2.1. Søknaden omfatter:

Godkjent av / sign (papir- original) og dato. Approved by / signature (paper original) and date.

Kontrollert av:

Checked by: Utarbeidet av:

Prepared by:

Eivind Wiik

28.09.2018 Bjarte Aldal

28.09.2018 Tor Helge Eiken

28.09.2018

Fordeling

Distribution Begrenset

Restricted Gradering

Classification Konfidensiell.

Confidential.

Kontraktsnr./prosjektnr.:

Contract no./project no.: U1801

Dokument ID-nr

Document ID-no NA – Rev a

Dokument-identifikasjon og revisjonsstatus Document identification and revision

Søknad om utslippstillatelse

Søkeord Search words

Arise DRS, Miljødirektoratet, MiD, Godkjenning, Søknad, Utslippstillatelse Arkivnummer:

Archive no.: U1801 28.09.2018

INNHOLDSFORTEGNELSE

TABLE OF CONTENTS

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE... 4

Kategorier og volum – søkegrunnlag ... 6

2.1. Søknaden omfatter: ... 7

2.2. Forankring av søknad ... 8

Lokal myndighet og bransje/registerkode ... 8

3.1. Havnemyndighet og offentlig myndighet. ... 8

3.2. Bransjekode/registreringskode. ... 8

Kriterier, flyt/bearbeiding, grenser, sporbarhet og LRA/NORM. ... 9

4.1. Kriterier for anlegget. ... 9

4.2. Mottak, flytting og bearbeiding. ... 10

4.3. Grenser og grenseskiller. ... 10

4.4. Sporbarhet og mengderegnskap. ... 11

4.5. Håndtering LRA (NORM)... 12

4.6. Statens Strålevern og Arbeidstilsynet ... 13

Bakgrunn for søknaden – behov og marked. ... 13

Demolering - hovedaktiviteter i prosessen ... 17

6.1. Plan og «Method Statement», med «Hazardous Waste Plan». ... 19

Håndtering avfall, og skjell/marin begroing ... 23

7.1. Håndtering av avfall ... 23

7.2. Fjerning av skjell og annen begroing ... 26

Rensing av utslippsvann, iht. omfang og arealklasser. ... 26

8.1. Arealklasser »A», «B» OG «C». Dekker, oppsamling og utslippsreduserende tiltak. ... 28

8.2. Beredskap m.m. ved forurensningsfare, ulykker, brann og redning. ... 30

8.3. Internkontroll og styring. KHMS. ... 32

8.4. Gode systemer og rutiner – summert ... 34

Planstatus/regulering/områdebeskrivelse/natur. - inkl. vurdering av naturmangfoldet. ... 34

9.1. Tilstøtende arealers bruk og status ... 37

9.2. Kaier, slipp og sjø. ... 37

9.3. Natur ... 39

9.4. Topografi/ landskapstrekk ... 39

9.5. Vegetasjon, dyreliv, naturforhold og andre forhold ... 40

9.6. Vurdering etter naturmangfoldloven §§ 7-12 ... 41

9.7. Fiskeri og fiskebestander ... 41

9.8. Om konsekvensutgreiing. ... 42

9.9. Kulturminner ... 42

9.10. Vei og trafikkforhold... 42

9.11. Bebyggelse ... 43

9.12. Dyreliv og mangfold ... 44

9.13. Risiko ... 44

9.14. Oppsummering ... 45

VANNFOREKOMSTEN ... 45

10.1. Vann og avløp ... 45

10.2. Dokumentasjon av vannkvalitet – miljøkartlegging. ... 45

10.3. Resipientundersøkelsene omfatter og dokumenterer i hovedsak: ... 46

10.4. Områdebeskrivelse - Fjordbasenget «Fensfjorden» ... 47

Miljøtilstand i resipienten ... 48

11.1. Oksygenforhold ... 48

11.2. Sedimentkvalitet ... 48

11.6. Økologisk og kjemisk tilstand etter EU`s vanndirektiv ... 50

11.7. Meteorologi og vannmengder ... 53

Dekker, oppsamling «overvann/spillvann», nivåer/rensing og avløp. ... 54

12.1. Dekker og underlag – utforming ... 54

12.2. Dimensjonering av oljeutskiller og sandfang. ... 56

12.3. Avløpskvalitet – omsøkte grenseverdier ... 56

Andre miljøverdier. ... 58

13.1. Støv, og håndtering av «sweepings», o.l. ... 58

13.2. Lukt ... 58

13.3. Støy og støymålinger ... 59

13.4. Energi ... 59

13.5. Driftstid ... 60

13.6. Trafikk ... 60

Vedlegg... 60

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE

ARISE Dynamic Rig Supply AS (ADRS) søker om tillatelse etter forurensningsloven til virksomhet med utslipp fra demoleringsaktivitet for utrangerte offshore og on- shore installasjoner, med mere, innenfor Wergeland Holding AS sine nærings- og industriområder, avgrenset til grd./br.nr. 63/15 (avgrenset til sørlige del/ref. «Fig 3» s. 2, grd./br.nr 63/37, grd./br.nr. 63/47, og grd.br.nr 36/46 (avgrenset til sørlige del/ref. «Fig 3». s. 2),

»Mækjevikane» - i 1411 Gulen kommune, Sogn og Fjordane fylke.

Driften er p.t. under forberedelse, og vil starte opp etter mottatt tillatelse.

Søknaden omfatter utslipp fra regulerte nærings- og industriområder der det i dag utøves aktivitet i form av uttak av steinmasser, og i nært tilstøtende områder næringsdrift i form av knuseverk, produksjon av en rekke bygge/cementprodukter, kaier/havn, omlasting og

sertifisering av kjetting, service/overnatting/servering, miljøbearbeiding/håndtering/deponi av farlig avfall som LRA/NORM (slam/borekaks), marine tjenester/diverse båter, Spolebase, slamsuging/behandling av forurenset væske, vask/rens av industrikonstruksjoner, forankringstjenester («mooring»), med mere.

Områdene går også under betegnelse; «Gulen Industrihamn».

Fig.1. Illustrasjonsfoto; «Gulen Industrihamn»

Fig 2. Kart: «Gulen Industrihamn»

Fig 3. Illustrasjon: Arealene omfattet av søknaden (innenfor lysegrønn linje) (Sjø tatt med pga av plassering evt. nye kaier/slipp og fylling i sjø)

Kategorier og volum – søkegrunnlag

Utslippssøknaden omfatter følgende kategorier og produksjonsvolumer;

A. Reversert installasjon fra marine konstruksjoner/strukturer¹ flytende/avsatt ved kai, eller via slipp, som f.eks semi-subs («flytere») og jack- ups, da med flytting/innløft av konstruksjoner/strukturer til land, for skidding videre til prosessering og miljøsikret riving/demolering, samt direkte innsetting («lossing») på kai (eller slipp) av hele moduler, jacketer, konstruksjoner/strukturer, fartøy, rigger, rørledninger og andre offshore/marine konstruksjoner (som for eksempel vindmøller, strukturer og tilhørende), for skidding videre inn til prosessering og miljøsikret demolering/opphugging på land. Herav inkludert mottak, mellomlagring og sortering av kasserte / utrangerte elektriske og elektroniske produkter og mottak og mellomlagring, sortering og bearbeiding av farlig avfall fra fjerning/rensing/demoleringsaktivitet offshore.

B. Demolering av landbaserte konstruksjoner/strukturer¹. Slike konstruksjoner kan f.eks.

være prosess/produksjonsanlegg, eller andre konstruksjoner/strukturer som tanker, strukturer o.l., som skipes hele eller i moduler/deler (fra typisk kystnære

industriområder), og uten å først demonteres lokalt (slik praksis ofte er i dag). Herav inkludert mottak, mellomlagring og sortering av kasserte / utrangerte elektriske og elektroniske produkter og mottak og mellomlagring, sortering og bearbeiding av farlig avfall fra fjerning/rensing/demoleringsaktivitet. Omfanget av dette markedet er svært usikkert, og trolig ikke stort.

C. Montering, ombygging, modifikasjoner, service/vedlikehold og ferdigstilling av konstruksjoner/strukturer¹ for marine og landbaserte formål som ikke skal til opphugging/resirkulering, men brukes til produksjon og/eller andre formål.

For kategoriene «A» + «B» søkes det om mottak og mellomlagring av inn til 75 000 tonn.

For kategorien «C» søkes ubegrenset mengde.

1 Med konstruksjoner/strukturer under «A», «B» og «C» menes enhver menneskeskapt struktur, konstruksjon, anlegg, fartøy/skip – eller deler av disse.

2.1. Søknaden omfatter:

Omfang av søknaden er gitt i tabell 2.1.1 (nedenfor).

Årlig mottak tonn Maksimalt mellomlager tonn

Mottak og opphogging / bearbeidelse av marine og landbaserte konstruksjoner

75 000^2b 75 000

Mottak og mellomlagring av farlig avfall²

(for videre til godkjent mottak)

1000 300

Mottak, lagring, sortering og behandling EE avfall

1500 500

Montering, modifikasjoner, service/vedlikehold og ferdigstilling av

konstruksjoner

Uten øvre grense Uten øvre grense

Fig. 2.1.1 Tabell, omfang volumer

2 Ref. definisjon i avfallsforskriften kap.11. 2b Forstås i praksis som mellomlager p.t. – volum totalt årlig kan bli større.

Til tabellen knyttes at eventuelt mottak av returmetaller her blir karakterisert

som; marine og landbaserte konstruksjoner/strukturer som opprinnelsen for metallet.

Mengde avfall til mottak omfatter både materialer som ankommer anlegg som avfall i fast eller flytende form, og avfall som tilsvarende er sortert ut under bearbeiding av konstruksjonene.

Mottatt avfall inkludert batterier og annet EE avfall vil ikke mellomlagres over lengre tid, men fortløpende og så raskt som praktisk mulig flyttes til innendørs sortering/lager, for så bli veid ut/deklarert for oversendelse godkjent mottaker.

Dersom større mengder avfall mottas per sortert og deklarert last, vil dette bli levert godkjent mottak så raskt som mulig – målsatt innen 48 timer^2c.

2c utenom/+ søn/helgedager.

2.2. Forankring av søknad

Vi søker om utslippstillatelse gjeldende for selskapet:

Selskap: ARISE Dynamic Rig Supply AS, Organisasjonsnummer 917 484 260

Adresse hovedkontor: Statsminister Michelsens veg 38, NO-5230 Paradis, Norway

Gjeldende lokalitet: «Mækjevikholmen»/»Mækjevikane», mm.

grd./br.nr. 63/15 (avgrenset til sørlige del/ref. «Fig 3» s. 2,

grd./br.nr 63/37, grd./br.nr. 63/47, og grd.br.nr 36/46 (avgrenset til sørlige del/ref. «Fig 3». s. 2)

1411 Gulen kommune, Sogn og Fjordane fylke

Se også: «Vedlegg 1 - Informasjon om virksomheten iht TA 3006 – 2012»

Lokal myndighet og bransje/registerkode

3.1. Havnemyndighet og offentlig myndighet.

Det er Gulen kommune som utgjør lokal myndighet for kaier og anlegg ved «Gulen Industrihamn». Gulen kommune er ikke medlem i interkommunalt havnesamarbeid.

Imidlertid er «Wergeland Holding AS» godkjent som havnesikringsmyndighet for «Gulen Industrihamn», som omsøkt område utgjør del av.

3.2. Bransjekode/registreringskode.

Aktiviteten(e) i omsøkt tillatelse er allsidig og sammensatt, noe som også kjennetegnes ved bredden knyttet til mulig kategorisering under «NACE» bransjekoderegister (primært statistiske formål), der aktivitetene kategoriseres under NACE koden: 38.310: «Demontering av vrakede gjenstander, med henblikk på materialgjenvinning og montering».

Imidlertid: Driften vil samtidig omfatte aktiviteter kjennetegnet ved: «Sortering og bearbeiding av avfall for gjenvinning», og «Behandling og disponering av farlig avfall», med mere (egne/andre bransjekoder). rater mv. med henblikk på e

Igjen; Primær registerkode («enhetens hovedaktivitet») – blir å sette som NACE 38.310.

Kriterier, flyt/bearbeiding, grenser, sporbarhet og LRA/NORM.

4.1. Kriterier for anlegget.

Ved valg av lokalitet og utvikling av anlegg er det vektlagt kriterier viktige for kundene, myndighetene, og oss selv i ARISE DRS AS;

• Minimal negativ påvirkning på miljøet

• Teknisk og økonomisk effektivt anlegg

• Nytenkende og industrielt utviklende

• Trygg og sikker drift

• Bidra positivt til lokalmiljø og utvikling

• Ansvarlig og transparent drift

• Kort seilingsavstand fra offshore lokasjon

• Vanndyp, skjerming og god manøvrerbarhet for store fartøyer

• Kaier, pullertkapasitet og tilhørende fasiliteter – evne å ta imot nye store fartøytyper

• Havneareal, sikre dekker og gode miljøsystemer

• Losse/lasting- og løftekapasitet

• Produksjons- og lagringskapasitet

• Fleksibilitet

• Systemer for effektivt internkontrollsystem for HMS

• Beredskap og sikkerhet

• Systemer for å forsvarlig håndtering av miljøavfall

• Gode fasiliteter for effektiv dekontaminering og vask

• Kort avstand til strategiske partnere/samarbeidende selskaper og deponier

• Gode nedstrømsløsninger (ref. også pkt. ovenfor)

• God infrastruktur, også for transport og reiser

• Security- systemer (f.eks. ISPS-sertifisering)

• God maskinell kapasitet

• Systemer for materialkontroll og dokumentasjon

• God kapasitet for innkvartering

Kriteriene dekkes godt inn.

4.2. Mottak, flytting og bearbeiding.

Det vil foregå flytting av konstruksjoner fra kaikant (og av og til slipp) til arealer for demolering/bearbeiding, men primært ingen bearbeiding eller lagring på eller ved selve kaikanten - som skal holdes åpen for trafikk. På slipp vil bearbeiding forekomme.

Det vil heller ikke foregå demolering på lekter/skip ved kai til ferdig opphugde fragmenter (ferdig prosesserte »biter»), men reversert installasjon («demontering») av moduler kan

forekomme – for innløft/flytting til kai - for deretter flytting til sikrete områder for påfølgende demolering/opphugging («prosessering»).

I enkelte tilfeller kan det tenkes at større eller mindre konstruksjoner fra landbasert industri skipes til demontering/demolering på anlegget, typisk i stedet for lokal demontering. Slik aktivitet ønskes inkludert i utslippstillatelsen for anlegget, men innenfor de totalt omsøkte rammer og tillatelser for utslipp. Flyt/prosess forøvrig som ved offshore konstruksjoner.

Tilsvarende sikter en på at konstruksjoner (primært større) til f.eks. montering, ombygging, modifikasjoner, service/vedlikehold og ferdigstilling og som skal benyttes til marine og/eller landbaserte formål, og som ikke skal til opphugging/resirkulering, kan ferdigstilles på området.

Dette utenom totalt omsøkte rammer og tillatelser for utslipp.

4.3. Grenser og grenseskiller.

Anlegget vil ha tydelige grenseskiller med gjerder, porter, skilting og adgangskontroll.

Anlegget vil ivareta kravene i ISPS- regelverket.

Anlegget vil samhandle med øvrige bedrifter, anlegg, installasjoner, kapasiteter og utstyr på området i «Gulen Industrihamn», og/eller tilsvarende i øvrig geografisk nærområde i

«Fensfjorden», med mere/flere.

4.4. Sporbarhet og mengderegnskap.

Det foreligger krav fra kunder og myndigheter mht. sporbarhet, varestrømmer, sikkerhet, risikovurderinger og metodevalg, med mere.

Det vil opprettes separat mengderegnskap for området, der materialer til behandling kontrolleres og veies inn og ut fortløpende og kan spores og dokumenteres.

Tilsvarende beregninger med dokumentasjon vil utføres også for konstruksjoner/materialer til konstruksjon/MOU o.l.

Fig. 4.4.1 Illustrasjon målestasjon for måling av vekt på lastebil.

Ved utveiing og uttransport vil materialene bli gjenstand for kontrollmåling og dokumentasjon også for innhold av LRA/NORM - primært utført med scanning målestasjon.

Fig. 4.4.2 Illustrasjonsfoto stasjon for kontrollmåling av evt. LRA/NORM.

4.5. Håndtering LRA (NORM)

Naturlig forekommende lavradioaktivt avfall i offshore sammenheng, LRA/NORM, dannes av og til som del av avleiringer i brønner, rør, ventiler, tanker og annet prosessutstyr som kommer i direkte kontakt med produksjonsvann.

I prinsippet kan alle hydrokarbonførende systemer inneholde LRA/NORM. Det kan da oppkonsentreres naturlig radioaktive stoffer, det som vi gjerne betegner som «LRA» (eller

«NORM»). Aktivitetskonsentrasjonene kan være høyere enn grensene for friklassifisering som er gitt i internasjonal sammenheng/Statens Strålevern. Dette er bakgrunnen for at utstyr belagt med radioaktive avleiringer må tas spesielt hand om.

Deler av disse avleiringene fjernes normalt i vedlikeholdsperioder, mens produksjonen er stengt, men det vil også være slike avleiringer igjen etter at produksjonen er nedstengt for godt og prosessanlegg og plattformer skal disponeres/demoleres. Disse må da tas trygt hånd om.

Mesteparten av avleiringene er mineraler som bariumsulfat (baritt) (BaSO4), strontiumsulfat (SrSO4) og kalsiumsulfat (gips) (CaSO4)

Avleiringene er kjemisk og fysisk sett meget stabile og så godt som uløselige i vann.

Avfallsstoffene vil ikke fisjonere, eller kunne komme ut i miljøet ved at de fordamper eller løses opp. De radioaktive stoffene i avfallet består av radium og datterprodukter fra den naturlig forekommende uran- og thoriumserien. Avleiringene inneholder ikke fisjonsprodukter og kan ikke betegnes som «atomavfall», som fra atomindustrien.

Mottaksanlegg/firma som skal håndtere LRA- avfall må ha godkjenning fra «Statens Strålevern». Avfall med strålingsaktiviteter over fastsatte grenser vil/skal deponeres i spesialdeponi for radioaktivt avfall.

Avleiringene kan som oftest fjernes med høytrykksspyling. Spylearbeid og oppsamling vil foregå på tilpasset, sikret og avgrenset område - primært i overbygg og/eller i arbeidstelt, alt etter regelverk og endelig spesifisering/bygging.

De viktigste/kritiske stedene for «opphopning» av LRA/NORM er typisk;

• Produksjonsrør og tanker • Sikkerhetsventiler • Brønnhode • Produksjonsmanifold • Rørledning til 1. og 2. trinns separator • Vannutløp fra 1. trinns separator • Inne i separator og vannutskiller • Slagg og oljeslam i vannutskiller (dehydrator) • Vannutløp fra dehydrator • Flotasjonscelle - innvendig • Vannutløp - flotasjonscelle • Oljepumpe (skovlhjul) • Måleutstyr og enheter • avløpsledninger for produsert vann

Statens strålevern fastsetter frigrenser/friklassifiseringsgrenser for lavradioaktive avleiringer fra petroleumssektoren (mye basert på anbefalinger fra det internasjonale atomenergibyrået IAEA).

Når målinger viser at den spesifikke aktiviteten i avleiringer overstiger disse verdiene, skal avleiringene klassifiseres som lavradioaktive. Det skal da iverksettes vernetiltak for personer som håndterer slike stoffer og stoffene skal håndteres og lagres i henhold til forskrifter før endelig deponering (eller re- injeksjon) kan foretas.

4.6. Statens Strålevern og Arbeidstilsynet

Det vil bli benyttet godkjente samarbeidspartnere som «Safeclean AS», eller andre godkjente selskaper, til vask/ håndtering av materialer/utstyr som kan være kontaminert med LRA/NORM.

Parallelt med søknaden (her) vil det også bli tatt opp dialog med «Statens Strålevern» for vurdering av søknad om egen godkjenning for (mottak av) «NORM»/»LRA».

Identifisering av evt. LRA/NORM blir basert på strålemålinger både ved kartlegging (før flytting/ankomst) og ved ankomst til anlegget.

Her for omgående god håndtering, og påfølgende levering til deponi på Wergeland- Halsvik AS sitt godkjente nasjonalanlegg for deponering av LRA/NORM – og/eller evt. andre godkjente deponier.

Det forventes ikke LRA/NORM med opphav fra andre substanser og/eller kilder enn hva som er vanlig fra felt i Nordsjøbassenget.Vi anser det som fordelaktig å redusere avstander og transport til deponi til et absolutt minimum, slik vi gjør med vårt anlegg i Gulen.

Det vil også bli registrering hos «Arbeidstilsynet».

Bakgrunn for søknaden – behov og marked.

Det er forventning fra offshorebransjen og sentrale myndigheter om kraftig vekst i antallet konstruksjoner som skal fjernes fra nordsjøbassenget og øvrige havområder i nord- vest Europa. I løpet av de nærmeste ti årene er det ventet at mellom 20 og 30 av feltene i drift i dag vil bli stengt ned og få innretningene demolert/hugget opp.

I følge OD`s faktasider er det per utgangen av 2017 85 produserende felt på norsk sokkel, hvorav 66 i Nordsjøen, 17 i Norskehavet og 2 i Barentshavet.

Oljedirektoratet fremhever på sine nettsider 04.de april 2018 at (sitat): «De neste årene skal flere innretninger i Nordsjøbassenget stenges ned og fjernes. Økt aktivitet åpner store muligheter for leverandørindustrien. Det er viktig at det utvikles kapasitet og kompetanse til å betjene dette markedet på en forsvarlig og kostnadseffektiv måte (vår utheving). For å redusere kostnadene blir også teknologiutvikling avgjørende».

Vår søknad må leses som en betydelig industriell satsning for å møte behovene og mulighetene som åpner seg for leverandørindustrien, og helt i tråd med signalene fra norske myndigheter.

Tilsvarende viser samme kilde at det totalt er 92 bunnfaste og flytende innretninger i drift på norsk sokkel per 2017, herav: 59 bunnfaste stålinnretninger, 10 betonginnretninger og 23 flytende innretninger. I tillegg er det til sammen 276 undervannsinnretninger (bunnrammer og manifoldstrukturer) og 9 offshore lastesystemer i bruk.

Antall installasjoner på norsk sokkel som forventes tatt ut av bruk i perioden fram til 2025 viser at det i perioden 2017 til 2025 kan forventes at en tonnasje på ca. 240 000 tonn stål og 250 000 tonn betong fra 23 prosjekter, hvorav 14 plattformer, 2 FPSO`er og 29 undervannsinstallasjoner, som i hovedsak skal bringes brakt til lands for sluttdisponering i løpet av de nærmeste 8 årene - frem til 2025.

Og; Andre land rundt Nordsjøen har også planer om å fjerne flere av sine installasjoner de nærmeste årene. «Decommissioning Insight 2017» [2] viser at totalt i området (UK, dansk og nederlandsk sokkel) vil det i perioden 2017 til 2025 foregå disponeringsaktiviteter på 349 felt, og det forventes at over 200 plattformer vil bli helt eller delvis fjernet.

Her med total tonnasje som skal bringes til land; 1 180 705 tonn. (Vi har ikke tyske tall)

Som alltid er det usikkerhet knyttet til volumer og tall. Det meste av usikkerheten er knyttet til forhold som oljepris, forlenget levetid, nye tilknytninger/tekniske løsninger, og ikke minst den varierende «iver» de enkelte selskapene viser for å fjerne installasjonene, med mere.

Men; installasjonene skal bort – og det nærmer seg!

Det er imidlertid grunn til å merke seg at sammenlignet med øvrige nordsjøland utgjør forventet disponeringsvolum på norsk sokkel en relativ liten andel av totalvolumet som skal fjernes. Norsk andel av totalvekten utgjør ca. 17 %, mens antall norske disponeringsprosjekter representerer knapt 7 % av totalt antall prosjekter i nordsjøområdet. Det skyldes i hovedsak at de norske feltene typisk består av større/tyngre innretninger enn ellers i Nordsjøen.

Mrk: Hvordan antall innretninger i de ulike land beregnes kan variere. For eksempel regnes en undervannsinstallasjon i noen tilfeller som en egen innretning, mens den i andre tilfeller regnes som del av en større installasjon.

Kilder: - «Decommissioning Insight»

- «Avslutning og disponering av utrangerte innretninger» (23.04.2018) (Oljedirektoratet/ Dr. Techn. Olav Olsen, John Meling,

Rikke Ellingsen Hausmann og Eric Faulds) - Oljedirektoratet

- Teknologisk Ukeblad, m.fl.

For perioden etter 2025 forventes ikke mindre estimater innretninger til fjerning og demolering.

Og 2025 kommer fort.

Disse må og skal håndteres miljøsikret godt, på tilpassete og godkjente anlegg.

Veksten medfører altså at dagens kapasitet i markedet ikke vil være tilstrekkelig.

Samme kilder anslår forventede disponeringskostnader på norsk sokkel til £0,4 til £0,8 milliarder per år fram til år 2025 i gjennomsnitt, tilsvarende ca. 4 til 8 milliarder NOK årlig og følgelig totalt ca. 50 milliarder kroner i perioden. På britisk sokkel er det vist at de aller største

disponeringskostnadene er knyttet til permanent plugging av brønner (49 %) og fjerning av offshore innretninger (33 %), mens opphogging og håndtering av de utrangerte innretningene utgjør en relativt liten andel (2 %). Noe som allikevel utgjør betydelige summer. Det er rimelig å anta at denne kostnadsfordelingen ikke er vesentlig ulik den for norsk sokkel, men usikkerheten er betydelig (også her).

Anlegget som skal etableres (her) vil inneha kvalitetene som kjennetegner et godt miljøsikret fremtidsrettet anlegg for trygg effektiv miljøsikret mottak og demolering av marine (og landbaserte) konstruksjoner, og det vil ha nye kosteffektive løsninger.

Omsøkt område har unik god lokalisering og utforming. Det ligger innenfor et vel dokumentert og aktivert industriområde, har gjennomgående gode og grundige vann- og miljørapporter, har glimrende seilingsleder og gode havnefasiliteter, innehar relevante lokale leverandører av sentrale miljø-tjenester (F.eks. LRA, håndtering borekaks, slam, vask/rengjøring etc.), har

godkjent mottak/deponi for farlig avfall som kan oppstå i produksjonen på stedet, ligger innenfor offentlig godkjent reguleringsplan, har god beredskap, og har gjennomført omfattende

miljøundersøkelser som dokumenterer området godt egnet til formålet.

I tillegg vil anlegget ligge i hjertet av et viktig «cluster» av virksomheter med høy kompetanse og aktivitet knyttet til oljebransjen og tilliggende miljøhåndtering.

ARISE DRS AS har særlig god kontakt med tungløfteaktørene og engineeringmiljøene som opererer i Nordsjøen. På anlegget som utvikles skal det også etableres eget tilpasset

havne/kaianlegg bygget for behovene til disse (nye) fartøytypene ved levering/innlossing av (olje-) installasjoner til land – og tilsvarende henting. Viser m.a. særlig til «Allseas» sin nye skipsteknologi – «Pioneering Spirit».

Fig 5.1 Oversikt ubalanse i Rig markedet (flytere) – potensiale til skraping, estimert til ca. +/- 40 flytere/rigger i Norge + UK.

Plattformer til fjerning 14 stk.

Subseautstyr til fjerning 1900 tonn

Rørledning til fjerning 300 kilometer

Estimat tonnasje til land 210.000 tonn

Estimat årlig kostnad plugging og fjerning, (til 2020 – forventet å øke fremover)

10 mrd. kroner

Fig 5.2 Oversikt nøkkeltall (estimater) for fjerning/demolering på norsk sokkel, fremover mot 2026.

I tillegg vil det være et betydelig skifte som kommer seilende på fartøy/skipssiden. Det blir langt mindre «beaching» (ref. også Hong Kong- konvensjonen), og en går klart i retning av at eiere og brukere i langt større grad vil påta seg (les; blir «tvunget» til) miljøvennlig slutthåndtering av gamle fartøyer, og ta de kostnadene dette medfører. Endringene vil kreve betydelig europeisk kapasitetsoppbygging. Vårt anlegg vil bidra godt, til beste for miljø og industriutvikling.

Demolering - hovedaktiviteter i prosessen

Demoleringen («Disponering») starter med miljøkartlegging og teknisk kartlegging av objektet (objektene) basert på dokumentasjon fra bygging og senere endringer, samt normalt grundig gjennomgang offshore.

Deretter planlegges og gjennomføres forberedelser og flytting av installasjonen til anlegget i Gulen metodisk, definert ut av installasjonen sin beskaffenhet og lokasjon. Typisk gjerne delvis nedmontert offshore med kranskip, der de enkelte hoveddeler lektres til land enten med kranskip eller på separat lekter/fartøy, eller tas til land i «ett stykke» - typisk ved fartøy som

«Allseas» tungløftefartøy «Pioneering Spirit».

Flytere (semi-subs») tas normalt til kai for egen oppdrift, eller tas til området ved hjelp av tungløfte(frakte-)skip og/eller barge.

Overførsel til land vil normalt gjøres ved en av to metoder; A: via lekter eller løfte/transportskip, eller B: direkte fra tungløftefartøy. (eller som ved vårt nye anlegg her: »C» - ny type slipp)

A. Via nedsenkbar lekter/transportfartøy; dvs. at konstruksjon står på lekter/nedsenkbart transportfartøy ved ankomst, som blir fortøyd til kai.

Vi kommer deretter til å flytte/skidde («skli») konstruksjon inn fra

transportfartøyet/lekteren, inn over kaien, og videre inn på anlegget. Typisk ved bruk av skiddearrangement, og/eller multiwheelere.

B. Direkte set- down på kai fra transport/løftefartøy, for videre flytting («skidding») inn på/til demoleringsområdene.

C. Nyutviklet slippkonstruksjon.

Figur 6. A Illustrasjon typisk lekter for skid- in/skid- out operasjoner

Fig 6. B: Illustrasjon: overførsel til land – via/fra nedsenkbart løfteskip/barge

Figur 6. C. Illustrasjon: overførsel til land (kai) – via/fra tungløftefartøy

6.1. Plan og «Method Statement», med «Hazardous Waste Plan».

Konstruksjonene til hugging/demolering er gjennom grundig og objekttilpasset evaluering og planlegging («Method Statement» og/med «Hazardous Waste Plan») før arbeidene starter.

I «Method Statement« (typisk inkl. «Hazardous Waste Plan») blir angitt/planlagt metode spesifisert. Dette som resultat av risikovurderingen og produksjonsplanleggingen som gjennomføres til hvert enkelt objekt (rigg/fartøy/konstruksjon o.l) til

skraping/hugging/gjenvinning («disponering»).

Typisk blir dette delt inn i to faser; èn kartleggings og planfase, der denne første er myntet på operasjonene før og frem til forflytning til anlegget i Gulen

Da med;

1. Miljøkartlegging og teknisk verifikasjon (kartlegging m.a. av farlig avfall som oljer, EE, asbest, NORM, o.l.)

2. Engineering av forflytning til anlegget i Gulen, med/iht planfase 2: plan for videre demolering.

Man går detaljert gjennom hvordan man skal tilnærme seg og ta ned bit for bit av

konstruksjonen, og hvordan materialer og avfall skal håndteres, og lager en beskrivelse til

«Method Statement».

«Method Statement» (med «Hazardous Waste Plan») skal normalt godkjennes av kunde.

Deretter;

Når konstruksjon trygt er forberedt, fjernet og forflyttet inn på produksjonsanlegget vil det normalt brukes følgende rekkefølge for prosessering/demolering:

3. Farlig avfall fjernes fra konstruksjonen, og rester av oljer / kjemikalier tappes på tankbil / containere (typisk IBC- containere) og/eller tanker (mrk; det som evt. ikke er fjernet i

forberedende fase ute i havet) , mens evt. annet farlig avfall overføres til operasjon og håndtering innendørs i tilpasset og sikret bygg/anlegg.

Der konstruksjonen evt. må demonteres på kai før forflytning inn på produksjonsanlegget (f.eks.

modulvis – der det vurderes som best formålstjenlig), vil konstruksjonen være gjenstand for fjerning av oljer/kjemikalier ol. på kai dersom og der dette etter evaluering/planlegging anses som best formålstjenlig. Normalt ikke.

4. Demontering - heiser ned bit for bit av konstruksjonen, ved bruk av kran(er). (skjærebrenning bare dersom helt nødvendig).

5. Når bitene er på bakken klargjøres de for demolering/hugging/klipping («prosessering»). Her primært og typisk ved bruk av sakser (primært påmontert gravemaskin) for å minimere brenning av jern, med tilhørende røyk- og støvutvikling.

Mrk; Det vil fortløpende evalueres evt innfasing og bruk av (supplerende) stasjonær saks og stasjonær presse, (med mere) på anlegget.

6. Der konstruksjonene tillater det blir disse demolert «direkte», og uten videre initial nedskalering. Typisk enkelte boligkvarterer, dekker og trapper m.m.

7. Sortering og plassering/lagring av demolerte fraksjoner vil finne sted på tilpassete og sikrete lokasjoner.

8. Utsendelse av fraksjoner – typisk til smelteverk /videre behandling.

Obs; med veiing/måling, med dokumentasjon.

9. Sluttrapport.

.

Figur 6.1.1 Typisk Materialstrøm på mottak for offshore konstruksjoner (Kilde: Oljedirektoratet)

I enkelte tilfeller – typisk ved f.eks. Jackets som er tatt på land - kan det være aktuelt å tople («velte») konstruksjonen, typisk til pukk/grushaug for kontrollert landing/fall, for deretter dele konstruksjonen opp i passende «biter».

Topling gjøres relativt sjelden, både av praktiske og sikkerhetsmessige grunner, men kan forekomme der metoden viser seg best egnet.

Fig. 6.1 A: Illustrasjon av «toplet» struktur («veltet») – for klargjøring til demolering.

På grunn av god kapasitet på sakser, klipperedskaper og øvrige kutteredskaper planlegges minimal bruk av brenning. Og: Ikke minst av miljøhensyn tilstrebes så lite bruk av brenning som mulig.

Fig. 6.1 B: Demolering/saks på gravemaskin.

Fig. 6.1 C: Demolering/saks på gravemaskin.

Fig. 6.1 D Illustrasjoner av stasjonær presse.

Det vurderes normalt ikke som hensiktsmessig å sandblåse, da dette generelt generer mer forurensing. Normalt vil det ved demolering heller ikke foreligge driftsmessige hensyn i retning av ønsker om sandblåsing.

MRK: Oppdeling/demolering av konstruksjonene vil og skal finne sted innenfor støpt tett betongplate (primært med underliggende membran), og med miljøsikret oppsamling av

avrenning/overvann. Utforming blir utført slik at søl og lekkasjer unngås, og slik at maskiner og konstruksjonsdeler som kan gjenbrukes går til gjenbruk, og ikke skades unødig.

Mrk også; En av målsetningene for drift og økonomi ved anlegget i Gulen er at mest mulig av utstyr skal gjenbrukes/resirkuleres for salg.

Til dette etableres bygg/hall/lager og systemer/personell.

Det finnes alternativt flere bedrifter som har spesialisert seg på å selge brukt og ubrukt utstyr for offshoremarkedet. For anlegget i Gulen kan det tenkes samarbeide med et eller flere av disse. Eksempler på slike bedrifter til nå har vært:

• Quipbase - www.quipbase.com

• Salvex – www.salvex.com

• OilMac – www.oilmac.com

«Quipbase» er et norskbasert firma som holder til i Bergen, og har dermed kort geografisk avstand til Gulen.

Quipbase har utført resalg av maskiner og utstyr i offshorebransjen i flere år, og hadde bl.a.

ansvaret for å selge alt utstyr og materiale etter fjerningen av Friggplattformene.

Håndtering avfall, og skjell/marin begroing 7.1. Håndtering av avfall

Rør, bend, koplinger og fittings vil i tilfelle lavradioaktiv stråling (typisk ved scale) primært renses on- site av kompetent personell, med tilpasset utstyr og på anlegg, som igjen sikrer naturen mot avrenning av vaske- og spylevann.

Som drøftet ovenfor (ref. pkt. «5.5») vil vi ha samarbeid med «Safeclean AS» og/eller andre godkjente selskaper om slikt arbeid. F.eks. har «Safeclean AS» egen avdeling på anlegget hos

«Gulen Industrihamn», og vil typisk inngå i leverandørkjeden til ARISE DRS AS. En god lokal ordning, som understreker styrken etableringen i Gulen har (også) ved lokale bedrifter og lokal spisskompetanse.

Prosessen er i praksis «lukket», i en «closed loop process», som sikrer at kjemikalier eller annen forurensning (som LRA/NORM) ikke kommer på avveie. Vaskevann/ partikler/materialer går til en

f.eks. LRA/NORM og Hg og HC blir «sortert ut», og olje og evt kjemikalier går «sin vei» – evt. tas til gjenbruk.

Teknologien gir potensiell reduksjon opp til 95% av volumet på dette avfallet – målt mot

«opprinnelig» omfang/volum. En betydeleg miljømessig og økonomisk gevinst – mot f.eks.

arealbruk og kostnad sluttdeponering.

«Safeclean AS» vil også bistå med innspill og kompetanse til utforming og drift av vaskeanlegget ved ARISE DRS AS sitt anlegg i Gulen.

Ved rensing av utstyr belagt med radioaktive avleiringer kan det frigjøres radioaktivt støv til luften, men dette er høyst uvanlig. Når man arbeider med utstyr kontaminert med radioaktive avleiringer vil det benyttes nødvendige verne- og beskyttelsestiltak. Slike tiltak retter seg spesielt mot å begrense innånding av støv.

Ved gode rutiner og sikkerhetstiltak vil dosene være langt lavere enn det gjennomsnittsnordmannen mottar fra f.eks. radoneksponering i inneluft.

Målinger i Norge og andre oljeproduserende land (Kristensen, 1994) viser at eksterndosene ved opphold nær avleiringer er svært små og kan som oftest neglisjeres - mrk; uten at det kan gjøres slik i praksis.

Det er svært lite sannsynlig at selv opphold over lang tid, f.eks. ved fulltids arbeid nær slikt utstyr, vil gi doser som kan komme opp imot fastsatte dosegrenser for yrkeseksponerte (Statens

strålevern, 1995).

Dosene til personell som handterer utstyr belagt med lavradioaktive avleiringer er langt lavere enn dosene til de fleste andre yrkesgrupper som utsettes for stråling i sitt arbeide. Når det som ved vårt anlegg i Gulen nyttes tilpassete verne- og beskyttelsestiltak i forbindelse med

håndtering og rensing av slikt utstyr vil risiko for helseskade være svært små. (Kilde: Norsk Olje &

Gass – Håndbok: «Arbeid sikkert med LRA»)

Endelig deponering av LRA/NORM vil finne sted på godkjent anlegg for deponering – f.eks. det godkjente nasjonalanlegget for deponering på Wergeland-Halsvik i Gulen. En svært kortreist og gunstig ordning.

Ved scale som ikke er radioaktivt (største volumet) vil dette primært spyles/renses før klipping, og fanges opp med sandfang – og/eller evt. feiing der dette er best egnet - der dette evt. ikke blir fanget opp direkte ved behandlingen.

Evt. kvikksølv og bly blir også håndtert levert godkjent mottak.

Fraksjoner generert som metaller og stål for gjenvinning er normalt hovedbestanddelen i

mottatte konstruksjoner, og vil normalt stå for mer enn 90 % av innveid materiale. Det vil kunne forefinnes en del spesiallegeringer i enkelte konstruksjoner som vil sorteres separat, basert på nedstrømsøkonomi og lagringskapasitet.

Høyeste måltall for resirkuleringsgrad (mål-) settes av oss i ARISE DRS AS til + 95% (95% – 98%).

Det aller meste stål og metaller. I praksis vil mål/resultattall variere fra prosjekt til prosjekt (objekt til objekt), iht. materialinnhold. Alt fra ca. 60% (+), til gode 98% - ved f.eks. jackets.

Elektrisk og elektronisk avfall (EE) er en stor avfallsklasse der gjenbruk kan være aktuelt på enkelte motorer/utstyr, mens kabler er en underklasse som normalt går til

granulering/gjenvinning. Elektriske kabinetter og datamaskiner vil gå til gjenvinning i godkjente systemer/steder for demontering og gjenvinning.

EE avfallet som plukkes ut vil bli lagret i containere og bur, avhengig av størrelse og mengde.

Dette vil fortløpende overføres til anlegg for mellomlagring og evt. behandling på godkjent/sertifisert sted, for senere levering godkjent sted.

Ordinært avfall finnes i mange mindre fraksjoner, varierende fra installasjon til installasjon, der tekstiler, møbler og plast gjerne er hovedmengden. Noe gjenbruk kan være mulig, og vurderes i hvert tilfelle. Lokalt samarbeid nedstrøms med f.eks. «NGIR» (og/eller andre) etableres.

Farlig avfall finnes i mindre mengder fra forskjellige deler av installasjonene, og vil bli sortert ut basert på kartlegging og spesifikk utarbeidet miljøplan for hver installasjon som mottas (Ref.;

«Method Statement» og Hazardous Waste Plan»).

Slikt avfall kategoriseres eksempelvis på følgende grupper, som behandles individuelt:

• Drivstoff

• Spillolje

• Oljeholdig avfall

• Sloppvann og emulsjoner

• Organiske løsemidler

• Maling lim og lakk

• Lysstoffrør

• Batterier

• Rengjøringsmidler

• Avfall med brommerte flammehemmere

• Asbest

• Gass

• mm.

Største deler av dette vil raskt/omgående leveres eksternt, slik at mengder som overføres til andre eksisterende anlegg i utgangspunktet ansees å medføre at man ikke behøver utvide rammene for driften.

Mrk; Ved levering av ulike slamkvaliteter til behandling siktes dette levert, behandlet og etterpå deponert ved godkjent anlegg – f.eks. anlegget som Wergeland- Halsvik AS har på

industriområdet i Gulen. Arrangementet sikrer svært god tilgang på kompetanse og kapasitet for miljøsikret håndtering.

7.2. Fjerning av skjell og annen begroing

Finner primært sted til havs. Dersom nødvendig fjernes dette på land (i den grad det ikke allerede er skjedd offshore), raskest mulig etter ilandtaking

Skjell og annen begroing blir primært fjernet ved spyling med vann under høytrykk.

Avspylt marin begroing fjernet på land vil bli feid opp daglig. Vannet som benyttes ledes til oppsamlingskum/rør for videre behandling.

Det undersøkes hvorvidt man skal etablere et eget prosjekt på f.eks. knusing av skjell, til f.eks.

biogassproduksjon og/eller der kalken i skjellet inngår som jordforbedring sammen med råteresten. Samarbeide med «komposteringsfirmaer» - også i Gulen – vurderes.

Inntil en slik løsning evt. er på plass, vil evt. avspylt marin begroing feies/samles opp (daglig) og legges i container for utkjørsel til deponi/kompostering. Dette så raskt som formålstjenlig mulig.

Ved innlossing av evt. spesielt begrodde konstruksjoner, og der evt. begroing står i fare for å falle av, vil området mellom fartøy/lekter og kai nettes.

Rensing av utslippsvann, iht. omfang og arealklasser.

Det blir etablert eget renseanlegg (med buffertank) for oppsamlet «overvann», med utslippsledning (til angitt dybde + 75 meter) i «Fensfjorden». (Ref. fig. 8.0.B)

Vannforskriftens bestemmelser legges til grunn for dimensjonering og tekniske løsninger for vannbehandlingsanlegget, og fjerning av tungmetaller, olje og andre suspenderte stoffer skal hindre utslipp som kan medføre forringelse av tilstanden i vannforekomsten, og ikke medføre vesentlig hinder for god kjemisk og økologisk tilstand i fjorden for øvrig heller. Vanndirektivets miljøkvalitetsstandard vil ikke overstiges i resipienten som følge av våre rensede utslipp, som også får solid støtte av at utslippspunktet vil ligge svært dypt i fjorden - med umiddelbar stor og god fortynning ved utslippspunktet.

Dekker, membraner, konstruert fall og oppsamlingssystemer med kummer og renseinnretninger skal sørge for at overvann/overflatevann og produksjonsvann fra anlegget blir tatt hånd om fortløpende. Her i form av at kaier, arbeidsflater og andre relevante arealer blir bygget med fallretning i retning av oppsamlingssystemer på land, og ikke går ubehandlet til sjøen («negativt fall»). Ref. også krav til de ulike arealklassene – se også: pkt. «8.1»

Vannet vil deretter gå igjennom behandling/rensing, slik at overflate- og produksjonsvannet fortløpende blir gjenstand for fjerning/rensing av forurensning fra prioriterte stoffer.

Mrk: Det vil bli utført vannmengdeproposjonale prøver for virksomheten/anlegget, med vannmengdemåler, og kvaliteten på utslippsvannet vil overvåkes/kontrolleres fortløpende.

Renseanlegget vil (grovt) illustrert trolig utformes med;

1. Inntak fra oppsamlingssystem og rørgater på anlegget, til/via «innledende» sandfang /oljeutskillere til buffertank, for deretter gå til rensing/prosessering i renseanlegget, (trolig) utformet i form av;

2. Fellingsanlegg (tanker med «steinmasser», som tilsettes dossert jernklorid i

fellingsprosessen) (=«Kjemisk flokkulering» eller «koagulering», for fjerning av hydrokarboner, tungmetaller og partikler, med mere)

Alternativt vil det bli vurdert å installere bioteknisk renseteknologi og/eller membrane

filterteknologier, for eksempel Ultra og Nano filtre, til bruk for fjerning av tungmetaller, olje og partikler.

Endelig valg av renseteknologi vil finne sted iht engineering og ferdigstilling av anlegget.

Mrk: Anlegget vil også ha i «bakhånd» samarbeid med andre godkjente renseanlegg, som sikrer

«reservekapasitet» ved særlige (!) behov. Da med oppsamling, og så frakt av de særlige vannforekomster til godkjent behandling. (Typisk ved bruk av lekter, tankanlegg, sugebiler o.l.) Renset prosessvann/overvann siktes med innhold som stetter behovene mht. fjerning av evt.

tungmetaller, suspendert masse, mm, slik at vannet etter utslipp på ca. (+) 75 meter dybde i

«Fensfjorden» ikke medfører tilstrekkelig negativ effekt til at kvaliteten vil bli truet iht. kravene i

«Vannforskriften» – ref. også utredning ovenfor.

Fig. 8.0.A Illustrasjon eksempel lay- out arealer med dekker/membraner og renseanlegg, med utslippsledning til sjø – til ca. (+) 75 meter dybde.

NB: IKKE geografisk endelig plassert eller endelig omfang innenfor omsøkt område.

Utslippspunkt: se fig. 8.0.B.

3. Utslippspunkt for avløpsvann fra renseanlegget

Som beskrevet vil det rensede vannet fra renseanlegget gå til utslippspunkt + 75 meter.

Her nærmere avgrenset til:

Fig 8.0.B. Utslippspunkt, Vannresipient «Fensfjorden-Nord».

Det planlegges ikke montering av eget UV- filter, da utslipp av prosessert vann, og med evt restnivå av bakterier, vil være av et slikt nivå at dette ikke har praktisk betydning på

bakterienivået i «Fensfjorden». Variasjoner i (rest-) fargetall vil heller ikke ha noen stor betydning.

Tette dekker med oppsamlingssystemer, sand/olje-utskillere, gode arbeidsrutiner, kvalifisert personell, og god drift på vannrenseanlegget vil sikre at det ikke tilføres ukontrollerte utslipp til sjø og øvrig natur.

8.1. Arealklasser »A», «B» OG «C». Dekker, oppsamling og utslippsreduserende tiltak.

Anlegget vil bli utviklet med ulike arealklasser, der arealklassene «A» (tett dekke³ med tak og/eller tette tanker) og «B» (tett dekke³ uten tak) vil bli utformet slik at alt

«overvann/spillvann» samles opp og ledes til sandfang/oljeutskiller og fordrøyningsanlegg («buffertank») før det går til vannbehandlingsanlegg/renseinnretning - og utslipp til sjø på + 75 meters dybde. Disse arealene vil utgjøre lagerarealer for mellomlagring av farlig avfall – samt

«produksjons/ moduleringsarealene» ved anlegget

Arealklasse «C» blir kjennetegnet primært som mellomlager av moduler/konstruksjoner som skal til rensing og bearbeiding/prosessering (eller er «ufarlig»/ikke forurenset av type) - og/eller ferdig prosesserte materialer som kan klassifiseres som «rene» og ufarlige materialer - uten fare for å avgi farlig forurensning.

Utslippspunkt

Oljeutskiller og renseanlegg vil under produksjon på anlegget til enhver tid driftes optimalt, selv om dette medfører lavere utslipp enn grensene tillatelsen omfatter – og grenseverdiene vil primært oppnås ved selve renseprosessen og ikke via fortynning med vann.

For øvrig gjelder prinsippet om at alt overflatevann fra våre arealer vil bli gjenstand for kontinuerlig overvåking og evaluering, og blir håndtert slik at dette ikke medfører vesentlig skade/avtrykk/belastning på miljøet.

Dersom det likevel skulle oppstå fare for forurensning vil bedriften ha følgende beredskapstiltak klare i forhold til utslipp på land og sjø;

3 fast ugjennomtrengelig slitesterkt dekke (normalt: betong, evt. + membran) med oppsamling av materialer/væsker/stoffer o.l

Vedk evt. forurenset grunn på bedriftsområdet – vurdering iht veileder.

Vi kjenner kravene om å dokumentere eventuell forurensning i jord og grunnvann før det gis tillatelse til ny virksomhet (eller før en eksisterende tillatelse blir revidert). Vi viser også til vår dokumentasjon av at vi er godt kjent med hvilke stoffer vi forventer å ta til behandling (ref.

søknaden/her), hvilke farer disse evt utgjør, og hvilke fysiske og operative grep vi må ta for å sikre at disse blir ivaretatt på en miljøsikret god måte.

Miksen av investert infrastruktur (med tette bygg/dekker/membraner,

oppsamlingssystemer/renseanlegg) og gode rutiner med operasjonssystemer, sikrer at vi ikke slipper ut, produserer, eller forurenser grunnen på området. Det vi har av utslipp går til utslippspunkt (ref. fig. 8.0.B).

Arealene for aktiviteten er «jomfruelige og nye» arealer, og ikke brukt til tidligere industriell (eller annen) aktivitet. Arealene inneholder ikke relevant historisk forurensning. Det er derfor ikke sannsynlig at det forekommer forurensning i grunnen og/eller i grunnvannvannet på området. Vi anser derfor dette som kvalitativt godt begrunnet og vel dokumentert. Øvrige skisser for bruk av arealer/arealavklaringer - iht søknad (her). Ref. også føringene i veilederne, Miljødirektoratet: TA3006 – 2012 (ref. særlig pkt. 6) og M-630 – 2016.

Målepunkter (i grunnen):

Når områdene for drift etableres (anlegget) vil vi, tross i at dekker og rutiner vil sørge for sikring mot avrenning til grunn, likevel etablere faste målepunkter i grunnen for kontinuerlig oppfølging av tilstanden på og ved anlegget. Arrangementet gir god trygghet for korrekt oppfølging av tilstanden. Tilstandsrapporter vil bli fortløpende utarbeidet iht krav og behov.

8.2. Beredskap m.m. ved forurensningsfare, ulykker, brann og redning.

Beredskapsplan med tilgang til gode kapasiteter på beredskapsutstyr og organisasjon vil sikres ivaretatt og prioritert.

Anlegget blir inkorporert i Industrivernet til Gulen Industrihamn. Integreringen sikrer full tilgang på lenser, båter, biler, kvalifisert personell, rutiner/prosedyrer og andre kapasiteter for døgnkontinuerlig god beredskap mot akutte utslipp. På samme måte vil det bli sikret integrert samarbeide vedk. beredskap brann- og ulykker, lokal legevakt, akuttmedisin, luftambulanse, sykehus med mere.

Av eksisterende lokalt utstyr/system i permanent beredskap, vises eksempelvis til;

Fig. 8.2.1 Permanent utplassert lokalt beredskapsmateriell, «Gulen Industrihamn», per dato.

- Godt samarbeide og oppdatert informasjon med offentlige instanser for oljevernberedskap, ref. «Kystverket».

- Båt, lenser og utstyr raskt i beredskap (og aksjon), og benyttes utenfor kai dersom olje skulle stå i fare for å renne til sjø.

Kontakt med lokal og sentral beredskapsorganisasjon/brannvesen, og vurdering sammen med dem, vil finne sted i forkant prosjekter (generelt) - og ved en slik evt. situasjon.

Viser til de i denne sammenheng «overstyrende» plandokumentene våre, (vedlagt);

• Beredskapshåndbok (for Industrivernet på »Gulen Industrihamn» /«Wergeland- Halsvik»)

• Organisasjonskart (for industrivernet på »Gulen Industrihamn», «Wergeland- Halsvik»)

• Varslingsplan (for industrivernet på »Gulen Industrihamn»/«Wergeland- Halsvik».

Igjen; I forkant av større prosjekter vil gjennomføring bli varslet, gjennomgått og koordinert med Industrivernet, lokalt brann/beredskaps- og redningsvesen, samt andre aktuelle instanser som Kystverket og havne- og losvesen. Dette også iht egne rutiner og planverk for

prosjektgjennomføring.

- Mulighet for avstenging etter oljeutskiller slik at oljeholdig vann kan samles opp i utskiller og pumpes ut derfra.

- Kontrakt med eksternt firma for tømming av oljeutskillere og sandfang – dersom det skulle bli akutt behov for slik tømming ut over normal drift.

- Dersom det (f.eks.) skulle komme helt ekstreme mengder nedbør, og buffertanker,

renseanlegg/oljeutskillere m.m. går fulle, og dersom det i slikt nødstilfelle ikke blir tid til å vente på for eksempel sugebil for tømming og/eller lekterkapasitet for «tanking», vil buffertank for renseanlegg vann, (fra oppsamlingssystemer, oljeutskillere og sandfang mm.) konstrueres for å evt. kunne «bypasses» med overløp til pumpestasjon (igjen; primært etter

sandfang/oljeutskillere) - eventuelt ved åpning av spjeld til sjø og utslipp over kai, men primært via utslippsledningen til utslippsdybde (+) 75 meter.

- Lett tilgjengelig bark/oljeabsorberende middel til bruk dersom det skjer utslipp på land.

Dersom det mot alle odds skulle finne sted akutt forurensning - eller fare for akutt forurensning - blir dette omgående varslet i henhold til gjeldende forskrift⁴. Vi vil da, og så snart som mulig, underrette Miljødirektoratet.

4 Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av 09.07.1992, nr. 1269

8.3. Internkontroll og styring. KHMS.

KHMS- systemer er sentral og naturlig del av alle arbeidsoperasjoner. Fra innledende kartlegging og planlegging (ref. «Method Statement» med «Hazardous Waste Plan»), og frem til ferdig uttransportert og rapportert prosjekt.

Våre operasjoner vil ha innslag av tjenester levert av godkjente nøkkelpartnere, som f.eks.

Wergeland Holding AS sine datterselskaper - og andre godkjente selskaper - som for eksempel

«Safeclean AS» og «Norva24 Birkeland AS» - med flere.

KHMS og miljøpolitikken bygger på at gode resultat blir skapt gjennom den innsatsen hver enkelt medarbeider yter hver for seg og i godt systematisert samspill med andre.

I praksis medfører dette:

• Å sørge for at virksomheten opererer innenfor lover og retningslinjer som er gitt av kunder og offentlige myndigheter.

• Å sikre et arbeidsmiljø som gir arbeidstakerne trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.

• Å sikre trygge ansettelsesforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon for hver enkelt arbeidstaker.

For å oppnå fullt forsvarlig arbeidsmiljø har vi

sterkt fokus på risiko

ARISE er «Achilles»- sertifisert, og har sertifisert personell innen IHM Expert Surveyor Inventory Hazardous Material (“HazMat expert”)

For å ivareta kravene som stilles i internkontrollforskriften (av 06.12.1996 – nr 1127) og ISO 9001, ISO 14001, OHSAS 18001 utarbeider ARISE DRS AS sitt internkontrollsystem.

Styringssystemet sikrer og dokumenterer at vi overholder kravene satt i kommende tillatelse (ref.

søknad her), og ivaretar miljø, kvalitet og risiko/sikkerhetsaspekter gjennom

produksjonsprosessen, fra planlegging, mottak og/eller henting hos leverandør, til avlevering av ferdig bearbeidet produkt. (Ref. også forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter)

Systemet inneholder blant annet en overordnet internkontroll hovedbok, styringshåndbok og fellesrutiner gjeldende for anlegget.

I tillegg har hver operasjon sine spesifikke driftsrutiner og instrukser. I styringssystemet finnes også oversikt over gjeldende lover og regler.

Styringssystemet omfatter blant annet dokumenterte risikoanalyser, driftsrutiner,

vedlikeholdsprogram (med særlig vekt på forebyggende vedlikehold), dokumentert kontroll av

Driftsrutinene omfatter også rutiner for hvordan demolering skal gjennomføres, hvordan mottak, håndtering lagring og forsendelse av jern og metaller (med mere) skal skje, retningslinjer for orden og ryddighet for et rent arbeidsmiljø, sikker jobbanalyse samt måleprogram for utslipp til vann, med videre.

Adgangskontroll, vernereglement, kompetanseoversikt og utviklingsplan, miljøstyringssystem (inkludert viktige miljøaspekter), avvikshåndtering og håndtering av ulykker (inkludert

korrigerende og forebyggende tiltak) er også elementer i styrings systemet.

For hvert prosjekt vil det utarbeides avfallsplan. Dette omfatter også spesifikk risikovurdering og beredskapsgjennomgang.

Godt registrerings- og lagerholdsystem sikres, slik at man alltid har oversikt over hvilke stoffer som er lagret, mengdene av disse, og hvor stoffene har sin opprinnelse.

Prosedyrer og dokumentasjon i internkontrollsystemet vårt vil (summert) inneholde;

• Driftsinstrukser og prosedyrer

• Driftsjournaler

• Mottaks- og leveransekontroll

• Demonteringsmetoder og flytskjema

• Vedlikeholdsrutiner

• Spilloppsamlingssystem

• Miljørisikovurdering (iht. Internkontrollforskriften §5, annet ledd nr. 6)

• Analyse av avfallsfraksjoner

• Beredskapsplaner

• Strategisk kompetansestyring og kompetansestyrt drift- og utvikling

• Energibruk og energistyringssystem (energiledelse)

• Gjenbruksstyring, komponenter for salg

• Utslippskontroll og redegjøring (dokumentasjon av) kvalitetssikring av utslippene, og overvåking av hvordan utslipp fra virksomheten vår påvirker tilstanden i «Fensfjorden» - økologisk og kjemisk (Overvåkingsprogram – også iht. «Vannforskriften» sine bestemmelser).

Dette vil redegjøre for;

✓ faktiske utslipp til luft og vann, samt støy, med oversikter og volum/innhold.

✓ Prøve/dokumentasjonsmetoder og rutiner – for hver komponent

✓ Hvilket måleutstyr som er benyttet for dokumentasjon/målinger, samt frekvens for måleutstyrskontroll og kalibrering

✓ Begrunnelse for valgte prøvetakingspunkter og prøvetakingsmetodikk

✓ Beskrivelse av valgte metoder/standarder for analyse

✓ Begrunnelse for valg av evt akkrediterte laboratorier for analyse(r)

✓ Drøfting rundt evt. usikkerhet knyttet til de ulike prøvene/testene

8.4. Gode systemer og rutiner – summert

Summert vil ARISE DRS ha på plass styrende og gode forebyggende systemer og rutiner, med god ledelse/oppfølging. Det skal være jevnlige kontroller og oppdateringer av disse.

Planlegging, kontroller, rutiner og mottaks/leveransedokumentasjon vil sikre at tiltak kan iverksettes før det blir fare for forurensning/ulykker.

Planstatus/regulering/områdebeskrivelse/natur.

- inkl. vurdering av naturmangfoldet.

«Gulen Industrihamn» er i kommunal og fylkeskommunal sammenheng pekt ut som satsingsområde for ny industri i Sogn og Fjordane.

Gjeldende kommuneplan for Gulen kommune 2012-2024 ble vedtatt 12.06.2014. Den utgåtte kommunedelplanen «Steine, Sløvåg, Skipavika» (planID 2010001) blei videreført og innarbeidet i kommuneplanen sin arealdel. I kommuneplanen sin arealdel er planområdet avsatt til næring, kombinert bebyggelse og anleggsformål og havn.

I kommuneplanen for Gulen kommune frå 2012-2024 er planområdet avsatt til næring, kombinert bebyggelse og anleggsforemål og havn.

Reguleringsplan for her gjeldende område; «Gulen kommune Industrihamn», Nasjonal arealplan ID 1411_2013003, er i vedtatt revidert kommuneplan per tid til høring, planoppstart 17.04.2013 - siste revisjonsdato 03.03.2018, tentativt endelig vedtak 10 oktober 2018. Arealene er som før avsatt til Næringsformål («Næring/bygninger») – med vedtekter inklusive tydelig beskrivende riving/decommissioning formål på (her) aktuelle arealer.

Figur 9.1 – Utsnitt fra KPA 2012-2024. Oppdatert/vedtatt 15.12.15. Planområdet plassert omtrentlig over. Kilde:

Gulen kommune.

REGULERINGSPLAN(ER):

Planområdet omfatter eiendommene G.bnr. 63/ 4, 15, 29, 30,31,32,34,37 og 38. Planområdet er trukket ut i sjø for å inkludere området en trenger for kai/opplag m.m. Planområdet er på ca. 958 daa.

Fig. 9.2 Oversikt over tilgrensende reguleringsplaner til planområdet. Kilde: nordhordlandskart

Fig 9.3: Oversikt over godkjente planer og pågående planer i 2017. Kilde: Nordhordlandskart

Også i gjeldende Strandsoneanalyse er området avsatt til; «Definerte område for særskilde utbyggingsføremål».

Fig. 9.4 Sårbarhetskart for strandsonen for området. Tegnforklaring til høyre. Kilde: Gulen kommune.

I strandsoneanalysen for Gulen fra 2014 er området definert til ikke å ha særlig landskapsverdi1.- eller også til

«representativ/vanlig forekommende» (Se også figur 9.5), og tegnforklaringen viser at store deler av området er klassifisert til «type D» - ingen landskapsverdi. Resten er klassifisert til «type C» – representativ/vanlig

forekommende.

Fig 9.5 Strandsoneanalyse for Gulen kommune. Figur fra side 19 i rapporten.

Mrk: Det skal slik ikke foreligge planstatus i motsetning til omsøkt formål, hverken på kommunalt, fylkes, eller statlig nivå.

9.1. Tilstøtende arealers bruk og status

Viser også til avklaringene, med kart/figurer, under punkt «9.0».

Arealene tilstøtende planområdet (ref. også ovenfor) er mye preget av industriell aktivitet. I Nord- Vest (for det nye decom- området) ligger bedriften «Miljøkompost AS», og i fjellet under ligger «Stangeneset deponi» for lavradioaktivt avfall. I nord grenser planområdet til

prosessering/behandlingsanlegget for boreavfall fra Nordsjøen, og steinutvinningsaktiviteten til

«Wergeland- Halsvik AS» (med mere). Dette er et av de større steinknuseverkene i Nord-Europa og leverer høykvalitetsstein til blant annet entreprenør/ bygningsbransjen. Østlige/nord-østlige del av her omsøkt område inneholder tidligere spolebasen til «Gulen Base» - tidl. utleid til

«EMAS AS» – for tiden under konkursbehandling. Mrk: Deler av arealene til spolebasen inngår i søknaden her. Det foregår også storstilt produksjon av sement- baserte produkter i områdene, som bygningsstein, kummer, med mere.

9.2. Kaier, slipp og sjø.

På planområdet ligger relativt nylig oppførte kai («Kai 10» - ref. oversikt i Fig. 5.2.1) På omsøkt område vil det (over litt tid) også tilkomme ny kai («pir» - eller annen/tilsvarende løsning) – særlig tilpasset «Allseas» sine nye tunglaste- og tungløftefartøyer som «Pioneering Spirit», med flere.

På arealene vil det også (relativt raskt) etableres slipp, til bruk for demolering av m.a. skip, med tentativ plan om også tilpasset metodeutvikling til f.eks. inntak av «flytere»/rigger og diverse andre installasjoner, samt annen industriell aktivitet. Et betydelig løft.

Mrk: Også slipp- arealet blir miljøsikret mot avrenning, og sikret med støpt plate (og trolig membran), og også kunne utgjøre lager/»stacking»- kapasitet(-arealer) - ved mottak av større mengder konstruksjoner. Med mere.

I tilstøtende industriområder/arealer ligger m.a. diverse kaier og næringsarealer (ref. igjen fig.

5.2.1, 9.2 og 9.3). Tørrdokk er under utarbeiding, og vil bli ferdigstilt med tilhørende store kaiområder. Kaier, dokk og arealer stilles tilgjengelig også ved våre behov.

Men – mrk; Selve demoleringsaktiviteten vil foregå innenfor plate- og membransikrede arealer, med oppsamlings/behandlingssystemer.

Fig. 9.2.1 Sjøkart over området. Sjøkartet viser skipsled, vanndyp, sjømerker, strømforhold, havner osb.

Kilde: nordhordlandskart.no.

9.3. Natur

Området blir ferdig regulert til nærings- og industriformål, tentativt september 2018.

Søknadens formål passer godt sammen med offentlige reguleringsformål. Dette er også godt tilpasset drift- og samlokalisering med øvrige aktiviteter på områdene, så vel som med pågående aktiviteter på andre siden av «Fensfjorden», med bedriftene f.eks. tilknyttet oljeraffineriet på

«Mongstad», («Rotevika»/»Mongstadvika» og «Mongstad Base» (»Kvernhusvika»), samt også aktivitetene ved «Skipavika» - vest for «Gulen Industrihamn». Alle i bruk til omfattende nærings- og industriaktivitet.

9.4. Topografi/ landskapstrekk

«Gulen Industrihamn» (landskapsområdet) preges av masseutskiftete industriområder, med tilstøtende smale, langstrakte øyer og et avrundet terreng med mange småformer. Områdene rundt industriområdet fremstår som karrige med lite løsmasser. «Fensfjorden» er et sentralt landskapselement og danner «gulvet» i landskapsrommet - som strekker seg mellom Gulen Industrihamn, Mongstad og innløpet av fjorden i nordvest. Vegetasjonen er lavmælt, med dominans av lynghei og buskvegetasjon. Tradisjonelt ligger bebyggelsen langs strandlinjen, skjermet i lune viker og havner, i god avstand fra industriområdet.

Landskapet har gjennomgått store endringer med stor industrireising siste 30-40 årene.

Det visuelle inntrykket i området domineres i dag av industrianleggene ved «Mongstad» og

«Gulen Industrihamn». Disse danner dynamiske knutepunkter i landskapet.

Fig 9.4.1 Flyfoto som viser landskapet. Kilde: «Norge i 3D»