Overenskomster med
fremmede stater
Overenskomster med
fremmede stater
Innhold
Side
2002
Juli 3. Avtale om endring av avtale mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om rettsstilling for samnordiske institusjoner og deres ansatte av 9. desember 1988 nr. 1...181
2003 Jan. 28. Tilleggsprotokoll til Konvensjon om datakriminalitet ... 182
2004 Nov. 3. Overenskomst mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om nordisk utdanningsfellesskap på den videregående skoles nivå (allmennfaglig og yrkesfaglige studieretninger) ...191
2005 Mai 16. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel ... 194
Juni 30. Endringer i vedtektene for Haag-konferansen om internasjonal privatrett ...221
2006 Jan. 26. Overenskomst om endring av Konvensjon mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige inneholdende internasjonal-privatrettslige bestemmelser om ekteskap, adopsjon og vergemål av 2. februar 1931 nr. 1 ... 227
Feb. 23. Avtale mellom Norge og Slovenia om gjensidig beskyttelse av gradert informasjon ...229
Mai 23. Avtale mellom Norge og Israel om trygd ...239
Juni 26. Frihandelsavtale mellom EFTA-statene og SACU-statene...259
Juni 26. Landbruksavtale mellom Norge og SACU-statene...283
Nov. 1. Forlengelse av 1. november 2006 av Overenskomst mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om adgang til høyere utdanning av 3. september 1996 nr. 1...285
Nov. 30. Omforent memorandum til Avtale mellom Norge og India om luftfart av 19. desember 1995 nr. 1 ...285
2007 Feb. 1. Avtale om endring av Protokoll 4 til Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol av 2. mai 1992 nr. 2...298
Feb. 28. Avtale mellom Norge og Polen om gjensidig beskyttelse av gradert informasjon ...300
Juli 11. Overenskomst mellom Norge og Russland om den maritime avgrensning i Varangerfjordområdet...309
Juli 25. Avtale mellom Norge og Bulgaria om et norsk samarbeidsprogram for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling i Bulgaria...312
Des. 19. Administrasjonsavtale for gjennomføring av avtale mellom Norge og Israel om trygd ...315
2008 Juni 26. Brevveksling om forlengelse av Avtale mellom Norge og Russland om en midlertidig praktisk ordning for fisket i et tilstøtende område i Barentshavet av 11. januar 1978 nr. 1...322
3. juli 2002 nr. 1
Avtale om endring av avtale mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om rettsstilling for samnordiske institusjoner og deres ansatte av 9. desember 1988 nr. 1
I henhold til vedtak fattet i Utenriksdepartementet 24. april 2002 ble avtalen undertegnet. Avtalen trådte i kraft 27. juli 2008.
Opprinnelig tekst publisert i Overenskomster 1989, s. 1188.
Avtale om endring av avtale mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om rettsstilling for samnordiske institusjoner og deres ansatte av 9. desember 1988
Danmarks, Finlands, Islands, Norges og Sveriges regjeringer er enige om følgende:
I
I avtale mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om rettsstilling for samnordiske institusjoner og deres ansatte av 9. desember 1988 gjøres følgende endring:
Artikkel 2 skal ha følgende ordlyd:
Ved ansettelser av nordiske statsborgere i ledende stillinger i den enkelte institusjon, skal man søke å oppnå en rimelig fordeling av stillinger mellom de nordiske land.
II
Endringsavtalen trer i kraft tretti dager etter den dag samtlige kontraherende parter har gitt det norske utenriksdepartement meddelelse om deres godkjennelse av avtalen.
Det norske utenriksdepartement underretter de kontraherende parter om mottakelsen av disse meddelelser og om tidspunktet for endringsavtalens ikrafttredelse.
III
Orginaleksemplaret til denne endringsavtalen deponeres i det norske utenriksdepartement som sender de øvrige avtaleparter bekreftede kopier av denne.
Til bekreftelse av dette har undertegnede befullmektigede representanter undertegnet denne endringsavtale.
Utferdiget i Oslo den 3. juli 2002 i ett eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, som alle har samme gyldighet.
28. jan. 2003 nr. 192
Tilleggsprotokoll til Konvensjon om datakriminalitet
I henhold til kgl.res. av 15. februar 2008 ble tilleggsprotokollen undertegnet og ratifisert 29. april 2008.
Tilleggsprotokollen trådte i kraft 1. august 2008. Opprinnelig tekst publisert i Overenskomster 2006, s. 177.
Additional Protocol to the Convention on Cybercrime, concerning the criminalisation of acts of a racist and xenophobic nature committed through computer systems
The member States of the Council of Europe and the other States Parties to the Convention on Cybercrime, opened for signature in Budapest on 23 November 2001, signatory hereto;
Considering that the aim of the Council of Europe is to achieve a greater unity between its members;
Recalling that all human beings are born free and equal in dignity and rights;
Stressing the need to secure a full and effective implementation of all human rights without any discrimination or distinction, as enshrined in European and other international instruments;
Convinced that acts of a racist and xenophobic nature constitute a violation of human rights and a threat to the rule of law and democratic stability;
Considering that national and international law need to provide adequate legal responses to propaganda of a racist and xenophobic nature committed through computer systems;
Aware of the fact that propaganda to such acts is often subject to criminalisation in national legislation;
Having regard to the Convention on Cybercrime, which provides for modern and flexible means of international co-operation and convinced of the need to harmonise substantive law provisions concerning the fight against racist and xenophobic propaganda;
Aware that computer systems offer an unprecedented means of facilitating freedom of expression and communication around the globe;
Recognising that freedom of expression constitutes one of the essential foundations of a democratic society, and is one of the basic conditions for its progress and for the development of every human being;
Concerned, however, by the risk of misuse or abuse of such computer systems to disseminate racist and xenophobic propaganda;
Mindful of the need to ensure a proper balance between freedom of expression and an effective fight against acts of a racist and xenophobic nature;
Recognising that this Protocol is not intended to affect established principles relating to freedom of expression in national legal systems;
Taking into account the relevant international legal instruments in this field, and in particular the Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms and its Protocol No. 12 concerning the general prohibition of discrimination, the existing Council of Europe conventions on co- operation in the penal field, in particular the Convention on Cybercrime, the United Nations International Convention on the Elimination of All Forms of Racial Discrimination of 21 December 1965, the European Union Joint Action of 15 July 1996 adopted by the Council on the basis of Article K.3 of the Treaty on European Union, concerning action to combat racism and xenophobia;
Welcoming the recent developments which further advance international understanding and co- operation in combating cybercrime and racism and xenophobia;
Having regard to the Action Plan adopted by the Heads of State and Government of the Council of Europe on the occasion of their Second Summit (Strasbourg, 10–11 October 1997) to seek common responses to the developments of the new technologies based on the standards and values of the Council of Europe;
Have agreed as follows:
Chapter I Common provisions
Article 1 Purpose
The purpose of this Protocol is to supplement, as between the Parties to the Protocol, the provisions of the Convention on Cybercrime, opened for signature in Budapest on 23 November 2001 (hereinafter referred to as «the Convention»), as regards the criminalisation of acts of a racist and xenophobic nature committed through computer systems.
Article 2 Definition
1 For the purposes of this Protocol:«racist and xenophobic material» means any written material, any image or any other representation of ideas or theories, which advocates, promotes or incites hatred, discrimination or violence, against any individual or group of individuals, based on race, colour, descent or national or ethnic origin, as well as religion if used as a pretext for any of these factors.
2 The terms and expressions used in this Protocol shall be interpreted in the same manner as they are interpreted under the Convention.
Chapter II
Measures to be taken at national level Article 3
Dissemination of racist and xenophobic material through computer systems
1 Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to establish as criminal offences under its domestic law, when committed intentionally and without right, the following conduct:
distributing, or otherwise making available, racist and xenophobic material to the public through a computer system.
2 A Party may reserve the right not to attach criminal liability to conduct as defined by paragraph 1 of this article, where the material, as defined in Article 2, paragraph 1, advocates, promotes or incites discrimination that is not associated with hatred or violence, provided that other effective remedies are available.
3 Notwithstanding paragraph 2 of this article, a Party may reserve the right not to apply paragraph 1 to those cases of discrimination for which, due to established principles in its national legal system concerning freedom of expression, it cannot provide for effective remedies as referred to in the said paragraph 2.
Article 4
Racist and xenophobic motivated threat
Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to establish as criminal offences under its domestic law, when committed intentionally and without right, the following conduct:
threatening, through a computer system, with the commission of a serious criminal offence as defined under its domestic law, (i) persons for the reason that they belong to a group, distinguished by race, colour, descent or national or ethnic origin, as well as religion, if used as a pretext for any of these factors, or (ii) a group of persons which is distinguished by any of these characteristics.
Article 5
Racist and xenophobic motivated insult
1 Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to establish as criminal offences under its domestic law, when committed intentionally and without right, the following conduct:
insulting publicly, through a computer system, (i) persons for the reason that they belong to a group distinguished by race, colour, descent or national or ethnic origin, as well as religion, if used as a pretext for any of these factors; or (ii) a group of persons which is distinguished by any of these characteristics.
2 A Party may either:
a require that the offence referred to in paragraph 1 of this article has the effect that the person or group of persons referred to in paragraph 1 is exposed to hatred, contempt or ridicule; or b reserve the right not to apply, in whole or in part, paragraph 1 of this article.
Article 6
Denial, gross minimisation, approval or justification of genocide or crimes against humanity
1 Each Party shall adopt such legislative measures as may be necessary to establish the following conduct as criminal offences under its domestic law, when committed intentionally and without right:distributing or otherwise making available, through a computer system to the public, material which denies, grossly minimises, approves or justifies acts constituting genocide or crimes against humanity, as defined by international law and recognised as such by final and binding decisions of the International Military Tribunal, established by the London Agreement of 8 August 1945, or of any other international court established by relevant international instruments and whose jurisdiction is recognised by that Party.
2 A Party may either
a require that the denial or the gross minimisation referred to in paragraph 1 of this article is committed with the intent to incite hatred, discrimination or violence against any individual or group of individuals, based on race, colour, descent or national or ethnic origin, as well as religion if used as a pretext for any of these factors, or otherwise
b reserve the right not to apply, in whole or in part, paragraph 1 of this article.
Article 7 Aiding and abetting
Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to establish as criminal offences under its domestic law, when committed intentionally and without right, aiding or abetting the commission of any of the offences established in accordance with this Protocol, with intent that such offence be committed.
Chapter III
Relations between the Convention and this Protocol Article 8
Relations between the Convention and this Protocol
1 Articles 1, 12, 13, 22, 41, 44, 45 and 46 of the Convention shall apply, mutatis mutandis, to this Protocol.
2 The Parties shall extend the scope of application of the measures defined in Articles 14 to 21 and Articles 23 to 35 of the Convention, to Articles 2 to 7 of this Protocol.
Chapter IV Final provisions
Article 9
Expression of consent to be bound
1 This Protocol shall be open for signature by the States which have signed the Convention, which may express their consent to be bound by either:
a signature without reservation as to ratification, acceptance or approval; or
b signature subject to ratification, acceptance or approval, followed by ratification, acceptance or approval.
2 A State may not sign this Protocol without reservation as to ratification, acceptance or approval, or deposit an instrument of ratification, acceptance or approval, unless it has already deposited or simultaneously deposits an instrument of ratification, acceptance or approval of the Convention.
3 The instruments of ratification, acceptance or approval shall be deposited with the Secretary General of the Council of Europe.
Article 10 Entry into force
1 This Protocol shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date on which five States have expressed their consent to be bound by the Protocol, in accordance with the provisions of Article 9.
2 In respect of any State which subsequently expresses its consent to be bound by it, the Protocol shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of its signature without reservation as to ratification, acceptance or approval or deposit of its instrument of ratification, acceptance or approval.
Article 11 Accession
1 After the entry into force of this Protocol, any State which has acceded to the Convention may also accede to the Protocol.
2 Accession shall be effected by the deposit with the Secretary General of the Council of Europe of an instrument of accession which shall take effect on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of its deposit.
Article 12
Reservations and declarations
1 Reservations and declarations made by a Party to a provision of the Convention shall be applicable also to this Protocol, unless that Party declares otherwise at the time of signature or when depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession.
2 By a written notification addressed to the Secretary General of the Council of Europe, any Party may, at the time of signature or when depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, declare that it avails itself of the reservation(s) provided for in Articles 3, 5 and 6 of this Protocol. At the same time, a Party may avail itself, with respect to the provisions of this Protocol, of the reservation(s) provided for in Article 22, paragraph 2, and Article 41, paragraph 1, of the Convention, irrespective of the implementation made by that Party under the Convention.
No other reservations may be made.
3 By a written notification addressed to the Secretary General of the Council of Europe, any State may, at the time of signature or when depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, declare that it avails itself of the possibility of requiring additional elements as provided for in Article 5, paragraph 2.a, and Article 6, paragraph 2.a, of this Protocol.
Article 13
Status and withdrawal of reservations
1 A Party that has made a reservation in accordance with Article 12 above shall withdraw such reservation, in whole or in part, as soon as circumstances so permit. Such withdrawal shall take effect on the date of receipt of a notification addressed to the Secretary General of the Council of Europe. If the notification states that the withdrawal of a reservation is to take effect on a date specified therein, and such date is later than the date on which the notification is received by the Secretary General, the withdrawal shall take effect on such a later date.
2 The Secretary General of the Council of Europe may periodically enquire with Parties that have made one or more reservations in accordance with Article 12 as to the prospects for withdrawing such reservation(s).
Article 14 Territorial application
1 Any Party may at the time of signature or when depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, specify the territory or territories to which this Protocol shall apply.
2 Any Party may, at any later date, by a declaration addressed to the Secretary General of the Council of Europe, extend the application of this Protocol to any other territory specified in the declaration. In respect of such territory, the Protocol shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of receipt of the declaration by the Secretary General.
3 Any declaration made under the two preceding paragraphs may, in respect of any territory specified in such declaration, be withdrawn by a notification addressed to the Secretary General of the Council of Europe. The withdrawal shall become effective on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of receipt of such notification by the Secretary General.
Article 15 Denunciation
1 Any Party may, at any time, denounce this Protocol by means of a notification addressed to the Secretary General of the Council of Europe.
2 Such denunciation shall become effective on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of receipt of the notification by the Secretary General.
Article 16 Notification
The Secretary General of the Council of Europe shall notify the member States of the Council of Europe, the non-member States which have participated in the elaboration of this Protocol as well as any State which has acceded to, or has been invited to accede to, this Protocol of:
a any signature;
b the deposit of any instrument of ratification, acceptance, approval or accession;
c any date of entry into force of this Protocol in accordance with its Articles 9, 10 and 11;
d any other act, notification or communication relating to this Protocol.
In witness whereof the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Protocol.
Done at Strasbourg, this 28 January 2003, in English and in French, both texts being equally authentic, in a single copy which shall be deposited in the archives of the Council of Europe. The Secretary General of the Council of Europe shall transmit certified copies to each member State of the Council of Europe, to the non-member States which have participated in the elaboration of this Protocol, and to any State invited to accede to it.
Tilleggsprotokoll til Konvensjon om datakriminalitet som gjelder kriminalisering av rasistiske og fremmedfiendtlige handlinger begått i et datasystem
Europarådets medlemsstater og de andre statene som er parter i Konvensjon om datakriminalitet, åpnet for undertegning i Budapest den 23. november 2001, og som har undertegnet denne protokoll,
som tar i betraktning at det er Europarådets mål å oppnå større enhet mellom medlemmene, som minner om at alle mennesker er født frie og med samme verdighet og rettigheter,
som understreker behovet for å sikre full og effektiv gjennomføring av alle menneskerettigheter uten diskriminering og forskjellsbehandling, slik de er nedfelt i europeiske og andre internasjonale dokumenter,
som er overbevist om at handlinger av rasistisk og fremmedfiendtlig art utgjør brudd på menneskerettighetene og er en trussel mot lov og rett og mot demokratisk stabilitet,
som mener at nasjonal og internasjonal lovgivning må omfatte tilstrekkelige rettslige virkemidler mot propaganda av rasistisk og fremmedfiendtlig art som spres via datasystemer,
som er oppmerksomme på at propaganda for slike handlinger ofte er straffbart etter nasjonal lov, som forholder seg til Konvensjon om datakriminalitet, der det åpnes for moderne og fleksible metoder for internasjonalt samarbeid, og som er overbevist om behovet for å harmonisere materielle lovbestemmelser angående kampen mot propaganda av rasistisk og fremmedfiendtlig art,
som er oppmerksomme på at datasystemer byr på en historisk mulighet til å skape bedre vilkår for ytringsfrihet og kommunikasjon verden over,
som erkjenner at ytringsfriheten er ett av det demokratiske samfunns viktigste fundamenter og en av de grunnleggende forutsetningene for dets framgang og for enkeltmenneskets utvikling,
som imidlertid er betenkt over faren for at slike datasystemer kan utnyttes eller misbrukes til å spre rasistisk og fremmedfiendtlig propaganda,
som er oppmerksomme på behovet for å sikre en god balanse mellom ytringsfrihet og en effektiv kamp mot handlinger av rasistisk og fremmedfiendtlig art,
som erkjenner at denne protokoll ikke er ment å skulle virke inn på de prinsipper for ytringsfriheten som nasjonene har fastsatt i sine egne rettssystemer,
som tar i betraktning de relevante folkerettslige dokumenter på dette området, i særdeleshet Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter og dens protokoll nr. 12 om generelt forbud mot diskriminering, Europarådets eksisterende konvensjoner om samarbeid på strafferettsområdet, i særdeleshet Konvensjonen om datakriminalitet, FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering av 21. desember 1965, Den europeiske unions felles handling av 15.
juli 1996, vedtatt av Rådet på grunnlag av artikkel K.3 i Traktat om den europeiske union, angående tiltak for å bekjempe rasisme og fremmedfrykt,
som gleder seg over nyere utviklingstrekk som ytterligere fremmer forståelsen og samarbeidet landene imellom når det gjelder å bekjempe datakriminalitet og rasisme og fremmedfrykt,
som tar i betraktning handlingsplanen som stats- og regjeringssjefene i Europarådet vedtok under sitt andre toppmøte (Strasbourg, 10.–11. oktober 1997) for å søke felles svar på utviklingen i den nye teknologien på grunnlag av Europarådets standarder og verdier,
er blitt enige om følgende:
Kapittel I
Alminnelige bestemmelser Artikkel 1
Formål
Denne protokoll skal, i forholdet mellom partene i protokollen, tjene til å utfylle bestemmelsene i Konvensjon om datakriminalitet, som ble åpnet for undertegning i Budapest den 23. november 2001 (i det følgende kalt «konvensjonen»), med hensyn til kriminalisering av handlinger av rasistisk og fremmedfiendtlig art begått via datasystemer.
Artikkel 2 Definisjon
1. I denne protokoll betyr«rasistisk og fremmedfiendtlig materiale» skriftlig materiale, bilder eller annen framstilling av ideer eller teorier som forfekter, fremmer eller tilskynder hat, diskriminering eller vold mot et individ eller en gruppe av individer på grunnlag av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, samt religion hvis den tjener som påskudd for noen av disse faktorene.
2. De benevnelser og uttrykk som brukes i denne protokoll, skal tolkes på samme måte som de tolkes i forbindelse med konvensjonen.
Kapittel II
Tiltak som blir å iverksette på nasjonalt plan Artikkel 3
Spredning av rasistisk og fremmedfiendtlig materiale via datasystemer
1. Hver part skal gjøre de lovvedtak og ellers treffe de tiltak som måtte være nødvendige for å gjøre følgende atferd straffbar etter nasjonal rett når atferden er forsettlig og urettmessig:
å distribuere eller på annet vis gjøre rasistisk og fremmedfiendtlig materiale tilgjengelig for allmennheten via datasystem.
2. En part kan forbeholde seg rett til ikke å gjøre strafferettslig ansvar gjeldende for atferd som nevnt i nr. 1 i denne artikkel dersom materialet, som definert i artikkel 2 nr. 1 ovenfor, forfekter, fremmer eller tilskynder diskriminering som ikke forbindes med hat eller vold, forutsatt at andre effektive rettsmidler finnes.
3. Til tross for nr. 2 i denne artikkel kan en part forbeholde seg rett til ikke å gjøre nr. 1 gjeldende for tilfeller av diskriminering der parten, på grunn av de prinsipper for ytringsfrihet som er fastsatt i dens nasjonale rettssystem, ikke har adgang til å benytte effektive rettsmidler som nevnt i nr. 2.
Artikkel 4
Rasistisk og fremmedfiendtlig motivert trussel
Hver part skal gjøre de lovvedtak og ellers treffe de tiltak som måtte være nødvendige for å gjøre følgende atferd straffbar etter nasjonal rett når atferden er forsettlig og urettmessig:
via datasystem å true med å begå en alvorlig straffbar handling som definert i partens nasjonale lovgivning mot i) personer fordi de tilhører en gruppe kjennetegnet av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, samt religion hvis den tjener som påskudd for noen av disse faktorene, eller ii) en gruppe av personer særmerket av noen av disse kjennetegnene.
Artikkel 5
Rasistisk og fremmedfiendtlig motivert fornærmelse
1. Hver part skal gjøre de lovvedtak og ellers treffe de tiltak som måtte være nødvendige for å gjøre følgende atferd straffbar etter nasjonal rett når atferden er forsettlig og urettmessig:
å fornærme offentlig via et datasystem i) personer fordi de tilhører en gruppe særmerket av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, samt religion hvis den tjener som påskudd for noen av disse faktorene, eller ii) gruppe av personer særmerket av noen av disse kjennetegnene.
2. En part kan enten:
a. kreve at overtredelsen som det henvises til i nr. 1 i denne artikkel, fører til at personen eller gruppen av personer som det henvises til i nr. 1, utsettes for hat, forakt eller latterliggjøring, eller
b. forbeholde seg rett til helt eller delvis å unnlate å gjøre nr. 1 i denne artikkel gjeldende.
Artikkel 6
Fornekting, grov bagatellisering, godtakelse eller rettferdiggjøring av folkemord eller forbrytelser mot menneskeheten
1. Hver part skal gjøre de lovvedtak som måtte være nødvendige for å gjøre følgende atferd straffbar etter nasjonal rett når atferden er forsettlig og urettmessig:
via datasystem å distribuere eller på annet vis gjøre tilgjengelig for allmennheten materiale som fornekter, grovt bagatelliserer, godtar eller rettferdiggjør handlinger som utgjør folkemord eller forbrytelser mot menneskeheten, som definert i folkeretten og anerkjent som dette ved endelige og bindende vedtak i Den internasjonale militærdomstol, opprettet ved Londonavtalen av 8. april 1945, eller i annen internasjonal domstol opprettet ved relevante internasjonale dokumenter og med domsmyndighet som parten anerkjenner.
2. En part kan enten
a. kreve at slik fornekting eller grov bagatellisering som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel, skjer i den hensikt å tilskynde hat, diskriminering eller vold mot individ eller gruppe av individer på grunnlag av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, samt religion hvis den tjener som påskudd for noen av disse faktorene, eller på annen måte
b. forbeholde seg rett til helt eller delvis å unnlate å gjøre nr. 1 i denne artikkel gjeldende.
Artikkel 7 Medvirkning
Hver part skal gjøre de lovvedtak og ellers treffe de tiltak som måtte være nødvendige for å gjøre det straffbart etter nasjonal rett, når det skjer forsettlig og urettmessig, å medvirke til noen av de handlinger som gjøres straffbare med denne protokoll når hensikten er at slik straffbar handling skal bli begått.
Kapittel III
Forhold mellom konvensjonen og denne protokoll Artikkel 8
Forhold mellom konvensjonen og denne protokoll
1. Artikkel 1, 12, 13, 22, 41, 44, 45 og 46 i konvensjonen gjelder med tilbørlige endringer for denne protokoll.
2. Partene skal utvide anvendelsesområdet for de tiltak som er definert i artikkel 14 til 21 og artikkel 23 til 35 i konvensjonen til artikkel 2 til 7 i denne protokoll.
Kapittel IV Sluttbestemmelser
Artikkel 9
Uttrykk for samtykke til å være bundet av protokollen
1. Denne protokoll skal være åpen for undertegning av statene som har undertegnet konvensjonen, som kan uttrykke sitt samtykke til å være bundet ved enten:
a. undertegning uten forbehold om ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning, eller
b. undertegning med forbehold om ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning, med påfølgende ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning.
2. En stat kan ikke undertegne denne protokoll uten forbehold om ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning, eller deponere ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument, med mindre den allerede har deponert eller samtidig deponerer ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument for konvensjonen.
3. Ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokumentene skal deponeres hos Europarådets generalsekretær.
Artikkel 10 Ikrafttredelse
1. Denne protokoll trer i kraft første dag i måneden som følger etter utløpet av et tidsrom på tre måneder etter datoen da fem stater har uttrykt sitt samtykke til å være bundet av protokollen, i samsvar med bestemmelsene i artikkel 9.
2. For stat som uttrykker samtykke til å være bundet av protokollen på et senere tidspunkt, trer protokollen i kraft første dag i den måneden som følger etter utløpet av et tidsrom på tre måneder etter datoen da staten undertegnet uten forbehold om ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning eller da den deponerte sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument.
Artikkel 11 Tiltredelse
1. Etter at denne protokoll er trådt i kraft, kan enhver stat som har tiltrådt konvensjonen også tiltre denne protokoll.
2. Tiltredelse skjer ved at det hos Europarådets generalsekretær deponeres et tiltredelsesdokument som får virkning første dag i måneden som følger etter utløpet av et tidsrom på tre måneder etter datoen da det ble deponert.
Artikkel 12
Forbehold og erklæringer
1. Forbehold og erklæringer fra en part angående en bestemmelse i konvensjonen skal også gjelde for denne protokoll, med mindre parten erklærer noe annet idet den undertegner eller når den deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokuent.
2. Ved skriftlig underretning rettet til Europarådets generalsekretær kan enhver part idet den undertegner eller når den deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument, erklære at den benytter seg av det eller de forbehold som artikkel 3, 5 og 6 i denne protokoll gir adgang til. På samme tid kan en part med hensyn til bestemmelsene i denne protokoll benytte seg av det eller de forbehold som artikkel 22 nr. 2 og artikkel 41 nr. 1 i konvensjonen gir adgang til, uansett partens gjennomføring av konvensjonen. Det kan ikke tas andre forbehold.
3. Ved skriftlig underretning rettet til Europarådets generalsekretær kan enhver part idet den undertegner eller når den deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument, erklære at den benytter seg av muligheten til å kreve tilleggselementer slik artikkel 5 nr. 2 a) og artikkel 6 nr. 2 a) i denne protokoll gir adgang til.
Artikkel 13
Status og tilbaketrekking av forbehold
1. En part som har tatt forbehold i samsvar med artikkel 12 ovenfor, skal trekke tilbake slikt forbehold, helt eller delvis, så snart omstendighetene tillater det. Slik tilbaketrekking får virkning fra den dato da underretning rettet til Europarådets generalsekretær mottas. Hvis underretningen sier at tilbaketrekkingen av forbeholdet får virkning fra en dato som er angitt i underretningen, og slik dato faller senere enn datoen da underretningen mottas av generalsekretæren, får tilbaketrekkingen virkning fra slik senere dato.
2. Europarådets generalsekretær kan med visse mellomrom forhøre seg med parter som har tatt ett eller flere forbehold i samsvar med artikkel 12 om utsiktene for at slikt eller slike forbehold kan bli trukket tilbake.
Artikkel 14 Territorial gyldighet
1. Enhver part kan idet den undertegner eller når den deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument, angi det territorium eller de territorier som denne protokoll skal gjelde for.
2. Enhver part kan når som helst senere ved erklæring rettet til Europarådets generalsekretær utvide gyldigheten av denne protokoll til ethvert annet territorium angitt i erklæringen. For slikt territoriums vedkommende skal protokollen tre i kraft første dag i måneden som følger etter utløpet av et tidsrom på tre måneder etter datoen da erklæringen er mottatt av generalsekretæren.
3. Enhver erklæring gitt i medhold av de to foregående numre kan, med hensyn til ethvert territorium angitt i slik erklæring, trekkes tilbake ved underretning rettet til Europarådets generalsekretær.
Tilbaketrekkingen får virkning første dag i måneden som følger etter utløpet av et tidsrom på tre måneder etter datoen da slik underretning er mottatt av generalsekretæren.
Artikkel 15 Oppsigelse
1. Enhver part kan når som helst si opp denne protokoll ved underretning rettet til Europarådets generalsekretær.
2. Slik oppsigelse får virkning første dag i måneden som følger etter utløpet av et tidsrom på tre måneder etter datoen da generalsekretæren mottar underretningen.
Artikkel 16 Underretning
Europarådets generalsekretær skal underrette Europarådets medlemsstater, ikke-medlemsstatene som har deltatt i utarbeidelsen av denne protokoll og enhver stat som har tiltrådt eller er invitert til å tiltre denne protokoll, om:
a. enhver undertegning,
b. deponering av ethvert ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument, c. enhver ikrafttredelsesdato for denne protokoll i henhold til artikkel 9, 10 og 11,
d. enhver annen handling, underretning eller meddelelse vedrørende denne protokoll.
Til vitne om dette har de undertegnede, etter behørig fullmakt, undertegnet denne protokoll.
Utferdiget i Strasbourg den 28. januar 2003, på engelsk og fransk, begge med samme gyldighet, i ett enkelt eksemplar som skal deponeres i Europarådets arkiver. Europarådets generalsekretær skal oversende bekreftede kopier til hver medlemsstat i Europarådet, til ikke-medlemsstatene som har deltatt i utarbeidelsen av denne protokoll og til enhver stat som er invitert til å tiltre den.
3. nov. 2004 nr. 104
Overenskomst mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om nordisk utdanningsfellesskap på den videregående skoles nivå
(allmennfaglig og yrkesfaglige studieretninger)
I henhold til vedtak fattet i Utenriksdepartementet 2. november 2004 ble avtalen undertegnet 3. november 2004.
Avtalen trådte i kraft 27. mars 2008 etter noteveksling.
Overenskomst mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om nordisk utdanningsfellesskap på den videregående skoles nivå
(allmennfaglig og yrkesfaglige studieretninger)
Innledning
Regjeringene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, heretter kalt partene, som, i henhold til artikkel 3, litra e og g i avtalen av 15. mars 1971 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om kulturelt samarbeid, vil
– øke mulighetene for at elever, studenter og andre som er hjemmehørende i et nordisk land, kan utdanne seg og avlegge eksamener ved utdanningsinstitusjoner i de øvrige nordiske land,
– etablere gjensidig godkjenning av eksamener, deleksamener og andre prestasjonsbeskrivelser som har inngått avtale av 29. september 1986 om felles arbeidsmarked for faglærere i teoretiske fag og lærere i praktisk-estetiske fag i den videregående skolen,
som finner at utdanninger på den videregående skoles nivå som er lovregulert av partene, stort sett er likeverdige,
som arbeider for fortsatt utvikling av rutiner og praksis for godkjenning av andre nordiske og øvrige europeiske kvalifikasjoner gjennom erfaringsutveksling med de øvrige nordiske land og gjennom observasjon av de fremskritt som gjøres innenfor det europeiske yrkesutdanningssamarbeidet,
som oppfatter denne regionale overenskomsten som en naturlig del av det europeiske samarbeidet som skal styrke og fremme den regionale samhørigheten med respekt for det kulturelle mangfold i de berørte land, til beste for den europeiske integrasjon,
som, med bestemmelsene i denne overenskomsten, ønsker å respektere og fremme det europeiske fellesskaps utdanningspolitiske målsetninger i henhold til artiklene 149 og 150 i traktaten om opprettelse av det europeiske fellesskap (EF-traktaten),
som, med bestemmelsene i denne overenskomsten, ønsker å respektere og fremme de rettigheter utdanningssøkende har i henhold til overenskomsten om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) (EØS-avtalen), spesielt dens artikkel 4 og bilagene V (om fri bevegelse for arbeidstakere) og VIII (om etableringsretten), samt det utdanningspolitiske samarbeidet som pågår i henhold til EØS-avtalens artikkel 78 flg. og protokoll 31 til EØS-avtalen,
som med denne overenskomstens bestemmelser om like adgangsregler, direkte søknad om studiestøtte og utstrakt godkjenning av helt eller delvis gjennomført utdanning ønsker å øke den frie bevegelsen mellom de nordiske stater,
er blitt enige om følgende:
Artikkel 1 Adgang til utdanning
Partene forplikter seg gjensidig til å gi personer som ønsker videregående opplæring adgang til sine lovregulerte allmenn- og yrkeskompetansegivende utdanninger på den videregående skoles nivå på samme vilkår som partenes egne statsborgere.
Ved utdanninger på den videregående skoles nivå forstås i denne overenskomsten utdannelser som bygger på den 9-årige – i Island og Norge 10-årige – grunnskolen, og som er tilrettelagt dels for 16-19-årige – i Island 16-20-årige – elever, dels for voksne – herunder de finske studenteksamensbaserte yrkesfaglige linjer.
Denne overenskomst skal ikke anvendes på adgangen til praksisplasser i private og offentlige virksomheter som et ledd i en yrkeskompetansegivende utdanning på den videregående skoles nivå.
Artikkel 2 Gratisprinsippet
Partene og skolemyndighetene i disse skal avstå fra å kreve betaling fra hverandre for den undervisning m.m. som personer fra andre nordiske land som ønsker videregående opplæring, mottar, når de følger en lovregulert utdanning på den videregående skoles nivå.
Denne overenskomst er ikke til hinder for frivillig inngåelse av bilaterale betalingsavtaler, herunder avtaler mellom utdanningsinstitusjoner eller skolemyndigheter, så lenge det sikres at disse ikke utgjør en faktisk hindring for den frie bevegelse av elever på den videregående skoles nivå.
Artikkel 3 Studiestøtte
Muligheten for personer som søker støtte til utdanning på den videregående skoles nivå i et annet nordisk land, reguleres av de nasjonale reglene om dette.
Artikkel 4
Godkjenning av gjennomført utdanning
Utdanningssøkende som har mottatt eksamensbevis, fagbrev, svennebrev eller annen form for kvalifikasjonsbevis som dokumenterer at de har gjennomgått en lovregulert utdanning på videregående skoles nivå hos en annen part, har rett til å søke om opptak i hjemlandet til de samme videreutdanninger som de kan søke om opptak til hos den part som de har fått sin utdanning hos på den videregående skoles nivå.
Artikkel 5
Godkjenning av delvis gjennomført utdanning
Personer som ønsker videregående opplæring, og som på tilfredsstillende måte har gjennomgått en del av sin utdanning på den videregående skole nivå hos en av partene, har rett til å få denne delen godskrevet dersom utdanningen fortsettes hos en annen part, forutsatt at det fra den avleverende utdanningsinstitusjon foreligger attest for den utdanning som er gjennomgått.
Artikkel 6
Godkjenning av praksis
Partene vil etter forhandlinger med arbeidsmarkedets organisasjoner arbeide for at praksisperioder som inngår som en obligatorisk del av en yrkeskompetansegivende utdanning på den videregående skoles nivå, og som er gjennomgått ved en godkjent virksomhet hos en annen part enn den som utdanningen for øvrig foregår hos, godkjennes som en del av denne utdanningen.
Artikkel 7
Informasjonsforpliktelser
Partene forplikter seg til å informere borgerne, og spesielt de berørte personer, om mulighetene for godkjenning av yrkessutdanning gjennom en løpende utvikling av innholdet på de respektive websider for de nasjonale referanse-sentrene for yrkesutdanning (National Reference Points for vocational qualifications (NRP)). Denne informasjonen skal være tilgjengelig på myndighetenes hjemmesider senest 1 år etter at denne overenskomsten trer i kraft.
Partene forplikter seg til som et ledd i den offentlige utdannings- og yrkesorientering å informere om mulighetene for å gjennomgå en lovregulert utdanning på den videregående skoles nivå helt eller delvis hos en annen part i overensstemmelse med denne overenskomst.
Artikkel 8
Fortolking av overenskomsten
Partene skal i fellesskap følge opp gjennomføringen av overenskomsten og vedta de endringer og gjøre de tilføyelser som utviklingen kan gi grunn til. Med dette for øye skal Nordisk Ministerråd oppnevne et rådgivende utvalg som kan komme med forslag til endringer og tilføyelser i overenskomsten.
Partenes sentrale skolemyndigheter kan dessuten rådføre seg med utvalget om hvordan overenskomsten skal fortolkes.
Artikkel 9 Ikrafttredelse
Overenskomsten trer i kraft 30 dager etter den dag da samtlige parter har underrettet det finske utenriksdepartement om at de har godkjent overenskomsten.
For Færøyenes og Grønlands vedkommende trer avtalen dog først i kraft tretti dager etter at regjeringen i Danmark har underrettet det finske utenriksdepartement om at Færøyenes Landsstyre og Grønlands Hjemmestyre har meddelt at avtalen skal ha gyldighet for henholdsvis Færøyene og Grønland.
For Ålands del trer avtalen i kraft etter at Ålands Lagting har gitt sitt samtykke.
Det finske utenriksdepartement underretter de øvrige parter og Nordisk Ministerråds Sekretariat om at de har mottatt disse meddelelsene og om overenskomstens ikrafttredelse.
Denne overenskomst opphever overenskomst av 4. mars 1992 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om utdanningsfellesskap på den videregående skoles nivå.
Artikkel 10 Oppsigelse
En part kan si opp overenskomsten ved skriftlig meddelelse om dette til det finske utenriksdepartementet, som underretter de øvrige parter om at slik meddelelse er mottatt og om innholdet i denne.
En oppsigelse gjelder kun den part som har avgitt den, og den trer i kraft seks måneder etter den dag da det finske utenriksdepartement mottok meddelelsen om oppsigelsen.
Artikkel 11
Deponering av overenskomsten
Originalteksten til denne overenskomsten deponeres i det finske utenriksdepartement som skal sende bekreftede kopier av den til de øvrige parter.
Til bekreftelse herav har de undertegnede med behørig fullmakt undertegnet denne overenskomsten.
Utferdiget i Stockholm den 3. november 2004 i et eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk. Alle tekstene har samme gyldighet.
16. mai 2005 nr. 41
Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel
I henhold til kgl.res. av 13. mai 2005 ble konvensjonen undertegnet 16. mai 2005. I henhold til kgl.res. av 21. desember 2007 ble konvensjonen ratifisert. Konvensjonen trådte i kraft 1. mai 2008.
Council of Europe Convention on Action against Trafficking in Human Beings
Preamble
The member States of the Council of Europe and the other Signatories hereto,
Considering that the aim of the Council of Europe is to achieve a greater unity between its members;
Considering that trafficking in human beings constitutes a violation of human rights and an offence to the dignity and the integrity of the human being;
Considering that trafficking in human beings may result in slavery for victims;
Considering that respect for victims' rights, protection of victims and action to combat trafficking in human beings must be the paramount objectives;
Considering that all actions or initiatives against trafficking in human beings must be non- discriminatory, take gender equality into account as well as a child-rights approach;
Recalling the declarations by the Ministers for Foreign Affairs of the Member States at the 112th (14–15 May 2003) and the 114th (12–13 May 2004) Sessions of the Committee of Ministers calling for reinforced action by the Council of Europe on trafficking in human beings;
Bearing in mind the Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms (1950) and its protocols;
Bearing in mind the following recommendations of the Committee of Ministers to member states of the Council of Europe: Recommendation No. R (91) 11 on sexual exploitation, pornography and prostitution of, and trafficking in, children and young adults; Recommendation No. R (97) 13 concerning intimidation of witnesses and the rights of the defence; Recommendation No. R (2000) 11 on action against trafficking in human beings for the purpose of sexual exploitation and Recommendation Rec (2001) 16 on the protection of children against sexual exploitation; Recommendation Rec (2002) 5 on the protection of women against violence;
Bearing in mind the following recommendations of the Parliamentary Assembly of the Council of Europe: Recommendation 1325 (1997) on traffic in women and forced prostitution in Council of Europe member states; Recommendation 1450 (2000) on violence against women in Europe; Recommendation 1545 (2002) on a campaign against trafficking in women; Recommendation 1610 (2003) on migration connected with trafficking in women and prostitution; Recommendation 1611 (2003) on trafficking in organs in Europe; Recommendation 1663 (2004) Domestic slavery: servitude, au pairs and mail-order brides;
Bearing in mind the European Union Council Framework Decision of 19 July 2002 on combating trafficking in human beings, the European Union Council Framework Decision of 15 March 2001 on the standing of victims in criminal proceedings and the European Union Council Directive of 29 April 2004 on the residence permit issued to third-country nationals who are victims of trafficking in human beings or who have been the subject of an action to facilitate illegal immigration, who cooperate with the competent authorities;
Taking due account of the United Nations Convention against Transnational Organized Crime and the Protocol thereto to Prevent, Suppress and Punish Trafficking in Persons, Especially Women and Children with a view to improving the protection which they afford and developing the standards established by them;
Taking due account of the other international legal instruments relevant in the field of action against trafficking in human beings;
Taking into account the need to prepare a comprehensive international legal instrument focusing on the human rights of victims of trafficking and setting up a specific monitoring mechanism,
Have agreed as follows:
Chapter I
Purposes, scope, non-discrimination principle and definitions Article 1
Purposes of the Convention
1. The purposes of this Convention are:a) to prevent and combat trafficking in human beings, while guaranteeing gender equality;
b) to protect the human rights of the victims of trafficking, design a comprehensive framework for the protection and assistance of victims and witnesses, while guaranteeing gender equality, as well as to ensure effective investigation and prosecution;
c) to promote international cooperation on action against trafficking in human beings.
2. In order to ensure effective implementation of its provisions by the Parties, this Convention sets up a specific monitoring mechanism.
Article 2 Scope
This Convention shall apply to all forms of trafficking in human beings, whether national or transnational, whether or not connected with organised crime.
Article 3
Non-discrimination principle
The implementation of the provisions of this Convention by Parties, in particular the enjoyment of measures to protect and promote the rights of victims, shall be secured without discrimination on any ground such as sex, race, colour, language, religion, political or other opinion, national or social origin, association with a national minority, property, birth or other status.
Article 4 Definitions
For the purposes of this Convention:a) «Trafficking in human beings» shall mean the recruitment, transportation, transfer, harbouring or receipt of persons, by means of the threat or use of force or other forms of coercion, of abduction, of fraud, of deception, of the abuse of power or of a position of vulnerability or of the giving or receiving of payments or benefits to achieve the consent of a person having control over another person, for the purpose of exploitation. Exploitation shall include, at a minimum, the exploitation of the prostitution of others or other forms of sexual exploitation, forced labour or services, slavery or practices similar to slavery, servitude or the removal of organs;
b) The consent of a victim of «trafficking in human beings» to the intended exploitation set forth in subparagraph (a) of this article shall be irrelevant where any of the means set forth in subparagraph (a) have been used;
c) The recruitment, transportation, transfer, harbouring or receipt of a child for the purpose of exploitation shall be considered «trafficking in human beings» even if this does not involve any of the means set forth in subparagraph (a) of this article;
d) «Child» shall mean any person under eighteen years of age;
e) «Victim» shall mean any natural person who is subject to trafficking in human beings as defined in this article.
Chapter II
Prevention, co-operation and other measures Article 5
Prevention of trafficking in human beings
1. Each Party shall take measures to establish or strengthen national co-ordination between the various bodies responsible for preventing and combating trafficking in human beings.
2. Each Party shall establish and/or strengthen effective policies and programmes to prevent trafficking in human beings, by such means as: research, information, awareness raising and education campaigns, social and economic initiatives and training programmes, in particular for persons vulnerable to trafficking and for professionals concerned with trafficking in human beings.
3. Each Party shall promote a Human Rights-based approach and shall use gender mainstreaming and a child-sensitive approach in the development, implementation and assessment of all the policies and programmes referred to in paragraph 2.
4. Each Party shall take appropriate measures, as may be necessary, to enable migration to take place legally, in particular through dissemination of accurate information by relevant offices, on the conditions enabling the legal entry in and stay on its territory.
5. Each Party shall take specific measures to reduce children's vulnerability to trafficking, notably by creating a protective environment for them.
6. Measures established in accordance with this article shall involve, where appropriate, non- governmental organisations, other relevant organisations and other elements of civil society committed to the prevention of trafficking in human beings and victim protection or assistance.
Article 6
Measures to discourage the demand
To discourage the demand that fosters all forms of exploitation of persons, especially women and children, that leads to trafficking, each Party shall adopt or strengthen legislative, administrative, educational, social, cultural or other measures including:
a) research on best practices, methods and strategies;
b) raising awareness of the responsibility and important role of media and civil society in identifying the demand as one of the root causes of trafficking in human beings;
c) target information campaigns involving, as appropriate, inter alia, public authorities and policy makers;
d) preventive measures, including educational programmes for boys and girls during their schooling, which stress the unacceptable nature of discrimination based on sex, and its disastrous consequences, the importance of gender equality and the dignity and integrity of every human being.
Article 7 Border measures
1. Without prejudice to international commitments in relation to the free movement of persons, Parties shall strengthen, to the extent possible, such border controls as may be necessary to prevent and detect trafficking in human beings.
2. Each Party shall adopt legislative or other appropriate measures to prevent, to the extent possible, means of transport operated by commercial carriers from being used in the commission of offences established in accordance with this Convention.
3. Where appropriate, and without prejudice to applicable international conventions, such measures shall include establishing the obligation of commercial carriers, including any transportation company or the owner or operator of any means of transport, to ascertain that all passengers are in possession of the travel documents required for entry into the receiving State.
4. Each Party shall take the necessary measures, in accordance with its internal law, to provide for sanctions in cases of violation of the obligation set forth in paragraph 3 of this article.
5. Each Party shall adopt such legislative or other measures as may be necessary to permit, in accordance with its internal law, the denial of entry or revocation of visas of persons implicated in the commission of offences established in accordance with this Convention.
6. Parties shall strengthen co-operation among border control agencies by, inter alia, establishing and maintaining direct channels of communication.
Article 8
Security and control of documents
Each Party shall adopt such measures as may be necessary:a) To ensure that travel or identity documents issued by it are of such quality that they cannot easily be misused and cannot readily be falsified or unlawfully altered, replicated or issued; and
b) To ensure the integrity and security of travel or identity documents issued by or on behalf of the Party and to prevent their unlawful creation and issuance.
Article 9
Legitimacy and validity of documents
At the request of another Party, a Party shall, in accordance with its internal law, verify within a reasonable time the legitimacy and validity of travel or identity documents issued or purported to have been issued in its name and suspected of being used for trafficking in human beings.
Chapter III
Measures to protect and promote the rights of victims, guaranteeing gender equality Article 10
Identification of the victims
1. Each Party shall provide its competent authorities with persons who are trained and qualified in preventing and combating trafficking in human beings, in identifying and helping victims, including children, and shall ensure that the different authorities collaborate with each other as well as with relevant support organisations, so that victims can be identified in a procedure duly taking into account the special situation of women and child victims and, in appropriate cases, issued with residence permits under the conditions provided for in Article 14 of the present Convention.
2. Each Party shall adopt such legislative or other measures as may be necessary to identify victims as appropriate in collaboration with other Parties and relevant support organisations. Each Party shall ensure that, if the competent authorities have reasonable grounds to believe that a person has been victim of trafficking in human beings, that person shall not be removed from its territory until the identification process as victim of an offence provided for in Article 18 of this Convention has been completed by the competent authorities and shall likewise ensure that that person receives the assistance provided for in Article 12, paragraphs 1 and 2.
3. When the age of the victim is uncertain and there are reasons to believe that the victim is a child, he or she shall be presumed to be a child and shall be accorded special protection measures pending verification of his/her age.
4. As soon as an unaccompanied child is identified as a victim, each Party shall:
a) provide for representation of the child by a legal guardian, organisation or authority which shall act in the best interests of that child;
b) take the necessary steps to establish his/her identity and nationality;
c) make every effort to locate his/her family when this is in the best interests of the child.
Article 11
Protection of private life
1. Each Party shall protect the private life and identity of victims. Personal data regarding them shall be stored and used in conformity with the conditions provided for by the Convention for the Protection of Individuals with regard to Automatic Processing of Personal Data (ETS No. 108).
2. Each Party shall adopt measures to ensure, in particular, that the identity, or details allowing the identification, of a child victim of trafficking are not made publicly known, through the media or by any other means, except, in exceptional circumstances, in order to facilitate the tracing of family members or otherwise secure the well-being and protection of the child.
3. Each Party shall consider adopting, in accordance with Article 10 of the Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms as interpreted by the European Court of Human Rights, measures aimed at encouraging the media to protect the private life and identity of victims through self-regulation or through regulatory or co-regulatory measures.
Article 12 Assistance to victims
1. Each Party shall adopt such legislative or other measures as may be necessary to assist victims in their physical, psychological and social recovery. Such assistance shall include at least:
a) standards of living capable of ensuring their subsistence, through such measures as:
appropriate and secure accommodation, psychological and material assistance;
b) access to emergency medical treatment;
c) translation and interpretation services, when appropriate;
d) counselling and information, in particular as regards their legal rights and the services available to them, in a language that they can understand;
e) assistance to enable their rights and interests to be presented and considered at appropriate stages of criminal proceedings against offenders;
f) access to education for children.
2. Each Party shall take due account of the victim's safety and protection needs.
3. In addition, each Party shall provide necessary medical or other assistance to victims lawfully resident within its territory who do not have adequate resources and need such help.
4. Each Party shall adopt the rules under which victims lawfully resident within its territory shall be authorised to have access to the labour market, to vocational training and education.
5. Each Party shall take measures, where appropriate and under the conditions provided for by its internal law, to co-operate with non-governmental organisations, other relevant organisations or other elements of civil society engaged in assistance to victims.
6. Each Party shall adopt such legislative or other measures as may be necessary to ensure that assistance to a victim is not made conditional on his or her willingness to act as a witness.
7. For the implementation of the provisions set out in this article, each Party shall ensure that services are provided on a consensual and informed basis, taking due account of the special needs of persons in a vulnerable position and the rights of children in terms of accommodation, education and appropriate health care.
Article 13
Recovery and reflection period
1. Each Party shall provide in its internal law a recovery and reflection period of at least 30 days, when there are reasonable grounds to believe that the person concerned is a victim. Such a period shall be sufficient for the person concerned to recover and escape the influence of traffickers and/or to take an informed decision on cooperating with the competent authorities. During this period it shall not be possible to enforce any expulsion order against him or her. This provision is without prejudice to the activities carried out by the competent authorities in all phases of the relevant national proceedings, and in particular when investigating and prosecuting the offences concerned. During this period, the Parties shall authorise the persons concerned to stay in their territory.
2. During this period, the persons referred to in paragraph 1 of this Article shall be entitled to the measures contained in Article 12, paragraphs 1 and 2.
3. The Parties are not bound to observe this period if grounds of public order prevent it or if it is found that victim status is being claimed improperly.
Article 14 Residence permit
1. Each Party shall issue a renewable residence permit to victims, in one or other of the two following situations or in both:
a) the competent authority considers that their stay is necessary owing to their personal situation;
b) the competent authority considers that their stay is necessary for the purpose of their co- operation with the competent authorities in investigation or criminal proceedings.
2. The residence permit for child victims, when legally necessary, shall be issued in accordance with the best interests of the child and, where appropriate, renewed under the same conditions.
3. The non-renewal or withdrawal of a residence permit is subject to the conditions provided for by the internal law of the Party.
4. If a victim submits an application for another kind of residence permit, the Party concerned shall take into account that he or she holds, or has held, a residence permit in conformity with paragraph 1.
5. Having regard to the obligations of Parties to which Article 40 of this Convention refers, each Party shall ensure that granting of a permit according to this provision shall be without prejudice to the right to seek and enjoy asylum.
Article 15
Compensation and legal redress
1. Each Party shall ensure that victims have access, as from their first contact with the competent authorities, to information on relevant judicial and administrative proceedings in a language which they can understand.
2. Each Party shall provide, in its internal law, for the right to legal assistance and to free legal aid for victims under the conditions provided by its internal law.
3. Each Party shall provide, in its internal law, for the right of victims to compensation from the perpetrators.
4. Each Party shall adopt such legislative or other measures as may be necessary to guarantee compensation for victims in accordance with the conditions under its internal law, for instance through the establishment of a fund for victim compensation or measures or programmes aimed at social assistance and social integration of victims, which could be funded by the assets resulting from the application of measures provided in Article 23.
