FoU-statistikk og indikatorer

(1)

FoU-statistikk og indikatorer

Forskning og utviklingsarbeid

2017

(2)

Utgitt av

Adresse

ISBNISSN

NIFU–Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB 2815 Tøyen, 0608 Oslo

Besøksadresse: Økernveien 9, 0653 Oslo

978-82-327-0262-6 0805-8393

www.nifu.no

(3)

FoU-statistikk og indikatorer

Forskning og utviklingsarbeid

2017

(4)

Innledning

Denne tabell- og figursamlingen med FoU-statistikk og indikatorer har utkommet årlig siden 1997. Den er også tilgjengelig i elektronisk form på http://www.nifu.no/fou-statistiske/fou-statistikk/

fou-lommefolder/. Her finnes også tallgrunnlag for nedlasting. En bredere dekning av innsats- og resultatfaktorer finnes i publikas- jonen «Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer 2016» (Indikatorrapporten), utgitt av Norges forskningsråd (http://www.forskningsradet.no/prognett-indikator- rapporten/Forside/1224698172624). Nettversjonen av Indikator- rapporten oppdateres fortløpende, mens den trykte 2017-publika- sjonen kommer ut i oktober 2017. I 2017, som i 2015, kommer det ut en kortversjon av Indikatorrapporten på engelsk.

Se også NIFUs statistikkbank, www.foustatistikkbanken.no, hvor man kan sette sammen egne tabeller.

Nedenfor er det redegjort nærmere for FoU-statistikken og for datakildene. Alle utgifter er oppgitt i løpende priser der ikke annet er angitt.

Hvem utarbeider FoU-statistikken?

FoU-statistikk for Norge utarbeides etter avtale med Norges forskningsråd. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsk ning og utdanning (NIFU) har statistikk ansvaret for universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene, mens Statistisk sentralbyrå har ansvaret for næringslivet. NIFU har også ansvar for å sammenstille dataene til total FoU-statistikk for Norge.

For næringslivet og instituttsektoren, samt helseforetakene, gjen- nomføres årlige undersøkelser og for universitets- og høgskole- sektoren annethvert år. For alle sektorer utarbeides årlige hoved- tall. Mer informasjon fremgår av NIFUs internettsider: http://www.

nifu.no/fou-statistiske/fou-statistikk/.

(5)

Hvordan utarbeides FoU-statistikken?

OECD har utarbeidet felles retningslinjer for hvordan medlems- landenes FoU-statistikk skal lages. Retningslinjene er nedfelt i «Frascati-manualen» (The Measurement of Scientific and Technological Activities: Proposed Standard Practice for Surveys on Research and Development «Frascati Manual 2002», OECD 2002). En revidert utgave av manualen ble utgitt i oktober 2015.

Den vil gjelde fra og med FoU-statistikken 2016. NIFU har oversatt og utgitt utdrag av 2002-manualen med særlig vekt på definisjoner og avgrensning av FoU (2004). En tilsvarende oversettelse blir laget for Frascati-manualen fra 2015. Norsk FoU-statistikk utarbeides på bakgrunn av spørreskjema til enhetene og administrative registre.

Undersøkelsen om FoU-aktivitet i næringslivet omfatter alle foretak med 50 eller flere sysselsatte. I tillegg inngår et utvalg av foretak helt ned til 10 sysselsatte. Før 1995 inngikk hovedsakelig foretak med flere enn 50 sysselsatte. Tallene fra og med 1995 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere år.

I universitets- og høgskolesektoren foretas totalundersøkelser.

Undersøkelsesenheten er det enkelte institutt og annen tilsvarende grunnenhet. Supplerende informa sjonskilder er blant annet tidsbruksundersøkelser, institu sjonenes sentraladministra- sjoner, Norges forskningsråd og medisinske fond.

Instituttsektoren dekkes også ved totalundersøkelser med spørreskjemaer til forskningsinstitutter og andre institusjoner med FoU i sin virksomhet. I tillegg utarbeides estimater over FoU- ressursene ved muséer.

Data om helseforetakenes ressursbruk til FoU samles inn gjennom et eget rapporteringssystem, der spørreskjema sendes det enkelte helseforetak. Rapporteringssystemet er fra og med 2007-årgangen samordnet med FoU-statistikken.

(6)

Definisjoner av forskning og utviklingsarbeid (FoU)

Forskning og utviklingsarbeid er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap – herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn – og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. Som en generell regel skal alt arbeid som kommer inn under forskning og uviklings- arbeid inneholde et nyhetselement.

FoU inndeles i følgende aktivitetstyper

• Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det under- liggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta – uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.

• Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.

• Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring og som er rettet mot:

– å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller

– å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester.

Sektorinndelingen

Norsk FoU-statistikk presenteres sektorvis med næringslivet, universitets- og høgskolesektoren (inkl. helseforetak med universitetssykehusfunksjon) og instituttsektoren (inkl. øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus). Universitets- og høgskolesektoren tilsvarer OECDs higher education sector. Foretakssektoren, business en- terprise sector, omfatter både næringslivet og den del av institutt- sektoren som betjener næringslivet (bransjeinstitutter, næring- slivsorienterte oppdragsinstitutter etc.). Resten av instituttsektoren svarer til government sector og private non-profit sector (PNP).

PNP-sektoren er svært liten som utførende sektor i Norge og er derfor inkludert i government sector i OECDs statistikk.

I noen fremstillinger trekkes helseforetakene ut, og helseforetak med universitets sykehusfunksjon og øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus presenteres samlet.

(7)

Datakilder

FoU-statistikk er hentet fra de nasjonale statistikkprodusentene NIFU og SSB. Statistikk over forskerpersonalet i universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene er basert på NIFUs Forsker personalregister, som inneholder oversikt over forskere/faglig personale og høyere administrativt personale.

Forsker personalregisteret oppdateres årlig. Hvert år utarbeider NIFU anslag over bevilgninger til FoU over statsbudsjettet.

Data om internasjonal FoU-statistikk er hentet fra OECDs Main Science and Technology Indicators og OECDs statistikkbank på nett. Opplysninger om doktorgradsstudenter og doktorgrader avlagt i Norden og Baltikum finnes i NORBAL, en database som drives av NIFU. Doktorgradsstatistikken baseres på NIFUs register over avlagte doktorgrader i Norge. Doktorgradsregisteret opp dateres to ganger per år. Bibliometridataene er hentet fra data- basen Web of Science, som utarbeides av Clarivate analytics.

Tegnforklaring til tabellene .. oppgave mangler : tall kan ikke offentliggjøres - null

0 mindre enn 0,5 av den brukte enheten

(8)

Hovedpunkter

• Totale FoU-utgifter i Norge beløp seg til nærmere 60,2 milliarder kroner i 2015, mot 53,9 milliarder kroner i 2014 og 50,7 milliarder kroner i 2013.

• FoU-utgiftene utgjorde i 2015 1,93 % av BNP i Norge.

I OECD-området gikk i gjennomsnitt 2,4 % av BNP til FoU, og tilsvarende for EU 28 var 1,95 %.

• Per capita brukte Norge 11 618 kroner til FoU i 2015.

Danmark og Sverige brukte henholdsvis 14 035 kroner og 15 104 kroner.

• I kjøpekraftsjusterte PPP$ og faste 2010-priser var FoU- utgifter per capita i Norge på 623 i 1995 mot 1 119 i 2015, en økning på 495. Til sammenligning økte EU 28-snittet mindre - fra 408 til 676, dvs. 268 PPP$.

• Ved universiteter og høgskoler var medisin og helsefag det største fagområdet i 2005 med 31 prosent av driftsutgiftene til FoU. I 2015 var samfunnsvitenskap det største fagområdet (30 prosent).

• Næringslivet finansierte 19 prosent av FoU i instituttsektoren i 2015. Mesteparten av dette gikk til de teknisk-industrielle instituttene. Dette utgjorde 12 prosent av totale FoU-utgifter.

Basisbevilgningen til alle institutter fra Norges forskningsråd utgjorde 7 prosent av sektorens totale FoU-utgifter.

• Ved helseforetak med universitetssykehusfunksjon utgjorde kostnadene til FoU nær 5 prosent av totale driftskostnader i 2015 mot litt over en prosent ved øvrige helseforetak og private ideelle sykehus.

• I 2015 deltok 76 566 personer i FoU-virksomhet i Norge. Av disse utgjorde forskere/faglig personale 70 prosent.

• Det samlede FoU-personalet utførte totalt 42 409 FoU-års- verk, 45 prosent av disse ble utført i næringslivet.

• I 2016 ble 48 prosent av doktorgradene i Norge avlagt av kvinner. Universitetet i Oslo er det lærestedet hvor det avleg- ges flest doktorgrader totalt (34 prosent).

• Ser man på antall artikler publisert i vitenskapelige tidsskrift justert for innbyggertall, følger Norge etter Sveits, Danmark, Sverige, og Australia med 2,53 artikler per capita. Norske artikler utgjorde 0,6 prosent av verdensproduksjonen.

(9)

Innhold FoU-utgifter

1 Etter utførende sektor. Norge. 1970–2015

2 Etter institusjonstype og finansieringskilde. Norge. 2015 3 Som andel av BNP etter hovedfinansieringskilde,

utførende sektor og per capita. Utvalgte OECD-land. 2015 4 Per capita, som andel av BNP og totalt. Utvalgte land.

1995 og 2015

5 Ved universiteter og høgskoler etter fagområde. Norge.

2005 og 2015

6 I instituttsektoren etter finansieringkilde og instituttype.

Norge. 2015

7 Driftsutgifter innenfor utvalgte prioriterte FoU-områder¹ etter sektor. Norge. 2015

8 Totale driftskostnader og driftskostnader til FoU ved helseforetakene i Norge etter type helseforetak og helseregion. 2015 FoU i statsbudsjettet

9 Anslåtte FoU-bevilgninger over statlige budsjetter per capita og som andel av BNP. 2005, 2010 og 2015. Utvalgte land FoU-personale

10 Personer og FoU-årsverk etter institusjonstype. Norge. 2015 11 Forskere/faglig personale som deltok i FoU etter institusjons-

type. Norge. 2015

12 Innvandrere og etterkommere av innvandrere blant forskere/

faglig personale ved univer siteter og læresteder. Norge. 2014 13 FoU-årsverk utført av forskere/vitenskapelig personale. Antall per sektor og total per 1000 sysselsatte. Utvalgte land. 2015 14 Avlagte doktorgrader etter kjønn. Norge. 1980–2016 15 Avlagte doktorgrader etter lærested og fagområde og som

andel av Norge totalt. Antall og prosent. Norge. 2012–2016 Bibliometri/publisering

16 Publisering i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter.

Utvalgte land. 2015

17 Samforfatterskap mellom forskere fra norske og utenlandske institusjoner. 2006 og 2016

18 Andelen norske artikler som er blant de 10 prosent og 1 prosent mest siterte artikler på verdensbasis. 1982/83–2014/15

(10)

(11)

1 FoU-utgifter i Norge etter utførende sektor i perioden 1970–2015. Mill kr . Faste 2010-priser .

Næringslivet Universitets- og høgskolesektoren Instituttsektoren Stiplede linjer viser sektorene uten helseforetak

1 0

2 500

5 000

7 500

10 000

12 500

15 000

17 500

20 000

22 500 1970-7274-77-79-81-83-85-87-89-91-93-95-97-99-01-03-05-07-09-11-132015

Mill. kr 1 Helseforetak i UoH-sektor (helseforetak med universitetssykehusfunksjon) og i instituttsektor (øvrige helseforetak og

private ideelle sykehus). Kilde: NIFU/SSB, FoU-statistikk

(12)

2 FoU-utgifter i Norge etter institusjonstype og finansieringskilde. 2015. Mill. kr .

InstitusjonstypeTotalt

Finansieringskilde NæringslivetOffentlige kilderAndre1Utlandet TotaltHerav: Oljesel- skaper

Totalt

Herav: Forsk- nings- rådet

TotaltHerav: EU- komm. Næringslivet 27 782 21 690 .. 1 171 553 1 315 3 607 118 Instituttsektoren² 12 897 2 539 416 8 285 2 988 702 1 372 431 Herav: Næringslivsrettede inst. 4 663 1 895 317 1 634 1 124 497 637 237 Offentlig rettede inst. 8 235 644 99 6 651 1 864 206 735 194 Universiteter og høgskoler 15 523 549 157 13 759 2 565 690 525 397 Herav: Univ. og vit høgsk m.fl. 13 524 496 154 11 881 2 346 657 490 371 Statlige høgskoler 1 999 53 3 1 877 219 33 36 26 Helseforetak 4 007 62 - 3 670 239 236 38 14 Herav: Helseforetak med universitetssykehusfunksjon 3 186 38 - 2 915 217 197 36 12 Øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus. 821 24 - 756 22 39 2 1 Totalt 60 209 24 839 .. 26 885 6 345 2 943 5 542 960 1 Omfatter private fond, gaver, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet. 2 Uten helseforetak. Kilde: NIFU/SSB, FoU-statistikk

(13)

3 FoU-utgifter som andel av BNP etter hovedfinansieringskilde og sektor for utførelse samt totalt per capita (NOK). Utvalgte OECD-land i 2015 eller sist tilgjengelige år .

LandFoU-utgifter som andel av BNP (%)FoU- utgifter per capita NOK TotaltUtførende sektorFinansieringskilde Foretaks- sektor¹UoH- sektorOffentlig sektorOffentlige kilderNærings- livetAndre kilder Canada1,600,800,650,160,560,730,326 737 Danmark2,961,870,970,080,861,730,3314 035 Finland2,902,110,770,280,921,740,5211 859 Frankrike2,231,460,450,330,771,250,228 855 Island2,191,300,610,100,640,670,7010 116 Japan3,492,820,440,330,552,800,2412 978 Kina2,071,550,140,330,431,510,082 877 Korea4,233,320,390,571,013,200,0814 185 Nederland2,011,110,640,250,670,970,369 670 Norge1,930,920,530,260,770,710,2311 618 Russland1,130,640,100,340,760,290,042 680 Storbritannia1,701,100,430,150,470,810,406 879 Sverige3,262,190,840,110,891,920,3415 104 Tyskland2,871,960,500,430,831,900,1513 360 USA2,791,970,360,420,661,770,3315 123 Østerrike3,072,160,740,151,121,440,5014 709 Totalt OECD2,401,650,420,320,661,470,279 432 EU 281,951,240,450,260,641,070,257 292 1 Omfatter i Norge næringslivet og næringslivsrettede institutter i instituttsektoren. Kilde: OECD – Main Science and Technology Indicators 2016-2

(14)

4 FoU-utgifter for utvalgte land per capita, som andel av BNP og totalt. Faste 2010-priser PPP$ og prosent. Utvalgte land. 1995 og 2015.

Belgia Canada (CA)

Danmar

k Finland

Israel Italia (IT)

Japan Kina

Sør- Korea Nederland Norge Polen

Portugal Romania (RO)

Russ- land (RU)

Singa- pore (SG) Spania (ES)

Sverige Taiwan TsjekkiaTyskland (DE)USA EU 28 02004006008001 0001 2001 4001 6001 800

20 15

Israel Kina

Sør-Korea Norge Polen Portugal

Sverige Taiwan Tsjekkia

USA EU 28 0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

4,0

4,5

5,0 02004006008001 0001 2001 4001 6001 800

19 95

Frankrike Storbritannia

Japan FoU-utgifter i PPP$ i faste 2010-priser per capita

FoU-utgifter som andel av brutto nasjonalproduktet (BNP) OECD-gjennomsnitt Sirklenes

areal er proporsjonal med totale FoU- utgifter NL DK CA BE

UK SG ESITRU

FR DEFI RO Kilde: OECD – Main Science and Technology Indicators 2016-2

(15)

5 FoU-utgifter i Norge ved universiteter og høgskoler etter fagområde. Driftsutgifter . Prosent. 2005 og 2015.

Humaniora 11 % Samfunnsvitenskap 22 %

Matematikk og naturvitenskap 20 %

Teknologi 11 %

Medisin og helsefag 31 % -og 5 %

20 05

Humaniora 11 % Samfunnsvitenskap 30 %

Matematikk og naturvitenskap 21 %

Teknologi 13 %

Medisin og helsefag 22 % Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin

3 %

20 15

Diagrammenes størrelse er proporsjonal med driftsutgifter til FoU i faste priser Kilde: NIFU, FoU-statistikk

(16)

6 FoU-utgifter i instituttsektoren etter finansieringkilde og instituttype. Prosent av totale FoU-utgifter . Norge. 2015.

12 % 6 % 4 %3 % 3 % 3 % 3 % 32 %4 % 4 %

Primærnærings- institutter: 10 % Teknisk-industrielle institutter: 32 % Miljøinstitutter: 9 % Samfunnsvitenskapelige institutter: 9 % Andre forskningsinstitutter og -institusjoner: 40 %

Næringslivet: 19 % Basisbev: 7 % Andre virkemidler: 15 % Annen offentlig finansiering 44 % EU: 3 % Øvrig utland: 7 % Egenfin: 4,7 % Andre kilder: 0,7 %

Norges forskningsråd

Utlandet: 10 % Annen fin: 5 %

Offentlige kilder 66 %

Finansieringskilde (total=100 %):Utførende enhet (total=100 %): Kilde: NIFU, FoU-statistikk

(17)

7 Driftsutgifter til FoU innenfor utvalgte prioriterte FoU-områder¹ etter sektor . Mill. kr . Norge. 2015.

05 00010 000

Marin

Maritim

Klima

Miljø

Mat

Energi

Helse og omsorg Mill. kr

Temaområder 05 00010 00015 000

Nanoteknologi

Nye materialer

Bioteknologi

IKT Mill. kr

Teknologiområder Universitets- og høgskolesektoren Næringslivet Instituttsektoren 1 De tematiske områdene kan overlappe. Teknologiområdene skal ikke overlappe. Kilde: NIFU/SSB, FoU-statistikk

(18)

8 Totale driftskostnader og driftskostnader¹ til FoU ved helseforetakene i Norge etter type helseforetak og helseregion. Driftskostnader til FoU som prosentandel av totale driftskostnader . 2015. Mill. kr .

Helseregion

Helseforetak med universitets- sykehusfunksjoner2Andre helseforetak og private, ideelle sykehus Totale drifts- kostnader3Drifts- kostnader til FoU4FoU- andel

Totale drifts- kostnader3Drifts- kostnader til FoU4FoU- andel Helse Midt-Norge9 9382552,610 012490,5 Helse Nord7 1552403,48 434550,6 Helse Sør-Øst30 5661 9426,446 4436521,4 Helse Vest17 5396863,97 647620,8 Totalt65 1983 1234,872 5368171,1 1 Tall etter regnskapsprinsippet, driftskostnader inkludert avskrivninger. 2 Omfatter Oslo universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Helse Bergen HF, Helse Stavanger HF, St. Olavs hospital HF og Universitetssykehuset Nord-Norge HF. ³ Kilde: Regionale helseforetak og private og ideelle sykehus 4 Kilde: NIFU

(19)

9 Anslåtte FoU-bevilgninger til FoU over statlige budsjetter per capita og som andel av BNP

. Norske kroner i faste priser . Utvalgte land. 2005

1

, 2010 og 2015

1

.

0,0

0,2

0,4

0,6

0,8

1,0

1,2 0

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

Pol en

Rus sla nd

Irla nd

Ita lia

Spa nia

Sto rbr ita nni a

Fra nkr ike

Jap an

Bel gia

Por tug al

Ned erla nd

Øst erri ke

Sve rig e

Fin lan d

Tys kla nd

Isl and

USA Sør -Ko rea

Dan mar k

Sve its

Nor ge

Lux em bou rg

FoU-bevilgninger som andel av BNP (2005, 2010, 2015)FoU-bevilgninger per capita. Kr. (søyler) 2005 2010 2015

Per capita (søyler)

¹ Sveits: 2006 og 2014. Island: 2014. Kilde: OECD - Main Science and

Technology Indicators 2016-2

(20)

10 Antall personer og FoU-årsverk etter institusjonstype. Norge. 2015.

Institusjonstype

Personer pr. 01.10.2015FoU-årsverk Totalt FoU- personale

Herav: Forskere/ UoH-utd.Teknisk/ adm. pers.Totalt

Herav: Forskere/ UoH-utd. Næringslivet31 068 19 236 11 832 19 087 13 000 Instituttsektoren¹10 7537 3113 4428 6616 267 Herav:Næringslivsrettede institutter2 778 1 970 808 2 550 1 921 Offentlig rettede institutter7 975 5 341 2 634 6 112 4 346 Universiteter og høgskoler28 16221 1167 04611 4439 545 Herav:Universiteter18 875 13 250 5 625 9 199 7 437 Vitenskapelige høgskoler m.fl.2 338 2 144 194 726 702 Statlige høgskoler6 949 5 722 1 227 1 518 1 406 Helseforetak6 5744 5182 0563 2181 820 Herav:Helseforetak med universitets- sykehusfunksjon5 004 3 488 1 516 2 509 1 431 Øvrige helseforetak og private ideelle sykehus1 570 1 030 540 709 389 Totalt 76 557 52 181 24 376 42 409 30 632 1 Uten helseforetak i instituttsektoren. Kilde: NIFU/SSB,FoU-statistikk

(21)

11 Forskere/faglig personale som deltok i FoU etter institusjonstype. Norge. 2015.

InstitusjonstypeTotaltMed doktorgrad1 SamletKvinnerSamletKvinner AntallAntall%Antall%Antall% Næringslivet19 2364 217 22 2 050 11506 12 Instituttsektoren²7 3113 051 42 3 970 54 1 557 51 Herav: Næringsrettede institutter1 970620 31 1 162 59 373 60 Offentlig rettede institutter5 3412 431 46 2 808 53 1 184 49 Universiteter og høgskoler21 1169 958 47 9 719 46 3 867 39 Herav: Universiteter13 2505 826 44 7 081 53 2 715 47 Vitenskapelige høgskoler m.fl.2 144952 44 777 36 280 29 Statlige høgskoler5 7223 180 56 1 861 33 872 27 Helseforetak4 5182 281 50 2 281 50 1 017 45 Herav: Helseforetak med universitets-3 4881 751 50 1 901 55 853 49 sykehusfunksjon Øvrige helseforetak og private1 030530 51 380 37 164 31 ideelle sykehus Totalt52 18119 507 37 18 020 35 6 947 36 ¹ Omfatter også lisensiatgrad. ² Uten helseforetak i instituttsektoren. Kilde: NIFU/SSB, FoU-statistikk

(22)

12 Innvandrere og etterkommere av innvandrere blant forskere/faglig personale ved univer - siteter og læresteder etter lærested. Andel blant faglig, fast

1

og midlertidig

2

personale og antall totalt i 2014.

NTNU 1291UiO 1171

UiB 723 UiT 542 Vit. hgsk. 306

NMBU 245 UiS 166 HSN 149

HiOA 147

UiA 124 Andre hgsk 114

HVL 111

Nord univ. 92

INN 75

Øvrige statlige hgsk: 72 010

20

30 0102030405060

Prosentandel b la nt fas t , fag lig p ers ona le

Prosentandel blant midlertidig personale

Sirklenes størrelse er proporsjonal med antall blant personalet med innvandrerbakgrunn (innvandrer eller etterkommere av innvandrere) 1 Fast: Professor, dosent, 1. amanuenis, 1. lektor, amanuensis, univ. og høgskolelektor og faglig leder (instituttleder og dekan). 2 Midlertidig: Stipendiat, post.doc og forskere ansatt på prosjekt. Kilde: Mangfoldsstatistikk, NIFU arbeidsnotat 2016:17 NIFU, basert på data fra Forskerpersonalregisteret og SSB

(23)

13 FoU-årsverk utført av forskere/vitenskapelig personale. Antall per sektor og total per tusen sysselsatte. Utvalgte land. 2015.

0246810121416 0

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

140 000

160 000

Slo ven ia

Slo vak ia

Rom ani a

Irla nd

Ung arn

Nor ge

Fin lan d

Tsj ekk ia

Por tug al

Øst erri ke

Dan mar k

Bel gia

Sve rig e

Ned erla nd

Pol en

Ita lia

Spa nia

Tai wan

Forskere per tusen sysselsatte 0200 000

400 000

600 000

800 000

1 000 000

1 200 000

1 400 000

1 600 000

Storbritannia Kor ea

Tyskland Rus sland

Frankrike Jap an

Kina

Antall FoU-årsverkAntall FoU-årsverk ForetakssektorenOffentlig sektorUniversitets- og høgskolesektorenPNP-sektor Kilde: OECD.stat

(24)

14 Avlagte doktorgrader etter kjønn og kvinneandel. Antall og prosent. Norge. 1980–2016.

Kvinne- andel 0102030405060 0

250

500

750

1 000

1 250

1 500

Kvinneandel prosentAntall doktorgrader Menn Kvinner 1980-82-84-86-88-90-92-94-96-98-00-02-04-06-08-10-122016-14

Kvinneandel Menn Kvinner Kilde: NIFU, Doktorgradsregisteret

(25)

15 Avlagte doktorgrader etter lærested¹ og fagområde² og som andel av Norge totalt. Antall og prosent. Norge. 2012–2016.

010203040 0102030405060708090100 UiO: 2 489NTNU: 1 831UiB: 1 205UIT: 539NMBU: 464UiS: 179UiA: 109Nord: 75Høgskoler: 388

Prosent (fagområde) Medisin og helsefag Humaniora og samfunnsvitenskap Prosent av Norge

Lærestedets prosentandel i total Matematikk, naturvitenskap og teknologi

50 ¹ Omklassifisert slik at lærestedsstruktur følger 2016-strukturen. ² Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin er kategorisert som matematikk, naturvitenskap og teknologi. Kilde: NIFU, Doktorgradsregisteret

(26)

16 Publisering i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter . Antall artikler per innbygger og andel av verdensproduksjonen¹. Utvalgte land.

02468101214161820 0,00,40,81,21,62,02,42,83,23,64,0 USA Kin a

Sto rbr ita nni a

Tys kla nd

Jap an

Fra nkr ike

Can ada

Aus tra lia

Sør -Ko rea

Ned erla nd

Sve its

Sve rig e

Bel gia

Dan mar k

Øst erri ke

Fin lan d

Nor ge

Irla nd

Antall artikler per 1,000 capita (søyler)Prosentandel av verdensproduksjonen (prikker) ¹ Antall artikler i 2015 per 1 000 capita i 2014. Andel av verdensproduksjonen beregnet ut fra summen av alle lands produksjon. Kilde: Clarivate analytics, Web of Science. Beregninger: NIFU

(27)

17 Samforfatterskap mellom forskere fra norske og utenlandske institusjoner . Andel av total norsk artikkelproduksjon med medforfattere fra de ulike land¹. 2006 og 2016.

02468101214161820 USA

Sto rbr ita nni a

Sve rig e

Tys kla nd

Dan mar k

Ned erla nd

Fra nkr ike

Ita la

Spa nia

Can ada

Aus tra lia

Fin lan d

Sve its

Kin a

Bel gia

Pol en

Øst erri ke

Rus sla nd

Jap an

Hel las

Por tug al

Tsj ekk ia

Sør -A frik a

Irla nd

Bra sil

Prosent 2016 2006

¹ Begrenset til de 25 mest frekvente samarbeidsland i 2016. Kilde: Clarivate analytics, W

eb of Science. Beregninger: NIFU

(28)

18 Andelen norske artikler som er blant de 10 prosent og 1 prosent mest siterte artikler på verdensbasis. Prosent. 1982/83–2014/15.

0

2

4

6

810

12

14

198 2-8 3

198 4-8 5

198 6-8 7

198 8-8 9

199 0-9 1

199 2-9 3

199 4-9 5

199 6-9 7

199 8-9 9

200 0-0 1

200 2-0 3

200 4-0 5

200 6-0 7

200 8-0 9

201 0-1 1

201 2-1 3

201 4-1 5

10 prosentil 1 prosentil

Prosent

Stiplede linjer viser verdens- gjennomsnitt for hhv. 10-prosentilen (grønn) og 1-prosentilen (rød)

Kilde: Data: Clarivate analytics, Web of Science. Beregninger: NIFU.

(29)

18 Share of Norwegian articles among the 10 and one percent most cited articles worldwide. Per cent. 1982/83–2014/15.

0 2 4 6 8 10 12 14

1982-83 1984-85 1986-87 1988-89 1990-91 1992-93 1994-95 1996-97 1998-99 2000-01 2002-03 2004-05 2006-07 2008-09 2010-11 2012-13 2014-15

10 percentile1 percentile Per cent

Dashed lines show Worldaverage for 10-percentile (green) and 1-percentile (red)

Source: Clarivate analytics, Web of Science. Computations: NIFU.

(30)

17 Co-authorship between Norway and foreign countries. Share of the total Norwegian article production with co-authors from selected countries¹. 2006 and 2016.

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Per cent

20162006

USA United Kingdom Sweden Germany Denmark Netherlands France Italy Spain Canada Australia Finland Switzerland China Belgium Poland Austria Russia Japan Greece Portugal Czech Republic South-Africa Ireland Brazil

¹ Limited to the 25 most frequent colaborative countries. Source: Clarivate analytics, Web of Science. Computations: NIFU.

(31)

16 Articles in international scientific journals. Number of articles per capita and percentage of world production¹. Selected countries.

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20

0.0 0.4 0.8 1.2 1.6 2.0 2.4 2.8 3.2 3.6 4.0 Number of articles per 1,000 capita (bars)Percentage of World production (dots)

USA China United Kingdom Germany Japan France Canada Australia South Korea Netherlands Switzerland Sweden Belgium Denmark Austria Finland Norway Ireland

¹ Number of articles in 2015 per 1,000 capita in 2014. Share of world production computed from the sum of all countries.Source: Clarivate analytics, Web of Science. Computations: NIFU.

(32)

15 Awarded doctoral degrees in Norway by institution

1

, field of science

2

and as a percentage of total number of awarded doctoral degrees. Per cent. 2012–2016.

0 10 20 30 40

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

UiO:2,489 NTNU:1,831 UiB:1,205 UIT:539 NMBU:464 UiS:179 UiA:109 North:75 Univ. colleges:388 Per cent (field of science)

Medical and health sciences

Humanities and social sciencesPecentageof Norway Institution’s percentage in total

Natural sciences and engineering and technology 50

¹ Reclassified to apply to the 2016 institutional structure.² Agricultural sciences are classified as natural sciences and engineering and technology.Source: NIFU, The Doctoral degree register

(33)

14 Awarded doctoral degrees in Norway by sex. 1980–2016.

Women’sshare

0 10 20 30 40 50 60

0 250 500 750 1,000 1,250 1,500 Women’s share (per cent)Number of doctoral degrees

MenWomen

1980-82-84-86-88-90-92-94-96-98-00-02-04-06-08-10-122016-14 Women’s shareMen

Women

Source: NIFU/The Doctoral degree register

(34)

13 R&D full time equivalents (FTE) performed by researchers. Number per sector and per thousand of total employment. Selected countries. 2015.

0 2 4 6 8 10 12 14 16

0 20,000 40,000 60,000 80,000 100,000 120,000 140,000 160,000

Slovenia Slovakia Romania Ireland Hungary Norway Finland Czech Republic Portugal Austria Denmark Belgium Sweden Nether- lands Poland Italy Spain Taiwan

Researchers per thousand of total employment

0 200,000 400,000 600,000 800,000 1,000,000 1,200,000 1,400,000 1,600,000

United Kingdom South Korea Germany Russia France Japan China

Number of R&D FTENumber of R&D FTE

Business enterprise sector Government sector Higher education sector PN

P-sector

Source: OECD.stat