• No results found

Forebygging av utfordrende atferd.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Forebygging av utfordrende atferd."

Copied!
21
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Forebygging av utfordrende atferd.

”Utfordrende atferd; er et uttrykk for emosjonell nød eller ubalanse,

kommunikativ nød og fortvilelse.”

Jarle Eknes.

• Denne atferden medfører

følelsesmessige reaksjoner hos dere

som bistandsytere; i form av tristhet,

irritasjon, fortvilelse, sinne, frykt, etc.

(2)

Helse- og omsorgstjenesteloven

§ 9-4 Krav til forebygging

Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang

og makt.

(3)

med § 9-1 andre ledd.

• Tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og

psykiske integritet, og så langt som mulig i overensstemmelse med

tjenestemottakerens selvbestemmelse.

• Ingen skal behandles på en

nedverdigende eller krenkende måte.

(4)

Faglig og etisk forsvarlig

Etisk Forsvarlig

• Er dette ett tilbud som du ville at dine barn

skulle hatt hvis de var i tilsvarende situasjon?

• Det handler ikke bare om hvilke holdninger en har(etikk), men på hvordan en utfører disse holdningene i praksis(profesjonsetikk)

Faglige forsvarlige tiltak

• Forskning og evidensbasert?

• Ikke bare vanlig oppdragelse, men det er et fagfelt.

(5)

§ 9-5 Vilkår for bruk av tvang og makt

• Andre løsninger enn bruk av tvang eller

makt SKAL være prøvd før tiltak etter

dette kapitlet settes i verk. Kravet kan

bare fravikes i særlige tilfeller, og det

SKAL i så fall gis en begrunnelse.

(6)

• kommunen plikter å gi nødvendig

opplæring etter § 8-1, herunder faglig

veiledning og oppfølging i gjennomføring

av tiltak etter dette kapitlet.

(7)

Fra teknikker og prosedyrer til analyser av sammenhenger.

• I moderne tiltaks- og

behandlingsstrategier har vi blitt flinkere til å være mindre opptatt av hva de gjør, og mer opptatt av hvorfor de gjør det.

• Når kartlegging og analyse kommer før tiltakene, åpnes det opp for flere

behandlingsmuligheter og tilrettelegging

av gode utviklingsbetingelser.

(8)

Hovedmål: Livskvalitet

• Tiltakene skal ikke begrenses til

personens mest grunnleggende behov

for å overleve, men også ivareta behovet

for en meningsfull tilværelse.

(9)

Livskvalitet

• Livskvalitet gjennom

– Ivaretakelse og hjelp til å leve etter målpersonens behov for et godt liv.

– Individuell forståelse, tilrettelegging og

oppfølging. (møte målpersonen ut fra dens individuelle behov).

– Miljømessig tilnærming og tilrettelegging (et hjelpsomt og støttende miljø).

(10)

Forebygging

• Fokus på faktorer som motvirker risikofaktorene for utvikling av utfordrende atferd (s. 42).

• Risikofaktorene kan være knyttet til både

omgivelsene og personen.

(11)

Krav til forebygging

Omgivelsene

– Uheldig samspill.

– Mangelfull dekning av individuelle behov.

– Mangel på stabile relasjoner.

– Eller for mange kollektive rutiner og løsninger.

– Mangel på fysisk tilrettelegging.

(12)

Krav til forebygging

• Risikofaktorer knyttet til personen:

– Kommunikasjons- og språkvansker.

– Kognitive vansker.

- Ulike tilleggsvansker.

Kombinasjonen av risikofaktorer knyttet til personen og omgivelsene kan gi store utslag.

(13)

Årsakssammenhenger

• De forholdene som bistandsyterne opplever som årsakssammenhenger til den utfordrende atferden er av stor betydning, fordi dette virker direkte inn på hvordan bistandsmiljøet reagerer overfor bistandsmottakeren som viser den

aktuelle utfordrende atferden.

• Dette understreker betydningen av å ha

nødvendig kunnskap om hvem vedkommende er generelt gjennom kartlegging og testing.

(14)

Felles forståelse av målpersonen

• Testresultat

• Diagnoser

• Observasjoner

• Kartlegging

• Erfaringer

– Dette gir oss nødvendig grunnlag til å

definere målpersonens forutsetninger, evner og behov.

(15)

Felles forståelse av målpersonen

• Interesser: hobbyer, sosiale, egenakt.

• Medisinske forhold.

• Sosial fungering.

• Beskrivelse av kommunikasjonen.

• Variasjon i dagsform.

• Rutiner for samvær.

• Fysisk tilrettelegging.

• Rutiner i fht vedtak etter § 9.

• Samværsrutiner og generelle rutiner.

(16)

Felles forståelse av målpersonen

• Utstyr og hjelpemiddel.

• Medisinering.

• Rutiner for akutt forverring av medisinske tilstander/kriserutiner.

• Plan for kompetanseoverføring/opplæring av tjenesteytere.

• Nærpersoner.

• Ansvarskart hvem er ansvarlig for oppdateringer.

• Møteplaner.

• Skjema for opplæring.

• Viktige samarbeidspartnere.

• Plan for aktivitetsutvikling og aktivitetsinnlæring- valg av nye mål s.47.

(17)

Kartlegging og analyse

• Det er helt sentralt at det først må skapes en forståelse og mening av den utfordrende

atferden før handling. DETTE KAN TA LANG TID.

• Dette prinsippet bygger på en hypotese om at raskt igangsatt handling eller behandling, uten forutgående forståelse av sammenhengene, kan gjøre vanskene verre og evt. Mister viktige opplysninger om sammenhenger.

(18)

Individuelle Beskyttelsesfaktorer

• Felles forståelse av målpersonens forutsetninger, evner og behov.

• Opplæring og tilpassing av kommunikasjon.

• Opplæring i sosiale ferdigheter.

• Opplæring i andre ferdigheter som er viktig for målpersonen i et helhets- og livsløps

perspektiv.

(19)

Miljømessige beskyttelsesfaktorer

• Nødvendig faglig og etisk kompetanse.

• Liten og stabil nærgruppe med god relasjon til målpersonen.

• Generell forbedring av levekår.

• Fysisk tilrettelegging.

• Tilpasset organisering av tjenestetilbudet.

• Nødvendige ressurser.

(20)

Kunnskap

• Gjennom kunnskap dannes det nye mønster av forståelse av den

utfordrende atferden, funksjoner og årsakssammenhenger.

• Det truende og meningsløse får nye begreper, og blir forståelig og

håndterbart innenfor rammene av

bistandsyterrollen.

(21)

Kumulering av kunnskap og kompetanse

Oversikt: Mest mulig informasjon om målpersonen er samlet i et system.

• All informasjon som er vesentlig i forhold til omgang med barnet skal ligge i

mappa og det skal være kjent for alle

aktører ved målpersonens ulike arenaer.

• Lojaliteten er ”absolutt”.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

«Tiltak som tjenestemottakeren motsetter seg eller tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som bruk av tvang og makt. Bruk av inngripende varslingssystemer

Brukeren, pasienten, pårørende og verge skal høres før det treffes vedtak om bruk av tvang og makt etter reglene i kapitlet her og gis informasjon om adgangen til å uttale seg

En annen studie basert på 11 kliniske forsøk viste at tilskudd av ome- ga-3-fettsyrer eller økt inntak av disse i kost- holdet ga en statistisk signifikant reduksjon i relativ risiko

Kommunen bør, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, ha fleksible, lett tilgjengelige og proaktive tiltak som styrker mulighetene for tidlig hjelp og forebygging

Disse forebyggende tiltakene skal innebære at det legges til rette for minst mulig bruk av tvang, det vil si være tiltak som kommer i forkant av vilkåret om andre løsninger,

Som bruk av tvang eller makt etter reglene i kapitlet her regnes tiltak som brukeren.. eller pasienten motsetter seg, eller tiltak som

• Som bruk av tvang eller makt etter reglene i kapitlet her regnes tiltak som brukeren eller pasienten motsetter seg eller som er så inngripende at de uansett motstand må regnes

innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt etter reglene i kapitlet her. – Epilepsi er en somatisk sykdomstilstand – oppfølging av denne tilstanden er dermed å