Erfaringer og forhandlinger om foreldreskap: en kvalitativ undersøkelse blant fedre og mødre med barnevernserfaring og alvorlige atferdsvansker som
ungdom
Mari Dalen Herland
Avhandlingen levert for graden Ph.d Institutt for spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige fakultet,
UNIVERSITETET I OSLO
16.mars 2015
© Mari Dalen Herland, 2016
Doktoravhandlinger forsvart ved
Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.
Nr. 239
ISSN 1501-8962
Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Omslag: Hanne Baadsgaard Utigard.
Grafisk produksjon: Reprosentralen, Universitetet i Oslo.
Sammendrag
Formålet med undersøkelsen er å utvikle kunnskap om foreldreskapserfaringer blant fedre og mødre som hadde alvorlige atferdsvansker og barnevernserfaringer tidligere i livet.
Undersøkelsen bygger på og er et delprosjekt av en 30 år longitudinell studie, og er
hovedsakelig basert på kvalitative, semistrukturerte intervjuer med 30 informanter ved 40-45 års alder, 15 menn og 15 kvinner. Det er deres virkelighet som er analysert og deres historier som har fått plass i denne avhandlingen.
Alle intervjuene er tatt opp på bånd og senere transkribert. Bånd, utskrifter samt fortløpende nedskrevne notater under og i etterkant av hvert intervju, utgjør studiens datamateriale. Det er benyttet ulike tilnærminger ved bearbeiding og analyse av intervjuene med mødrene og fedrene, og resultatene er derfor presentert i to ulike artikler. En tredje artikkel belyser metodologiske spørsmål knyttet til forskningsprosessen og møtet med informantgruppen.
Studien gir et viktig kunnskapsbidrag til forståelsen av hvordan ungdom med problematferd og barnevernserfaring opplever sin rolle som foreldre senere i livet. Funnene viser hvordan det å vokse opp med grov omsorgssvikt, vold, overgrep og mye uforutsigbarhet i egen barndom, får betydning for informantenes fortellinger om foreldreskapet. En vanskelig bakgrunn behøver imidlertid ikke alltid å få konsekvenser for foreldreskapet, noe denne studien også har belyst. Analysene av intervjuene illustrerer variasjonene knyttet til informantenes fortellinger om deres opplevelser av farskap og morskap.
Informantene formidler gjennomgående at de er opptatt av barna sine. De ønsker at barna skal få en annen oppvekst enn den de selv hadde. Gruppen formidler i større eller mindre grad en sårhet over de problemene de hadde i egen oppvekst. Noen opplever imidlertid at deres egen barndom har gitt dem erfaringer som de definerer som ressurser i forhold til det å være foreldre. De forteller at de vet hva barn og ungdom kan oppleve av problemer i
ungdomsårene. Andre har fått en erfaring at det er mulig å søke hjelp og støtte i forhold til det å være foreldre, for eksempel gjennom barnevernet eller fra venner og familie. Enkelte viser en tendens til tilbaketrekning og har et distansert forhold til egne barn. Studien viser for øvrig at det å være gift eller samboende foreldre, gir en styrke i forhold til foreldreskapet.
Ser en farskapet og morskapet opp mot hverandre, fremstår kvinnene som mer dedikerte i sin rolle som mor enn fedrene. Dette kan tolkes i tråd med samfunnets forventninger til dem som mødre. I motsetning viser funnene at fedrene noen ganger opptrer mer distanserte. Resultatene fra denne studien gjenspeiler samlet sett, at barndommen «setter sine spor» også i forhold opplevelser og erfaringer med foreldrerollen.
Forord
Først vil jeg takke alle informantene som sa ja til å bli intervjuet og som raust delte sine erfaringer fra sine liv og om det å være foreldre med meg. Det ga et innholdsrikt materiale å arbeide med.
Jeg vil gjerne rette en stor takk til min veileder, professor og prosjektleder Ingeborg Marie Helgeland ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Takk for at jeg har fått muligheten til å ta del i denne unike 30 år lange oppfølgingsstudien av tidligere barnevernsklienter. Tusen takk for dine verdifulle bidrag til gjennomføringen av dette doktorgradprosjektet, for din entusiasme for prosjektet, for din tålmodighet og oppfølging hele veien. Takk også til min biveileder Professor Monica Rudberg ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for pedagogikk, Universitet i Oslo.
Det er mange som har bidratt inn i dette arbeidet. Jeg vil rette en stor takk til alle
medlemmene i prosjektet «Snakk Med Oss», ved Høgskolen i Oslo og Akershus, ledet av professor Liv Mette Gulbrandsen, en forskergruppe jeg har vært heldig å være en del av gjennom hele doktorgradsforløpet. En annen som også har bidratt i denne prosessen, er professor Nicole Hennum ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tusen takk for dine konstruktive bidrag og alle de gode innspill du har kommet med.
Takk også til min medforfatter Seksjonsleder Mona- Iren Hauge ved Nasjonalt
kunnskapsenter om vold og traumatisk stress og Professor Hanne Haavind ved Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo, for kloke innspill til artiklene. Jeg vil også rette en stor takk til mine medstipendiater, det har vært inspirerende å jobbe sammen med dere, Pernille Stornæss Skotte, Kari Sjøhelle Jevne, Emad Al-Rozzi, Wenche Bekken, Mona Asbjørnslett, Janne Thu Ilstad, Aurélie Michele M. Picot og ikke mint min kollega og gode venninne Margrete
Aadnandes.
En annen som også har bidratt i sluttfasen av prosjektet, er Dr. philos Astri Heen Wold. Tusen takk for dine konstruktive og kloke bidrag mot slutten av arbeidet.
Jeg vil rette en helt spesiell takk til min kjære familie, min mor Monica Dalen, min far Trond Herland og min søster Teresa Dalen Herland og ikke minst min tålmodige og støttende samboer Øivind Hoff. Tusen takk for uvurderlig støtte underveis gjennom hele prosessen.
Avslutningsvis vil jeg også takke mine to kjæreste barn Magnus og Ida.
Innholdsfortegnelse
Sammendrag... 3
Forord ... 5
Innholdsfortegnelse ... 7
Liste over artikler: ... 9
Artikkel 1... 9
Artikkel 2... 9
Artikkel 3... 9
KAPITTEL 1 INTRODUKSJON ... 10
Innledning... 10
Avhandlingens oppbygging... 11
Kunnskapsstatus – en litteraturgjennomgang... 12
Bakgrunn – en 30 år longitudinell studie av tidligere barnevernsklienter... 13
Forskning om ungdoms overgang til voksenlivet og foreldreskapet... 14
Livshistorier og psykososial forskningstilnærming... 15
Formål med studien... 16
Prosjektets overordnede problemstilling:... 17
Avgrensing... 17
KAPITTEL 2 TEORETISK OG ANALYTISK FORANKRING ... 18
Foreldreskap som sosialt konstruert fenomen (del 1) ... 18
Diskursive tenkemåter... 21
Teoretisk avgrensing ... 23
Individ- og strukturforståelser – «Psychosocial» (del 2) ... 24
Psykososial teoritilnærming... 24
Symbolsk interaksjonisme... 27
Selvforståelse, identitet og subjekt – et interaksjonistisk perspektiv... 27
Teoretiske koblinger... 28
Foreldreskapets kulturelle betydning (del 3)... 29
Familie, omsorg og barneliv... 30
Foreldreskap og klasse... 31
Kjønnet foreldreskap– farskap og morskap... 31
Samspill mellom ulike sosiale kategorier... 32
KAPITTEL 3 METODOLOGI ... 33
Kvalitative dybdeintervjuer... 33
Rekruttering av informanter ... 34
Utvalg ... 34
Intervjuguide ... 35
Gjennomføringen av intervjuene... 36
Analyser av «nytt» og «gammelt» datamateriale ... 36
Analysearbeid... 37
Praktiske grep i analysearbeidet... 39
Organisering av datamaterialet... 40
Psykososial teori som analysetilnærming ... 41
Begrunnelser for valg av analysetilnærming... 41
Begrensninger ved å benytte psykososial teori i analyser av kvalitative data... 42
Reliabilitet, validitet og generalisering ... 44
Etiske utfordringer... 46
Hensyn til spesielt utsatte grupper... 46
Informert samtykke... 47
En tredje part... 49
Kategorisering knyttet til fremstilling av informantgruppen... 49
Maktaspektet... 50
KAPITTEL 4 PRESENTASJON AV FUNN ... 51
Sammendrag av artiklene ... 51
Artikkel 1... 51
Artikkel 2... 51
Artikkel 3... 52
KAPITTEL 5 AVSLUTNING ... 53
Diskusjon relatert til overordnet problemstilling ... 53
Avslutning og bidrag til videre kunnskapsutvikling ... 60
Studiens implikasjoner for praksis... 61
Studiens begrensninger og nye forskningsbehov... 62
Referanser... 65
Vedlegg ... 75
Liste over artikler:
Artikkel 1
«Balancing Fatherhood: experiences of fatherhood among men with a difficult past.»
Mari Dalen Herland, Mona-Iren Hauge and Ingeborg Marie Helgeland.
Accepted for publication, published online April 2014,Qualitative Social Work(March 2015 Vol. 14, No. 2).
Artikkel 2
«Negotiating motherhood: Women with troubled upbringings and their self-conceptions as mothers.» Mari Dalen Herland and Ingeborg Marie Helgeland.
Accepted for publication, published online October 2014, Child and Family Social Work.
Artikkel 3
«Reflexive research: stages of emotionality in the interview enterprise.»
Mari Dalen Herland. Submitted December 2014, accepted November 2015,Qualitative Social Work.
KAPITTEL 1 INTRODUKSJON
Dette kapittelet starter med en innledning om prosjektet etterfulgt av avhandlingens
oppbygging. Deretter presenteres en litteraturoversikt med en beskrivelse av bakgrunnen for prosjektet og en presentasjon av tidligere og relevant forskning. Til slutt redegjøres det for studiens formål, overordnede problemstillinger og påfølgende forskningsspørsmål.
Innledning
Denne avhandlingen har fokus på foreldreskapserfaringer blant fedre og mødre som har hatt en vanskelig oppvekst og som har vært i kontakt med barnevernet som ungdom. Temaet foreldreskap representerer et stort og tverrfaglig fagområde og forskningsfelt, og en rekke nasjonale og internasjonale studier har tatt for seg foreldreskap innenfor ulike grupper (Aarset
& Sandbæk 2009; Abidin 1992; Brannen & O'Brien 1995; Bø & Olsen 2008; Chase 2009;
Dallaire & Weinraub 2005; Hennum 2002; Hjelmtveit 2008; Kretchmar & Jacobvitz 2002;
Sandbæk et al. 2010; Schroeder et al. 2010; Schroeder & Mowen 2012; Stefansen 2011; Ulvik 2007). Nå finnes det en del nyere forskning om norske barnevernsbarns1overgang fra
ungdomstiden til voksenlivet i Norge (Backe-Hansen 2014; Clausen & Kristofersen 2008), men det er lite systematisert kunnskap om hvordan ungdom som selv har vært i kontakt med og fått tiltak gjennom barnevernet, erfarer det å være foreldre.
Dette doktorgradsprosjektet utvikler kunnskap om foreldreskap, presentert som funn i tre artikler. Studien har hatt som målsetting å studere foreldreskap blant menn og kvinner med tidligere barnevernserfaring og som har hatt alvorlige atferdsvansker2som ungdom. Mangelen på kunnskap om senere foreldreskapserfaring hos norsk ungdom med problematferd, utgjør et kunnskapshull for profesjoner som arbeider med barnevern, sosialt arbeid og skole. Artikkel 1 handler om farskapserfaringer, artikkel 2 om morskapserfaringer og den tredje artikkelen løfter frem metodologiske spørsmål knyttet til avhandlingsarbeidet. Studien fremmer dermed kunnskap om hvordan voksne som tidligere i livet har hatt alvorlig problematferd, opplever og erfarer sin posisjon som henholdsvis far og mor.
1De siste 10–15 årene har det vært hyppig debattert hvordan man skal omtale personer som er i kontakt med de ulike sosiale tjenester (Backe-Hansen 2014). Debatten har pågått parallelt med at retten til og kravet om brukermedvirkning har fått økende slagkraft. Dermed er det heller ikke likegyldig hva slags betegnelse en velger å gi barn, unge og unge voksne som har vært i kontakt med barnevernet (Backe- Hansen 2014). I et prosjekt på NOVA (Backe-Hansen 2014) kontaktet forskerne Landsforeningen for barnevernsbarn og
Forandringsfabrikken for å høre deres oppfatning. De to organisasjonene var samstemte i at både «bruker» og «klient» er lite populære begreper. Landsforeningen mente at «barnevernsbarn» er greit, man skammer seg ikke over å ha vært i kontakt med barnevernet.
Forandringsfabrikken foretrakk derimot «barn og unge med barnevernserfaring» heller enn «barnevernsbarn».
2Begrepsavklaring: «atferdsvansker» og «problematferd» brukes om hverandre. Begge betegnelsene omfatter i denne sammenheng;
langvarig rusmisbruk, kriminalitet, vagabondering, skoleskulk og prostitusjon.
Avhandlingen undersøker hvordan denne gruppen foreldre erfarer og forhandler med moderne fars- og morskapsidealer i Norge i dag. Forhandlinger brukes i denne sammenheng på samme måte som det engelske begrepet «negotiate/negotiating», altså forhandlinger om posisjoner/far- og morskapsposisjoner (Burr 1995).Den foreliggende studien har analysert og belyser aspekter som kan anses som betydningsfulle for å forstå informantenes
foreldreskapserfaringer, noe som innebærer deres fortellinger om praksiser og opplevelser.
Sentrale forskningsspørsmål som reises i denne avhandlingen, belyses gjennom de tre ulike artiklene som går inn under den overordnede problemstillingen som presenteres senere i dette kapittelet.
Avhandlingens oppbygging
Kappen for denne avhandlingen inneholder følgende kapitler; 1) Introduksjon – som gir en presentasjon av prosjektet og en gjennomgang av sentral forskning samt problemstillinger; 2) Teoretisk forankring – som presenterer oppgavens vitenskapsteoretiske fundament og
teoretiske sammensetning; 3) Metodologi – hvor det redegjøres for metode, utvalg og innsamling av datamaterialet, samt en presentasjon av analysestrategier; 4) Presentasjon av funnene – som omfatter sammendrag av de tre ulike artiklene; 5) Avslutning – med diskusjon knyttet til overordnet problemstilling og funnene, samt redegjørelse for studiens
kunnskapsbidrag.
Kappen inneholder også redegjørelser for begrensninger ved arbeidet, sentrale begrepsavklaringer underveis, samt utdypinger av ulike temaer som belyses i avhandlingen.
Fordi kapittel 4 presenterer sammendrag av artiklene hver for seg, vil kapittel 5 inneholde en sammenkobling av de ulike resultatene og en helhetlig drøfting av funnene. Her tydeliggjøres sammenhengen mellom de ulike artiklene. Til slutt blir det diskutert hvilke implikasjoner resultater fra studien får for praksisfeltet. Her presenteres også forslag til problemstillinger relatert til behovet for videre forskning. Referanseliste gis samlet for kappen med unntak av de referansene som er knyttet til hver enkelt artikkel. Disse referansene blir ikke gjentatt i kappens litteraturoversikt. Intervjuguide, informasjonsskriv samt godkjenning fra NSD finnes i vedlegg 1, 2 og 3.
Kunnskapsstatus – en litteraturgjennomgang
Når unge i barnevernet fyller 18 år, markerer oppnådd myndighetsalder et fundamentalt skifte i deres forhold til offentlige instanser. Etter denne alderen må ungdommene selv samtykke i at det settes i verk tiltak. Dette gjelder med få unntak alle typer tiltak (Backe-Hansen 2014). Det er derfor et paradoks at overgangsfasen til en selvstendig voksentilværelse ser ut til å strekkes stadig lenger ut i tid for ungdom flest (Furlong & Cartmel 2007), mens det samtidig forventes at unge som har vært under barnevernets omsorg, skal mestre de ulike fasettene ved denne overgangen langt raskere og mer komprimert i tid enn ungdom flest (Backe-Hansen 2014;
Stein 2004). Ikke overraskende viser norsk og internasjonal forskning fra de siste to–tre tiårene med all tydelighet at mange unge voksne med barnevernserfaring har problemer på mange livsområder (Backe-Hansen 2014; Osgood 2005; Stein & Munro 2008).
Forskning fra en rekke vestlige land dokumenterer at unge med bakgrunn i offentlig omsorg har signifikant større problemer med å oppnå et tilfredsstillende utdanningsnivå, stabile arbeidsforhold og inntekt, egen bolig og stabile relasjoner (Galland 2007; Osgood 2005; Stein 2006; Vinnerljung 1996; Wade & Dixon 2006). I tillegg har unge voksne med bakgrunn fra offentlig omsorg både i Norge og internasjonalt vist klart forhøyet risiko for dårlig fysisk og mental helse, rusmisbruk og kriminalitet (Clausen & Kristofersen 2008;
Dixon 2008; Stein 2004; Vinnerljung et al. 2006). Studier har vist at grad og art av problemer i voksenlivet gjerne ses i sammenheng med ungdommenes omsorgssituasjon før de eventuelt ble plassert utenfor hjemmet, grad av stabilitet eller ustabilitet i løpet av tiden utenfor
hjemmet og hva slags hjelp de har fått etterpå (Backe-Hansen et al. 2010; Stein & Munro 2008). Helgelands (2007) 30 år longitudinelle studie av tidligere norske barnevernsklienter, som dette doktorgradsprosjektet er en del av, viser de samme tendensene (Helgeland 1989;
Helgeland 2010; NOU 1985: 3).3
Samfunnet har en legitim interesse av å tilegne seg kunnskap om hvordan ungdom som har fått tiltak gjennom barnevernet, har klart seg senere i livet. Den foreliggende studien har studert foreldreskapserfaringer innenfor en gruppe informanter som nettopp har hatt alvorlige atferdsvansker tidligere i livet. Dette er et lite utforsket felt, og den foreliggende studien gir dermed viktige kunnskapsbidrag om hvordan menn og kvinner som har hatt oppfølging av barnevernet, erfarer sin posisjon som foreldre.
3Helgelands studie presenteres i sin helhet senere i dette kapittelet som en del av litteraturgjennomgangen.
Bakgrunn – en 30 år longitudinell studie av tidligere barnevernsklienter
Doktorgradsavhandlingen er et delprosjekt under forskningsprosjektet «En longitudinell studie av ungdom med alvorlige atferdsproblemer – sosial deltakelse, livsløp og
marginalitet», som ledes av professor Ingeborg Marie Helgeland ved avdeling for samfunnsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus. Dette er en longitudinell studie av 85 informanter med alvorlige atferdsvansker som er blitt intervjuet over en periode på 30 år (Helgeland 2007). Ungdommene som ble med i prosjektet i 1985, inngikk i
«Buskerudprosjektet». Dette barnevernsprosjektet var et tiltak under det statlige foretaket
«Alternativ til fengsling av ungdom» (NOU 1985: 3), og ungdommene representerte de såkalt
«vanskeligste» i et norsk gjennomsnittsfylke. De ble intervjuet første gang da de var rundt 15 år (T1).
Senere ble ungdommene fulgt opp med to undersøkelser; en oppfølging da de var ca.
20 år gamle (T2) (Helgeland & Waal 1989), og neste oppfølging da de var rundt 30 år gamle (T3) (Helgeland 2007). Målsetningen med Helgelands studie fra den siste oppfølgingen ved 30 års alder var å få mer kunnskap om livsløpene til ungdommene, med den hensikt å få økt forståelse for hvilke forhold som har hatt betydning for deres positive utvikling og
tilpasningen til voksenlivet (Helgeland 2007). Det ble gjort intervjuer og innsamlet registerdata.
Funn fra denne undersøkelsen med både kvantitative og kvalitative analyser viste at mange av ungdommene hadde klart seg bra og levde et såkalt vanlig liv uten rus og
kriminalitet. Barnevernets tiltak hadde vært en viktig støtte for dem. Disse tiltakene ble betydningsfulle for informantenes vei inn i voksenlivet. De fikk muligheten til å komme seg bort fra et fellesskap med rus og kriminalitet. Det å bo i en familielignende setting i
fosterhjem med stabile voksne rundt seg over tid viste seg å være betydningsfullt (Helgeland 2007).
Funnene belyste at de informantene som ble plassert i forsterkede fosterhjem og i ruskollektiver for ungdom, klarte seg bedre enn de som bodde på institusjon. Verdien av en partner som ikke hadde erfaring fra rusmiljøet, hadde stor betydning. Spesielt for kvinnene i utvalget var det også viktig å få barn. Støtte fra egne foreldre eller andre voksne var også viktig for ungdommene (Helgeland 2007; Helgeland 2008; Helgeland 2009; Helgeland 2010).
I den siste oppfølgingen ble informantene intervjuet som 40-45-åringer (T4), og deler av dette datamaterialet danner det empiriske grunnlaget for det foreliggende doktorgradsprosjektet.
Forskning om ungdoms overgang til voksenlivet og foreldreskapet
Helgelands doktoravhandling fra 2007 er den eneste norske longitudinelle studien av ungdom med store atferdsproblemer som inneholder både kvantitativ og kvalitativ empiri og analyser av data, fra en periode på over 30 år (Helgeland 1989; Helgeland & Waal 1989; Helgeland 2005; Helgeland 2007; Helgeland 2009; Helgeland 2010; Helgeland 2011). Clausen og Kristoffersen (2008) gjennomførte en kvantitativ longitudinell studie basert på registerdata av barnevernsklienter i Norge fra 1990-2005. Forskerne studerte hvordan det hadde gått med barn som har fått tiltak gjennom barnevernet og deres overgang til voksenlivet. Gruppen ble sammenlignet med andre voksne som ikke har vært i kontakt med barnevernet.
Konklusjonene fra denne undersøkelsen viste at barnevernsklienter jevnt over hadde dårligere levekår enn personer som ikke hadde vært i barnevernet. Dette samsvarer i stor grad med tidligere funn fra Helgelands studie (Helgeland 2007).
Funn fra en nylig publisert undersøkelse fra NOVA, en oppfølging fra 1999-2010 (den samme gruppe unge som i studien nevnt ovenfor), illustrerer at det jevnt over går dårligere med barnevernsbarn også senere i livet sammenlignet med andre (Backe-Hansen 2014;
Clausen & Kristofersen 2008). Det er imidlertid likevel tendenser til fremgang på flere områder i livet etter noen år. Resultatene fra undersøkelsen til Backe-Hansen (2014) oppfordrer til mer forskning om barnevernsbarns erfaringer i voksenlivet. Det er behov for flere kvantitative longitudinelle oppfølginger, men også for kvalitativ fordypning innenfor en rekke viktige undertemaer som for eksempel foreldreskap (Backe-Hansen 2014).
Internasjonale longitudinelle studier har gitt viktige kunnskapsbidrag knyttet til livsløp og veien inn i voksenlivet for barn og unge med problemer og en vanskelig oppvekst
(Cooksey et al. 1997; Elder & Council 1985; Ge et al. 1994; Kennedy et al. 2010; Moffitt 1993; Moffitt 2001; Rutter et al. 1998; Werner & Smith 1992; Werner & Smith 2001; Werner 2004). Det finnes i tillegg flere longitudinelle studier der en har studert foreldreatferd i et livsløpsperspektiv som har gitt viktige bidrag til kunnskapen om foreldreskap (Coltart &
Henwood 2012; Kennedy et al. 2010; Nilsen et al. 2012; Schroeder et al. 2010). En del av disse undersøkelsene har vist at foreldreskap kan forstås i samband med og er nært knyttet opp til foreldrenes egne opplevelser av trygghet i oppveksten (Abidin 1992; Dallaire &
Weinraub 2005; Kretchmar & Jacobvitz 2002; Schroeder & Mowen 2012). Dette bildet er imidlertid ikke entydig, og mange av disse studiene har for øvrig kvantitative design med liten mulighet til å utforske opplevelser knyttet til foreldreskapet. Den foreliggende studien belyser
derfor et viktig område knyttet til behovet for mer forskning om barnevernsbarns bakgrunn og deres erfaringer med foreldreskap i voksenlivet.
Foreldreskap er et stort og omfattende forskningstema, og mange studier har gjennom flere år utforsket aspekter ved barneomsorg og foreldreskap (Baumrind 1971; Gillies 2006;
Morris et al. 2013; Nilsen et al. 2012; Sandbæk 2009). Kunnskap om foreldreskap vil utvikles og endre seg over tid. Variasjonene knyttet til foreldreskapserfaringer er derfor ofte store, sammensatte og dynamiske. En rekke studier har belyst at økonomiske, emosjonelle og intellektuelle forhold vil ha betydning for utøvelsen og opplevelsen av foreldreskap
(Baumrind 1971; Dallaire & Weinraub 2005; Elstad & Stefansen 2014; Schroeder & Mowen 2012).
Livshendelser som skilsmisse, endringer i familiestruktur, yrkesmessige forandringer, som for eksempel tap av jobb eller økonomiske vanskeligheter, har også vist seg å ha
betydning for utøvelsen av foreldreskap (Coltart & Henwood 2012; Nilsen et al. 2012;
Schroeder et al. 2010). Klasse, kultur, kjønn og etnisitet er videre faktorer som har betydning (Aarset & Sandbæk 2009; Brandth & Kvande 1998; Brandth & Kvande 2003; Gillies 2006;
Pedersen 2012; Stefansen 2011). Foreldreskap som forskningstema representerer et stort og tverrfaglig felt, som det vil bli redegjort for i avhandlingens teorikapittel. Utvalgte og sentrale teorier har bidratt til analysene i det foreliggende prosjektet. Resultatene fra analysene
presenteres i artiklene og utgjør dermed de substansielle funnene i avhandlingen. Det er videre foretatt en oppdatert kunnskapsstatus som dekker relevant forskning knyttet til hver artikkel. Denne litteraturgjennomgangen gjentas ikke her i kappen.
Livshistorier og psykososial forskningstilnærming
I arbeidet med den foreliggende avhandlingen har livshistorieforskning også hatt en sentral plass, særlig innledningsvis i doktorgradsforløpet. Livshistorier kan beskrives og studeres som et samspill mellom samfunn og individ og mellom kultur og erfaring (Fossland & Thorsen 2010; Henderson et al. 2012; Mayock et al. 2011; McLeod & Thomson 2009; Thomson 2009). Livshistorieforskning søker å nå ut over en beskrivelse av formelle strukturer ved å gripe menneskers erfaringsverden. Dette har gitt viktige bidrag til innledende analytiske grep i møtet med det empiriske materialet i avhandlingen (Fossland & Thorsen 2010). Psykososiale4 perspektiver ble etter hvert et egnet teoretisk utgangspunkt i arbeidet med empirien.
4Oversatt fra engelsk «psycho-social research», heretter omtalt som «psykososial». Dette vil bli presentert mer omfattende i teorikapitlet, del 2.
Koblingen mellom det sosiale/diskursive og det individuelle, med et helt spesielt fokus på følelser og affekt, har bidratt til å spisse analysene basert på informantenes livshistorier.
Funnene som presenteres i de tre ulike delarbeidene, bygger på den longitudinelle studien, men det er informantenes egne historier som 40-45-årige foreldre som har fått en sentral plass i analysene. Det er viktig å presisere at avhandlingen ikke har et longitudinelt design, selv om datagrunnlaget og resultatene fra hovedstudien ligger som et nødvendig «bakteppe».
Hensikten har vært å illustrere hvordan det individuelle og det sosiale/diskursive virker sammen i informantenes narrativer5om foreldreskap. Dette er gjort ved å undersøke hvordan de to perspektivene fletter seg inn i hverandre med utgangspunkt i informantenes livshistorier og utfordrende oppvekst. Foreldreskapet her og nå forstås derfor også i lys av informantenes fortid.
Resultatene som presenteres i artikkel 1 illustrerer hvordan fedrenes indre følelsesmessige historier samtidig reflekterer sosiale sammenhenger og diskurser disse mennene inngår i og forhandler med. Artikkel 2 belyser kvinnenes morskapserfaringer og illustrerer at måten de ser på seg selv på som mødre, ikke kan skilles fra den måten de formidler at andre ser på dem på. I tillegg forhandler kvinnene sine posisjoner som mødre gjennom nåtidige, normative og aktive diskurser om «det moderne» morskap. I Artikkel 3 løftes som nevnt etiske og metodiske problemstillinger knyttet til avhandlingsarbeidet frem.
Formål med studien
Prosjektets formål er å utvikle kunnskap om hvordan voksne som har hatt atferdsproblemer i ungdomsårene og vansker tidlig i livet og som har vært i kontakt med barnevernet, erfarer og forhandler sin posisjon som far og mor. Teoretiske perspektiver kombinert med informantenes narrativer har bidratt til de empiriske analysene som er presentert i de tre artiklene. Dette utgjør til sammen funnene i avhandlingen, og de har hatt som målsetting å gi verdifull innsikt i forståelsen av foreldreskapet for denne spesielle gruppen.
Prosjektet gir dermed kunnskap om foreldreskapet til en gruppe fulgt over 30 år.
Kunnskapen er ment å bidra til økt forståelse av foreldreskap som fenomen i arbeidet med barn, unge og deres foreldre innenfor fagfeltet sosialt arbeid og barnevern. En av studiens anliggende er å fremheve kunnskap om hvordan personlige erfaringer også bør forstås i lys av
5Narrativer, fortellinger og beretninger brukes vekselsvis for å dekke innholdet i informantenes egne «historier/narrativer», det de selv kommuniserer/beretter/trekker frem av deres opplevelser om foreldreskap.
endringer i samfunnets syn på foreldreskap og endringer innad i den enkeltes liv, knyttet til det å være foreldre.
Avhandlingen har vært inspirert av teori og forskningsmetode som forsøker å overkomme det tradisjonelle skillet mellom det individuelle og det sosiale/diskursive, nærmere bestemt med hovedvekt på psykososiale teorier. Ved å ta utgangspunkt i subjektenes/informantenes indre følelsesmessige verden og samtidig ta i betraktning de sosiale sammenhengene personene inngår i og forhandler med, har det vært mulig å analysere frem sentrale prosesser som har betydning for foreldreskapet (Hollway & Jefferson 2005;
Olsvold 2012; Wetherell 2012). Prosjektets overordnede formål er å tilstrebe en forståelse av hvordan foreldreskap erfares, knyttet til informantenes egen bakgrunn samt i samspillet med omgivelsene de inngår i og forhandler med. Undersøkelsen problematiserer på denne måten hvordan individets unike historie kombineres med virksomme diskurser, noe som kan ha betydning for informantenes erfaringer som foreldre.
Prosjektets overordnede problemstilling:
I det følgende presenteres den foreliggende studiens overordnede problemstilling:
x Hvordan erfarer og forhandler tidligere unge med barnevernserfaring og alvorlig atferdsproblemer sin posisjon som henholdsvis far og mor?
I hver av de tre artiklene er det presentert egne forskningsspørsmål/«aims» som faller inn under prosjektets overordnede problemstilling. I kapitel 5 vil den overordnede
problemstillingen drøftes på bakgrunn av de ulike delarbeidene i artikkel 1, 2 og 3.
Avgrensing
Foreldreskap som forskningsfelt og fenomen inneholder kategoriene morskap og farskap som hver for seg representerer ulike forskningsfelt. I utgangspunktet var det et ønske å finne frem til hensiktsmessige analysemetoder som kunne benyttes for å analysere hele det omfattende longitudinelle datamaterialet T1-T4. Tidsaspektet ved et doktorgradsforløp ga imidlertid visse begrensninger. I den foreliggende studien ble informantene som hadde barn ved T4 og som
det var mulig å få tak i, intervjuet. Analysene er derfor hovedsakelig rettet mot det empiriske materialet T4.
Det viste seg imidlertid å være vanskelig å løsrive seg fra de tidligere intervjuene (T1- T3), da de ga mye informasjon i forkant av datainnsamlingen. På et senere tidspunkt ble dette interessante analysebidrag, og disse refleksjonene drøftes i metodeartikkelen (artikkel 3). Det var nyttig å lese datamaterialet foretatt ved de tre tidligere tidspunktene (T1, T2 og T3) i forkant av hvert intervjumøte. Dette ga kunnskap om informantgruppen som skulle intervjues.
Valget om å dele foreldreskapet som fenomen inn i to felt – farskap og morskap – ble foretatt som en hensiktsmessig inngang til analysene. Derfor er de substansielle funnene diskutert og belyst i to artikler; mennenes erfaringer som fedre og kvinnenes erfaringer som mødre. Denne organiseringen har dannet grunnlaget for de ulike analytiske tilnærminger og gitt muligheten til å analysere foreldreskapet som kjønnet kategori.
KAPITTEL 2 TEORETISK OG ANALYTISK FORANKRING
Kapitlet starter med en redegjørelse for det vitenskapsteoretiske fundamentet som
avhandlingsarbeidet bygger på (del 1). Videre redegjøres det for teoriene som er benyttet i analysene i de ulike artiklene samt for avhandlingen i sin helhet (del 2). Da artiklene bare omtaler det teoretiske omfanget kortfattet i hver av de tre artiklene, vil dette kapitlet
sammenbinde og utdype disse teoretiske, analytiske perspektivene. I siste del av teorikapitlet (del 3) redegjøres det for foreldreskapets kulturelle betydning knyttet til synet på barn, barndom og hva familie er. I denne delen utdypes også teori knyttet til klasse og kjønn. Selv om kapitlet er ment å fremheve teoretisk forankring, vil også analysene i de enkelte artiklene trekkes frem, for å tydeliggjøre forholdet mellom empiri og teori.
Foreldreskap som sosialt konstruert fenomen (del 1)
Avhandlingsarbeidet er inspirert av en sosialkonstruksjonistisk tilnærming.
Sosialkonstruksjonister vil hevde at verden, eller i hvert fall deler av verden, består av
fenomener som er sosialt konstruerte (Burr 1995; Burr 2003; Hacking 1999). Ved å studere et fenomen ønsker en å identifisere hvordan mening blir skapt og opprettholdt i sosiale
samhandlingsprosesser (Burr 1995; Burr 2003). På denne måten blir det mulig å analysere
hvordan fenomenet inngår i visse meningssammenhenger. Med et sosialkonstruksjonistisk perspektiv forsøker en dermed «å se bak» det som kan virke åpenbart. Det blir dermed mulig å nyansere kunnskap om for eksempel foreldreskap som noe som er sosialt konstruert.
Foreldreskap som fenomen består av ulike deler som til sammen gir det et flertydig innhold. Foreldreskap inngår for eksempel i mange forskjelligere diskurser. Det tenkes her på diskurser om familie, diskurser om morskap, om farskap, om barn- og ungdom og om kjønn (Hennum 2002). Foreldreskap som sosialt konstruert fenomen påvirkes derfor av
«strukturelle» forhold i samfunnet, som for eksempel dominerende diskurser om hvordan fedre og mødre bør opptre. Slike «strukturer» kan for eksempel være barneloven og barnetrygdordningen. Fedres og mødres «handlinger», deres måte å utøve foreldreskap på, kan forstås i lys av slike diskursive strukturer, som igjen kan bidra til normative føringer på hva som er anerkjente og akseptable måter å være foreldre på.
Krav og forventninger til omsorg for barn og det å være foreldre endrer seg over tid tid. Det å være foreldre innebærer derfor en rekke normative «koder» som det forhandles med, innenfor gitte historiske og kulturelle rammer (Alvesson & Sköldberg 2008; Burr 1995;
Burr 2003). Synet på oppdragelse endrer seg også kontinuerlig i takt med
samfunnsutviklingen. Forhold mellom barn og voksne forandrer seg, og dette påvirkes for eksempel av utviklingen i synet på hva barn er og hvordan en barndom bør være (Andenæs &
Haavind 1987; Featherstone 2010; Haavind 2006; Hennum 2002; Stefansen & Farstad 2008;
Stefansen 2011; Ulvik 2007). Dette er noe som til stadighet styres i forhold til hva som er sosialt og kulturelt anerkjent (Hennum 2002; Mjelve 2005; Nilsen et al. 2012; Stefansen 2011). Å være foreldre i Norge i dag handler for eksempel om å være omsorgsfull eller kjærlig og å sette nødvendige grenser for barn.
Tidligere var foreldrenes autoritet viktig, mens idealet i dag retter seg mer mot foreldrenes intimitet og sensitivitet overfor barna (Andenæs 1996; Elstad & Stefansen 2014;
Gulbrandsen 1998; Morris et al. 2013; Stefansen & Farstad 2008; Ulvik 2007). Foreldre skal helst utvikle nære følelsesmessige bånd til sine barn, samtidig som de skal anerkjenne barnet som et selvstendig individ (Bø & Olsen 2008; Stang 2007). Den kulturelle oppfatningen av barn som selvstendige aktører og ikke foreldrenes «eiendom» er en utbredt forståelse og kommer blant annet til uttrykk i FNs barnekonvensjon og barneloven (Barneloven 1981).
Foreldreskapet inneholder også foreldreansvar som ifølge barneloven § 30 skal utøves ut fra barnets interesser og behov samt barnets krav på omsorg og omtanke fra dem/den som innehar foreldreansvaret (Backe-Hansen 2014). Det heter at barn og unge har krav på omsorg
og omtanke fra de som har foreldreansvaret. Foreldre har rett og plikt til å ta avgjørelser knyttet til barnets personlige forhold. De har også ifølge loven plikt til å gi barn og unge forsvarlig oppdragelse, og skal sikre at den unge får skolegang og utdanning i samsvar med evner og interesser, jamfør barneloven § 30 (Barneloven 1981; Lundeby 2008). Det offentlige bidrar med blant annet barnetrygd, og Norge har for eksempel betalt foreldrepermisjon for kvinner og menn samt stønadsordninger knyttet til barneomsorg. Samtidig har det offentlige et betydelig ansvar overfor barna når foreldrene ikke strekker til. Barnevernet trer inn i de familier hvor omsorgen viser seg å være utilstrekkelig (Barneloven 1981; Lundeby 2008).
Foreldreskapet blir til i forhandling mellom individer, altså hvem fedre og mødre har relasjoner til og forhandler med (Burr 1995; Burr 2003; Fay 1996; Hacking 1999; Sagatun 2008). Det er i interaksjon med andre det forhandles om gitte forståelser knyttet til det å være foreldre. Felles oppfatninger skaper dermed et felles forståelsesgrunnlag for handling. Det er derfor i interaksjon med omverdenen og med andre at fedre og mødre møter disse felles forståelsene og diskursene om foreldreskap. Slike dominerende oppfatninger blir styrende for hva som er anerkjent og akseptabelt innen et bestemt kulturelt betydningssystem. Det er gjennom disse betydningssystemene foreldre tar del i og forhandler om gitte forståelser og normer for hva som er akseptable foreldreskapsformer (Alvesson & Sköldberg 2008; Burr 2003; Gulbrandsen 2006; Hollis 2002; Wadel 2007).
Felles for alle fedre og mødre er at de har individuelle væremåter, noe som har betydning for deres opplevelser, erfaringer og tilnærming til det å være foreldre. Et individs erfaringer kan imidlertid ikke forstås som isolert fra omgivelsene han eller hun inngår i. Det vil si at individet også er formet av den kulturen og det samfunnet han eller hun lever innenfor. Ved å betrakte koblingen mellom individuelle- og samfunnsmessige forhold som uløselig knyttet til hverandre, vil en kunne analysere frem betydningsfulle sammenhenger.
Det kan for eksempel dreie seg om informantenes individuelle væremåter og erfaringer som foreldre, i møtet med samfunnets krav og forventninger knyttet til å være far eller mor.
Begrepet «foreldreskap» har ikke et entydig innhold, noe som vil gi variasjoner knyttet til ulike forståelser av fenomenet (Hennum 2002). Foreldreskap som studieobjekt omfatter både kulturelle normer for handlinger samt den handlende praksis (Hennum 2002).
Foreldreskap er den norske betegnelsen for det engelske begrepet «parenthood», som refererer til de kulturelle og sosiale forventningene knyttet til personer som får barn. På engelsk finnes i tillegg et nær beslektet begrep «parenting», som uttrykker handlingogpraksis(Hennum 2002; Morris et al. 2013). Det finnes ikke en tilsvarende formulering på norsk, men i denne
studien anses «parenting» som et sentralt begrep fordi fenomenet foreldreskap forstås i lys av fedrenes og mødrenes fortellinger om handlinger i praksis. Dette belyses gjennom
informantenes fortellinger om deres opplevelser av det å være far og mor. Og det er disse historiene/narrativene6som analyseres.
Diskursive tenkemåter
Diskursanalytiske framgangsmåter har vært et nyttig hjelpemiddel for å forstå sammenhengen og koblingen mellom individ og samfunnet. I forståelsen av diskurs som ligger til grunn for denne avhandlingen, fjerner en seg imidlertid bort fra diskursbegrepets opphav innen lingvistikk, fordi det her ikke bare dreier seg om språk, men også om handling (Foucault [1970] 1999). Fokuset har vært rettet mot å studere hvilke diskurser som til enhver tid er tilgjengelige i gitte kulturelle kontekster, og hvordan disse diskursene kan være med på å forme for eksempel selvforståelsen.
Innenfor diskursteoretiske perspektiver er språket sentralt. Språket danner mening og har dermed makt, og noen meninger får på denne måten forrang i det «diskursive feltet»
(Foucault [1970] 1999). Ifølge Foucault (1999) er individet fanget i og formet av diskursene.
Diskurser betyr i denne sammenheng en bestemt måte å tale om eller forstå verden på (Jørgensen og Philips 1999). Diskurser kan også forstås i form av språklige utsagn som beskriver utsnitt av verden på bestemte måter (Jørgensen og Philips 1999, Gulbrandsen 2006:
257). Diskurser «åpner» opp for bestemte måter å betrakte virkeligheten på, samt måter å
«være i verden på». Det betyr at ulike diskurser til enhver tid er virksomme innenfor den kulturelle konteksten som studeres og for de individene som befinner seg innenfor denne konteksten (Hollway et al. 2007; Willig & Rogers 2008).
Diskursive tenkemåter henviser til de meninger og virkelighetsoppfatninger som formidles, som oftest indirekte, gjennom måten vi bruker språket på i praksis (Alvesson &
Sköldberg 2008). Det forekommer for eksempel rådende diskurser om foreldreskap innenfor ethvert samfunn til enhver tid. Diskurser speiler samfunnets oppfatning av hva foreldreskap er og hvordan det bør være. Fenomenet foreldreskap kan derfor forstås, i tråd med en
focaultiansk diskursteoretisk tenkning, både som historisk, kulturelt og sosialt konstruert (Foucault [1970] 1999). Diskurser endrer seg over tid og er noe som forekommer gjennom dagligdagse samtaler; for eksempel hvordan det snakkes om å være mann eller kvinne, far
6Narrativer kan defineres på følgende måte: “A narrative is a telling, a performance event, the process of making or telling a story. A story is an account involving the narration of a series of events in a plotted sequence which unfolds in time. A story and a narrative are nearly equivalent terms.” (Andrews 2000).
eller mor innenfor et bestemt samfunn til en bestemt tid. Det kan også komme frem gjennom aviser eller media som «samfunnssamtaler» (Baldersheim et al. 2001; Hagtvet 2010). Det finnes dessuten diskurser om foreldreskap som forblir gjentatt over tid og dermed får mer tyngde enn andre diskurser (Foucault & Schaanning 1999). Eksempler på dette er
dominerende forståelser som barnelovgivning.
Foreldreskap er et forskningstema som omfatter ulike forskningstradisjoner som hver for seg produserer ulik kunnskap som sammen bidrar til en fyldigere forståelse av fenomenet.
Fenomenet foreldreskap vil dermed fremstå som et produkt av sammenflettede fagdiskurser (Aarset & Sandbæk 2009; Andenæs & Haavind 1987; Brandth & Kvande 2003; Golombok 2000; Hennum 2002; Mjelve 2005; Stefansen 2011; Thomson et al. 2009; Ulvestad 2010;
Ulvik 2007). En kan dermed anta at flere diskurser om foreldreskap «sirkulerer» samtidig og påvirker hverandre. Det er for eksempel flere «samfunnsdebatter» om ulike oppfatninger om hva som er «riktig» foreldreskap. Hvilke diskurser som blir gyldige, vil bli synlig gjennom de debatter som til enhver tid er virksomme innenfor en gitt kulturell kontekst.
Ut fra det foreliggende empiriske materialet i avhandlingen kan ulike
foreldreskapsdiskurser tolkes frem. Det fremkommer informasjon om slike diskurser gjennom informantenes fortellinger om det å være far eller mor, som reflekterer aktuelle
samfunnsdebatter om foreldreskap. Imidlertid er det ikke helt uproblematisk å tolke informantenes utsagn som uttrykk for rådende diskurser. En kan imidlertid få tilgang til kunnskap om informantenes forventninger og forståelser knyttet til hva de anser som «rett»,
«galt», «god», «dårlig» eller «alminnelig» foreldreskap. Hvilke diskurser informantene har
«integrert» i sine fortellinger og hvordan de kommuniserer det å være far eller mor, blir eksempler på hva de tilsynelatende oppfatter som aksepterte/ikke-aksepterte forståelser av foreldreskap innenfor det samfunnet de inngår i og forhandler med.
Diskurser kan i videre forstand forstås som tenkemåter og forestillinger som gir innhold til tolkninger av sosiale handlinger. Diskursene utgjør dermed et repertoar for handling som virker konstituerende, legitimerende og produserende for den sosiale praksis (Säljö 2001). På denne måten blir diskursene også regulerende for hvilke erfaringer
informantene «gjør seg» som foreldre. Diskurser er med andre ord måter å representere eller fremstille fenomener og praksiser på. Diskurser kan være uttrykt i tekster som har en viss forrang, som for eksempler lovverk som inneholder føringer knyttet til foreldreskap og barneliv. Diskurser blir også synlige gjennom språket, i måten en formulerer seg på og snakker om det å være far eller mor på. De kan også ses gjennom sosiale og kroppslige
uttrykk og i praktiske handlinger (Säljö 2001). Diskurser kan derfor betraktes som et sett av kunnskaper som hjelper subjektet å produsere begreper som speiler og beskriver virkeligheten de lever i. De spiller slik en vesentlig rolle i konstitueringen av den virkeligheten
informantene er en del av og som de forhandler med (Säljö 2001).
Makt er et sentralt begrep i en diskursteoretisk tilnærming fordi det blant annet er flere viktige spørsmål knyttet til spenningen mellom de ulike diskursene (Foucault & Schaanning 1999). Noen diskurser vil ha forrang og mer tyngde enn andre. Selv om det i denne
avhandlingen ikke vil bli redegjort for maktaspektet i utstrakt grad, er det likevel nødvendig å påpeke at for eksempel noen diskurser om foreldreskap, og hva det vil si og være en «god» far eller mor, vil fremstå som mer hegemoniske enn andre. Noen diskurser vil også produseres som alternative til de dominante (Foucault & Schaanning 1999; Hennum 2002). Noen diskurser om foreldreskap, barn og barndom får dermed mer tyngde enn andre, som for eksempel barnevernets forståelse av foreldreskap. Barnevernet har visse oppfatninger knyttet til hva som er sosialt og kulturelt anerkjent knyttet til deres forståelser av foreldre, omsorg og synet på barn. Slike diskurser kan se ut til å få betydning for hvordan fedrene og mødrene i den foreliggende studien vurderer og oppfatter seg selv som foreldre.
Teoretisk avgrensing
Avhandlingen bygger på psykososiale teorier kombinert med perspektiver innen symbolsk interaksjonisme. Ulike teoretiske fremstillinger vil i det følgende bli presentert for å kunne gi utfyllende forståelser knyttet til analysene i hver artikkel. I det følgende redegjøres det for koblingen mellom individuelle og sosiale/diskursive sammenhenger. Her inngår psykososiale teorier som også presenteres som analytiske perspektiver i kapittel 3 i kappen. I denne
avhandlingen benyttes den norske betegnelsen «psykososiale» teorier, i likhet med Olsvold (2012). Psykososial tenkningen kombinerer «det individuelle/følelsesmessige» og «det sosiale/disursive», noe som utdypes nærmere i del 2. Analysene i avhandlingens
delarbeider/artikler 1 og 3 er i stor grad inspirert av psykoanalytisk teori og metode, og det vil det bli redegjort for (Clarke & Hoggett 2009; Hollway 2008; Olsvold 2012). Senere blir ulike teorier fra symbolsk interaksjonisme også trukket inn som en del av teorigrunnlaget, for å forstå og ivareta det individuelle og interaksjonelle. Til slutt kommenteres teoretiske koblinger.
Individ- og strukturforståelser – «Psychosocial» (del 2)
Avhandlingens empiriske artikler 1 og 3 har blant annet belyst hvordan individuelle og sosiale/diskursive aspekter kan forstås som «vevet» sammen med utgangspunkt i psykososial teoretisk tilnærming. Den britiske forskningstradisjonen «psychosocial» er betraktet særlig egnet som teoretisk innfallsvinkel for å forstå denne koblingen. Psykososiale teorier ser forbindelser mellom individuelle og diskursive aspekter med et helt spesielt fokus på affekt.
Det handler om hvordan diskursive forståelser også har en affektiv «komponent». Med følelser og affektiv menes emosjoner som for eksempel skam, stolthet, mindreverd, hovmod eller usikkerhet. Emosjoner kan også fremtre som konfliktfylte, det vil si at en kan kjenne på flere følelser til samme tid. Disse følelsene kan noen ganger føre til visse handlinger som det er vanskelig å sette ord på eller forstå (Andrews 2000). I tråd med en psykososial forståelse får slike følelser «næring fra» og vekkes gjennom diskurser og forståelser som personen oppfatter som relevant. Ut fra psykoanalytiske perspektiver reagerer mennesker
følelsesmessig på bakgrunn av indre, mentale prosesser som noen ganger er bevisste, mens de andre ganger er ubevisse (Andrews 2000). Indre og ytre forhold (som det diskursive) kan ikke tenkes uavhengig av hverandre, og derfor blir spenningen mellom dem det essensielle innen psykososial tilnærming.
Psykososiale teorier egnet seg godt som analytisk perspektiv i møte med det empiriske materialet. Ved hjelp av denne tenkningen ble det mulig å få øye på og fange opp situasjoner hvor informantene kommuniserte om sine følelser. Dette kom for eksempel frem gjennom sorg knyttet til egen barndom, eller gråt, usikkerhet og mindreverdighetsfølelser når det ble snakket om utfordrende opplevelser ved det å være foreldre.
Psykososial teoritilnærming
Psykososial forskningsteori bygger på flere aspekter og rommer derfor ulike fagdisipliner, som for eksempel kritisk teori, diskursiv psykologi, filosofi, vitenskapsteori og sosiologi (Andrews 2000; Hollway 2008; Olsvold 2012; Wetherell 2012). Denne tradisjonen er delt inn i to ulike retninnger, en som vektlegger det psykoanalytiske perspektivet og en annen som vektlegger det diskursive aspektet. Felles for begge retningene er deres kobling rettet mot følelser og affekt. Psykososiale perspektiver tar utgangspunkt i forskningssubjektenes individuelle følelsesmessige «verden» samtidig med at de sosiale/diskursive sammenhenger subjektet inngår i og forhandler med, trekkes inn (Clarke & Hoggett 2009; Hollway &
Jefferson 2005; Olsvold 2012; Wetherell 2012). I artikkel 1 vektlegges forskningssubjektets
indre, følelsesmessige «verden». Den affektive dimensjon ved narrativene får betydning for å kunne forstå informantens historier om deres opplevelser som foreldre, innenfor det
samfunnet de inngår i og forhandler med. Derfor vektlegges også det diskursive, da det er her vi finner utspringet til det som former informantenes fortellinger om foreldreskapet. Frosh (2003) utdyper tilnærmingen på følgende måte:
The idea of the psycho-social subject as a meeting point of inner and outer forces, something constructed and yet constructing, a power-using subject which is also subject to power, is a difficult subject to theorize, and no one has yet worked it out.
(Frosh 2003:1564)
Det er altså møtepunktet mellom forskningssubjektets indre og ytre verden, og spenningen mellom disse to dimensjonene eller «kreftene» mellom dem, som står sentralt innen denne forståelsesmåten. Ifølge Clarke & Hoggett (2009) har psykososial forskningstradisjon en ambisjon om å utvikle teorier og forskningsmetoder som kan overkomme det tradisjonelle skillet mellom det individuelle og det diskursive med et spesielt fokus på «affekt». Det
«affektive» aspektet innenfor denne tenkningen formuleres av Wetherell (2012), som vektlegger det diskursive aspektet i større grad enn Frosh (2003), på følgende måte:
A desire to develop a pragmatic way of thinking about affect and emotions as a basis for social research, especially new empirical research (Wetherell 2012:3)… By affect, I mean embodied meaning-making. Mostly this will be something that could be
understood as human emotion.
(Wetherell 2012:4)
Wetherell (2012) peker her på kroppslige, affektive og sosiale komponenter som ikke kan skilles fra hverandre. Dette er elementer som bør forstås i relasjon til hverandre som et utgangspunkt for analyse. Meningsskaping innebærer derfor en «kroppslighet» i form av følelser som genereres gjennom diskursive prosesser. En er opptatt av å inkludere det
individuelle, følelsesmessige aspektet samtidig som en inkluderer de sosiale sammenhenger og diskurser han eller hun forhandler med (Clarke & Hoggett 2009; Olsvold 2012; Wetherell 2012). Den affektive dimensjonen i psykososial teori skiller seg fra andre teoretiske retninger nettopp ved å være opptatt av «følelser» og ved å studere koblingen mellom disse følelsene og diskursene. Psykososial tenkemåte kan sies å integrere en teoretisk subjektforståelse som bygger på psykoanalytiske7perspektiver med sosiokulturelle teorier (Hollway & Jefferson 2005). Subjektets indre «verden» kan forstås i et komplekst og foranderlig samspill mellom kroppslige og relasjonelle erfaringer, som til enhver tid vil influere på vår fortolkning av den ytre verden (Andrews 2000; Henriques 1998).
Felles for forskerne som kan sies å tilhøre den psykososiale forskningstradisjonen i dag, er en interesse for det menneskelige subjekt i sosiale sammenhenger. Det finnes to ulike retninger innenfor denne teoretiske tradisjonen. Hollway and Jefferson (2000) er eksempler på forskere som utviklet psykososiale teorier inspirert av psykoanalytisk orienterte perspektiver.
Wetherell (2012), derimot, er eksempel på den retningen som er mer opptatt av det
«diskursive», koblet opp mot affekt, og det er denne retningen som går igjen i avhandlingens analyser. Wetherell (2012) retter fokuset mot hvordan forskningssubjektene forstår seg selv både gjennom tilgjengelige diskursive meningssystemer og gjennom individuelle
følelsesmessige prosesser. I artikkel 1 og 3 er det nettopp koblingen mellom affekt og diskurs som står sentralt.
Forskningssubjektets indre følelsesmessige erfaringer kan med et slikt utgangspunkt ikke forstås isolert fra den sosiale sammenhengen han eller hun inngår i. Eller vice versa (Clarke & Hoggett 2009; Hollway 2008; Wetherell 2012). Informantene har med seg unike, individuelle historier, samtidig som de forholder seg til dominerende diskurser om det å være far eller mor. Noe av det essensielle innenfor psykososial forskningsmetode er dens ambisjon om å dekonstruere forskningssubjektenes narrativer. Informantenes historier må derfor forstås innenfor det samfunnet de lever i og i forhold til deres forhandlinger med rådende diskurser om å være foreldre. Hensikten er å forstå hvordan individuelle «fortellinger» om foreldreskap i stor grad er påvirket av ytre forhold. Koblingen mellom dem, hvordan disse prosessene virker sammen, er altså det spesielle og et utgangspunkt for deler av analysene.
7 Psykoanalytikeren Wilfred Bion videreutviklet Melanie Kleins psykoanalytiske teorier, men la hovedvekten på det emosjonelle samspillet
mellom barnet og moren/omsorgsgiveren (Bion, 1962). Det som kjennetegner Bions teori om subjektets utvikling, er at den er intersubjektiv, det vil si at ifølge Bion skjer subjektiveringen så å si gjennom den andre. Ifølge Bion kan ikke barnet utvikle tenkeevnen alene. Det skjer gjennom en kroppslig og mental involvering med moren. Moren lærer barnet å tenke gjennom å relatere seg mentalt og fysisk til det. Det gjelder at moren er sensitiv for spedbarnets kommunikasjon (projeksjoner) og i stand til å ”containe” (romme) spedbarnets affekter og emosjoner, arbeide psykologisk med dem og omdanne dem til følelser som er forståelige og gir mening for barnet. Da vil barnet ikke bare føle seg forstått, men også etter hvert utvikle sitt eget indre mentale “rom” å tenke i. Med andre ord, barnet blir et tenkende og følende subjekt gjennom relasjonen med betydningsfulle andre (Olsvold 2012).
Symbolsk interaksjonisme
Teorier og forskning innenfor symbolsk interaksjonisme tar sikte på å kartlegge det sosiale miljøets betydning for menneskers tenkning, følelser og atferd i en dialektisk prosess.
Symbolsk interaksjonisme kan betraktes som en av de mest anvendte teoretiske perspektiver innenfor sosiologisk forskning på mikronivå (Ytterhus 2001; Levin & Trost 2005).
Utgangspunktet for analyse av den «sosiale virkelighet» er de sosiale systemer/strukturer og symboler. Ut fra disse kan man så forstå individer, grupper og posisjoner, som for eksempel foreldreskapets farskaps- og morskapsposisjon (Levin & Trost 2005). I det følgende
redegjøres det for sentrale begreper knyttet til informantens selvforståelse og forhandling om foreldreskapsidentitet.
Selvforståelse, identitet og subjekt – et interaksjonistisk perspektiv
Selvforståelse og identitet skapes i relasjoner til andre mennesker og er således verken medfødt eller statisk (Cooley 1983; Mead & Strauss 1964; Ytterhus 2001). Vi utvikler derfor vår personlighet, individualitet og identitet gjennom kommunikasjon, blant annet gjennom språklig symbolutveksling i samhandlingsprosesser med andre aktører (Mead & Strauss 1964). Identitet og beslektede tilknyttede begreper kan forstås på mange forskjellige måter.
Begreper som selvet, person, personifisering, identitet, sosial identitet, agency, subjekt og
«subject position» er alle ulike termer som inneholder ulike betydninger og nyanser (Cooley 1983; Davies & Harré 1990; Frosh et al. 2003; Jenkins 2008; McKinney 2014). Det kan derfor være vanskelig å skille begrepene fra hverandre og ikke minst vanskelig å velge ett fremfor et annet. Termene selvforståelse ogidentitet omtales nærmere i artikkel 2. De ble ansett som best egnete analytiske begreper i møtet med empirien. Foreldreskap handler blant annet om selvforståelse og identitet og sier noe om hvem og hvordan man forstår seg
selv/identifiserer seg som foreldre.
I tråd med en interaksjonistisk tenkning etableres selvforståelse blant annet ved å ta
«den andres» perspektiv. Utviklingen fra barn til voksen, fra kvinne til mor, består blant annet av en prosess der en i økende grad blir i stand til å se seg selv gjennom andres blikk og ta til seg de normer som ses som sentrale i den kulturen en er en del av. Subjektets selvbilde utvikles dermed gjennom tolkning av de inntrykk andre gir av personen ved muntlig språk,
gester eller mimikk, også omtalt som symbolsk interaksjon (Levin & Trost 2005; McKinney 2014; Mead & Morris 1934). Et menneskes selvbilde avhenger av hvilke kommunikative signaler det mottar, tolker og således «importerer» fra andre. Denne prosessen påvirker igjen ens personlighet og reflekteres tilbake til «den andre». Den andre parten eller «den andre» kan for eksempel representere storsamfunnet eller ulike grupper som subjektet inngår sosiale relasjoner og forhandler med (Mead & Morris 1934). Mennesket internaliserer etter hvert det
«den og de andre» gjør, og på denne måten blir holdninger, normer og verdier i samfunnet ens egne (Mead 1964). Identitet skapes altså gjennom møte med diskurser og aktiv tolkning av andres blikk, og på denne måten utvikles for eksempel morskapsidentiteten.
Samfunnet består av aktive, skapende og selvrefererende individer som preger og tolker sine omgivelser (Mead & Morris 1934; Mead & Strauss 1964). Interaksjonene med
«den eller de andre» danner grunnlaget for en internalisert selvforståelse av hvem en er, og hvordan en burde være. Denne prosessen foregår i en kulturell, symbolsk orden, som innebærer å ta den «andres» perspektiv (Mead & Strauss 1964, Ytterhus 2001).
Charles Horton Cooley (1864-1929) utviklet teorien om «the looking glass self». Den innebærer at en ser seg selv gjennom andres blikk, noe som igjen påvirker ens betraktning av en selv (Cooley 1983). Her foregår det med andre ord en sosial sammenligningsprosess. Det betyr at refleksivitet blir en nødvendighet for en kontinuerlig utvikling av «selvet». Cooleys (1983) «looking glass self» utgjør det vurderende aspektet ved en selv, som utvikles i interaksjon med andre. Det blir på en måte «selvets» sett av sosiale forventninger. Dette kan forstås som en sosial prosess, der interaksjonen er i kontinuerlig endring. Det sosiale «selvet»
vil alltid være avhengig av andres respons på og vurdering av en selv (Ytterhus 2001; Levin
& Trost 2005; McKinney 2014).
Selvforståelse og identitet skapes i relasjon til andre mennesker. På den måten blir individuelle prosesser i sosiale sammenhenger elementer som ikke kan tenkes uavhengig av hverandre. Ved hjelp av tilgjengelige diskurser om for eksempel det å være far og mor skapes en kontinuerlig mening med egne erfaringer som utformes individuelt og i samspill med andre (Sagatun 2008; Wertsch 1991). En forstår seg selv gjennom tolkning av andres «blikk», et blikk som gjenspeiler og reflekterer samfunnets diskurser.
Teoretiske koblinger
Informantenes fortellinger om sine erfaringer som foreldre er preget av refleksjoner til dels knyttet til konfliktfylte følelser fra egen oppvekst, men historiene kan også forstås i lys av
rådende diskurser om foreldreskap. Det er flere teoretiske retninger som er opptatt av å studere koblingen mellom diskursive og individuelle sammenhenger, som for eksempel kultur- og sosialpsykologien eller symbolsk interaksjonisme. Psykososiale teorier og symbolsk interaksjonisme er begge perspektiver som er knyttet opp mot den kvalitative forskningstradisjonen. I den foreliggende studien har de vist seg godt egnet til å studere informantenes fortellinger om foreldreskap.
Begge perspektivene tar sikte på å studere sosiale fenomener ved å betrakte både individuelle og sosiale forhold. Koblingen mellom følelsesmessige aspekter og det diskursive tydeliggjøres i artikkel 1 og 3. I artikkel 2 anvendes teorier innenfor symbolsk
interaksjonisme som har bidratt med andre forståelser knyttet til informantens selvforståelse og forhandling om morskap. Til sammen bidrar teoriene på ulike måter til bedre å forstå informantenes narrativer om farskap og morskap. Når fedrene for eksempel snakket om farskap, ble deres egen håndtering av det å være far som oftest kommunisert med en
følelsesmessig tyngde. Mødrene på sin side snakket om foreldreskap som noe de måtte bevise overfor andre eller overbevise seg selv om. Både fedrenes og mødrenes fortellinger omfattet forhandlinger om moderne foreldreskapsidealer.
Det affektive aspektet som den psykososiale tradisjonen bringer inn, har gjort det mulig å få frem viktige bidrag til forståelsen av foreldreskap hos den informantgruppen som inngår i den foreliggende studien. Disse teoriene egnet seg godt som analyseredskap for å fange informantenes såre følelser knyttet til egen barndom. Mødrenes forhandlinger om ulike morskapsidentiter ble ansett som et egnet fokus for analyse, i møte med den foreliggende empirien om kvinnenes fortellinger om morskap.
Foreldreskapets kulturelle betydning (del 3)
I denne delen av teorikapitlet vil det bli redegjort for foreldreskapets kulturelle betydning knyttet til synet på barn, barndom og hva familie er. Det blir også redegjort for klasse- og kjønnede betydninger.
Foreldreskapets kulturelle betydning blir synlig gjennom normative debatter eller diskurser om hva en familie er. Omsorg for barn oppfattes derfor, som nevnt, som en kompleks sosial praksis, som innebærer produksjon av og forhandling om kulturelle verdier (Stefansen 2011). Foreldreskapets moralske fundament handler om å gi barna en trygg og god oppvekst. Deres materielle og følelsesmessige behov skal dekkes, noe som stiller store krav til foreldrenes samlede ressurser (Bø & Olsen 2008; Glaser 2008; Golombok 2000; Hennum
2002; Ulvik 2007). Å være forelder handler blant annet om å være omsorgsfull, varm og kjærlig, men også om å sette nødvendige grenser for barnet (Andenæs 1996; Haavind 2006;
Hennum 2002). Å ha ansvar for barns sosiale og emosjonelle utvikling kan være en krevende oppgave.
Foreldreskap vil arte seg forskjellig avhengig av hvilken barneforståelse som til enhver tid er rådende (Elstad & Stefansen 2014; Golombok 2000; Nilsen et al. 2012; Ulvik 2007). Foreldrenes forståelse av barnets behov kan for eksempel knyttes til foreldrenes oppfatninger av hvordan de kan ivareta disse behovene innenfor deres kulturelle kontekst (Stefansen & Farstad 2008). Vår tids foreldreskap kan omtales som en epoke hvor idealet er et
«involvert foreldreskap», hvor foreldrene er opptatt av hva som er viktig for barna og at de deltar aktivt i deres liv (Frønes 2011; Stefansen 2011). Foreldre i dag investerer for eksempel mer tid og energi i barna enn noen gang før, og foreldreoppgavene blir derfor stadig mer krevende (Stefansen 2011).
Familie, omsorg og barneliv
I alle kulturer vil det finnes hegemoniske modeller for organisering av omsorg.
Kjernefamilien kan sies å fungere som en overordnet «familiemodell», den har en sterk posisjon i vestlige, moderne samfunn (Hennum 2002; Levin & Trost 2005; Ulvik 2007).
Kjernefamilien er ofte forbundet med hushold og er et kulturelt bilde av en enhet bestående av mann og kvinne med et eller flere felles barn. Det kan være barn som ikke alle er biologiske, men hvor alle bor under samme tak (Hennum 2002). Lidén (2000) hevder at «på tross av variasjoner i familieformer, fremstår kjernefamilien i den vestlige verden som den ideologiske koden for hva en familie er og bør være». I norsk kultur har kjernefamilien ideologisk forrang (Smith 1993; Ulvik 2007). Når en snakker om familie i det norske samfunn i dag, tenker en ofte på kjernefamilien. «Kjernefamilien» som familieform er dominerende uansett etnisk variasjon (Bø & Olsen 2008). Foreldreskapet i kjernefamilien betyr som oftest en dyade bestående av mor og far. Med inntreden av nye familieformer betyr biologien som
kjernefamiliens organiserende prinsipp likevel mindre i vår tid enn tidligere (Ellingsæter &
Widerberg 2012; Hennum 2002; Herland 2009).
Foreldrene i den foreliggende studien lever som far eller mor på ulike måter. Noen av dem representerer kjernefamilien, mens andre er aleneforsørgere. Enkelte lever også i
nyetablerte parforhold med andre barn i tillegg til egne. Noen har barna boende hos seg, mens andre har barna på deltid/delt omsorg. Foreldreskap kan ikke forstås som en isolert
virksomhet – noe som foregår innen de ulike familiene med hjemmet som den eneste arenaen.
Dette kommer frem i informantenes fortellinger. Her finner vi at det blant annet er tette forbindelser mellom familienes liv på hjemmebanen og samfunnsmessige institusjoner som for eksempel barnehager og skoler, eller i noen tilfeller barnevernet (Andenæs 1996; Hennum 2002; Stefansen 2011).
Foreldreskap og klasse
Hvilken klasse foreldrene kommer fra, vil ha betydning for foreldrenes omsorgsutøvelse (Stefansen & Farstad 2008). Flere norske og internasjonale studier har på ulike måter utforsket foreldreskapet i et klasseperspektiv (Braun et al. 2010; Gillies 2006; Gillies 2007;
Gullestad 1984; Lareau 2003; Roy 2004; Stefansen & Farstad 2008). Samtlige funn fra disse studiene viser at det er stor variasjon knyttet til foreldreskapserfaringer innenfor ulik klasse- og kulturell bakgrunn.
Det har vært betydningsfullt og viktig å reflektere rundt informantenes
klassetilhørighet, sett i forbindelse med egen rolle som forsker. Dette utforskes og belyses i artikkel 3. Utgangpunktet var egen forskerrolle, en «middelklassebakgrunn», i møte med informantenes lave utdanning og jevnt over vanskelige økonomiske forhold, forstått som en
«arbeiderklassebakgrunn». Denne ble tydelig etter hvert som arbeidet med prosjektet utviklet seg. Klasseperspektivet benyttes som et bakgrunnsperspektiv for studien. I analysen av de empiriske eksemplene, spesielt i artikkel 3, knyttes møtet med tre forskjellige fedre blant annet til et klasseperspektiv.
Kjønnet foreldreskap– farskap og morskap
Foreldreskap er ikke et kjønnsnøytralt begrep, og det er knyttet ulike forventninger til fedre og til mødre. Derfor bør en ikke omtale foreldreskap under ett. Kjønn er knyttet til biologi så vel som til sosial organisering (Haavind 2000). Kjønn har også et meningsinnhold, noe som betyr at kjønn dermed fungerer som et betydningssystem. Det handler om hvordan menn og kvinner forstår hverandre og seg selv, samt hvordan de skaper mening som far eller mor i den sosiale sammenhengen de befinner seg i (Haavind 2000). Det som har gjort tolkningen av kjønn interessant og betydningsfullt i denne sammenheng, er at arbeidet med prosjektet har endret min tenkning rundt rådende forestillinger om foreldreskapet og synliggjort kulturelle
ideer og diskurser knyttet til fars- og morskapet (Haavind 2000; Haavind 2006). Dette diskuteres mer inngående i artikkel 3 og i diskusjonskapitlet.
Det finnes ulike posisjoner i samfunnet, og til hver posisjon er det knyttet normer eller forventninger som angir hvordan personen i denne posisjonen bør handle (Lorentzen &
Mühleisen 2006). Eksempler på dette kan være normative føringer i forhold til det å være en
«god» far eller en «god» mor.
Samspill mellom ulike sosiale kategorier
Interseksjonalitet er et sentralt perseptiv for å forstå sammenhengen mellom ulike sosiale kategorier. Kjønn, etnisitet, sosial klasse, alder/generasjon, funksjonsevne og seksuell orientering danner grunnlag for sosiale kategorier som inngår i vår tids samfunnsmessige maktrelasjoner og dominans-former (Christensen & Jensen 2012). Interseksjonalitet peker mot et meningsinnhold knyttet til ulike kategorier, som for eksempel kjønn, alder og sosial klasse. Begrepet kan imidlertid også romme tilhørighet i flere av disse kategoriene samtidig, og dette er et perspektiv den foreliggende studiens analyser er inspirert av (Gulbrandsen 2006;
Leslie 2005). Ulike sosiale kategorier vil inngå i visse «maktrelasjoner», og dette er illustrert i artikkel 3, særlig knyttet til kjønn og klasse. På denne måten får sosiale kategorier betydning for gruppen og enkeltpersonenes handlingsrom og for forståelsen av seg selv og andre. Det kan imidlertid være vanskelig i empiriske analyser å ta hensyn til menneskers tilhørighet i mange slike kategorier samtidig. Interseksjonalitet er nettopp et perspektiv som bidrar til å koble sammen slike sammenhenger (Christensen & Jensen 2012).
Å søke etter kjønnede betydninger er ikke det samme som å studere hvordan menn og kvinner er. Kjønnede betydninger som analytisk begrep handler mer om å fremheve hvordan menn og kvinner fremstår (Butler 2007; Haavind 2000). Samfunnsvitenskapelige teorier om kjønn tar ofte utgangspunkt i begrepet «kjønnede posisjoner» (Burr 1998). Kjønnede
posisjoner åpner opp for muligheten til å referere til kjønn som noe som er sosialt formet og ikke bare biologisk bestemt (Burr 1998; Butler 2007; Haavind 2000). Slik er det også med farskap og morskap: De er både sosialt formet og biologisk bestemt. Og slik kjønn kan
bestemmes ut fra ulike diskurser, slik kan det diskursive gi forskjellig innhold og forståelse til posisjonene far og mor. Dette blir tydelig når vi ser at fedre og mødre forhandler om ulike normer knyttet til farskaps- og morskapsidealer. Det som skiller posisjonene fra hverandre, handler først og fremst om hva som trer frem som kulturelt anerkjent knyttet til de ulike posisjonene. Kunnskap om kjønnede forestillinger er imidlertid ofte implisitt kunnskap fordi
