Side 45 - 92
N N N
N ORSK ORSK ORSK ORSK L L L L OVTIDEND OVTIDEND OVTIDEND OVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 2
Utgitt 5. juni 2001
Side Forskrifter
1999
April 21. Forskrift for tildeling av kommunalt boligtilskudd, Oslo (Nr. 1633) ... 45
2000Mars 15. Forskrift for bostøtte for leietakere i kommunale boliger, Oslo (Nr. 1661)... 46
Des. 13. Forskrift om endring av Nordkapp kommunes havnedistrikt i sjøen, Finnmark fylke, sjøkart nr. 103, 104 og 105. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 2036 I, II og IV, nr. 2037 II og III, nr. 2136 I, III og IV, nr. 2137 III, Nordkapp (Nr.1662)... 48
Des. 19. Forskrift for åpnings- og lukningstider for serveringssteder, Flatanger (Nr. 1663) ... 48
2001 Mars 5. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Vest-Agder (Nr. 257)... 50
Mars 8. Forskrift om snøscooterløyper, Lyngen (Nr. 258)... 51
Mars 8. Forskrift om typiske turiststeder, Tinn (Nr. 259) ... 51
Mars 9. Forskrift om snøscooterløyper, Gáivuotna-Kåfjord (Nr. 260)... 51
Mars 13. Forskrift om snøscooterløype mellom Gáivuotna-Kåfjord og Nordreisa (Nr. 261)... 52
Mars 20. Forskrift om politivedtekt, Surnadal (Nr. 262)... 53
Mars 8. Forskrift om styring av bygge- og anleggsavfall, Nesodden (Nr. 292) ... 55
Mars 26. Forskrift om politivedtekt, Lund (Nr. 295) ... 57
Mars 23. Forskrift om båndtvang for hund, Nordre Land (Nr. 296) ... 60
Mars 22. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 85, Arendal (Nr. 297) ... 60
Feb. 15. Forskrift for vann- og kloakkgebyrer, Nordreisa (Nr. 333) ... 61
Mars 7. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 66a, Ski (Nr. 334)... 63
Mars 23. Forskrift om snøscooterløyper, Storfjord (Nr. 336)... 64
Mars 30. Forskrift om fiske i vassdrag, Troms (Nr. 337)... 65
April 3. Forskrift om bruk av og orden i havner m.m., Lyngdal havnedistrikt, Lyngdal (Nr. 338) ... 69
Mars 22. Forskrift om tilknytning til offentlig ledningsnett, Askøy (Nr. 392) ... 74
Mars 26. Forskrift om gebyrregulativ for behandling av private regulerings- og bebyggelsesplaner mv., Fet (Nr. 393)... 74
April 3. Forskrift om avløpsvatn frå hus, hytter og andre bygningar, Finnøy (Nr. 394) ... 75
April 3. Forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Finnøy (Nr. 395) ... 75
April 4. Forskrift om båndtvang for hund, Frosta (Nr. 396) ... 76
April 5. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Vadsø, Kautokeino, Alta, Kvalsund, Porsanger, Karasjok, Lebesby, Tana, Nesseby, Sør-Varanger og Berlevåg (Nr. 397) ... 76
April 9. Forskrift om sportsfiske for tilreisende fiskere i Tanaelvas fiskeområde, Finnmark (Nr. 398) ... 76
April 10. Forskrift om snøscooterløype, Skjervøy (Nr. 399) ... 77
April 17. Forskrift om Stryn som typisk turiststed, Stryn (Nr. 400)... 78
April 5. Forskrift om gebyrregulativ og betalingssatser, Aurskog-Høland (Nr. 447)... 78
April 17. Forskrift om løyper for kjøring med snøskuter til fiskevann, Hemnes (Nr. 448)... 78
Mai 4. Forskrift om fredning av Karl Johans gate 47, Universitetet i Oslo, Oslo (Nr. 449) ... 79
April 25. Forskrift om høve til jakt etter elg, hjort og rådyr, Molde, Ålesund, Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Volda, Ørsta, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna, Eide, Averøy, Frei, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna og Smøla (Nr. 483)... 80
April 26. Forskrift om ferdselsrestriksjoner langs deler av Rallarvegen, Hol (Nr. 484) ... 85
Mai 2. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Borre, Hof, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Svelvik, Sande, Våle, Ramnes, Andebu, Stokke, Nøtterøy, Tjøme og Lardal (Nr. 485)... 85
Mai 3. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Troms), Troms (Nr. 486) ... 87
Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal
(Nr. 487) ... 87 Mai 7. Forskrift om fartsbegrensninger på 5 knop i Kragerø havnedistrikt, sjøkart nr. 6, Kragerø
(Nr. 488) ... 89 Mai 8. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Harstad, Tromsø, Kvæfjord, Skånland, Ibestad,
Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Berg, Lenvik, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Gáivuotna Kåfjord, Skjervøy,
Nordreisa og Kvænangen (Nr. 489) ... 91 Endringsforskrifter
2000
Mai 24. Endr. av gebyrregulativ for handsaming av plansaker, Førde (Nr. 1681) ... 49 2001
Mars 23. Endr. av forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende for 1999 og 2000,
Kautokeino (Nr. 294)... 57 Mars 13. Endr. av forskrift om åpningstider for serveringssteder, skjenketider for alkoholholdig
drikk og salg og utlevering av øl, Vegårshei (Nr. 335)... 63 Diverse
2001
Mars 19. Opph. av forskrift om midlertidig vern i Høgefjell ved Flåvatn, Nome (Nr. 293)... 57 April 4. Opph. av forskrift om konsesjonsvilkår for omsetning av videogram, Oslo (Nr. 446)... 78
Rettelser
Nr. 14/1998 s. 837 (i forskrift av 11. desember 1998 nr. 1273 om maritime trafikksentraler og om bruk av farvannene i Oslofjorden og tilstøtende områder, Akershus, Oslo,
Buskerud, Østfold og Vestfold). ... 92 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v. ... 4. omslagsside
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 5. juni 2001 Nr. 2
21. april Nr. 1633 1999
Forskrift for tildeling av kommunalt boligtilskudd, Oslo kommune, Oslo.
Fastsatt av Oslo bystyre 21. april 1999. Kunngjort 29. mars 2001.
§ 1. Personer
Kommunalt boligtilskudd ytes til personer med følgende ytelser:
a. Lov om folketrygd:
– Alderspensjon – Uførepensjon – Etterlattepensjon.
b. Kommunalt antesipert alderspensjon for arbeidstakere i Oslo kommune
c. Unge uføretrygdede med garantert minste tilleggspensjon far boligtilskuddet beregnet etter en inntekt tilsvarende folketrygdens minsteytelser.
§ 2. Bosted
Søkere må være registrert i Oslo og ha trygdesak ved et av Oslos trygdekontor.
§ 3. Boliger
Ordningen omfatter selvstendige boforhold. Pensjonater, hospitser og trygdeleiligheter faller utenfor ordningen.
§ 4. Fastsettelse av boligtilskudd
Det ytes boligtilskudd til den delen av boutgiftene som overstiger 15% av inntekten. Boligtilskuddets størrelse fremkommer etter at eventuell bostøtte fra Husbanken eller kommunal saneringsstøtte er trukket fra boutgiftene.
Boutgiftene etter samlet støtte kan ikke utgjøre mindre enn 15% av inntekten.
Boligtilskuddets størrelse er begrenset til kr 1000 pr. mnd. ved en inntekt opp til 110% av folketrygdens grunnytelser. Ved en inntekt over 110% av folketrygdens grunnytelser avtrappes tilskuddsbeløpets størrelse i takt med økende inntekt. Tilskudd under kr 25,– utbetales ikke. Det ytes ikke boligtilskudd dersom samlet inntekt overstiger folketrygdens minsteytelser med mer enn 40%.
§ 5. Beregnede boutgifter
Ved beregning av boutgiftenes størrelse inngår husleie, oppvarmingsutgifter (inklusive lys), renter og avdrag på boliglån, vedlikeholdsutgifter, kommunale avgifter, garasjeleie, renter av garasjelån samt andre utgifter en eventuell leier svarer etter leiekontrakten. Utgifter til garasje inngår kun dersom garasjen er en forutsetning for boforholdet.
Dersom oppvarmingsutgiftene ikke kan legitimeres, settes disse til et årlig beløp som fastsettes av Bolig- og eiendomsetaten.
Søkere som også er berettiget til statlig bostøtte plikter å søke støtte etter denne ordningen. Den statlige støtten skal gå til fradrag i boutgiftene før det kommunale boligtilskuddet beregnes. Dette gjelder f.eks. også fremleieinntekt og annen bostøtte (saneringsstøtte, statlig bostøtte og sosialhjelp til boutgifter o.l.).
Boutgiftene legges til grunn i sin helhet når pensjonisten bor alene, sammen med ektefelle eller barn under 18 år.
Det samme gjelder når hjemmeværende barn over 18 år er under utdanning og barnet ikke har større inntekt enn folketrygdens grunnytelser.
Boutgiftene, unntatt avdrag på boliglån, deles likt når den trygdede bor sammen med andre personer, barn over 18 år i arbeid eller under utdanning, som har større inntekt enn folketrygdens grunnytelser. Avdrag på lån belastes den person som eier vedkommende bolig. Fremleiere omfattes ikke av denne delingen.
Dersom de samlede boutgifter synes uforholdsmessig høye og dette skyldes boligens størrelse i forhold til husstanden, kan beregningsgrunnlaget reduseres ved en beregnet fremleieinntekt dersom den trygdede har lovlig adgang til fremleie.
§ 6. Basisleie
Basisleien er utgangspunktet for beregningen av den andel av boutgiftene som den trygdede må klare uten støtte.
Basisleien utgjør 15% av folketrygdens grunnytelser og et beløp tilsvarende full kommunal tilleggspensjon til folketrygden. Basisleien reguleres 1. januar hvert år i takt med grunnytelsene i folketrygden pr. samme dato.
Boutgifter mindre enn basisleien gir ikke rett til boligtilskudd.
§ 7. Søknadsbehandling
Søknad om kommunalt boligtilskudd fremsettes skriftlig på eget fastsatt skjema. Søkeren plikter å gi de opplysninger som kreves for at søknaden skal kunne behandles. Når søknaden er avgjort, skal søkeren gis skriftlig melding om avgjørelsen og om søkerens eventuelle rettigheter/plikter i forhold til avgjørelsen.
§ 8. Avslag/inndragning/krav om tilbakebetaling
Bydelen kan avslå krav på ytelser, kreve ytelser tilbakebetalt, eller helt eller delvis inndra eller holde tilbake bevilget ytelse når vedkommende:
a. har fullt underhold i sykehus eller sykehjem o.l. etter særlov eller for kommunal regning b. får redusert sin folketrygdytelse
c. ikke gir riktige opplysninger slik det blir krevet, har gitt uriktige opplysninger, eller fortiet forhold av betydning
d. soner frihetsstraff eller er innsatt i sikringsanstalt, uten at folketrygdens grunnpensjon er inndratt e. ikke retter seg etter pålegg gitt i disse forskrifter.
§ 9. Fornyet behandling
Spørsmål om rett til boligtilskudd og tilskuddets størrelse kan tas opp til ny behandling hvis det kommer frem nye opplysninger eller forholdene endres.
§ 10. Refusjon i etterbetalte folketrygdytelser
Det kan kreves tilbakebetaling av utbetalt boligtilskudd ved ev. etterbetaling av ytelser fra folketrygden eller annen offentlig eller privat pensjonsordning til samme person, til samme formål og i samme tidsrom.
§ 11. Utbetaling
Boligtilskuddet utbetales fra den 1. i den måned krav fremsettes og stopper ved utgangen av den måned rettigheten opphører. Krav om boligtilskudd kan ikke fremsettes før stønad er innvilget fra folketrygden.
§ 12. Klage
Avgjørelser om boligtilskudd kan påklages til klagenemnda i Oslo.
§ 13. For meget utbetalt boligtilskudd
Dersom det er utbetalt for meget i kommunalt boligtilskudd pga. feilaktige/mangelfulle opplysninger fra den trygdede:
a. kan bydelen inngå avtale med vedkommende om tilbakebetaling av beløpet
b. avgjør klagenemnda i Oslo om beløpet skal ettergis helt eller delvis eller om det skal kreves tilbakebetalt i tilfeller hvor vedkommende nekter slik tilbakebetaling.
§ 14. Administrasjon
Kommunalt boligtilskudd administreres av Bolig- og eiendomsetaten gjennom bydelene. Nærmere regler om ordningen fastsettes av Bolig- og eiendomsetaten.
§ 15. Endringer
Endringer i forskriftene treffes av bystyret. Rettigheter etter forskriftene kan endres, innskrenkes eller oppheves ved bystyrevedtak.
§ 16. Ikrafttreden
Forskriftene trer i kraft etter administrasjonens nærmere bestemmelser.
15. mars Nr. 1661 2000
Forskrift for bostøtte for leietakere i kommunale boliger, Oslo kommune, Oslo.
Fastsatt av Oslo bystyre 15. mars 2000. Kunngjort 29. mars 2001.
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1. Formål
Bostøtte for kommunale leietakere er en løpende, kommunal bostøtteordning som skal gjøre det mulig å leie kommunal bolig.
§ 2. Definisjoner
a) Bostøtte for kommunale leietakere
Bostøtte for kommunale leietakere er en løpende bostøtteordning for leietakere i kommunalt disponerte
boliger. Støtten fremkommer som differansen mellom husstandens godkjente boutgifter og rimelig boutgift, multiplisert med en nærmere bestemt dekningsprosent.
b) Rimelig boutgift
Med rimelig boutgift menes en nærmere fastsatt prosentvis andel av husstandens samlede, gjennomsnittlige bruttoinntekt ved siste års ligning.
c) Godkjent boutgift
Med godkjent boutgift menes den til enhver tid gjeldende husleie. Utgifter til strøm og fyring tas ikke med i beregningsgrunnlaget.
§ 3. Forholdet til andre kommunale støtteordninger
Leietakere som også er berettiget til andre kommunale støtteordninger, som kommunalt boligtilskudd (KBT) eller saneringsstøtte for beboere berørt av byfornyelse, kan i stedet velge en av disse ordningene. Leietaker har imidlertid kun rett til én av de kommunale støtteordningene.
Kapittel 2. Vilkår for å få kommunal bostøtte
§ 4. Vilkår
For å ha krav på ytelser i henhold til denne forskriften må følgende vilkår være oppfylt:
a) Søker må ha fått vedtak om rett til å leie kommunalt disponert bolig i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler for tildeling av bolig til vanskeligstilte. For eksisterende leieforhold gjelder ikke dette kravet.
b) Søker skal ha søkt om statlig bostøtte fra Husbanken. Ved underskrift på søknad om bostøtte for kommunale leietakere, gir søker kommunen fullmakt til å kreve at den statlige bostøtten blir utbetalt til kommunen som refusjon for den kommunale bostøtten som gis.
c) Boligen må tilhøre den boligmassen som forvaltes av Boligbedriften.
Kapittel 3. Beregning av bostøtte
§ 5. Utmåling
Bostøtte for kommunale leietakere er behovsprøvd. Støtten beregnes på bakgrunn av husstandens boutgifter, samlede inntekt og antall personer i husstanden. Bostøtte ytes med 90% av de godkjente boutgiftene som overstiger rimelig boutgift.
Til grunn for utmålingen legges husstandens samlede bruttoinntekt (trygdeavgiftsgrunnlaget) ved siste års ligning. I særlige tilfeller kan løpende, dokumenterte inntekter legges til grunn.
Husbankens til enhver tid gjeldene regler for behandling av formue i forbindelse med beregning av statlig bostøtte nyttes også for den kommunale bostøtten for leietakere i kommunale boliger.
Boutgift er den til enhver tid gjeldende husleie.
Som rimelig boutgift, regnes 15 % av en årlig inntekt til og med kr 50.000 for enslige og kr 80.000 for husstander på to personer, med tillegg av kr 10.000 pr. husstandsmedlem ut over to personer. Rimelig boutgift øker med økende inntekt. For hver påbegynt økning på kr 10.000 i inntekt øker satsen for beregning av rimelig boutgift med ett prosentpoeng opp til en inntekt på kr 80.000 for enslige og kr 110.000 for husstander på to personer, med tillegg av kr 10.000 pr. husstandsmedlem utover to personer. Deretter øker prosentsatsen med ett prosentpoeng for hver påbegynt økning i inntekten på kr 5.000.
Det beregnes ikke bostøtte av:
Årlige boutgifter som er lavere enn:
– For husstander med en person: kr 6.000
– For husstander med to eller flere personer: kr 10.500.
Bostøtte til kommunale leietakere gis ikke dersom støttebeløpet blir mindre enn kr 600,– pr. år.
§ 6. Bortfall av støtte
Retten til bostøtte for kommunale leietakere opphører dersom husstanden fraflytter kommunal bolig.
Kapittel 4. Regler om saksbehandling
§ 7. Utbetaling
Bostøtte gis etter søknad. Støtten utbetales fra den første i den måned krav fremsettes og stopper ved utgangen av den måneden rettigheten opphører. Støtten betales direkte til Boligbedriften. Der hvor Ungbo leier av Boligbedriften, utbetales støtten direkte til Ungbo etter søknad fra beboeren.
Det er et vilkår at husstander som er berettiget til statlig bostøtte søker om dette, og at denne eventuelle støtte utbetales direkte til kommunen, som samordner utbetalingen. Bostøtten skal omregnes ved hvert årsskifte i forbindelse med eventuelle nye leieøkninger. Støttemottakere skal sende kopi av skatteoppgjøret innen utgangen av hvert kalenderår. Mottakere er forpliktet til å gi melding om enhver endring som kan ha betydning for støtteberegningen. Søker plikter umiddelbart å oppgi eventuelle endringer i inntekt.
§ 8. Klage
Vedtak i henhold til nærværende forskrift kan påklages etter de alminnelige regler.
§ 9. Administrasjon og rapportering
Ordningen i herværende forskrift administreres av Bolig- og eiendomsetaten.
Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser
§ 10. Delegering av myndighet til å gi detaljerte retningslinjer
Byrådet gis fullmakt til å fastsette detaljerte og/eller utfyllende retningslinjer etter denne forskriften.
§ 11. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft fra 1. april 2000. Den får tilbakevirkende kraft, bare for trygdede, i forhold til når ny husleie i år 2000 blir pålagt.
13. des. Nr. 1662 2000
Forskrift om endring av Nordkapp kommunes havnedistrikt i sjøen, Finnmark fylke, sjøkart nr.
103, 104 og 105. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 2036 I, II og IV, nr. 2037 II og III, nr.
2136 I, III og IV, nr. 2137 III.
Fastsatt av Kystdirektoratet 13. desember 2000 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann § 14 annet ledd og delegeringsvedtak av 22. februar 1991 nr. 119 fra Fiskeridepartementet. Kunngjort 29. mars 2001.
Grensene i sjøen for Nordkapp kommunes havnedistrikt i sjø skal være rette linjer mellom følgende punkter:
I farvannet Haavika – St. Tamsøy – Strandbukta:
Punkt nr. UTM-koordinater i Statens Kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE 35
Nordverdi Østverdi
1. 7840 085 463 630
2. 7840 596 460 858
3. 7848 476 461 038
4. 7847 586 455 308
5. 7842 686 449 608
6. 7845 270 446 635
I farvannet Magerøysundet – Måsøyfjorden – Grunnlinja – Norskehavet – Sværholtklubben:
Punkt nr. UTM-koordinater i Statens Kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE 35
Nordverdi Østverdi
7. 7871 110 444 818
8. 7871 526 445 348
9. 7874 786 443 058
10. 7878 206 438 878
11. 7876 566 433 368
12. 7894 302 429 937
13. 7898 631 452 319
14. 7894 938 495 173
15. 7873 865 488 382
Unntatt fra havnedistriktet er farvannet utenfor Forsvarets stasjoner og anlegg (eiendom) i en avstand av 50 meter fra høyeste ordinære spring høyvannslinje.
Grensene er gjort gjeldene fra 1. juni 2001. Fra samme tidspunkt oppheves Honningsvåg havnedistrikt fastsatt av Fiskeridepartementet 26. november 1979.
19. des. Nr. 1663 2000
Forskrift for åpnings- og lukningstider for serveringssteder, Flatanger kommune, Nord-Trøndelag.
Fastsatt av Flatanger kommunestyre 19. desember 2000 med hjemmel i lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 29. mars 2001.
1. Serveringssteder skal generelt på ukens fire første dager (mandag – torsdag), og på søndager kun være åpen fram til kl. 01.00.
Mellom kl. 01.00 og 06.00 skal serveringsstedene være stengt.
2. Serveringsstedene har anledning til å ha åpent fram til kl. 02.30 på følgende dager:
– Fredager – Lørdager
– Mellomjula fra og med 26. desember til og med 31. desember
– 16. mai (når denne ikke faller på bevegelig helligdag) Mellom kl. 02.30 og kl. 06.00 skal serveringsstedet være stengt.
24. mai Nr. 1681 2000
Forskrift om endring av gebyrregulativ for handsaming av plansaker, Førde kommune, Sogn og Fjordane.
Fastsett av Førde bystyre 24. mai 2000 med heimel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 109. Kunngjort 10. mai 2001.
Det er gjort endringar i forskrift av 16. september 1998 nr. 962 om gebyrregulativ for handsaming av plansaker, Førde kommune, Sogn og Fjordane. Forskrifta lyder etter endringane:
1.0 Gebyr
Dispensasjonar frå kommuneplanen si arealdel, PBL § 7 kr 1.580,–
Dispensasjon frå regulerings-/utbyggingsplan, PBL § 7 kr 3.170,–
Oppstartsvedtak regulerings-/utbyggingsplan, PBL § 30 kr 3.170,–
Mindre vesentleg endring, PBL § 28–1 nr. 2 kr 3.170,–
Endring av regulerings-/utbyggingsplan, PBL § 28–1 nr 1 kr 3.170,–
Utbyggingsplan, PBL § 28–2 kr 2.430,–
+ Arealgebyr – Inntil 5.000 m2 kr 3.170,–
– 5.001 – 10.000 m2 kr 5.610,–
– over 10.000 m2 (maks arealgebyr) kr 10.600,–
Reguleringsplan, PBL § 30 og § 27–1 kr 3.170,–
+ Arealgebyr – Inntil 5.000 m2 kr 4.240,–
– 5.001 – 10.000 m2 kr 7.410,–
– Over 10.000 m2 (maks arealgebyr) kr 12.720,–
Dersom ei endring av utbyggings-/reguleringsplan gjeld endring av areal og føremål, vert arealgebyr å betale i samsvar med det areal som skal endrast.
Gebyret skal dekke det arbeid Førde kommune har med søknaden. Kravet til fagleg utgreidde og framstilte planar skal gjelde fullt ut, og tiltakshaver skal dekke alle utgifter til dette, kopiering, annonsering og liknande i forkant av søknad.
2.0 Avbroten plansak
Avhengig på kva tidspunkt i saka denne vert avbroten skal gebyret avreknast som del av fullt gebyr.
Rådmannen får fullmakt til slik avgjer.
3.0 Avgjer om betaling
– Gebyr skal betalast av søkjar før saka vert fremja fyrste gongen for planutvalet.
– Betaling skal skje til Førde kommune etter rekning frå kommunen.
– Rekninga skal vere i samsvar med dei satsane som gjeld på tidspunktet for søknaden.
4.0 Regulering av gebyr
Dette gebyrregulativ skal regulerast kvart år i samsvar med konsumprisindeksen. Justering skal skje 1.
januar kvart år med indeks pr. desember året før. Beløp skal avrundast nedover til næraste kr 10,–. Plansjefen syter for kunngjering.
5.0 Klage på gebyr
Klager på gebyr og storleiken på dette skal handsamast av planutvalet.
6.0 Urimelege gebyr
Dersom gebyret etter dette regulativ vert urimeleg høgt, kan rådmannen sette eit passande gebyr.
7.0 Timesatsar medgått tid
– Siv.ark/siv.ing: Kr. 520,–
– Ingeniør: Kr. 420,–
– Mannskap: Kr. 310,–.
5. mars Nr. 257 2001
Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Vest-Agder.
Fastsatt av Fylkesmannen i Vest-Agder 5. mars 2001 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33 og § 34, jf.
kgl.res. av 27. november 1992 nr. 877 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk. Kunngjort 29. mars 2001.
§ 1. Fisketider
Det er tillatt å fiske laks og sjøaurer i følgende vassdrag i de angitte tidsrom:
Vassdragsnavn Tidsrom (fra og med til og med)
Tovdalselva 1. juni – 31. august
Otra 1. juni – 15. september
Songdalselva 15. juli – 30. september
Mandalselva med Kosåna 1. juni – 15. september
Audna 1. juni – 15. september
Lygna med Litleåna og Møska 1. juni – 15. september
Kvina med Litleåna 1. juni – 15. september
Sira 15. juni – 14. september
Feda 1. august – 31. august
Fiske etter anadrome laksefisk er bare tillatt i hovedelva i alle de ovenfor nevnte vassdrag, unntatt i Lygna, Kvina og Mandalselva. I Lygna er slikt fiske tillatt i hovedelva og i sideelvene Litleåna og Møska. I Kvina er slikt fiske tillatt i hovedelva og i sideelva Litleåna. I Mandalselva er slikt fiske tillatt i Kosåna.
Det er ikke tillatt å fiske laks eller sjøaure i noen andre vassdrag i Vest-Agder.
§ 2. Avgrensning
Følgende innsjø regnes som innlandsvann og unntas fra begrensningene i § 1: Ytre Øydnevann
§ 3. Døgnkvote
Døgnkvoten blir definert som det totale antall anadrome laksefisk (laks og/eller sjøaure) hver fisker kan avlive hvert døgn. Døgnkvoten er på til sammen 5 fisk for elvene i Vest-Agder. Kvoten er personlig og følger fiskekortdøgnet eller hver påbegynte dato for helg-, uke- og sesongkort. Fisk som blir satt ut igjen levende, i god form, blir ikke regnet inn i kvoten. Det er ikke lov å sette ut igjen død, døende eller alvorlig skadet fisk, f.eks. fisk som har svelget agnet. Når en fisker har nådd døgnkvoten skal fisket opphøre.
§ 4. Krøkingsforbud
Det er ikke lovlig å fiske på en slik måte at fisk blir krøket. En fisk er definert som krøket dersom kroken ikke sitter i eller umiddelbart i nærheten av kjeften. All krøket fisk skal straks settes ut igjen i elva. Dersom en krøker fisk og dette skyldes fiskeutstyret eller måten utstyret brukes på, skal dette fisket straks opphøre.
§ 5. Forbud mot fiske av vinterstøing
Dersom vinterstøinger blir fanget, skal de straks settes ut igjen i elva, mest mulig uskadd.
§ 6. Bruk av redskap som kan fylles med vann
Fiske med redskap (søkke, dupp og lignende) som kan fylles med vann er forbudt.
§ 7. Fiske etter innlandsfisk
På lakse- og sjøaureførende strekninger kan fylkesmannen gi tillatelse til å fiske annen fisk enn laks og sjøørret til andre tider enn gitt i § 1, forutsatt at det foreligger en samlet plan for utførelse og kontroll av slikt fiske i det enkelte vassdrag.
Laks eller sjøaure som blir fanget utenom lovlig fisketid eller på redskap som ikke er tillatt for disse artene skal straks kastes ut igjen, mest mulig uskadd.
§ 8. Ålefiske
Fylkesmannen kan gi tillatelse til å bruke innretninger som er konstruert for fiske etter ål.
§ 9. Dispensasjon
Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskriften.
§ 10. Straff
Brudd på denne forskrift er straffbart, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 49.
§ 11. Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 10. mai 2000 nr. 511 om fisketider og redskap i vassdrag som fører laks og sjøaure, Vest-Agder.
8. mars Nr. 258 2001
Forskrift om snøscooterløyper, Lyngen kommune, Troms.
Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 8. mars 2001 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd og forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4. Kunngjort 29. mars 2001.
§ 1. Følgende faste løyper for snøscooter er opprettet:
Båtnes – Straumen – Raudtindvatnet
Snøscooterløypa starter fra Båtnes og følger lia nordover før den svinger mot øst til Straumen/Reinbakken, og videre sørover før den går ned på sjøisen før Grasbergneset og fra sjøisen via Nordlenangsbotn til nordbredden av Raudtindvatnet (= nedre Rundtindvatnet).
Svensby – Jægervassbotn, med sidegrein til Trollvatnet
Snøscooterløypa går langs Storåsvegen (skogsveg) fra fylkesveg 312 på Svensby til grensen mellom eiendommene 123/8 og 123/11 øst for Storåsen. Derfra ca 100 meter østover langs grenseveg, videre ca 400 meter nordover langs myr til eiendommen 123/7, krysser Trollvasselva østover, derfra ca 500 meter nordover langs myr, krysser Trollvasselva over til elvas vestside og ender på eiendommen 121/2, i en avstand av ca 200 meter fra Jægervatnet leirskole.
Sidegreina starter ved snuplassen på Storåsvegen, ca 2 km fra fylkesveg 312. Derfra går løypa østover til Trollvasselvas utløp fra Trollvatnet.
Nord-Lenangen – Vákkas
Løypa starter fra Rautindløypa ved Vassdalselva i Nordlenangsbotn, følger vest for Botnelva til Nedrevatnet, Øvrevatnet og til endepunkt øst for høyde 293 i botn av dalen.
§ 2. Løypene tillates brukt fra det tidspunkt merking er gjennomført til og med 4. mai. Løypa fra Båtnes forbi Straumen kan også brukes til og med 4. mai, men ved usikre isforhold stenges løypa tidligere. Nedtaking av merker skal være avsluttet innen sluttdato. Kommunen bekjentgjør åpningen av løypene.
§ 3. Merking av løypene skal skje etter retningslinjer gitt av fylkesmannen. Ved løypestart skal det være satt opp løypekart og nødvendig informasjon.
Kommunen er ansvarlig for midlertidig stenging av løyper ved skredfare eller annen akutt fare.
§ 4. All kjøring skal følge merket løype. Dersom merkinga er borte er løypa stengt.
§ 5. Denne forskrift trer i kraft straks.
§ 6. Forskrift av 23. desember 1998 nr. 1285 om snøscooterløyper, Lyngen kommune, Troms, oppheves samtidig.
8. mars Nr. 259 2001
Forskrift om typiske turiststeder, Tinn kommune, Telemark.
Fastsatt av Fylkesmannen i Telemark 8. mars 2001 med hjemmel i lov 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder (åpningstidsloven) § 3 fjerde ledd. Kunngjort 29. mars 2001.
Rjukan sentrum, Tinn Austbygd og Atrå, Tinn kommune, skal regnes som typiske turiststeder i påsken, samt månedene juni, juli og august.
I denne perioden er utsalgsstedene her unntatt fra de alminnelige bestemmelsene om åpningstider i åpningstidsloven § 2.
Denne forskriften trer i kraft straks.
9. mars Nr. 260 2001
Forskrift om snøscooterløyper, Gáivuotna-Kåfjord kommune, Troms.
Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 9. mars 2001 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd og forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4. Kunngjort 29. mars 2001.
§ 1. Følgende faste løyper for snøscooter er opprettet:
Nordmannvikdalen
Løypa starter i Nordmannvika, sør for elva. Ei stikkløype på ca 0,5 km kommer fra nordsida av Nordmannvikelva, krysser den og møter hovedløypa, som går videre opp Nordmannvikdalen på østsida av elva til Gaukenes, med stikkløype til idrettslagshytta, videre fra Gaukenes på nordsiden av elva, hvor det legges opp en arm til Sánnjáriehppi. Løypa i dalen følger videre til Rundvatnet og har endepunkt ved det øverste av Nordmannvikvatnan.
Olderdalen – Nomedalen – Holmenvatnet – Birtavarre
Løypa starter på nordsida av Olderdalselva ved vei 1, følger Vannverksveien ca 1 km oppover dalen hvor elva krysses, og går over grusbanen til Slettveien. Løypa går videre ovenfor bebyggelsen mot Nomedalen, opp dalen på sørsida av elva og videre langs elva, vekselvis på høyre og venstre side, (slik NGI-rapporten 984020-1, har inntegnet). Videre over vannet (h. 827) og over Noammerjiehkki til Holmenvatnet, over Badjánancahca, langs sørsida av Badjánanvággi til Nesset i Birtavarre.
Kommunen er ansvarlig for midlertidig stenging ved skredfare eller annen akutt fare. For løypa mellom Olderdalen og inn Nomedalen har kommunen utpekt en kommunal tjenestemann som har ansvaret for å stenge løypa ved skredfare.
Birtavarre – Guolasjávri – Duolbajávri
Løypa starter ved Nesset i Birtavarre, følger nordsida av elva til Nyvoll, krysser elva ved nederste Holmen bru, følger elvekanten til Holmen, og gammel vei til kraftstasjonen. Stikkløype (på ca 2 km) til Skattvoll med arm til Røde Kors-brakka (langbrakka) kommer inn på hovedløypa like sør for kraftstasjonen. Videre følger den gammelt elveleie på sørsiden av dalen, og anleggsveien til Guolas, om Sabetjohka, opp til hjelpestasjonen ved Guolasjávri. En sløyfe av løypa går fra Røde Kors-hytta sørøstover til Stuoranjárga og Sandmælen, Lágosjohka og vestnordvestover vatnet til Sinaidmohkki. Fra Guolasjávri går løypa videre til hytte ved Sinaidmohkki, opp dalen til Goddejávri og over til Duolbajávri (h. 974).
Gaiskridi – Manndalen – Uhcávákkas – Duolbajávri
Løypa går fra Gaiskridi i Manndalen, og følger hovedsakelig elveisen opp til Apmelašsæter. Fra Ápmelaš går løypa inn til Uhcávákkas og opp på fjellet til Duolbajávri.
Goddejávri – «Solgropa» – Magervatnet
Løypa går fra Goddejávri til unna Goddejávri, om «Solgropa» til unna Njárggajávri, Lávvojávri og videre nordover til Magervatnet (h. 980).
Duolbajávri – Čiččenjávri – Bievlajávri
Løypa går fra Duolbajávri (h. 974) via Moskkuráššajávri, Čiččenjávri, Cáhppesjávri til Bievlajávri.
§ 2. Løypene tillates brukt fra det tidspunkt merking er gjennomført til og med 4. mai, med følgende unntak:
– Løypa mellom Ápmelašsæter og Duolbajávri åpnes tidligst 16. mars.
– Løypa mellom Gaiskridi og Ápmelašsæter stenges seinest 20. april.
– Løypa mellom Birtavarre og anleggsveien stenges seinest 20. april.
Nedtaking av merker skal være avsluttet innen sluttdato. Kåfjord kommune bekjentgjør åpning når fjelltjenesten/kommune har godkjent merking.
§ 3. Merking av løype skjer etter retningslinjer gitt av fylkesmannen. Ved løypestart skal det være satt opp løypekart og nødvendig informasjon.
Kommunen er ansvarlig for midlertidig stenging av løyper ved skredfare eller annen akutt fare.
§ 4. All kjøring skal følge merket løype. Dersom merkinga er borte er løypa stengt.
§ 5. Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 1. februar 20001 om snøscooterløyper, Gáivuotna-Kåfjord kommune, Troms.
0 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.
13. mars Nr. 261 2001
Forskrift om snøscooterløype mellom Gáivuotna-Kåfjord kommune og Nordreisa kommune, Troms.
Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 13. mars 2001 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd og forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4. Kunngjort 29. mars 2001.
§ 1. Følgende faste løype for snøscooter er opprettet:
Sammenbindingsløype Geatkkutluoppal – kommunegrensa mellom Nordreisa og Gáivuotna-Kåfjord – Gussagorra Løypa starter fra Geatkkutluoppal, og går sørvestover forbi Loamijávri og Bajimus Ahkkejávri til Ahkkejohka ved kommunegrensa og går videre til Gussagorra.
Sammenbindingsløypa er åpen kun når begge kommuner, Gáivuotna-Kåfjord og Nordreisa, har merket løypa på sin side av kommunegrensa.
§ 2. Løypa tillates brukt fra det tidspunkt merking er gjennomført til og med 1. mai.
Nedtaking av merker skal være avsluttet innen sluttdato. Gáivuotna-Kåfjord kommune bekjentgjør åpning når fjelltjenesten/kommune har godkjent merking i Gáivuotna-Kåfjord kommune. Nordreisa kommune bekjentgjør åpning når fjelltjenesten/kommune har godkjent merking i Nordreisa kommune.
§ 3. Merking av løype skjer etter retningslinjer gitt av fylkesmannen. Ved løypestart skal det være satt opp løypekart og nødvendig informasjon.
Kommunen er ansvarlig for midlertidig stenging av løyper ved skredfare eller annen akutt fare.
§ 4. All kjøring skal følge merket løype. Dersom merkinga er borte er løypa stengt.
§ 5. Denne forskrift trer i kraft straks.
20. mars Nr. 262 2001
Forskrift om politivedtekt, Surnadal kommune, Møre og Romsdal.
Fastsett av Surnadal kommunestyre 31. august 2000 med heimel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfesta av Politidirektoratet 20. mars 2001. Kunngjort 29. mars 2001.
Kapittel I. Allmenne føresegner
§ 1. Offentleg stad
Med offentleg stad er i denne vedtekta meint gate, veg, her medrekna fortau, stig, park, torg e.l., plass, bru, bryggje, kai, strand, anlegg eller annan stad der det er allmenn ferdsle eller som er bestemt for allmenn ferdsle.
§ 2. Festar, brukar, leigar eller styrar av hus eller grunn
Dei plikter som er lagd på eigar av hus eller grunn, kviler også på den som festar, brukar, leiger eller styrer hus eller grunn.
Kapittel II. Orden på offentleg stad
§ 3. Ro og orden på offentleg stad
På eller like attmed offentleg stad må ingen vere med i oppstyr, samanstimling, larm eller bråk som skiplar den allmenne orden eller ferdsel.
Når mange menneske samlar seg nær inngang til forsamlingslokale, sportsplass, utsalsstad, stoppestad e.l., skal dei stå i kø og elles rette seg etter dei pålegg som politiet eller arrangøren gjev for å halde oppe den allmenne orden eller for å regulere ferdsla.
§ 4. Song og musikk, reklame m.m.
Den som på eller ut mot offentleg stad vil føre fram song eller musikk, skipa til framsyning eller gjere bruk av høgtalar, må på førehand gje melding til politiet.
Det same gjeld den som på eller nær offentleg stad ynskjer å dele ut eller spreie opprop, lysingar, reklame e.l., eller bruke gåande, køyrande eller flygande reklame.
§ 5. Farleg eller skremmande verksemd
På, ut over eller like attmed offentleg stad er det forbode:
1. å skyte med gevær eller anna skytevåpen eller med boge, sprettert e.l., 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller sprengstoff utan at politiet har gjeve løyve.
3. å kaste eller sleppe stein, snøball eller anna som kan vere til skade eller ulempe for dei som ferdast der.
Det er forbode å bere ladd skytevåpen på offentleg stad.
Kapittel III. Sikring av ferdsla
§ 6. Hindringar
På eller ut over offentleg stad er det forbode å setje eller hengje noko som kan vere til hinder eller ulempe for ferdsla.
Markiser skal vere festa så høgt at underkanten minst er 2,50 m over bakken.
§ 7. Sport, leik
Politiet kan sette forbod mot aking og andre former for sport, leik eller spel på bestemt offentleg stad der dette er påkravd av omsyn til ferdsla eller den almenne orden.
§ 8. Sperring av fortau mv.
Krev byggjearbeid e.l. at gate, veg eller annan offentleg stad vert heilt eller delvis sperra for ei avgrensa tid, lyt ein på førehand søkje løyve frå politiet. Politiet kan setje nærare vilkår for løyvet.
§ 9. Sprengingsarbeid
Sprenging på eller like attmed offentleg stad skal meldast til politiet på førehand. Politiet kan krevje særlege tryggingstiltak.
§ 10. Diverse arbeid
Reising, riving eller reparasjon av bygning, graving eller anna arbeid på eller ut mot offentleg stad der det kan bli fare for ferdsla, skal på førehand meldast til politiet. Politiet kan fastsette korleis arbeidsstaden skal sperrast og
krevje andre tryggingstiltak til vern for publikum.
§ 11. Vedlikehald av bygning mv.
Ved vedlikehald av bygningar mv. på eller ut mot offentleg stad pliktar den ansvarlege for arbeidet å setje opp avvisarar som gjer det tydeleg at det er farleg eller til ulempe å ferdast der.
§ 12. Avvisarar
Når det er fare for at snø eller is kan falle ned frå hustak mot offentleg stad, skal eigaren straks sette opp avvisarar som gjer det tydeleg at det er farleg å ferdast der, og snarast syte for at taket blir rydda.
§ 13. Fjerning av sperrar
Sperringar, avvisarar, stigar e.l. må takast bort når arbeid som nemnt i § 9, § 10 og § 11 er gjort eller når faren eller ulempen som er nemnt i § 12 ikkje lenger er til stades.
§ 14. Ferdsle på frose vatn eller sjø
Politiet kan av tryggingsgrunnar sette forbod mot eller gje regulerande førsegner for ferdsla på vatn eller sjø som er frose.
Kapittel IV. Reinhald på offentleg stad
§ 15. Fortau mv.
Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å gjere reine lys- og luftegraver som er knytta til eigedomen.
Reinhaldet skal gjerast slik at det vert til minst mogeleg ulempe.
Oppsop e.l. må ikkje leggjast i kloakksluk.
§ 16. Takras
Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å rydde fortauet utanfor eigedomen for snø og is etter takras.
§ 17. Avløp for vatn
Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad skal sørge for at avløp for vatn i fortau, rennestein, grøft e.l. vert halde ope.
Kap V. Hindre tilgrising
§ 18. Hindre tilgrising o.l.
På, ut over eller like attmed offentleg stad er det forbode:
1. å kaste glas, flasker, spikar, papir, fruktskal eller anna avfall,
2. å grise til med måling, tusj, sprayprodukt e.l. på noko overflate mot offentleg stad, under dette på eller ved bygning, gate, veg, park, anlegg, innretningar og framkomstmiddel,
3. å hengje opp kunngjeringar, plakatar, e.l. utan at politiet har tillete dette.
Dette gjeld likevel ikkje oppslag på tavler e.l. som kommunen har godkjent til slikt bruk, eller oppslag på eigedom om tilhøve som berre høyrer eigedomen til eller næringsverksemda til dei som bur der.
Det er forbode å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovleg sett opp.
Oppslag skal fjernast når dei er forelda.
4. å urinere.
§ 19. Avfall
Den som driv med sal frå portrom, kiosk e.l., eller som driv anna liknande næringsverksemd på eller ut mot offentleg stad, skal syte for at området ikkje vert skjemt eller skitna til av verksemda, og pliktar å syte for at det blir sett opp mange nok korger for papir og avfall.
Den som arrangerer tilstelling på offentleg stad, skal syte for at papir og anna avfall blir fjerna etter arrangementet.
Kapittel VI. Offentlege anlegg
§ 20. Kyrkjegard
På kyrkjegard er det forbode å sykle, ake eller å drive sport, leik eller anna som ikkje sømer seg der.
Det er forbode å trengje seg inn på kyrkjegard når den er stengd for besøk.
Lause hundar må ikkje sleppast inn eller takast med på kyrkjegard.
Kapittel VII. Dyr
§ 21. Husdyr m.m.
Det er forbode å la hest, storfe, sau eller geit gå laus på eller ved offentleg stad utan forsvarleg tilsyn.
Sirkusdyr eller ville dyr må ikkje førast på offentleg stad utan løyve frå politiet.
§ 22. Farlege hundar
Politiet kan fastsette at hund som kan plage menneske eller dyr, på offentleg stad skal haldast i band eller ha munnkorg.
§ 23. Bandtvang m.m.
1. På offentleg stad er det forbode å la tispe gå laus i løpetida.
2. Hund skal vere utstyrt med halsband med namn, adresse og telefonnummer til eigaren eller den som har ansvaret for hunden, eller vere lovleg merka på annan måte.
3. Eigar eller den som har ansvar for hund pliktar straks å fjerne ekskrement som hundar let etter seg på offentleg stad.
§ 24. Sal, avliving o.a.
Politiet kan ta hand om hund som går laus i strid med føresegnene i § 22 og § 23. Let den som eig eller har hunden vere å hente hunden innan ei veke etter at han eller ho er varsla personleg eller ved lysing i pressa, kan politiet selje eller avlive hunden.
Kapittel VIII. Arrangement på offentleg stad mv.
§ 25. Søknadsplikt for arrangement på offentleg stad
Den som på offentleg stad vil lage til arrangement som i hovedsak er av underhaldande, kunstnerisk, selskapeleg eller kommersielt slag, som har ein storleik som opplagt vil føre til behov for omfattande reguleringar av ferdsla eller vakthald, må søkje om dette innan ein frist som politiet set. Politilova § 11 gjeld tilsvarande.
§ 26. Meldeplikt for allment tilgjengelege arrangement utanfor offentleg stad m.m.
Den som vil lage til eit arrangement som er allment tilgjengeleg, må senda melding i god tid til politiet. Dette skal gjerast sjølv om arrangementet ikkje går føre seg på offentleg stad, når det er truleg at det vert naudsynt med polititilsyn for å sikre ro og orden eller avvikling av trafikken på grunn av storleiken på eller karakteren av arrangementet.
Plikt til å melde frå gjeld óg samkome med dans eller anna tilstelning som i hovudsak er av selskapeleg eller underhaldande art for medlemmer av ei foreining eller liknande samanslutning. Politilova § 11 gjeld tilsvarande.
Kapittel IX. Born
§ 27. Offentleg dans e.l.
Born under 15 år har ikkje tilgjenge til offentleg dans eller liknande allment tilgjengeleg tilstelling utan at dei er saman med foreldre eller andre føresette.
Reglane i denne paragrafen er ikkje til hinder for at born som har fylt 13 år har tilgjenge til alkoholfrie arrangement som er spesielt innretta for born, sjølv om dei ikkje er saman med foreldre eller føresette. Slike arrangement må ikkje halde på lenger enn til kl. 2200. Løyve til å halde slike arrangement kan gjevast for inntil eit år av gongen.
Kapittel X. Ymse føresegner
§ 28. Forsøming av plikt
Forsømer nokon å utføre det vedkomande har plikt til etter vedtekta eller etter pålegg gjeve med heimel i vedtekta, kan politiet på vegne av vedkomande setje dette i verk. Den som har forsømt pliktene må dekkje utgiftene.
§ 29. Straff
Brot på vedtekta eller pålegg gjeve i medhald av vedtekta, vert straffa etter politilova § 30 nr. 4, om ikkje tilhøvet kjem inn under strengare straffepåbod.
§ 30. Iverksetjing
Denne vedtekta tek til å gjelde 1 månad etter at ho er stadfest av Politidirektoratet. Forskrift av 7. februar 1966 nr.
4555 om politivedtekt, Surnadal kommune, Møre og Romsdal, fell bort frå same tid.
8. mars Nr. 292 2001
Forskrift om styring av bygge- og anleggsavfall, Nesodden kommune, Akershus.
Fastsatt av Nesodden kommunestyre 8. mars 2001 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 81 og § 32 annet ledd. Kunngjort 5. april 2001.
§ 1. Formål
Forskriften har til formål å sikre en miljømessig forsvarlig behandling av bygge- og anleggsavfall (BA-avfall) ved å bidra til høy grad av avfallsreduksjon og gjenvinning og slik at disponering av restavfall forårsaker minst mulig skade og ulempe.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder alt bygge- og anleggsavfall (BA-avfall) i Nesodden kommune.
§ 3. Definisjoner
I denne forskrift menes med:
a) Bygge- og anleggsavfall (BA-avfall): Produksjonsavfall, dvs. overflødige og kasserte gjenstander, stoffer og materiale fra bygge- og anleggsvirksomhet og fra riving eller rehabilitering av bygninger.
b) Behandling av avfall: Sortering, gjenvinning, deponering eller andre godkjente disponeringsmåter.
c) Gjenvinning av avfall: Nyttiggjøring i form av ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse.
d) Ombruk: Bruk av kasserte eller overflødige gjenstander/produkter i dets opprinnelige form flere ganger.
e) Materialgjenvinning: Utnyttelse av avfall slik at materiale beholdes helt eller delvis enten til sitt opprinnelige formål eller til andre formål. Ved direkte gjenvinning brukes avfallet som råstoff for lignende produkter. Ved indirekte gjenvinning omdannes avfallet til andre typer produkter.
f) Energiutnyttelse: Utnyttelse av energien i avfall gjennom forbrenning, prolyse e.l.
g) Avfallsprodusent: Tiltakshaver/virksomhet som genererer BA-avfall.
h) Avfallstransportør: Virksomhet/person som arbeider med oppsamling, innsamling og/eller transport av avfall.
i) Avfallsanlegg: Virksomhet som mottar avfall for behandling.
§ 4. Avfallsprodusentens ansvar
Avfallsprodusenten har ansvaret for en forsvarlig behandling av avfallet, herunder:
a) At mengden BA-avfall som genereres reduseres i størst mulig grad b) Størst mulig grad av sortering av BA-avfallet
c) At BA-avfallet holdes atskilt fra annet avfall
d) Sikre at BA-avfallet leveres til godkjent avfallsanlegg
e) Sikre at BA-avfallet som er spesialavfall håndteres i tråd med gjeldende regelverk, herunder at avfallstransportøren oppfyller sine forpliktelser.
§ 5. Avfallstransportørens ansvar
Avfallstransportøren har ansvaret for å sørge for en forsvarlig behandling av avfallet, herunder:
a) At avfallet skal leveres til godkjent avfallsanlegg
b) At det føres journal over mengde og type BA-avfall som transporteres og hvor avfallet leveres.
c) At sortering på BA-avfallet opprettholdes.
Avfallstransportørens ansvar innebærer ikke at avfallsprodusenten fritas for sitt ansvar.
§ 6. Avfallsanlegg
Avfallsanlegg som tar i mot BA-avfall skal ha nødvendig tillatelse fra forurensningsmyndigheten.
§ 7. Opplysningsplikt, veiledning mv.
Kommunen skal gjennom råd, veiledning og opplysning arbeide for å fremme formålet i denne forskrift og herunder gi opplysninger om hvilke avfallsanlegg som finnes for ulike typer BA-avfall.
Kommunen kan kreve at avfallsprodusent, avfallstransportør og avfallsanlegg gir de opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av gjøremål etter denne forskrift. Dette gjøres ved bruk av fastsatt skjema for avfallsplan eller forenklet avfallsplan.
Forøvrig gjelder bestemmelsene om opplysningsplikt, granskning og pålegg om undersøkelse i Forurensningslovens § 49, § 50 og § 51.
§ 8. Vedtak om styring av BA-avfall
Kommunen kan gi avfallsprodusenten pålegg om kildesortering og bestemt behandlingsmåte av BA-avfallet.
Pålegg etter denne bestemmelse skal baseres på en avveining av fordeler og ulemper med vedtak, særlig hensynet til miljøet og hva som fremstår som samfunnsøkonomisk forsvarlig. I avveiningen skal behandlingsmåten normalt prioriteres som følger:
1. Ombruk
2. Materialgjenvinning 3. Energiutnyttelse 4. Deponering.
§ 9. Tilsyn og kontroll
Kommunen skal føre tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes og kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften. Forutsetningen for eventuelt unntak er at avfallsprodusent, avfallstransportør eller avfallsanlegget dokumenterer at alternativ håndtering ikke medfører brudd på forurensningsloven og for øvrig oppfyller formålet i § 1 i denne forskrift.
I den grad BA-avfallet inneholder spesialavfall, skal kommunen føre tilsyn med at leveringsplikten for spesialavfall etter § 8 i forskrift om spesialavfall av 19. mai 1994 nr. 362 blir oppfylt.
§ 10. Administrative kostnader
Kommunen kan dekke sine kostnader med å administrere og håndheve denne forskriften gjennom et administrasjonsgebyr.
§ 11. Forurensningsgebyr ved forhold i strid med forskriften
For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne forskriften blir gjennomført, kan kommunen fastsette og frafalle forurensningsgebyr til staten i medhold av forurensningslovens § 73.
§ 12. Klage
Vedtak truffet i medhold av denne forskriften kan påklages til Fylkesmannen.
§ 13. Straff
Ved overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne forskriften, kommer forurensningslovens § 78 og § 79 til anvendelse, dersom forholdet ikke faller inn under strengere straffebestemmelser. Kommunen kan begjære offentlig påtale i henhold til forurensningslovens § 78, siste ledd og § 79 siste ledd.
§ 14. Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft en måned etter kunngjøring.
19. mars Nr. 293 2001
Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig vern i Høgefjell ved Flåvatn, Nome kommune, Telemark.
Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 19. mars 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 7 annet ledd, jf.
delegeringsvedtak av 1. juli 1994. Kunngjort 5. april 2001.
1. Forskrift 29. april 1991 nr. 256 om midlertidig vern i Høgefjell ved Flåvatn i Nome kommune i Telemark oppheves.
2. Opphevelsen trer i kraft straks.
23. mars Nr. 294 2001
Forskrift om endring av forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende for 1999 og 2000, Kautokeino kommune, Finnmark.
Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 23. mars 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 15 pkt. 2, jf. kgl.res. av 2. april 1982 nr. 593 om jaktbare arter og deres jakttidsrammer. Kunngjort 5. april 2001.
I
I forskrift av 20. mai 1999 nr. 493 om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende for 1999 og 2000, Kautokeino kommune, Finnmark, gjøres følgende endringer:
Tittelen skal lyde:
Forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende for 1999, 2000 og 2001, Kautokeino kommune, Finnmark.
§ 1 endres slik at årstallet 2000 byttes ut med årstallet 2001.
II Endringene trer i kraft straks.
26. mars Nr. 295 2001
Forskrift om politivedtekt, Lund kommune, Rogaland.
Fastsatt av Lund kommunestyre 14. desember 2000 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 26. mars 2001. Kunngjort 5. april 2001.
Kapittel I. Alminnelige bestemmelser
§ 1. Offentlig sted
Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.
§ 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn
Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn.
Kapittel II. Orden på offentlig sted
§ 3. Ro og orden på offentlig sted
På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel.
Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de
stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen.
§ 4. Sang og musikk, reklame m.m.
Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet.
Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame.
§ 5. Farlig eller skremmende virksomhet
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert ol.
2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse.
3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.
Det er forbudt å bære ladd skytevåpen på offentlig sted.
Kapittel III. Sikring av ferdselen
§ 6. Hindringer
På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen.
Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken.
§ 7. Sport, lek
Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden.
§ 8. Avsperring av fortau mv.
Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår.
§ 9. Sprengningsarbeid
Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak.
§ 10. Diverse arbeid
Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum.
§ 11. Vedlikehold av bygning mv.
Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe.
§ 12. Avvisere
Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet.
§ 13. Fjerning av sperrer
Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede.
§ 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø
Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner.
Kapittel IV. Renhold på offentlig sted
§ 15. Fortau mv.
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for rengjøring av lys- og luftegraver og i tettbygd strøk innenfor den tidligere Lund kommune også for renhold av fortau og rennestein utenfor eiendommen.
Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe.
Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l.
§ 16. Snøfall og takras
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras og i tettbygd strøk innenfor den tidligere Lund kommune også etter snøfall å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is.
§ 17. Strøplikt
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted i tettbygd strøk innenfor den tidligere Lund kommune plikter å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt.
§ 18. Vannavløp
Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne.
Kapittel V. Hindre tilgrising
§ 19. Hindre tilgrising o.l.
På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:
1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall,
2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler,
3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse.
Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der.
Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp.
Oppslag skal fjernes når de er foreldet.
4. å urinere.
§ 20. Avfall
Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall.
Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet.
Kapittel VI. Offentlige anlegg
§ 21. Kirkegård
På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der.
Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk.
Løse hunder må ikke slippes inn eller tas med på kirkegård.
Kapittel VII. Dyr
§ 22. Husdyr m.m.
Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn.
Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse.
§ 23. Farlige hunder
Politiet kan bestemme at hund som kan forulempe mennesker eller dyr, på offentlig sted skal holdes i bånd eller være forsynt med munnkurv.
§ 24. Båndtvang m.m.
1. På offentlig sted, på turveger og i friluftsområder i nær tilknytning til slike er det forbudt å la hund gå løs. For øvrig er det på offentlig sted forbudt å la tispe gå løs i løpetiden.
2. Hund skal være utstyrt med halsbånd med navn, adresse og telefonnummer til eieren eller den som har ansvaret for hunden eller være lovlig merket på annen måte.
3. Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted.
§ 25. Salg, avliving o.a.
Politiet kan ta i forvaring hund som går løs i strid med bestemmelsene i § 23 og § 24. Unnlater eier eller besitter av hunden å hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la hunden selges eller avlives.
Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv.
§ 26. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted
Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige
ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse.
§ 27. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m.
Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken.
Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende.
Kapittel IX. Barn
§ 28. Offentlig dans e.l.
Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte.
Kapittel X. Forskjellige bestemmelser
§ 29. Pliktforsømmelse
Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning.
§ 30. Straff
Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.
§ 31. Ikrafttreden
Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet.
Fra samme tid oppheves forskrift av 4. mai 1966 nr. 4530 om politivedtekt, Lund kommune, Rogaland.
23. mars Nr. 296 2001
Forskrift om båndtvang for hund, Nordre Land kommune, Oppland.
Fastsatt av Nordre Land kommunestyre 20. februar 2001 med hjemmel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. § 3 annet ledd. Stadfestet av Landbruksdepartementet 23. mars 2001. Kunngjort 5. april 2001.
§ 1. I tiden fra og med 21. august til 1. oktober plikter eier eller innehaver av hund i Nordre Land kommune å holde hunden i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt.
§ 2. Bestemmelsene i § 1 gjelder ikke for:
a) dressert bufehund når den brukes til å vokte/gjete bufe.
b) tjenestehund i aktiv tjeneste eller under trening.
c) godkjent ettersøkshund i ettersøksekvipasje når ekvipasjen på oppdrag fra viltmyndigheten eller politiet benyttes i ettersøk etter skadet vilt.
d) jakthunder under utøvelse av lovlig jakt, samt jakthundprøver og trening av jakthunder på områder hvor trening er tillatt.
Bestemmelsene i første ledd unntar ikke fra bestemmelser gitt i lov om viltet eller med hjemmel i lov om viltet.
§ 3. Brudd på denne forskriften er straffbart.
§ 4. Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift om båndtvang for hund i Nordre Land herred av 26. april 1944 og forskrift av 25. september 1947 nr. 2 om båndtvang for hund, Torpa kommune, Oppland.
22. mars Nr. 297 2001
Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 85, Arendal kommune, Aust-Agder.
Fastsatt av Arendal bystyre 22. mars 2001 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 85. Kunngjort 5. april 2001.
Tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens § 85 tillates ikke plassert innefor følgende deler av Arendal kommune:
1. Sjøområdene innenfor Arendal havnedistrikt, jf. sjøkart nr. 7 og 8.
2. Innenlands ferskvann og vassdrag for øvrig.
3. Friområdene og områdene for skjærgårdspark/naturreservat/sjøfuglreservat/landskapsvern, iht.
kommuneplanens arealdel.
Forbudet gjelder for både regulerte/uregulerte og vernede/ikke vernede sjøområder og regulerte/uregulerte og vernede/ikke vernede innenlands ferskvann eller vassdrag.
De unntak som er nevnt i § 85 siste punktum gjelder fortsatt.
Tillatelse kan likevel gis når plassering av tiltak som nevnt i § 85 etter det faste utvalget for plansakers (Driftsstyrets) skjønn ikke hindrer den allmenne ferdsel og ikke fører til vesentlige ulemper for omgivelsene. Det faste utvalget for plansaker (Driftsstyret) kan sette vilkår for bruken og også gjøre den tidsbegrenset.
I tillegg gjelder følgende bestemmelser:
1. Tiltak som nevnt i § 85 må ikke plasseres slik at dette kan skape forurensningsproblemer i området, herunder i
sjø, vann og vassdrag.
2. For campingvogner, bobiler og lignende må eiere av disse sørge for at alt forbrukeravfall mv. blir besørget tømt i offentlig renovasjon.
3. Toalettavfall skal tømmes i anlegg som er godkjent av helsemyndighetene.
4. Avfallsvann skal tømmes i anlegg tilknyttet godkjent kloakk på sted der det ikke skaper forurensning.
5. Drikkevannsforsyning godkjennes av helsemyndighetene.
6. Grunneiere som inngår avtale om plassering av campingvogner mv. utenfor godkjente campingplasser skal innhente samtykke fra det faste utvalget for plansaker (Driftsstyret) når avtalen har lengre varighet enn 3 mnd.
I søknaden skal det redegjøres for forhold til landbruk og skogbruk, avkjørsel til offentlig veg, antall vogner, tidsrom og lignende. I søknad skal det ligge ved kart med alle forhold inntegnet. Midlertidige tillatelser må søkes fornyet, i motsatt fall utgår tillatelsen av seg selv.
15. feb. Nr. 333 2001
Forskrift for vann- og kloakkgebyrer, Nordreisa kommune, Troms.
Fastsatt av Nordreisa kommunestyre 15. februar 2001 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter.
Kunngjort 19. april 2001.
I
§ 1. Gebyrplikt
– Plikten til å betale vann og/eller avløpsgebyr gjelder:
Fast eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning, direkte eller gjennom privat samleledning.
Eiendom som kommunen i medhold av plan- og bygningsloven (PBL) § 65, § 66, eller § 92 kreves tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.
– Ansvarlig
Eieren er ansvarlig for gebyrene. Fester er ansvarlig når festeforholdet reguleres av lov om tomtefeste.
§ 2. Definisjon av vann- og avløpsledning Med vannledning forstås i disse forskrifter:
– separate ledninger for drikkevann.
Med avløpsledning forstås i disse forskrifter:
– Separate ledninger fra avløp fra sanitærutstyr og industriproduksjon – spillvannsledninger. Fellesledninger for disse avløpsvanntyper.
§ 3. Gebyrform Gebyrene omfatter:
– Tilknytningsgebyr for vann – Tilknytningsgebyr for avløp – Årsgebyr for vann
– Årsgebyr for avløp.
§ 4. Gebyrsatser
Gebyrsatsene fastsettes av kommunestyret og trer i kraft fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer.
§ 5. Grunnlag for reduksjon i gebyrene
Skulle det inntreffe en ekstraordinær situasjon som ligger utenfor partenes kontroll og som umuliggjør oppfyllelse av forpliktelsene, og som etter norsk rett må regnes som force majeure, skal abonnenten varsles om dette.
Kommunens forpliktelser suspenderes så lenge den ekstraordinære situasjonen varer. Abonnentens motytelse kan suspenderes dersom forholdet varer mer enn 7 dager.
§ 6. Restriksjoner i vannforbruk
– Kommunen kan innføre restriksjoner i vannforbruk på grunn av tørke og/eller unormalt høyt vannforbruk.
– Vanningsanlegg for landbruksformål skal normalt ikke tilknyttes kommunalt nett. Driftsansvarlig kan i særlige tilfeller likevel gi enkelt tillatelser i begrenset tidsrom.
§ 7. Arealberegningsmetode
– Når gebyrene beregnes etter bebyggelsens størrelse skal bruksareal (BRA) anvendes. BRA beregnes etter NS 3940.
– Unntatt fra beregning etter BRA er driftsbygning i landbruket som regnes etter bygningens grunnflate.
– Ved seksjonering regnes hver seksjon som et selvstendig bygg.
§ 8. Tilknytningsgebyrer
Tilknytningsgebyrer for vann og kloakk betales:
