I austerveg. Inntrykk fra en studiereise i Sverige, sommeren 1946

§ 6.

Ikrafttreden.

Bestemmelsene i denne kunngjøring trer i kraft straks.

Prisdirektoratets kunngjøring nr. 663 av 7. april 1945 oppheves.

De vedtak som fylkesmenn, priskontorer og kontrollnemnder har ved- tatt i medhold av den tidligere kunngjøring, skal fortsatt gjelde inntil de blir endret eller opphevd i medhold av den nye kunngjøring.

Wliiif.

Overtredelse av de bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne kunngjørmg, kan medføre straff og inndragning etter §§ 13 og 15 i provisorisk anordning av 8. mai 1945 om prisregulering og annen regulering av ervervsmessig virksomhet, jfr. mellombels lov av 14.

4,lesember 1946.

I AUSTERVEG.

INNNTRYKK FRA EN STUDIEREISE I SVERIGE, SOMMEREN 1946.

Av lar..d!brukskandidatene J. Heggelund Smith og D. Lemsuuui.

Siste sommer fikk vi, med stipendium fra D et norske myr- se 1, s 'kap, høve til å foreta en stuetereise i vårt naboland SV!erige.

Reisen varte fra 8. til 215,_ juli.

Samtidig som vi legger fram en beretntng om turen, takker vi myrselskapet så meget for de tildelte stipendier.

Formålet med reisen var å studere forskjellige spørsmål ved- rørende myrdyrkinig. De fem års okkupasjon og innesperring som lå bak ess hadde til en viss grad hindret oss i å rølge med i utvik- Imgen ute i demr frie verden, mens Sverige, som hadde fått leve i fred, hadde vært heldigere stillet i så måte. Der hadde utvikhngen rore- gått i raskt tempo, selv under krigen, og lamdet, var, etter det vi hadde hørt og lest, inne i en blomstringsperiode på nær sagt alle områder.

Det var derfor med en viss spenning vi mandag den 8. juli satte oss inn 1 Østfoldekspressen, med Gøteborg - Tor,gny Segerstedts by - som første mål. Dit ned brakte lyntoget

oss

på. få timer, og over- gangen fra etterkrtgs-Norge til freds-Sverige var brå og behagellg.

Gøteborg med all sin varetåkdom gjorde et overveldende inntrykk på oss, slik at det nesten var for meget for en losMtt nordmann.

Imidlertid var f orrnålet med reisen

et

noe annet enn å studere svenske byer, og allerede neste dag gikk ferden videre via JØn'kØping til skandinavisk myrforsknings klassiske grunn, Carl v. Feilitzens barn, S t a t a n s f 6 r s: ok sg å r d Fl

a

h

u

l

t,

inne på «det

små-

landska haglandet».

100

^I A:USTERVEG

Her ble

vi

elskverdig mfottatt

av

forisø'kslederen, agronom

Hugo

W i, n k 1 er, som viste oss rundt.

!Forsø~sgården er anlagt i 1890 av S v e n s k a M o s s k u 1 t u r- f 6 ren ingen, men gikk over ti.I den svenske stat i 19~9.

ForsØ'k1sjorda på selve Flahult består for en alt overveiende del av mosemyr, mens jorda på bistasjonen Svart 6 'karr, består av grasmyr. ¹Ellers vll arealfordelingen på de enkelte maskslag gå fram

av

fØlgendle sammenstilling:

Kvitmosej ord .

Moldjord .

Sandjord .

Grasmyr (·Svartokarr) .

,29,,9 ha.

3,3 » 7,6 » 17,9 »

Sum ,5,8,7 ha.

For nydyrkingsforsøk disponerer stasjonen over ytterligere 4-3,0 ha. mosemyr som ikke er oppdyrket.

Det var særlig forsøkene på mosemyra som interesserte oss mest.

Før oppdyrkinga var denne myra ei simpel lyngrik mosemyr, med l'ite omdannet torv. Oppdyrkdngen ble foretatt etter den senere så berømte F 1 ah u 1,

t -

metoden. Denne går i korthet ut på fØ'l- gendie:

E:tter at grøfteme er gravet 'btir myroverflaten planert og lyngen brent. Den etterfølgende vinter blir myra sanidlkjØrt med omlag 500

m

³ sand pr. hektar. Om våren,

så

smart telen er gått

ut

noen

tom- mer,

blir sanden harvet Inru i torva med

skålhærv.

Benere blir det kalket

og

gj

Ødslet.

Metoden hadde den svakhet at senere planeringer av myra med- f,ør1te at Banden ble skrapet vekk fra forhøyningene og ned i forsenk- ningene, Myra. blir

derved

temmelig ujamn i kvalitet.

Ved den nåværende utforming av metoden er denne ulempe fjer- net, derved at

en

sparer den egentlige sandkijØring til 4----5 år etter oppdyrkingen,

mår

myra har sunket fra

seg

det meste. I mellomtida ligger myra utlag,t til eng.

Ellers

er

nå

harvingen for det meste er- stattet av fresing. Ved oppdyrkingen blir myra freset 2 ganger og i vanskeligere tilfelle opptil 3 ganger.

Grøfteavstanden i Flahulittraktein:

er ca.

18 m og grøftene gjøres

ca.

1,2

m

dy:pe.

Før

kragen foregikk det atskillig oppdyrking

av

mosemyr her inne på «det småååndska hoglandet», men nå er oppdyrkingen blitt for dyr p. gr. a. stigningen i arbeidsprisene.

Ute på vekstfeltene beså vi i tur og· orden de fiorskjellige kultu- rer. <Særlig merket vi oss at man her mer og mer hadde forlatt havredvrking på myr og gått over til å dyrke bygg. Asplundbygget

så

ut

til

å bl:i

foretrukket.

101

1Særltg berømt er Flahults kulburbelter på mosemyr. De er anlagt som eng i 1H9fi'----!lr89¹6 og er blitt avbeitet fra 1900,. De eldste delene av 'beitet er altså nå over 50 åir og

er

blitt avbettet hver sommer i over 40. Grasm!atta var meget pen og· gir gjenrnomslllittUg ved 4 gangers avbeiting i sesongen 2130 t.e. pr. dekar. Beitettda varer i regelen fra ca. 2:0.

mai

til i begynnelsen av oktober. Beitearealet er 17,1 ha., og

arealet

pr. ku

er

omkring ½ ha. Beitet har i de

siste

årene utgjort 46 % av melkekuenes ror.

Forsøksgåt-derus jordbruk·sdrift er i sin nåværende utforming i alt vesentlig grunnet på

de

erfaringer som i årenes

1Øp er

vunnet gjen-

nom

forsøkene.

1Som

en

fØ·1ge av den særegne tida vi er i!n:ne i - men

også av

naturgt tte årsaker - arbeides det i forsøkene nå særllg med proble- mer innen forviekstdyrkingen. For tida inntar

derfor

slått- og

belte-

f

orsøkøns

^elTIJ bred plass her. Dertdl prøves en rekke

nye

f:orveksve:r.

Av de sistnevnte kan en særlig nevne den gule søtlupinen.

Ellers drives forsøk med rotvekster, og framfor alt, poteter med alt hva den byr på av sortsegenskaper og dyrkingstekniske proble- mer, fra jordarheiidlinig, gjødsling og settdng til avlingsresultater og

u tnyttelse.

1F1orisØkJssta;sj onen driver og,så forsøk med f orsk:j e1U:ge olje- og spinnevekster på gårdens ulike jordartstyper. I samarbeide med S t a

t

e

n

s T

r a

^{d g å r d}

•s

f 6 r s 6 k har ,en også begynt forsøk med forskjellig¹e klokkenhagevekster på myrjord.

I

tilslutning til de

k

via n tit a ti v e

resultaten

som oppnås ved feltforsøkene, driver en i vintertida med foringsforsøk på forsøks- gårdens fjøs for å prøve produktenes k va I

it at tv e

egenskaper.

Forsøksgården sorterer nå und'er «Styrelsen for Landtbrukshåg- skolan»

og

driver et intimt samarbeid med de fleste andre

Institus] a-

ner på j ordbruksrorslmmgens

områda

i Sverige.

,~orØvTig

drives forsøksgårdens jordbruk

etter

vanlige, strengt praktdsk-økonomiske prinsipper. Da myrjorda særlig egner seg for rorvekstovrkmg, er den hovedsakellga produksjonsretning for - v e k s

t

dyrk ing, og i tilslutning til dette, m e I k e prod. uk s j on.

Dertil dyrkes atskiUi.g settepoteter, som det

selges meget

av til ulike deler av landet. Myrjordens evne til å gi gode og friske settepoteter

er

nå alminnelig kijent.

Med særlig interesse beså v1 derfor forsøksgårdens forgroingsh us for settepoteter og den nye potetkjelleren. Dem siste var av de mest moderne i Sverige, og· de siste erfaringer på potetlagrtngens område var tatt i bruk. ¹Særli,g var vi imponert over

den

hensiktsmessige innredntng av kj elleren og det gtlmrende

ventdlasjonssystem som

mu.l:ig¹gjorde en lagringshøyde for potetene på minst 2,,0 meter. Denne store lagringshøyde Iorhøyet jo

Iagrtngsplasssns

kapasitet be- traktelig,

Etter

å

ha

besett F1alhult tok vi avskjed med

vår

elskverdige

vert

102 ^{I AUSTERVEG}

og reiste tilbake til Jonkoping. Derfra tok vi toget videre til Stock- holm, hvor

det

var vår hensikt å oppsøke J ord b r uk s for s 6 k s- ans ta 1 ten på E~perimentalfaltet.

Deri ble vl mottatt av statsagronom Lund blad og assistent F 1 or in. Det ble den sistnevne som fikk i oppdrag å vise oss rundt.

Jordbruksforsoksanstalten ved Experimentalfaltet er ikke lenger hva den harr vært etter at det

meste

av rorsøkene nå er lagt til Ult u n a. Jorda blir mer og mer opptatt av Tradgårdsafdelningen, og

dessuten

har Statens Veterinårmledi!cinska anstalt tatt svære arealer til sine nye svære murkomplekser.

'Imidlertid har Jordbruksforsoksanstalten også i dag atskillig av Interesse å by på, og er fremdeles tildelt mange oppgaver. Det

mtrme

samarbeide mellom JordbruksforsoksanstaJten og de lokale

«hushållningssållskapen» er fremdeles av stor betydning. Anstaltens egen forseksvirkscmhet har derved kunnet holde seg i nær kontakt med jordbrukets praksis og vært til uvurderlig støtte for denne.

I

den

seneste

tid har anstalten i betydelig grad kunnet

utnytte

de lokale forsøksorganisasjonene for visse egne forsøk.

Jordbruksforsoksanstaltens egen rorsøksvirksomhet omfatter for tida prøving av nry:e sorter og stammer av forskjellige kulturvekster, dyrkingstekniske forsøk med potet, samt olje- og spinnevekster m. v.

På gjØds1ingens og kalkingens område omfatter undersøkelsene for- søk med nye gjØdiselslag, og hvordan gjØdslingel11 virker på avlingens kvalitet. Videre utføres forsøk med forskjellige spredningstider og forsk'[ellig nedmolding av kunstgjødsel og dessuten prøves forskjel- lige metoder for ad kjemisk og vekstfysiologisk vei å bestemme åker- jordas næringsbehov. Forsøkene på organisk jord, som vi i første rekke interesserte oss for, omfatter først og framst prøving av for- skjelMge mikrostoffers innvirkning på avlingens størrelse og kvalitet.

Dertil utføres et stort antall forsøk, bl .a. stammeforsøk med forskjellige engvekster,

I tillegg til egne forsøk har

også

Jordbruksforsoksanstalten ledel- sen av den lokale forsøksvirksomheten, en

meget

arbeidskrevende

oppgave.

Såtidsforsøkene bød på atskillig interessante ting. Det ble her prøvd ulike såtider for vårhvete, så sent som ut i september. Den vårhvete en fikk etter den sene såtida hadde et temmelig sterkt høst- hvetepreg, den b1e fyldigere i aksene og fikk høsthvetens blågrå farge. Høsthveten ble også sådd til

forsklelltge

tider, men her var det vanskeligere å bedømme utslaget,

Mangelsykdomsforsøkene ble utført med myrjord fra Gi s se 1 å s forsøksgård i Jåmtland. Det har hittil vært meget vanskelig å få fram samme mangelsykdommer i karr-forsøk med myrjord som de en har ute på myra. Dette problem var nå løst, idet en fikk fram mangelsymptomene meget pent ved at myrjorda nå ble sendt fra

Gisselås

til

Jordbruksforsoksan1stalten i

1

u

f

t tette

pakninger,

Myrjorda på Gisselås er meget kobberfattdg og det anses bevist at kobbermangelen er årsaken

til

den plagsomme «skravelsjukan»

(d. e. «slikkesyk,e») hos storfe

i

de traktene. Slikkesyke er kjent også i vårt land, og da kanskje helst på sørlandet, og man mente en tid at sykdommen også her skyldtes kobbermangel. Nå helder en imidlertid til den oppfatning at den her skyldes molybdenmangel,

Forsøkene med ugrasbekjempelse

^bød på

atskillig nytt. Foruten de mer kjente bekjempelsesmidler, slik som natriumklorat, svovlsyre, kalkkvelstoff m. v ., prøv des også kobber- og kresolpreparater, for- uten en rekke av

de

mye

engelske og

amerikanske s. k. hormonpre- parater med artsspesifikk virkning.

Virkningene av hormonpreparatene var helt forbløffende. Ved behandling med disse får plantene faktisk sjokk og selledelingspro- sessen

f

orstyrres, Utenom de ordinære kartforsøk, hvor disse pre- parater ble prøvet, så vi eksempler

på

at et æmerikansk preparat,

T

ufo r, hadde drept kamdlleblom og meldestokk.

^Et

annet prepa- rat,

^{A 3}

ro

^x

on e,

^av

engelsk

^tabrrkat,

drepte vindelskjedekne og åkertistel. Det var helt eiendommelig å se disse drepte ugrasplan- tene inne

i

en frodig havreåker. Tistelen t. eks. ikke bare visnet, men rothalsen var helt oppløst og råtnet. Havren var tilsynelatende helt uberørt av behandlingen, De egentlige forsøk med disse pre- parater ble som nevnt foretatt i karr. Virkningen var hei' den samme og for oss så Agroxone ut til å ha størst effekt.

Forsøkene lover godt for framtida, og når en 'båre

får

tilstrekke- lig billige preparater med selektiv artsvirkning;

vil

kampen mot ugraset bli meget lettere. Hva skadevirkninger det kan

bli,

viet en foreløpig lite om, heller ikke. hvor lenge virkningen sitter

i jorda

under ulike jordarts- og nedbørsforhold. Etter f:orelØpig·e forsøk så ettervirkningen ut til

å

kunne bli til en del ulempe.

Et forsøk med fysiologisk sur og med fysiologisk alkalisk

g¹jØd's-

ling

til

kvitsenep var meget interessant. Med fysiologisk alkalisk gjødsling fikk en h ø y e planter med r ø, d stengelbark, mens en med fysiologisk sur gj Ødsling fikk 1 a v e r e plan ter med g r

^Ø

n n stengelbark. Dette og liknende forsøk kan muligens komme til

^å

kunne

gi

oss

verdifulle

holdepunkter n:år det gjelder å bedømme jordreaksjonen etter merkeplanter i vegetasjonen.

Etter at vd. hadde besett die viktigste forsøkene ved Jordbrruks- forsoksanstalten dro vi tilbake til Stockholm igjen. Herfra fortsatte vi neste

dag

til Uppsala, hvor vi tilbrakte en søndag med å se

på

uni versitetsbyens severdigheter.

De følgende par dager besøkte vi L ant b r uk s h og sko 1 a n på

^Ultuna

med alle dens institutter. Men først og fremst besøkte vi våre

svenske

kolleger

i S

ven ska Va

11- o c h

Moss ku

1

tur - foreningen, som har sitt hovedsete her.

F.oreningens toreståmdare, fil. lic. Iriherre G. Rappe, satte oss

104

elskverdigst fort i Ioreningens virksomhet, og var

oss

dessuten be"

hjelpelig

med å

.planlegge

vær videre reiserute.

Av

aktuelle oppgaver som foreningen har tatt

opp

i den senere

tid kan

nevnes

e

s t u d ie

g

'år ds virksomheten». Herr Rappe ordnet det med elskverdig imøtekommenhet slik at vi senere på turen fikk høve til

å

besøke noen av gårdene sammen med drtrtsleder Ring.

Ellers omtalte herr Rappe foreningens øvrige oppgaver oig for- søk. Særlig merket

vi

oss her et større forsøk som foreningen dri- ver

,i

Nord-Sverige. Dette tar sikte på å klarlegge forhold som an- går engas vartgtiet i de nordligere landsdeler der engdyrkingen spiller så stor rolle. Forsøket skal gå til

i,g,5,2 og

tar direkte sikte

på

vei- ledning for praksis.

I roreningens opplysrungsvirksomhøt la man stor vekt på kurser, med foredrag i forbindelse med demonstrasjoner i terrenget på et eller annet av institusjonens forevisning

^s

fe

1

ter. Slike kur- ser b1e møtt med stor interesse og kunne samle opptil et par hundre deltakere. De var meget lærerike, både for bendene og for de funk- sronærer som holdt dem, -lkke minst for de siste. Funksjonærene oppnådde på den måten å holde god kontakt med det praktiske jord- bruk. og dets problemer.

Forøvrig var foreningens institusjonsbygning en severdighet i seg selv, rommelig og hensiktsmessig som den var, med store lyse arbeids- rom og laboratorier m. v.

Blant

alt

det

vi så ute på. Ultuna må vi nevne vårt besøk i Jord-

b

ruk stek ni ,s k a In sti t u tet og St at ens Maskin pro v- n

i

n

g

a r. Her så vi en flott samling av svensk jordbruks nyeste

redskapa-

og maskinpark .. Det er ikke tvil om at instituttet har store oppgaver

^å løse,

og selv om det hele er relativt nytt kan det allerede se bilbake

^på

et fortjenstfullt arbeid. Særlig kan en her nevne de mange forbedringer som er gjort med forskjellige jordbruksredskap, bl. a. er transportvognen for traktortransport, som er uteksperimen- tert herfra, et særsyn hva enkelhet og hensjktsmessighet angår.

Av

nykonstruksjoner som er utført her kan

^også

nevnes apparatur for automatisk ifylling

i A.I.V.

silo.

Jln1s:tituttet var i d:e1t hele et flott anlegg som f;i,kk en til å tenke med et visst vemod på vår egen h] emlige maskinprøveanstalt.

Forøvrig beisøkte vi en rekke av Ultunas institutter, men arbeidet va:r tnnstallet de rleste steder, d:a deit var midt i terietlda. Som vår omvtser på Lantbruksnogskolans eiendom var vi

så

heldige

å få

med oss rorvæltareassistent J o n.e b y. Haru kunne eiendommen ut og inn og ,ga oss en utmerket oversikt over anlegget,

Vel 'ferdige med Ultuna dro vi fra Uppsala videre nordover til

Gav

1

e, hvor vi besøkte den ut sti

11

ing som byen Gavle arran-

gerte i anlednsng sitt '500

års

jubileum. Her så vi særlig på jord-

bruks- og skogbruksutstillingen, som hver hadde sine avdelinger.

:t 105 inge.n av disse bød på noe særlig nytt.

En

utstilli.ng a:v

frøvaær

var rorresten ganske pen, men var ikke særlig stor.

På vår reise hi

¹

ttil hadde vi særhg reist gjennom de rikere deler av Sverige. Fra Gavle og nordover forandrer landskapet etter hvert karakter. Jordibruket viker mer og mer for skogbruket, Landet bærer ikke Ienger si1ik preg av fo{l~etetthet og rikdom som lenger sør, selv om det naturligvis slumrer kullossale verdier

i

disse mile- vide skogene.

Vårt mål var nå .Statens fbrsoksgå,rd på Gi s se 1 ås, beUg,g·ende i Harnmerdals sogn i

J

amtland,

9¹

2 km. nord for Ostersund.

Vi var nå kommet inn

i

Norrland. Landskapet, som på turen mellom Gavle og Ostersund bare langsomt haddie Iorandret karakter, fikk nå fortere og fortere preg av den nordlige beil!ig:g1enhet.

Noe

gjorde det også at v,i etter hvert steg; i

høyde

og kom mer innover

i

landet. Det er i1kke lenger skogen som i disse traktene dominerer Iandskapet. Myrene gjør seg etter hvert sbaddg mer g.jeldende. Her er ufattelige viddleir av diet slaget. Det er områder her nord hvor mellom 3

^O

og 40

^%

av arealet dannes av myr. Landskapet er også torbausende flatt,

slilk

at dette, sammen med den relativt lave års- middelternparatur skaper gunstige betingelser for myrdannelæ.

Vi

forstår hvorfor svenskene la myrrorsøksstasjcnøn

i

disse traktene.

Det var ut på kvelden da vi kom til Gisse

¹

lås. Forsøiksgå:rdien, dette Manne S t e n b e r ,g s monument inne

i

ødemarken, lå bare noen hundre meter fra stasjonen. Her ble vi mottatt av konstituert rorsøksleder Rune Lager q u t s t med frue.

På G1sselås var meget

^å

se og lære for en «myrmann». Forisøks- gården er anlagt

i

1920 av ,S v e n s k a Mo s

.s

k u 1 t u r

.f

o re n in- g· en, men gikk

i 191319,

i likihet med Flahult, over

i

statens eie og sorterer

^ruå

under Lant'brukshogskolan. Forsøksgården utgjør en del av myrkomplekset Krok dia n sen og har

i

løpet av sin korte funk- sjonstid hatt en veldig' betydning for jordbruket her oppe·

i

Norrland,

1En

av årsakene til stasjonens suksess Iigger i den grwndige måte forsøksgården ble planlagt på og anlagt etter.

Den

vesentdigete

opp-

dyrking gikk for seg

i

årene

1912!1-W22,

da det ble dyrket opp ca.

6-0

hektar med en

Lanz

Landbanmotor. På samme tida ble

det

gravet

ca. 10 km. åpne og ca. 1

¹

2 km. lukkede grøfter. Grøfteplanen ble

anlagt som et veldig grøfteforsøk, med grøifteav:stander fra 20 til

80

m. Forsøket. har vist, at

dersom

bare grøftene blir lagt rikti:g kan

en bruke meget store grø<fteavs:tander. Etter de erfaringer en har

nå, ser det ut som om en godt kan bruke både

60:

og 80 meter av-

stand i

disse

traktene.

I

forbindelse

med

grøfteforsøket ble myra

nøyaktig boret, kartlagt og nivellert, foruten at myra også er under-

søkt i botanisk og geologisk henseende. Gjennom ddsee nøyaktlge ror-

undersøkelser ble man i stand til å foreta pMi'telige målinger over

myras syinrkning på ulike torvslag og

på

forskj,einige dybder. Melding

om disse rorsøkene er publisert av Manne Stenberg, forsøksgårdens

106

^:t

^AUSTERVEG

geunnlegger, under

tdtelen: «Gisselåsmyrens sattning under

taoårs-

perioden 1:9,22----1193¹2», Lamtbruksveckans handling-ar, 1935.

De ·:iøya:ktdg;e rorunderækelær av myra brur gjort at de

resultater

en kommer fram til her, eir av meget stor verdi.

· ,Vi var så heldige at rorsøksgården, samtidig som vi var der, også

hadde

be.søk

av

myreksperten, konsulent Ah

1 s t r

⁶

m

fra Svenslrn Vall- och MosskuJ.:turforienti.n,g1en og assistent, fil. 1,ic. ,E k rna, n rr1: fra Lallldtb1~ukshog,skolan.

Den

sistnevnte

var oppe på forsøksgården for å ta ut jordprøver i rorbindelse med rorsøkene med kobber som blir drevet her. Her- under rikk vi demonstrert Egners nye prøvetuker, som så meget lovende ut.

Forsøkene med kobber er et ledd i kampen mot den tidligere nevnte «skravelsluxan». Mens høy normalt har et kobberinnhold på 5-6 milligram pr. kg, inneholder høyet her fra Gisselås bare 1-2 mg pr. kg. For å bøte på dette, forsøker man nå å gjødsle med kobbersulfat med mengder fra 5,0 til 250 kg pr. hektar. Kobbersulfatet blir dels gitt i oppløsning og sprøytet ut, dels gitt som salt og blandet i kunstgjødselen. Senere blir det tatt ut høyprøver til analyse og det er også meningen å utføre f oringsf or søk med det.

tE:t;ter at forsøket ble anlagt er diet

tatt

ut flere analyser av høyet.

I begynnelsen

viste

dåsse

et, abnormt høyt kobberinnhold, noe som antakellg' skyldtes ve di h ,e, f

t

i n g tii plantene. Benere gikk kobber- innholdet sterkt ned, og etter en kortvarig depresjon, ble kobberinn- holdet normalt i de sterkest gj¹Ød's1ed1e ruter.

Vanligwls merker en, lite til kobbermangel på gras, mens en mer- ker noe mer på kløver. På korn, gir den seg utslag i den såkalte gul- spissyke. Hos kuene gir

mangelen

seg som nevnt utslag i

«skraver-

sjukan», og dessuten framkaller den også den kostbare omløpnmg.

Ekman1s prøvetaking på myra gjaldt denne gangen å samle mate- raale

tor

åi studere kdb!be:mts binding i jorda nøyere.

Prøvene

ble derfor tatt ut i flere skikt fra overflata og nedover i jorda.

Av øvråge 'for:søk som ble drevet her kan nevnes vanlige g'jØds- lings- og sortsforsek. GjØ.dJslingsforsøkene ga stort sett diet innrtrykk at det eir store utslag

ror

kali der.

Utslaget

for fosforsyregjødsel var mindre enn ventet og heller .fk:k1e var utslagene for husdyrgjødsel så store som en, skulle trodd, men mengden som b1e brukt av natur- gjØdisiel var ikke stor og dertil var myrtypen god.

I t11slut..11in:g ·til myrforsøkene på Gisselå:s drives også forsøk på

Iastmarksjord

på substasi

onen F a

g

e

r d

a 1.

Her så

vi

på sorts- f oflSØlk i korn og· erter. Av rug var «Bjørnråg» den som gikk best her.

Av byggslagene var der f1er

som

konkurrerte, bl. a. «Trummd», «Dore»

og <<Edda». «Edda» går meget bra her, men «Dore» er 3 dager tid- Iigere, hvilket naturligvis betyr meget der oppe. Av havreslagene har tadligere «Orirm» (Sv.) og «Bambus (W) stått best. Men nå har

107

den

nye sorten

<<S-ame»

(Sv.) slått de

øvri,g1e.

Den er eks'epsjone~,t tidlig

og går i Luleiå1traJkten

tram

på 80 døgn.

Det ble videre vist fram rorskielllge stammer av r,Ødk1ØveT, bl. a.

«Offer»,

«K:Hafors»

og «Kustråsks. Av disse var <<~ustrask» den beste, Den er tidlig og hær noenlunde samme utvlklingståd

som timoteien.

Vi

beslå

videre det <<valla1rnLegnin:g1siforsøket»

som

herr Rappe hadde omtalt for oss under vårt besøk på Ultuna. Resultatet av dette er det stort sett 'fair

tidlig å

uttale seg om.

Av øvrige for:sø,k

som kan nevnes her

så vi

forsøkene med

å be- kjempe

sølvbunke

i myrbeitene på Gisselås,

n~·t

^ble

brukt

vår- og

høstspredning av natriumklorat. , Hø,stspr:edning· så ut til

^å

være den beiste,

men

det

så ut

tiil at de 2:5

kg.

pr. dekar

som.

ble brukt her var for lite. SØl

¹

vbunken hadde Leitt for

å

komme Igjen,

J

ordbruksdritten

på

Gisselås er, som det

vil

framgå av neden- nevnte cppstdlling, preget av

det

ugunstige klimaet

,i

trakten. Ingen av årets 12, måneder er normalt rrostrrle, og anrta:H frostdager

i året

er

i a:lt 2:64 stk,

An;taH. frostdag-eir

i tida mai-sept. er 60 stk.

I 194fi ble

jordla

på Gtsselås

brukt

på fع

1giende måte:

Tråda (brakk) . . . ... . . . 2.,0

ha.

Høstrug . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,2 »

Byg,g Ll,O »

Havre . .

Poteter .

Rotvekster,

formarg,kål .

Grø,nn¹

f{>r .

Eng til slått .

Eng

til beite .

, 0,.2 » 0,4 » 1,0 » ,1,0 » 30,7 » 116,0 » Sum 65;5 ha.

Det dyrkes

f

remdeles opp a'tskiUig myr her nord år

om

annet, selv om kird,gså,renie har satt en bremse på farten. Det har før vært

ansett

som

^meget

vamskellg,

^for

tkke

^å

si umnlig

^å

dyrke mosemyr her

oppe. Nå få1r die

det gr1eit til. I den seinere tid er man begynt

å .sløyfe, fl'æhakilcinJg,en, da dette blir

for dyrt. I stedet

sanidlkjØres

myra og treses.

SanidikjØI"iing

koster bare halvparten av hva,

flå-

hakkingen koster, Dette

går

meget

fint.

Der kvttmoselaget er over

10 cm. tykt er

metodem meget

benyttet,

·El~er:s er maskinene

taitt

meget i

^{bruk ved}

oppdyrkingen

^nå,

og diet bruk-es Bulldozers

i

stor utstreknlng. Et

forisøik

med

^å.

bruke Lantz Landbaumøtor under

krigen,

ble for dyrt. Med den maskinen

kom

omkosbndngene

opp i- kr. ·30,no pr. time.

Etter at oppdyrkingen bi

¹ø

mekamsent oppsto behovet for et nytt

108 ^I AUSTE1RVEG

system når dert

.g:jeilldier å

få det hele tnn

i

så rasionelle former som miu1ig. Pioneren O:lo

¹f

E ri! k son har med det for

øyet utarbeidet srtt 0. E. T.

system

(odling

etter tid), som man venter seg

atskillig' av. Herr Erikson1

er nå ansatt

i Kung!.

D'o

nu ^å

n-at

y

r el se

ri

og drtver for

tida

med adrntnistrasionen av dyrklngeforetagender i Wil-

helmina sogn i Lappland.

Under vårt opphold ved

G:iJssei1å'S bod!dle

vi hos

småbruker

N!i s

se- by på

Sk'Og:backa.. Han var bureiser

og hadde

på

få år

opparbeidet sin eiendom og

behygg1et den

så

det

var en romøyelse

^{å æ.}

Bruket fØddie nå

¹

8 kuer, mien hadde

ingen

hest.

Nisseby

benyttet nå

bygdas

maskinholder og

^f'ikk til

eksempel

s,lå1tt

enga

^.si' for kr. 10,00

pr. hektar.

Ellers

var

det

lett

å se a:t forsøksgårdens

naboskap hadde virket hel-

dig på

d!riiften1 omkring,

og

berolkningen

var

interessert

i

jordbruks-

yrket,

Nlssebys

eiendom er med

i

Vall- och Mossknlburforeningens stu- diegårder som småbruk,

og

her på gården

ble

vi da

også

hentet av

studiegårderæs

drift.sleder, herr Sigurd Ri n

,g,

som skulle være vår reiseleder på vår

ferd

videre,

E:tter art

vi hadde tatt

avskjed med Lagerqutsts

og

Nissebys, ble

vi

meid herr

Riing

i hans bil

og så

bar

det nordover.

Sa,;1nJmJen med

herr Ring

beisøkte

vi

så noen studiegåirder.

Saktm eir

meget

interessant og diet er

ikke tvil

om at studiegårdsvirksom-

heten

vil

^få

meget

^å

bety for

utvilcliinlg;en av

Norrlands

[ordbruk Strud.i•egåæidene

utvtkler

seig etter hvert til møn:steribruk i

bygda, som den øvrige jo:rdhrukshefolikntng vil kunne hente meget lærdom fra.

Den siste gården

vi besøkte lå

oppe

i

Lappland, nord for Dorotea, På ,si1Sltn1evn:te sted

tok

vii

avskjed

med herr

Ring.

Turen med ham

haididiei i

alle måter vært

vteihlyklk·elt

og var meget ut'bytterik.

1Sv,e1nsk:a VaU- och Mosskulturtcrentngens, studlegårdsvirksomhet er

tildliJgere

utførHg omtalrt

i

myrselskapets tidsskrfft

av

direktør L

^Ø

d d e s

^Ø

I,

og Vli

går derfor tk;k

¹

e nærmere inn på dette her.

1

Fra Dorotea Miste vi sørover

^tgjen

tH ostersund, hvor

vi

stanset en

^dla:g

for

^{å få}

anledning til

^å

se

SklanJd.ilruavienJs

eneste

f¹

ruliesf

j øs,

B

j

a r m e A n d e I s I a d u g

^å

r d, et

^besøk

vi ikke angret på.

Fra ostersund tok

vi toget tilbake tiil. Norge

over

Stior1i,en oig kam om

k!vieldiein

til

Tronrthetm.

Neste

dag fortsatte

vi

over Røros

til

Os:lo.

Runidr:eis1en var

foribi. Vi hadde

reist

i 18

dager og hadde· tilbaketagt

noe såmz

som

'2.'900

km.

Det ble

en tur som

vi

senere

i livet

vil

huske 1Jiillba:ke

på med g,lede,

ldkesom

vi

også hadde et riklt

faglig· utbytte

av den.