ARSMELDING 1991

o

ARSMELDING FOR 1991

FRA

FtKERIRETTLEDEREN l

VIKNA, NÆRØY OG LEKA.

Pigghå

Torsk

Arr 1. s T od a l har fores t d. t t o p ps e t

t

t

Oppdrettskonsulent Tore Wiik har utarbiedet statist 1kk c_,g tc:?k3C kapittel om akvakultur.

~ ~

FISKERISJEFEN l TRØNDELAG

Prinsensgt. 6 A

Fiskerikontoret i Rørvik Postboks

Postboks 4544, Kalvskinnet, 7002 TRONDHEIM

7901 RØRVIK

Deres ref. J.nr. 2938 Arkiv nr. 3 7 3 • 6

RS/rp

Telefax 07-526651

Dato 0 9 • 0 7 , 9 2

ÅRSMELDING FRA FISKERIRETTLEDEREN FOR 1991 FOR KOMMUNENE VIKNA, NÆRØY OG LEKA.

ovennevnte sak ble behandlet som sak

på møte

Nord- Trøndelag fiskeristyre 26. juni d.å.

Vedtak:

'*1. Fiskeristyret tar årsmeldingen for 1991 fra fiskerirettlederen for kommunene Vikna, Nærøy og Leka til etterretning.

2ø

Etter styrets vurdering gir meldingen en god oversikt over utviklingen av næringen i regionen.

Styret har registrert at den tradisjonelle fiskerinæringen har etter forholdene hatt en gunstig utvikling i de siste år, både hva angår fangst og produksjon. Selv om sysselsettingen innen havbruk har gått noe nedr har den samlede sysselsetting økt betydelig (fiskere blad B og foredlingsindustrien).

3. Selv om regionen sett under ett har hatt en brukbar utvikling, er det områder som har hatt stagnasjon og tilbakegang. Her tenkes spesielt på Leka og Abelvær-området. Utfordringene fremover er, etter styrets vurdering,

konsolidere stillingen innen havbruksnæringen og ytterligere utvikle den tradisjonelle fiskerinæring .. "

Dette t i l orientering.

l

Gjenpart til:

Kommunene Vikna, Nærøy og Leka Nord-Trøndelag Fiskarlag, Rørvik

Nord-Trøndelag fiskeoppdretterlag, Rørvik

Fiskeridirektoratet, Kontoret for rettl. og inform., Bergen

2

ViKNA NÆHØY

Vikna kommune er en kystkommune med et to ta l t area l ]l_,. -~ .~::::·

Kommunen best&r av 5. 682 øyer av varierende st.y.."irr.:3l:::--:-=: ~] ~.-~

total kystlinje p& 1.260 km.

Pr. 31.12.91 var det 3.794 innbyggere i kommunen. Av iisse v::tr det vel 1.500 yrkesaktive.

Den yrkesaktive befolkningen hadde følgende fordeling p& de forskjellige næringene:

Sekundær

Terti~r

Nærøy kommune er den største i utstrekning av de tre kommunene som utgjør tjenestedistriktet. Det totale areal i kommunen er 1 . O 7 2, 3 km~::·-

Arealet omfatter b&de øyer og fastland.

ll'ormnunen har en kys·t linje pJ 434 km p& fastlandet og 368 km 1'·1 vl(',-·n~·

L>o ^t c:r 1. 146 øyer i kommunen.

Pr. 31.12.91 var det 5.508 innbyggere i kommunen. Av disse var det ca. 2.400 yrkesaktive.

Den yrkesaktive befolkningen hadde følgende fordeling p& de forskjellige næringene:

Sekundær

Leka. kommune er den minste av de tre k,~·mmun-?n-?

tjenestedistriktet. Kommunen har et samlet areal p~~ 107,4 krri'- Arealet omfatter bjde øyer og fastland.

Kommunen har en kystlinje p& 226 km. Det er 426 øyer i kommunen.

Pr. 31.12.91 var det 842 innbyggere i kommunen. Av disse er elet om lag 390 yrkesaktive.

Den yrkesaktive del av befolkningen hadde følgende fordeling pJ.

de forskjellige næringene:

.:1. .. .RE'T'TLE'DN I N<-7;STJ E'N.E'ST.E'N V I R.KS<-~M"H"E'T <-~<-7; .FL.TN.E~SJL.~ZV.

1.1 Fiskerirett Iederkontoret.

Fisker i 1~e t t l eder kon to re t l i gge r i Rørvik, som administrasjonssenteret i Vikna kommune.

Kontorlokaleene leies av Køff Engr·· ^-=.· A. S. Nord og ligger etasje pJ. Mathuset A/S, m1·dt i RørvJ,·. 5entrum.

.,

.:.., '

Kontoret ble opprettet i 1973 i Rørvik. Nr3n allerede i 1969 b l

e

p pre t t e

i

t

Lek.:l~ Nærøy og Vikna. Sti 11 ingen som fiskerirJ.dgi'/er ble finansiert av Nord-Trr,t:1ndelag fylke og de fire nevnte k:...'IY'JJJunene.

Administrativt \/ar stillingen underlagt Fiskerikonsulenten f~..-1r

Tr';2rndelag som hadde kontor i Trondheim.

I 1973 ble den statlige rettledningstjenesten etablert og stillingen fikk benevnelsen fiskerirettleder.

I 1 9 7 3 b l e de t ans a t t kon to ras sist en t i ha l v s t i l l i n g . Den ¹¹ e stillingen ble omgjort t i l heltidsstilling i 1977.

I 1981 ble rettledningstjenesten i sin helhet statsfinansiert.

I 1983 ble det opprettet ny stilling som oppdrettskonsulent for Nord-Trøndelag. Den første tiden var stillingen lokalisert t i l Fisk.'3risjefens kontor i TrondheJ·m, men 1 1984 ble oppdrettskonsulenten plassert i Rørvik og fikk tildelt kontorplass ved Fiskerirettlederens kontor .

. 4dministrativt er denne s t i l l ingen underlagt Fiskerisjefen i Trøndelag.

F' i ^,c,• J.; f::' r i t~ t' t t l r~., r l H ren e r

u

{ 1.-i/;nl 11 n i l /nt/nJJo:r,/!lti/ nl i {((l.frVik.

Av maskinelt utstyr ved kontoret kan en nevne:

Elektriske skrivemaskinerJ regnemaskiner (kalkulatorer), kopieringsmaskin.

Det er videre tre pc -maskiner med skrivere ved kontoret.

M~"'fbleringen ved kontoret er for tre ansatt og møterom for 10 personer.

1 . 2 Persona let.

Ved kontoret er det fiskerirettleder og kontorfullmektig~ samt oppdrettskonsulent.

Kontorfullmektig har vært ansatt ved kontoret siden 19⁷3.

Fiskerirettlederen har vært ansatt siden 1975.

Oppdrettskonsulenten ble stasjonert i Rørvik den 1. juli 1984.

Det ble skifte i denne stillingen 1.1.86.

1.3 Korrespondanse.

I 1991 var det journalført 740 utgJende brev og 761 innqi,=,nr-JP T ti Ilegg kommer diverse rundr;kr iv nnm il\Jt;,-, JrJ/11 l/11/ f0J r..-t.

1.4 Møtevirksomhet/viktige prosjekter.

1. Møte og befaring sammen med Fiskerisjefen i Abelvær den 4.1.91.

2. Møte i utvalg (Abelværutvalget) for '/Urdering av nye produkter ved Norway Foods, Abelvær. den 10.1.91.

3. Fiskerikonferanse hos Fiskerisjefen i Trøndelag i Trond- heim i tiden 5. til 9.3.91.

4. Møte i Abelværutvalget den 19/1-91.

5. Møte i Namsos vedr. havbeiteprosjek den 28.1.91.

6. Oppdrettsmessa i tiden 11.8. til 14.8.91.

7. Møter/konferanser vedr. Strategisk NL:eringsplan for Vikna kommune.

1.5 Deltakelse i utvalgt nemnder og rjd,

Møter p& bygningsr&dsmøter 11<..~r det er saker vedr.

fiske/akvakultur. Etter at arealdelen

i

i

Deltagelse som styremedlem p& styremøtene i Vikna byggutleie.

Deltakelse i arbeidsgruppe for utredning av ny produksjon ved Norway Foods s i t t anlegg i Abelvær.

1.6 Tjenestereiser utenfor tjenestedistriktet.

Fiskerikonferanse i Trondheim, Oppdrettsmessa i Trondheim, Havbeiteseminar i Namsos.

1.7 Fiskerinemndene.

" ' ' .• " l ' ·w

_ l - ' I l , -

Høsten 1991 var det kommune vill g og i den forbinde l se ·,· J l ;

fiskerinemnder. Det ble bestemt av FiskeridirektoratPt ^{. j t} N_-:erø.'/

fiskerinemnd og Leka fiskerinemnd skulle sl~s sammen til en felles nemnd: Nærøy og Leka. fiskerinemnd. Senere ble det grunn av det store geografiske omrJ.det denne nemnda skal bestemt

at

1.7 a) Fiskerinemnda i Vikna:

Medlemmer:

Ni l s Martin Wi 11 iksen, 7900 Rørvik, formann K&re TjønnsØ~ 7924 Austafjord,nestformann Ne l l a Thorsen, ?900 Rørvik.

Bernt Ulsund. 7900 Rørvik.

Paul Johansen. 7924 Austafjord.

Varamedlemmer:

Jan He l ge Wi 11 iksen. 7900 Rørvik Are Brekk. 7900 Rørvik

Terje Larsen. 7900 Rørvik Elsa. Brasø. 7900 Rørvik Harald Nyg&rd. 7900 Rørvik Gulla. Settnøy. 7924 Austafjord

1. 7 b} Fiskerinemnda i Nærøy og Leka.

Medlemmer:

Hilmar Blikø. 7980 M&neset,

formann

Arne Bakken. 7990 Naustbukta. nestformann Tormod L~dshals, 7970 Kolvereid.

Gunnar Dille. 7950 Abelvær.

Helge Hopen. 7970 Kolvereid.

Steinar Pedersen. 7993 Gutvik Willy Hansen. 7994 Leka

Varamed l ell11ner:

Gunnar Løvmo. 7953 Strand i Namdal

Jarle Tømmervik. Rødseidet. 7970 Kolvereid

P·~

dekke.

Arild Gylseth, 7900 Rørvik Brynjar Breivik, 7980 M~neset

Tormod Haugan, 7950 Abelvær St,jle Haug, 7994 Leka

Ronald Pettersen, 7994 Leka

1.7.1 Fiskarbankens takstnemnder:

1.7.1 aJ Fiskarbankens takstnemnd i Vikna Nils Martin Williksen, 7900 Rørvik, leder Paul Johansen, 7924 Austafjord, medlem Jarlstein Hatland, 7900 Rørvik, medlem

Varamedlemmer:

Steiner Kvalø, 7900 Rørvik Sigmund Myhre, 7900 Rørvik Øyvind Ofstad, 7900 Rørvik

1. 7. 1 b) Fiskarbankens takstnemnd 1 Nærøy . Hilmar Blikø, 7980 M~neset - leder

Arne Bakken, 7990 Naustbukta, nestleder Herman Holthe, 7980 M&neset, medlem

Varamedlemmer:

Inger Breivik, 7980 M,jneset

Gunnar Løvmo. 7953 Strand i Namdal Bjørg Bakken, 7990 Nausatbukta

1.7.1 c) Fiskarbanknens takstnemnd i Leka Steinar Pedersen, 7993 Gutvik, leder

Lillian Sørli, 7994 Leka, medlem Jostein Reppen, 7994 Leka, nestleder Varamedlemmer:

Sverre Bakken, 7993 Gutvik Gunnlaug Johansen, 7994 Leka Ronald Pettersen, 7994 Leka

Takstnemndene skal foreta takst av fiskeb&ter som bel,jnes i Statens Fiskarbank~ etter begj(.::ering fra b,jteierne. Det samme gjelder m.t.p. ferdigattester ved motroskifte, anskaffelse av

- - · - -- - - -

- - -

utstyr, motor, m.m.

1.8 Møtevirksomheten i fiskerinemndene:

P& grunn av l;udsjettinstramninger kom det henvendel.3e

fra Fiskeridirektoratet via Fisikerisjefen i Trøndel5g ~~m -3

redusere møtefrekvensen. Dette er det lagt vekL p~ i meldlngs- jret, derav det forholdsvis lave møteantallet i 1991.

1. 8 a) Møtevirksomheten i VI. kna fisker i nemnd.

I 1991 ble det i Vikna fiskerinemnd holdt 6 møter med en saml<:t mv..1te-- tid p& 13 timer, hvor det ble behandlet 30 saker p.j møtene.

1.8 b) Møtevirksomheten i Nærøy fiskerinemnd.

I l 9 9 1 b l e d ^A t 1 f.(,;r~ 1 Ø y [ i ,tØ!)( ,.. 1 i 11 n 1111 1 d /1 " l r 11 t id p j 1 8. 5

t

'i l//v1 l r l Ill,. ' l r- 1 1 ,__, • 1 11 l r l

37 saker {l,j 11JØf'Pt1P.

1.8 c) Møtevirksomheten i Leka fiskerinemnd.

I 1991 ble det i Leka fiskerinemnd holdt 1 møte med en samlet møtetid pJ. 2 timer, hvor det ble behandlet 2 saker pc~ møtene.

Felles for alle tre fiskerinemndene er J.t en gorJ del mindre saker behandles fortløpenede av formann.:::n etter telefonJ.:.:ontakt med de øvrige medlemmene i nemndene. D1sse sakene kommer i

tillegg til eiet antallet som er behandlet p,j.møtene.

1.9 Viktige fiskerinemndssaker.

1.9 a) Vikna fiskerinemnd.

Av saker som har vært behandlet av fiskerinemnda i meldings&.ret kan nevnes:

*L&n i Statens fiskarbank 'A'Arbeismi l jøt i l skott ^li

*Adragsutsettelse pJ. Jjn

*LJ.n til ombygging av fiskefartøyer

,,, ... l

'Å' SØknader om etabler ing i byt tel oka l i te ter - fiskeoppdrett

*·søknader om utvidelse av konsesjonsvolum for laks/ørret

*Søknader om konsesjoner for konsesjonspliktig fiske

*Garant i lot tkrav

*Fiske1~anntallet for 1992

*Klagebehandling i f.m. fiskermanntallet for 1992

*Søknader om kondemneringstilskudd.

*Informasjonstjeneste ti l fiskerin.:T::rl·ngen.

*Vurdering av distriktsl&.nsordningen.

*Mudring av havner.

~søknader

om refinansiering

*Søknad~r om gjeldssanering.

*Søknader om betalingsutsettelser.

1.9 b) Nærøy fiskerinemnd.

Av saker som har veert behandlet av fiskerinemnda i meldings,!tret kan nevnes:

~'Søknad om utvidelse av konsesjonsvolum for laks og ørret

*!<..'rav om garant i lott

*Søknader om l&n i Statens Fiskarbank

*Søknader om etablering i byttelokalitet - laks 0g ~rr~t

*Søknader om utslippstillatelser

*Norsk fi.skerfh,,vn,nrJnn

,Å· C: a ra n

t.

)(·Plassering av flytekaier - uttalelse1·

*Landbasert oppdrettsanlegg

*Henvendelser om ulovlige etableringer a\"

akvakulturanlegg

>A.'Legging av vannledninger

*Fiskermanntallet for 1992

*Søknader om refinansier ing av ~ 1·skebc~ ter

*Søknad om ervervstillatelse av konsesjonspliktig fiskefartøy

~·Legging av fiberkabel i sjøen 1 N~.--:erøy kommune

>A.'Krav om fredning av rekefelt l(·!( l ager pj fiskermannta 11 et 1991

>A.·Regulerinqsplaner - uttalelse

*Diverse andre saker

1.9 CJ Leka fiskerinemnd

Av saker som har vært behandlet av fiskerinemnda

i

*Fiskermanntallet for 1992

*Finansiering av fiskebjt

*Diverse andre saker

2 - S Y S S . E ' L S E T T .I ..1\TL--=i I F I SE<"ER I .l'V~R I .l'VC~ EJ'I.

2.1 a) Fiskermanntallet i Vikna.

---^~-

Ar1Inn-

l

_ del1nq 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-6::1 ^{/O+ j l ~} _{- - - -} 1990 Bl. A 1 1 .3 6 4 25

;5

- - Bl.B 14 59 28 35 27 20 .l. ¹ 1 3-;

1991 .Bl. A 1

o

--

Bl. B 17 72 31 35 31 21 3 210 - --· ⁱ

2.1 b) Fiskermanntallet 1. Nærøy.

---

Arl ^Inn-

_ delinq 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70+ alt alder 1990 Bl.A

o o

Bl.B 8 29 16 16 19 7 5 100 .37

1991 Bl.A

o

o

2L

- -

2.1 c:) Pi.'3kerm.::tnnt~llet: 1 !,r_~J<d.

---

!lrl ^Inn-

_- del inq 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70+ alt alder 1990 Bl.A 2 3 1 6 4 .3 _1_ _l_:L 64

Bl. B 2 3 1 6 4 3 _1 _ _{___lQ_} 50

1991 Bl. A

o

o o

Bl.B 2 6 1 7 3 3 _l_ 23 ^{4'7 LJ}

- -

2. 2 Sysselsatte i foredl inqsleddet i Vikna, N:erøy· ^{( ) q} :...~.:·:j · Tabell 2. 2 viser

foredlingsbedriftene i Tabe 11 2. 2

sysselsettingen Vikna, N .. ::erøy og Leka.

l

---

Heltidsansatte

l

---

Komm/K/f.1 1 Antall 1 Arsverk 1 Antall

Vikna:

Kvinner: 41 41 5 l ' 25

Menn: 75 .75 4 1

o

Nærøy:

Kvinner: 32 32 47 12,0

Menn: 29 29 41 10.25

Leka:

Kvinner:

o o

Menn:

o o o o

Sum: 177 177 98 24,7.5

Kilde: Kontakt med hver bedrift i reqi·_:len.

Merknader t i l tabellen:

Det har v~.-=ert økning p~ 11 heltidsansatt og 20 deltidsansatte i

foredlingsleddet i

2. 3 Sysselsatte i skipsbyqqerier og mekan1·ske verkst~cie1·.

I Vikna var det to verksteder som yter service t i l f iskef l l ,j ten.

tilvirkingsanleggene og oppdrettsanleggene:

B~t og motorservice A/S. Austafjord

Lyngsnes Sl i p og Mek. Ver!{sted, A/S. Austafjord

I Nærøy er følgende bedrifter beskjeftiget med ,j .vt:e .serv;_ .. ~""' r: 7

fisketlc1ten:

Tennfjord Sl i p v/S igmund Hi 11 E."r, Naust buktCt.

Sverre Henriksen Bc1 tbygger i A/S, b,j tbyggeri. M,jnes.:.::, t Ktire Holthe & Sønner A/S, bJ.tbyggeri. ML~neset

Solnes S.lip & B,jtbyggeri. Ottersøy

Nærøy Sl i p og Mek. Verksted A/S. Al;el vter Moen Sl i p & Mekanisk Verksted. I.-_-, l ve re id

Tabell 2.3 Sysselsatte i skips- verkst~clsindustrien.

Kommune 1 Iie l t i dsansa t te Deltidsansatte

---

1 Anta 11 1 Arsverk 1 Anta 11 1 Arsverk

---

Vikna:

l

---

Kvinner:

l

Menn:

Nærøy:

Kvinner:

l

Menn:

Leka:

Kvinner

l

Menn:

o

8

3 55

o o

o

8

3 55

o o

o o

3

o

o o

o o

1 J~

o

o o

Totalt: 1 66 66 3 1 1~

~~~~~==~=~~~====~=~=~===~=====~=====~~~~~=~~~~~~~~===~~====~====

Kilde: Kontakt med hver bedrift i regionen.

2.4 Sysselsatte i redskapsindustrien I regionen

produserer Bedriften Namdal.

finnes det en redskapsprodusent .redskaper for fiskeri- og har marked som strekker seg

a.kvakul t~1rnær1nge:1.

utover regionen Ytre

Tabell 2.4 Sysselsatte i redskapsindustrJ·en.

---

Heltidsansatte Deltidsansatte

--- ---

Antall 1 Arsverk Antall 1 Arsve:rk

Kvinner 4 4

Menn 11 11 1 ~

To ta l

t

Syssselsettingen ved Refa A/S har gJtt noe ned i 1991.

---~---

2.5 Sysselsettingen innen oppdrettsnær1nqen.

~~~:~~===========================L==~~~:~~===================~~

Antall

Vikna: Arsverk

J'v!enn:

Kvinner:

30 1

30 1

9 15

--- --- ---

Nærøy:

Menn:

Kvinner:

Leka.:

Menn:

Kvinner:

52 1

8

o

49 1

8

o

13 25

7 8

5 13

4,5 4

Sum reg. : 91

Kilde: Oppdrettskonsulenten i Nord-Trørielag.

Sysselsettingen innen oppdrettsn:eringen har g,jtt ned i løpet av meldingsd.ret.

2

anlegg satte ikke ut settefisk i

p.g.a.den dJ.rlige markedssituasjonen for laks.

anlegg har g,jtt konkurs.

2. 6

Avledet virksomhet.

Fiskeri og akvakultur er basisn.:=eringer - eksportnæringer. For hver arbeidsplass i disse næringene er det opptil

til

lokale arbeidsplasser. Redskapsindustri og vel*stedsindustrien er nevnt, men det finnes en rekke andre bedrifter i regionen som er mer eller mindre avhengig av utviklingen i fiskeri- og

akvaku

t

i ngene:

Oljeforhandlere med servicetilbud, rengjøring av tanker m.m.

Dagligvareforretninger som leverer proviant m.v.

Elektroforhandlere, herunder nevnt Arne Wahl Olsen, Rørvik, E. Finstad A/S, Kolvereid.

Skipshandlere, herunder nevnt Johan f{r. Holand, Rørvik.

Regnskapskontorer, herunder nevnt Brekk & Olsvik,

Rørvik, Harald Holand, Rørvik, Cresco A/S, Rørvik,

Fiskeri

Havbrukssenteret A/S, Rørvik, Harald Gjsvær,

- - - · - - - -

Rørvik, Gudmund Sandnes, Ottersøy, Rebus A/5. "· · Iversen & Iversen A/S, Kol ve re id, Leka Rf:gnskapsJ--: ~T ~ --~·

v/Jan Sandnes.

---

3 .F' I S.E<'.E'.F'LA TEN" 0<--=i .F I S.EcE'.R I E'I'VE'.

Fiskerirettlederen i Vikna,

Merkelovens tilsynsmann i Nærøy og Leka v::u- pr Vikna. Nærøy. og Leka.

3. 1 a) Fordel ing etter størrelse oq alder - Vikna kc'mmune.

Fordeling etter størrelse og alder:

---

Lengde i m Før 1930 1940 1950 1960 1970 1975 Etter Uopp- Sum

1929 1939 1949 1959 1969 1974 1979 1979 gitt

---

o. o

o o o o

---

5,

o

--- ^---

1

o

^o

---

15, 0-19, 9

o o o

o

o

---

20 ^l 0-29, 9

o o o

o o

---

Over 30

o o

o ^{o o}

o

---

Sum: 5 6 6 24 31 25 32 80 2 211

~=~~~===~~~~~==~==~=======~~~~==~=~==~~==~=~~===~==~~~~=~~=~==~~~

Kilde: Merkeregisteret for V1-kna kommune.

3.1 b) Fordel ing etter størrelse oq alder - Næl·v.-1',' L- ... u • • •

====================================================~c

Fordeling etter størrelse og alder:

---

Lengde i m Før 1930 1940 1950 1960 1970 1975 Etter ^~/,::p p- C'-il~n

1929 1939 1949 1959 1969 1974 1979 1979 gl' t t

---

O, o

o o o

o

---

5,

o

o

---

10, 0-14, 9

o

o

o

o

---

15, 0-19, 9

o o

o

o o o

---

20,

o

o o o o u o

u

--- ^---

Over 30

o ^{o o o o o o o o o}

---

Sum: l 7 6 15 36 11 11 25 7 115

~~~~~~~===~~~~===~==~==~======~~~==~==~==~~~===~=~===~=~~~~==~~~~

Kilde: Merkeregisteret for NærØ'L_.

3. 1 c) Forde 11· nq ett er større 1 se og a 1 der - Leka ;.::on:.rnu,·; '3.

Fordeling etter størrelse:

---

Lengde i m Før 1930 1940 19.50 1960 1970 1975 Etc~r , ...

1929 1939 1949 1959 1969 1974 1979 1)7)

0~0- 4,9

o o o o

---1---

o

o

o

10,0-14,9

o

o o

15,0-19 .. 9

o o o o o o o o o o

20,0-29,9

o o o o o o o o o o

Over 30

o o o o o o o o o o

3.2 Konses)onsbildet.

Det er fj konsesjonspliktige fiskeb&ter i regionen. I nedenfor vises en oversikt over konsesjonsplikt1qe fordelt kommunevis.

Tabell 3.2 f(onses)oner i fiskeriene.

Kommune Ringnot Reketr&l Bris l ing Vass1 Id Sko

---

Vikna 1 2 4 .:J

l ,=,E:t

J ⁴

---

--- --- ---

Nærøy

o o

o o

---

--- --- --- ---

Leka

o o o o o

*) Skolestfisket drives som forsøksfisJ.:~.

Kilde: Merkereqistrene.

3.2 aJ Rinqnotfisket.

Ringnotfiske etter lodde har i 1991 gitt et brukbart fangstutbytte, men fortsatt er dette for l i te ti l c~ gi

et skikkelig driftsgrunnlag for ringnotflJ.ten.

Det er en ringnotkonsesjon i kommunen idag

3.2 b) ReketrJ.lfisket.

Det har vært forholdsvis dJrl ig rekefiske. De havg~1ende

reketrJ.lerne har hatt visse vansker med omsetning av rekene oy prisene. Kystrekefiskerne har fisket 25 tonn reker. Mesteparten selges gjennom oppkjøper pJ. i Herøy p,§. Helgeland, mens en del selges gjennom oppkjøper p& Rørvik.

3.2 c) Brislingfisket.

Det har vært d&rl ig kystbrisl ingfiske i 1991. Pc~

Trøndelagskysten har det ikke vært fiskbare forekomster av brisling. Fartøyene som har har hatt tillatelse til

&

foreg&r i fjordene p& vestlandet.

3.2 d) Vassildfisket.

Det er tre fartøyer i reg1-onen som har C1ll3.t:C?l3c: ~;_~ -=---""

vass l-Id. Disse fartøyene har drevet Jevnt bra c·q .~-1a:· ;_ ~· _,:~-~~; _::t_.·,~~

1552 tonn vassild i &ret som gikk. Dette er utvilscmt en 2-·:'5"'_,:-:::~

som betyr mye for den bedriften som mottar og bearbe1ier . .-f..~-:~'3 r~stoffet.

3.2 e) Skolestfisket.

Skolest er et fiskeslag som det er funnet anvendelse f·_¹r de siste ~rene. For at det skal utvikles produksjonsteknoJ,~gi •]g nye markeder for dette fiskeslaget, har fisket toregJ.tc S·~·m

prøvefiske. Skolestfiske i 1991 l~ omtrent pJ samme niv,j s::'m Jret tør. ca. 600 tonn.

Tabell 4.2 R&stofftilqanqen p& bunnfisk.

Fiskeslag Kvantum (1000 kg) Verdi ( 1000 kr. J

Torsk l. 404 13.427

Piggh&. 3. 722 15. 109

Sei 484 1.927

Hyse 121 872

1 . . ·J (J J l. tJ'J~'

Brosme 165 794

Vassild l. 771 4.733

Uer 257 ,'. 167

f(ystreker 15 254

Annet 771 3.200

Sum: 1

o.

Kilde: R&.fiskstatistikk fra Fiskeridirektoratet.

Fig 4.2.1 Viser kvantumsmessiq fordeling p&. fiskeslag.

Ilandhrakt kuantul'l\ hunnfisk 1991

480

300

2BBB

bi:/:. :::.:1 Annet

!::::::::::::::::IJ<ystreker

c=J

[=.J Vass ^ild

~~tn;:@ Brosl'l\e mBml Lange

~ ll~se

~~:<S~·':~\1 Se i

-l~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~J ~Pigghå

~- !IIIlliii1 Torsk

Fiskeslag

4 FL7.REDL I NL'=;SLEDDET'.

4. 1 Mottaks- og fored l inqsanl eqq.

I tab e l l 4 . 1 er de t vises de t en oversikt over type

tilvirkingsanlegg.

Tabell L1,1 Mo(t,Jkn- oq fotP.rll1nt!f't,,_uJ~rlt/.

f(ommune Konv. an l Mottaks- Hermet Egne- Fiskem.

m/frysel stasjoner fabr. stasj kjøkken

--- ---

Vikna

o

--·---

--- --- ^---

^---

Nærøy o

---

--- --- ---

---

Leka o

o

o

pj Vikna er det to forholdsvis nyoppbygde tilvirkingsanlegg og det tredje har restaurert og bygget ut an l egget. Standarden

anleggene m& sies

være meget god.

Av mottaksstasjonene m& an l egget

si es

ho l de en meget høy standard. Ogs& fiskematforretningene m& sies

være forholdsvis nye og holder høy standard. Produksjonsutstyret har

v~..-::ert

fornyet siden bedriftene kom inn i nye lokaler.

Hermetikkfabrikken

en hjørnestensbedrift i

Ogs& denne bedriften har gjennomgJ.tt modernisering og montert nytt produksjonsutstyr. Men fra og med 1.5.91 ble sardinproduk- sjonen lagt ned ved anlegget. Dette har ført til negative

virkninger for næringslivet i regionen.

4.2 R&stofftilqanqen.

R~stofftilgangen

for de viktigste fiskeslagene har økt ganske

mye fra 1990 til 1991.

F i g .. 1.1. • :~~: • -::~

Uerdi au ilandbrakt bunnfisk 1991

zmmø

Fiskeslag

I:::·.~~~J fiiiiiiJ L

r---1

c==J

c=J Uassild mm=,qj BrosMe

1!B

f;::;%~·"~::1 H,9se

[\~.,~;.:" l Se i

~Pigghå

ITIIIIIITI

Tabell 4.3 Pelagisk fisk som ble ilandført i reql.<.}r:c?n ~ _;__:;_-:1.

Fiskeslag Kvantum i 1 000 kg Ver:Jd.L ( 1000 kr J

Vintersild

o o

Nordsjøsild 618 949

Feitsild 656 1.517

DriDliny

o (}

Makrell 982 3.524

Lodde 1.210 2.059

Sum 3.465 9.049

======================~===~=~~~~======~~=======~~~=======~~

Kilde: R&fiskstatistikk fra Fiskeridir2ktoratet.

Det er verd J merke seg at rJ.stofft i l fy_1rse l en ti l Norw·ay Foods er med i kvantums- eller verdioversikten fra Fiskeridirektoratet.

Ved mottaksstasjonen i Gutvik ble det i 1991 tatt imot 61.730 kg fisk .. som ble iset og videresendt til sentralanlegget i

RørviF.

Ved mottaksstasjonen p& M&neset ble det

i

fisk og

fiskemottaket i Naustbukta 8.263

Av totalkva.ntumet ila.ndbragt fangst 1· YN, er det

i

2. 419.219. Dette er fangstdata som er regisrert p& N~.-:erøy i statistikken.

PJ Leka var det ilandbrakt bunnfisk og pelagisk fisk pJ. til sammen 213.942 kg til en verdi p& kr. 310.206.

Disse tallene inng&r i samletabellen for hele regionen.

tabellene 4.2 og 4.3.

Torskekvantume t har økt med 505 tonn fra J.ret før. PigghJ. f 1·ske t hadde større betydning bJ.de kvantumsmessig som verdimessig ogsJ.

i 1991. Kvantumet økte med 1.201 tonn og verdien med kr.

2.445.000.

Hysekvantumet økte med 418 tonn .. brosmekvantumet gikk t1.lbake

med 160 tonn.

Vassildkvantumet økte med 219 tonn .. mens uerkvantumet gikk tilbake med 72 tonn.

Andre fiskeslag, herunder sko lest, har økt 1nrlrl i7'l t: nnn,

5 . .F I S.E~E'L~PPD.R.E'TT / A.E~VA.E~L.IL TclR.

5.1 Produksjonsvolum.

I tabell 5.1 er oversikt over antall anlegg og produksjonsv·:dum forcte l t kommunt:vl·s:

Tabell 5.1 Antall oppdrettsanleqq for l::tks___Q_Q___ -et og or._--..j. ve~!.

Kommune

Vikna

Nær~1y

Leka

.llntall 1989

11 17

7

Antall

1990 11 17

7

Oppdrettsvol

1989 ^m~:r 82.000

*

113. 000 ,..

56.000

Oppdrettsvol

1990 m"'·

106.000 153.000 84.000

Kilde: Fiskerisjefen i Trøndela!L_

,>(· Ved Ytre Namdal videreg&ende skole er det gitt en

skolekonsejon for oppdrett av laks og ørret.

nenne er p& 2. 000 m:·:r.

Ved Val landbruksskole er det gitt en

skolekonsesjon for oppdrett av laks og ørret.

Denne er pJ 2.000 m^{3 •}

I tillegg til dette er Val landbruksskole forsøksvert for:

Akvaforsk~ As-NLH

T. Skretting~ Stavanger

Sildolje og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt, Bergen.

5.1 Produskjon av laks og ørret i Vikna, 1\~t:røv ,~·q .~-:.-.>;

I 1991 ble det produsert følgende kvanta oppdrettslaks ·--_::~~ -..~1·~ ::t:

Tabe i l 5. 1 Produsert kvantum ( i 1000 kg), verdi ( i 1000 kr).

i Vikna, Nærøy og Leka.

(i 1000 kr/kg)

---

Kommune Kvantum 90 Kvantum 91 Verdi 90 Verdi 91 Vikna:

Laks 2.196 1.750 61.982 50.000

Ørret O

n n

Nærøy:

Laks 3.421 2.500 97.884 75. 00f)

Ørret 22 85 501 2.000

Leka:

Laks 1 .135 1. 500 :34.699 47.000

Ørret

O o o o

Sum oppd

fisk. 6.752 5.835 195.066 l74. 000

Totalt for regionen har kvantumet av oppdrettet laks g.!ftt ned med ca. 917 tonn fra c1ret tør.

Det te kan ha flere J.rsaker, bl. a. avtaksvansker og sjukdom 1.

oppdrettsanlegg.

5 . 2 Ford e l in q a v s l akt er i er for fisk 1. r :5-

;r

I forbindelse med utviklingen i oppdrettsrk:eringen er ~~~

>:-.·

bygget opp flere moderne slakt er i er for f i .5k. P:·JnJJnlL'l ~ ·.· 2.:::

fordeler slakteriene seg slik:

Vikna: 7 Nærøy: 5 Leka: 2

Ett nytt slakteanlegg ble tatt i bruk i begynnelsen av 1989 1

Nærøy kommune.

Nt.=eringen i distriktet har i 1991 hat-t dJrlig lønnsomht?t.

Ma.rkedssituasjonen med overproduksjon og straffetoll har gitt lave priser t i l oppdretter.

De t t e har res u l t ert i 4 konkurser i el is t r i k t e t . D 1. s se

konsesjonene vi l antagelig komme igang ~·gjen med nye ~ 1. e.rP .i 1992.

De fleste anleggene i distriktet har i ~991 s0tset pJ

godkjenning av nye strømrike lokal itetp~· og muligheter for drift av adskilte generasjoner.

Det har v1:ert mindre harde angrep av furunkolos, antagelig som følge av vaksinering og nye lokaliteter.

IPN i kombinasjon med l aksel us har gitt stort svinn p~..~ smolten i 1991. Ikke alle anlegg er like sterkt angrepet. Nye

lokaliteter har g i t t positiv effekt.

For 1992 arbeides det med ~..~ f&. godkjent et nytt' stoff (hydroperoksyd) for avlusing. Dette stoffet gir ingen miljøskader og dreper lusa. effektivt.

Det planlegges en avlusing a.v alle anlegg med hydrogt"lnprt?roksyd tør midtsommer 1992. Dette vil forh&pentligvJ·s gi

nu'nare

i

sjøen og færre problemer for smolten.

Med noe bedre priser i 1992 og 1993 vil næringen i Ytre Namdal igjen fJ lønnsomhet og gi sikre arbeidsplasser.

5.4 Oppdrett av marine arter.

Interessen for oppdrett av torsk har va:;rt str}r. f''~c .'-:'1.'

-

at d~t er dd.rl ig lønnsomhet i oppf(jr 1-ng av tr)rsk .=:! ;_ .> :; -- ^-. - .- ^~ er fo.., an l egg igjen ( 1 1- Nærøy og 1 1- Vikna J.

De t fore g d. r i mi d l ert 1-d e t større prosjekt 1-n ne n ha_ v b 1:' I t --:' ~ j

torsk i Vikna. Det te prosjektet er en del av det l a.nds,Jmf.:r_ t tr:?rxi:-?

havbeiteprosjektet PUSH - program for u tvikll·ng og st imu l er1 ng av havbeite.

Md.lsettingen med prosjektet er:

*

*

oppdrettet yngel i V1-kna og Pkerøy.

Produksjonsanlegget for torsk l1yye1 L ViknLt N,t·t0/'·lifJ,J

Yngelfarm A/5' og bestt4.r av stamfiskanlPgg, klekker1 ':'rJ startfdringskar for naturlig plankton.

I 1991 ble det produsert 30.000 torskeyn!Jel og det tde satt ,_lt 15.000 i Vikna og 8.600 i Flatanger.

Prosjektet skal gd. fram t i l 1997 og har en kostnadsramme 1. Norci- Trøndel ag p& 15 mi 11. kr.

Nt"=erøysund Yngelfarm A/S produserer ogsd. kveiteyngel. Bedri-ften er den eneste komers i e 11 e ynge l produsent nor ei for Jl{øre og

Romsdal. Anlegget best,jr av stamfiskanlegg. klekkeri med sl-loer og oppf6ringskar utendørs for naturlig plankton. Det ble i 1991 produsert 10.000 kveiteyngel for salg.

5.5 Settefiskproduksjon.

Det er 2 anlegg for settefiskproduksjon i Nærøy kommune.

Produksjonen er stabil og det produseres omkrJ-ng 1,2 mill . . smol[

i d.ret. Det er ingen settefiskanlegg

i Viknd

I Nærøy kommune ligger stamfiskanlegg for NorsJ.:.:e Fiskeopp-

dretteres forening-Nord-Trøndelag-plassert. Den er drevet av Damfisk settefisk A/S.

5 . 6 Sk J e l l a ril e q q .

Ant a l l .5 kje l l ·."1 n l t" gg i

et

a n l eg q for b l ,!f. s k J e l l i gjen 1 V i kna )-.; . _- n Jn l_ l.: w .

O e

t

DettP vil bli [-'·jbegynt i 1903.

6 . Ll'TVIKLI.N"L-=:STILT'A.E~ I FIS.E~ERIJV_..iER-

I~GE~ I REGIO~EN.

6. l Ha vneutbyqqinq.

Havneutbyggingen i Sklinna ble foregikk for f u l l t skulle avsluttes

i

De havnene som st&r for

l . MJ. neset 1. N~-=erøy kommune.

2. Fl erengstrand i Vikna komrnune.

3. A be l vær i N~..=erøy kommune.

4. Ramstad l andet 1. Vikna kommune.

5. Nord-Statland, Namdalseid kommune.

Bjtbyggervirksomheten pJ. fofjneset sysselsatt en rekke personer 1 lokalsamfunnet. Havneforhcddene er d.jr l ige. Derfor er det viktig at ha vneu tbyggi ngen bl i r re a l i sert sJ. ::·nart som overhode mu 11-g.

p._~ Flerengstranda har de utvidet fisket i lvirkingsanlegget og elet er kL'mmet igang planlegging for Vl_iere utbygging av anlegget der. Sist vinter nJL~tte flere bJ.ter søk.-3 havn i Rørvik, p.g.a. at

c1,~r11·g vær gjorde det umulig J. ligge ved kai p.j Flerengst'randa . . ~be l v·,;er har i l ang tid vært ut en t i l fredsst i 11 ende ka i an l egg.

Nærheten t i l Folla forsterker behovet [or et skikkelig h..-tVnAanlegg pd. stedet.

/',, !,'.,,".,.,.,,1/.·uu/,·,/ • 1 t/ill r:t "' ^{V I t} k.'·it•tniJ''I ,,rut. tltrtrlt. En !Javn her

v1l 'v'•.t:l ~ ._-tv stor bet'ydn.1ng for fiskerne - spesielt vinterstid -

n&r været er s j clJ.rl ig at de 1.kke kan gJ. t i l f. eks. Rørvik.

For videre utvikling av fiskeværene VansøyvJ.gen og Nordøyan er det nødvendig med utbygging av vanntilførsel og tilknytning t i l strømnettet.

7 . SA.JV:!ZL:r.E'N.D.RA c-=l.

Antall merkeregistrerte fartøyer har økt 1. Vikna. Øknir.gen ·.·.J.r p & 1 3 f a r k o .c,· t P r, vP .c:: f? n t l i ^g m P l l n m '7 ,, r; l n m n t ^{0 r}

I Mr: røy ^{V d} l"" d n l, a l l t:' l. r_/r.~ L :3 , j li}} Il r'i .~,·l '/j J t 11 l t. l_} '1 r • l /l l r- ,j l ; l 11 ( l l .. \ " ( ~ l

Leka har vært en økning p& 2 fartkoster.

A-ntall fiskere p& blad B har økt med 26 personer- i Vikna. I Nærøy har antallet v,;ert uforandret, mens det i Leka har 1/ært en økning p& 3 personer p& blad B.

GJennomsnittsalderen p& fiskerne er forholdsvis lav og det er gledelig at det er jevn rekruttering t1l yrket.

Antall sysselsatte i foredlingsleddet har økt med /3 heltidsansatte. Av disse er bortimot halvparten kvinner.

Foredlingsleddet har hatt en gunstig utvikling sett i forhold til landet forøvrig.

Det har vært en nedgang_ p& 21 heltidsansatte innen

skipsbyggingsindustrien i regionen. Denne nedgangen skyldes forhold skipsbyggerne ikke har hatt muligheter ti l ,j pL~ virke.

Oppdrettsn~.-=eringen har hatt et vanskelig Jr med avsetningsvansker og konkurser. Dette har naturlig nok v.i rke

t

Den optimismen som preget fiskeriene i 1990 ser ut til J. ha fortsatt ogsJ. i 1991

Vassild- og skolestfisket har medvirket til økning og jevnere sysselsetting innen fiskeindustrien. Dette er en følge av økt etterspørsel etter farseprodukter.

Finansieringsmulighetene i offentlige finansieringsinstitusjoner