• No results found

Gode vilkår for skogreising i fjellbygdene

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Gode vilkår for skogreising i fjellbygdene"

Copied!
1
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

104 GODE VILKAR FOR SKOGREISING I FJELLBYGDENE

GODE VILKÅR FOR SKOGREISING I FJELLBYGDENE.

Ette,r det byråsjef Toralf Au s t in i Landbruksdepartementet kan rortelja ,er skogreisinga i fj,ellbygdene komi i godt gjenge. Del fjelliby,gdene i sør-Norg,e som har Sikiikka planternark, og som har ordna med beltebilheva slLk at ikkj,e plantlngane blir Øydelag.de, får nå 50 % statsstønad. I tillegg' til dette kan kommunane yta 25 %

tdlskot slbk at stønaden blir den same som i streka under skogreisings- planen for VestLandet.

Dei fj,elllbygd,ene som nå får 50 % statsstønad er: Sørli, Nordli og Røyrvik i Nord-Trøndelag, Røros, Røros landsogn, Glåmos og Brekken

i, sør-Trøndel:ag og Bykle i Aust-Agder. Dessutan har skogdirektøren nyleg godkjend etn skogrelsingsolan på 64.000 dekar for Kvikne, Tynset, Tolga og Os i Hedmark, der det og vil bli gitt 50 % stønad.

Dette er eit område med svært god skogreisingsmark, som for det

meste er tdlvaksen med -bjØ:rikeskog. Denne planen er utarbeidd av tylkesskogmeistar St ,een-John s e n,

Ei rekke bygder f<år fØriebils berre 1/3 statsstønad fordi beite- tilhøva ikkje er ordna endå. Det gjeld Rennebu, Haltdalen og Sokne- dal t sør-Trøndelag, Le,sja, Våigå, Lom, Skjåk og Vang i Oppland, Al, Gol, Hemsedal, Nore, Uvdal og dertil Heggedal sogn, Sigdal i Buskerud og Rauland i Telemark.

Byråsjef Austdn sa vldare at det trengs plantar av kraftige proveniensar, for det vil ikkj,e nytta merd låglandsplanbar så pass høgt over havet. Men bortsett fr:å ,i år reknar han med at det vil

kunna skatfast nok plantar.

Ved utarbeidinga av Sikogreiisin,gsplana:ne for fjellbygdene har den forseksverksemda som har von driv<i i desse streka vori til uvur- derleg hjelp. Nå er det berre å vona at nyplantingane kan få stå i,

fred for beitedyra og at det ,kan bli avsetnad ved etter kvart som

bjØrk,a bllr rydda ut. LOT

NY SEKRETÆR I MYRSELSKAPET.

Det norske myrselskaps styre har ansatt sivilagronom E in a r

W o 1 d som sekretær i Det norske myrselskap.

Einar Wold er ·født 4/6---1928 i Hedrum, men 'har vo:kst opp i Asker. Etter realartlum har han gj-enn,omgått agronomnmen og for- valteravdelingen ved Vlnterlandbruksskolen i Oslo. Han ble uteksami- nert fra Norges Landbrukshøgskole i 1956. Wold har en allsidig jord-

brukspraksis både ved en rekke norske gårdsbruk og fra U.S.A., hvor han arbeidet 3/4 år på flere ifarme:r i 1951. Han deltok samtidig - med Marshallstlpendium - i flere Iordbrukskurser ved universitetet i Minneapolis. Han har også gjennomgått Landbruksteknisk Institutts 3 måneders maskinkurs og - som agronom - har han arbeidet som instruktør i behandling av Iandbruksmasklner ved Akershus Iand- bruksskole. Fra juni 1956 har han vært knyttet til Myr.selskapet som assistent ved mvrunderseselsene.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Hovuclstyret fastset innlØysingticl og andre låne- vilkår. Hovuclstyret kan ettergj eva ein lånhavar i1oko av det banken har tilgode når elet meiner at han elles ikkj e

Tillatelsen vil innbefatte rett til å fiske sei, torsk og hyse med trål i området sør for 65°N og kan bare gis til fartøy som i 1995 innehar nordsjøtillatelse og som har

lever pro- fiske- mann fangst Hengt Saltet fersk filet tran annen Saltet fersk.. sent

Nøkkelbegreper i denne sammenheng utgjør lærestoffets faglige kontekst, formålet med undervisningen samt i hvilken grad elevene er motivert til å lære.. For å få bukt med de

Resultat: Det ble funnet at individuell terapeutisk kommunikasjon samt virkemidler i forhold til dette var et viktig tiltak i arbeidet for å kunne oppnå god samhandling med

For perioden 2009–14 estimerte Ruiz og medarbeidere insidens og prevalens av type 2-diabetes i aldersgruppen 30–89 år i Norge ved å kombinere informasjon om bruk av

– I løpet av de femti årene siden Universitetet i Oslo i 1968 fikk et eget Institu for allmennmedisin, har allmennmedisin utviklet seg voldsomt, forteller professor Jørund

En formalisering av kompe- tanseområder som ikke er spesialiteter, og heller ikke bør bli det, vil være en ordning i tillegg til de eksisterende medisinske