fisket opp av kofot-skreien?

(1)

F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s S m å s k r i f t e r Nr. 10 - 1953.

Hvor megei b

fisket opp av kofot-skreien?

Av Gunnar Dannevig.

Utgift av FISKERIDIREKTØREN

B E R G E N

AIS J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R I

1 9 5 3

(2)

(3)

I forbindelse ined overgangen til notdrift i Lofoten har mange uttrykt engstelse hor a t dette sltal medfØre en f o r sterk beskatning av skreibestandeil. I enkelte tilfelle har dette l~ailskje vært nyttet som et lØst argunzent a; dem son1 a v andre grunner ikke er interessert i notfiske på dette felt.

Men det er selvsagt inange eksempler på a t vi mennesker h a r vært for grådige o g fisket s å sterkt a t det har gått ut over fiskets IØnnson~het. Mange er kanskje redd for a t e t Øket fiske i Lofoten vil f å eamme fØlge for vårt skreifisltc.

E n slik utvikling er det ingen som Ønsker. På den annen side må ikke en ugrunnet o g overdi-even engstelse for over- besltatning hindre oss f r a å utilytte naturens rilrdon~ii~er på en riilielig inåte.

H e r ctår alt for ctore verdier på spill til a t vi Itan basere våre disposisj~oner bare på gjetninger. L a oss derfor se hvorledes man kan unclersØlre i hirillteil utstreltning en fisire- bestand blir utnyttet a v oss ti~~eiineslrer.

-

Det er en selv- fØlge a t vi må ha det best nlulige kjennskap til fiskens liv o g levnet. V i må kjenne clens vanclringcr, vi rilå vite hvor ungfisken liolder til o g illvor gytingen foregår. Torsken er en a v de best uilders&te fiskeariter li de nordlige havområder.

Det er blant annet klarlagt a t der iizne,i~ifor dens leveonlråcle finnes flere helt uavhengige stan~mm, eller befo1ltningsgrul1- per son1 vi også kan kalle dem. I våre farvann har vi såle- des en stasjonær bestand av kysttorsk. Men skreien til- hØrer en helt aillxen befolkningsgruppe. Dette er en utpre- get vanclrefislr som har sine beitefelter i e),sthavet, o g bare gjester våre kyster i gytetiden. Vecl Is1,ancl og GrØnlancl

(4)

er der atter andre torskestaminer soin ikke har noen til- Irinytning til vår lrysttorslr eller til skreien. V i må clerfor begrense under!sØlrelsene over beslratningen til en besteint bestand. Det vil j o P k e ha iloeii virlrniiig på slrreiforekom- stene om torskebestanden ved Newf~oundlaiicl skulle bli Øde- lagt ved for sterlrt fiske.

V e d sterk beslzat~zigzy blir fisken. f a ~ g e t fgr de% er utvokset.

Vi slral nå ta et ekseinpel fra NordsjØen for å se hvorledes sterlrt filske lrail virlre inn på ei1 bestand. For en år- rekke har man oppgaver over stØrrelsen lav den trålfangecle rØdspette. ^'Etter bestemte regler er den inndelt i stØrrelses- grupper, bl. a. son1 «små» eller «stor». Fig. 1 viser fang- istei~es 8innhold av «stor» rdclsoeibte i årene 1906-37.

-

I 1906 utgjorde deime s t ~ r r e l s e ~ ~ r u ~ ~ e i l 36 pst. av fangsten, 111e11 den ble stadig snindre tallrik i årene fremover inot 1913.

F r a krigsåreile 1914-18 foreligger ingen oppgaver, tnen lisket i N!ordsjØeil var cla sterkt ini~skrcalret. D a det tok til igjen i 1919, var den «store» rØdspette nieget tallrilr, 40 pst. av fangsten. Men herligheten varte ilke lenge. Etter 6 5rs forlØp fikk ikke fislrerne iner enn 7-8 pst. av denne verdifulle rØdspetten.

Disse variasjoner i fislrens stØrrelse er en direkte fØlge av inenneslrenes beskatning. Det forhokd at den store rØd- spetten var så tallrik like ette'r krigien, skyldes at f i s k e da I~adcle fått gå i fred slik a t den fikk anledning til å oppnå skilikelig stpirrelse far den ble fanget. Men etter hvert ble fislre,t drevet så intetlst at rØdspetten hde tatt &Ør den var

Ved årlige målii~ger av fis~lrens stØrrelse lran vi derfor ofte få holclepui~l~ter til å bedØn1me om menneslrenes inn- grep er så stotre at de har iloen særlig betydning i det hele tatt. F r a Lofoten har vi årlige oppgaver over slrreiens gjeililomsi~ittlige vekt gjeniloin de siste hundre år. Der er intet i dette materiale co111 tycler på at skreien er blitt he-

(5)

Fig. 1. T r å l f i ~ l t e ~ t i NorclsjØeil. Failgsteiles iililliold a v

«stor» rØdspette. (Etter T11ui;sby-Pelham).

sltattet like sterkt som rpclspebteil i NordsjØeil. Det er dog flere ialttorer å t a hentsyil til ilår mai1 skal vurdere opplys- i~iilgeile om skreieils stØr,relse. Dette li~~atei-iale gir derfor iltlte noe klart bilde av ~livorlecles besltatnii~gen måtte ha veltslet i nevilte ticlsroili.

iKerkefo~,sølz kan zl.ise Iwor ste~rkt det fiskes.

Heldigvis har vi ogs2 ailclre bjeIpemidler når vi sltal be- clijn~ll~e hvor sterkt der fiskes. Ved merkeforsØ1t er det således niulig å ,f,å opplysniilger o111 livor stor del av be- standen som blir fisket opp, o g det er n å ei1 gang nettopp dett soi~1 teller. Dette ai-,beicl foregår #etter e t iiokså ai~ltelt prinsipp. V i uilder~sØker livor ster,ltt deil merkede fisken blir beskattet ved å holde regnskap med hvor ,stor del av inei-ltene som blir reiturliert. L a 'oss ta et el<se~ilzpel: V i i~lerltei- 1000 skrei i Lofoten og f å r tilbake 200 merlter i IØpet a v et ar. D a er der fisket opp ~llillst 20 pst. a v deil fislteii som vi slapp ut, enkelte merker kan jo v z r e gått tapt. Hvis clet så iltlte er iloen gruilil til å tro a t cleii mer-

(6)

ltede fiske11 står i iioeii særstillii~g, da 11iå lislterile ha tatt miilst 20 pst. også av deil øvrige slrreieii soili var til stede på clet felt livor merkingen ble utfØrt.

Hvorledes skreie$% blir wzerket.

I Lofoten er det nå utfØrt årlige ilierlteforsyilr lielt fra 1947. Deil skreien vi har merket, er kjØpt av lislrere soili har driftet på vanlig måte. I noen utstrekiliilg er der merlret julrsefa~lget torsk. V i arbeidet cla otriborcl på julrse- båteile og ~iilerltet deil fisken 1~0111 var pent l-iulcet. E t lite iaroltsår i kjefte11 11ar litai betycliiing, men all fisk soni var stygt revet, ble selvfØlgelig kassert for vårt formål. Stralts fiskeil koril på tdelrk, ble clet satt i~ierkelapp på deil, o g etter å være målt gikk deil straks overbord igjen. Fislten blc sålede.; sluppet ut på sanii-i~e lelt hvor (lea var fanget.

-

H v i s hare skreien var villig til å «ta i», gikk arbeiclet greit på denile måten. 1Meii clet må jo i~~iiryi~iimes a t det oft:: ble litt av ei1 tålmodigl~etsprØvr, ined tilsvarencle stor tobcLkltskollt0 !

Etter a t man begyizte med iiotlisl\e i Lofoteil, liar vi i stor utstrelrnitlg illerket ~iotfailget skrei. Det var mccl glede vi kunne Itonstatere a t også cleilile fiskeil var levedyktig bare fangsteile iltlre var for store 'og (le ble behaildlet litt forsiktig. FØr nota er helt opptyirket, blir iioeii ~l~uiiclre fisk overfØrt til en vanlig slepepose. Deilne fortØyes ved vårt eget fartØy som driver for vind o g sti-ØIII mens arbeiclet pågår (f,ig. 2). Torsltei~ blir håvet på clelrlt for inerking, o g f å r straks ,sin friliet igjeii. Også i dette tildelle blir fisken sluppet ut på samlue felt hvor deri er fanget.

Mei1 la oss også se litt på selve i~~erlteteltnikltcil. Det er spesielt to ting som det er viktig å ta lieilsyil til. Helst bØr merltitlgen utfplres slik a t fiskeil bel~older merluet gjennom hele livet uten å t a skade. Satiltidig må merlreile være så iplyi~efallende a t de virkelig blir observert riår fislierile f å r ei1 a v «våre» torsk. Vi har gjort forsgllt med Flere slag.:

(7)

Fig. 2. Skreien venter på å bli illerket i ei1 slepepose for- tØyet vecl skutesiclen.

iiierker. Det har herurider vist seg a t de såkalte hyclro- statiske iiierlrer er best egilet for vårt formål. Den fØl- gencle clisl~usjoii av livorledes skreien blir besltattet, e r basert på cle resultater sol11 er (oppnådd mecl de1111e merltetype.

Deil hydrostatiske merlietype er vist på fig. 3. Det er et luklret rØr av selluloicl i gule og blå farger. Alle iner- liene er ilummerert slik at r i ka11 l~olcle regilslrap mecl liver eiiltelt fisk. Utenpå mesket står trykt : «Kutt eilclene, brev illili». T a r vi ei1 lriliv og skjzrei veldr proppene i begge

l

^Fig.^3. E t l-iydsostatisi~ fiskemerke.

(8)

eiider, kai1 vi skyve ut en sanii~ieiirullet papirstrimiiiel med deil tekst som er vist på fig. 4. Dervecl f å r vi gitt direkte beskjed oin livillre opplysiliiiger vi Øilslrer o111 denne fislreii,

Fisken er merket for i3 studere vandring og vekst. Send derfor dette brev og fortell hvor. n&. hvor dypt og med hvilket redskap flsken e i fanget. Hvis mulig mal dens stor- ste lengde og aend kvannsteina. O p p g ~ navn og adresse. Premie. Adresse:

Fiskeridirektoratet. Bergen. Nor.way.

Please send this slip with full particulars of your name and address. date. placr and depth of caplure. lf possible state total length of tish and enclose earstones Rewerd.

iipocitn nocnatb 3 r y MeTKy, yuaaae noapo6na O Bauie nhifl, naprc. nary nonmKn. MecTo n rny6- nay. Ecnn BOJYO)KHO, yKaxHie O ~ U I V K ) .MHHY

2

^pbt~btn npnno*nTe yuinsie aamw. Y ~ a a a n ~ s i e o cepnennfl npocb6a BblCAaTb n 0 8ApsCy: Mocusa, b B C ~ C O H ) ~ H ~ I H H ~ ~ ' I H O - M C C ~ ~ A O B ~ T ~ ~ ~ C K H C ) WH-

c w y r BHMPO. M o c ~ e a . 3 a npncnanabie cae-

A ~ H I I ~ 6vner skidano e o 3 ~ a r p a x ~ e n ~ e . Bitte schlcken Sle diesen Streifen mit Ausklnften 2 Uber Datum. Posltion und totale Lange des Flsches.

Gehorsteine mitschicken f a l k mdglich. Selohnuttg Fig. 4. Brevet som ligger inni merltet.

o g hvor merlret skal sendes. Det er viktig 2 få rede på ilår o g hvor liislce,~~ er tatt, lielst også mecl hvilket redsl\-ap. - D a det er flere nasjoner som beskatter skreien, e r tekstein i merkebrevet trykt også på eilgelsk, tyslr o g ru;sislc.

-

T det hele tatt e r vi ved gjennonlfØringen av slike forsØlr av- hengige a v et godt samarbeid med hislrerile. Ved denne anledning er det ei1 glede å takke for all cleii gode l-ijelp vi har fått.

Plå fig.

5

er vist livordail de Iiydrostatiisl<e nierkeile hlir festet på ,skreien. Det vil sees a t cle blir heilgt fast i gjclle-

(9)

Fig. 5. Hvorledes merkene festes på fisken:

med bØyle i g j ellelokltet (Øverst),

riled bØyle mellom ryggfinnene ( i midt ei^), nlecl nylon i nahkeii (ilederst).

lokliet eller melloiil cle to balierste ryggfiilileile med en hplyle av i-ubtfri ståltråd. I cle siste åreile l-iar vi imidlerticl gjort stadig stØrre l>rult av vanlig fislretØm av iiylon. Med en slik tØm ka11 merliet ,festes helt Ereii~me i ilakken på flslteil.

Der sitter dct godt, sai~iticlig som det e r leitt syillig.

(10)

Fig, 6. De sorte sirkler viser hvor der er faiiget iri:.rI<et I,oi«t-il<rei.

(11)

På clenrie inåteil er clet si,clei~ 1947 merket i~ielloni 1000 og 2600 stk. skrei årlig i Lofoteil, i alt mer enil 10 000 ,Fiislr.

Eli ganske stor del er fisket opp igjen, båcle i norslre kyst- farvailil og i Østhavet. Dervecl h a r vi fått hedre opplysiliil- ger olnl sskreiens vvsndriilger. O g vi har fått materiale til )å hecIØmme hvor ineget ,sornl ,blir fiisket opp a v deil bestaildeil som gjester Lofoten.

Kort o m skreietzs liv og valtdringer.

Det kan være nyttig å se litt på l~vorlecles skreieils liv arter seg fyir vi di-Øfter iivorledes deil blir heqkattet. - Dens yngel som ser clageils lys i ilorslre kystfarvaili~, havner ebter hvert soili sii~åtorslr i asthavet. H e r lever de11 eiile ui~gdomsår. Også deiii~e ulliodne fiske11 streifer riok en del oinkring, om våreil og forsomnieren lroiiiii~er deli således Illil til Fin~~n~arlrslrysten som det vi kallci- loddetorslri Vecl en alder av 7-14 å r blir deilile torsken kiØililsi~ioclen, de11 blir til sluei, og da begyililer vandriilgeile for alvor.

Ved ilyttårstider siger skreien opp uildrr iiorcl<el<ysteil, o g samler seg ettter hvert i istØi-st inengde på Loiotbailb~le.

Etter avsluttet gyting treliker den igjen ilordovei- til heiite- marlreile i @,stl~avet. Ei1 del skrei trekker mot BjØi-ilply- baqtll<eize, hvor merket fisk er blitt fanget i inai og julli måiiecl. Ei1 aililen gruppe trekker Østover til de sydØstlige deler av Bareutchavet (se kart fig. 6 ) . Herfra har vi fått tallrike gjenfai~gster av lilerket Lofot-skrei, fØrst og frenzst i juni og juli måned. Seilere på sommeren og utover hØsteil kail noe av denne fisken sØke siil ilæriilg på irieget 11Øye bredder, cålecles på bailkene Øst av Hopen. Vecl årsslriftet er slrreien igjen på sig mat gytefeltelle ved i~orskelrysteii, hvor det da blir fanget nieget av clen fiske11 som ble merket foregåeilcle år.

H v o r meget blir fisket

OPP

av Lofot-skreiea?

V i skal nå p å grunnlag av merlrefor~sØlrene unclersØlre hvor iiiege,t sto111 blir fisket opp av de11 skreieil soiil gjester Lofoteil i gytetiden. Fos det fØrste: H v o r meget blir tatt i

(12)

Fig. 7. Icartskisse over Lofoteil.

L o f ~ t e i l i ei1 enkelt sesong? Dette kail vi f,å i~xriizere ol~p- lysniilg 0111 vecl å beregne hvor stor proseilt av d m inerkede skreien som er gjallfanget i sa1i:me sesoiig som den ble merket, se tab. 1. - I 1947 ble de~r sluppe~t ut en del fisk på felteSt mellom Reine og Nusfjord deli 11. mars (se kart sltisse ,over Lofoteil, fig. 7 ) . Da fisket i Lofoten var slutt , clet året, hadde vi lått tilbake hele 23 pst. av de merkene som ble brulut lier. Det inåtte altså vxre fisket opp ~nilzst 23 pst. av clen inerkecle skreieil. - På sainilze illåte ser vi a t der ,i 1947 ble tatt iniilst 10 pst. av clen fiske11 som ble sluppet ut på H e i ~ n i n g s v æ r s t r a u i ~ ~ e ~ 18.-20. mars.

, ,is reil soin Selvsagt Ilar vi allbid f&tt mest igjen av deil f ' 1 er illerket ,tidligst i siesongen. Jo lenger det lir utover våren, desto stpirre sjai~ser inå skreieil ha for å uilngå bruksma,sseil i Lofoteil. I cle fleste tilfelle er clet disket opp 25-30 pst. a v cleil skreien som er merket i fØrste halvdel av mars. Dette kari cla tyde på at det i Lofoten blir tatt opptil % av cle fore- koilisteile sol11 er til stede på cle vanlige fiskefelt fØrst i rilai-s

(13)

iiiåilecl. Dette kail syiles å v a i e IiØye tall. Og vi illå mecl engang t a det forbehold a t det p% dette gruilillag ikke kail sies noe om hvor illeget (ler blir tatt av de samlede slrrei- tyngcler i Lofoteil. Dette skyldes a t deil fislren vi har iner- Iret, iklce stiaks blir jevnt fordelt i Iiele becta~lden. Vi f%r deifor bale elrseilzpler på livorledes forliolcleile ka14 arte seg.

;\ile11 også aiidre iesultater tyder på a t fisker~le i Lofoten ikke gjØr så helt si113 iiliihugg i deniie hestandeil.

Tab. l . Proscutvis gje~ifarzgsl ~ ~ i z d c r Lofoi-fislzef i fo~*.r@ks5,ci.

Dato Lokalitet Gj eiifailget

11/3 1947 Reiile-Nusfjorcl . . . 23 pst.

18-20/3 >> Heililii1gsv~rstra~iii1eii. . . 10 » 1 6 / 2 - 4 3 1945 Hopsteigei1 . . . 12 pst.

23/3-1/4 » Sui~cl-Reine . . . 5 » 15/3 1949 Hopsteigen

. . .

29 pst.

31/3-1/1 1949 Stailzsuilcl-Ure . . . 5 >>

22/3 1950 S t a n ~ s u n d

. . .

13 pst.

30/3 » U r e

. . .

7 >>

7-813 1951 Staiusui~cl-Ralstacl.

. . .

32 pst.

28/3 » I-IØla vecl Slrrova . . . 14 >>

I april siger skreieil ut f r a Lofoteil og fisket del- tar slutt.

Det kunile nå være iilteressant å fØlge de overleveildes skjehi~e i de fØlgeiicle år. Dette kail vi virkebig gjpii-e, 3f,ordi clei~ile heitancleil e r blaildet opp mecl merket fisk som vi kail Iiolcle regnislrap i~ied. I 1947 ble cler merket 389 torslc ined hycli~ostatislre merlier. Av disse ble i 11v~ert fall 49 fisket opp i Lofoteil samme sesong, slil\- a t det lcunile ikke v z r e iner ei111 340 soiii slapp bort. Seilere har vi .fStt tilbake 55 il~ei-Irer, eller 25 pst. av cle 340, so8m var restbestailden vacl avsluttet Lofotdiske i forsgksåret. N å r gjeilfailgst-

(14)

proseiitene beregiles på deilile måte, får vi de resulitater

SOIII er fØrt opp i tab. 2. De oiilfatter all fisk soiii er gjenfanget iillitil septetliher 1952.

Soril allerede ilevilt er der gjeilfailget 25 pst. av den skreieil soll1 slapp bort fra Lofoten i 1947. Av de411 fislten som ble merlret ,i 1948, er der f,isliet opp igjen hele 40 pst.

etter av,slulttet fiske i Lofoten. Også forfsgikenie i de fØlgende å r har ,gitt gailske store gjeilfai~gstproseilter.

-

Disse verdier Irari dog ikke sailzii~enlignes clirelrte d a de dekker ulilte tidsroiii. Deti fiskeil sol11 ble merket i 1951, har v z r t utsatt ,for fiske g j e i ~ n a r i ~ bare vel 1 år, rilens den so,m ble sluppet ut i 1948 cr hlitt hesliattet gjeimotli hele 4 år. Alle forsØke11e viser iiilicllerticl at clet blir tatt ecn ganiske rik hØst av deil slcreieil solli eiigailg har vzect i Lofoten.

Det ileste spØrsiilål blir da: Hvor bltir denne skreie11 fanget, og hveiii er clet som tar cleil? Det viser seg a t den stØrste clel av tliei-keiie er funnet på fisk som er tatt i Lofo- ten i åneile etter cleil dlle merket. Det i~iateriale 50111 vi lier hellaiidler, oinlfa,tter i alt 747 illerker. Av clisse er ikke Tail,. 2. PI-osetztvis gjercfatzgst ettelp avsltltiet Lofotfiske i

forsplzsiil-et ( i ~ l r ~ t i l 1 / 9 1952).

ForsØksår Gj eilfailget

1947

. . .

25 pst.

. . .

1948 40 >>

. . .

1949 22 >> ^l)

1950

. . .

36 >>

. . .

1951 13

1) Enlielte mcrlrer defekte o g clerfor muligens tapt.

mindre c1111 536, eller 72 pst., funnet ,på skrei som cr tatt under Lofotfisket. De resltereilde 28 pst. er gjetlfanget på norcltekystei~ for @sig, eller i @luthavet. ^O

De fleste merker er sendt inn av ilorslie fiskere, fra ut- lei~clingeiie liar vi bare fått 8 pst. av de 747 illerker. Det e r også iiordmeni~ene som har gibt rappart oh? stØrc.tecleie11

(15)

a v den fisk sorii er gjenfanget på felter utenom I,ofoten, i~tenlanclslre filskere har bare bidradd iilecl 28 pst. V i 11ar fått fyilgeiicle antall inerkei- fra cle f~rslrjell~ige nasjoner:

Frankrike

. . .

1 Fm-Øyane

. . .

7

. . .

Island 2

Russland..

. . .

11 Storbritannia

. . .

31 Tyslrlailcl

. . .

7

Disse forhold slrulle da tycle på a t Lofot-skreien blir steslrest beskattet av norske fiskere, log da spesielt under Loio,t-fislret. H ~ e r myiter vi clog det wsilthei-hets~i~~o~nent a t kanskje i l k e alle nasjoner Ilar ~returiuerlt merkene i samme uts,trelrning som nordiizei~nen~e. Vi lcan irilidlertid undersØke hvor ineget de norske fiskere alene har tatt av den skreien som er merket i Lofoten. \.'i holcter oss da fortsatt til clen bestanden som slapp bort f r a Lofoten i forsØksåret. Resul- tatene av disse beregninger er vist i tab. 3. Dct vil fl-enig$

a t de norske fiskerne har tatt opptil 37 pst. a v den i~zerlrede skreien etter avsluttet Lodot-sesoi~lg. Dette viser cla a t clen skroien coni ikke blir tutt i Lo.Eoteil clet ene året, clen blir utsatt for et gailske sterkt dislre f r a ilorslr side i deil fØl- geilde tict.

Tall. 3. Norske fiskeres fa-gst a v ~wwlzct skrei etter avslz~ftet Lofot-fiske i forsØksåret.

ForsØlrsår Gj enfariget

. . .

1947 22 pst.

B 1948

. . .

37 >

. . .

1949 21 >>

1950

. . .

33 >>

. . .

1951 12 >>

(16)

Det la11 imicllertid vare gruilil til å di,skutere lzvorfor vi Iiar f,åbt så få nzerlaer fra de ailclfie nasjoner som clrixer fiske inilen skreiens 1eveomi:åde. For deni er trålen det viktigste redskap. Det er inulig at en starre del av iner- Irene blir ovet~sett under de~nne clrifhm%te enn hva som er til~felle uizcler det norske fiske niecl garn og line. Atter andre ,forlzold lran bevirke at ikke alle uteiilandslre fiskere sender itin de iizerker isom virkelia blir funnet. Hvis vi således ilrlre har fåitt rappout oin meget av den skreien som er gjeiifai~get av utlendingene, da må Lofot-slci-eien bli be- slrattat sterkere enn våre beregninger viser. O g selvfØlgelig må de Øvrige ilasjoiiers fislre utgjØre en forliolclsvis stØrre del av )deil totale beskatiiing. Det ei- dog dorelØpig uklart i hvillteiz utstrekiling slike feillrilder Ilar gjort seg gjeldende.

Det er dog vel mulig at våre resulitater lilrevel gir ut- trylrlr for en realitet: Alt Lofot-skreien for ticlen virkelig blir sterkest beskattelt under )det norske fiske. Som allerede nevti't fet-clas skreien i @stl-iavet utei~oiil gyteitideil. E n del av den har (la tilliold på iizeget fjerne farvann hvor også trå- lerne liar vanskelig for å relrlre cleil. E n del av slrreihestan- deil vil cla frecle seg selv på deil tid av året. Dette er iniid- lertid et av de problemer som frenztidige undersØlrelser må

I bringe stØrre klarhet over. - I dailne forbindelse bØr det også erilildres at de uteiilaiidslre trglere ikke fØrst og dreiiist e r avhengig av den istore s8reien under sitt fislre i Qsthavet.

1 Foreluomstene av lodde,torsk, og av helt andre arter, er også av vesentlig l~etycli~ing.

Resultatene av våre merkeforsØk tyder s å l d e s på at vi meiliiesker tar 11ok ei1 idel av den slueien som gyter i Lofo- ten. Den blir da også beskattet ikke bare i Lofoten, inen agså på vaiiclriizgeiie til og fra gytefeltene, i noen utstrekiling også i gsthavet lwor &n sØlrer sin ncering. Vi håper å lrunize fortsette dettte arbeidet, helst la det gå inn som et fast ledd i uiidersØlrelsene over Lofot-skreien. Etter riom ticl vil clelt da bli mulig å se hvorledes beskattiillgen varierer n ~ e d hestatldens stØrrelse, cleltagelsen i fisket, o. s. v. ₀ Og

(17)

selvfqhlgelig vil vi ,få bedre inateriale til å belyse de problemer soin frerildeles er uklare.

Resultateiie av omtalte i~~er~reforsØlt er også behandlet i fØlgende skrifter :

G. Dannevig: Merkiling av torsk i Lofoten 1947. Fiskeri- direlrtoratets Sinåckri,f,ter, Nr. 2, 1947.

-

Merking av torsk i Lofoten 1947-45. Fiskeridirek- toratets Sinåslrrifiter, Nr. 5, 1948.

- Meiking av torsk i Lofoten 1947-49. Fiskeridirek- toratets Småslrrifter, Nr. 1, 1949.

-

MerSring av torslr i Lofoten 1947-50. Fiskeridirek- toratets Småslrrifter, Nr. 7, 1950.

-

Beskatningen av sltreibestai~den. Rep. Norw. Fich.

aricl Mar. Iiiv. Vol. X, Nr. 8.