• No results found

Psykiske og somatiske plager blant ungdom

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Psykiske og somatiske plager blant ungdom"

Copied!
5
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Psykiske og somatiske plager blant ungdom

Leif Edvard Aarø leif.aaro@psysp.uib.no Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen

5015 Bergen Siren Haugland Jørn Hetland Torbjørn Torsheim Oddrun Samdal Bente Wold HEMIL-senteret Universitetet i Bergen 5015 Bergen

Aarø LE, Haugland S, Hetland J, Torsheim T, Samdal O, Wold B.

Psychological and somatic complaints among adolescents.

Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 2923–7.

Background.Health promotion and disease pre- vention among adolescents should include efforts to reduce the burden of health complaints. In or- der to develop systematic preventive approaches, epidemiological research is needed. This study focuses on prevalence, gender differences, and in- tercorrelations among such complaints.

Material and methods.The data were drawn from a nationwide (Norwegian) survey among pupils in compulsory school grades 6, 8, and 10 (age 11, 13, and 15); response rate 79 %.

Results. Among 15-year-olds, most health complaints were more prevalent among girls than among boys. A principal components analysis re- vealed a dimension from primarily psychological to primarily somatic complaints. Among 15-year- olds, 18 % reported at least one daily psycholo- gical complaint and 14 % reported at least one daily somatic complaint. Sum-scores for psycho- logical and somatic complaints were constructed, the intercorrelation being 0.56 among 15-year- olds. Girls scored significantly higher than boys on both sum-scores. Among girls there was a marked increase in scores with age (particularly for somatic complaints).

Interpretation. The high prevalence of com- plaints among both genders and the increase with age among girls implies that preventive action is needed. The intercorrelations among complaints indicate common etiological processes.

Se også side 2912

Helsefremmende og forebyggende ar- beid blant ungdom bør blant annet ha som siktemål å redusere forekomsten av helseplager. For å kunne utvikle systematiske forebyggende tiltak er det nødvendig med epidemiologisk forsk- ning på slike plager. Denne undersø- kelsen handler om forekomst, kjønns- forskjeller og den innbyrdes sammen- hengen mellom plager.

Artikkelen er basert på data fra en landsomfattende spørreskjemaunder- søkelse blant skolebarn (n ⴝ5026) fra 6., 8. og 10. klasse i grunnskolen (svar- prosent 79), som blant annet omfattet spørsmål om psykiske og somatiske plager.

I 10. klasse var de fleste plagene mer utbredt blant jenter enn blant gutter.

En prinsipal komponentanalyse viser at plagene kan plasseres langs en di- mensjon fra primært psykiske til pri- mært somatiske. Blant 10.-klassingene er det 18 % som rapporterer at de har minst én av de psykiske plagene daglig, mens 14 % rapporterer om minst e´n daglig somatisk plage. Når man kon- struerer en enkel, additiv sumskåre for psykiske plager og en annen for soma- tiske plager, viser det seg at de korre- lerer høyt (r ⴝ0,56 blant elever i 10.

klasse). Plagenivået er høyest blant jen- ter. Blant jenter øker plageskårene (særlig de somatiske plagene) med økende klassetrinn, mens dette blant gutter endrer seg lite fra 6. til 10. klas- se. Den høye forekomsten av plager hos begge kjønn og økningen av plager med alderen hos jentene viser behovet for en forebyggende innsats. Interkor- relasjonene mellom plager tyder på at det finnes felles underliggende etiolo- giske prosesser.

I det helsefremmende og sykdomsforebyg- gende arbeidet har man i flere tiår satt søke- lyset mest på hjerte- og karsykdom, kreft og ulykker, og man har særlig forsøkt å gjøre noe med helserelatert atferd samt stoffer og farer vi blir eksponert for i miljøet. Ved inn- gangen til det 21. århundre er psykiske lidel- ser og det som med en samlebetegnelse kal- les psykososiale helseproblemer kommet mer frem. Dette gjenspeiles blant annet i stortingsmeldinger og utredninger (1–3).

Psykiske lidelser og psykososiale helsepro-

blemer belaster både den enkelte, familier, arbeidsliv, helsevesen og trygdebudsjetter.

De økonomiske omkostningene for samfun- net forårsaket av psykososiale problemer ble tidlig i 1990-årene beregnet til 12 milliarder kroner årlig (1).

Med tanke på å forebygge slike helsepro- blemer bør tiltak settes inn overfor barn og ungdom (4–6). Alvorlige belastninger som man utsettes for tidlig i livet, kan på kort sikt føre til redusert trivsel og livskvalitet og en

økning i psykiske og psykosomatiske pla- ger. På lengre sikt kan slike tidlige belastnin- ger lede inn i en utvikling som øker risikoen for at man utvikler mer alvorlige psykiske helseproblemer.

For å kunne utvikle forebyggende strate- gier og tiltak er det viktig å ha gode epide- miologiske kunnskaper. Dette gjelder helse- problemenes utbredelse, samvariasjon, variasjon over befolkningsgrupper samt risi- kofaktorer, beskyttelsesfaktorer og årsaks- prosesser.

HEMIL-senteret ved Universitetet i Ber- gen deltar i et internasjonalt prosjekt der man hvert fjerde år gjennomfører landsom- fattende spørreskjemaundersøkelser om hel- sevaner og subjektiv helse blant skolebarn.

Datainnsamlinger har funnet sted i 1983/84, 1985/86, 1989/90, 1993/94 og 1997/98. I den første undersøkelsen var det fire land som deltok. I den siste undersøkelsen var det 29 land som var med. I perioden 1985–95 ble prosjektet koordinert fra Universitetet i Ber- gen. Den internasjonale databanken fra pro- sjektet er plassert i Bergen og administreres av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenes- te og HEMIL-senteret. Prosjektet er etablert og gjennomføres i samarbeid med Verdens helseorganisasjon.

Denne artikkelen er basert på data fra den norske undersøkelsen som ble gjennomført skoleåret 1997/98. Vi vil her se nærmere på barns psykiske og kroppslige plager, nær- mere bestemt utbredelsen av slike plager, hvordan plagene henger sammen innbyrdes og forskjeller mellom gutter og jenter og over klassetrinn.

Materiale og metode

Dataene samles inn ved bruk av spørreskje- ma. Skjemaet er utviklet gjennom et sam- arbeid mellom alle land som deltar i prosjek- tet og pilottestes i et utvalg land forut for hver datainnsamling. Det er også gjennom- ført test-retest-studier av spørsmålenes og skalaenes reliabilitet (7). En kjerne av spørs- mål går igjen i alle undersøkelsene, mens andre deler av spørreskjemaet varierer.

Her i landet trekkes utvalget av skoleklas- ser som deltar fra en liste over alle barne- skoler og ungdomsskoler i landet. Listen er ordnet etter fylke og etter kommunenummer innen fylkene. Man tar utgangspunkt i 8.- klassene og trekker hver n’te klasse, med et tilfeldig valgt startnummer mellom 1 og n.

Fra 6. og 10. klasse tar man med de tilsvaren- de klassene. Alle elever i de uttrukne klasse- ne inngår i undersøkelsen.

Innledningsvis ber vi Kirke-, undervis- nings- og forskningsdepartementet om å an- befale prosjektet overfor skolestyrer og sko-

(2)

Tabell 1 Kroppslige og psykiske plager blant ungdom, 10. klassetrinn, separat for gutter og jenter. Resultater fra en landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen 1997/98

2 ganger/ 1 gang/ Måned- Sjelden/ Til sammen Signi-

Daglig uke uke lig aldri fikans

Plage (%) (%) (%) (%) (%) (%) n P ⬍

Hodepine

Gutter 1,6 6,9 9,8 22,7 59,0 100,0 827 0,001

Jenter 7,0 12,7 16,8 26,7 36,8 100,0 810

Vondt i magen

Gutter 1,3 2,3 7,2 26,0 63,2 100,0 820 0,001

Jenter 1,7 7,0 9,4 54,0 27,9 100,0 811

Vondt i ryggen

Gutter 3,8 5,4 8,3 22,4 60,2 100,0 821 0,001

Jenter 8,5 7,9 8,8 23,3 51,5 100,0 808

Vondt i nakken

Gutter 2,3 4,3 8,9 20,0 64,6 100,0 822 0,001

Jenter 6,9 8,1 9,1 19,2 56,7 100,0 801

Svimmel

Gutter 2,3 4,4 5,0 15,3 73,0 100,0 823 0,001

Jenter 4,6 6,9 8,0 20,4 60,1 100,0 809

Nedfor (trist)

Gutter 2,3 3,9 6,7 23,2 63,8 100,0 815 0,001

Jenter 4,2 11,0 16,4 27,7 40,7 100,0 810

Irritabel/dårlig humør

Gutter 3,6 15,1 22,1 37,1 22,0 100,0 827 0,001

Jenter 5,8 18,6 22,4 39,6 13,5 100,0 805

Nervøs

Gutter 2,7 6,0 10,8 24,3 56,3 100,0 823 Ikke

Jenter 2,8 7,2 13,1 27,2 49,8 100,0 810 signifikant

ReddGutter 1,2 0,8 2,3 9,8 85,8 100,0 824 0,001

Jenter 2,0 2,6 4,9 13,3 77,2 100,0 802

Vanskelig for å sovne

Gutter 4,2 7,3 9,9 15,8 62,8 100,0 825 0,01

Jenter 8,1 8,5 10,0 17,0 56,3 100,0 810

Lei og utslitt (sliten)

Gutter 8,4 14,1 22,1 29,7 25,7 100,0 824 0,001

Jenter 11,0 18,6 22,9 31,2 16,3 100,0 802

ler. Etter at slike anbefalinger foreligger, ret- tes det en henvendelse til skolestyrene i alle de kommunene som har skoler som er kom- met med i utvalget. Når godkjennelse fra skolestyrene foreligger, rettes det henven- delser til hver enkelt skole. Kort tid før un- dersøkelsen skal gjennomføres sendes spørreskjemaene sammen med introduk- sjonsbrev og instruks for gjennomføring til skolene.

Datainnsamlingen gjennomføres etter en prosedyre som sikrer at ingen ved skolen vil kunne se elevenes svar. En kort tekst som beskriver fremgangsmåten, leses opp av den læreren som gjennomfører datainnsamlin- gen, før skjemaene deles ut til elevene. Ele- vene skal ikke skrive navn på skjemaene, og man benytter ingen kode som kan brukes til å identifisere enkeltelever. Elevene legger selv sine skjemaer i en konvolutt, som limes igjen og sendes uåpnet til HEMIL-senteret.

Skjemaene leses optisk, og tvilstilfeller sjek- kes manuelt. Til de skolene som ikke har svart etter fire uker, blir det sendt en purring, og disse skolene gis anledning til å gjennom-

føre datainnsamlingen etter den frist som opprinnelig ble satt.

I den foreliggende undersøkelsen vil vi presentere resultater basert på analyser av spørsmålene om psykiske og kroppslige hel- seplager. Følgende plager er med i skalaen i datainnsamlingen, som fant sted i 1997:

– Hodepine – Vondt i magen – Vondt i ryggen – Kjent deg nedfor (trist)

– Vært irritabel eller i dårlig humør – Nervøs

– Vanskelig for å sove – Svimmel

– Vondt i nakken – Lei og utslitt (sliten) – Redd

Svaralternativene var:

– Omtrent hver dag – Mer enn en gang per uke – Omtrent hver uke – Omtrent hver måned – Sjelden eller aldri

I tillegg bruker vi i den foreliggende artikke- len opplysninger om klassetrinn, alder og kjønn.

Undersøkelsen ble gjennomført noen uker før årsskiftet. Elevene på de tre klassetrinne- ne (6., 8. og 10. klasse) var på dette tidspunk- tet 11,5, 13,5 og 15,5 år gamle. Frafallet var 21%. 15 % skyldtes at klassen ikke deltok, mens 6 % skyldtes enkeltelevers fravær. Et- ter en grundig kvalitetskontroll av data ble ytterligere 3 % ekskludert fra datafilen. Ana- lysene ble med andre ord gjennomført på et materiale som bestod av 76 % av det opprin- nelige utvalget (8).

Etter at dataene var lagt inn på datafil, ble de kvalitetskontrollert etter prosedyrer som er felles for alle land som deltar i studien.

Kvalitetskontrollen omfatter blant annet sjekking og korrigering av inkonsistente svar, fjerning av svar fra elever som ikke har oppgitt kjønn og fjerning av svar fra perso- ner som har minst 25 % manglende svar på utvalgte nøkkelvariabler. Prosedyrene for kvalitetskontroll av data er nærmere beskre- vet i protokollen for prosjektet (9).

(3)

Tabell 2 Prinsipal komponentanalyse av plager basert på data fra elever i 10. klasse.

Kommunaliteter og komponentladninger. Bare komponentladninger større enn 0,40 er tatt med i tabellen

Kommunaliteter Komponent 1 Komponent 2

Hodepine 0,43 0,59

Vondt i magen 0,36 0,40 0,45

Vondt i ryggen 0,58 0,76

Vondt i nakken 0,59 0,76

Svimmel 0,42 0,56

Nedfor (trist) 0,59 0,74

Irritabel/dårlig humør 0,48 0,66

Nervøs 0,53 0,72

Redd 0,50 0,70

Vanskelig for å sovne 0,27 0,44

Lei og utslitt (sliten) 0,43 0,49 0,44

For å forenkle analysene av plager mot kjønn og klassetrinn ble det på bakgrunn av en analyse av dimensjonalitet konstruert to indekser, en for psykiske og en for somatis- ke plager. Dette ble gjort ved at hvert enkelt ledd ble omkodet slik at det å ha en plage

«sjelden eller aldri» ble gitt tallverdien 0, mens det å ha en plage «omtrent hver dag»

ble gitt tallverdien 4. Kategoriene imellom fikk tallverdiene 1, 2 og 3 etter stigende hyp- pighet. For hver person ble det deretter be- regnet en skåre for somatiske plager som var gjennomsnittsverdien av tallverdiene på de leddene som handlet om somatiske plager.

Tilsvarende ble gjort for psykiske plager.

Grunnen til at man ikke bare adderte tallene, men i tillegg delte på antall ledd, var at man dermed oppnår å ha samme skala for begge sumskårer. Ved konstruksjon av skåren for psykiske plager, som bestod av seks ledd, tillot man manglende svar på tre ledd. Ved konstruksjon av skåren for somatiske plager, som bestod av fem ledd, tillot man manglen- de svar på to ledd.

Til statistisk analyse av data er det brukt krysstabeller med khikvadrattest av uavhen- gighet, korrelasjoner (Pearsons), prinsipal komponentanalyse med varimaxrotasjon av komponentene, toveis variansanalyser og utregning av etakoeffisienter. Ved utregning av kvadratsummer i de toveis variansanaly- sene benyttet vi en beregningsmåte som gjerne brukes når det er avhengighet mellom faktorene og som i design uten manglende observasjoner i cellene er ekvivalent med Yates’ vektede kvadratsumteknikk. I den prinsipale komponentanalysen benyttet vi parvis eksklusjon ved utregning av korrela- sjonene.

Siden det foreliggende utvalget er et klyn- geutvalg med skoleklasser som utvalgsen- het, skulle det i analysene ideelt sett vært kontrollert for designeffekten. Analyser av dataene har imidlertid vist at skoleklasse forklarer høyst 2–3% av variansen i plage- variablene. Designeffekten er med andre ord minimal.

I den foreliggende artikkelen er det gjen- nomført en prinsipal komponentanalyse (10). Dette er en statistisk teknikk som er nær beslektet med faktoranalyse, men som matematisk sett er noe enklere. Poenget med en slik analyse er blant annet å finne ut om korrelasjonene mellom et sett variabler dan- ner bestemte mønstre, slik at det er mulig å identifisere undergrupper av variabler som innbyrdes er høyt korrelerte, mens korrela- sjonene på tvers av grupper er lavere. Der- som et sett variabler korrelerer innbyrdes og korrelasjonene er noenlunde jevnstore, sier vi gjerne at det foreligger bare én dimensjon eller komponent. Dersom man finner to grupper av variabler der variablene innen hver gruppe korrelerer rimelig høyt, men korrelasjonene på tvers av grupper er mye lavere (eller ikke til stede i det hele tatt), fo- religger det to dimensjoner. På samme måte kan man også identifisere tre eller flere di-

mensjoner i et sett av variabler. Dersom man finner slike klare mønstre av korrelasjoner, er det vanlig å redusere datamengden ved å konstruere en sumskåre for hver av de di- mensjonene eller variabelgruppene man har funnet.

Sammenhengene mellom de opprinnelige variablene og de komponentene eller dimen- sjonene man har funnet frem til, måles ved det som kalles komponentladninger, som på samme måte som korrelasjoner varierer mel- lom ⫺1,0 og ⫹1,0. En komponentladning på 0,0 betyr at det ikke er noen sammenheng mellom en bestemt variabel og en bestemt komponent. Hvor mange komponenter det er rimelig å operere med, kan bestemmes ved bruk av flere ulike kriterier. Ett av disse kriteriene er det som kalles egenverdi (eigenvalue). Denne bør i en prinsipal kom- ponentanalyse være større enn 1,0 for hver komponent man velger å ta med.

Resultater

Forekomst av plager

Forekomsten av plager etter kjønn blant ele- ver i 10. klasse er vist i tabell 1. Alle plage- variablene er skjevfordelte, med forholdsvis

få som rapporterer om hyppige plager. Jen- ter rapporterer om signifikant mer plager enn gutter på samtlige variabler, bortsett fra det å være nervøs. Mest utbredte daglige pla- ger er å være lei og utslitt (8,4 % blant gutter og 11,0 % blant jenter), å ha vanskelig for å sovne (4,2 % og 8,1%) og å ha vondt i ryg- gen (3,8 % og 8,5 %).

Dimensjonalitet

Den roterte løsningen fra den prinsipale komponentanalysen, som ble basert på svar fra elever i 10. klasse, er vist i tabell 2. To komponenter fikk egenverdi høyere enn 1,0.

Disse to komponentene forklarer til sammen 47 % av variansen i de opprinnelige varia- blene. Etter rotasjon forklarer den første komponenten 25,2 % av variansen og den andre 21,9 %. De er med andre ord temmelig jevnstore. Det viser seg at de fleste variable- ne som lader høyt på komponent 1, er psy- kiske plager, mens de fleste som lader høyt på komponent 2, er kroppslige plager. Unn- takene fra dette er magesmerter, som lader omtrent like høyt på begge komponentene, og det å være lei og utslitt, som lader nokså høyt også på den somatiske komponenten.

Tabell 3 Psykiske og somatiske plager (gjennomsnittsskårer på indeksene) etter kjønn og klassetrinn

Psykiske plager Somatiske plager

Gjennom- Gjennom-

snitt Antall snitt Antall

Gutter 6. klasse 0,86 836 0,52 837

8. klasse 0,84 797 0,55 802

10. klasse 0,86 831 0,60 830

Totalt 0,85 2 464 0,56 2 469

Jenter 6. klasse 0,95 830 0,62 831

8. klasse 1,03 783 0,79 780

10. klasse 1,12 813 0,98 810

Totalt 1,03 2 426 0,79 2 421

(4)

dusert data ved å konstruere to indekser, en for psykiske plager og en for somatiske. Siden de to indeksene er temmelig høyt kor- relert, er det likevel langt fra sik- kert at en slik inndeling i to in- dekser er den beste. Kanskje kan dataene for de fleste formål redu- seres til én enkelt indeks som omfatter både psykiske og soma- tiske plager. Før dette er blitt nærmere undersøkt, anbefales det likevel at man skiller mellom psykiske og somatiske plager.

Ved å opprettholde et slikt skille vil det etter hvert vise seg om de to sumskårene viser et likt eller et forskjellig mønster av sammen- henger med andre variabler. Der- som mønsteret viser seg å være likt, er det et argument for å slå sammen alle plagevariablene til én indeks. Dersom mønstrene viser seg å være ulike, indikerer det at skillet bør opprettholdes.

Skillet mellom psykiske og so- matiske plager passer godt med analyser som er gjort av dimensjonalitet i plager i den voksne norske befolkningen (17). Moum og medarbeidere fant riktignok tre dimensjoner – en angstdimensjon, en depresjonsdimen- sjon og en somatisk dimensjon. Depressivi- tet og angst var imidlertid høyt korrelert, slik at det ikke ville vært urimelig å se på disse som én samlet psykisk dimensjon. Også tid- ligere studier blant ungdom har bekreftet skillet mellom psykiske og somatiske plager (12, 15).

I likhet med det som er vist i er rekke tid- ligere undersøkelser (11, 12, 14, 15, 18–21), får vi også her bekreftet at jenter er mer pla- get enn gutter. Særlig er forskjellen tydelig når det gjelder somatiske plager. I litteratu- ren har det vært foreslått flere forklaringer på dette. Det kan tenkes at gutter i større grad enn jenter underrapporterer plager, og at dette igjen har sammenheng med ulikhet i kjønnsroller. Det å rapportere om psykiske og kroppslige plager harmonerer kanskje dårlig med den mannlige kjønnsrollen, slik den ser ut i vårt samfunn. En annen forkla- ring kan være at jenter er flinkere til å opp- fatte signaler fra egen kropp, og at de der- med rapporterer riktigere om somatiske pla- ger (22). En tredje mulighet er at psykiske og somatiske plager faktisk er mer utbredt blant jenter. I så fall blir det en viktig opp- gave for forskerne å lete etter mulige årsa- ker. Flere plager blant jenter kan for eksem- pel skyldes at de er utsatt for flere eller ster- kere belastninger og stressfaktorer enn det gutter er. I så fall bør man i fremtidige un- dersøkelser kunne kontrollere for kjønnsfor- skjeller i ulike belastningsfaktorer og se om kjønnsforskjellene dermed reduseres eller blir borte.

For jentenes del finner det sted en tydelig økning i plager med økende klassetrinn, Figur 1 viser punktdiagram av

komponentladningene. De psy- kiske plagene plasserer seg i tri- angelet ned til høyre i diagram- met, mens de somatiske fordeler seg utover triangelet oppe til venstre. Det viser seg dessuten at plagene kan plasseres langs en dimensjon fra dem som er mest rendyrket somatiske (vondt i ryggen og vondt i nakken) til dem som er mest rendyrket psy- kiske (redd, engstelig/nervøs og nedfor). Denne dimensjonen svarer til komponent 2 i den uro- terte løsningen. Blant de soma- tiske plagene er det «vondt i magen» som plasserer seg nær- mest de psykiske plagene. På den psykiske siden er det «lei og utslitt (sliten)» som kommer nærmest opp til de somatiske plagene.

Når man, slik som beskrevet ovenfor, konstruerer enkle, addi- tive indekser for psykiske og

somatiske plager, viser det seg at disse blant elevene i 10. klasse korrelerer ganske sterkt (r ⫽0,56).

Plager og kjønns- og aldersforskjeller Andelen tiendeklassinger som rapporterer minst én daglig somatisk plage, er 8,2 % blant guttene og 19,1% blant jentene (χ241,18; frihetsgrader (f.g.) ⫽1; p ⬍0,001).

Andelen på samme klassetrinn som rappor- terer om én daglig psykisk plage, er 15,1%

blant guttene og 21,2 % blant jentene (χ210,24; f.g. ⫽1; p ⬍0,001). Dersom man ser på somatiske og psykiske plager under ett, er det i 10. klasse 31,8 % av jentene og 19,6 % av guttene som rapporterer om minst én slik daglig plage (χ231,68; f.g. ⫽1; p ⬍ 0,001).

Tabell 3 viser gjennomsnittsskåre på psy- kiske plager og somatiske plager etter kjønn og klassetrinn. Siden det er nokså perfekt samsvar mellom alder og klassetrinn i den foreliggende undersøkelsen, brukes for enkelhets skyld klassetrinn i stedet for alder i disse analysene.

Det viser seg at jenter gjennomsnittlig rapporterer noe høyere nivå av psykiske pla- ger enn det gutter gjør (F ⫽72,87; f.g. ⫽1, 4884; p ⬍0,001). For begge kjønn sett under ett øker plagene noe med klassetrinn (F ⫽ 6,13; f.g. ⫽2, 4884; p ⬍0,01). Imidlertid er det en signifikant interaksjon mellom kjønn og klassetrinn med hensyn til psykiske pla- ger (F ⫽4,98; f.g. ⫽2, 4884; p ⬍0,01).

Mens jentenes plager øker med stigende klassetrinn, finner vi blant gutter praktisk talt ingen forskjell i psykiske plager mellom klassetrinnene.

For somatiske plager finner vi et nokså til- svarende mønster. Igjen viser variansanaly- sen at plagenivået er høyere blant jenter enn blant gutter (F ⫽138,07; f.g. ⫽1, 4884; p ⬍

0,001) og at det øker med klassetrinn (F ⫽ 20,27; f.g. ⫽2, 4884; p ⬍0,001). Interak- sjonen mellom kjønn og klassetrinn er også her signifikant (F ⫽17,07; f.g. ⫽2, 4884;

p0,001). Dette kommer av at jentenes gjennomsnittlige skåre på somatiske plager øker markert med økende klassetrinn, mens økningen blant guttene er minimal.

Blant jenter øker de somatiske plagene noe sterkere med økende klassetrinn (eta ⫽ 0,19) enn det de psykiske plagene gjør (eta

0,09). Blant elever i 10. klasse er da også kjønnsforskjellen i plager større for de so- matiske (eta ⫽ 0,25) enn for de psykiske plagene (eta ⫽0,17).

Diskusjon

I likhet med tidligere undersøkelser (11–15) viser også den foreliggende undersøkelsen at psykiske og kroppslige plager er ganske utbredt blant ungdom. Én av fem gutter og nesten én av tre jenter i 10. klasse i grunn- skolen rapporterer om minst én daglig plage.

I klasser med 25 elever vil det gjennomsnitt- lig være seks elever som har plager som de sliter med daglig.

Wold og medarbeidere (8) har i en annen rapport fra den foreliggende undersøkelsen vist at forekomsten av psykiske og somatis- ke plager blant ungdom her i landet har økt ganske kraftig. Det er vanskelig å vite sik- kert om denne økningen skyldes en faktisk økning eller om det er rapporteringsvillighe- ten som øker. Andre undersøkelser viser at en økning i forekomsten av psykiske plager blant ungdom, for eksempel depressivitet, forekommer også i andre land (16).

De prinsipale komponentanalysene tyder på at plagene kan plasseres langs en dimen- sjon fra dem som er nokså rent psykiske til dem som er nokså rent somatiske. På bak- grunn av dette har vi for enkelhets skyld re-

0,0 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 0,70

Komponent 1 (psykisk) 0

0,70

0,60

0,50

0,40

0,30

0,20

0,10 Komponent 2 (somatisk)

Vondt i nakken

Svimmel

Lei og utslitt (sliten)

Nervøs Nedfor (trist) Problemer med å sovne

Hodepine

Vondt i magen

Irritabel

Redd Vondt i

ryggen

Figur 1 Prinsipal komponentanalyse av plager basert på data fra elever i 10. klasse. Punktdiagram av komponentladninger

(5)

mens gjennomsnittlige plageskårer blant gutter praktisk talt ikke øker. Blant jentene er det særlig de somatiske plagene som øker med alderen. En slik økning blant jenter i kroppslige plager med alderen er også fun- net i en britisk studie (21). Denne økningen kan i prinsippet forklares på omtrent samme måte som kjønnsforskjellene når det gjelder plager. Det kan tenkes at rapporteringsvil- ligheten endrer seg forskjellig for gutter og jenter med økende alder. Det kan videre ten- kes at jentene under puberteten utvikler en større sensitivitet overfor signaler fra krop- pen enn det guttene gjør. Men det kan også tenkes at økningen med økende alder er reell.

Den kanskje viktigste begrensningen ved den foreliggende undersøkelsen er frafallet.

Den delen av frafallet som skyldes at skoler ikke deltar, er sannsynligvis et ganske lite problem. Variasjonen i plagenivå fra klasse til klasse er nemlig nokså beskjeden. En større feilkilde er nok den delen av frafallet som skyldes at en del elever ikke var til stede på skolen den dagen datainnsamlingen ble gjennomført. Dette frafallet utgjør 9 % av det antall elever som skulle ha vært med i undersøkelsen. Det er sannsynlig at man blant de elevene som var borte fra skolen, finner en overrepresentasjon av elever med høy forekomst av plager (23, 24). Det er lite sannsynlig at frafallet har noen betydning for analysen av dimensjonalitet og kjønns- og aldersforskjeller. Derimot er det sannsyn- lig at forekomsten av plager jevnt over ville blitt noe høyere.

Instrumentet som er brukt i den forelig- gende undersøkelsen, er blitt grundig pilot- testet, og det er gjennomført en egen under- søkelse av test-retest-korrelasjoner (7).

Likevel er det to mulige svakheter som må påpekes. Det ene problemet er at man ikke kan si noe sikkert om hvor alvorlig en plage er før den rapporteres som en plage. Dette vil sannsynligvis variere en god del fra elev til elev og dermed føre til redusert reliabili- tet. Det å definere plagers alvorlighetsgrad på en enkel og entydig måte er imidlertid ikke enkelt. Tross alt dreier det seg her om subjektive forhold som kanskje best kan rap- porteres uten altfor elaborerte definisjoner.

Det andre problemet er å formulere spørs- målene slik at det er noenlunde entydig om man tenker på psykiske eller somatiske pla- ger. Det å være «lei og utslitt (sliten)» kan både dreie seg om en kroppslig form for ut- mattelse og om en mer psykisk form. Det samme gjelder «problemer med å sovne», som kan være forårsaket av en kroppslig eller av en mer psykisk form for uro. Det vis- te seg da også at det i den prinsipale kompo- nentanalysen var disse to av de psykiske pla- gevariablene som plasserte seg nærmest opp mot de somatiske. I praksis kan det likevel være vanskelig å skille klart mellom psykis- ke og somatiske plager. Kanskje finnes det plager som så å si hører hjemme i grenselan- det mellom det psykiske og det somatiske,

og at disse best fanges opp nettopp når spørsmålene på dette punktet formuleres tvetydig?

Det er stort behov for videre forskning omkring forekomsten av psykiske og soma- tiske plager blant ungdom. Dataene fra den foreliggende undersøkelsen kan blant annet analyseres med tanke på å identifisere risi- kofaktorer for slike plager. De studiene som er gjort så langt, tyder på at plagenivået er spesielt høyt blant elever som mobbes, som opplever isolasjon og ensomhet, som opp- lever stort forventningspress fra lærere og foreldre, som rapporterer om liten sosial støtte og blant dem som har et negativt for- hold til skolen (12, 25–27). En finsk studie viser at psykosomatiske plager er mest ut- bredt blant ungdom fra arbeiderklassefami- lier, blant ungdom fra det de kaller ikke-in- takte familier og blant dem som gjør det dår- lig på skolen (19). En norsk studie har vist at plagenivået er høyt blant ungdommer som har opplevd familieoppløsning (28).

Både forskere og praktikere har pleid å in- teressere seg sterkere for de såkalte ekster- naliserende problemene (antisosial atferd som mobbing av andre, rusmiddelbruk og bråk i skolen) enn for de internaliserende (3). De som sliter med psykiske og kropps- lige plager er kanskje ikke de elevene som skaper de største problemene i skole og lo- kalmiljø, men med tanke på å gjøre noe for befolkningens helse bør denne gruppen ofres mer oppmerksomhet.

Litteratur

1. St.meld. nr. 37 (1992–93). Utfordringer i hel- sefremmende og forebyggende arbeid.

2. St.meld. nr. 25 (1996–97). Åpenhet og helhet.

Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene.

3. Faktarapport om årsaker til psykiske plager og lidelser. Oslo: Sosial- og helsedepartementet, 2000.

4. Millstein SG, Petersen AC, Nightingale EO.

Promoting the health of adolescents. New direc- tions for the twenty-first century. New York: Ox- ford University Press, 1993.

5. Rutter M. Psychosocial disturbances in young people. Challenges for prevention. Cambridge:

Cambridge University Press, 1995.

6. Haggerty RJ, Sherrod LR, Garmezy N, Rutter M. Stress, risk, and recilience in children and ado- lescents. Cambridge: Cambridge University Press, 1996.

7. Torsheim T, Wold B, Samdal O, Haugland S.

Test-retest reliability of survey indicators meas- uring adolescent health and health behaviour.

Bergen: HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen, 1997.

8. Wold B, Hetland J, Aarø LE, Samdal O, Tors- heim T. Utviklingstrekk i helse og livsstil blant barn og unge fra Norge, Sverige, Ungarn og Wales. Hemil-rapport nr. 1–2000. Bergen:

HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen, 2000.

9. Currie C. Health behaviour in school-aged children: a WHO cross national survey. Research protocol for the 1997–98 study. Edinburgh: Re- search Unit in Health and Behavioural Change, University of Edinburgh, 1998.

10. Field A. Discovering statistics using SPSS for windows. London: Sage, 2000.

11. Larsson B. Somatic complaints and their rela- tionship to depressive symptoms in Swedish ado- lescents. Child Psychol Psychiatry 1991; 32:

821–32.

12. Hopland K, Aarø LE, Wold B. Sosialt nett- verk, einsemd og kvardagsplager. Ei epidemio- logisk undersøking blant 9.-klassingar. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 1993; 30: 1174–81.

13. Bruusgaard P, Smedbråten B, Natvig B, Bruusgaard D. Fysisk aktivitet og kroppssmerter hos barn. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120:

3173–5.

14. Berntsson LT, Köhler L. Long-term illness and psychosomatic complaints in children aged 2–17 years in the five Nordic countries. Compar- ison between 1984 and 1996. Eur J Public Health 2001; 11: 35–42.

15. Haugland S, Wold B, Stevenson J, Aarø LE, Woynarowska B. Subjective health complaints in adolescence. A cross-national comparison of pre- valence and dimensionality. Eur J Public Health 2001; 11: 4–10.

16. Rutter M. Stress research: accomplishments and tasks ahead. I: Haggerty RJ, Sherrod LR, Gar- mezy N, Rutter M, red. Stress, risk, and resilience in children and adolescents. Cambridge: Cam- bridge University Press, 1996: 354–85.

17. Moum T, Falkum E, Tambs K, Vaglum P.

Sosiale bakgrunnsfaktorer og psykisk helse. I:

Moum T, red. Helse i Norge. Sykdom, livsstil og bruk av helsetjenester. Oslo: Gyldendal, 1991:

47–62.

18. Rauste-von Wright M, von Wright J. A longi- tudinal study of psychosomatic symptoms in healthy 11–18 year old girls and boys. J Psycho- som Res 1981; 25: 525–34.

19. Aro H, Paronen O, Aro S. Psychosomatic symptoms among 14–16 year old Finnish adoles- cents. Soc Psychiatry 1987; 22: 171–6.

20. Alfvén G. The covariation of common psychosomatic symptoms among children from socio-economically differing residential areas.

An empirical study. Acta Paediatr 1993; 82:

484–7.

21. Eminson M, Benjamin S, Shortall A, Woods T, Faragher B. Physical symptoms and illness at- titudes in adolescents: an epidemiological study.

J Child Psychol Psychiatry 1996; 37: 519–28.

22. Pennebaker JW, Roberts TA. Towards a his and hers theory of emotion: gender differences in visceral perception. J Soc Clin Psychol 1992; 11:

199–212.

23. Alexander C. Gender differences in adoles- cent health concerns and self-assessed health.

J Early Adolescence 1989; 9: 467–79.

24. Mikkelsson M, Salminen JJ, Kautiainen H.

Non-specific musculoskeletal pain in preadoles- cents. Prevalence and 1-year persistence. Pain 1997; 73: 29–35.

25. Torsheim T. Psykiske plager hos unge. Sam- menheng med normative krav og ressurser i elev- rollen. Hovedoppgave i psykologi. Bergen: Uni- versitetet i Bergen, 1996.

26. Aarø LE. Skolen – ressurs eller risikofaktor?

I: Klepp K-I, Aarø LE, red. Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. 2. utg. Oslo: Universi- tetsforlaget, 1997: 215–26.

27. Hetland J, Rekstad JB. Mobbing og subjek- tive helseplager. Forholdet mellom direkte og in- direkte mobbing, sosial støtte og psykiske og kroppslige helseplager blant norske tiendeklas- singer. Hovedoppgave i psykologi. Bergen: Uni- versitetet i Bergen, 1998.

28. Breidablik H-J, Meland E. Familieoppløs- ning i barndom – helse og helseatferd i ungdom- men. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 2331–5.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I denne oppgaven skal jeg ta for meg problemstillingen, Hva kjennetegner Psykisk helse, forekommer psykiske plager og lidelser mer blant ungdommer enn voksne, og hvordan kan vi

Dårlig psykisk helse kan vi i følge Folkehelseinstituttet (ibid., s. 15) dele inn i to hovedkategorier: psykiske plager og psykiske lidelser. Psykiske plager kan også kalles

Dårlig kunnskap til det norske språket og kulturen kan tenkes å være en faktor til økt depresjon også blant barn og ungdom med minoritetsbakgrunn.. Vi kan diskutere det videre

Hovedfunnene i denne studien viser en klar sammenheng mellom økende andel grønne områder i en 5km buffer rundt grunnskoler, og mindre psykiske plager hos ungdom i Norge..

Resultater fra denne studien viste at det var en sammenheng mellom seksuell debut og mindre venneproblem, hvor gutter som debuterte etter 16 år og jenter som debuterte etter 15

• Psykiske plager og lidelser blant eldre, som for eksempel depresjon, kan delvis eller helt komme til uttrykk ved andre tegn og symptomer enn blant yngre mennesker.. Hvilke

Forskjellen mellom gruppene øker signifikant over tid ved at andelen med psykiske plager øker noe (men ikke signifikant) blant de fysisk inaktive, mens i samme tidsrom har

Seksuelle overgrep blant ungdom er forbundet med psykiske og somatiske plager Tidlig seksuell debut og beruselse ved debut er assosiert med overgrep Foreldrestøtte og selvtillit synes