ARSMELDING 1991

(1)

FISKERIRETTLEDNINGSTJENESTEN l REGION IV, SØR-TROMS

ARSMELDING 1991

(2)

J/0 i

BJA~K()Y

l

(3)

F O R O R D

Arsmeldingen gir en oversikt over utviklingen i fiskerinæringen for samtlige 6 kommuner i Region IV, Sør-Troms, også innbefattet regionen totalt.

Hovedpunktene er rettledningstjenestens virksomhet, sysselsettingen i

fiskerinæringen, fiskeflåten, foredlingsleddet, akvakultur, Statens fiskarbank, samt de enkelte kommuners og regionens fiskerimessige situasjon.

Fiskerirettlederen i Region IV, Sør-Troms 9400 Harstad, januar 1992

Johan Thrane Hansen

(4)

~ Rettledningstjenestens virksomhet og funksjon.

1.1. Kontoret 1.2. Personalet 1.3. Korrespondanse

1.4. Møtevirksomhet, viktige prosjekter 1.5. Deltagelse i styrer, råd og utvalg 1.6. Tjenestereiser utenfor rettledersonen 1.7. Fiskerinemndene

1.8. Møtevirksomhet og viktige saker i nemndene 1.9. Viktige Fiskerinemndsaker

1.10. Administrative erfaringer i tjenesten

~ Sysselsettingen i fiskerinæringen.

2.1. Fiskermanntallet 2.2. Foredlingsleddet 2.3. Oppdrettsnæringen

2.4. Virksomhet som er avledet av fiskerinæringen 2.5. Fiskerinæringens totale sysselsetting

~ Fiskeflåten i regionen totalt og kommunevis.

3.1 Merkeregisterdata 1991

3.3. Konsesjoner i regionen totalt og kommunevis

~ Foredlingsleddet.

4.1. Fiskeribedriftene

4.2. Råstoff, kvantumsutvikling og produksjon

~ Fiskeoppdrett/Akvakultur - Havbruk.

~ Statens Fiskarbank.

~ Tiltaksplaner/Oppsummering.

Side 3 3 3 3 3 4 4 4 6 6 7 9 9 12 13 14 14 15 15 19 20 20 21 25 28 32

(5)

- 3 -

I. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON.

1.1 Kontoret.

Fiskerirettlederkontoret betjener kommunene Bjarkøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord og Skånland.

Kontoret er plassert i Havnebyggningen, Rich. Kaarbøs gt. 2 i 11 etasje, ytterste hus på kai I, 9400 Harstad.

Videre er det kontorlokaler for fiskerirettlederen i Ibestad Rådhus, 9450 Hamnvik, som betjenes en dag i ukentlig.

1.2. Personalet.

Følgende stillinger er i meldingsåret underlagt Fiskerirettlederkontoret i Reg. IV, Sør-Troms:

Fiskeri rettleder:

Kontorfullmektig:

Kontormedarbeider:

Johan Thrane Hansen, hel stilling.

Bjarne Normann, hel stilling.

Ellinor Mikkelborg, utplassert fra Arbeidskontoret i

Harstad fra 02.01.91 til 14.06.91, under ordningen "Arbeid for Trygd".

Etter 14.06.91 og _ut året var kontoret betjent av de to fast heltidsansatte.

1.3. Korrespondanse.

Utenom kontortjeneste og hjelp til fiskernes personlige korrespondanse, viser inngående brevjournal 717 mottatte brev, mens utgående brevjournal viser 879 ekspedisjoner i meldingsåret.

1.4. Møtevirksomhet - Viktige prosjekter.

I meldingsåret har det vært avholdt 15 møter i regionens fiskerinemnder. I tillegg har det vært avholdt l møte i Regionens Distriktsutvalg.

Forøvrig har fiskerirettlederen deltatt i enkelte møter for Teknisk Hovedutvalg i noen av regionens kommuner, møter i lokale fiskarlag, beredskapsutvalg m.v.

Forøvrig har han hatt kontordag i Ibestad Kommune hver fredag.

Rettlederkontoret har i meldi~gsåret ikke vært nevneverdig engasjert i større enkeltprosjekter.

Kontoret har imidlertid vært mye engasjert i forbindelse med den iverksatte strenge kvotereguleringen av torskefiske for den konvensjonelle fiskeflåten.

Dette må ses i sammenheng med at det ble gjennomført vesentlige endringer i årets reguleringsopplegg i forhold til i 1990.

I forbindelse med den algeoppblomstringen som oppstod i sjøen i 1991, var Fiskerirettleder og kontorfullmektig, i tidsrommet 28.05 til 21.06, stort sett daglig engasjert med innhenting av sjøvannsprøver rundt om i distriktet.

(6)

1.5. Deltagelse i styrer, råd og utvalg.

Fiskerirettleder Johan Thrane Hansen:

1.6. Tjenester utenom rettledersonen.

Styremedl. i Ytre Rolløya Fiskesamvirke og Gryllefjord Fryseri og Kjøleanlegg AS, samt konsultativ medl. for Tekniske utvalg i regionens kommuner.

Fiskerirettledersamling i Tromsø, 8. mai 1991.

Etatsamling for rettledningstjenesten i Troms, Skjervøy 29 - 31. oktober 1991.

1.7. Fiskerinemndene.

Fiskerinemndene i de forskjellige kommunene har hatt følgende sammensetning i meldingsåret:

BJARKØY KOMMUNE Medlemmer:

Olger Myrvang, Sandsøy, leder.

Leif G. Bjarke, Bjarkøy, n.leder.

Kjell Eidnes, Bjarkøy.

Edmund Eidissen, Bjarkøy.

Jenny Antonsen, Meløyvær.

Varamedlemmer:

Henry Pettersen, Fenes.

Jan A. Eilertsen, Bjarkøy.

Hjørdis Johannesen, Bjarkøy.

Maldevin Hansen, Sandsøy.

Eldar Pettersen, Bjarkøy.

GRATANGEN KOMMUNE Medlemmer:

Erling Lundberg, Gratangen, leder.

Arthur Brekkås, Myrlandshaugen, n.leder.

Magnhild Thoresen, Gratangen.

Stein Bjørnar Hansen, Gratangen.

Kurt Pettersen, Gratangen.

Varamedlemmer:

Enok Martinsen, Gratangen.

Stig Dinessen, Gratangen.

Ole Kristiansen, Myrlandshaugen.

HARSTAD KOMMUNE Medlemmer:

Johannes Sørvoll, Harstad, leder.

Karin Nilsen, Kjøtta, n.leder.

Asbjørn Johansen, Harstad.

Per N. Nilsen, Lundenes.

Hulda Olsen, Aun.

Varamedlemmer:

Helge Meltzer, Kanebogen.

Evald Markussen, Kasfjord.

Tormod Pedersen, Harstad.

Liv Sandvik, Grunnvassbotn.

Tordis Lunde Sæther.

(7)

- 5 -

IBESTAD KOMMUNE Medlemmer:

Tor H. Antonsen, Anstad, leder.

Herleif Hansen, Hamnvik, n.leder.

Oleif Frantsen, Hamnvik.

Birgit Berg, Engenes.

Eide Jensen, Hamnvik.

Varamedlemmer:

Sverre Bertheussen, Kråkerøhamn.

Karl H. Eriksen, Hamnvik.

Marvin Nilsen, Engenes.

Svein A. Frantsen, Hamnvik.

Eva Løvold, Engenes.

KVÆFJORD KOMMUNE Medlemmer:

Anna B. Johansen, Reinstad, leder.

Arnold Lunde, Reinstad, n.leder.

Knut Albriktsen, Borkenes.

Benn Bernhofsen, Borkenes.

Karin Vogter, Refsnesvik.

Varamedlemmer:

Sigfred Sivertsen, Borkenes.

Jermund Salen, Borkenes.

Bjørnar Lyså, Bogen i Kvæfjord.

Johan Heggelund, Borkenes.

Alvin Ribe, Bogen i Kvæfjord.

SKANLAND KOMMUNE Medlemmer:

Fredrik Nilsen, Grovfjord, leder.

Norvald Nicolaisen, Grovfjord, n.leder.

Atle Aarland, Evenskjer.

Erling Bendiksen, Tovik.

Odd Erik Heitmann, Evenskjer.

Varamedlemmer:

Hans Haugli, Grovfjord.

Martin Justnes, Evenskjer.

Henry Nilsen, Grovfjord.

Jarle Johannesen, Tovik.

Olav Pedersen, Grovfjord.

(8)

1.8. Møtevirksomhet.

TABELL 1.8.

FISKERI- Antall Samlet Antall saker

NEMNDA møtetid

møter i timer Stat.Fiskarbank Andre saker TILSAMMEN i

Kommune 1991 1990 1991 1990 1991 1990 1991 1990 1991

A: BJARKØY l l 2 4 3 5 8 6 11

jB: GRATANGEN 2 2 4 5 4 2 13 9 17

C: HARSTAD 5 3 11 8 21 30 18 19 39

D: IBESTAD 2 3 5 lO 7 18 15 14 22

E: KVÆFJORD 2 2 5 5 l 4 14 14 15

F: SKANLAND 2 l 3 3 4 3 13 7 17

DISTR.UTV. l

o

²

o o o

²

o

²

TILSAMMEN 15. 12 32 29 40 62 83 69 123

Foranstående tabell gir oversikt over møtevirksomheten og behandlede saker i regionens fiskerinemnder og Distriktsutvalget.

Som det fremgår av tabellen har fiskerinemndenes møtevirksomhet vært større i meldingsåret enn året før. Dette skyldes at en har hatt en rekke viktige saker til behandling, med forholdsvis kort behandlingsfrist.

Dette har vært saker med tildels stor betydning for den enkelte kommune, og også for hele Regionen.

Forøvrig kan nevnes at saksmengden ved kontoret har vært noe mindre i meldings- året enn foregående år. Dette har sammenheng med en fortsatt reduksjon av søknadsmassen til Statens Fiskarbank. Når det gjelder andre saker så har det vært en vesentlig økning i 1991.

1.9. Viktige fiskerinemndsaker.

Av viktige fiskerinemndsaker kan generelt nemnes:

Søknader om konsesjon for utvidelse av oppdrettsanlegg.

Søknader om ervervstillatelse og konsesjon til større fiskefartøy.

Spørsmål om sammenslåing av Regionens Fiskerinemnder.

Havnesaker - prioritering, samt kommuneplaner.

1990 11 11 49 32 18 lO

o

131

(9)

- 7 -

1.10. Administrative erfaringer med kontortjenesten i meldingsåret.

Som en kan se av tabell 1.8., er saksmengden i meldingsåret noe redusert

sammenlignet med året før. En vesentlig årsak til dette menes å være en generell avtakende interesse for oppdrettsnæringen, og en har således ikke i løpet av året mottatt søknader om nye oppdrettskonsesjoner.

Imidlertid viser den største nedgangen i saksmengden å ha sammenheng med reduksjon av søknader til Statens Fiskarbank. Det siste antas å ha sammenheng med at det ble iverksatt vesentlige endringer i årets regulering av torskefiskeriene for den konvensjonelle fiskeflåten, samt den generelle vanskelige situasjonen

fiskerinæringen har vært inne i de siste årene. Dette har ført til en merkbar reduksjon av investeringene tilknyttet fiskerirelatert virksomhet i Regionen og mindre lyst til å satse på fiske som hovednæring.

Når det gjelder andre typer saker så har det vært en vesentlig økning av disse i meldingsåret.

Utenom de ordinære oppdragene for Statens Fiskarbank og Fiskeridirektoratet, har dessuten henvendelser og utalelser i forbindelse med saker for bl. a. Folketrygden Kystverket og vedr. Kommunenes Kystsoneplanlegging vært en viktig del av

kontorarbeidet.

Som sekretariat for regionens 6 fiskerinemnder går mye av arbeidstiden med til innhenting av opplysninger og til konferanser med nemndsmedlemmene over telefon i forbindelse med behandling av forskjellige saker.

Med økende forståelse for Kystsoneplanlegging har enkelte kommuner også i 1991 vært ute med oppdrag til forberedelse av slik planlegging. Blant annet har kontoret etter oppdrag fra kommunene nedlagt mye arbeid med spesifikasjoner og oppsummering av de forskjellige sjørettede muligheter innenfor kommunenes kystsoner.

I forbindelse med tiltakende inntektssvikt i fiskeriene, må kontoret også yte en del bistand til den enkelte fisker, bl.a. ved søknader om lån, tilskudd og rente- og avdragsutsettelser til forskjellige finansieringsinstitusjoner, samt ved søknader til Garantikassen og søknader om fritak fra militære øvelser. Det har dessuten vært økning av arbeidsoppgavene i forbindelse med forvaltningen av fiskerimanntallet for regionens 6 kommuner, og merkeregisteret for kommunene Gratangen, Harstad, Ibestad og Kvæfjord som er underlagt rettlederkontoret.

Besøksfrekvensen av personer som ønsker å nyttigjøre seg av kontorets tjenester viser en økning i forhold til året før. I 1991 var kontoret i Harstad besøkt av 713 personer, mens antallet i 1989 var 700. Tilsvarende tall for kontoret i Ibestad var 25 i 1991, og 46 i 1990.

Det kan videre nevnes at det i meldingsåret har vært en stor økning i utgående korrespondanse (ca. 30 %) og en noe mindre økning (ca.7 %) i inngående

korreespondanse. I flg. kontorets brevjournaler er det foretatt 195 flere ekspedisjoner og mottatt 46 flere brev og forsendelser enn året før.

(10)

Etter at engagementet til Ellinor Mikkelborg, under arbeid for trygd-ordningen gikk ut 14.06.91, har kontoret vært betjent av bare de to fast heltidsansatte. Når

disse, i tillegg til det normale arbeidet ved kontoret, har måttet delta i arbeid med løsning av oppgaver som f.eks. i forbindelse med algeoppblomstringen i sjøen i

1991, har dette tidvis ført til en meget anstrengt arbeidssituasjon ved kontoret.

Utenom at arbeidssituasjonen ved kontoret til tider har vært prekær, har dette delvis medført at normal tjenesteyting og spesielt service utenom kontoret har vært sterkt begrenset i meldingsåret.

Dette kan ha vært særlig uheldig fordi de fleste kommuner i regionen i løpet av 1991 har arbeidet med kommuneplanlegging og planlegging av kystsonen. Bistanden fra rettlederkontoret til kommunene i dette arbeidet har derfor vært begrenset. Dette er sterkt beklagelig ut fra det som egentlig er rettledningstjenestens intensjoner.

Den konklusjon en kan trekke ut fra de administrative erfaringer en har gjort med kontortjenesten meldingsåret, er at kontoret stadig blir tillagt nye oppgaver og således økt arbeidspress, uten at dette gir seg utslag i øking av bemanningen.

Dette gjelder både oppgaver av varig karakter og oppdrag av midlertidig art. At en i meldingsåret, bare når det gjelder utgående korrespondanse, har hatt en økning på ca. 30% i forhold til året før, skulle være en god nok bekreftelse på den økende arbeidsmengden ved kontoret.

(11)

- 9 -

2. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN.

2.1. Fiskermanntallet.

Gjelder kun for personer som er hjemmehørende i kommunene i Regionen

TABELL 2.1. Manntallsførte fiskere fordelt på kommunene og på blad A og B pr. 31.12., samt gjennomsnittsalder.

1991 1990

KOMMUNE Blad Tils. Gj.sn.alder Blad Tils. Gj.sn.alder

A B A+B A B A B A+B A

A:BJARKØY 29 29 58 71.3 43.4 32 30 62 68.9

B:GRATANGEN 25 26 51 72.7 36.5 25 24 49 73.5

C:HARSTAD 75 204 279 65.9 38.3 73 197 270 67.7

D: IBESTAD 43 106 149 71.4 38.9 43 120 163 68.8

E:KVÆFJORD 53 55 108 64.9 38.8 49 52 101 65.8

F:SKANLAND 7 20 27 75.1 43.3 5 26 31 77.6

TILSAMMEN 232 440 672 68.4 38.9 227 449 676 68.5 Overstående og de to etterfølgende tabeller gir en oversikt over manntallsførte fiskere i regionen de to siste år.

Som det fremgår av tabellene har det vært en liten tilbakegang i antall manntallsførte fiskere på blad B, fra totalt 449 personer i 1990 til 440 i

meldingsåret, mens antall manntallsførte fiskere på blad A har økt fra 227 i 1990 til 232 i 1991.

En del av årsaken til at antall manntallsførte fiskere totalt ikke har økt i meldingsåret, slik som året før, antas å skyldes de endringer i kriteriene for deltagelse i fiske på de kvotebelagte fiskeslag som ble gjennomført i 1991.

B 45.1 38.3 38.6 37.9 41.3 43.8 39.4

Det er ingen vesentlige endringer i gjennomsnittsalderen i forhold til tidligere.

Denne ser ut til å holde seg på omkring 39 år på blad B og omkring 68 år på blad A.

Tabellene viser ellers at majoriteten av B - registrerte fiskere fortsatt er hjemmehørende i kommunene Ibestad og Harstad. Dette kan skyldes at trålerflåten i regionen tilhører nevnte kommuner, mens de fleste havgående fiskefartøyer forøvrig er kondemnert eller solgt ut av regionen, uten at disse i vesentlig grad er blitt erstattet av andre fartøyer.

(12)

Manntallsførte fiskere fordelt på kommunene etter aldersgrupper.

TABELL 2.1.1 Fordeling etter aldersgruppe - blad A.

Fiskere fordelt etter aldersgruppe - blad A

KOMMUNE Ar 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 over 70 Totalt

år år år år år år år

-91

o o o

^l ² ⁶ ²⁰ ²⁹

A:BJARKØY

² 2 5 9 12 23 53

E:KVÆFJORD

-90

o

KOMMUNE Ar 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 over 70 Totalt

år år år år år år år

-91 2 6 5 4 5 6 l 29

A:BJARKØY

-90 l 5 5 6 6 6 l 30

-91 2 8 7 2 5 2

o

²⁶

B:GRATANGEN

-90 l 6 9

o

7 l l 25

-91 13 63 32 44 26 22 4 204

C:HARSTAD

-90 13 56 36 44 22 24 l 196

-91 7 23 28 21 18 8 l 106

D: IBESTAD

-90 9 35 26 19 18 13

o

120

-91 3 20 8 8 9 3 4 55

E:KVÆFJORD

-90 4 15 9 7 8 4 5 52

-91 2 2 5 3 4 4

o

20

F:SKANLAND

-90

o

5 5 6 6 4

o

²⁶

REGIONEN -91 29 122 85 82 67 45 10 440

TOTALT

-90 28 122 90 82 67 52 8 449

(14)

2.2. FOREDLINGSLEDDET.

TABELL 2.2. Sysselsettingen i foredlingsleddet.

HELTIDSANSATTE SESONGANSATTE ANTALL ARSVERK KOMMUNE AR

Menn Kvin- Totalt Menn Kvin- Totalt Menn Kvin- Totalt

ner ner ner

-91 8 6 14 2 2 4 9 7

A:BJARKØY

-90 7 8 15 o 2 2 7 9

-91 o o o 2 2 4 l l

B:GRATANGEN

-90 o o o o o o o o

-91 20 15 35 2 o 2 21 15

C:HARSTAD

-90 30 34 64 15 14 29 34 32

-91 23 55 78 15 13 28 31 65

D:IBESTAD

-90 34 44 78 2 3 5 35 46

-91 8 l 9 6 4 lO 12 4

E:KVÆFJORD

-90 8 l 9 4 3 7 lO 2

-91 3 l 4 o o o 3 l

F:SKANLAND

-90 3 o 3 o o o 3 o

REGIONEN -91 62 78 140 27 21 48 77 93

TOTALT

-90 82 87 169 21 22 43 89 89

Tabell 2.2. gir en oversikt over personer sysselsatt i fiskerinæringens foredlingsledd i Regionen de to siste år.

16 16 2 o 36 66 96 81 16 12 4 3 170 178

Opplysningene i denne tabell er innhentet fra den enkelte foredlingsbedrift.

Hvorvidt permisjoner og sykefravær m.v. er medregnet i bedriftenes oppgaver er ikke kjent.

Det fremgår av tabellen at sysselsettingen i foredlingsleddet har hatt en svak tilbakegang i 1991 i forhold til i 1990. Dette til tross for at det har vært en vesentlig økning i råstofftilgangen i meldingsåret. Det antas at økningen i råstofftilgangen skyldes at en i tallmaterialet for 1991 har fått med fangstene fra fabrikktrålerne F/TR."Topas" fra Harstad og F/TR."Nordstar" fra Ibestad.

Råstoffet fra disse gir naturlig nok ikke grunnlag for sysselsetting ved foredlingsbedriftene på land.

I Gratangen Kommune har en ikke fiskemottak eller foredlingsbedrift.

(15)

- 13 -

2.3. OPPDRETTSNÆRINGEN.

TABELL 2.3. Sysselsettingen i oppdrettsnæringen.

HELTIDSANSATTE SESONGANSATTE ANTALL ARSVERK KOMMUNE AR

Menn Kvin- Totalt Menn Kvin- Totalt Menn Kvin- Totalt

ner ner ner

-91 2

o

2

o o o

2

o

2

A:BJARKØY

-90 11 l 12 2 3 5 12 2 14

-91 7 l 8 5 5 lO lO 4 14

B:GRATANGEN

-90 4 l 5 lO 6 16 8 2 lO

D: IBESTAD

-90 9 2 11 11 9 20 13 6 19

-91 5 4 9 6 3 9 8 5 13

E:KVÆFJORD

-90 4

o

4 8 3 11 8 2 lO

-91 lO 3 13 lO 10 20 13 7 20

F:SKANLAND

-90 8 l 9 9 7 16 11 5 16

REGIONEN -91 34 11 45 37 23 60 48 25 73

TOTALT

-90 36 5 41 48 28 76 54 17 71

Tabell 2.3. gir en oversikt over utviklingen av sysselsettingen i oppdrettsnæringen

i Regionen de to siste år.

Opplysningene i tabellen er innhentet fra de enkelte oppdrettsanleggene i regionen.

Som det fremgår av tabellen er antall årsverk i oppdrettsnæringen i 1991, for

regionen totalt sett, på samme nivå som i 1990. Dette til tross for den krisen hele oppdrettsnæringen gjennomgikk i 1991.

I meldingsåret har det vært virksomhet ved 10 oppdrettsanlegg for laks og ørret og 6 settefiskanlegg. Videre har det vært forsøkt oppdrett av torsk m.v. i 3 anlegg og oppdrett av skaldyr i 3 anlegg.

7 av de totalt 42 gitte konsesjoner i Regionen er inndratt p.g.a. manglende etablering innen etableringsfristen eller p.g.a. manglende aktivitet.

(16)

2.4. Virksomhet avledet av fiskerinæringen.

Innenfor fiskeriene er regionen begunstiget med meget god servicevirksomhet på alle plan, fra vanlig småbåtservice til oppdrag fra større fiskefartøyer. En tør si det så sterkt, at når det gjelder allsidig fartøyservice så er Regionen den fremste i landsdelen.

I meldingsåret har alle verkstedindustribedriftene i Regionen vært i drift, bortsett fra båtbyggeriet Viksund Nord på Rødskjær som gikk konkurs. i 1991. De øvrige synes å ha hatt akseptabel beskjeftigelse og sysselsetting med

reparasjoner og vedlikehold av fiskefartøyer ved siden av andre oppdrag.

Servicebedrifter som Harstad Marina AS, Sjøservice AS m.fl. har hver på sine felt hatt god beskjeftigelse i meldingsåret.

Elektroniske firmaer med stor kompetanse og kapasitet også for fiskerinæringen, er fortsatt inntakt for store og små oppdrag.

Alt i alt kan det sies at landsiden med tilknyttning til fiskerinæringen er godt rustet for et mulig oppsving i fiskeriene, mens fartøysiden generelt er noe tilbakesatt.

2.5. Fiskerinæringens totale sysselsetting.

Som det fremgår av tabell 2.1. har Regionen totalt 232 personer registrert på blad A og 440 personer på blad B i fiskermanntallet. Da det forventes at

personer registrert på blad A har deltidsbeskjeftigelse i fiske med ca. 90 - 100 årsverk, og at personer på blad B har tilnærmet full beskjeftigelse i fiske, tilsier dette at ca. 540 årsverk av Regionens totale beskjeftigelse i

fiskerinæringen har direkte tilknytning til fiskeflåten.

I foredlingsleddet og oppdrettsnæringen utgjør sysselsettingen tilsammen ca. 250 årsverk. Sysselsettingen i Regionens verkstedindustri utgjør ca. 100 årsverk som følge av fiskerirelatert virksomhet. I tillegg kommer tilsatte i Fiskeribladet, Sildekontoret og andre fiskeritilknyttede institusjoner, hvilket kan anslås å utgjøre ca. 50 årsverk.

Sammen med beskjeftigelsen i fiskeflåten utgjør dette totalt ca. 930 årsverk i meldingsåret.

Indirekte sysselsetting som følge av fiskerinæringen og fiskerirelatert

virksomhet er vanskelig å anslå nøyaktig, men et anslag på ca. 200 årsverk synes å være rimelig.

Totalt for Regionen kommer en da frem til at mer enn 1100 personer er

beskjeftiget direkte eller indirekte i fiske eller fiskerirelatert virksomhet, samt øvrig virksomhet som kan tilskrives fiskerinæringen. Dette viser da at fiskeri- og oppdrettsnæringen er en av de næringer som gir størst grunnlag for sysselsetting i Region IV, Sør-Troms.

(17)

- 15 -

3. FISKEFLATEN.

TABELL 3.1. Merkeregisterdata 1991 - Region IV, Sør-Troms totalt - Antall fartøyer i 1991 Bygge år LENGDE

I Status Avgang Til- Status Før 1950- 1960- 1970- 1980- 1990- METER 01.01 gang 31.12 1950 1959 1969 1979 1989

0,0 - 5,9 M 77 3 19 93 6 7 lO 40 29 l

6,0 - 9,9 M 144 20 28 152 6 21 33 44 48 -

10,0-14,5 M 49 2 3 50 12 - ⁴ ^lO ²³ ^l

15,0-19,9 M lO -

-

^lO ^l

-

² ⁴ ³ ^-

20,0-29,9 M -

-

^- - -

-

^- - ^-

-

Over 30,0 M 12 l - ¹¹ ² ^l ² ⁵ ^l

-

TOTALT 292 26 50 316 27 29 51 103 104 2

Overstående tabell 3.1 og de etterfølgende tabeller 3.1.1 - 3.1.6 gir en oversikt over registrerte fiskefartøyer i henholdsvis Regionen totalt og de enkelte

kommuner.

Utenom kommunene Gratangen, Harstad, Ibestad og Kvæfjord, hvor merkeregisteret forvaltes av Fiskerirettlederen, er tallmaterialet i tabellene innhentet fra merkelovens tilsynsmann i Bjarkøy og for Skånland Kommune fra Direktoratet.

Som det fremgår av tabellen har en i Regionen totalt sett hatt en netto tilgang på 24 fartøyer i 1991. 2/3 av denne tilgangen utgjøres av fartøyer under 5,9 m, og således utgjør dette ingen nevneverdig kapasitetsøkning.

(18)

TABELL 3.1.1. Merkeregisterdata for A: BJARKØY KOMMUNE

Antall fartøyer i 1991 Bygge år LENGDE

I Status Avgang Til- Status Før 1950- 1960- 1970- 1980- METER 01.01 gang 31.12 1950 1959 1969 1979 1989

0,0 - 5,9 M 21 2 23 - - 3 13 7

6,0 - 9,9 M 22 4 l 19 l l 5 4 8

10,0-14,5 M 4 l - 3 - -

-

² ^l

15,0-19,9 M - - -

-

20,0-29,9 M - - -

-

^- ^-

-

Over 30,0 M - - - ^- -

TOTALT 47 5 3 45 l l 8 19 16

Overstående tabell innkluderer en del fartøyer som neppe tilfredsstiller kravene for å stå registrert i merkeregistret, enten fordi eierne ikke er registrert i fiskermanntallet og at kravet til fiskeriinntekt på fartøyene

1990-

- -

-

- -

- o

er oppfyllt, eller fordi fartøyene av andre grunner ikke oppfyller forskriftenes krav for å være i merkeregistret for fiskefarkoster.

Fiskerirettlederen har tidligere orientert merkelovens tilsynsmann i Bjarkøy Kommune om dette forhold. Det er også anmodet om å foreta en gjennomgang av Kommunens merkeregister med henblikk på sletting av fartøyer hvor kriteriene for fortsatt registrering ikke er oppfyllt.

TABELL 3.1.2. Merkeregisterdata for B: GRATANGEN KOMMUNE

I Status Avgang Til- Status Før 1950- 1960- 1970- METER 01.01 gang 31.12 1950 1959 1969 1979

0,0 - 5,9 M 4 l 2 5 - ^l

-

²

6,0 - 9,9 M 7 - ⁴ ¹¹

-

⁴ ^l ²

10,0-14,5 M l - - ^l

- -

^l -

15,0-19,9 M -

-

^- -

- -

20,0-29,9 M

-

- ^- -

- - -

-

Over 30,0 M 3 l

-

² ^l - ^l

-

TOTALT 15 2 6 19 l 5 3 4

1980- 1989

2 4

- - - -

6

1990-

-

- -

- - -

o

(19)

- 17 -

TABELL 3.1.3. Merkeregisterdata for C: HARSTAD KOMMUNE

0,0 - 5,9 M lO - 4 14 3 l 2 - 7 l

6,0 - 9,9 M 55 7 13 61 l lO 16 20 14 -

10,0-14,5 M 23 l 3 25 6 - l 4 13 l

15,0-19,9 M 6

-

^- ⁶ ^-

-

Over 30,0 M 4

- -

⁴ ^l ^l ^l ^l

-

TOTALT 44 5 8 47 3 2 5 17 20

o

(20)

TABELL 3.1.5. Merkeregisterdata for E: KVÆFJORD KOMMUNE

0,0 - 5,9 M 18 l 6 23 3 3 l 9 7

6,0 - 9,9 M 31 5 6 32 2 4 6 11 9

10,0-14,5 M 5 -

-

⁵ ²

-

^- ^l ²

15,0-19,9 M

-

l 34 5 3 8 11 7

Overstående tabell innkluderer en del fartøyer som av forskjellige grunner ikke tilfredsstiller kravene for å stå i merkeregistret for fiskefarkoster.

Fiskerirettlederen har tidligere orientert merkelovens tilsynsmann i Skånland Kommune om dette forhold. Det er likevel i de senere år ikke foretatt noen oppdatering og ajourføring av merkeregistret i Kommunen.

1990- - - -

-

- -

o

1990- -

-

o

(21)

- 19 -

3.3 KONSESJONER.

TABELL 3.3. Konsesjoner for fiske.

Ar Torske- Reke Lodde- Ring- Silde- Drivgarn

KOMMUNE trål trål trål.etc. not not Laks.

-91

o o o o o o

A:BJARKØY

-90

o o o o o o

-91

o

2 l 2

o o

B:GRATANGEN

-90

TOTALT -90 8 6 3 3

o o

Tabell 3.3. gir en oversikt over tildelte konsesjoner i konsesjonspliktig fiske for Regionen, fordelt kommunevis og etter type konsesjon.

I 1991 er torsketrålkonsesjonen tilhørende F/TR."Peder Huse", Ibestad Kommune, utgått. Fartøyet ble høsten 1990 solgt og tatt ut av merkepliktig fiske, men

kvoterettighetene er beholdt av eierselskapet, A/S K/S Nordstar, i Ibestad Kommune.

Forøvrig er det i meldingsåret ingen endringer i Regionen når det gjelder antall eller type konsesjoner.

(22)

4. FOREDLINGSLEDDET.

4.1. Fiskeribedriftene.

Tabell 4.1

.

Antall fiskeribedrifter

KOMMUNE Fiskemott. Fiskemott. Mottaksst. Mottak for Olje-/mel- Annet m/filetprod. m/konvensj. u/produksj. foredl/prod. fabrikk (spesifis.

og fryseri produksjon av sild

A:BJARKØY l l -

- - -

B:GRATANGEN

-

- - - -

C:HARSTAD 2 l l l - -

D: IBESTAD - ^l - ^l - Rekefabr

E:KVÆFJORD l l - 2

-

F:SKANLAND - l -

- -

TOTALT I

REGIONEN 4 5 l 4 -

Tabell 4.1. viser antall fiskeindustribedrifter i Regionen, fordelingen av disse kommunevis og hvilken type virksomhet.

I tilknytning til overstående tabell er følgende fiskeindustribedrifter registrert i Region IV, Sør-Troms:

Eidnes Industrier AS, Bjarkøy, i Bjarkøy Kommune.

Eirik Figenschau, Sandsøy, i Bjarkøy Kommune.

Holst Fryseri, Harstad, i Harstad Kommune.

Kasfjord Fiskeindustri AS, Kasfjord, i Harstad Kommune.

Aron Olsen AS, Grøtavær, i Harstad Kommune.

Mottaksstasjon, Lundenes, i Harstad Kommune.

Rekeindustri AS, Hamnvik, i Ibestad Kommune.

Engenesbruket AS, Engenes, i Ibestad Kommune.

Breivoll Marine Produkter AS, Hamnvik, i Ibestad Kommune.

Reinh. Røkenes, Mehus, i Kvæfjord Kommune.

Jan Martinussen, Bogen I Kvæfjord, i Kvæfjord Kommune.

Henry Jørgensen, Grovfjord, i Skånland Kommune.

Mottaksstasjon for fisk på Lundenes, Harstad Kommune, er satt i drift i 1991.

I forhold til 1990 synes mottakskapasiteten i Regionen å være noenlunde

opprettholdt i 1991, selv om to mottaksstasjoner, Erling Reinstad og Kristian Larsen, i Kvæfjord Kommune er nedlagt.

-

l

(23)

- 21 -

4.2. RASTOFF - KVANTUMSUTVIKLING - PRODUKSJON.

TABELL 4.2. Ilandført kvantum bunnfisk og skalldyr (tonn rund vekt) og verdien av dette (i 1000 kr.).

F I S K E S A L G SKALLDYR KOMMUNE Ar Torsk Sei Hyse Lange/ Annet Total Verdi Kv an- Verdi

Brosme turn

-91 184 45 lO 32 129 400 3981 o o

A:BJARKØY

-90 339 122 17 38 132 648 4150 o

o

-91 2 3 o o l 6 26 o o

B:GRATANGEN

-90 o o o o o o

o

o o

-91 1324 1023 231 64 4096 6738 36685 3 61 C:HARSTAD

-90 1041 1017 148 71 319 2596 15767 o o

-91 266 1328 77 3 452 2126 14353 2300 20000 D:IBESTAD

-90 230 22 o 18 o 270 1701 2450 25000

-91 164 19 2 lO 4 199 1507 o o

E:KVÆFJORD

-90 400 17 6 l l 425 4016 o

o

-91 5 l o l l 8 105 12 351

F:SKANLAND

-90 3 l l o l 6 60 20 600

-91 1945 2419 320 110 4683 9477 56657 2315 20412 REG.TOTALT

-90 2013 1179 172 128 453 3945 25694 2470 25600 For 1991 er opplysningene i tabellen hentet fra tilsendt tallmateriale fra Fiskerisjefen og delvis fra innhentede opplysninger fra den enkelte

fiskebedrift. Tallene i tabellen må likevel sees på som anslagsvise tall for både 1990 og 1991.

For Harstad og Ibestad antas at fabrikktrålerfangstene er tatt med i det oppgitte kvantum.

(24)

TABELL 4.2.1. Ilandført kvantum bunnfisk (tonn rund vekt) fordelt på fiskeredskaper og anvendelse.

FISKEREDSKAPER ANVENDELSE

KOMMUNE Ar Garn/ Juksa Not Trål Snurre Annet Fersk Frys. Salt.

Line -vad

o o o o

5

o o

B:GRATANGEN

-90

o o o o o o o o o

-91 855 4 826 4857 26 16 458 5997 248 C:HARSTAD

-90 644 138 836 960 5 13 298 2050 226

-91 268 4 312 1476 43 7 172 1686 243

D:IBESTAD

-90 255 15

o o o o

105 74 85

-91 181 4

o o

6

o

60 lO 120

E:KVÆFJORD

-90 414 lO

o o

5

o

207 10 207

30 5

Annet

o

3 l

o

23 17 14 6 2

l

2 l 42 28

(25)

- 23 -

TABELL 4.2.2. Ilandført kvantum pelagisk fisk (tonn rund vekt) og verdien av dette (i l 000 kr.).

o o

300 800 1820

o

1820 55995

-91 245

o o

245 489 220

o

220 6700

E:KVÆFJORD

-90 100

o o

100 170 206

o

206 7725

-91 35 689

o

⁷²⁴ ¹⁴⁷⁰ ³²⁰

o

320 9000

F:SKANLAND

-90

o o o o o

135

o

135 4725

-91 574 2556

o

3130 6723 2176 290 2466 59490 REG.TOTALT

-90 990

o o

990 2520 2581

o

2581 82665

Tabell 4.2.2. bygger på innhentede opplysninger fra den enkelte fiskeribedrift og delvis på mottatt tallmateriale fra Fiskerisjefen. Tallene må imidlertid sees på som anslagsvise.

D: IBESTAD

-90 250 50

o o o

945 865

o

-91 5 4 479

o o

220

o o

E:KVÆFJORD

o o o o o

135

o o

-91 744 1166 1447

o

6 1677 504 278

REG. TOTALT

-90 250 640 100

o o

1535 1001

o

Tabell 4.2.3. er ufullstendig grunnet manglende opplysninger fra

- 25 -

5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR - HAVBRUK.

TABELL 5.1. Oppdrettsanlegg og konsesjoner.

LAKS OG ØRRET MARINE ARTER SKJELL

KOMMUNE Ar Ant.mat- Konsesj. Ant.sette- Konsesj. Ant.mat- Konsesj. Skjell fisk vol. tils. fisk tall tils. fisk vol.tils. Ant.anl.

anl. i kbm. anl. 1000 stk. anl. i kbm. stk.lda.

-91 3 36000 l 200 3 3000

BJARKØY

-90 3 36000 l 200 3 3000

-91 4 32000 l 500 l l ⁴

GRATANGEN

-90 4 32000 l 500 l l ⁴

-91 2 504 l 1000 2 l ⁸

HARSTAD

-90 2 504 l 1000 2 l ⁸

-91 4 40000 3 810 5 7000

IBESTAD

-90 4 40000 3 810 5 7000

-91 l 12000 4 4000 2 l ⁸

KVÆFJORD

-90 l 12000 4 4000 2 l ⁸

-91 3 32000 2 210

SKANLAND

-90 3 32000 2 210

-91 15 152000 9 2224 13 15000 5 l ²⁰

REG.TOTALT

-90 15 152000 9 2224 13 15000 5 l ²⁰

Tabell 5.1. angir fordeling av oppdrettsanlegg og gitte konsesjoner ( i størrelse og antall) på hver kommune i Region IV, Sør-Troms.

En konsesjon for oppdrett av skaldyr og to konsesjoner for oppdrett av torsk er inndratt i løpet av meldingsåret.

Kolonnen MARINE ARTER gjelder sjørøye, kveite og torsk.

(28)

I meldingsåret hadde følgende innvilget konsesjon for fiskeoppdrett i den enkelte av Regionens kommuner:

A: BJARKØY KOMMUNE.

Skjellesvik Smolt Bjarkøy Fiskeoppdrett Eidenes Havbruk AS Bjarkøylaks AS Eirik Figenschau Geir K. Bendiksen Sandsøyfisk

8: GRATANGEN KOMMUNE.

Astafjord Smolt AS Polar Salmon

Gratangslaks AS Mayanne Laks AS

Straumen Fiskeoppdrett Jan Bakkeid

*

C: HARSTAD KOMMUNE.

Harstad og Oml. Sportsfisk Dale Settefisk AS

**

Harstad Fiskerihavn AS

**

Tore Rud

Kila Skjelloppdrett

**

Sette-

fisk Laks

^X

l l l

X X X

X X X X

X X

*

**

(30)

1991

. L J J . L 1990 . L . J J V

Antall lånesøknader for fartøyer Antall lånesøknader for fartøyer

Hekk- Snurpe- Over 24- 18- 12- Und. Beløp Hekk- Snurpe- Over 24- 18- 12- Und. Beløp KOMMUNE trålere. fart. 30M 30M 24M 18M 12M tils. trålere. fart. 30M 30M 24M 18M 12M tils.

A:BJARKØY

B:GRATANGEN l 4.000.000 l 7.000.000

C:HARSTAD l 2.000.000 2 660.000

D:IBESTAD l 1.831.718

E:KVÆFJORD l 840.000

F:SKANLAND

T O T A L T l l l 6.840.000 l l 2 9.491.718

,_ - - L _ __ - -

1991

.LJJ.L. 1990 . L . J . J V

Antall innvilgede lånesøknader for fartøyer Antall innvilgede lånesøknader for fartøyer Hekk- Snurpe- Over 24- 18- 12- Und. Beløp Hekk- Snurpe- Over 24- 18- 12- Und. Beløp KOMMUNE trålere. fart. 30M 30M 24M 18M 12M tils. trålere. fart. 30M 30M 24M 18M 12M tils.

A:BJARKØY B:GRATANGEN

C:HARSTAD l l 797.668

D:IBESTAD l 1.831.718

E:KVÆFJORD

F:SKANLAND l 181.500

T O T A L T

o

l l 2 2.810.886

- - -'--- -

l

N co

(31)

TABELL 6.1.1. Omsøkte lån, tilskudd og gjeldsanering i Statens Fiskarbank, kommunevis fordelt.

Antall søknader i 1991 for Region IV, Sør-Troms.

Omb. og repersj. Utstyr Redskaper Gjeldsanering

Land-/Opp- Fartøy Land-/Opp- Garn/ Juksa- Likv. Div. Land-/Opp-

KOMMUNE Fartøy drettsanl. Maskin drettsanl. Not Trål Line maskin lån tilsk. Fartøy drettsanl.

A:BJARKØY

B:GRATANGEN l 2 2

C:HARSTAD l l l l 3 3

D: IBESTAD 3

E:KVÆFJORD 2

F:SKANLAND 2 l

T O T A L T l l l 2 7 9

Innvilgede søknader i 1991 for Region IV, Sør-Troms.

Omb. og repersj. Utstyr Redskaper Gjeldsanering

Land-/Opp- Fartøy Land-/Opp- Garn/ Juksa- Likv. Div. Land-/Opp-

KOMMUNE Fartøy drettsanl. Maskin drettsanl. Not Trål Line maskin lån tilsk. Fartøy drettsanl.

A:BJARKØY

B:GRATANGEN l l l

C:HARSTAD l l

D: IBESTAD l

E:KVÆFJORD

F:SKANLAND l

T O T A L T ² 3 2

!

Beløp Tilsammen ¹

l

10.158.000 2.304.204 1.660.000 147.000 5.023.000 19.085.204

Beløp Tilsammen

4.983.410 1.085.000 25.000

23.000 6.116.410

l

N

\...0

(32)

TABELL 6.1.2. Avdragsutsettelser for lån i Statens Fiskarbank.

1991 Antall søknader Kommune

Hekk- Snur-

trål- pe- Over 24- 18- 12- Und. Land- Oppdr. Tat.

- - - -

^-

F:SKANLAND

-

- ^-

-

^- ^l

-

-

- - ^- ^-

^- ⁶

^-

^- ⁸

E:KVÆFJORD

- -

^- -

Som det fremgår av tabell 6.1., har det i 1991 via Fiskerirettlederkontoret blitt ekspedert videre til Statens Fiskarbank 3 søknader om lån til anskaffelse av fartøy i Regionen. Ingen søknader om lån til anskaffelse av fartøy er innvilget av Statens Fiskarbank i meldingsåret. Det er derfor bare å fastslå at det synes som om at investeringene til nyanskaffelse av fartøyer i Regionen er stanset helt. Også omsetning av eldre fartøyer er betydelig redusert i forhold til tidligere år.

Dette antas å ha sa~uenheng med gjennomføringen av den strenge reguleringen av torskefiskeriene for den konvensjonnelle fiskeflåten i 1990 og 1991, og derav følgende redusert investeringslyst i fiskerinæringen generelt.

Når det gjelder tabell 6.1.1., omhandler denne samlet antall søknader til Statens Fiskarbank om lån, tilskudd og gjeldsanering, bortsett fra lån til anskaffelse av fartøy. Antall søknader av denne kategori er redusert fra 54 i 1990 til 21 i 1991.

Til tross for dette viser totalt omsøkte midler en økning i meldingsåret i forhold til året før på ca. 100 %.

Ser en på antallet innvilgede søknader, er dette redusert med ca. 77 % i 1991 i forhold til året før, mens det totale innvilgede beløp i meldingsåret er ca. 45 % lavere.

Det må antas at årsaken til den radikale nedgangen i søknader på de lån og tilskudd denne tabellen omhandler, skyldes at en i 1990 hadde en formidabel økning, som følge av den strenge kvotereguleringen av kystfiskeflåten som ble gjennomført i 1990 og derav sviktende lønnsomhet for de fleste. I meldingsåret synes det som om den økonomiske situasjonen i næringen er bedre i forhold til året før, og behovet for denne type støtte fra Statens Fiskarbank har derfor vært mindre enn i 1990. M.a.o.

synes det som at en i så måte allerede nå er tilbake i en tilnærmet normalsituasjon.

I flg. tabell 6.1.2. ligger søknader om avdragsutsettelse i meldingsåret totalt sett på samme nivå som i 1990, både når det gjelder fiskeflåten og landanlegg. Det er heller ikke registrert noen forskyvning i søknadsmassen de forskjellige fartøygrupper og fartøystørrelser imellom.

Når det gjelder oppdrettsanlegg viser det seg heller ikke i 1991, som i 1990, å være noen behov for å søke om avdragsutsettelse.

Vedr. tabellene vil en gjøre oppmerksom på at omsøkte lån og tilskudd i søknadsåret, og som ikke er behandlet og innvilget av Statens Fiskarbank samme år, er tatt med i summen av innvilgede beløp det påfølgende år. Dette kan medføre at oppgitt innvilget beløp ikke står i forhold til den årlige søknadsrnasse.

(34)

7. TILTAKSPLANER/OPPSUMMERING.

Generelt kan en si at samtlige kommuner i Region IV, Sør-Troms har/er i ferd med å utarbeide egne kommuneplaner hvor planlegging og utnyttelse av kystsonen også inngår som et viktig element. Dette omfatter også ideer for stimulering og utvikling av fiskerinæringen og fiskerirettet virksomhet innen den enkelte kommune.

Ibestad og Kvæfjord kommuner synes å være kommet lengst med kystsoneplanene og nærmer seg sluttføring av dette arbeide.

Men den vanskelige resurssituasjonen i næringen samt begrenset tilgang på lånekapital begrenser i vesentlig grad mulighetene til gjenomføring av en planmessig satsing. I så måte er det få, om noen, som er kommet så langt at det har ført til gjennomføring av konkrete prosjekt.

A. BJARKØY KOMMUNE:

En må bare konstatere at aktivitet og utvikling innen fiskerinæringen, da særlig innen land- og oppdrettsbasert virksomhet i kommunen har vært negativ i 1991. Av de 3 matfiskanlegg for laks og ørret som kom i virksomhet i 1990, er aktiviteten stanset ved 2 av disse i meldingsåret. For begges vedkommende p.g.a. økonomiske

vanskeligheter. Det er heller ingen tegn som tyder på noen snarlig gjennopptakelse av virksomheten ved disse anlegg.

Også kommunens eneste landbaserte produksjons- og foredlingsbedrift måtte p.g.a.

økonomiske problemer innstille aktiviteten i 1991. Det arbeides imidlertid med å få til ny drift, enten i privat- eller kommunal regi, eller også i en kombinasjon av privat og kommunal regi.

Av de 3 som i 1989 og 1990 ble innvilget konsesjon for oppdrett av torsk, er ingen kommet i virksomhet. Det er heller ikke registrert noen aktivitet som tyder på en snarlig etablering innen denne sektor i oppdrettsnæringen i Kommunen.

Det er heller ikke i meldingsåret registrert noen nye konsesjonssøknader innen oppdrett.

Havneutbyggingen på Sandsøy ble fullført i 1991. Det som gjenstår er bygging av havnekai, men det antas at bygging av denne allerede er påbegynt.

Forøvrig kan nevnes at det i meldingsåret ble slettet 5 fartøyer i merkeregistret, alle over 6 m L.L., og det ble foretatt 3 nyregistreringer, 2 under 6 m L.L. og l mellom 6 og 10 m L.L. Således kan en bare konstatere at utviklingen på fartøysiden også er negativ.

B. GRATANGEN KOMMUNE:

Også Gratangen Kommune er preget av den generelle negative utviklingen innen

fiskerinæringen, men i meldingsåret er det positive tegn som tyder på at denne trend er i ferd med å avta.

Det har i 1991 vært en svak positiv utvikling på fartøysiden.

2 fartøyer er i løpet av året slettet i merkeregistret, mens det er foretatt 6 nyregistreringer, og av disse er 4 mellom 6 og 10 m L.L.

Den svært negative utviklingen av sysselsettingen innen oppdrettsnæringen en fikk i 1990, synes også å ha stanset, og i meldingsåret kan det registreres en svak økning.

Også når det gjelder produksjonskvantum for oppdrettsanleggene i Kommunen har det vært en brukbar økning i 1991 i forhold til foregående år.

Ved ett av anleggene har det også vært drevet foredling av en del av produksjonen.

Det er ikke tildelt noen nye fiskeoppdrettskonsesjoner til interessenter i Kommunen i meldingsåret, og en konsesjon for oppdrett av skaldyr ble inndratt.

Forøvrig er Kommunen fortsatt uten konvensjonelt mottaksanlegg og foredlingsanlegg for fisk.

(35)

- 33 - C. HARSTAD KOMMUNE:

Utviklingen på fartøysiden synes å ha den samme positive tendens i Harstad Kommune som året før. Kommunen synes ikke å være rammet av krisen i fiskerinæringen i samme grad som flertallet av de øvrige kommunene i Region IV, Sør-Troms.

I meldingsåret er det foretatt 20 nyregistreringer av fartøyer, og 13 av disse er mellom 8 og 14,5 m L.L. 8 fartøyer ble utmeldt og slettet fra merkeregistret i 1991.

Innen oppdrett, som må sies å være en ny og lite utviklet næring i Kommunen, utgjør aktiviteten i meldingsåret ca. 2 årsverk. Ingen nye konsesjoner for oppdrett er tildelt noen i Kommunen i løpet av året.

Hva fiskeindustrien angår så har det vært en reduksjon i sysselsettingen på 30 årsverk i meldingsåret. Dette antas å ha sammenheng med at Kasfjord Fiskeindustri gikk konkurs samt at en ennå sliter med ettervirkningene av de strenge

kvotereguleringene i torskefiskeriene og derav følgende vansker med nok tilførsel av råstoff til fiskeindustribedriftene. I tillegg kommer at notfisket etter sild i Kommunens nærområde sviktet, og bedriftene mistet derfor denne mulighet til å kunne erstatte noe av råstoffsvikten fra torskefiskeriene med sild, samtidig som det også kunne gitt de deltagende fartøyer brukbare og sårt tiltrengte inntekter.

Forøvrig kan nevnes at mottaksstasjon for fisk på Lundenes ble satt i drift i 1991.

D. IBESTAD KOMMUNE:

Av en tilgang på 8 nyregistreringer av fartøyer i Ibestad Kommune i meldingsåret, var 3 fartøyer over 6 m 1.1. 5 fartøyer ble slettet i merkeregistret, og herav var 4 over 6 m 1.1.

Breivoll Marine Produkter, som driver med slakting og prekevering av laks og

produksjon av sildeprodukter, synes å ha hatt tilfredsstillende drift i meldingsåret.

Det samme kan sies om rekefabrikken på Balla.

Lakseslakteri og mottaksstasjon for andre konvensjonelle fiskeslag, som startet drift i 1990, har, uvist av hvilke årsaker, bare vært i drift en kort periode i

meldingsåret.

Ett av matfiskanleggene for laks/ørret har ikke hatt egen produksjon i 1991, og et av anleggene ble sterkt rammet av algeinvasjonen i distriktet og mistet således hele årsproduksjonen av slakteferdig laks. Ved de øvrige oppdrettsanlegg/settefiskanlegg gikk produksjonen som normalt og med akseptabelt resultat. Forøvrig er det ikke registrert aktivitet som tyder på etableringer av oppdrettsanlegg av øvrige

konsejonshavere i Kommunen, og det er heller ikke i løpet av året tildelt flere slike konsesjoner.

En konsesjon for oppdrett av torsk ble inndratt i meldingsåret.

Når det gjelder sysselsettingen, var det en økning i oppdrettsnæringen på 2 årsverk, og innen foredlingsleddet økte sysselsettingen med 15 årsverk.

Forøvrig kan nevnes at Kommunens Havnestyre arbeider med flere planer om opprustning av eksisterende havner i Kommunen samt også videreføring av påbegynte nyanlegg av havner på Breivoll og Anstad.

E. KVÆFJORD KOMMUNE:

Som flertallet av de andre kommunene i Region IV, Sør-Troms er Kvæfjord Kommune også preget av stagnasjon innen fiskerirelatert virksomhet.

(36)

I meldingsåret ble det foretatt 12 nyregistreringer av fartøyer i merkeregistret for Kvæfjord Kommune, herav 5 fartøyer på over 6 m 1.1. 6 fartøyer ble slettet i

merkeregistret i 1991, herav 5 fartøyer over 6 m 1.1. På bakgrunn av at det året før var en avgang på hele 41 merkeregistrerte fartøyer, må dette totalt sett kunne tolkes som en positiv utvikling når det gjelder fartøysiden innen Kommunen.

Av de fire fiskeindustribedriftene i Kvæfjord Kommune, var 2 helt ute av produksjon i meldingsåret. Likevel var det en økning av sysselsettingen i foredlingsleddet på 4 årsverk.

I Kvæfjorden var det et betydelig innsig av sild. De fleste fartøyer som deltok i dette fiske fikk brukbare fangster, og ilandbragt kvantum til anlegg i Kommunen var langt større i meldingsåret enn året før. En stor del av sildefangstene ble levert til kjøpere i Kommunen, og var således med på å kompensere noe av det råstofftapet fiskeindustribedriftene har fått som følge av de strenge reguleringene i

torskefiskeriene.

Ingen nye oppdrettskonsesjoner er tildelt interesenter i Kommunen i 1991.

Heller ingen nye oppdrettsanlegg er satt i drift i meldingsåret, og aktivitet og produsert kvantum ved de etablerte anlegg ligger på omtrent samme nivå som året før.

Sysselsettingen i oppdrettsnæringen i Kommunen er i meldingsåret økt med 3 årsverk, og sysselsettingen i foredlingsleddet er økt med 4 årsverk.

En konsesjon for oppdrett av torsk er inndratt i 1991.

F. SKANLAND KOMMUNE:

Det ble i meldingsåret foretatt l nyregistrering av fartøy på under 6 m 1.1 i merkeregistret for Skånland Kommune. Det ble ikke foretatt noen utmeldinger/

slettinger i merkeregistret i løpet av året.

I Kommunen er det ikke etablert konvensjonell fiskemottak/fiskeindustribedrift,

bortsett fra en liten bedrift som kjøper mindre kvanta fisk for tilvirking og småsalg rundt i distriktet.

Når det gjelder oppdrettsnæringen så var 3 matfiskanlegg for laks/ørret og ett settefiskanlegg i produksjon. Oppdrettsanleggene hadde en produksjon i meldingsåret som var nær 3 ganger større enn året før.

Det er i meldingsåret ikke gitt nye konsesjoner for oppdrett til interesenter i Kommunen.

Forøvrig kan nevnes at fartøyer fra Kommunen ilandbragte betydelige kvanta sild til foredlingsanlegg i distriktet.

Sysselsettingen innen oppdrett og foredling er økt med hhv. 3 og l årsverk.

Dette viser at virksomheten innen fiskerinæringen i Kommunen, sysselsettingsmessig sett, er inne i en positiv trend.

REGION IV, SØR-TROMS TOTALT:

For regionen sett under ett synes det som om den negative utviklingen en har hatt innen fiskerinæringen og i fiskerirettet virksomhet de siste år har stanset. Med få unntak gjelder dette virksomhet både på hav og land. Bortsett fra Bjarkøy Kommune, kan en registrere en svak positiv utvikling innen næringen i alle de øvrige kommuner i Regionen.

Når det gjelder det totale antall fiskefartøyer i Regionen er dette påny økende.

I meldingsåret var det en netto tilgang på 24 fartøyer. Imidlertid består denne

tilgangen av bare tidligere brukte fartøyer, og tilførsel av nybygg synes å være helt stanset. Størstedelen av den aktive fiskeflåten i Regionen består derfor av fartøyer som er mellom 15 og 30 år gamle, og en stor del av disse tilfredsstiller ikke dagens krav til et moderne og effektivt fiskefartøy.

(37)

- 35 -

Innen oppdrettsnæringen i Regionen har det totalt sett vært en økning i

sysselsettingen i meldingsåret. Dette til tross for algeinvasjonen en fikk våren og sommeren 1991, og som drepte ned betydelige mengder oppdrettsfisk i Nordland og Sør- Troms. I vår Region var det særlig ett anlegg, i Ibestad Kommune, som ble rammet hardt. Her ble alt som var av oppdrettslaks i mærene neddrept. Også i anleggene i Skånland Kommune ble det gjort betydelige skader, men her greide en å berge

mesteparten av produksjonen.

Likevel har det i meldingsåret vært en økning i produksjonen av oppdrettsfisk.

Bedre avsetning og stigende priser på oppdrettsfisk mot slutten av året fører også til ny optimisme innen denne næringen.

Forøvrig er det ikke registrert sykdomsutbrudd av betydning i anleggene i meldingså+et.

Til tross for at flere mottaksanlegg/foredlingsanlegg er lagt ned og råstofftilgangen fra konvensjonelt fiske er lavt i forhold til tidligere "gode" år, synes

sysselsettingen innen mottaks- og foredlingsleddet å være noenlunde opprettholdt i meldingsåret. Arsaken til dette antas å være økt tilførsel av oppdrettslaks som er slaktet og pakket ved fiskeindustribedriftene i Regionen og en høyere grad av

foredling av råstoffet. Dette synes videre å ha ført til økt produkdjon og bemanning ved de gjenværende anlegg.

Da det må antas at kvotene for den konvensjonelle fiskeflåten i torskefiskeriene er på et bunnivå, vil det være rimelig å tro at en etterhvert vil få en betydelig kvoteøkning i årene fremover.

Totalt sett, i relasjon til et fremdeles svakt råstoffgrunnlag og at flere

mottaksanlegg/foredlingsanlegg i Regionen er nedlagt i 1991, har likevel virksomhet og sysselsetting vist en positiv utvikling i meldingsåret.Dette bør gi grunnlag og forhåpninger til en fremtidig positiv utvikling innen Regionens fiskerinæring.