e b e n - f u r u s k og med m ektigere rahumu slag . I terreng- forsenkninger øker inn slaget av bærlyng i tillegg til bjørk og smågran i bu sk sjiktet .
Langs skogsb ilveien inn i området vokser krattvegetasjon med b jørk , litt furu og vierarter . Her møtes bl .a . den svakt sprlige pyrevieren og den tilsvarende borealalp ine gr nnv ieren .
UtlØp skanalen fra Skafså III v il gå g jennom et langt flatt t il svakt he llende myrparti ned mot Skrevatn (fig . 4 & 5) . De nedre myrom rådene oversvømmes i flomperioder , noe som også var tilfelle under befaringen . Myrkanten mot veien , mot vannkanten , og grunnere partier m idt på myra er bevok st med v ierkratt , einer og pors - en bu sk som inntar samme nisje som dvergbjprk g jr i m er hy ereliggende strpk . Øvre del av myrflata er fattigst , med omb rogene ristuer med røssl yng , kv itlyng , torvu ll , rundsoldogg , filtb jrn e- mose , rpdtorvmo se og andre torvmoser . Fastmatta er b jpnn- sk jegg-dom inert m ed torvmoser i bunnsjiktet . Nedre deler av myrflata er fattigmyr-preget . B låtopp dom inerer , mens torvull , tranebær , po selyng , rome , tepperot , dy starr , b jn n- sk jegg , rusttorvmose og vortetorvmose er vanlige og til
dels konstante arter .
Det er stor beveraktiv itet på myra . Den er ikke tresatt . Størrelsen og det relativt helhetlige preget , med tydelig myrkant- og myrflate-elementer , tue struktur o .l ., g jør myra interessant i botanisk sammenheng . Den er im id lertid allerede gr fta , og bearbe id ing til g jpdsling og skogp lant- ing er begynt .
F ig . 4 . Myrområdet hvor utlpp skanalen fra kraftstasjonen Skafså III , vil komme. Foto : O .E . Sjulsen .
4 . 3 . Skafsa IV
I n n t a k e t Bo n s e
Inntaket i Borsa er planlagt under vann i s r stre hjgrn e , litt vest for dammen . Området er allerede preget av inngrep i forb indelse med dammen .
Omr ådet var nettopp snøfritt ved befaringen , og vegetasjonen derfor meget sparsom t utviklet . Over inntaket besto den dels av b l &b e n - b l &l y n g h e , dels av fuktigere f n n s k j e g g -
s t i v s t a r r h e i . For vrig besto vegetasjonen rundt vannet
dels av glissen barskog , dels av flate og svakt hellende bakkemyrer foruten subalp in bjørkeskog .
Øverst går elva i en dyp ned skjæ ring med bratte gran lier på begge sider . Nærmere Gau sbuvatn flater dalbunnen mer
ut og elva renner her g jennom sumpskog og myrområder (fig . 2).
Granliene bestar av s k r u b b e n r k b a b e n s k o g med b l&be r , skrubba r , b jn nkam, til dels hv itve is og stri krk efot i feltsjiktet , sammen m ed diverse husmo ser .
Myrområdene er fattige gra smyrer med b jn nsk jegg , grastarr og enkelte steder flaskestarr langs elvebredden . De er del- vis tre satt med dårlig utv ik la gran og furu , dessuten b jørk , osp og rogn .
Det øvre tunne lgjennom slaget er tenkt lagt på en vakkert be liggende b jn nsk jegg-myr like ved e i gammel seter . Selve kraftstasjonen vil ligge på gammel be item ark i forb indelse med stplen ved Vassbotn .
Hy lebuhy len er omgitt av en bratt grank ledt ås i ve stlige del av vannet , flatere terreng med b e n y n g - b a r b a n d i n g s s k o g langs nordsida , og slake myrk ledte skrån inger med flate og svakt hellende fattigmyrer langs sr enden og rundt utl@pet ved dammen . Rundt selve vannkanten og langs elva neden for dammen vok ser k jerr med b jørkekratt og gråv ierarter .
Bakkernyrene dom ineres av fattige b jn n sk jeggfastmatter . Pa flatere grunn øker ristueinnslaget , med dvergb jørk , bæ rlyng , rø sslyng , furu og til dels lavarter på tuene . Tørrere rabber innimellom er dekt m ed røsslyng , poselyng , bæ rlyng og re in- lav , eventue lt ispett sm å einerbusker og furu .
Nær demningen ligger noen fint utv ik la strengmyrer (fig . 5), 5-10 30
m.
vollene dom inere s av b jØnnsk jegg , men sflarkene kun har sparsom t vegetasjonsdekke , bl .a . noe du skull .
4 a . a
·a ";
C, J • Fa te 7 ;
Utsnitt fra
,- 8
® CD
Strengmyr ved%AL 2 U TE- A .
Hyrområde ved
Fig . 5 . Lokaliseringen av to botanisk interessante områder .
4 .4 . Konk lu sjon
Vegetasjonen i de oppsøkte områder synes typisk for denne delen av Telemark . Området kan neppe sies å ha spesiell stor botanisk verdi .
To myrområder inneholdt derimot faglige kvaliteter . Myra ved Skrevatn , der utløpskanalen fra Skafså III er planlagt , er ei fin flat til svakt hellende fattigmyr med fine soner- inger av bl .a . pedagogisk verdi. Den er imidlertid allerede grøftet og planlagt skogplantet . Botaniske konflikter med utbyggingsp lanene blir derfor små . Strengmyrene nær dammen ved utløpet av Hy lebuhylene er av stor botanisk verdi og bør ikke forstyrres .
5 . ORN ITOLOGI
5 .1 . Generelt
Befaringen i felt b le foretatt 26 . Og 27 .7 .1983 i området for Skafsa IV og 28 . og 29.7 .1983 i området for Skafsa III . Dette var noe seint i sesongen for arter som hekker tidlig , men det er da ofte lett a konstatere hekking ved at en gjerne påtreffer kull . Ved befaringer av denne typen vil en få et grov inntrykk av områdets betydning som hekkeområde ut fra landskapstyper og vegetasjon . Disse inntrykkene sammen med det en kjenner fra undersøkelser som har blitt gjort
i tilsvarende landskapstyper vil gi et grunn lag til a vurdere områdets betydning som hekkeområde . Når det gjelder annen betydning eller funksjon området har for fugl , som f .eks . rasteplass på trekket , beiteområde , spillplass m .m . står
en ofte helt uten kunnskaper . Dette er faktorer som absolutt bør være med når en skal vurdere et områdes betydning for fuglefaunaen . En v il heller ikke ved et kort sommerbesøk få noe inntrykk av forekom sten av arter som hekker tidlig på våren , dvs . spetter , ugler , korsnebb m .fl . Sjeldne arter i nedbørfeltet vil lett overses eller det vil være helt til- feldig om de b lir registrert .
En annen viktig faktor er de store svingningene en finner i hekkebestandene av de forsk jellige arter fra år til år . Mest utpreget er dette hos rovfugl og ugler som vesentlig baserer sitt næringsopptak på smågnagere . Etter hvordan bestanden av disse er , vil også rovfuglene variere fra a forekomme ganske vanlig til vere helt borte . En k jenner også til lignende svingninger hos en rekke andre arter , f .eks . de som er avhengige av frøproduksjonen på trær . Generelt
finner en stprre svingninger i fuglesamfunnene jo hpyere
over havet en kommer . Det inntrykket en får av de forskjel- lige arters forekomst vil derfor avhenge av om de påtreffes i bunn eller toppår .
Svært lite er kjent om fuglelivet i områdene fra litteraturen . Noen registreringer er foretatt i Borsa - Gausbuvatnomradet
i forb indelse med Atlasprosjektet (Norsk Ornitologisk Forening).
5 .2 . Skafså III
Totalt ble det påvist 35 arter i området. Av disse hekker 26 , mens 7 arter regnes som sannsynlig hekkende . Dette noe lave tallet skyldes nok bade noe seint bes@k i sesongen og lite omfattende undersk elser , men kanskje fprst og fremst den ensartede vegetasjonen . Lite variasjon gjør at færre arter kan tilpasse seg leveforholdene der .
Befaringen og det en kan anta ut fra områdets vegetasjon
tyder ikke på at området er av stor ornitologisk verdi. Våt- markene vest for m dalselvas munn ing i Skrevatn har noe inn- slag av vadefugl og ender som er større enn det en vanligvis finn er i Vest-Telemark . De tprre partiene av lyn gfuruskog som finnes i dalbunnen , er gode leveområder for duetrost.
Dette er en sparsomt forekommende art i Norge . Ellers er fuglefaunaen av den vanlige typen en kan forvente finne i tilsvarende landskap i denne regionen .
Artsliste med kommentarer
Stokkand . Hekker . Et kull ble sett i Skrevatn vest for utlppet av m dalselva . En hann ble sett i elva ved kraftverket .
Krikkand . Hekker . En hunn med unger ble sett i myrpytt ved osen i Skrevatn .
Kvinand . Hekker . Flere kull ble sett i Skrevatn .
Orrfugl . To hanner ble skremt opp ved Ruste . Hekker trolig . Storfugl . Spor i form av ek skrementer og beiting ble funnet .
Hekker trolig .
Vipe . Hekker . Et par varslet intenst i våtmarkene vest for osen i Skrevatn .
Grønnstilk . Hekker . Et par sett rett nord for Grunnane . Strandsnipe . Hekker . Sett en rekke steder langs elva . Enkeltbekkasin . Spillende hann hørt ved osen i Skrevatn . Ringdue . Sett flere ganger under befaringen . Hekker trolig . Tarnseiler . Vanlig a se pa naeringssk i omradet .
Taksvale . Hekker . Flere reir på kraftverksbygningene . Låvesvale . Sett i småflokker på jakt etter insekter .
Hekker trolig .
Trep iplerke . Hekker . Den vanligste fuglen i området . Gulerle . Flere par hekket i våtmarkene vest for osen i
Skrevatn .
Linerle . Hekker . Vanlig fu gl i området .
Stær . Hekker . Fugl med mat i nebbet ble sett ved Lang- kvernhusfoss .
Kråke . Et par viste engstelig opptreden og hadde trolig unger i nærheten .
Lv sanger . Hekker . Vanlig fugl i omradet .
G rafluesnapper . Hekker . Et kull ble sett under felt- befaringen .
Steinskvett . Et ind . ble sett ved Ruste . Hekker trolig . Rpdstrupe . Hekker . Ganske van lig fugl i omradet .
Gråtrost . Hekker . Småflokker furasjerte på tidlig modne blåbær .
Svarttrost . Hekker . Flere ind . ble sett under feltarbeidet . Rpdvingetrost . Hekker . Vanlig fugl i un dersk elsesomradet . M ltrost . Hekker . Ikke flyvedyktig unge ble funnet ved
Grunnane .
Duetrost . Et par varslet kraftig og hadde trolig reir i nærheten . Dette er en sjelden art i Telemark . Arten prefererer tørre koller med lyngfuruskog som en finner mye av her .
Buskskvett . Hekker . Et kull ble sett der den nye kraft- linja krysser Amdalselva .
Granmeis . Hekker . To kull ble registrert i området . K jpttmeis . Hekker . Et kull b le sett like ved kraft-
stasjonen .
Bokfink . Hekker . Ganske vanlig fugl i området . B jprkefink . En hunn b le sett ved Ruste .
Grønnsisik . Hekker . Vanlig fugl i området .
Grankorsnebb . Ble stadig sett og h@rt under feltarbeidet . Sivspurv . Hekker . Registrert flere ganger i overgangs-
sonene mellom myr og furuskog .
5 .3 . Skafså IV
Totalt er det langs den aktuelle delen av vassdraget obser- vert 48 fuglearter . Av disse er 33 med sikkerhet funnet hekkende . I tillegg kommer 12 arter som sannsynligvis hekker i området .
Befaringen og de opply sninger som foreligger fra før , tyder ikke på at området har noen spesiell ornitologisk betydning . Artsutvalget en finner er vanlig for tilsvarende områder
i Vest-Telemark . Svært få arter med direkte tilknytning
til vassdraget er påvist . Området må kunne sies
a
vere sterkt påvirket av forskjellige former for menneskelig aktivitet . Dette g jr det lite egnet som noe typeomr&de for denne natur- typen .Artsliste med kommentarer
Svartand . Sett i sørenden av Borsæ juli 1977.
Kvinand . Hekker . En hunn med unger ble sett i dammen rett under demningen i Bors 26 .7 .1983 .
Fjellvåk . Er sett flere ganger over området , men hekker trolig ikke i vassdragets nærhet .
Ingen hekkeplasser finnes nær undersøkelsesområdet .
Dvergfalk . Et ind . fly over riksveien ved Grotstpl 27 .7 .1983 . Arten b le funnet hekkende på Daudmannsheii av under-
tegnede i 1977 .
Lirype . Finne s i b jørkebeltet noe opp fra vassdraget . Orrfugl . Ku ll fra året ble skremt opp ved Hylebuhylen
27 .7 .1983 .
Storfugl . Sportegn av arten ble funnet flere steder i området . Grønnstilk . Et par varlset ute på myrene ved Turtlii . Dette
er en ganske sjelden fugl i Telemark .
Strandsnipe . Hekker . Vanlig fugl langs hele vassdraget . Rugde . "Trekk " ble hørt på natta 27 .7 .1983 ved Gausbuvatn . Ringdue . Hekker . Registrert flere ganger under feltarbeidet . Gjk . Flere ind . ble sett i omradet .
Perleugle . Skal if¢lge en hytteeier ha blitt hprt syngende tidlig på våren .
Tarnseiler . Hekker . Vanlig fugl a se pa n ringsspk i området.
Flaggspett . Nyutflpyne unger ble sett ved Gattstpl .
Låvesvale . Hekker . Sett en rekke ganger under feltarbeidet . Taksvale . Hekker . Reir bl .a . pa bygninger ved Borsædammen . Trepip lerke . Ku ll sett ved Turtlii . Meget vanlig fugl i
området.
Gulerle . Et par med unger ble sett ved Gausbu . Hittil er ikke arten påv ist mange steder i Vest-Telemark . Linerle . Hekker . Vanlig fugl ved bygninger og langs hele
vassdraget .
Stær . En fugl med mat i nebbet sett ved Mykli 27 .7 .1983 . Skjære . To fugler ble sett ved Turtlii 27 .7 .1983 .
Kråke . Hekker . En lite flyvedyktig unge ble sett ved Gau sbuvatn 27 .7 .1983 .
Ravn . To ind . sett i fluktlek over Borsadammen 26 .7 .1983 . Det finnes ikke egnede hekkeplasser for arten nær elva . Jernspurv . Et ind . sett ved Grotstøl 27 .7 .1983 .
L vsanger . Hekker . Meget vanlig fugl i omradet .
Fuglekonge . Hørt ved Turtlii 26 .7 .1983 . Hekker trolig . Svarthvitfluesnapper . Hekker . Fugl med mat i nebbet ble
sett flere steder langs vassdraget .
Gråfluesnapper . Et kull sett ved Borsakoia 26 .7 .1983.
Buskskvett . Hekker . Et kull ble påtruffet ved Turtlii . Steinskvett . Hekker . Matende fugl sett ved Borsædarnrnen . R dstrupe . Hekker . Vanlig fugl i omrd et .
Gråtrost . Hekker . NyutflØyne unger ble sett ved Mykli . Svarttrost . Hekker . Reir med egg (forlatt ) ble funnet rett
ved riksveien ved G rotst l .
Rpdvingetrost . Hekker . Vanlig fugl i området .
Måltrost . Hekker . En trafikkdrept unge ble funnet ved Grotst l .
Granmeis . Hekker . Flere kull ble notert under feltarbeidet . K jøttmeis . Hekket i fuglekasse ved Mykli .
Trekryper . Hørt ved Hy lebuhy len . Hekker trolig . Bokfink . Hekker . Meget vanlig fugl i området .
B jr kefink . Hekker . Vanlig i de v re deler av omradet . Grønnsisik . Hekker . Meget vanlig fugl i barskog i området . Gråsisik . Et ind . sett ved Borsadammen 27 .7 .1983 .
Grankorsnebb . Småflokker , trolig foreldrepar med unger ble registrert en rekke steder . Det var god frøproduksjon på gran i området .
Dompap . En hunn sett ved Turtlii 27 .7 .1983 .
Gulspurv . Hekker . Mating av unger ble sett ved Gausbu . Sivspurv . Hekker . Vanlig fugl på mer fuktige lokaliteter
·innen omradet . Patreffes ogsa hpyere oppe i lyng - dom inerte områder .
5 .4 . Kon klusjon
Det bildet en fikk av fuglefaunaen i begge områder skiller seg ikke vesentlig ut fra det som er vanlig i disse deler av fylket . Im idlertid ble det på myrene nordvest for
det h ittil ikke er m ange registreringer av i Vest-Telemark . Ved Skrevatn var våtmarkene m est interessante med en del ender p lu ss noen v adere . I lyng furu skogen rundt Amdalse lva ble duetrost , som er en sjelden fugl knyttet til denne vege- tasjonstypen , påvist . En eventuell utbygging antas likevel ikk e å få alvorlige negative kon sekv en ser for fuglelivet i omradet .
6 . SAMMENDRAG OG VURDERING
Denne rapporten er utarbeidet ved Kontaktutvalget for vass- dragsreguleringer ved Universitetet i Oslo på oppdrag fra I/S Skafså Kraftverk .
Skafsåvassdraget ligger i Tokke kommune i Telemark . Det
tilhprer Arendalsvassdraget , men ligger ovenfor sje ne Nisser og Vråvatn . I området er det allerede bygget to kraftverk , Skafsa I og II . De det
n
sk es om , Skafsa III Og IV , skal utnytte fallene henholdsvis Langkvernhusfoss - Skrevatn og Borsæ - Gausbuvatn .Berggrunn sgeologisk tilhører feltet det store sørnorske grunn- fjellsområdet . Rundt Skrevatn (Skafså III) består berggrunnen av granittisk og granodiorittisk gneis . Mellom Borsæ og
Gausbuvatn (Skafså IV ) dom inerer omdannede sandsteiner og basalter . Løsmasser er det relativt sparsomt med . I hovedak dreier det seg om et tynt eller usammenhengende dekke av
bunnmorene . I dalene og rundt vannene , spesielt ved Gausbu- vatn , finnes noen relativt store glasifluviale avsetninger .
Vegetasjonen synes typisk for denne delen av Telemark . Smal- kronet furuskog med lav- eller lyngvegetasjon danner store homogene bestander på rabber og moer . Den dominerer det meste av land skapet , men er ofte adsk ilt av små , fattige flat- og bakkemyrer . Moserik , urtefattig granskog vokser i sk k og pa dyp jord . To myromrader som ble bespkt under befaringen , inneholder likevel faglige kvaliteter . Den ene er myra hvor utlppskanalen fra Skafsa III ut i Skrevatn er planlagt . Dette er ei flat til svakt hellende fattigmyr med fine saneringer . Den er im idlertid allerede grøftet
og p lanlagt skogsplantet . Ner utlppet fra Hylebuhylen ligger noen fint utviklede strengmyrer . Disse bpr ikke forstyrres .
Våtmarkene vest for Amdalselvas munning i Skrevatn har noe st rre innslag av vadefugl og ender enn en kunne vente . I lyngfuruskogen rundt Amdalselva ble duetrost , som er en sjelden art i Telemark , påvist . Ellers synes fuglefaunaen ikke å
skille seg vesentlig ut fra det som er vanlig i disse deler av fylket .
De øvre deler av vassdraget er vernet mot kraftutbygging ved Verneplan I . Den planlagte utbyggingen vil ikke d irekte berpre dette omradet . Normalt blir imidlertid et nedbprfelt sett på som et sammenhengende dynam isk sy stem , der alle delene er knyttet sammen av vannsystemet .
I det området hvor den nye utbyggingen er planlagt , er det allerede bygd kraftverk og den menneskelige påvirkningen ellers er også betydelig . En vurdering av de geofaglige , botaniske og ornitologiske forholdene i dette området tilsier utfra det ovenstående at en eventuell utbygging trolig ikke vil ha store negative konsekvenser .
7 . L ITTERATUR
Dons , J .A . & Jorde , K . 1 9 7 8 . Geologisk kart over Norge , berggrunnskart SK IEN 1 : 2 5 0 0 0 0 . NGU.
Nord iske Utredn inger 1 9 7 7 . N aturgeogra fisk region indelning av Norden . NU B 1 9 7 7 : 3 4 . 1 3 7 s .
Norsk Orn itologisk Forening , avd . Te lem ark . Prosjekt A tla s . Sigmond , E .M . 1 9 7 5 . Geologisk kart over Norge , berggrunnskart
SAUDA 1 : 2 5 0 0 0 0 . NGU .
Sigmond , E .M . 1 9 7 8 . Beskrive lse til det berggrunn sgeologiske kartb ladet Sauda 1 : 2 5 0 0 0 0 . NGU 3 4 1 . 9 4 s . Sjulsen , 0 .E . 1 9 8 3 . 1 0 5 A rendalsvassdraget , 1 7 Skafsa III ,
1 9 Skafså IV . B idrag t il naturverndelen i va ss- drag srapporten for Sam let plan . Geo fag .
K o n t a k t u t v . v a s s d n a g s r e g . , Un i v . Os l o . Notat . 3 s .
vorren , T .0 . 1 9 7 7 . Weichselian ice movement in sou th Norway and ad jacent areas . Bo r e a s , Vo l . 6 . 2 4 7 - 2 5 7 .
Nr . 2 Nr . 3 Nr . 4 Nr . 5
Nr . 6 Nr . 7
Nr . 8 Nr . 9 Nr . 10 Nr . 1 1 Nr . 12
Nr . 13 Nr . 1.4 Nr . 15
Nr . 16 N r . 17 Nr . 18 Nr . 19 N r . 20 Nr . 21 Nr . 22 Nr . 23 N r . 24 Nr . 25 Nr . 26 Nr . 27
P .E . Faugli , can d .real . K . Halvorsen . Særtrykk fra NOU 19 76 :15.
Faugli , P .E . 1976 . Oversikt over våre v assdr ags vernestatus . (Utgått )
Gjessing , J . (red .) 1977 . Naturv itenskap og vannkraftutb ygging . Foredr ag og disku sjoner ved konferan se 5 .-7 . desemb er 1976 . Årsb eretn in g 1976 - 1977 . (Utgått )
Faugli , P .E . 1978 .. V ern eplan for va ssdr ag . / National p lan for protecting river b asin s from pow er developmen t . Sæ rtry kk fra Norsk geogr . T idsskr . 31 . 149-162 .
Faugli , F .E • .& Moen , P . 1979 . Saltfjell/Svartisen . Geomorfologisk oversikt med vern evu rdering .
R elling , 0 . 1979 . Gaupnefjorden i Sogn . Sedimenta sjon av part iku lært m ateriale i et marint b asseng .
Prosjek tleder : K . Nordseth .
Sp ikk elan d , I . 1979 . Hydr ografi og ev ertebratfaun a i inn sje r i Tovdalsvassdr aget 1978 .
Harsten , S . 1979 . Fluvialgeomorfologiske p rosesser i Josteda lsv assdr aget . Prosjektleder :J . Gjessing .
Bekk en , J . 1979 . Kynna . Fugl og p attedyr . Mai - jun i 19 78 . Halvorsen , G . 1980 . Planktoniske og littorale krep sdyr
inn en for v assdr agene Etn a og Do kk a .
Mo ss ,
o.
& volden , T . 1980 . Botan iske un dersøkelser i Etn as og D okk as nedb ørfelt m ed vegetasjon skart over magasinomr ådene Do kk fly og Rotvoll/R ssje n .Faugli , P .E . 1980 . Kobbelvu tby ggingen - geomorfo logisk oversikt . Sandlun d , T . & Halvorsen , G . 1980 . Hydr ografi og everteb rater i elver og vann i Kynn avassdr aget , Hedmark , 1978 .
Nordseth , K . 1980 . Kynn a-vassdr aget i Hedmark . Geo-faglige og hydr ologis ke interesser .
Bergstrm , R . 1980 . Sjava tn omr adet - Fu gl og pa ttedyr , jun i 1979 . Årsberetn ing 1978 og 1979 .
Sp ikk.elan d , I . 1980 . Hydr ografi og everteb ratfaun a i vassdr agene i Sjåvatnomr ådet , Telemark 1979 .
Spik kelan d , I . 1980 . Hydr ografi og everteb ratfaun a i vassdr agene på Lifjell , Telemark 1979 .
Gjessin g ,J . (red .) 1980 . Naturv itenskap elig helhetsvu rdering . Foredrag og di skusjoner ved konferan se 17 .-19 . mars 1980 . R sta d , O. W. 1981 . Fugl og pattedyr i Vegarsvassdr aget .
Faugli , P .E . 1981 . Tovdalsvassdr aget - en fluv ialgeomo rfologisk an aly se .
Moss , o .o . & Næss , I . 1981 . Ov ersikt over flora o g vegetasjon i Tovdalsvassdr agets nedb ørfelt .
Faugli , P .E . 1981 . Grøa - en geo faglig vu rdering .
Bogen , J . 1981 . Delta et i Veitastrondsvatn i Å røy-va ssdraget . Halvorsen , G . 1981 . Hydr ografi og everteb rater i
Lyn gdalsv assdraget i 1978 og 1980 .
Lauritzen , S .-E . 1981 . Innf ring i karstmorfologi og speleologi . R egional utb redelse av karstformer i N orge .
Nr . 30 Nr . 31 Nr. 32 Nr. 33 Nr . 34 Nr . 35 Nr. 36 Nr . 37 Nr. 38
Nr. 39 Nr . 40 Nr. 41 Nr . 42 Nr . 43 Nr . 44 Nr. 45 Nr. 46 Nr , 47 Nr. 48.
Nr . 49 . Nr . 50 . Nr . 51.
Nr . 52 .
med supplerende opplysninger om pattedyr . Bekken , J . 1981. Lifjell. Fugl og pa ttedyr .
Schumacher, T . & L kken , S . 1981. vegetasjon og flora i Grimsavassdragets nedb rfelt.
Årsberetning 1980 .
Sollien , A . 1982. Hemsedal. Fugl og pattedyr .
Eie , J .A ., Brittain , J . & Huru , H . 1982. Naturvitenskapelige interesser knyttet til vann og vassdrag på Varangerhalvøya.
Eidissen , B ., Ransedokken , O .K . & Moss, O .O . 1982.
Botaniske inventeringer av vassdr ag i Hemsedal.
Drangeid , S.O .B . & Pedersen , A . 1982. Botaniske inventeringer i Vegårvassdragets nedbørfelt .
Eie, J .A . 1982. Hydrografi og evertebrater i elver og vann i Grimsavassdraget , Oppland og Hedmark , 1980.
Del I. Halvorsen , G . 1982. Ferskvannsbiologiske under- sk elser i Joravassdraget, Oppland , 1980 .
Del II . Blakar , I.A . 1982. Kjemisk-fysiske forhold i Jara- vassdraget (Dovrefjell) med hovedvekt på ionerelasjoner.
Nordseth , K. 1982. Imsa og Trya . Vurdering av geo-faglige interesser.
Årsberetning 1981.
Eie, J .A . 1982. Atnavassdr aget. Hydrografi og evertebrater - En oversikt .
Faugli, P .E . 1982. Naturfaglige forhold - vassdragsplanlegging . Innlegg med bilag ved Den 7. nordiske hydrologiske konferanse 1982.
Sonerud, G .A .1982. Fugl og pattedyr i Atnas nedb rfelt.
Jansen , I.J . 1982. Lifjellomrd et - Kvartaergeologisk og geomorfol g isk oversikt.
Faugli , P .E . 1982. Bjerkreimvassdraget - En oversikt over de geofaglige forhold .
Dalviken , K . & Faugli , P .E . 1982. Lomsdalsvassdraget
-
En fluvialgeomorfologisk vurdering .
Bjr nestad, G .& Jerstad , K . 1982. Fugl og pattedyr i Lyngdalsvassdraget , Vest-Agder .
Sonerud , G.A . 1982. Fugl og pattedyr i Grimsas nedb rfelt.
Bjerke, G . & Halvorsen , G . 1982 . Hydr ografi og evertebrater i innsjøer og elver i Hemsedal 1979 .
Bogen , J . 1982. M rkrivassdraget og Feigumvassdraget
-
Fluvialgeomorfologi.
Bogen , J . 1982. En fluvialgeomorfologisk undersk else av Joravassdraget med breområdet Snøhetta .
Bendiksen , E . & Schumacher , T . 1982 . Flora og vegetasjon i nedb rfeltene til Imsa og Trya .
Nr . 53. Bekken , J . 1982 . Imsa/Trya . Fugl og pattedyr.
Nr . 54. Wabakken , P .& S rensen , P . 1982. Fugl og pattedyr i Joras nedb rfelt.
Nr . 55. Sollid, J .L . (red .) 1983. Geomorfologiske og kvartærgeologiske r_egistreringer med vurdering av verneverdier i 15 tiårsvernede vassdrag i Nord- og Midt-Norge .
Nr . 60 .
Nr . 61 . Nr . 62 . Nr . 63 . Nr . 64 . Nr . 65 . Nr . 6 6 . Nr . 67.
Nr . 68 . Nr . 69 .
S¢kkundas utvidede nedb rfelt .
Skattum, E . 1983. Botan isk befaring av 11 vassdrag på sør- og Østlandet . Rapport til Samlet plan for forvaltning av vannr essur sene .
Eldy , S . & Paulsen , B .-E . 1983 . Fugl i Sokndalsvassdraget i Rogaland , med supplerende opplysninger om pattedyr . Halvorsen , G . 1983 . Hydrografi og evertebrater i Kosånavassdraget 1981 .
Drangeid , S .0 .B . 1983. Kosåna - Vegetasjon og Flora . Halvorsen , G . 1983 . Ferskvannsbio logiske undersøkelser i Råkåvatn-området, Lom og Skjåk , Oppland .
Eidissen , B ., Ransedokk en , 0 .K .& Moss , 0 .0 . 1983 . Botaniske undersøkelser i Finndalen .
Spikk.eland , I . 1983 . Hydr ografi og evertebratfauna i Sokndalsvassdr aget 1982 .
Sjulsen , 0 .E . 1983. Sokndalsvassdraget - En geofaglig vurdering .
Bendiksen , E .& Moss ,
o.a.
1983 . SØkkunda og tilgrensende vassdr ag . Botaniske un dersøkelser .Jersta d , K . 1983 . Fugl og pattedyr i Hekk fjellomr ådet , Lyngdalsvassdraget .
76/02 76/03 76/04 76/05 77/01 77/02 77/03 78/01 78/02
78/03 78/04 78/05 78/06 79/0l 79/02 79/03
80/01 80/02
80/03 80/04 81/01 82/01 83/01 83/02 83/03
8 3/ 0 4
vassdr agene.
Bogen,J . Geomorfologisk befar ing i Sundsfjordvassdr aget.
Bogen ,J . Austerdalsdeltaet i Tysfjord . Rapport fra geomorfologisk befaring.
Faugli, P .E . Fluvi algeomorfologisk befar ing i Kvænangselv , Nordbotnelv og Badderelv .
Faugli, P .E . Fluvialgeomorfologisk befar ing i Vefsnas nedbørfelt.
Faugli., P .E . Geofaglig befar ing i Etovdenomr ådet , Setesdal.
Faugli,.P .E . Geomorfologisk befar ing i nedr e deler av Laksagas nedb rfelt, Nordl and.
Faugli, P .E . Ytterligere reguleringer i Forsåvassdr aget - fluvialgeomorfologisk befar ing.
Faugli , P .E . & Halvorsen ,G. Naturvitenskapelige forhold - planlagt e overføringer ti l søns tevatn, Imingfjell.
Karlsen ,0 . G. & Stene,R . N . B vr ai Jotunheimen. En fluvial- geomorfologisk undersøkelse. Prosjektledere: J . Gjessing&
K . Nordseth .
Faugli , P .E . Fluvialgeomorfologisk befar ing i delfelt Kr inglebotselv , Matr evassdr aget.
Faugli , P .E . Fluvialgeomorfologisk befar ing i Tverr elva , sideelv til Kval sundelva .
Ralling,
o.
Gaupnefjordeni Sogn . (Utgått, ny rapport nr . 7 1979)Faugli, P .E . Fluvialgeomorfologisk l::efaring av Øvr e Tinnåa (Tinnelva).
Faugli, P .E . Geofaglig befar ing i Heimdalen , Oppland.
Faugli , P .E . Fluvi al gem orfologisk befar ing av Aur sjø-omr ådet.
abakken , P . Vert ebrater , med vekt på fugl og pattedyr, i Tovdalsvassdr agets nedbørfelt , Aust-Agder .
Brekke,
o.
Ornitologiske vurderinger i forbindelse med en utb ygging av vassdr agene Etna og Dokkai O pland.Gjessing , J . Fu vi al geomorfologisk befar ing i Etnas og Dokkas nedbrfelt.
Eng en , I . K. Fluvialgeomorfologisk inventeringi de nedr e dalenea v Etnaog Dokka . Prosjektl eder : J . Gjessing.
Hagan , J . 0 . & Soll id,J . L . Kvartargeologiske t.rekk i neds lagsfeltenetil Etna og Dokka .
Faugli , P .E . Fyrde kraftverk - Fluvi algeomor:fologisk befar ing av Stigedalselv m .m .
Halvorsen ,K . Junkerdal en - naturvitenskapelige forhold.
Bil ag til. konsesjonssøknaden Saltfjell - Svart isen . Nordseth ,K . Gaul ai Sr -Tr ndelag. En hydr ologisk og
fluvial geomorf ologisk vurdering.
Moen ,P . Geofaglig befar ing av Sjåvatnomr ådet .
Moen ,P . Fluvialgeomorfologisk vurdering av sørlivassdr aget.
Arnesen , M .R . & s tb y e , T . Geologi , botanikk og ornitologi langs BØelva . Sammenfatning av eksisterende materiale .
S julsen , O .E . l983 . Jørpelan dsvassdraget - en geo faglig oversik t . Befaringsrapport med verdivurdering .
