• No results found

Landskapskarakter. Landskapsmodell i 5 x 5 km rutenett for Norge

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Landskapskarakter. Landskapsmodell i 5 x 5 km rutenett for Norge"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Landskapskarakter er det som særpreger et område og gjør at det skiller seg fra andre områder. Den er av- hengig av samspillet mellom mange ulike landskaps- elementer, både naturlige og menneskeskapte. Ved å måle og registrere så mange som mulige av de ulike elementene landskapet er bygget opp av, skaper vi en datamodell av landskapet. Landskapsmodellen i 5 x 5 km rutenettet for Norge beskriver landskapselementer som har betydning for landskapskarakter. Modellen gir grunnlag for både endringsstudier og andre kvantita- tive landskapsanalyser.

Oppbygning av modellen

Landskapsmodellen er bygget opp av et rutenett med 5 x 5 km ruter hvor det til hver rute er knyttet en rekke dataverdier. Rutenettet som benyttes er en nasjonal standard som er landsdekkende og har ca. 19 000 ruter (Strand & Bloch 2009).

Dataverdiene i modellen er generert fra både fl ate-, linje-, punkt- og rasterdata. Det er gjort en individuell vurdering av hver datakilde, om den skal representeres som en sum, et gjennomsnitt, et arealtall, en prosent- andel eller som en ja/nei-verdi.

For hver datakilde er det gjort en overlappsanalyse der data blir tilordnet hver av rutene. Noen av datakildene ble i forkant bearbeidet ved hjelp av ulike programmer.

Dette gjelder spesielt datakildene som er avledet fra ter- rengmodeller: solinnstråling (basert på terreng og bred- degrad), terrengskygge (hvor mye omliggende terreng skygger), terrengåpenhet (om området ligger i en trang dal eller i åpent landskap) og avstand til kyst.

Alle datakildene som inngår i landskapsmodellen er basert på landsdekkende datasett, men kan inneholde områder som ikke er kartlagt. Noen datakilder får stadig tilføyelser eller endringer, eksempelvis data om kultur- minner (Askeladden) og reiseliv (Reiselivsbasen). Det er viktig å ta hensyn til dette i analyser og presentasjo- ner. Ettersom de nasjonale dataregistrene forbedres og suppleres, vil landskapsmodellen også kunne oppdate- res og forbedres.

fakta

10 11

Del av rutenettet bestående av 5 x 5 km ruter. Hver rute inneholder informasjon som har blitt sammenstilt fra andre datasett.

Landskapskarakter

Landskapsmodell i 5 x 5 km rutenett for Norge

Eva Heggem, Geir-Harald Strand og Sebastian Eiter

Eksempler på dataverdier i en rute. For arealressurskartet vises kun tre arealtyper.

(2)

Norsk institutt for skog og landskap, Postboks 115, 1431 Ås. Tlf. 64 94 80 00

www.skogoglandskap.no

Bruk av landskapsmodellen

Den enkle strukturen i modellen gjør det mulig å teste hypoteser om temaene landskapskarakter og land- skapsendringer. Modellen har f.eks. blitt brukt til å stu- dere regioninndelingen i referansesystemet for land- skap (Puschmann 2005, Strand 2011). Det er fl ere presentasjons- og analysemuligheter, deriblant analy- ser for gruppering av ruter som har lignende kombina- sjoner av dataverdier.

Ved å generalisere informasjon til rutenettet slik det er gjort her, får man et overordnet datasett der lokale detaljer nedprioriteres til fordel for de overord- nede trendene. Modellen kan brukes til ulike nasjo- nale undersøkelser, trendanalyser eller til å sam- menligne ulike regioner av landet. Et eksempel på slik bruk kan være å undersøke om områder som inneholder «Utvalgte kulturlandskap i jordbruket»

(www.utvalgtekulturlandskap.no) har likhetstrekk med hensyn på oppbygging av landskapskarakter, og om det er andre områder der man ser det samme.

Referanser

Puschmann, O., 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregio- ner. NIJOS Rapport 10/2005, Ås.

Strand, G.-H. & Bloch V.V.H., 2009. Statistical grids for Norway. Dokument 2009/9. Statistisk sentralbyrå.

Strand, G.-H., 2011. Uncertainty in classifi cation and delineation of landscapes: A probabilistic approach to landscape modeling, Environmental Modelling &

Software 26:1150-1157.

fakta

10 11

Informasjonen i rutene kan vises som heldekkende kart, her illustrert med variasjon av solinnstråling (venstre), og om det er mer eller mindre enn 5 % dyrka mark innafor en rute, eller ingen dyrka mark i det hele tatt, avledet fra AR5 (høyre).

Oversikt over temagrupper og datakilder.

Temagrupper og eksempel på verdier Datakilde

Rutenett med koordinater og unike rutenummer SSB, Skog og landskap Samferdsel - kjørbar vei, tunnel og skogsbilvei (m), motorvei(ja/nei) Kartverket (vbase) Bygningsdata - antall bygninger, areal av bygninger, antall setre Kartverket (Matrikkelen) Bedriftsdata - antall ansatte i jord- og skogbruk, antall bedrifter i

jord- og skogbruk

SSB

Befolkningsdata - antall personer, antall og %-andel personer 67 år og eldre, antall og %-andel personer etter kjønn

SSB

Produksjonstilskudd i jordbruket - areal for ulike kategorier Statens landbruksforvaltning Terrengparametere - høyde (bl.a. min., maks.), relieff, avstand til

kyst, solinnstråling, terrengskygge og åpenhet

Kartverket (terrengmodell 25 x 25 m)

Land- og havareal - andel (%) av hhv. land og hav Kartverket (N50)

Geologi - potensielt næringsinnhold i % NGU (Berggrunnskart 1:250 000) AR5-statistikk - areal i m2 og % for hver arealtype Skog og landskap (Arealressurskart AR5) AR50-statistikk - areal i m2 og % for hver arealtype Skog og landskap (Arealressurskart AR50)

Jordbruksregioner - ja/nei Skog og landskap (Nasjonalt referansesystem for landskap) Landbruksregioner - areal i % Skog og landskap (Nasjonalt referansesystem for landskap)

Reiseliv - antall overnattingssteder Reiselivsbasen

Kulturminner - antall lokaliteter Riksantikvaren (Askeladden)

SEFRAK register over eldre bygninger - antall bygg Riksantikvaren (SEFRAK)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Skog og landskap skal gjennom forsking, arealressursundersøkingar og kunnskapsformidling, dekke behov for kunnskap og informasjon om skog, jord, utmark og land-

For å beskrive landskapet i Bergen ville de aller fleste av oss antagelig vise fotografier eller malerier av byen, de syv fjell med slyng- ende stier i skogen eller utsikt over

Slike areal skal likevel ikkje reknast med i innmarksbeite dersom dei ikkje held kravet til dekning av beitegras og er større enn 1 daa.. Om du skal gje råd om tynning av skog

Spania hadde i ai samme jevne veksten i fothket av n m k laks som de andre europeiske importlandene, til m8nedsskif- tet aptillmai. Vi har ikke hatt noen star-

I Moskenes kommune er det en konsesjon for oppdrett av laks og ørret,

Rogaland hadde 10 tonn diverse levende fisk.. omtalte 18 tonn tonn

1,7 for samtlige prover unntatt for provene fra destillasjon med bare sirkulasjon, og bare direkte og indirekte damp uten sirkulasjon, hvilket også viser at

For Gamvik kommune viser statistikken stort sett samme søkerinteresse som foregående år ovenfor Statens Fiskarbank, men også her har det vært en økende interesse