Nr. 5 - 2002 Side 215 - 258
N N N
N ORSK ORSK ORSK ORSK L L L L OVTIDEND OVTIDEND OVTIDEND OVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 5
Utgitt 19. september 2002
Innhold
Side Forskrifter
2000 Okt.
2001
5. Forskrift for innsamling av forbruksavfall, Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås,
Masfjorden, Meland, Modalen, Radøy og Solund (Nr. 1706)... 215
Feb. 23. Forskrift om gebyrregulativ etter delingsloven, Fedje (Nr. 1696)... 219
Juni 27. Forskrift om gebyrregulativ, saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Tromsø (Nr. 1697) ... 219
Des. 12. Forskrift om vann- og avløpsgebyr, Larvik (Nr. 1698) ... 219
2002 Juni 27. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Snillfjord (Nr. 856) ... 223
Juli 2. Forskrift om jakttid på elg, Engerdal (Nr. 857) ... 223
Juli 4. Forskrift om politivedtekt, Sørfold (Nr. 858)... 223
Juli 8. Forskrift om midlertidig restriksjonsområde EN R164 i forbindelse med båtløp i Oslofjorden, Oslo (Nr. 859)... 226
Juli 12. Forskrift om utvidet jakttid på grågås i deler av Vega (Nr. 861)... 226
Juli 17. Forskrift om tidlig jaktstart på grågås, Ørland og deler av Åfjord (Nr. 862) ... 226
Mai 28. Forskrift om høve til å jakte etter hjort, Solund (Nr. 877)... 228
Juni 19. Forskrift om jakt etter hjort, Sogndal (Nr. 878) ... 228
Juni 19. Forskrift om jakttid for hjort, Sogndal (Nr. 879)... 228
Juni 20. Forskrift om jakttider for hjortevilt, Rindal (Nr. 880)... 228
Juni 21. Forskrift om fiske utanfor vassdrag med laks og sjøaure og nedseinking av garn, Sogn og Fjordane (Nr. 881)... 229
Juni 24. Forskrift om jakttider, Grong (Nr. 882) ... 232
Juli 1. Forskrift om bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig veg, Sør-Trøndelag (Nr. 883) ... 232
Juli 5. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 107, Nes (Nr. 884) ... 233
Juli 5. Forskrift om atferdsregler for Oscarsborg, Forsvarets eiendom Søndre Håøya, Søndre og Nordre Kaholmen og Bergholmen, Frogn (Nr. 885)... 234
Juli 12. Forskrift om ordensreglement for skolene og voksenopplæringssentrene, Oslo (Nr. 886)... 235
Juli 17. Forskrift om jakttid på bever, Folldal (Nr. 887)... 239
Juli 17. Forskrift om jakttid på elg, Folldal (Nr. 888)... 239
Juli 29. Forskrift om bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig veg, Finnmark (Nr. 889) .. 239
Aug. 1. Forskrift om konsesjonsplikt for eigedom som det er bygd på, Vestre Slidre (Nr. 890) ... 241
Aug. 7. Forskrift om tiltak mot pærebrann, Eigersund, Hå, Time, Gjesdal, Klepp, Stavanger, Randaberg, Karmøy og Bømlo (Nr. 892) ... 241
Aug. 13. Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende delegering av vedtaksmyndighet ved tildeling av salgs- og skjenkebevillinger til fagbyråden i Oslo kommune, Oslo (Nr. 893)... 241
Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R162» under militærøvelsen Nato Air Meet 2002, Oppland (Nr. 907)... 245
Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R163» under militærøvelsen Nato Air Meet 2002, Hordaland, Sogn og Fjordane, Buskerud og Oppland (Nr. 908) ... 245
Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R203» under militærøvelsen Nato Air Meet 2002, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane (Nr. 909)... 246
Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R315» under militærøvelsen Nato Air Meet 2002, Nord-Trøndelag og Nordland (Nr. 910)... 246
Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R316» under militærøvelsen Nato Air Meet 2002, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal (Nr. 911)... 246
Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R317» under militærøvelsen Nato Air Meet 2002, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal (Nr. 912)... 247
Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R318» under militærøvelsen Nato Air Meet 2002, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal (Nr. 913)... 247
Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R319» under militærøvelsen Nato Air Meet 2002, Møre og Romsdal, Oppland, Hedmark og Sør- Trøndelag (Nr. 914)... 247
Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R320» under
militærøvelsen Nato Air Meet 2002, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag (Nr. 915) ... 248
Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R321» under militærøvelsen Nato Air Meet 2002, Møre og Romsdal (Nr. 916)... 248
Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R421» under militærøvelsen Nato Air Meet 2002, Nordland (Nr. 917) ... 248
Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R422» under militærøvelsen Nato Air Meet 2002, Nordland (Nr. 918) ... 249
Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R423» under militærøvelsen Nato Air Meet 2002, Nord-Trøndelag og Nordland (Nr. 919)... 249
Aug. 19. Forskrift om jakttid for elg, Åsnes (Nr. 920) ... 249
Juni 14. Forskrift om jakttid på elg, Nærøy (Nr. 946) ... 250
Aug. 23. Forskrift om forsøk med samorganisering av barnevern- og sosialtjenesten for perioden 2002 – 2005, Flesberg og Rollag (Nr. 953) ... 252
Aug. 26. Forskrift om fredning av Bankplassen 3, gnr. 207 bnr. 272, Norges banks første avdelingskontor, Oslo (Nr. 954) ... 253
Aug. 27. Forskrift om fredning av Løren leir, gnr. 124 bnr. 125, Oslo (Nr. 955) ... 255
Aug. 27. Forskrift om jakttider for elg og hjort, Hemne (Nr. 956) ... 257
Aug. 29. Forskrift om bandtvang for hund, Vestre Slidre (Nr. 959) ... 257
Aug. 29. Forskrift om jakttider på elg og hjort, Agdenes (Nr. 960)... 258
Endringsforskrifter Mai 29. Endr. i forskrift om skjenketiden, Odda (Nr. 855) ... 222
Mai 28. Endr. i forskrift om vern av Oppkuven-Smeddalen naturreservat, Ringerike (Nr. 876)... 227
Mai 16. Endr. i forskrift om maritime trafikksentraler og om bruk av farvannene i Oslofjorden og tilstøtende områder, Akershus, Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold (Nr. 904)... 242
Juni 21. Endr. i forskrift om maritime trafikksentraler og om bruk av farvannene i Oslofjorden og tilstøtende områder, Akershus, Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold (Nr. 906)... 245
Aug. 20. Endr. i forskrift om fredning for Spannslokket naturreservat, Asker (Nr. 947) ... 250
Aug. 20. Endr. i forskrift om fredning for Kalvøya naturreservat, Bærum (Nr. 948)... 250
Aug. 20. Endr. i forskrift om fredning for Lagmannsholmen naturminne, Bærum (Nr. 949) ... 251
Aug. 20. Endr. i forskrift om fredning for Konglungen naturminne, Asker (Nr. 950)... 251
Aug. 20. Endr. i forskrift om fredning for Neselva naturminne, Asker (Nr. 951)... 252
Aug. 21. Endr. i forskrift om fredning for Gåserumpa naturminne, Sande (Nr. 952) ... 252
Aug. 28. Endr. i forskrift om bandtvang for hund, Luster (Nr. 957) ... 257
Aug. 29. Endr. i forskrift om tiltak mot pærebrann, Eigersund, Hå, Time, Gjesdal, Klepp, Stavanger, Randaberg, Karmøy og Bømlo (Nr. 958) ... 257
Diverse Juli 9. Opph. av forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 8 og 9, Lillesand (Nr. 860) ... 226
Aug. 7. Opph. av forskrift om fredning i Eigersundelven (Hellelandselva) og fredning av utløpskanalen fra Øgreyfoss kraftstasjon, Eigersund (Nr. 891)... 241
Juni 14. Opph. av forskrift om bruk av innseilingen til havnedistriktene i Grenland, Telemark (Nr. 905) ... 244
Aug. 30. Opph. av reglement for anvendelsen av inntektene ved utleie av Universitetets nye festsal (aulaen), Oslo (Nr. 961)... 258 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv... 4. omslagsside
5. okt. Nr. 1706 2000 215 Norsk Lovtidend
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 19. september 2002 Nr. 5
5. okt. Nr. 1706 2000
Forskrift for innsamling av forbruksavfall, Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Radøy og Solund kommuner, Hordaland og Sogn og Fjordane.
Fastsett av Austrheim kommune 28. juni 2000, Fedje kommune 5. oktober 2000, Gulen kommune 22. juni 2000, Lindås kommune 22. juni 2000, Masfjorden kommune 7. september 2000, Meland kommune 14. juni 2000, Modalen kommune 25. mai 2000, Radøy kommune 29. juni 2000 og Solund kommune 19. juni 2000 med heimel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningslova) § 30, § 34, § 37, § 79 og § 83. Kunngjort 15. august 2002.
Kapittel 1. Heimel og geografisk virkeområde Denne forskrifta er vedteken i
– Austrheim kommune (28.06.2000), – Fedje kommune (05.10.2000), – Gulen kommune (22.06.2000), – Lindås kommune (22.06.2000), – Meland kommune (14.06.2000), – Modalen kommune (25.05.2000), – Radøy kommune (29.06.2000), – Solund kommune (19.06.2000),
med heimel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall, med endringar ved lov av 21. juni 1996 nr. 36, (Forurensningslova) § 30, § 34, § 37, § 79 og § 83, og gjeld i kommunane frå vedtaksdato (i parantes) etter lovleg kunngjering.
Kapittel 2. Generelle avgjerder
§ 1. Føremål
Forskrifta har som føremål å sikre miljømessig og økonomisk forsvarleg oppsamling, innsamling, transport og slutthandsaming av forbruksavfall i kommunane Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Radøy og Solund. Forskrifta gjeld også avfallsgebyr.
Kommunane kan gje nærare retningsliner for gjennomføring av vilkåra i forskrifta.
§ 2. Definisjonar Abonnementeining
Ei slik eining kan definerast på ein av dei følgjande måtane:
a) Eit hus eller husvære som er definert som bustad i GAB-registeret.
b) Privat eller offentleg verksemd som utøver aktivitet på ei fysisk adresse.
c) Ei hytte med bruksareal på meir enn 15 m2 , der bruksareal er definert som i «Norsk Standard 3940, Areal- og volumberegning av bygninger».
d) Ei permanent oppsett campingvogn, eller tilsvarande innretning, utanfor campingplass. Med permanent vert her meint oppstilling i meir enn 3 månader.
Med heimel i forureiningslova kan og andre bueiningar som skapar hushaldsavfall, som husbåt, brakke, telt, bubil og liknande, ved nokre høve definerast som ei abonnementseining.
abonnent er eigar eller festar av eigedom som vert omfatta av den kommunale renovasjonsordninga.
avfall til materialgjenvinning er ulike og nærare spesifiserte deler av forbruksavfallet som vert henta i ein eigen separat behaldar eller levert til returpunkt eller gjenbrukstasjon.
behaldar er ei oppsamlingseining for avfall som kommunen/NGIR stiller til rådvelde for abonnentane.
behaldarvolum er nyttbart volum i liter eller kubikkmeter i oppsamlingsbehaldarane.
5. okt. Nr. 1706 2000 216 Norsk Lovtidend
brukar er den som disponerer behaldar eller brukar fellesbehaldar på vegne av abonnent.
bustad er eitt eller fleire rom som er bygde eller ombygde til heilårs privatbustad for ein eller fleire personar. Det må vere tilgjenge til rommet/romma utan at ein må gå gjennom ein annan bustad. Dersom definisjonen av bustad i GAB-registeret vert endra, skal også definisjonen i denne forskrifta vera i samsvar med dette.
fellesbehaldar er oppsamlingseining som vert stilt til rådvelde for meir enn ein abonnent.
forbruksavfall er vanleg avfall som oppstår i hushald, mindre butikkar og kontor, og større gjenstandar som kassert inventar o.l. Det same gjeld avfall av tilsvarande art eller mengde frå anna verksemd som kafear, hotell, skip, hamn osv.
fraksjon er ein einsarta del av avfallet som til dømes glas, papir, papp, våtorganisk avfall mv.
GAB-register er eit grunneigedom-, adresse- og bygningsregister oppretta og oppdatert i samsvar med eiga forskrift frå Miljøverndepartementet.
gebyr er den summen som abonnenten må betale for renovasjonen.
gjenbrukstasjon er ein stad som er tilrettelagt for mottak av visse deler av forbruksavfallet som på grunn av storleik, type eller mengde ikkje kan leverast i dei oppsamlingseiningane som er plasserte hos abonnentane (møblar, store delar metallavfall, hageavfall, pappemballasje, kvitevarer, trevirke mv.).
hentestad er den staden der abonnenten plasserer behaldar eller anna oppsamlingseining for tøming eller henting.
heimekompostering er ei ordning der abonnenten inngår ein skriftleg avtale med kommunen om at han sjølv vil gjenvinne ein nærare spesifisert del av forbruksavfallet. Avtalen skal regulere type behandlingseining, eigedom, type avfall, økonomiske vilkår og sanksjonar ved brot på avtale.
hytte er bygg som ikkje vert nytta som heilårsbustad, men som periodevis vert nytta eller kan nyttast til fritidsbruk.
Stølshus og campinghytter/utleigehytter kan også definerast som hytter (jf. abonnementeining).
innsamling er det arbeidet renovatøren utfører med å hente avfallet på hentestaden og tøme det i innsamlingsbilen.
kjeldesortere er å halde avfallet sine ulike fraksjonar separert frå einannan etter kvart som dei oppstår (ved kjelda). Dei kjeldesorterte fraksjonane skal behandlast vidare hos abonnenten ved heimekompostering, plasserast i eigne oppsamlingseiningar for henting, eller leverast til returpunkt eller gjenbrukstasjonar.
køyreveg er ein veg der renovasjonsbilane kan køyre sine henteruter lovleg på ein forsvarleg måte.
NGIR er Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap, der kommunen er medlem.
oppstillingsplass er den plassen der abonnenten har sin behaldar eller anna oppsamlingseining for dagleg bruk.
oppsamling er det arbeidet abonnenten utfører med å plassere avfallet i dei oppsamlingseiningane som skal nyttast for dei einskilde fraksjonane.
produksjonsavfall er avfall frå næringsverksemd og tenesteyting som i art eller mengde skil seg vesentleg frå forbruksavfall.
renovatør er personell i NGIR, eller i firma som samlar inn og transporterer forbruksavfall etter oppdrag frå NGIR.
returpunkt er eit ubemanna lokalt mottak (ved forretningssenter, bensinstasjonar e.l.) der publikum kan levere ein eller fleire fraksjonar av avfall til materialgjenvinning.
restavfall er den delen av avfallet som er att etter at avfall til materialgjenvinning, spesialavfall og risikoavfall er sortert ut.
risikoavfall er smittefarleg, skjerande eller stikkande avfall frå lækjarkontor o.l. som skal haldast fråskilt frå anna avfall.
spesialavfall er avfall som ikkje kan handsamast saman med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlege forureiningar eller fare for skade på menneske eller dyr. Døme på spesialavfall er spillolje, malingsrestar og løysemiddel. Spesialavfall er definert og handsama under eiga forskrift.
vår-/haustrydding er innsamlingsruter for store avfallsgjenstandar frå hushald/hytter i område med lang veg til gjenbrukstasjon.
§ 3. Tvungen renovasjon
I kommunane som er med i NGIR er det tvungen kommunal renovasjon.
Alle eigedomar der det er oppført bygning som kan definerast som abonnementeining etter § 2 vert omfatta av denne forskrifta. Utleigehytter i permanent utleige, det vil seie der bruken tilsvarar hus/husvære, vert rekna som abonnementeining i kategori a.
Kommunen kan etter grunngjeven skriftleg søknad, og etter at ev. kommunehelseansvarleg og NGIR ha uttalt seg, gje dispensasjon for særskilde eigedomar når krava etter forurensingslova § 7 og § 28 er oppfylt.
5. okt. Nr. 1706 2000 217 Norsk Lovtidend
Kommunen avgjer kva som skal reknast som forbruksavfall, og kommunane syter for innsamling av forbruksavfall gjennom NGIR.
Utan skriftleg løyve frå kommunane kan ingen samle inn forbruksavfall i NGIR-kommunane.
Abonnenten har sjølv ansvar for å levere produksjonsavfall til godkjent mottak. Dersom samfunnsmessige tilhøve talar for dette (t.d. ved lang transportavstand) og det er ledig kapasitet på renovasjonsruta, kan NGIR, etter nærare avtale med kunden, samle inn produksjonsavfall saman med forbruksavfallet.
Kapittel 3. Innsamling
§ 4. Kommunen sine plikter
Gjennom NGIR stiller kommunen det tal behaldarar og det behaldarvolum til rådvelde for abonnenten som gjeldande renovasjonsordning medfører.
Forbruksavfallet skal hentast med fastsette intervall som vert bestemt av NGIR.
Intervalla kan fråvikast i situasjonar med streik, samt ved rørlege helgedagar, og ved andre spesielle høve som NGIR ikkje har herredøme over.
Renovatøren er pliktig til å ta med avfall som er lagt i behaldar, såframt avfallet tilfredsstiller krava i § 8 og kravet om kjeldesortering i § 5.
Innsamlinga skal gå føre seg på ein måte som medfører minst mogeleg ulempe med omsyn til støy, lukt o.l.
Etter tøming skal renovatøren setje behaldaren tilbake til hentestaden med lukka lok og han skal fjerne eventuelt søl frå tøminga. Renovatøren skal nytte eventuell etablert sikring for å hindre behaldarar i å kome på avvegar i vind mv.
Der praktiske høve talar for det, kan kommunen påleggje fleire abonnentar eller abonnementeiningar å bruke fellesbehaldar(ar). Kommunen avgjer plassering av fellesbehaldarar.
Vedlikehald og reparasjon av fellesbehaldarar er NGIR sitt ansvar.
Kommunen/NGIR skal halde abonnentane orientert om alle endringar i abonnementstilhøve.
§ 5. Abonnenten sine plikter
Abonnenten er den økonomisk ansvarlege part i høve til kommunen/NGIR.
Eventuelle endringar i abonnementstilhøva skal meddelast kommunen/NGIR straks.
Personar eller verksemder som kjem inn under definisjonen av abonnent og/eller abonnementeining etter denne forskrifta, pliktar å straks melde frå til kommunen/NGIR dersom personen eller verksemda ikkje står i gebyrregisteret for avfall.
Abonnenten er ansvarleg for at plasseringa og bruken av behaldarane skjer i samsvar med denne forskrifta.
Abonnenten plikter å følgje dei vedtak om kjeldesortering som kommunen har fatta. Ved manglande eller mangelfull sortering vil renovatør ved bruk av klistrelapp e.l. varsla om mangelen og ikkje ta avfallet med på vanleg rute.
Fellesbehaldar som er meint for sjølveigande hytter skal ikkje nyttast av fast busette, verksemder, utleigehytter eller private anlegg for turisme. Brot på dette vert definert som om den aktuelle abonnenten har for lite behaldarvolum (jf. § 15).
Avfall levert til kommunal innsamlingsordning, eller kommunalt mottak, kan bli manuelt sortert/kontrollert av kommunen/NGIR. Abonnenten er ansvarleg for at avfall som han vil halde konfidensielt vert makulert.
§ 6. Brukaren sine plikter
Dersom brukar og abonnent ikkje er same juridiske person, er brukaren sine plikter dei same som abonnenten sine plikter, med unnatak av det økonomiske forholdet til kommunen/NGIR.
§ 7. Plassering av behaldarar
På oppstillingsplassen hos abonnenten skal behaldaren plasserast slik at han ikkje er til ulempe for nabo med omsyn til søl, er verna mot vind og vèr og åtak frå skadedyr/rotter/fugl mv. Plassert innomhus skal rommet behaldaren står i vere lufta og elles tilfredsstille dei krav som byggeforskriftene set til slike rom.
Hentestaden skal vere ved køyreveg. Kommunen har rett til å fastsetje hentestad, og stille krav til vegstandard, vedlikehald, tilkomst og utforming.
På hentestaden skal behaldaren plasserast lett tilgjengeleg på eit flatt og fast underlag i bakkenivå. Det skal setjast av tilstrekkeleg areal til plassering og handtering av behaldarar. Tilkomsten skal vere fri for hindringar som kan gjere tøminga vanskeleg, slik som tersklar, trappetrinn, parkerte bilar, brøytekantar osv. Om nødvendig skal brukaren syte for sikringsordningar som skal hindre at behaldaren vert flytta eller velta av vind e.l. Sikringsordninga skal likevel ikkje vere til hinder for renovatøren sitt arbeid.
Kommunen kan krevje at fleire abonnentar nyttar felles hentestad. Ansvaret for brøyting, reinhald osv. av ein slik hentestad kviler på abonnentane/fellesskapet som nyttar hentestaden.
Bruk av privat veg eller privat fellesveg som køyreveg for renovasjon skal godkjennast av kommunen, og bruken skal regulerast ved skriftleg avtale mellom kommunen og vegeigarane/dei som har vegrett.
§ 8. Bruk av behaldarar
Det skal berre nyttast behaldarar som vert skaffa og utplassert av kommunen/NGIR. Det kan gjerast unnatak frå dette kravet for verksemder.
Behaldarane som tilhøyrer NGIR, er registrerte på den enkelte eigedom og skal ikkje flyttast ved skifte av eigar.
Ved kjeldesortering av avfall til materialgjenvinning kan kommunen//NGIR dele ut fleire behaldarar til same abonnent eller abonnementeining (jf. § 11).
Brukaren plikter å setje rett behaldar fram til hentestad innan kl. 07.00 tømedagen for å ha krav på innsamling.
Brukaren er ansvarleg for at behaldaren ikkje valdar skade ved at han kjem på avvegar frå oppstillingsplass eller hentestad.
5. okt. Nr. 1706 2000 218 Norsk Lovtidend
Brukaren skal bringe behaldaren tilbake frå hentestad til oppstillingsplass same dag som den er tømt.
Brukaren er ansvarleg for at behaldaren vert handsama med varsemd og halden rein i samsvar med krav frå helseansvarlege myndigheiter.
For å redusere hygieniske ulemper må behaldaren ikkje fyllast meir enn at loket kan lukkast tett til. Avfallet må ikkje pakkast fastare enn at behaldaren lett kan tømast. Vekta av avfallet bør ikkje overstige 30 kg per 140 l behaldarvolum. På vinterstid er brukaren ansvarleg for at avfallet ikkje er frose fast og dermed ikkje let seg tøme.
Brukaren skal syte for naudsynt reinhald av hentestad og oppstillingsplass, jf. likevel § 4 om renovatøren sitt ansvar for å fjerne søl ved hentestad.
NGIR reparerer og skifter ut behaldarar etter behov.
Bortkomne eller øydelagde behaldarar, utover normal slitasje, skal erstattast økonomisk av abonnent.
Fuktig avfall, skarpe eller knuselege gjenstandar mv. skal vere forsvarleg innpakka før plassering i behaldaren. Varm oske må avkjølast heilt før den vert emballert og lagt i behaldaren. Emballeringa av oske, avfall frå støvsugar o.l. må vere eigna til å redusere støvplage under innhenting.
Flytande avfall skal ikkje leggjast i behaldaren. I behaldaren må det vidare ikkje leggjast større metallgjenstandar, stein, jord, sand eller grus, større mengder hageavfall, eller bygningsavfall.
I behaldaren må det heller ikkje leggjast etsande, eksplosivt eller sjølvantenneleg avfall.
Spesialavfall eller risikoavfall skal heller ikkje leggjast i behaldaren.
Brukaren kan gjerast økonomisk ansvarleg for skadar på behaldar, renovasjonsbil eller på tømeplass for renovasjonsbilen som følgje av aktlaus bruk av behaldaren.
§ 9. Spesielle oppsamlingsordningar
Det vert arbeidd med å fremje utvikling av meir effektive oppsamlingsordningar for spesielle tilhøve. I slike høve kan anna enn standard behaldarar og system tillatast/påleggjast. Slike ordningar skal berre innførast i samarbeid med og med samtykke av kommunen.
§ 10. Ordningar for visse typar avfall
Spesialavfall skal leverast til godkjende mottaksstasjonar for spesialavfall, eller til andre mottaksordningar som NGIR gjev informasjon om.
Risikoavfall skal leverast til eigne mottaks- eller innsamlingsordningar som NGIR gjev informasjon om.
Forbruksavfall frå hushald/hytter som grunna form og storleik ikkje kan plasserast i vanleg behaldar, kan leverast på gjenbrukstasjonane, eller til vår-/haustrydding.
Kommunen kan utforme eigne forskrifter om matavfall frå storkjøkken, risikoavfall og spesialavfall frå hushald og småverksemder.
§ 11. Avfall til materialgjenvinning
Kommunen kan gjere vedtak om at abonnentane pliktar å kjeldesortere avfall til materialgjenvinning, og levere det til organiserte innsamlingsordningar. Dette gjeld t.d. returpapir og glas, og andre fraksjonar som NGIR informerer om.
Avfall til materialgjenvinning skal enten gjenvinnast ved heimekompostering eller plasserast i behaldar for henting hos abonnent, eller leverast til returpunkt, eller gjenbrukstasjon. Ved levering i behaldar gjeld vilkåra i § 7 og § 8.
Omfang, henterutinar, leveringsmåte mv. vert fastsett av NGIR, og kunngjort gjennom nærare informasjon.
Kapittel 4. Avfallsgebyr
§ 12. Kven skal betale gebyr
Abonnenten skal betale gebyr for kvar abonnementeining. Ved registrering av ny abonnent, eller ved endring av eksisterande abonnement, vert nytt gebyr rekna frå næraste halvår etter at endringa er meldt og godkjent av kommunen.
Gebyr kan og krevjast ved levering av avfall på omlastingsplass, gjenbrukstasjon eller handsamingsanlegg.
I samsvar med Forureiningslova § 34 fastset kommunen avfallsgebyra etter tilråding frå representantskapet i NGIR.
Gebyra skal dekke dei faktiske kostnadene ved renovasjonen.
Kommunen vedtek gebyrpraksis. For å fremje avfallsreduksjon, kjeldesortering og gjenvinning kan kommunen innføre differensierte gebyrsatsar. Differensiering kan skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstypar, materialgjenvinning mv.
Forbruksavfall frå verksemder er omfatta av kommunal renovasjonsordning. Verksemder skal inngå leveringsavtale direkte med NGIR for forbruksavfall. Prisar vert fastsett av NGIR basert på avfallstype og mengde. Dersom ei verksemd ikkje kan dokumentere tilstrekkeleg renovasjonsordning, kan kommunen påleggje dette. Kommunen avgjer kva som er forbruksavfall.
§ 13. Innkrevjing og renter
Avfallsgebyr med tillegg for løpande renter og kostnader er sikra ved lovbestemt pant etter pantelova § 6–1. Om renteplikt ved for sein betaling og inndriving av avfallsgebyr gjeld reglane i lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 nr. 17, § 4 tilsvarande.
Kapittel 5. Klager, sanksjonar mv.
§ 14. Klage
Vedtak i denne forskrifta kan påklagast dersom vedtaket er eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova § 2b og forureiningslova § 85. Klagen vert handsama etter regelverket i forvaltningslova, jf. kap. VI i forvaltningslova.
Klagen vert send til det forvaltingsorganet som har gjort vedtaket. Dersom klagen ikkje vert teken til følgje, vert den oversendt til den offentlege instansen som skal gjere endeleg vedtak.
12. des. Nr. 1698 2001 219 Norsk Lovtidend
§ 15. Sanksjonar
Dersom det viser seg at ein abonnent har for lite behaldarvolum, slik at det er fare for at avfallet vert disponert i strid med forskrifta, kan kommunen påleggje abonnenten det behaldarvolumet som ein finn føremålstenleg. Byte av behaldar vil skje seinast ein månad etter at skriftleg varsel er sendt frå kommunen.
Dersom det viser seg at ein abonnent ikkje har meldt i frå om gebyrpliktige abonnementeiningar eller endring i gebyrplikt som medfører tillegg i gebyret, kan kommunen ileggje ekstragebyr frå den datoen som abonnementeininga(ne) vart gebyrpliktig(e). Dersom dette tidspunktet ikkje kan dokumenterast, kan abonnenten verte ilagt gebyr frå to år før tilhøvet vart oppdaga/registrert.
Kommunen, gjennom NGIR, kan for abonnenten si rekning påleggje ekstra henting av avfall som ikkje er sortert i samsvar med gjeldande ordningar for avfall til materialgjenvinning, eller henting av avfall som på annan måte er plassert i strid med denne forskrifta. Abonnenten er t.d. ansvarleg for opprydding av avfall som er plassert utanfor behaldar eller fellesbehaldar. Kommunen, gjennom NGIR, kan nytte innhaldet i avfallet til å identifisere kven som er ansvarleg for feilsortering, feilplassering o.l.
Pålegg om opprydding mv. og betaling vert handsama i samsvar med § 37 i forurensingslova.
Utover dette kan brot på forskrifta bli straffa med bøter etter forureiningslova § 79, 2. ledd.
§ 16. Dispensasjon
Kommunen kan etter søknad gje dispensasjon frå forskrifta når krava i forureiningslova § 7 og § 28 er oppfylt.
Abonnent pliktar å informere kommunen dersom grunnlaget for tildelt dispensasjon vert endra. Det kan stillast vilkår for dispensasjonen. Vilkåret må i tilfelle ligge innafor føremålet med denne forskrifta.
§ 17. tilhøve til helseforskrifter
Dei lokale helsestyresmaktene har ansvar for å sjå til at handtering av avfall skjer i samsvar med helseforskrifta om oppbevaring av avfall, og kan på sjølvstendig grunnlag fastsetje vilkår som sikrar hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet.
All handtering av avfall etter denne forskrifta skal skje i samsvar med sentrale og lokale helsestyresmakter sine retningsliner og vilkår.
23. feb. Nr. 1696 2001
Forskrift om gebyrregulativ etter delingsloven, Fedje kommune, Hordaland.
Fastsatt av Fedje kommunestyre 23. februar 2001 med hjemmel i lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) § 5– 2. Kunngjort 8. august 2002.
Fedje kommune har fastsatt gebyrregulativ etter delingsloven. Forskriften gjelder fra 23. februar 2001. Forskriften kan fås i sin helhet ved henvendelse til Fedje kommune, 5947 Fedje.
27. juni Nr. 1697 2001
Forskrift om gebyrregulativ, saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Tromsø kommune, Troms.
Fastsatt av Tromsø kommunestyre 27. juni 2001 med hjemmel i forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Kunngjort 15. august 2002.
Troms kommune har fastsatt forskrift om gebyrregulativ, saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg.
Forskriften kan fås i sin helhet ved henvendelse til Tromsø kommune, Teknisk avdeling, R. Amundsensplass 1, 9008 Tromsø, tlf. 77605600.
Forskriften trer i kraft straks.
12. des. Nr. 1698 2001
Forskrift om vann- og avløpsgebyr, Larvik kommune, Vestfold.
Fastsatt av Larvik kommunestyre 12. desember 2001 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 15. august 2002.
I. Generelle bestemmelser
Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor:
– Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter.
– Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyr.
– Forskrift om vann- og avløpsgebyr i Larvik kommune (dette dokumentet).
– Øvrige dokumenter:
– Gebyrregulativ.
– Brukergaranti for Drikkevann/Avløpstjenester.
12. des. Nr. 1698 2001 220 Norsk Lovtidend
– Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser) med vedlegg vedtatt av Larvik kommunestyre.
§ 1. Forskriftens formål
Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer.
§ 2. Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3.
§ 3. Definisjoner – Abonnent:
– Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning.
Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent.
– Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.
– Abonnementsgebyr:
Årsgebyrets faste del.
– Boenhet:
Boliger, leiligheter, hytter, anneks o.l. (bortsett fra rene soveanneks) regnes alltid som separate gebyrobjekt (dvs.
gebyr regnes særskilt for hver enkelt enhet).
Med leilighet, liten eller stor, forstås at den minimum inneholder kjøkken/tekjøkken og bad/wc.
– Brukergaranti (Tjenestedeklarasjon):
Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes.
– Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet):
Forenklet kan man si at bruksareal omfatter:
– Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger.
For detaljer se NS 3940.
– Bruksendring:
Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet.
– Engangsgebyr for tilknytning:
Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester.
– Felles privat stikkledning:
Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning.
– Forbruksgebyr:
Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert).
– Forurensningsgebyr:
En plikt til å betale et pengebeløp ved overtredelse av loven eller et lovhjemlet vedtak, jf. forurensningslovens § 73.
– Fritidsbolig/hytte:
Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Likt med fritidsbolig/hytte regnes helårsbolig som kun har innlagt vann via sommervannsledning.
– Gebyrregulativet:
Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyr. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret.
– Næringsvirksomhet:
Ervervsmessig virksomhet.
– Offentlig virksomhet:
Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune.
– Stipulert forbruk:
Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal.
– Årsgebyr:
Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr.
12. des. Nr. 1698 2001 221 Norsk Lovtidend
II. Vann- og avløpsgebyr
§ 4. Gebyrtyper
Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester:
– Engangsgebyr for tilknytning
– Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) – Gebyr for midlertidig tilknytning
– Forurensningsgebyr.
§ 5. Engangsgebyr for tilknytning
Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester.
Engangsgebyret betales for bebygd eiendom, ved førstegangsoppføring av bygg på eiendommen, eller når allerede bestående bygg blir tilknyttet kommunalt ledningsnett.
Det skal ikke betales ny tilknytning, innenfor en tidsramme på 10 år, for oppføring av samme samme type bygg, etter brann eller riving.
Det skal betales tilknytningsgebyr for tilbygg på boliger hvis tilbygget utløser ny boenhet.
Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet.
Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra høye/lave kostnader.
For eiendommer som er ulovlig tilknyttet kommunalt vann og/eller avløpsnett, men som ikke betaler for det, kan kommunen kreve tilknytningsgebyr (de til enhver tid gjeldende satser) + 3 år årsgebyr.
§ 6. Årsgebyr
Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler:
– abonnementsgebyr – forbruksgebyr.
Samlede abonnementsgebyr og forbruksgebyr for kommunale vanntjenester skal dekke kommunens forventede kostnader knyttet til vanntjenester.
Samlede abonnementsgebyr og forbruksgebyr for kommunale avløpstjenester skal dekke kommunens forventede kostnader knyttet til avløpstjenester.
Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at ferdigmelding er gitt, eller bygget/boligen er tatt i bruk.
Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av Gebyrregulativet.
Abonnementsgebyr
Alle abonnenter betaler et like stort fast beløp som framkommer av Gebyrregulativet.
Forbruksgebyr
Næringseiendommer betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler.
Øvrige abonnenter betaler etter faktisk (målt) vannforbruk, eller etter stipulert forbruk. Beløpet framkommer i Gebyrregulativet.
For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog denne forskrifts § 8.
Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk.
§ 7. Vannmåler
For installasjon og bruk av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser.
Installasjon skal utføres av virksomhet med foretaksgodkjenning (rørleggere).
Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten.
Eieren skal holde måleren lett tilgjengelig for avlesning og vedlikehold. Blir en måler skadet/fjernet eller har feil registrering, skal eieren omgående meddele dette til kommunen.
Vannmåleren skal skiftes eller kalibreres hvert 8. år.
For fraværstiden, ved utskifting eller kalibrering av vannmåleren, regnes daglig vannforbruk på grunnlag av tidligere avlesninger.
§ 8. Avvik i årsgebyret
Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp).
For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene.
Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Forhold som gir grunnlag for reduksjon av gebyrene fremkommer av kommunens Brukergaranti for Drikkevann/Avløpstjenester.
§ 9. Midlertidig tilknytning
Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker.
Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for
29. mai Nr. 855 2002 222 Norsk Lovtidend
næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av Gebyrregulativet.
Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen.
Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. For øvrig gjelder kommunens Normalreglement for sanitæranlegg, jf. I. Generelle bestemmelser.
§ 10. Pålegg om utbedring
Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. foruresningsloven § 7.
Iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått.
Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf.
forurensningsloven § 74.
Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket.
§ 11. Innbetaling av gebyr
Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene.
Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til tiltakshaver når igangsettingstillatelse (byggetillatelse) er gitt, eller når eksisterende bygg skal kobles til kommunens ledningsnett.
Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning.
Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 4 terminer pr. år.
Abonnementsgebyr og forbruksgebyr for eiendommer som er midlertidig tilknyttet faktureres særskilt.
Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Gebyret betales à konto fordelt over 4 terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter.
Hvis en eiendom blir stående tom i minst ett kalenderår, kan kommunen etter søknad gi fritak når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning.
Pris for frakobling/påsetting framkommer i Gebyrregulativet.
III. Avsluttende bestemmelser
§ 12. Innkreving av gebyr
Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt.
§ 13. Vedtaksmyndighet
Vedtak etter denne forskrift fattes av Larvik kommune, Kommunalteknikk.
§ 14. Saksbehandling – klage
Når det etter denne forskriften fattes enkeltvedtak (jf. forvaltningslovens § 2, første ledd, bokstav b) følges saksbehandlingsreglene i denne loven. Etter § 27 skal en sakspart informeres om vedtaksbegrunnelse, innsynsretten, klageordningen mv. Klageadressat er den instans som har fattet vedtak og normal klagefrist er 3 uker.
Vedtak om gebyrenes størrelse som fremkommer av gebyrregulativet, regnes som forskrift, jf. forvaltningslovens § 2 første ledd bokstav c. Dette er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages.
§ 15. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2002.
Fra samme tid oppheves forskrift av 26. februar 1997 nr. 283 om kommunale vann- og kloakkgebyrer, Larvik kommune, Vestfold.
29. mai Nr. 855 2002
Forskrift om endring i forskrift om skjenketiden, Odda kommune, Hordaland.
Fastsatt av Odda kommunestyre 29. mai 2002 med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 4–4. Kunngjort 8.
august 2002.
I
I forskrift av 16. desember 1998 nr. 1373 om skjenketiden, Odda kommune, Hordaland, gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Skjenking av brennevin etter kommunal bevilling kan skje søndag – torsdag fra kl. 13.00 til kl. 24.00, fredag og lørdag fra kl. 13.00 til kl. 01.00 og fra kl. 22.00 til kl. 03.00 på hotell m/nattklubb-bevilling.
§ 2 første ledd skal lyde:
Skjenking av øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent og vin kan skje søndag – torsdag fra kl. 10.00 til kl.
01.00, fredag og lørdag fra kl. 10.00 til kl. 02.00, og på stemmedagen for stortingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov fra kl. 18.00 til kl. 01.00.
4. juli Nr. 858 2002 223 Norsk Lovtidend
II Endringene trer i kraft straks.
27. juni Nr. 856 2002
Forskrift om jakttid på elg og hjort, Snillfjord kommune, Sør-Trøndelag.
Fastsatt av Snillfjord kommunestyre 27. juni 2002 med hjemmel i forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3 annet ledd, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9. Kunngjort 8. august 2002.
§ 1. Jakttid
Jakttiden for elg i Snillfjord kommune er fastsatt til tiden fra og med 25. september til og med 1. oktober og fra og med 10. oktober til og med 31. oktober.
Jakttiden for hjort i Snillfjord kommune er fastsatt til tiden fra og med 10. september til og med 1. oktober og fra og med 10. oktober til og med 15. november.
§ 2. Dispensasjon
Kommunen kan utvide jakttiden for elg og hjort med inntil 14 sammenhengende dager i perioden fra jaktavslutning og fram til og med 23. desember når særlige bestandsmessige behov foreligger. Kommunen kan også av hensyn til andre brukere innskrenke jakttiden som for eksempel utsette starttidspunkt, framskyve avslutningstidspunkt og innføre opphold i jakta. Dette kan gjelde hele eller deler av kommunen.
§ 3. Straff
Overtredelser av bestemmelser gitt i denne forskrift straffes etter viltloven § 56.
§ 4. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft 1. august 2002.
2. juli Nr. 857 2002
Forskrift om jakttid på elg, Engerdal kommune, Hedmark.
Fastsatt av Engerdal formannskap 2. juli 2002 med hjemmel i forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3 pkt. 2a. Kunngjort 8. august 2002.
§ 1. Jakttid på elg i Engerdal kommune i perioden 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 er fra og med 25. september til og med 31. oktober. Grunneier kan gjøre innskrenkninger innenfor de fastsatte jakttidene.
§ 2. Hvis det foreligger bestandsmessige behov, kan Engerdal kommune utvide jakttiden med 14 sammenhengende dager fra 31. oktober og fram til og med 23. desember, etter søknad. Søknadsfristen for utvidet jakttid på elg settes til 1. mai hvert år.
§ 3. Denne forskriften trer i kraft straks den er kunngjort i samsvar med forvaltningslovens § 38.
4. juli Nr. 858 2002
Forskrift om politivedtekt, Sørfold kommune, Nordland.
Fastsatt av Sørfold kommunestyre 23. april 2002 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 4. juli 2002. Kunngjort 8. august 2002.
Kapittel I. Alminnelige bestemmelser
§ 1. Offentlig sted
Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.
§ 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn
Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn.
Kapittel II. Orden på offentlig sted
§ 3. Ro og orden på offentlig sted
På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel.
Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen.
4. juli Nr. 858 2002 224 Norsk Lovtidend
§ 4. Sang og musikk, reklame m.m.
Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet.
Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame.
§ 5. Farlig eller skremmende virksomhet
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert e.l., 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse,
3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.
Kapittel III. Sikring av ferdselen
§ 6. Hindringer
På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen.
Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken.
§ 7. Sport, lek
Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden.
§ 8. Avsperring av fortau mv.
Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet.
§ 9. Sprengningsarbeid
Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak.
§ 10. Diverse arbeid
Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum.
§ 11. Vedlikehold av bygning mv.
Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe.
§ 12. Avvisere
Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet.
§ 13. Fjerning av sperrer
Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede.
§ 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø
Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner.
Kapittel IV. Renhold på offentlig sted
§ 15. Lys- og luftegraver
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen.
Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe.
Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l.
§ 16. Snøfall og takras
Eier eller innehaver av forretning, bevertningssted eller forsamlingshus, samt leder for offentlig kontor må sørge for å holde trappene rene for snø og is. Snø etter takras kan også kreves fjernet fra fortau.
§ 17. Strøplikt
Eier eller innehaver av forretning, bevertningssted eller forsamlingshus, samt leder for offentlig kontor må, når det er glatt sørge for sandstrøing utenfor inngang.
§ 18. Vannavløp
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne.
Kapittel V. Hindre tilgrising
§ 19. Hindre tilgrising o.l.
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
4. juli Nr. 858 2002 225 Norsk Lovtidend
1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall,
2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler,
3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse.
Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der.
Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp.
Oppslag skal fjernes når de er foreldet.
4. å urinere.
§ 20. Avfall
Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall.
Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet.
Kapittel VI. Offentlige anlegg
§ 21. Kirkegård
På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der.
Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk.
Løse hunder må ikke slippes inn eller tas med på kirkegård.
Kapittel VII. Dyr
§ 22. Husdyr m.m.
Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Bestemmelsen får også anvendelse dersom dyreeier selv ved forsømt gjerdehold eller på annen måte kan lastes for at dyra er på avveie.
Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse.
§ 23. Båndtvang m.m.
1. På offentlig sted, jf. § 1, er det forbudt å la hund gå løs.
2. Hund skal være utstyrt med halsbånd med navn, adresse og telefonnummer til eieren eller den som har ansvaret for hunden eller være lovlig merket på annen måte.
3. Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted.
§ 24. Salg, avliving o.a.
Politiet kan ta i forvaring hund som går løs i strid med bestemmelsene i § 23. Unnlater eier eller besitter av hunden å hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la hunden selges eller avlives.
Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv.
§ 25. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted
Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse.
§ 26. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m.
Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken.
Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende.
Kapittel IX. Barn
§ 27. Offentlig dans e.l.
Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte.
Kapittel X. Forskjellige bestemmelser
§ 28. Pliktforsømmelse
Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning.
§ 29. Straff
Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.
17. juli Nr. 862 2002 226 Norsk Lovtidend
§ 30. Ikrafttreden
Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift av 26. april 1965 nr. 4602 om politivedtekt, Sørfold kommune, Nordland.
8. juli Nr. 859 2002
Forskrift om midlertidig restriksjonsområde EN R164 i forbindelse med båtløp i Oslofjorden, Oslo.
Fastsatt av Luftfartstilsynet 8. juli 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 og § 15–3, jf. forskrift av 10. desember 1999 nr. 1273 og 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 8. august 2002.
I området EN R164 som dekkes av sirkel med sentrum i 595338N 0104136E (Dyna Fyr) med radius 5 NM, fra bakken/vannet opp til 1500 FT AMSL.
1. All flyging innenfor området er forbudt med unntak av flyging i forbindelse med rednings- og bergningsoppdrag. I tillegg kan det søkes om dispensasjon fra flygeforbudet til Luftfartstilsynet. En slik søknad må være innkommet Luftfartstilsynet innen 22. juli 2002.
Forbudet gjelder fra:
10. august fra kl. 1100UTC til kl. 1500UTC 11. august fra kl. 0900UTC til kl. 1500UTC
2. Denne forskrift trer i kraft 10. august kl. 1100UTC og gjelder til 11. august kl. 1500UTC.
9. juli Nr. 860 2002
Forskrift om opphevelse av forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 8 og 9, Lillesand kommune, Aust-Agder.
Fastsatt av Kystdirektoratet 9. juli 2002 med hjemmel i forskrift av 30. desember 1988 nr. 1182 om fartsbegrensninger i sjøen § 3 annet ledd, jf. lov av 8.
juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 6 annet ledd. Kunngjort 8. august 2002.
Forskrift av 12. desember 1996 nr. 1401 om fartsbegrensninger i sjøen, sjøkart nr. 8 og 9, Lillesand kommune, Aust- Agder oppheves. Opphevelsen iverksettes straks.
12. juli Nr. 861 2002
Forskrift om utvidet jakttid på grågås i deler av Vega kommune, Nordland.
Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 12. juli 2002 med hjemmel i forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 8. august 2002.
I
Det åpnes for jakt etter grågås fra og med 5. august 2002 til og med 9. august 2002 på øyene Vega, Igerøy og Grimsøy i Vega kommune i Nordland fylke. Det kan i denne perioden jaktes innenfor tidsrommet 04.00 – 11.00.
II Denne forskrift trer i kraft straks.
17. juli Nr. 862 2002
Forskrift om tidlig jaktstart på grågås, Ørland og deler av Åfjord kommune, Sør-Trøndelag.
Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 17. juli 2002 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet, forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 8. august 2002.
§ 1. Det åpnes for jaktstart på grågås i Ørland kommune og på Linesøya i Åfjord kommune fra og med 1. august 2002.
Etter 9. august 2002 gjelder de ordinære jakttidene.
§ 2. Jaktområdet avgrenses til dyrket mark og gjødslet beite inkludert et randområde inntil 30 meter fra dette.
§ 3. Det kan kun jaktes i tidsrommet fra kl. 04.00 til kl. 11.00. og etter kl 16.00.
§ 4. Det settes følgende vilkår: Total registrering av felte gjess i perioden fra jaktstart fram til og med 9. august.
Undersøkelse av fjærutvikling på et representativt utvalg av felte gjess i perioden fra jaktstart fram til og med 9. august.
Linesøy Utmarkslag er ansvarlig for å følge opp vilkårene på Linesøy i Åfjord kommune og Ørland kommune er ansvarlig for å følge opp vilkårene i Ørland kommune.
§ 5. Denne forskriften trer i kraft 1. august 2002 og varer til og med 9. august 2002.
28. mai Nr. 876 2002 227 Norsk Lovtidend
28. mai Nr. 876 2002
Forskrift om endring i forskrift om vern av Oppkuven-Smeddalen naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud.
Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 28. mai 2002 med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572, jf. delegeringsvedtak av 3. november 1988.
Kunngjort 15. august 2002.
I
I forskrift av 23. juni 1995 nr. 653 om vern av Oppkuven-Smeddalen naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud, gjøres følgende endringer:
Kapittel I skal lyde:
I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63 § 8 jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23, er et skogområde i Ringerike kommune i Buskerud fylke freda som naturreservat ved kgl.res. av 23. juni 1995 under betegnelsen Oppkuven-Smeddalen naturreservat. Med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572, jf. Miljøverndepartementets brev av 3. november 1988 om delegering av myndighet til Direktoratet for naturforvaltning, er forskriften endret av Direktoratet for naturforvaltning den 28. mai 2002.
Kapittel II skal lyde:
Det freda området berører gnr./bnr. 18/13 i Ringerike kommune.
Reservatet dekker et totalareal på 4106 dekar. Grensene for området går fram av kart i målestokk 1:10.000 datert Direktoratet for naturforvaltning mai 2002. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Kartet og fredningsbeskrivelsene oppbevares i Ringerike kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.
Kapittel III skal lyde:
Formålet med fredningen er å bevare et skogområde med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er en lite påvirket subalpin barskog i Sørøst-Norge, med en interessant vegetasjon samt at området utgjør et egenartet skoglandskap i Oslomarka.
Kapittel IV skal lyde:
For reservatet gjelder følgende bestemmelser:
1. Vegetasjon, herunder døde busker og trær, er freda mot skade og ødeleggelse med de unntak som følger av pkt. V – VII. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing av trær er ikke tillatt.
2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er freda mot skade og ødeleggelse med de unntak som følger av pkt. V – VII. Nye dyrearter må ikke innføres.
3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som for eksempel oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, parkering av campingvogner, brakker o.l, kloakkledninger, jordkabler, luftledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempningsmidler.
Opplistingen er ikke uttømmende. Forsøpling er forbudt.
4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer og andre større arrangementer er forbudt. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av reservatet.
5. Motorisert ferdsel til vanns er forbudt. Motorisert ferdsel til lands utenom eksisterende skogsbilveier er forbudt. Start og landing med luftfartøy er forbudt.
6. Bruk av sykkel, hest og kjerre og riding utenom eksisterende veier er forbudt.
7. Etablering av nye båtplasser er forbudt.
Kapittel V skal lyde:
Bestemmelsene i kap. IV er ikke til hinder for:
1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed.
2. Sanking av bær og matsopp.
3. Tradisjonell beiting. Forvaltningsmyndigheten kan utarbeide en egen forskrift for å regulere beitetrykket dersom dette er nødvendig av hensyn til verneformålet.
4. Jakt og fiske.
5. Vedlikehold av bygninger og anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet.
6. Sanking av små tørrkvist til oppgjøring av bål.
Kapittel VI skal lyde:
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til:
1. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.
2. Preparering av eksisterende skiløyper.
3. Hogst av etablerte plantefelt.
20. juni Nr. 880 2002 228 Norsk Lovtidend
4. Vedhogst til eksisterende hytte.
5. Kalking av fiskevann.
6. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i kap. V pkt. 4 og 5 og kap. VI.
7. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i kap. IV, pkt. 4.
Kapittel IX skal lyde:
Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet1 etter denne forskriften.
1 Inntil videre er forvaltningen av fredningsforskriften lagt til Fylkesmannen i Buskerud.
II Endringene trer i kraft straks.
28. mai Nr. 877 2002
Forskrift om høve til å jakte etter hjort, Solund kommune, Sogn og Fjordane.
Fastsett av Solund kommune 28. mai 2002 med heimel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift av 22. mars 2002 nr. 151 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 15. august 2002.
I Det er opna for jakt etter hjort i Solund kommune.
II
Minstearealet for godkjenning av vald og fellingsløyve er sett til 1000 dekar. Dette gjeld i heile kommunen.
III
Denne forskrifta trer i kraft straks og samtidig vert alle andre forskrifter som inneheld reglar om opning av jakt og fastsetjing av minsteareal for hjort i Solund kommune oppheva.
Forskrift av 10. desember 2001 nr. 1445 om jakt etter hjort og elg, Sogn og Fjordane, gjelder ikke for Solund kommune.
19. juni Nr. 878 2002
Forskrift om jakt etter hjort, Sogndal kommune, Sogn og Fjordane.
Fastsett av Sogndal kommunestyre 19. juni 2002, med heimel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift av 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 15. august 2002.
1. Jakt etter hjort kan føregå i heile kommunen.
2. Minstearealet for hjort vert fastsett til 800 da for heile kommunen.
3. Kommunen sin heimel etter forskrifta § 6 til å fravike minstearealet med inntil 50% ved tildeling av fellingsløyve vert delegert til administrasjonen.
4. Denne forskrifta gjeld frå 20. juni 2002. Forskrift av 10. desember 2001 nr. 1445 om jakt etter hjort og elg, Sogn og Fjordane, gjeld ikkje for Sogndal.
19. juni Nr. 879 2002
Forskrift om jakttid for hjort, Sogndal kommune, Sogn og Fjordane.
Fastsett av Sogndal kommunestyre 19. juni 2002 med heimel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9 og forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 15. august 2002.
1. Jakttida for hjort er frå og med 10. september til og med 15. november for heile kommunen.
2. Kommunen sin heimel etter forskrifta § 3 pkt. 2a til å utvida jakta med inntil 14 samanhengande dagar i perioden frå jaktslutt til 23. desember er delegert til administrasjonen.
3. Denne forskrift gjeld frå 20. juni 2002.
20. juni Nr. 880 2002
Forskrift om jakttider for hjortevilt, Rindal kommune, Møre og Romsdal.
Fastsatt av Rindal kommunestyre 20. juni 2002 med hjemmel i forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3 pkt. 2. Kunngjort 15. august 2002.
§ 1. Jakttider
For Rindal kommune gjelder følgende jakttider for hjortevilt:
Elg: Fra og med 10. september til og med 25. september og fra og med 10. oktober til og med 15. november.
Hjort: Fra og med 10. september til og med 25. september, og fra og med 10. oktober til til og med 15. november.
