Har særoppgaven i legestudiet betydning for videre karrierevalg?

(1)

Har særoppgaven i legestudiet

betydning for videre karrierevalg?

ORIGINALARTIKKEL

kolstadeivind@gmail.com Klinisk institu 1

Universitet i Bergen og

Nevrologisk avdeling

Haukeland universitetssykehus

Han har bidra med analyse og tolking av data og utarbeiding av manus.

Eivind Kolstad (f. 1983) er ph.d.-stipendiat og lege.

Forfa er har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonﬂikter.

Eivind Kolstad og Edel-Elin Salomon-Johannessen har bidra likt til denne artikkelen.

Klinisk institu 1 Universitet i Bergen

Hun har bidra med innsamling og analyse av data og utarbeiding av manus.

Edel-Elin Salomon-Johannessen (f. 1976) er turnuslege.

Eivind Kolstad og Edel-Elin Salomon-Johannessen har bidra likt til denne artikkelen.

Han har bidra med idé, utforming/design og revisjon av manus Jone Furlund Owe (f. 1975) er ph.d., spesialist i nevrologi og overlege.

Klinisk institu 1 Universitet i Bergen og

Han har bidra med idé, utforming/design og revisjon av manus

Nils Erik Gilhus (f. 1950) er spesialist i nevrologi, professor, overlege og leder av Klinisk institu 1.

B A KG R U N N E I V I N D KO LSTA D

E D E L- E L I N SA LOMO N - J O H A N N E SS E N

J O N E F U R LU N D OW E

N I LS E R I K G I L H US

(2)

Mange faktorer har betydning for valg av spesialitet og fremtidig arbeidsplass. Vi har undersøkt om tema for den obligatoriske særoppgaven under medisinstudiet spiller en rolle i rekru ering til forskjellige fagfelt og om publisering av særoppgaven indikerer senere forskningsdeltagelse.

M AT E R I A L E O G M E TO D E

Alle uteksaminerte medisinske kandidater fra kullene 96, 97 og 98 ved Universitetet i Bergen ﬁkk tilsendt spørreskjema ti år senere. 210 (53% av mulige kandidater) returnerte spørreskjemaet i utfylt stand. Data ble bearbeidet med statistikkprogrammet SPSS.

R E S U LTAT E R

Studentene som skrev særoppgave innen fagfeltene indremedisin, psykiatri og laboratoriefag/patologi hadde signiﬁkant større sannsynlighet for å arbeide innenfor samme fagfelt sammenlignet med dem som ikke hadde særoppgave innenfor feltet.

Veileder var den viktigste årsak til valg av emne. 39 særoppgaver (19%) ble publisert.

Sannsynligheten for at studenten fortsa e en forskningskarriere med en ph.d.-grad, økte betydelig dersom særoppgaven ble publisert.

F O R TO L K N I N G

Særoppgaven kan spille inn på valget av fremtidig fagfelt og senere valg av forskning. Den gir en mulighet til å bli kjent med fagfeltet, bli inspirert til fordypning og ikke minst komme i kontakt med ressurspersoner gjennom valg av veileder. Ut fra de e mener vi at et økt omfang av særoppgaven som obligatorisk del av medisinstudiet i Bergen er

hensiktsmessig.

H OV E D B U D S K A P

Særoppgaven i medisinstudiet hadde betydning for senere valg av fagfelt, særlig innen indremedisin, psykiatri og laboratoriemedisin/patologi

Valg av veileder hadde en klar innﬂytelse på det fremtidige valget Publisering av særoppgaven økte sannsynligheten for senere forskning

Det er mange faktorer som påvirker valg av spesialitet og fremtidig arbeidsplass.

Tilfeldigheter og samfunnets behov ut fra ledige stillinger er åpenbare momenter. Det er ﬂere som velger allmennmedisin, psykiatri og laboratoriemedisin enn antallet som angir de e som preferanse tidlig i studiet, mens de ﬂeste kirurgiske fag får færre kandidater enn det studenter oppgir (1). Både faglige og sosiale erfaringer kan ligge bak slike endringer (2).

Med hensyn til valg av spesialitet har det vært hevdet at man kanskje heller bør spørre

«Hvordan traﬀ dere hverandre?» enn «Hvorfor valgte du….?» (1).

Særoppgaven i medisinstudiet kan være en god anledning for studenter til «å treﬀe» sin fremtidige spesialitet. Omfanget av særoppgaven/hovedoppgaven er li ulikt ved de norske universitetene, men gir alle steder en mulighet til å fordype seg i et fagfelt og arbeide sammen med leger og andre undervisere over tid. Mange fagmiljøer ser på de e som en anledning til å rekru ere dyktige og motiverte kandidater, både til forskning og senere klinisk virksomhet. Kirurgi er et av feltene hvor det er bli e erlyst bedre

rekru ering de siste årene (3). Muligens kan rekru ering bedres gjennom økt interesse og engasjement for særoppgaven.

(3)

betydning for valg av spesialitet og hvilke mulige faktorer som påvirket valg av særoppgave.

Materiale og metode

Særoppgaven på medisinstudiet ved Universitetet i Bergen er obligatorisk og hadde på undersøkelsestidspunktet et omfang på 15 studiepoeng. Det tilsvarer et halvt semester.

Oppgaven ble utført i tidsrommet 3.-5. studieår. Studentene valgte oppgave fri , enten ved å foreslå et prosjekt selv eller primært gjennom kontakt med en veileder. Vi tok sikte på å kontakte alle uteksaminerte kandidater i medisin fra Universitet i Bergen fra kull 96, 97 og 98 som leverte særoppgave (n = 397) i perioden 2001-04. De ble forsøkt oppsporet via interne eller et internt e-postsystem i Helse Vest. Studien ble utført i 2014. Da var det gå 10-13 år siden særoppgaven ble innlevert. Vi ﬁkk kontakt med 253 leger, som alle ﬁkk tilbud om å delta i undersøkelsen. Av disse returnerte 210 (83%) det tilsendte spørreskjemaet i utfylt stand. Det utgjorde vel halvparten (53%) av de 397 potensielle deltagerne.

Undersøkelsen besto av 39 spørsmål, der 26 var rene avkrysningsspørsmål, å e var avkrysning med et åpent kommentarfelt i tillegg, mens fem spørsmål kun besto av et kommentarfelt. Opplysningene fra kommentarfeltene ble kategorisert slik at resultatet kunne bearbeides statistisk. Spørreskjemaet ble levert av onlineundersøkelse.com. Data ble eksportert til statistikkprogrammet IBM SPSS versjon 23 (IBM SPSS Inc., Chicago, IL) og bearbeidet statistisk med krysstabeller og Pearsons khikvadra est.

Tema for særoppgavene ble delt inn i fem kategorier: medisin, kirurgi, psykiatri, allmennmedisin og laboratoriefag/patologi. Kategorien medisin omfa et

hjertesykdommer, gastroenterologi, geriatri, infeksjonssykdommer, lungesykdommer, nyresykdommer, endokrinologi, onkologi, nevrologi, revmatologi, blodsykdommer, barnesykdommer og hud- og veneriske sykdommer. Kategorien kirurgi besto av følgende:

Gastrokirurgi, nevrokirurgi, ortopedi, thoraxkirurgi, fødsels- og kvinnesykdommer, radiologi, øre-nese-hals-sykdommer, øyesykdommer og anestesiologi. Allmennmedisin besto av allmennmedisin og samfunnsmedisin. Til kategorien psykiatri hørte psykiatri og barne- og ungdomspsykiatri. Fagene patologi, mikrobiologi, immunologi og

transfusjonsmedisin utgjorde kategorien laboratoriefag/patologi. Nåværende arbeidssted ble delt inn i tilsvarende kategorier.

Vi undersøkte hvordan publisert særoppgave korrelerte med fullført eller påbegynt doktorgrad på undersøkelsestidspunktet ved hjelp av krysstabellanalyse.

Studiedeltagerne har gjennom sin deltagelse samtykket til publisering av materiale.

Datamaterialet ble lagret på server hos Helse-Bergen med adgangsbegrensning.

Resultater

Gjennomsni salderen for de 210 legene som besvarte undersøkelsen var 38,5 år.

Kjønnsfordelingen var helt lik, med 105 menn og 105 kvinner. I alt 82 personer (40%) var på oppfølgingstidspunktet bosa i Hordaland, 42 (20%) i Oslo/Akershus, 20 (10%) i Rogaland, 13 (6%) i Sogn og Fjordane og 9 (4%) i Vestfold. De resterende 44 legene (21%) var spredt over landets øvrige fylker.

Figur 1 viser fordelingen av særoppgaver innenfor ulike fagfelt. Det var ﬂest som skrev særoppgave innenfor feltet medisin (n = 87, 41%). Av disse skrev 23 (11%) særoppgave i nevrologi og 14 (7%) i pediatri.

(4)

Figur 1 Særoppgaver fordelt på fagfelt, årene 2001-04

Flesteparten av de som svarte (n = 57, 27%), opplyste at de arbeidet innen et kirurgisk fag på undersøkelsestidspunktet, e erfulgt av allmennmedisin (n = 55, 26%) og feltet medisin (n = 53, 25%) (ﬁg 2).

Figur 2 Nåværende arbeid fordelt på fagfelt, år 2014

Av dem som skrev særoppgave innen fagfeltet medisin var det 31 (37%) som 10-13 år senere jobbet innen samme fagfelt. Bare 21 (20%) av dem som ikke skrev særoppgave innen medisinfeltet jobbet nå innen fagfeltet medisin (p = 0,008). For kirurgi var tilsvarende tall 14 (41%) og 43 (27%) (p = 0,11), for psykiatri 5 (25%) og 14 (8%) (p = 0,017) og for laboratoriefag 4 (31%) og 4 (2%) (p < 0,001). Blant dem som skrev særoppgave innen allmennmedisin jobbet nå 6 (21%) innen fagfeltet, mot 49 (30%) som ikke skrev særoppgave på de e fagfeltet (p = 0,35).

(5)

emne med tanke på senere spesialisering. Videre oppga 23 (11%) personer at særoppgaven ﬁkk betydning for senere valg av spesialitet. I alt 39 (19%) personer publiserte senere særoppgaven sin som en artikkel i et fagtidsskrift (tab 1).

Tabell 1

Forhold kny et til særoppgaver innlevert i perioden 2001-04

Forhold knyttet til særoppgaven Ja (%) Nei (%)

Emnet var tilfeldig valgt 102 (49) 108 (51)

Veileder var viktigst for emnevalget 102 (49) 108 (51) Emnet ble valgt med tanke på spesialitet 35 (17) 175 (83) Ble spurt om særoppgave ved jobbsøknad 67 (32) 143 (68) Ble spurt om særoppgave ved ansettelse 20 (10) 190 (90)

Hadde betydning for første jobb 23 (11) 187 (89)

Hadde betydning for forskning 33 (16) 177 (84)

Skrev oppgaven alene 106 (51) 104 (49)

Publiserte særoppgaven 39 (19) 171 (81)

I alt 69 (33%) syntes særoppgaven var «en ﬁn måte å kunne fordype seg på». I tillegg oppga 101 (48%) at de hadde en «grei nok» opplevelse av det, mens henholdsvis 13 (6%) og 15 (7%) syntes særoppgaven «ikke var verdt innsatsen» eller at «det var et ork».

Av studenter som ﬁkk publisert særoppgaven hadde hver erde fullført eller var i gang med et ph.d.-prosjekt på undersøkelsestidspunktet. Bare 12 (7%) av dem som ikke hadde

publisert særoppgaven, hadde startet på eller fullført en forskningskarriere med tanke på en ph.d.-grad (p = 0,001).

Av faktorer som påvirket valg av spesialitet og arbeidssted ble geograﬁsk område og familie oppgi som de viktigste (ﬁg 3).

(6)

Figur 3 Faglige og sosiale forhold som har påvirket valg av fagfelt. Deltagerne kunne krysse av for ﬂere valg

Diskusjon

Vi fant en sammenheng mellom tema for særoppgave og senere valg av medisinsk fagfelt dersom oppgaven var valgt innenfor feltene medisinske fag, psykiatri og

laboratoriefag/patologi. Vi fant likeledes en økt sannsynlighet for å forske videre dersom særoppgaven ble publisert.

Særoppgaven kan derfor ses på som en mulighet til å rekru ere fremtidige leger til en bestemt spesialitet og til forskning. Muligheten til rekru ering viste seg også ved at nær halvparten oppga at veileder hadde størst betydning for valg av tema for særoppgaven. Å skape et godt forhold til studentene gjennom engasjert undervisning kan dermed ha sterk innvirkning på rekru ering til særoppgaven og senere til fagfeltet. De e stø es av at hele 83% av studentene hadde en positiv eller nøytral opplevelse av en faglig krevende

forskningsoppgave. I en ny studieplan har man ved Universitetet i Bergen innført en hovedoppgave der det er avsa vesentlig mer tid sammenlignet med den tidligere

særoppgaven. Det vil være spennende å se om en slik utvidet oppgave vil føre til enda større betydning for senere yrkesaktivitet. Kun 25 (12%) av deltagerne oppga at særoppgaven ﬁkk betydning for senere valg av spesialitet. Det trenger ikke bety annet enn at det ligger et se av sammensa e årsaksmekanismer til grunn for et slikt valg. Vi så heller ikke spesiﬁkt på valg av enkelte spesialiteter, men på fagfelt, som er et noe videre begrep. De e ble gjort for å få større grupper i sammenligningene våre.

Å få særoppgaven publisert ga 3-4 ganger økt sannsynlighet for et senere ph.d.- prosjekt og tilhørende grad. De e stø er teorien om særoppgaven som et rekru eringsverktøy:

Dersom særoppgaven blir så bra at den publiseres, kan det øke sannsynligheten for at studenten rekru eres både til forskning og til vedkommende fagfelt. Det er mulig at studenter som er interessert i en videre forskningskarriere velger oppgaver som le ere kan publiseres, men de e er vanskelig å dokumentere.

For kirurgifaget spesielt har økt rekru ering bli e erspurt (3). Vår studie har ikke få frem signiﬁkante tall for at fremtidige kirurger rekru eres ved hjelp av særoppgave, selv om det også for denne gruppen var en slik tendens. Kanskje er andre faktorer viktigere for valg av kirurgi som yrkesvei. Som i andre studier (1, 2) fant vi at hensyn til familie (61%) og arbeidstid (40%) var oppgi som viktig for valg av spesialitet. To av tre leger (66%) oppga at geograﬁsk område hadde stor betydning. Man kan spekulere i om sosiale faktorer virker sterkere inn på kirurgi enn andre fagfelt, da fagfeltet gjerne har et omdømme som spesielt arbeidskrevende, med stor vaktbelastning og utvidet arbeidstid. Sosiale faktorer, som arbeidstid, kan også ha en avgjørende betydning for allmennmedisinfeltet, som var det eneste der vi ikke så en trend i særoppgaveskrivingen og sjansen for til å ende opp innen fagfeltet. Det var klart færre særoppgaver fra allmennmedisin i forhold til hvor mange som arbeidet i feltet.

Vår studie viste at laboratoriefagene hadde en særlig høy samvariasjon mellom særoppgave og senere rekru ering til fagfeltet. De e feltet hadde det minste antall særoppgaver (n = 13). På den annen side hadde hver tredje av disse fortsa innen fagfeltet. Det burde være god inspirasjon for laboratoriemedisinere til å veilede ved ﬂere særoppgaver i fremtiden.

Innen fagfeltet medisin kan spesialiteten nevrologi vise til stor ekspansjon og god rekru ering (4, 5). Det er verdt å merke seg at i vår undersøkelse var de e faget svært e erspurt for særoppgave og utgjorde totalt 11% av oppgavene. Av godkjente særoppgaver ved Universitetet i Bergen i 2015 var hele 15% innen nevrologi (19 av 124, upubliserte tall).

(7)

Hele 83% av dem som fikk tilsendt spørreskjema returnerte de e. På den annen side oppnådde vi ikke kontakt med flere enn 64% av mulige kandidater, og endelig svarprosent ble 53. Studien gjaldt for leger som hadde studert ved Universitetet i Bergen. Wesnes og medarbeidere fant små forskjeller i fordelingen mellom sykehusleger (68-71%) og allmennleger (22-29%) blant kandidater uteksaminert fra de ulike universitetene i Norge (6). Likevel var det noen flere forskere blant kandidatene fra Universitetet i Oslo. Vår studie kan være representativ for alle norske universiteter, men ikke nødvendigvis for nordmenn utdannet ved utenlandske læresteder.

Konklusjon

Særoppgaven kan spille en rolle i valget av fremtidig arbeidsfelt og spesielt for en senere interesse for forskning. Den gir studenten mulighet til å bli kjent med fagfeltet, bli inspirert ved fordypning og ikke minst komme i kontakt med ressurspersoner gjennom valg av veileder. På grunnlag av denne studien mener vi at en utvidelse av særoppgavens omfang fra 2015 som obligatorisk del av medisinstudiet var en hensiktsmessig avgjørelse.

L I T T E R AT U R

1. Aasland OG, Røvik JO, Wiers-Jenssen J. Legers motiver for valg av spesialitet under og e er studiet.

Tidsskr Nor Lægeforen 2008; 128: 1833 - 7. [PubMed]

2.Sanfey HA, Saalwachter-Schulman AR, Nyhof-Young JM et al. Inﬂuences on medical student career choice: gender or generation? Arch Surg 2006; 141: 1086 - 94, discussion 1094. [PubMed][CrossRef]

3. Søreide K, Nedrebø BS. Har kirurgiske fag et rekru eringsproblem? Tidsskr Nor Lægeforen 2008;

128: 1852 - 3. [PubMed]

4. Dietrichs E. Økende behov for nevrologiske tjenester. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 1552.

[PubMed]

5.Stovner LJ, Hoﬀ JM, Svalheim S et al. Neurological disorders in the Global Burden of Disease 2010 study. Acta Neurol Scand Suppl 2014; 129: 1 - 6. [PubMed][CrossRef]

6. Wesnes SL, Aasland O, Bærheim A. Career choice and place of graduation among physicians in Norway. Scand J Prim Health Care 2012; 30: 35 - 40. [PubMed][CrossRef]

Publisert: 29. mai 2017. Tidsskr Nor Legeforen. DOI: 10.4045/tidsskr.16.0598 Mo a 6.7.2016, første revisjon innsendt 8.12.2016, godkjent 18.4.2017.