• No results found

trapp_1977_10.5-16.5.pdf (2.445Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1977_10.5-16.5.pdf (2.445Mb)"

Copied!
24
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Fiskeridirekio:eatets Havfor skn.ing sinstitutt

TOI-(TRAPPOR 'T

Fartøy: F /F "G. O. Sars"

Tidsrom: 10. mai ... 16. mai 1977

Område: Nordsjøen , nord for Ekofi~k

Personell: T. AntO:i.1.Sen, E, Ellingsen~ fl, Gill, Q. Grahl ... Ni~lsen,

Formål:

K. Hansen, L~ Hu o vi!< (II< U), T, !:-I(3yerØ-ahl,

O,

L2.:1.ghelle (Zoologisk 1V1useum), R,, ?~tte~oe:n, F. Rey, A. :?..~n)slo,

K. Seglem, O~ Smed~tad, S, Vp.d~:r ('0~11iversitetet, Tro~sø),

~ S. Wilhelmsen.

Kartlegge forekomster q.v fis~, plankton,

egg

og yngel. Inn ...

samling av vann- og fi~k;~prøv~:r fo,., a,p.alyse av oljehy<;:l:ro ...

karboner. Undersøkelse av mHjøets på.v~rkning på oljen.

Hydrogr?-fiske und~rsøkelser~ l]ndersøkel~e av p:-i'r.nærproduk'l"

sjon og planteplanktonbe~ta:t;l.den. St~Ø+nrnåUng,el;'~ Si9~es~er.

Ornitologiske undersø~elser.

Før "G. O. Sars" gikk fra Bergen ble up.Q.ersøkela,esområde~ !actla~t til 56° 20' ~ 57° 20 N og 03° 00' - 05° ~0' E. Dette undersØkelsesområdet måtte imidlertid utvides betraktelig d;;t olj~n ifø~ge Meteorologisk institq.tt lå lenger nord. Det nye ornr~det ble da fastlc;\gt til ~69 30' - 58o OO'N og 2°30'- 5°00' E.

Kurser og stasjoner er vist i fig. l-3. På hv~?:r stars!an i fig. 1 ble følgepde observasjoner tatt: Saltholdighet, temperatur, produksjons- målinger, partikkeltelling, klorofyll, neel;'~ng~~alter, vertikaltrekk r:ned liten Juday-håv (0, 36 ... 180 u) fra 50 ..,. O m, sl~råtrekk med Gulf-håv fra 50 - O m, overflatet;rekk med Otter ... h~v ( 12 min. t;re~~k med 5 knops fart). Om dagen ble det tatt lysmålinger

og

sikt dyp rned secciokive, Gjennomskinnelighetsmåler

og

f~uoromct~r gilde ~ont~nuer~ig.

(2)

Alle planktonprøver ble volummålt (våtvolum) ombord og egg og larver ble talt og artsbestemt i den grad det var mulig.

For analyse av oljehydrokarbon.e: i v~:q.net ble det meq $pesialvann- henter samlet inn prøver fra l, 5 og lO meters dyp (fig. 2). Vannet ble umiddelbart etter innsamlingen ekstrahert med diklormeta:p.. Ekstrat.- ene vil bli analysert v. h. a. gasskromatografi

og

mas$e~pektrometri~

Et utvalg av innsamlede organismer, bentos, plankton og fisk, ble frosset for senere analys~ av oljehydrokarboner. Sec;Umentprøve:r tatt

med grabb og "box-corer" ble også f~o~set ned for s~nere analyse (fig. 2), Prøvene som ble samlet inn v, h. ~. overflatehåv (Otter) ble fros9et ned, og endel av oljeklumpene vil bli analysert for vanninnhold og hydrokarbon- sammensetning. Analyser av $arnmensetningen av oljehyqrokal'boner vil bli brukt til å bestemme mengde og type <lV de hydrokar'boner som er forsvunnet fra den opprinnelige Bravo-oljen. Dessuten vil an~lyse:J;e~nl-1-

tate:p.e bli brukt i identifikasjop,søyerned.

På tre stasjoner ble det satt ut på bunnen tra:kter med

ca.

l meters åpning for å fa!).ge opp eventuelle sedimenteref}.de oljeklumper. På ~in en ned til traktene ble det ca. l ø g l O rn ete ;r tlnde r overflaten festet netting'"'

strømper av polypropylenfibre med, ca. 20 blåskjell i hver. Hensikten var å benytte skjellene som indikatororganismyr id~t cl~t er kjent at dit? se tar opp og anriker oljehydrokarboner :fra vann. Ved opptak av den ene trakten etter 3

i

døgn viste det seg at nettingstrømpen var de~rv:is istykkerrevet og blåskjellene var borte. Oljepartikler kunpe ikke visuelt påvises i det materiale som var fanget opp av trakten. De to andre traktene vil bli, tatt opp på et tokt rned F /F "Johan Hjo;rt" i juni d. !,

Ekkoloddene EK 38 og 120 og sonaren ble kjørt kontinuerlig. Ekkointe.., gratorene var tilkoblet EK 38 og de integrerte i 25 m dypbdei:p.tervaUer.

Både bunntrål og pelagisk trål ble benyttet når re~ist~eri:ngene tUsa eiet, eller for å kartlegge fiskeforekomsten~ i ek~oloddets dØdsolT:le (tett v~o

bunnen og i de øverste 10 m). Det ble 6g gjo;rt en de~ forsøk rped harp (fig. 3).

Pet ble utført biotester på torske.-egg og -larver og ejøpinnsvin ... egg q1ed vann fra 11 stasjoner.

(3)

- 3 -

Registrering av fugletetthet ble u,tført i bestemte tidsintervaller.

Fordeling av synlig olje på overflaten er vist i fig. 4 Kartet er ut- arbeidet på grunnlag av beregninger fra Meteorologisk institutt i O slo og observasjoner fra "Famita", "G. O. Sars'', og også en observc;i,sjo!).

fra "Børvåg" og en fra "Spirit". Den 15. mai krysset "G. O. Sars"

gjennom området for forventet tettest forekomst av olj~. I qen vestlige delen av dette ble det ikke observert olje. I den Østlige cl.elen ble d~t

observert små rødbrune til lysbrune oljeklumper fordelt i $triper, Det ble ikke observert oljefilm. Oljeklumpene varierte i størrelse, hvorav de største var omtrent som erter.

Fig. 5 viser "G. O. Sars" funn av små oljeklumper og "fersk" olje i overflatetrekkene. Dette viser at oljeklumper i små mengder finnes over

største delen av det undersøkte området.

Fig. 6 og 7 viser temperatur -fordelingene i 5 m og 30 m dyp. Tempera~

turen i 5 meter har steget ca. l o C siden "Johan Hjort" undersøkte deler av området i begynnelsen av mai, mens temperaturene i 30 rn er stol;"t sett de samme som de var på den tiden.

Horisontalutbredelsen av planteplankton var i store trekk lik utbredelsen fra toktene i månedsskiftet april ... rpal, I tillegg tU konsentr<;isjonen nord- øst for Ekofisk ble det også funnet tettere kqnsentrasjo:q.er i den nord- vestlige del av undersøkelsesområdet (fig. 8 og 9 ).

Vertikalfordelingen av planteplanktonet og primærproduksjonen var ganske jevn fra overflaten og ned til ca. 20 m dyp, men det vq.r en kraftig re- duksjon derfra og til 30 m.

Det var diatomeer som dominerte i prøvene, men i den sydligste del av området ble det også observert enkelte forekomster av Phaeosystis.

~~~~-_..

(4)

Det ble ikke funnet betydelige forand:dng,e;r i produksjonsindeksen i om- · rådet, og de relative verdier for in vivo chlorofyll fluorescens var også i store trekk lik foregående tokt. Dette tyder på at det ikke har skjedq store forandringer siden månedskiftet. Vå;roppblom.stringen er igan,g,

men den er forsinket og vekst-hastigheten synes å væ;r~ av heller middels styrke.

Forekomstene av zooplankton, basert på Juday-trekk, er vist i fig. 10.

Sentralt i undersøkelsesområdet ble det funnet ;relativt sto;re mengder plankton 50-100 ml/rn2

overflate, mens det i om:t:ådet forøvrig var lite.

Både når det gjelder volum og antall, besto prøvene hovedsakelig av cope-.

poder (rauåte). Forøvrig var det innslag av ha;r;paGticider, amphipoder, pilormer, decapodlarver og krill. Av krill ble det funnet egg, furcilia- stadier og voksne.

Fordeling av planktonregist;reringene på ekkoloddet e;r v:i.st i fig. 11, og fig. 12 viser fordelingen av krill. Krillen dannet tildels tette pelagiske

svermer i 40 - 70 m dyp som lett kunne forveksles med stimer av pe- lagisk fisk. Med den pelagiske trålen ble det fanget opptil 25 hl pr. trål ...

time.

Det ble funnet svært få fiskeegg og -larver. Figur 13 vis~r fordelingen av total antall fiskeegg pr. m2

overflate (J1,1day), og fig.14

vis~r

fordelingen av egg i overflatetrekkene. Eggene ble identifisert sorn egg av torskefisk, rødspette, gapeflyndre, sandflyndre og makrell. Makrelleg;gene ble tatt i overflatetrekk øst i området, på posisjon 57 o 15 'N 05 o 00'

Ø (

st. 254).

Larvene som ble fanget var sild, tor~k og tobis.

Overflateprøvene fra området like rundt Bravoplattformen (~t. 261 og 262) og nordvest for Ekofisk (st. 259), inneholdt ];lovedsakeli~ døde plankton- organismer. Det ble påvist enkelte døde fisk~egg, men ingen av la;rven.e var døde.

Forekomstene av O-gruppe fisk var små. Det ble funnet O-gruppe sild i hele ornrådet (fig. 15 tab.i,~{U~), Silda var fra 30 - 55 mm lange og sto i

:l:t::~rste

vannlag. Den

l.

fanget i alle

~;elagiske

trålstasjoner i ov')r-

(5)

- 5 -

På noen stasjoner ble det også fanget tobis, kutling og steinbit-yngel (tab. 2). O-gruppe torskefisk ble ikke funnet.

Fisk

Fordelingen av bunnfisk er vist i fig. 16 og tal:?. l. Stort ~ett var bunn ...

fiskforekomstene ubetydelige i hele området bortsett fra lengst nord.

Nord for 57° 30'N foregikk det et fiske etter tobis, og det ble også observert noen utenlandske fiskebåter.

De mest tallrike artene i fangstene var sandflyndre, gapeflyndre, hys~

og hvitting, men fangstene var meget små.

Pelagisk fisk ble hovedsakelig registrert nord for 57 o 30 'N (fig. 17 ) , men den ble bare tatt i ytterst små mengder på trålstasjonene og over ...

hode ikke på harp.

Biotester

Fra 11 stasjoner ble det samlet vann for å undersøke vannets påvirkning på befr1.:1-ktning og utvikling av sjøpinnsvin-egg og klekking og dødelighet av torskelarver. Inntil 20/5 var det ikke funnet tydelige effekter.

Bergen, 31. mai 197 7

E. Ellingsen O. Grahl-Nielsen

T. Heyerdahl F. Rey O. Smedstad

(6)

Tabell l. Fangst i bunntrål. AntaU pr. tråltime.

l

Tr. st. Tr. st. Tr. st. Tr. st,

124 128 129 130

Posisjon 56°38'N 56°48'N 57Q16'N 57°43'N

'3°16'E 4°381E

4:

003'E 3°30'E

~

Torsk 4 8 l 7

Hyse 55 22 7 205

Hvitting 2 26 27 187

Lange·

-

l ...

-

Steinbit

-

... l

-

Knurr

- ..

l l

Sandflyndre 45 52 107 1308

Gapeflyndre 68 17 ~l 95

Rødspette 3

-

lO 3

Lomre 3 l 2

-

Tunge

-

... l

-

Brisling l 3

-

...

To bis

-

.... ,.. 6

Makrell ...

- -

l

Piggskate l l 2 '!"

...

Kg. pr. tråltirne 27.9 18.0 16.6 136.5

(7)

fabell 2. Fangst i pelagisk trål. Antall pr. tråltime av fisk og kg. pr. tråltime av krill.

Gr.

st.

r-~osisjo

Dyp O-gr. S

nr.

n

- .ld

! l

' l

! j

T K

s

L o bis vitting :einbit ange barn Uident

Bris1in Sild

1\..fakrel To bis Horngj Sandfly Gapefly Rognkj

r

r-·· Krill

O-gr.

g

l

~l

ndre

·ndre

~ks

-

116 117 118

58°00 'N 58°00'N 58°00'N 4°23'E 3°08' E 3°02' E

o 60

o

106

-

10

- - -

- - -

- - -

- - -

- - -

- - -

- - -

- - -

- - -

24

- -

- - -

- -

2

- - -

-

260

-

119 120 121 122 123

sf3o'N 5f30'N 5f24'N SfOO'N SfOO'N

3° 16' E 4°23' E ~OO'E ~19'E 3°08' E

o o 40 o

o

168 52

-

28 40

-

138

-

22

-

-

2

-

70

-

- - -

4

-

- - - - -

-

2

- - -

- - -

2 2

- - - - -

- - - - -

- - - - -

- - - - -

- - - - -

- - - - -

·-

4

- - -

-

l 2500 80

-

'---

125 126 127

56° 40'N 56°30'N 56°30'N 3°17' E 3°10' E 4°23' E

o

o o

6 38 20

6

-

188

18 86 22

- -

158

2

-

32

- -

2

' -J

2 2

-

-

2

-

-

98

-

- -

lO

- - -

- -

l

- - -

2

- -

- - -

(8)

o

y

2 B 3

Fig. l. Kurser og stasjoner. l) CTD sonde, næringssalter, partikkel ...

telling, produksjonsmålinger, klorofylln1ålinge;r.

2) Grabb, 3) Biotest.

(9)

580

57°30'

57°

r---~---1

l l

~:

l l

l l

1 1 NM 1

L _____ .._ ____ _j

- 9 -

\

~

Il

o

2

() 3

4

~ 5

6

6

V

7

~8

-

9

ø o o 10

Fig. 2. Oversikt over prøver som er samlet inn for kjemisk analyse av forurensningshydrokarboner. l) Bravoplattformen, 2) vanrtpt~)Ve

fra l m med spesialvannhenter, 3) vannprøver fra l og 5 h1, 4) vannprøver fra l, 5 og l O m, 5) to vannprøver fra hver av dypenr•

l, 5 og 10 rn, 6) trekantskrape, 7) sedimentsarrtler (trakt) og blåskjellstrØmper utsatt, 8) organismer, 9) sedin1entprøver, 10) olj eklurnper.

(10)

l ... ---.-·-·· ~- ~- - - . . . - · r - .. --~-~-~---· -."...-- .. - - -

58°30

58 o li\H 1--' .__. 1\ -8

H 6 1

H

o

2

o

H

.

3

1\ 1\

L..J ...

L~

o

H

o 1\ HA

'--' ...

57

H

o

6 H

D

l 1\ 1\ ol.

L-> ..._. Ill

56 0-r---r-r~-r l l i l l l l l l l l l l l l l ~o l l l

.J

Fig. 3. Trålstasjoner. l "' Pelagisk trål, 2 .., Bunntrål, 3 Har p.

(11)

X 10.

12.

X 11.

- 11 -

X 2

@

3

10. 4

57°~---~---r-~---+---~

o

56°30~' ---+---~---~---~

5 6 °~-.--...---..--r----r, .. , ---.---.--.--. -r-.--+--.-.---.-·

lo

Fig. 4. Oljeobservasjoner. l) Sentrun'l av ellipse for tettest forekon1st av

olje beregnet av tv1cterologisk Institutt i Oslo. 2) Observasjone~· av olje foretatt hovedsakL'lig av "Famita", men ogs;l av ''Børvåg'' og ''Spirit'',

3) Obscrvasjon('r <JV "G. O. S ars''.

111 ger.

(12)

l t---;-·

58°30

..

58 o ,..,.., ('\

--o-

.!"'\.. l"~

-

..,..,

-

o

. ( \ '-./

.... - -

A A

-

57°30

c•

o

.... -

( \ \ J

""' -

A

.... ....

57

l

~et,

( \

...",

'-"

-

"'

o l l

~-L,

l l l l l l l l l l l l l l l l l l

56

Fig. 5. Funn av olje i Otterhåv (Fylte sirkler).

(13)

- 13 -

Fig. 6. Fordeling av temperatur (t o C) i 5 m.

(14)

6,2 6,0 5,8 6,0

Fig. 7. Fordeling av temperatur (t°C) i 30 m.

(15)

- 15 -

56°)~--~~~~~~-~~-~~~~~~~~~~~~~~~~~~4-~~~~~~~~~

20

.Fig. 8. Fordeling av klorofyll fluoresens 5 m dyp (relative verdier) .

(16)

---r-r-1 '

Fig. 9. Fordeling av partikkeltetthet i 5 m dyp.

mål er (relative verdier).

Gj ennomskinnelighets-

(17)

- 17 -

'

25

57°30~' ~---~---H-~~----~~----+---~~---.---~

15 e

56°30'~---~~-·~10~---~---+---.---.---~- 10

Fig. l O. Zooplanktontettheter i ml/n12

overflate observert med Juday- h&v fra 50 - O rn dyp.

(18)

58°

5]030'

57°

56°30'

3 3 4 3 3 2 3 4 4 4 4 7 - - - · -... - -

3

V ') ')

11 V ') \...

10 V

4 V 4 V

3 2 3 3

V

9 4 6 3 3 3 3 3 4 3

5 V V

5

3 3

3 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2

Fig. 11. Fordeling av ekkointegratorverdier for plankton (mm utslag).

v "' krill

+

plankton.

(19)

- 19 -

2 6 l 8 2 3 5 3 17 1 l

~o,_ ________ ~----~~~---~---~--+---~-

2

l 11 V 10 V

4 V

4 V 1

570304' ---~~3~5~64-~7--~2--~2~~3~~2~--~2~1 __ 4~2 __ 1~2~3~---~

V V V 30

3

2 3

6 21

2 2 3v 3v

)~12

1 3 1 2 2 1 11

56°30'~---r-~---~---+---4-

Fig. 12. Fordeling av ekkointegratorverdier for krill (mm utslag).

v = krill + plankton.

(20)

l

- . . , . - - - . . - -. . . - - • • -r . - ... -- • ·--...--y---~---.----,.---~-....-- -··

.,

58 30 ('., ( ' . , ·

"'

()._

o ~

'W '-.../ '-" '-.../

o

"

10

( \ ( ) ('., (i\

'-" '-"' '-.../

2(~

o

"

'-' ( ) ' - . / !""'.. n

'-' '-.../ \.l/

57

00 ,-,

"

(~

l 0..

'-.../ '-' '-./

o

~,-t-· l i i

l l i l l l l l

56 l l l l

l l l i l i l i l l l

f...D

Fig. 2

Antall fiskeegg pr. m overflate observert med Judayhåv fra .50 ~ O m dyp.

(21)

- 21 -

l

- - - - y - · -.... -... _ _ . . •• f - - - --.---~~~-~-~~~-t-··

58°30

..

58 o 30

-

w [ \ '--" [ \ '--" [ \ '-" :-._ V

o

1

[ \ '-" A -....:7 r-. '-" --.,-

-

l \

2p

••

o [ \ '-"

- ...

1 '--" r-.

-

V l'\ V

57

o6

10

~~

l

•a

A V '-' [ \ '

..

,.,

16

o

l l l l r--r- l l l l l l l

56 l i l i l i

,,

l l i l l l

Fig. 14. Antall fiskeegg pr. Otterhåvtrekk.

(22)

l

58 o

.

57 o

l

o

r l

56

~~.·~· ... ··--., ... f----·-.--.-r--~~~--... - ... ~_..,._ ·~

10 o 106

b--A- ~-A ...,...,..,.. . -

o o 106

168 52

1\ A

L;..) 4-,...)

168

194

(

L~

(

40 28 .•

L

1\ 1\

t,....l L-\

40 124

L

6

38

32 20

1\

8

/..-). ~

124

1..34

~-r-1-r--"T~-r-r-T"""T-r_,--.-T l l l l l . l l l l ' l l l

Fig. 15. Antall O-gruppe sild pr. tråltirne (over 4) 0g antall O-gruppe fisk totalt pr. trå Hirne (under 4 ).

(23)

- 23 -

Fig. 16. !'"'or deling av ekkointegratorverdier for bunnfisk.

(24)

Fig. 17. Fordeling av ~kkointegratorverdi~r for peln.gisl< fisk (ve s ~nt!ig to bis),

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

- Vi ser problemer med at døve innvan- drere ikke får den informasjonen de trenger, eller de kan ha problemer med å forstå den informasjonen som blir gitt til dem. Derfor kan de

7. Er det noe spesielt du ønsker å jobbe med som tolk?.. Jeg har alltid vært glad i språk og har hatt lyst til å jobbe med mennesker. Nå føler jeg at jeg har funnet

Jeg synes Bergen Døvesenter gjør vel- dig mye bra som vi ved tolkeutdannin- gen på Høgskolen i Bergen også i 2008 har hatt mye glede av. Det er vanske- lig å plukke ut bare en ting!

Faunaen i området blir i svært liten grad berørt av tiltaket bortsett fra fossekall som temmelig sikkert vil forsvinne fra denne delen av elva. Det virker derfor forsvarlig

Konsesjonssøknad for Innerelva kraftverk, Storfjord kommune, Troms fylke Side 43 av 59 Kartene publisert på Skogoglandskap.no viser at prosjektet i Innerelva ligger i et område som

For at Sørfold kommune skulle kunne ha et best mulig grunnlag til å uttale seg vedrørende positive — og negative virkninger av prosjektet i forkant av kommunen sin behandling,

Før den første verdenskrig var Wien hovedstad i et rike med 52 millioner innbyggere og et areal på 1,2 millioner kvadratkilometer, e er krigen hadde Østerrike seks millioner

undervisning være høyt gjennom hele studiet (fig 1b). Særlig i starten og slu en av studiet var det e er planen en stor andel studentstyrt undervisning.. Figur 1 Prosentvis bruk