NFF’s faggruppe for barne- og ungdomsfysioterapi November 2017 Nr. 81 - Årgang 35

(1)

NFF’s faggruppe for barne- og ungdomsfysioterapi November 2017 Nr. 81 - Årgang 35

(2)

INNHOLD

04 Leder av faggruppen

05 Familiesentrert tilnærming - en utopi?

08 Samarbeid med logoped og støttepedagog i utarbeidelse av månedsplaner

1 1 Intensiv treningsperiode i barnehage og skole - prosedyre og planer

1 6 Intensiv treningsperiode for en gruppe barn 1 8 «Sånn er livet»

1 9 De nye retningslinjene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten - «What’s in it for us»?

22 Fysioterapikongress 2018

Denne utgaven av Barnestafetten har flere artikler som omhandler oppfølging av barn med sammensatte behov.

En familiesentrert tilnærming er tema er Elizabeth Mathisen sin artikkel. En tilnærming som er i tråd med forskning, brukerne sine ønsker og myndighetenes forventninger. Likevel er dette en utfordring i praksis. Artikkelforfatteren spør retorisk om en slik tilnærming er utopi.

Fysioterapeut sitt samarbeid mellom logoped og støtte- pedagog i utarbeidelse av månedsplaner for et barn med sammensatte og komplekse vansker er tema i Inger-Marie Walbø Johnsgård sin artikkel.

Nina Kerim har laget en modell for intensiv treningsperiode i barnehage og skole, som omfatter en prosedyre for samarbeid med barnehage og foresatte, planlegging og evaluering av treningsperioden og skriftlig informasjon til barnehage og skole. Sindre Roar Fosse deler sin erfaring med intensiv trening for en gruppe barn med nevrologiske diagnoser og syndromer.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie har besøkt Barnas fysioterapisenter i Bergen, hvor Odin (7) benytter Fritt behandlingsvalg.

https://www.facebook.com/helseogomsorgsdepartementet/

videos/10155948388834474/

Trondheim kommune bruker en illustrasjon på livets opp- og nedturer i det helsefremmende og forebyggende arbeidet med ungdom, som kan være til inspirasjon for flere.

Den nasjonale retningslinjen for helsestasjon og skolehelsetjenesten er lansert. Fysioterapeuter er en del av grunnbemanningen i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Kompe- tansen bør brukes i planlegging, utøvelse og kvalitetssikring av det helsefremmende og forebyggende arbeidet i tjenesten.

Walbø Johnsgård og Kerim sine arbeider er eksempler på systematisk samarbeid, i tråd med de nasjonale retningslinjene for helsestasjon og skolehelsetjenesten.

På Fysioterapikongressen 2018 vil de nasjonale faglige retningslinjene bli presentert. Fysioterapikongressen er den største og viktigste møteplassen for fysioterapeuter i Norge.

Barnestafetten vil delta og deler smakebiter fra foredragene i neste nummer. Vi håper å se mange av dere lesere der!

God lesing!

Hilsen Inger og redaksjonen i Barnestafetten

KJÆRE LESER

(3)

INGER STALHEIM THORSEN

Redaktør

Tlf. privat: 977 31 176

E-post: [email protected]

LINDA SUND

Sekretær i Barnestafetten Tlf. privat: 970 46 307

E–post: [email protected]

MARJON VAN WEELE

Annonseansvarlig og redaksjonsmedlem Tlf. privat: 975 42 592 Tlf. jobb: 488 96 360 E–post: [email protected] [email protected]

KINE MELFALD TVETEN

Redaksjonsmedlem Tlf. privat: 905 11 893

KRISTIN SNØAN

Leder

Tlf. privat: 95077511

ANITA GALTERUDHØGDA

Nestleder

Tlf. privat: 970 22 749

E-post: galterudhø[email protected]

INGUNN SKOGSETH-STEVENS

Styremedlem Tlf. privat: 916 48929

TONJE THON

Sekretær

Tlf. privat: 975 32 829

RITA JONASSEN

Styremedlem Tlf. privat: 951 81 088 E-post: [email protected]

HILDE KOSMO ALSTAD

Kasserer

Tlf. privat: 922 08 988

RED AKS JONEN STYRET

NORSKE FYSIOTERAPEUTERS FORBUND NFFs faggruppe for barne– og ungdomsfysioterapi UTGIVER

NFF’s faggruppe for barne– og ungdomsfysioterapi ABONNEMENT

Kr 250,– pr år.

ANNONSER I BARNESTAFETTEN Helside (A5 format) farger: 2 000,– (fra 2018) Prisen er ved levering av elektroniske trykk–

originaler som ferdig PDF–format (trykkvalitet).

Innlegg ønskes levert pr. e–post.

GRAFISK PRODUKSJON LOS Digital AS

www.losdigital.no

(4)

Mens vinden uler og regnet fosser ned over Telemark, sitter jeg godt plassert på en kjøkkenstol ved et litt for høyt kjøkkenbord. Etter fem timer på denne stolen kjenner jeg spenningene i høyre skulder relativt godt.... Rapporter om befolkningens helsetilstand er klar tale: det er de ikke-smittsomme sykdommene som øker mest, og helt i toppen er muskel-og skjelettlidelser og psykiske lidelser/sykdommer. Selv om det er vanskelig å få nye stillinger opprettet inn mot skolehelsetjenesten, fortsetter NFF og vi i faggruppen å presse på nettopp i fht dette.

Først deltok vi på workshop knyttet til normtall i helsestasjon- og skolehelsetjenesten.

Normtallene har vært en klar anbefaling i mange år, uten at dette har ført til flere stillinger.

Vår stemme var klar: normtallene må gjøres bindende for at de skal ha en effekt! 10 år med dette som en anbefalning, har ført til kun tre nye stillinger knyttet til skolehelsetjenesten på landsbasis de siste tre årene - en økning tilnærmet lik null! 7% stilling pr 100 barn i skolealder, ville gitt 35% stilling fysioterapeut på en skole med 500 elever. Når vi attpåtil kan vise til at det er muskel/skjelettlidelser og psykiske lidelser som øker mest i befolkningen, er min

LEDER

påstand at vi kan, bør og faktisk MÅ bidra inn. I fht dette kan vi faktisk vise til forskning som viser regelmessig trening eller fysisk aktivitet har en positiv effekt, så her er det bare å tørre å si det høyt!

I begynnelsen av september deltok jeg på en workshop om effekten av fysisk aktivitet i skolen for barn og unge. Dette har jeg nevnt tidligere, blant annet på forumet på facebook, for de av dere som er der. Effekten av fysisk aktivitet i skolen er vanskelig å måle, ikke minst på mål som er viktige for skolen. Men hvor enkelt er det å få gode resultater i forskning, når man setter inn tiltak på et område (mer fysisk aktivitet), og forventer resultat på noe helt annet (resultat på nasjonale prøver). Det er dessuten verdt å merke seg at det ikke i en eneste studie (såvidt meg bekjent) var sammenheng mellom mer fysisk aktivitet og dårligere resultat.

Jeg har valgt å trekke frem noen få resultat som ble presentert:

Generelt ble det vist noen sammenhenger mellom fysisk aktivitet og psykisk helse, men ikke i en lineær sammenheng. Hos unge som allerede hadde utviklet depressive symptomer, ga ikke økt fysisk aktivitet signifikant endring på selvrapporterte symptomer («Physical activity and onset of depression in adolescents: A prospectivestudy in general populationcohort TRAILS», Stavrakis, N et al). Studien «Tidlig Trygg i Trondheim» har fulgt 700 barn fra de var seks til de var ti. De konkluderer med at fysisk aktivitet kan være en alternativ/supplerende metode for å forebygge og behandle depresjon hos barn, men fant også at depresjon i seg selv hverken predikerer for stillesitting eller fysisk aktivitet. De av dere som vil se og lese mer kan gå google «Effekt av fysisk aktivitet i skole for barn og unge» hvor dere da vil finne en link til seminaret via Helsedirektoratets sider.

I fht fysisk aktivitet viser elevenes selvrapporteringer at de på gruppenivå like å være mer i fysisk aktivitet i løpet av skoledagen, og det ble trukket frem effekter på mer inkludering, bedre matlyst, og bedre arbeidsro i klasserommet. Det ble også vist til bedre resultat på motoriske og fysiske tester.

Også i forhold til helsefremmende og forebyggende tiltak sliter vi med forskning å vise til, men det gjør også helsesøstrene, og de er ikke redde for å løfte frem de tiltakene de igang- setter - som for eksempel samtalegrupper for barn med skilte foreldre. Dessuten vil jo helsefremmende tiltak føre til fravær på statistikken, og litt flåsete kan man si at det er vanskelig å måle det som ikke skjer. Det er som politiet sier i sine kampanjer: «I dag ble ikke tre knivdrept i Oslo sentrum.» Eller Trygg Trafikk: «I dag fikk ikke Martine brudd på hodeskallen da hun syklet seg av i skolebakken.» Vi må ha tro på at vi kan si: «I dag fikk ikke Oliver vondt i skuldrene da han gjorde matteleksen på Salaby.» Og derfor må vi tørre å løfte opp vårt bidrag, og si det høyt - til alle som gidder eller ikke gidder å høre på.

Ha en god og aktiv førjulstid!

På vegne av styret i faggfruppen BUF, Kristin Snøan

Leder av faggruppen

(5)

FAMILIESENTRERT TILNÆRMING – EN UTOPI?

AV ELIZABETH MATHISEN

BARNEFYSIOTERAPEUT I OSLO KOMMUNE, BYDEL ST. HANSHAUGEN KONTAKTINFO: [email protected]

For fysioterapeuter som arbeider med barn og unge med habiliteringsbehov burde familiesentrert tilnærming være et kjent begrep. Både forskning, veiledere og forskrifter peker på at dette er måten vi skal arbeide på i møte med disse barna og deres familier.

Teorien er i seg selv grei; møt barnet og familiens behov. Hvorfor oppleves det da så utfordrende å arbeide på denne måten i praksis?

I de siste ti årene har det stadig vært mer fokus på familiesentrert tilnærming innenfor habilitering, og det regnes som beste praksis når man skal gi tjenester til barn og deres familier (Chiarello, 2012; Bjorbækmo & Billington, 2015). Begrepet habilitering defineres som” tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og delta- kelse sosialt og i samfunnet” (Forskrift om habilitering og rehabilitering, 2012). I 2015 publiserte Helsedirektoratet «Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator» som gir utdypende forklaring til forskriften med sammen navn, samt anbefalinger om god praksis. Her kan vi blant annet lese om betydningen av foreldrene og nær familie i et barns liv. Vi som tilbyr hjelpetjenester skal strebe etter å se familien som en enhet, fange opp alle familiemedlemmenes behov og være oppmerksomme på familiens ressurser (Helsedirektoratet, 2015). Vi skal med andre ord arbeide utfra en familiesentrert tilnærming.

Det finnes ingen entydig definisjon av familiesentrert tilnærming. Tilnærmingen springer ut fra Urie Bronfenbrenners bioøkologiske utviklingsmodell, som tar utgangspunkt i at barn utvikler seg i gjensidig samspill med andre personer og med miljøene barnet er deltakende i (Gulbrandsen, 2006). Et viktig prinsipp innen familiesentrert tilnærming er at det skal være et likeverdig samarbeid mellom tjenesteyter og familien.

Dette innebærer å erkjenne hvor viktig familien er i et barns liv, og at foreldre og familie må involveres i målsettingsarbeid, beslutningstaking og gjennomføring av tiltak (King

& Chiarello, 2014; Dunst & Trivette, 2009). Som terapeut arbeider man med familien slik at de kan ta informerte avgjørelser angående de tjenestene barnet og familien mottar, og man tar utgangspunkt i alle familiemedlemmenes behov og ressurser ved en kartlegging og intervensjon.

Fysioterapeuten har en sentral rolle i arbeidet med barn med habiliteringsbehov, og beskrives i «Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator»

som en sentral profesjon (Helsedirektoratet, 2015). Mange av de barna som defineres å ha behov for habilitering, har også behov for fysioterapitjenester gjennom hele barn- dommen. Forskningen tyder på at hverdagslivet er en viktig arena for læring og utvikling, og ettersom foreldre og familie er en sentral del av barnas hverdag, vil våre fysio- terapitiltak i større eller mindre grad påvirke hele barnets familie (Dunst et al. 2001).

Med utgangspunkt i teori om familiesentrert tilnærming og bruk av hverdagslivet som

(6)

arena for læring og utvikling, bør vi som terapeuter etterstrebe å forankre terapeutiske mål i hverdagslivet, samt styrke foreldrenes kompetanse slik at de kan skape og forsterke de læringsmulighetene som allerede ligger i barnas daglige aktiviteter. Og det er nettopp her vi som fysioterapeuter har en viktig rolle i den familiesentrerte tilnærmingen. Fysioterapeutene har muligheten til å inkludere foreldre og familie i dette arbeidet.

En av utfordringene med denne måten å arbeide på, er en endring i måten å tenke på som fysioterapeut. På skole- benken blir man opplært i å være eksperter på kropp og bevegelse.

Fysioterapeutene skal fikse, reparere, og komme med løsninger. Med utgangspunkt i den familiesentrerte tilnærmingen må fysioterapeuten i større grad fungere som en veileder ovenfor foreldrene. Fysiotera- peuten må bruke av sin rike kunnskapsbank for å sette foreldrene i stand til å ta informerte beslutninger på vegne av sine barn, både når det gjelder målsetting og tiltak.

Med utgangspunkt i familiesentrert tilnærming er det ikke bare barnas behov som skal være i fokus. Hele familiens behov skal møtes og ivaretas. Til tross for at fysioterapi- faget er satt sammen av mange ulike kunnskapsfelt, kan både barnas og foreldrenes behov kreve kunnskap og tilnærminger som går utover fysioterapeutens kompetanse.

Vi er dermed avhengige av å møte barna og deres familie med en tverrfaglig tjeneste.

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) så i 2016 nærmere på hvordan foreldre til barn med funksjonsnedsettelser opplever hjelpetjenestene de mottar. Rapportens hovedfunn kan fortelle oss at mange av foreldrene opplever at de møter et fragmentert hjelpesystem, som er vanskelig å forholde seg til. Det er store forskjeller i tjenestene som tilbys, avhengig av hvor du bor og hvem du møter på. Mange opplever at informasjonen om de ulike tjenestene er mangelfull, tilfeldig og personavhengig, og at foreldrene selv får et stort ansvar for både å finne og koordinere den hjelpen de har behov for (Demiri & Gundersen, 2016). Flere av foreldrene angir at de føler seg utslitt og utmattet av møtet med hjelpetjenestene, og de opplever at ansvaret de selv må ta for å opprettholde tilbudet og tjenestene de mottar går ut over både arbeid, fritid og sosiale relasjoner. Samtlige foreldre ønsket at de hadde en person som de kunne forholde seg til, som kunne ha oversikt og kontroll over helsesystemets tjenester, søknader, frister og vedtak (Demiri & Gundersen, 2016).

Disse funnene samsvarer dårlig med veilederens anbefalinger om hvordan det bør arbeides i møte med barn med habiliteringsbehov (Helsedirektoratet, 2015). Foreldrene

beskriver tjenester som er dårlig koordinert, lite tverrfaglig samarbeid og en tydelig mangel på en fungerende koordinatorfunksjon. Ettersom dette er behov og ønsker familien har, så klarer ikke vi som tilbyr hjelpetjenestene å møte grunnsteinen i den familiesentrerte tilnærmingen. Nemlig familiens behov.

Med Samhandlingsreformen har kommunen stadig fått flere oppgaver og ansvar for habilitering og rehabilitering. Ressursene som følger øremerkes ikke, og det er opp til den enkelte kommune å avgjøre hvordan pengene skal brukes. Dette medfører at tjenestetilbudet varierer fra kommune til kommune, og det er i dag større forskjeller i hvilket tilbud familiene får (Demiri & Gundersen, 2016). Det er dermed ikke nok at den enkelte fysioterapeut, ergoterapeut, helsesøster eller spesialpedagog ønsker å arbeide tverrfaglig og familiesentrert. Dette er et tema som løftes høyere opp i systemene, og det er nødvendig at politikerne velger å sette fokus på å etablere og utvikle tjenester med nok ressurser og kompetanse til å møte hele familiens behov. For slik systemet er i dag, så kan det fort bli som foreldrene beskriver i rapporten fra NOVA; personavhengig.

Det blir opp til den enkelte i kommunen å forvalte de midlene de har fått på best mulig måte, noe som innebærer at utviklingen av tjenesten vil gjøres på bakgrunn av interesser og kunnskap. Og det er ikke en god måte å sikre tjenester som skal være helhetlige og systematiske.

Kommunene har i dag primæransvaret for habilitering- og rehabiliteringstjenester, men det er som nevnt store forskjeller i hvordan tjenestetilbudet er organisert og bygget opp rundt om i de ulike kommunene i Norge. Dette medfører at fagpersonene må samarbeide på tvers av sektorer, fag og nivåer, og instansene som samarbeider er ofte underlagt ulike lovverk. Et eksempel på dette er de kommunene som har etablert skoler og barnehager som er ekstra tilrettelagt for de barna med det største hjelpebehovet. Her er samarbeidspartnerne underlagt ulike lovverk, som for eksempel Opplæringsloven, Pasient og brukerrettighetsloven, Forskrift om habilitering, rehabilitering, koordinator og individuell plan, for å nevne noen. Barnas hverdag befinner seg i gråsonen mellom skolehverdag og helsehjelp. Dette kan oppleves som utfordrende for samarbeidspartnerne, da de ikke har god nok kjennskap til hverandres lovverk og faglige plattform. De ulike fagprofesjonene sitter ikke på den samme forståelsen av sentrale begreper, og hva det faktisk innebærer å arbeide med barn og unge med habiliteringsbehov. Det er heller ikke alle kommuner som har en god nok organisering, som sikrer og legger til rette for at de ulike profesjonene kan samarbeide, utveksle erfaringer og gjøre hverandre gode. Og dette må det gjøres noe med.

Familiesentrert tilnærming krever at man har tid i møte med familiene. Man må ha tid til å ha gode samtaler, gjøre gode kartlegginger, og ha tid til å både diskutere og veilede foreldre og familie. Man må ha tid og rom til å samarbeide med flere faggrupper.

Dessverre har man ikke alltid dette som kommunalt ansatt. Etterspørselen etter tjenester er stor og ressursene er knappe. I 2017 kom det en ny opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, og regjeringen foreslår 200 millioner i stimuleringsmidler til kommunene. Av disse er det en økning på 100 millioner i kommunens frie inntekter.

Sammen på tur (Ada, 1 år på tur med familien)

(7)

Midlene er ment å skulle gå til å stimulere til utvikling av tjenesten, og bidra til at kommunene fokuserer på å lage en god opptrappingsplan for sitt eget habilitering- og rehabiliteringstilbud (Prop. 1 S HOD (2016-2017), 2016). Utfordringen med frie midler er som nevnt tidligere at dette kan bidra til større forskjeller i tjenestetilbudet til de ulike kommunene. Kanskje er det et behov for at politikerne er tydeligere og øremerker midlene. Hvis ikke er det fort gjort at disse midlene, som så mange andre, forsvinner i det store kommunale dragsuget.

En av de største utfordringene som foreldre opplever i møte med hjelpetjenestene er at tjenestene er fragmenterte og lite oversiktlige. Dette ser det nå ut til at Helse- og omsorgsdepartementet setter fokus på i sin opptrappingsplan, da de som nevnt ønsker at kommunene skal utvikle sitt tjenestetilbud. Videre foreslås det i planen at det skal opprettes oppfølgingsteam og læringsnettverk, for å sikre at kravene til systematikk ivaretas og for å skape arenaer for gjensidig læring på tvers av profesjoner og fagområder (Prop. 1 S HOD (2016-2017), 2016). Det kan se ut til at hovedfokuset er på rehabilitering og eldre, og det faktum at det også er behov for dette for barna med habiliteringsbehov og deres familier kommer ikke så tydelig frem. Dermed kommer en appell til alle barnefysioterapeuter der ute; synliggjør dette behovet i deres kommuner og sørg for at disse midlene også kommer barna til gode!

Samtlige av foreldrene som var inkludert i studiet til NOVA pekte på behovet for en koordinator som kunne hjelpe familien med å holde oversikten i jungelen av tjenestetilbud (Demiri & Gundersen, 2016). Forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator (2012) lovfester retten til individuell plan og koordinator – både kommunalt og innenfor spesialisthelsetjenesten. Formålet med disse er å sikre at brukerne får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, sikre bruker- medvirkning og tverrfaglig samhandling og samarbeid på tvers av fagområder og sektorer (Helsedirektoratet, 2015). Dessverre oppleves det ofte at kommunalt ansatte har lite tiltro til den individuelle planen, og en gjengs mening er at det krever mer tid og ressurser enn det gjør nytte for seg. Dette bekreftes av NOVA rapporten som har intervjuet kommunale koordinatorer, hvor det gjennomgående beskrives at koordinatorrollen er krevende og uklar, de mangler tid og kunnskap til å gjøre en god jobb (Demiri & Gundersen, 2016). Dette bidrar til å gjøre koordinatorrollen lite attraktivt.

På den ene siden har vi lovverket som fastsetter retten til en koordinator og på den andre siden både foreldre og kommunalt ansatte som opplever at dette overhodet ikke fungerer. Kanskje er det her noen av midlene som kommer med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering må settes inn. Det må sees nærmere på organiseringen og gjennomføringen av dette arbeidet i praksis. Som forfatterne av NOVA-rapporten påpeker; det kan være nødvendig med en profesjonalisering av koordinatorrollen. En koordinator må både ha tid og ressurser til å ha mulighet til å lære familien å kjenne, og i tillegg ha den nødvendige kompetansen om de ulike hjelpesystemene (Demiri

& Gundersen, 2016). Dette kan bidra til å sikre familien de koordinerte, systematiske tjenestene de ønsker og har krav på.

For å sikre de familiene som har behov for langvarige og tverrfaglige tjenester den familiesentrerte tilnærmingen de burde ha, så må kommunene følge opp den satsingen som ønskes på habilitering. Vi må se nærmere på den kommunale organiseringen av habili- teringstilbudet og kommunene må bruke midlene fra Helse- og Omsorgsdepartementet der de er ment. Til å begynne med kan man begynne med det behovet foreldrene sterkest gir utrykk for å ønske seg; en koordinator.

Til alle fysioterapeuter der ute som allerede tar med foreldre i beslutningstaking, målsettingsarbeid og gjennomføring av tiltak – fortsett med det! Og så må vi i tillegg fortsette å jobbe for et system som sikrer familiene den oppfølgingen de ønsker og har behov for. Så er familiesentrert tilnærming en utopi? Det gjenstår å se. n Litteraturliste:

Chiarello, LA. (2012). Serving Infants, Toddlers and Their Families: Early Intervention Services under IDEA. I Campbell, SK (Red.) Physical Therapy for Children (s. 944-967).

St. Louis, Mo.: Elsevier Saunders.

Bjorbækmo, WS. & Billington IM. (2015). Barnehabilitering. Paradokser og dilemmaer.

[Oslo]: Cappelen Damm akademisk.

Dunst CJ., Bruder MB., Trivette, CM., Hamby, D., Raab, M., McLean M. (2001)

Characteristics and consequences of everyday natural learning opportunities. Topics in Early Childhood Special Education, 21(2): 68-92. doi: 10.1177/027112140102100202 Dunst, CJ & Trivette, CM. (2009). Capacity-Building Family-Systems Intervention Practices. Journal of Familiy Social Work, 12, 119-143.

Demiri, AS & Gundersen, T (2016). Tjenestetilbudet til familier som har barn med funksjonsnedsettelser. (NOVA-rapport nr. 7/16). Hentet fra http://www.hioa.no/Om- HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rappor- ter/2016/Tjenestetilbudet-til-familier-som-har-barn-med-funksjonsnedsettelser Forskrift om habilitering og rehabilitering. (2012). Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. §3. Hentet fra

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1256?q=forskrift om habilitering Gulbrandsen, LM. (2006) Urie Bronfenbrenner: en økologisk utviklingsmodell.

I Gulbrandsen LM. (Red.), Oppvekst og psykologisk utvikling. Innføring i psykologiske perspektiver (s.50-71). Oslo: Universitetsforlaget.

Helsedirektoratet (2015). Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Oslo: Helsedirektoratet

King, G. & Chiarello, L. (2014) Family-Centered Care for Children With Cerebral Palsy:

Conceptual and Practical Considerations to Advance Care and Practice. J Child Neurol 2014 29: 1046. DOI: 10.1177/0883073814533009

Prop. 1 S HOD (2016-2017). (2016). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). Hentet fra

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-hod-20162017/id2513924/

(8)

SAMARBEID MED LOGOPED OG STØTTEPEDAGOG I UTARBEIDELSE AV MÅNEDPLANER

AV INGER-MARIE WALBØ JOHNSGÅRD BARNEFYSIOTERAPEUT I ØYER KOMMUNE SPESIALIST I BARNE- OG UNGDOMSFYSIOTERAPI KONTAKTINFORMASJON

[email protected]

Samarbeid i praksis gjennom felles månedsplaner mellom meg som barnefysioterapeut, logoped og støttepedagog har nå vært gjennom- ført et barnehageår i en barnehage for et barn. Denne artikkelen gir informasjon om bakgrunn, gjennomføring, evaluering og veien videre.

BAKGRUNN:

Logoped og jeg har mange felles barn vi arbeider med. Flere av barna har sammensatte, komplekse problemer og vi ønsket å prøve ut et system for mer samarbeid i praksis. Vi startet derfor høsten 2016 i en barnehage med et barn. Barnet har flere diagnoser med utfordringer både motorisk og språklig. Barnet har støttepedagog i full stilling. Det er dannet ansvarsgruppe, barnet har IP plan og mye kontakt med 2.linjetjenester.

I Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat fra 07.09.17 kan det leses følgende om forslag til forskriftsendring om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator:

Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i brukerens livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede prosesser mellom bruker, pårørende og tjenesteytere og på relevante arenaer. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak fra aktørene.

Formålet er at brukeren, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.

Tverrfaglig samarbeid i praksis er ikke alltid enkelt. Gjertsen, 2007, s. 211 sier: «Sterkt tverrfaglig samarbeid og tverretatlig samarbeid kan være en trussel mot barnets beste hvis partene ikke har et reflektert syn på hva dette innebærer»

Det forskes nå mye både i Norge og internasjonalt, om betydningen av tidlig innstas på en rekke områder. At mennesker kommuniserer med kroppen er ikke noe nytt for fysioterapeuter.

Et lite barn forholder seg til andre mennesker gjennom bevegelse og utforskning av omgivelsene. Bevegelse blir en måte å være i verden og en uttrykksmåte (Hart og Schwartz, 2009). Thornquist, 2003, s.131 sier: «Det er åpenbart at kroppen kan være vanskelig å forstå og tolke». Det kan være spesielt utfordrende å tolke barn, men barn med funksjons -eller utviklingsforstyrrelser har selvsagt like stort behov for å oppleve positiv og trygg følelsesmessig tilknytning, meningsfull kommunikasjon og støtte og hjelp i sin utvikling mot å mestre sin omverden som alle andre barn (Rye, 2007).

Dette leder meg til styrking av min fagidentitet. Å jobbe gjennom barns mestring av kroppen for å oppnå helhetlige mål, må det etter min mening til reflekterte holdninger og handlinger i møte både med barnet, foreldre og ulike ansatte.

I disse dager med sterkt mediepress og mye aktivitet på sosiale medier, er det ekstra viktig med refleksjon. Det er mye bra som formidles, og jeg har fulgt et dansk nettsted over tid hvor blant annet sammenhengen av motorikk og språk beskrives (vpt.dk).

Hvordan har dette påvirket oss i det daglige tverrfaglige arbeidet som beskrives i denne artikkelen?

GJENNOMFØRING:

Målet med månedsplanene var å få et konkret arbeidsverktøy. Dette var viktig ikke minst for støttepedagogen som skulle videreføre de oppgavene som logoped og jeg kom med forslag om i vårt direkte arbeid med barnet i barnehagen. Månedsplanene har også fungert som et bindeledd mellom oss, barnehagen og foreldre som ikke bor sammen. Månedsplanene har blitt et spesialpedagogisk verktøy, nesten som en IOP på skolen.

Hver månedsplan starter med felles møte mellom logoped, støttepedagog og meg hvor vi møtes i barnehagen. Forrige måned evalueres. Kommunikasjon, motorikk og sosial kompetanse er faste bolker som evalueres. Det lages nye mål for neste måned.

(9)

Finn glede i felles opplevelser

Det er de enkle ting i hverdagen som kan gjøre en forskjell, både for store og små.

Enten det er transport fra A til B, lek og moro - eller bare å være sammen.

Snø og kulde kan gi mulighet for mange herlige og minnerike aktiviteter.

Begynn planleggingen av vinterens gleder nå og ta kontakt med oss i dag!

SnowComfort Praschberger Combikjelke

+ Sikker og solid + Enkel i bruk + Individuell tilpasning

tlf. 64 91 80 60 bardum.no • [email protected] •

Sammen i vinter

- Ledsager De vanlige utfordringene og begrensninger vi opplever til daglig forsvinner når vi er i bakken med Sitski. Vi kan bevege oss like raskt som alle andre.

bardum.no [email protected]

Kommunikasjon: I fjor valgte vi å satse på tegn til tale. Barnet har bedre finmotorikk enn grovmotorikk. Hver uke ble det satt opp hvilke tegn som skulle læres og hvilke sanger det var lurt å sette tegn til for hele gruppa.

Motorikk: Her er det ikke så store endringer fra uke til uke. Det har vært lagt vekt grunnleggende motoriske ferdigheter. Barnet er spastisk i bolen og beina og rotasjoner i ulike former med ulike tilnærminger, har vært grunnleggende. Vi har sett at barnet er plassert i utgangsstillinger det selv ikke har klart å komme i, og en av oppgavene har derfor blitt å øve på å klare å mestre overgangene fra ulike stillinger. For eksempel at barnet kan gå med rullator og litt uten, men kommer ikke selv opp i gående stilling.

Sosial kompetanse: Å utnytte den nye tillærte kommunikasjonen sammen med bedring av motorikk har vært viktig i barnehagegruppa. Dette har vært viktig for at de andre barna skal respektere og forstå forskjellsbehandling som nødvendigvis må skje for at barnet skal få best mulig hjelp ut fra sine egne forutsetninger og evner.

EVALUERING AV FJORÅRET

Vi har sett at det å sette seg ned fysisk sammen med tre ulike profesjoner med felles mål, har utvidet forståelsen for hverandres fagfelt. Vi har sett at vi alle har en overlap- pende kompetanse, men med forskjellige innfallsmåter. Både logoped og jeg er alene på vårt fagfelt. Månedsplanene ble ekstremt viktige i en periode med litt langvarig sykdom hos logoped. Det var ikke noe problem å repetere tidligere mål. Da støtte- pedagogen sluttet til sommeren så vi igjen spesielt nytten av planene for den nye pedagogen. Her var det mye god systematisk jobb som var enkel å forholde seg til den nye pedagogen. Dette bidro til at vi raskt kunne gå videre i den systematiske jobbinga.

ARBEID VIDERE:

Samarbeidet har derfor fortsatt denne høsten med månedsplaner fra september..

Det vil nå bli lagt mer vekt på munnmotorisk stimulering i en periode og tegn til tale systematiseres sammen med symbolbruk. Valgte symboler og tegn henges opp over- alt i barnehagen. På månedsplaner til alle hjem skrives det også opp utvalgte tegn og symboler for at alle foreldre skal kunne snakke sammen med sine barn for utvida og bedre forståelse. For ikke å gå for høyt i første omgang har vi valgt måltid som første prioriterte område. Garderobesituasjon, inne og utelek er nye temaer som vi skal legge vekt på etter hvert.

Grovmotorisk er det mange utfordring i barnehagen, både inne og ute. Det ligger idrettshall nær inntil barnehagen som brukes om vinteren. Dette er viktige arenaer i den daglige sosiale kompetansen som bygges på tvers av avdelinger, ansatte og sammen med alle barna i barnehagen. Hver morgen er det bevegelse til musikk i felles stor garderobe for alle 3 avdelingene.

(10)

Vi har så gode erfaringer med dette samarbeidet at vi nå ønsker å fortsette med dette i flere av de andre barnehagene i kommunen. Vi håper med dette samarbeidet at vi er i forkant av den nye definisjonen av habilitering som jeg vil antar blir vedtatt.

Dersom nærmere opplysninger ønskes, er det bare å ta kontakt.

Mangfold-likeverd-identitet og tilhørighet er viktige elementer. Sammen kan vi være

mye mer enn de enkelte delene n

Litteraturliste

Gjertsen, P. Å.(2007). Oppsummering og refleksjon. I P. Å. Gjertsen (Red.), Forebyggende barnevern. Samarbeid for barn beste. Bergen: Fagbokforlaget Hart, S. & Schwartz, R. (2009). Fra interaksjon til relasjon. Tilknytning hos Winnicot, Bowlby, Stern, Schore & Fonagy. Oslo: Gyldendal Akademiske

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat: Forslag om endring av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 3. definisjon av habilitering og rehabilitering 7.9.2017. Hentet fra http://www.regjeringen.no

Rye, H. (2007). Barn med spesielle behov. Et relasjonsorientert perspektiv.

Oslo: Gyldendal Akademiske

Thornquist, E. (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag.

Bergen: Fagbokforlaget

VPT: Viden på tværs. Motorik og sprog: Sådan hænger motorik og sprog sammen Hentet fra: http://www.vpt.dk

www.bamseprodukter.no

[email protected]

(11)

INTENSIV TRENINGSPERIODE I BARNEHAGE OG SKOLE

FYSIOTERAPEUT LINDESNES FYSIKALSKE INSTITUTT

SPESIALIST I BARNE OG UNGDOMSFYSIOTERAPI MNFF

KONTAKTINFORMASJON

[email protected] SKREVET AV

MARJON VAN WEELE

REDAKSJONEN I BARNESTAFETTEN

INTERVJU MED NINA KERIM

BAKGRUNN

Etter at Nina Kerim deltok på NFF sitt kurs om barn med funksjonsnedsettelse 0-6 år i 2014 fikk hun ideen om å intensivere treningen hun hadde med barna på jobb.

Hun så på seg selv som litt for generell og ønsket å bli mer spesifikk i sitt arbeid.

Dermed startet hun med å strukturere arbeidet sitt med å lage gode prosedyrer. Det var Tommy Både Larsen som hadde kurset, og han var tydelig på at man måtte trene minst to ganger i uka for at det skulle ha effekt. Med denne tanken startet Nina med en ny treningsform der barna fikk trene i intensive perioder, med spesifikke mål.

Treningen er for alle barn, med eller uten diagnoser.

GJENNOMFØRING

Den intensive treningsperioden varer i seks uker, der fysioterapeuten går inn en gang i uka i barnehagen og trener med barnet, en assistent i barnehagen gjør det en gang, og foreldrene trener med barna minst tre ganger hver uke. I skolen er det fysioterapeuten som går inn to ganger. Hovedmålet med treningen er at barnet skal oppleve bevegelsesglede og mestring.

Før treningsperioden deler fysioterapeuten ut skriftlig informasjon til barnehagen/

skolen og foresatte, der de får informasjon om hvordan treningsperioden skal foregå.

Treningsperioden starter med et møte med informasjon, der foreldre og barnehagen/

skolen også må avgjøre om de har kapasitet til å gjennomføre treningsperioden.

For å kartlegge hva barnet strever med blir det laget en hinderløype med enkle motoriske øvelser som barnet skal utføre. Denne observasjonen er det personalet i barnehagen som skal utføre, mens fysioterapeuten observerer. Dette avklares på for- hånd og fysioterapeuten gir beskjed på forhånd hvilke ferdigheter som er ønskelige at skal være med i hinderløypen.

Barnehagen, foreldre og barnet er med på å bestemme hva slags mål barnet skal ha for treningsperioden. Ut i fra dette, og observasjonen som fysioterapeuten har gjort settes det opp konkrete mål etter SMART modellen (Spesifikk, Målbart, Attraktivt, Realistisk, Tidsbestemt). Fysioterapeuten lager spesifikke øvelser for å oppnå målene, men selv om øvelsene er spesifikke er det viktig at de er lystbetonte og lekne. Barnehagen får øvelser de skal gjøre en gang i uka i tillegg til når fysioterapeuten er der, og foreldrene får øvelser de skal gjøre tre ganger i uka. Hvis barnet er i skolealder kommer fysioterapeuten to ganger i uka, og da gjør fysioterapeuten treningen med barnet i friminuttet.

Øvelsene i barnehage og skole er de samme hver uke med noe variasjon i oppvarming og avslutning. I tillegg til øvelsene i barnehagen og skolen oppfordres personalet til at barnet skal være generell aktivt både inne og ute. Alt dette beskrives i en plan som deles ut. I denne planen blir det beskrevet både hvilke øvelser som skal gjøres, hvordan de skal gjøres og når de skal gjøres.

Det er altså foreldrene som utfører av treningen, og ifølge Nina er det viktig at foreldre tar ansvar. Det er viktig at foreldre får vite at de kan gjøre en stor forskjell for den motoriske utviklingen til sitt barn. Øvelsene som foreldrene gjør med barna er svært lystbetonte og lek er en viktig komponent. Øvelsene hjemme er like gjennom hele treningsperioden. Foreldrene får et registreringsskjema der de krysser av når øvelsene er utført, eventuelt kan barnet få klistermerker de kan klistre på skjemaet. Etter tre uker ringer fysioterapeuten til foreldrene for å høre hvordan det går, og for å moti- vere dem videre i treningen. I tillegg til øvelsene som foreldrene skal gjøre hjemme med barna blir de oppfordret til generell aktivitet og at barnet skal starte i en form for organisert aktivitet, som for eksempel barneidrett.

Etter seks uker med trening blir samme undersøkelse gjort som i starten, for å evaluere om treningsperioden har hatt effekt. Treningsperioden blir evaluert med en samtale med foreldre og barnehagen / skolen om hvordan effekten av treningen var. Ble

(12)

det noen forbedringer? Det er viktig å formidle hva som må jobbes med videre. Opplevelsen av treningsperioden evalueres også. Hva var greit, og hva var ikke så greit? Ønsker barnehagen og / eller foreldrene en ny periode med intensiv trening?

Fysioterapeuten formidler at selv om den intensive treningsperioden er over er det viktig å holde aktivitetsnivået oppe.

Dersom det er ønske med en ny intensiv trenings periode er det alltid en pause i mellom periodene.

Dvs. at det gjennomføres en intensiv treningsperiode på 6 uker høst og 6 uker vår. Dette er også med på å holde motivasjonen til barnet og foresatte oppe under treningsperioden.

ERFARINGER

Nina erfarer at det er viktig med prosedyrer som er konkrete, både når det gjelder hva som skal gjøres, hvor det skal gjøres. Når alle vet hva de skal gjøre, og når så opplever Nina at øvelsene blir utført som de skal. Jo mer skriftlig informasjon, jo lettere blir det for de ansatte og foreldrene å gjennomføre treningen. Faste tider er viktig ellers så sklir det fort ut.

Ifølge Nina har treningsperiodene god effekt. Barna blir sterkere og mer aktive, i tillegg til at barnehageansatte blir flinkere til å utfordre barna. Ninas erfaring er at intensiv trening nytter og at barna blir mer aktive av det, og at hun ser store positive endringer.

Hun synes noe av det som er mest positivt er at de som er rundt barna, altså foreldrene og de ansatte også ser at treningen nytter og at dette igjen virker positivt på dem.

Når jeg spør Nina hva slags utfordringer hun har hatt med den intensive treningen svarer hun at det har vært utfordrende og ansvarliggjøre andre. Kanskje fordi hun bor på et lite sted, så er det lett å tenke at man skal være grei å gjøre mer selv. Derfor er det viktig å avklare roller allerede fra starten. For eksempel at det er barnehageassistent som skal lede hinderløpa og at det skal være et klart opplegg klart når fysioterapeuten kommer, og at fysioterapeutens rolle i den settingen er å observere.

En annen utfordring er at det ikke er like naturlig for alle å leke med barna. Det er stor variasjon på ansatte og hvordan de legger opp treningen, og det er noen foreldre som ikke det er så naturlig for å leke med barna sine. I disse tilfellene er det viktig å ta hjemmebesøk og veilede foreldrene.

Nina jobber hele tiden med å finne den gode balansegangen på hva som er spesifikt nok, men likevel finne øvelser som er lystbetonte og lekne for barna. Denne utfordringen kan det være vanskelig å finne.

Skolen har vært kritiske til at Nina tar barna ut av den sosiale settingen når hun velger å trene med dem i friminuttene. Men Nina opplever tvert om at hun styrker barnet på det sosiale plan. For det første med at hun har mange øvelser som gjøres to og to, slik at barnet alltid har med en medelev og dermed får en hyggelig opplevelse med en elev.

Nina understreker at øvelsene og treningen skal være gøy og at både barnet som skal trene og medeleven skal ha en positiv opplevelse fra treningen. For det andre fører bedre motorikk til at det er lettere å holde følge med de andre barna i lek i friminuttene og andre aktiviteter.

Nina har hatt god erfaring med bruk av turnusfysioterapeuter ved intensiv trening. De har vært med som observatører og terapeuter og kommet med gode og kritiske spørs- mål. Videre har også disse fysioterapeutene brukt samme opplegg som Nina videre i sin karriere og vært veldig fornøyde med det.

Jeg spør Nina til slutt hva hun anbefaler andre som vil starte intensive trenings- perioder med barn. Hun mener at det bare er å hoppe i det. Nina presiserer flere ganger at det viktigste for å få til en god treningsperiode er det gode samarbeidet, både med barnet, de ansatte rundt og mest av alt foreldrene. Det er veldig viktig med gode relasjoner, basert på respekt og ydmykhet. Samtidig som det er viktig og ansvarlig å gjøre og å være tydelig.

Det er alltid motiverende, både for barnet, men også for ens egen del å se effekt av det man driver med. Derfor er det viktig å måle effekt av treningsperiodene. Et eksempel på dette er Geilomo barnesykehus sin måling på fysisk funksjon. Nina anbefaler også å benytte seg av informasjonsmateriale fra andre steder, og benytter for eksempel selv materiell fra «Små i aktivitet» fra Stavanger kommune som hun deler ut til foreldre.

Dette er materiell som på en fengende og enkel måte forklarer betydningen av fysisk aktivitet for barn. Et annet eksempel på materiell hun benytter seg av er skrivedans.

Der hun tok en skrivetest av barnet før og etter treningsperioden.

Avslutningsvis sier Nina at malene hennes ikke er noen fasit, men at alle kan føle seg frie til å benytte seg av dem, og ta utgangspunktet i dem for å starte lignende behand- lingsopplegg. Man kan ta utgangspunktet i dem og endre dem etter eget ønske. Ved spørsmål kan man ta kontakt med Nina.

Nina anbefaler også «Aktivitetskort» som kan brukes av barnehage assistent når fysioterapeuten skal observere motorikk hos barnet. Hun anbefaler også «Massasje opplegg» som er konkrete enkle massasje grep med værsymboler som kan brukes som avslutning i hver treningsøkt som god avspenning for barna.

Aktivitetskort /Gymnastikk og lek: www.aktivitetskort.no

Massasjeopplegg: http://www2.stavanger.kommune.no/PageFiles/6538/Massasje

Ada (1 år) synes det er gøy å stå

(13)

Utarbeidet av Nina Kerim, spesialist i barne og ungdomsfysioterapi MNFF i samarbeid med turnusfysioterapeuter, foresatte og barnehage- personell i Lindesnes.

Forespørsel til foreldre pr tlf:

• Informere om fysioterapi tilbud 1 gang pr uke , tilbud i barnehagen 1 gang pr uke og samarbeid med foresatte i en periode på 6 uker.

Foresatte gjennomfører leks pregede øvelser med fokus på bevegelsesglede hjemme sammen med barnet minimum 3 ganger i uken.

Oppfordres til å være i variert aktivitet og delta i barneidrett. Få bekreftelse av foresatte.

Samarbeid med barnehage/Foresatte:

• Informere om intensiv treningsperiode og hensikten med dette.

Har barnehagen/foresatte kapasitet til å delta på dette?

Barnehagen skal gjennomføre treningen fast ukentlig i 6 uker.

Samt tilrettelegge for motorisk stimulering for barnet i det daglige ute og inne.

Foresatte skal gjennomføre trening fast 3 ganger i uken og tilrettelegge for motorisk stimulering i det daglige.

• Avtale med barnehagen observasjon av barnets motoriske ferdigheter i samspill med jevnaldrende barn.

• Terapeut kommer med bestilling i forkant på hvilke aktiviteter som vil observeres.

(sendes på e- mail).

• Den ansatte fra barnehagen gjennomfører lekspregede aktiviteter og fysioterapeuten sitter på siden og observerer i 30 minutter.

• Fysioterapeut snakker med barnehageassistent og foresatte for å høre hvilke motoriske utfordringer de opplever at barnet har?

Fysioterapeut spør barnet selv om det er noe det har lyst til å bli bedre i motorisk (noe som barnet ikke klarer å gjøre)?

• Utfra observasjon og samtalene velger fysioterapeut fokusområder m spesifikke målsetninger i samarbeid med foresatte(bhg).

• Fysioterapeut lager øvelser og kommer til bhg og viser dette til bhg assistent som skal gjennomføre dette fast 1 gang i uken i 6 uker.

• Fysioterapeut viser øvelsene til foresatte hjemme/fysiosal sammen med barnet.

• Foresatte kan krysse av øvelsene for gjennomført i tabell. Det skaper oversikt og er en påminner til gjennomføring.

• Foresatte oppfordres til å ringe til fysioterapeut dersom de er usikre på øvelser eller at barnet mister motivasjonen. Fysioterapeut ringer etter midtveis

treningsperiode for å høre hvordan det går. Er det utfordringer med motivasjon

hos barnet? Særlig siden det er samme øvelser hele tiden. Tenke kreativt og nye løsninger ifht meningsfylte aktiviteter for å opprettholde bevegelsesgleden hos

barnet. Samtidig gjennomføre spesifikke øvelser med spesifikke målsetninger.

Evaluering av trenings perioden:

• Fysioterapeut gjennomfører ny observasjon av fokusområde og sammenligner med første observasjon om det kan ses forbedringer utfra de spesifikke

målsetningene.

• Fysioterapeut spør barnet hva det har likt å gjøre i perioden. Også om det var noe som ikke var ok. Spør også om barnet ønsker en ny periode med dette evt om noen måneder?

• Fysioterapeut gjennomfører evalueringssamtale med foresatte og barnehage.

Starter alltid med å spørre foresatte hvordan dette har vært å gjøre hjemme. Hva var bra og hva var mindre bra? Hva kan gjøres bedre? Deretter informerer barnehagen og fysioterapeuten om tiltakene som er blitt utført og hvordan denne perioden har vært utfra målsetningene.

• Avtaler videre plan og viktigheten med hverdagslig aktivitet selv om den

intensive treningsperioden avsluttes. Avklarer om foresatte kan tenke seg en ny intensiv trenings periode etter 3 mndr. Dersom de ønsker det, settes det opp datoer for dette. Dersom foresatte er usikre skal barnehage og foresatte ta kontakt med fysioterapeut etter 3 mndr og gi beskjed om foresatte ønsker en ny

treningsperiode eller ikke. Dersom foresatte ikke ønsker det, så må de selv ta kontakt dersom behov for dette på et senere tidspunkt.

PROSEDYRE på Intensiv treningsperiode i barnehage:

Oda (4 år) lager sølekake

(14)

SKRIFTLIG INFORMASJON TRENINGSPLAN

Vedlegg 1 Navn

Adresse Postnr

Vdr: Navn…. F: Kopi: Foresatte og barnehage Plan for treningsperiode dato/år:

Det er planlagt en ny intensiv treningsperiode for………..med oppstart i uke…. I den forbindelse kommer litt informasjon om planlagt oppfølging i denne perioden. Tidspunkt for trening blir sted/ukedager:

Plan for perioden:

Uke 14

Dato/klokkeslett Start observasjon av motoriske ferdigheter.

Barnehage assistent er med og ser Trening med et annet barn og fysioterapeut.

Gjennomgang av hjemmeøvelser sammen med foresatte

Uke 15

Trening i gymrom sammen med barnehage assistent og et annet barn

Trening i gymrom sammen med fysioterapeut

Uke 16

Uke 17

Uke 18

Trening i gymrom sammen med barnehage assistent

Uke 19

Trening i gymrom sammen med barnehage assistent.

Sluttevaluering: Trening i gymrom sammen med barnehageassistent og fysioterapeut Under oppfølgingen i barnehagen sammen med fysioterapeut er det svært viktig at foresatte også har økt fokus på dette hjemme.Det er gunstig at foresatte kommer raskt i gang med dette tidlig i treningsperioden. Det blir derfor en gjennomgang av …… sine hjemme

øvelser….sted/dato. De foresatte som ønsker det kan få et hjemmeregistrerings skjema for å krysse av hjemmeøvelser i perioden.

Jeg ønsker dere lykke til i denne perioden! � Mvh

Vedlegg 2

Trenings plan for………..f:

I perioden: Dato/uker Kopi:

Hovedmålsetning: Bevegelsesglede, mestring og sosialt samspill � Delmål: Utføres sammen med fysioterapeut

1) 2) 3) 4)

Oppvarmingen og avslutningen vil være lekspreget, i form av……

Foresattes ansvar, navn på foresatte:

Utfører disse hjemmeøvelsene minst 3 ganger i uken:

1) 2) 3)

I tillegg er det viktig at …. får styrket sine motoriske ferdigheter i hverdagen og at de voksner utfordrer han motorisk.

Barnehagens ansvar, navn:

Barnehage ved…. Gjennomfører ovennevnte øvelser 1 gang i uken i en gruppetrening sammen med et annet barn og barnehagen har ansvar for å tilrettelegger for trening i naturlig miljø.

Fysioterapeutens ansvar, navn:

Aktiviteter med fokus på ovennevnte øvelser. 1 gang i uken. …….har med en jevnaldrende hver gang til trening.

Det vil bli et evalueringsmøte av treningsperioden med alle samarbeidspartnere( foresatte, barnehage og fysioterapeut på 30 min. Sted/Tidspunkt

Med vennlig hilsen

(15)

HJEMMETRENINGSREGISTERING FYSIOTERAPIRAPPORT

Vedlegg 4 Fysioterapirapport dato/år

Vdr:…Navn på pasient:… Født:…Adresse:…

Kopi:

Periodens varighet:

Pasienten har gjennomført en intensiv treningsperiode fra (dato….) til …(dato)…

Målsetningene nedenfor har blitt utarbeidet på bakgrunn av den motoriske observasjonen i starten av perioden.

Hovedmålsetning:

1. Bevegelsesglede, mestring og sosialt samspill. � Delmålsetning: Utarbeides ifht SMART- prinsippet.

1.

2.

3.

4.

Innhold i treningsperioden:

Deltagere

• (Dag i uken)….. barnet sammen med et annet barn og fysioterapeut

• (Dag i uken)…..barnet sammen med et annet barn og barnehage assistent Hjemmeøvelser i perioden (utarbeides av u.t sammen med foresatte:

Disse øvelsene har blitt gjennomført minst 3 ganger i uken 1.

2.

3.

4.

Evaluering i henhold til hovedmålsetning (dette gjelder alle aktørene) 1.Bevegelsesglede, mestring og sosialt samspill.

….er blid og positiv…..viser bevegelsesglede, og utrykker at…synes det er gøy å være i aktivitet. Øvelsene har blitt lagt til rette for at …skal føle mestring og sosialt samspill med andre medelever. Forskjellige elever har deltatt i aktivitetene fra gang til gang.

Vedlegg 4 Fysioterapeutens evaluering av treningsperioden(evaluering av delmål, gjennomføringen osv)

1) Klare………..mestrer/mestrer ikke 2) Klare………..mestrer/mestrer ikke 3) Klare……..mestrer/mestrer ikke 4) Klare…….mestrer/mestrer ikke

Foresattes evaluering av treningsperioden:(gjennomføringen av hjemmeøvelser) Barnehagens evaluering av treningsperioden:

Barnets evaluering(hva syntes barnet var bra?)

Videre plan:

Det vurderes av foresatte og u.t at …viser……

Som beskrevet vil …ha utbytte av kontinuitet i trening/aktivitet, også mellom de intensive treningsperiodene. Aktiviteter som familie og barnehage oppfordres videre til å gjøre i hverdagslige situasjoner er :

Takk for godt samarbeid denne perioden!

Ta gjerne kontakt ved spørsmål eller om noe er uklart! �

Mvh

……….

Hjemmetrenings registrering for Øvelsene gjøres minst 3 ganger i uken.

Hovedmålsetning: Bevegelsesglede og mestring

Delmålsetning: Eksempel: Styrke styrke/rygg og skuldermuskulatur.

Øvelser som gjennomføres i perioden: Eksempler:

1. Ryggstrekk- «være fly»8 x 3

2. Gå trillebår- 3 lange strekninger. Ha med seg klosser bak i genser som barnet bygger med når det kommer frem. Holde rundt ankelledd,

3. Kaste ball og mottak til hverandre 8 x 3 4. En valgfri aktivitet valgt av barnet

Uke Dato Kryss for gjennomført trening

14

15

16

17

18

19

Lykke til! Du er God!

NB! LA BARNET OPPLEVE BEVEGELSESGLEDE, MESTRING OG SOSIALT SAMSPILL☺ ☺ ☺ ☺ Samarbeid med foresatte og barnehagepersonell er preget av respekt og ydmykhet samt tydelighet og ansvarliggjøring.

(16)

En morsom og veldig enkel trening for barn.

Øk motorikken og balansen ved å plassere det utover gulvet.

V Garantert at barn vil få bedre sensomotorisk bevegelighet.

V Essensielt for barnehager og skoler.

V

V Ekstremt robust, slitesterk og vaskbart.

Inneholder:

2 Senso balanse bar blå 2 Dynair Kids assortert 2 Senso Balanse Igel grønn 1 Jumper mini rød

4 Dynair Minis 20 cm assortert

Parkour

www.alfacare.no, [email protected], tlf: 35 02 95 95

Bestill her nå!

INTENSIV TRENINGSPERIODE

AV SINDRE ROAR FOSSE

FYSIOTERAPEUT FOR BARN OG UNGE I FROLAND KOMMUNE KONTAKTINFORMSJON

[email protected]

Som et avbrekk i vanlig oppfølging av flere av barna jeg følger i kommunen, bestemte jeg meg for å sette i gang en intensiv treningsperiode fra sent i mai til skoleslutt i juni. Jeg holdt av hele formiddagen mandag til fredag, 09:00-12:00, i 4 uker. Alle treningsøktene skjedde i barnas trygge omgivelser (barnehage, hjemme, skole). Hver treningsøkt ble estimert til å vare i ca. 20 minutter.

Tre av barna hadde rene nevrologiske diagnoser, mens de tre andre hadde syndromer med medfølgende kognitive og sosiale vansker. Jeg kjente alle barna fra før og er ukentlig i kontakt med dem. Foreldrene og barna ble spurt om ønsket mål før perioden, og det ble utarbeidet spesifikke mål og et spesifikt område for perioden. Det ble brukt deltestene for statisk og dynamisk balanse i Movement ABC-2 for de tre med syndromer, samt de to eldste med nevrologiske diagnoser. Siste var så ung at det ble brukt AIMS.

Testprotokollene ble valgt for å ha noe standardisert, selv om Movement ABC- 2 ikke er godkjent til bruk innenfor nevrologi. Det ble lagt fokus på symmetri under testene, og begge sider ble testet.

Treningsperioden ble utført uten fravær. Jeg opplevde at det var vesentlig lettere å trene spesifikt med barna med nevrologiske diagnoser, sammenlignet med de med syndromer, selv om de hadde med seg assistent og ble motivert så godt som mulig.

Etter 4 uker ble alle barna re-testet.

De barna med syndromer hadde et barn en økning på 2 på standardscore på en test, men uforandret på de andre. Et av barna fikk jeg ikke re-testet da det ikke lot seg gjennomføre. Siste barnet hadde ingen fremgang.

De barna med nevrologiske diagnoser hadde første en gjennomsnittlig økning på 6 på standardscore. Andre hadde en gjennomsnittlig økning på 3 standardscorepoeng (maksscore på 3 av 4 deltester). Tredje som ble testet med AIMS hadde lært 4 nye elementer.

(17)

Oppsummert ble resultatene noe mot det som jeg opplevde underveis. De barna som er enklere å trene spesifikt med er god mulighet for fremgang innenfor en slik periode.

De barna der treningsøktene er vanskelige å få gjennomført med god kvalitet i løpet av 20 minutter hadde lite eller ingen fremgang.

Jeg vil anbefale andre å gjøre det samme som meg en periode. Ikke fordi det en noe nytenkende eller revolusjonerende, men fordi vi fort går inn i vårt vante mønster med ukentlig oppfølging en gang i uken. Jeg har tro på at vi som profesjon lettere kan trene spesifikt med disse barna enn alle vi veileder, og det er viktig at vi gjør dette regelmessig for barnas beste.

Til slutt. Det er litt jobb, andre barn ble nedprioritert, det ble mye skriving som måtte gjøres i etterkant, og ikke minst, barna blir tidvis litt lei av deg. Det var sommerferie rett etter, så kanskje var det en fin tid å gjennomføre det på så de fikk litt fri i etterkant. Jeg

har satt som mål å gjøre dette årlig. Vil du? n

Ferdig med 600 meter rullestol i Farsund maraton (Oda, 4 år)

Egenaktivitet i vann (Ada, 1 år)

Gøy å bade (Oda, 3 år)

(18)

SÅNN ER LIVET

TRONDHEIM KOMMUNE, ENHET FOR FYSIOTERAPITJENESTER HAR COPYRIGHT FYSIOTERAPEUT ANYA KARIN ALMENNING

FYSIOTERAPEUT ANNE RAGNA AARLI

Dette bildet kaller vi “Sånn er livet”, og er utarbeidet i Østbyen bydel, Trondheim kommune i samarbeid med en elevbedrift på Media- og kommunikasjonslinjen ved Charlottenlund videregående skole. Det brukes aktivt i dialogen mellom skolehelsetjenesten og ungdom.

Vi bruker bildet for å illustrere noe av det vi snakker med elevene på ungdomsskole og videregående om; livets opp og nedturer og normaliteten i denne variasjonen. Det skal synliggjøre at det er ingen som føler seg som de er på de øverste toppene hele tiden, selv om for eksempel sosiale media ofte kan gi inntrykk av noe annet. Når vi opplever livet vanskelig, går det også en veg opp, som man noen ganger forserer med letthet, mens det andre ganger krever mer innsats. Ikke minst er det essensielt å vite at det finnes hjelp, noe som er viktig å ta i mot, søke eller gi når det trengs. Man kan også oppleve seg i et midtsjikt det meste av tiden - og eventuelt være fornøyd med det.

Hvis livet oppleves tungt og at man stort sett befinner seg i de dype dalene, symboli- serer personen på toppen av fjellet i bakgrunnen at ting ofte blir annerledes i fremtiden - den som ikke føler at man har det så greit i dagens situasjon, skal vite at mye endrer seg etter som hvilken fase i livet man er.

Vi har erfart at bildet også kan illustrere andre tema. n

(19)

WHAT’S IN IT FOR US?

AV INGER STALHEIM THORSEN

BARNEFYSIOTERAPEUT I GAUSDAL KOMMUNE SPESIALIST I BARNE- OG UNGDOMSFYSIOTERAPI MNFF KONTAKTINFORMASJON

[email protected]

Helsedirektoratet har lansert nasjonal retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Tjenesten er sentral i det kommunale folkehelsearbeidet, og er den eneste av primærhelsetjenestene som har en helsefremmende og forebyggende formålsparagraf. Retningslinjen er faglig normerende og retningsgivende når det gjelder handlingsvalg for virksomheten.

Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom skal være tverrfaglig. Det er en sterk anbefaling at tjenesten bør ha fysioterapeut, som del av grunnbemanningen, sammen med helsesøster, lege og jordmor.

FELLESDELEN I RETNINGSLINJEN

Retningslinjen har en fellesdel, som gjelder alle tjenestene i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom.

Ledelse og styring

Ledelse er tillagt stor vekt i retningslinjen. Selv om ansvaret er delegert til leder for helsestasjonen, ligger det største ansvaret for en forsvarlig tjeneste hos administrativ og politisk ledelse. Det er krav om at virksomheten skal ha et styringssystem som sikrer fordeling av ansvar og oppgaver, sikrer registrering av avvik, sikrer nødvendig kompetanse og forbedringer. Kommunen skal planlegge tjenesten, ha gode rutiner

for å melde og følge opp avvik og bør gjennomgå en risiko- og sårbarhetsanalyse av virksomheten. Retningslinjen stiller ikke krav om at helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom skal ledes av helsesøster.

Retningslinjen har stort fokus på kompetanse, forskning og metodeutvikling. Det er krav om at ledelsen skal sikre tilstrekkelig fagkompetanse, at fysioterapeut er en del av bemanningen i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Fysio- terapeuters kompetanse på kropp, motorikk og fysisk aktivitet bør synliggjøres når kommunene jobber med retningslinjene. Direktør Jon Fredrik Andersen i Helsetilsynet, omtalte tjenesten som «et høyspesialisert lavterskeltilbud», i forbindelse med lansering av retningslinjene 13.9.2017. Han sier at rett kompetanse, til rett tid og på rett sted er noe Helsetilsynet er opptatt av i sine tilsyn.

Barn og unge skal ha et lett tilgjengelig lavterskeltilbud i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Dersom de skal få direkte tilgang til vår kompetanse, stiller det økte krav til tilstedeværelse for fysioterapeut. For mange er det lite realistisk å få til mer tilstedeværelse innenfor eksisterende rammer. Samtidig er det viktig å ha en diskusjon på hvordan våre ressurser og vår kompetanse bør forvaltes på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten. Skal vi bidra med mer befolkningsrettede tiltak.

Retningslinjene viser vei og gir rom for mange faglige drøftinger for våre tjenester.

Samhandling og samarbeid

Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom skal etablere et samarbeid og det skal utarbeides skriftlige samarbeidsavtaler med kommunelege, fast- leger, psykolog, barnevernstjenesten, tannhelsetjenesten, Koordinerende enhet, NAV.

Helsestasjonstjenesten skal ha et systematisk samarbeid med barnehager i kommunen og det bør lages skriftlige samarbeidsavtaler. Dette kan omfatte felles temadager, miljørettet helsevern m.m. I følge retningslinjene kan Familiens hus være en måte å organisere samarbeidet mellom barnehage, helsestasjon, svangerskapsomsorg, PPT og barnevern på.

Skolehelsetjenesten bør ha et systemrettet samarbeid med skole og tjenesten bør delta i skolens arbeid med å planlegge tiltak på universelt-, gruppe- og individnivå. Dette

NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE FOR DET HELSEFREMMENDE OG

FOREBYGGENDE ARBEIDET I HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTE

OG HELSESTASJON FOR UNGDOM

(20)

omfatter møter med ledelse og pedagogisk personale, delta på planleggingsdager, delta i skolens ressursteam, foreldremøter m.m. Fysioterapeuter må være bidragsytere ved utforming av rutiner og samarbeidsavtaler.

Opplysningsplikt

Retningslinjen har stort fokus på helsepersonell sin opplysningsplikt. Den utløses ved mistanke om mishandling og alvorlig omsorgssvikt og når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker. Som barnefysioterapeuter har vi mye erfaring med observasjon og analyse av kropp og psykomotoriske uttrykk hos sped- og småbarn, store barn og ungdom. Vårt blikk kan bidra til å fange opp barn i risiko.

HELSESTASJON 0-5 ÅR

Helsestasjonsprogrammet

Målet med konsultasjonene i helsestasjonene er å bidra til at foreldre mestrer foreldre- rollen og til et godt samspill mellom foreldre og barn. Konsultasjonene skal fremme fysisk, psykisk og sosial utvikling hos sped- og småbarn. Forebygge, avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt. Avdekke fysiske og psykiske utviklingsavvik, tidlig.

Samt bidra til at barn får oppfølging og henvises videre ved behov. Helsestasjonen skal overvåke barns helsesituasjon og fremme en best mulig fysisk og psykisk helse hos gravide, barn og unge. Helsestasjonen skal bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller og forebygge ikke-smittsomme sykdommer. Det er 14 konsultasjoner på helsestasjonen.

Det er en sterk anbefaling i retningslinjen å samarbeide med fysioterapeut om psyko- motorisk utvikling og fysisk aktivitet. Et formalisert samarbeid kan styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet og bidra til å identifisere forsinket og avvikende bevegelsesutvikling.

Fysioterapeuter bør delta både i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjonen og i det systemrettede samarbeidet med personell i helsestasjon. Dette kan bidra til å kvalitetssikre ulike temaområder og rådgivning på helsestasjonenes konsultasjoner. Det kan arrangeres felles kompetansedager om fysisk helse for alt personell som jobber på helsestasjonen. Et formalisert samarbeid mellom faggruppene i helsestasjonstjenesten kan styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet på individ- og systemnivå. Det kan bidra til å identifisere forsinket og avvikende bevegelsesutvikling.

Fysioterapeut bør involveres og tas med i forberedelse av undersøkelse ved 6 uker, 6 måneder, 1 og 2 år. Helsesøster og lege bør involvere fysioterapeut om de oppdager avvikende motorisk utvikling eller andre vansker.

I henhold til retningslinjen kan fysioterapeut delta i de anbefalte gruppekonsulta- sjonene, f.eks. ved 4 måneder, slik mange gjør i dag. Planlegging og utførelse av felles konsultasjon kan skje i samarbeid mellom helsesøster og fysioterapeut. Det er også aktuelt å delta på andre konsultasjoner. I Gausdal kommune skal fysioterapeut delta på gruppekonsultasjon ved 4 uker i forhold til temaene bevegelsesutvikling og samspill.

Dette er i tråd med de nasjonale anbefalingene. Konsultasjonen kommer i tillegg til deltagelse på gruppekonsultasjon ved 4 måneder.

SKOLEHELSETJENESTEN 5-20 ÅR

Systemrettet samarbeid med skolen

Skolehelsetjenesten bør skaffe seg oversikt over elevpopulasjonens helsetilstand og faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom. Dette bør brukes i arbeidet med systemrettede planer og tiltak i samarbeid med skolen, tiltak på gruppe- og individnivå ved behov og bidra til kommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer.

Skolehelsetjenesten bør ta initiativ til samarbeid med skolen om å fremme og legge til rette for fysisk aktivitet og utarbeide skriftlige styringsdokument og handlingsplaner på dette området. Hvordan skolehverdagen kan organiseres og rutiner etableres, som gir elevene en times daglig fysisk aktivitet (til sammen) og som bidrar til å redusere stillesitting. Dette kan omfatte læringsstrategier og undervisningsmetoder som inkluderer fysisk aktivitet i alle fag, pauser med fysisk aktivitet i løpet av undervisningen, tiltak som inkluderer alle elever (og hindre frafall fra kroppsøvingsfaget) og tiltak for å øke mengden fysisk aktivitet i kroppsøvingstimene.

Undervisning og informasjon

Skolehelsetjenesten kan bidra i undervisning om fysisk aktivitet i klasser eller grupper, i den utstrekning skolen ønsker det. Tjenesten skal ta opp temaet fysisk aktivitet i helsesamtalene på 1. trinn og 8. trinn. Informere foreldre om betydningen av fysisk aktivitet, hvordan barn og ungdom kan være fysisk aktive og tiltak for å redusere stillestilling.

Fremme og legge til rette for fysisk aktivitet

Skolen har ansvar for å legge til rette for et miljø som fremmer helse, trivsel og læring (Opplæringsloven). Skolehelsetjenesten skal bidra til et miljø som fremmer helse, trivsel og læring og skape en helsefremmende skole (i samarbeid med skolens personell, elever og foreldre).

Nasjonale anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet og Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, bør være førende for arbeidet med å legge til rette for aktiv læring, økt fysisk aktivitet og redusert sittestilling i skolen.