Skreien begynner å sige vestover.

U f g i f f a v F i s k e r i d i r e k f ø r e n .

Kun hvis kilde oppgis, e r ettertrykk fra ,,Fiskets G a n g " tillatt.

32. årg. Bergen, Torsdag 4. april 1946. N r 12

A b o n il e m e n t kr. 10.00 p r . år tegnes ved a l l e postanstalter o g p å Fiskeridirektørens kontor. {<r. 16.00 utenlands.

A n n o n s e p r i s : Pristarifl: fåes v e d henvendelse til Fislteridirektørens kontor. ,,Fiskets G a n g " s l e l e f o n e r 16 932, 14 050.

Postgiro nr. 691 81. T e l e g r a m a d r e s s e : ..Fiskenytt".

U k e n som endte 30. mars:

Leveringsvarisker i Lofoten. 15839 tonn i ukefangst.

Skreien begynner å sige vestover.

Totalfangst skrei i51

604

tonn.

Fisket i uken som endte 301. mars var delvis hin- ciiet av ~ 7 z r . Del latrr na til al slireiliskeiiet~e har passeil sil1 iioydepunlit Det g2r iilbalie med fang- sten i Troiils, Vest~råmlen og i distiikiene sør for Lo- foten til og iiled Møre. I Lolfoten er fisketyngden fremdeles meget stor, nien enkelte tegn tyder på at skreien er begynt

3 sige vestover. Saintidig står

den på enkelte felt høyere i sjøec. Fetsild- og små.

sildfisket i Troms var bra, men delvis vaerhindret.

Vårsildefisket ble dffisielt den 30. mars. Der var ingen ukefangst. Forfangstsildfisket er så smått be-

Fangstene er fremdeles li1 dels gode. En nevner fangstene for de linekuttere som kommer inn til Tromsø og nå vesentlig fis~lier ut#or Sørøya i Finn- inark. (Disse hadde 1620-14 000-7300 kg. Fiske- vektene ,i fylket noteres nå mellom 300 og 400, unn- ta~kelsesvis opp til 450 kg pr. 100 stk. skrei. Lever- holdig'heten er 950 til 1600 Irg fisk pr. hektoliter le- ver, solm har en tranprosent på 35-55. I fylket er der oppfisket

11

839 tonn (i uken 329), et parti som ligger noe tilbake for de [beste tidligere år. I 1940 var der således den 31. mars fisket 13 0100 tonn.

gynt. Kystfisket var hindret av vzr forholdene. De

beste 'fangster synes fortsatt

å

vaere tatt sør for Stad. V e s t e r å l e n - Y t t e r s i d e n : Fra Andenes og bleik meldes det om 1 hel, 3 delvise sjøværsdager

Slrueifiskeuierze.

Uvarret i siste uke, som blant annet forvoldte en total landliggedag i Lofoten og flere landliggeda- ger i de øvrige distrikter, satte fislielivant~umet be- tydelig ned, i forhold til utlbyttet de i ~ ~ r i i l e s t fore- gående uker. Den samlete ulrediing av skrei var på 18.107 tonn, og i alt er der nå fisket 151.664 tonn, som freiildeles er atskillig mer enn i noe tidligere år.

Dersom vxrforholdene retter på seg kan en ytterli- gere vente seg et par gode fislie~i8er framover.

T r o in s

:

Fisket var prelget av de dårlige vzr- forhold. I enkelte av distriktene var der fullstendig landligge og for øvrig bare opp til 3 sjøvzrsdager.

med bra fangster på garn og line. Ukeifangsten var på 105 tonil og i distriktet er der i alt fisket 3337 tonn.

I Olksnes og Langenes var der

2

hele og 1 delvis sjøvaersdag ined igarnlfangster på 900-1200 kg, line- fangster på 1000-1400 kg. Ukefangsten var 202 tonn og i alt er der fisket 6267 tonn. I Bø var der

3

sjøvxrsdager. Fangstene var ikke nevneverdige.

Der er i alt fisket 4042 tonn. I Borge var der 1 hel og 1 delvis sjøvcersdag ined til dels bra fangster.

Ukefangsten var 161 tonn

-

ialt er der fisket 3848 tonn. I hele distriktet Vesterålen-Yttersiden var ukefangsteil 735 tonn og i alt er cler fisket 19 0120 tonn

-

clet ibeete resultat en noensinne har hatt.

L o f o t f i c k

e

t

:

Det tillates nå ilillce

å

la garna

stå over i sjøen fra lrrrdag til inandag i Lofoten. Til-

tross for dette og tiltross for at der var landligge fredag 29. mars var der allikevel omsetningsvan- sker. Fiskepartiet ,ble på 15 839 tonn - en i og for seg ineget god ukefangst

-

men liten etter årets for- hold. I de 3 foregående uker har en hatt fra 19 514 til 22 293 tonn pr. ulie. Noen nevneverdig forandring i fisketyngden har en iklie kunnet påvise. Imidler- tid later det til at fisketygden så smått er begynt

å

fors~liyve seg vestover, således uttales det f r a Ka- belvåg: »!Det antas at fisken er på sig vestover, da fisket foregikk

p å

egga for Hopen og smått på det østenfor biggende felt, samtidig som fisken stod 20 til 25 favner fra overflaten.« Andre meldinger tyder på liknende forlhold.

I alt er der nå i Lofoten oppifisket 112 691 tonn skrei, som er det avgjort beste resultat p a denne års- tid en noensinne har hatt. Det å r soni kommer nær- mest er 1929, da partiet var på 91.400 tonn.

Deltakelsen i fisket øliet ytterligere noe i siste s il re, nemlig med 11 båter og 215 mann. Der deltar 5893 båter med 21 753 mann. Deltalielsen må som f r a m holdt tlidligere anses som rimelig. Hovedtyngden av ifiskerne stasjonerer i Østlofoten, njeinlig 4371 far- tøyer. Av landkjøpere finnes der nå 303 stykker, av kjøpefartøyer 132 (4 f z r r e enn uken 'før). Der ei.

72 trandamperier i drlft, hvorav 2 på sjøen.

Fisken blir jevnt mindre. Ved utgangen av tilren veide 100 stlli. garnfisli 390 lig, linefisli 330 kg og juksafisk 340 kg. Til 1 hl lever rnedgikk 860 kg garnfisk, eller 930 k g linefisli, 110110 lig julisafisli.

Tranprosenten gikk ned med 1 pst. til 48 pst.

V i li n a f i s li e t

:

Det meldes o'm en uliefang'st på 20 tonn og totalfangst på 279 tonn mot 274 tonn i fjor.

S ø r - T r ø n d e l a g

:

Fra Sula, I<ya og Titran oppsynsdistriliter meldes det nå at det går tilbake med fisket, som i siste ulie dessuten var stormhindret.

Flere fiskere er relist 'hjelil. I disse distrikter ble det i ulreil fislliet tils. 47 tonn. Fra Bjarnar iiieldes clel at der i tiden fra fiskets begynnelse i ifelbruar til 30. mars er fisliet 3010 tonn slirei, hvorav saltet 49, solgt ferslr 251, utvunnet 152 hl damptran, saltet 66, solgt fersk 145 hl rogn. I Iylliet er der i alt Iislret 1862 tonn skrei mot 1569 og' 1642 tonn de to fore- gående år.

M

ø

r e o g R o m s d a l

:

Vzret har vnrt dårlig og fisken har ikke seget opp under land, som antatt.

Det går derfor tilbake ined fisket. Ulidfangsten var på 575 tonn og i alt er der tislrei 4362 tonn inot 4432 tonn i fjor på samme tid, 3637 tonn i 1944.

Vinior~.silrlfiskei.

Den 30. mars lil. 24 utløp årets vintersildsesong.

Der er ililie anmeldt noen ulceifan~gist de siste 8 dager.

F o r f a n g s t s i l d f i s l i e t : Den sild som fåes i vintersildistrilitene og holder en størrelse fra 20 stykker

elg

nedover pr. kg negnes fra

1.

april som forfangstsild. Mandag den 1. april er det blitt anmeldt flere mindre steng på 70 til 120 hl til- sainmen 10100 hl ved Rogøyene i Sunnihordland. I Måløyområdet ineldes det dessuten om noen 11lit1dt.e garnfangster.

Fetsild-

og

siizdsildiislzef.

Sildelfisliet i Troms var delvis vnfhindret i siste ulre, men deltakelsen i fisket er nå større enn før, og en regner med at der er gode utsikter, dersom v a - forholdne )blir bra. I sist'e uke ble der fisliet 24 200 hl, 'hvorav 19 100 hl i Nord-Troins, da helst i Stor- fjord i Lyngen, og i Sør-Troms 5100 'hl, det rileste i Senja og i Bjarliøy.

Kystfisket

for

øvrig.

Fra Møre og Romsdal meldes det om ganslie tvbe- tydelig fiske. \De fleste fartøyer var beskjeftiget ined s'lireifisket, dessuten var der dårlig v a .

I Sogn og Fjordane ble det på str~ekningen Stad- Bremanger fislret 63,7 tonn torslli, 233,5 tonn sei, 1 tonn lange,

10,8

tonn brosme, 0,6 tonn 'hyse, 0,7 tonn kveite, 0,2 tonn flyndre og 10 tonn piglglhå. Tor- sken og seien ble 'hovedsalrelig tatt med garn på Bremangerhavet.

Det tas for øvirg bra seifangster og ticl dels gode fisliefangster for øvrig på 'lrysten utfor Sunnhordland og Rogaland. ,De som driver inled seigarn, lrlager over redskapsmangel og enlielte har måttet slutte drilften av denne grunn.

, H å b r a n n d i s l i e t

:

Der er nå 18-20 hå- brannilcuttere på 'feltet under Shetlandsøyene. Fisliet har i det siste v ~ r t noe veilislende og vnret delvis mindre bra. Fisket vailslteliggjøres dessuten av man- gel på wire til forsyn. I siste ulre koin det inn 5 båter med tils. 33 000 kg håibrann. Prisen til fislier er 80 øre pr. kg + 10 øre pr. kg. i fralit, hvis lcverizig i Bergen.

Fisket

i

Novdsj0erz.

7-8 nors'lie fartøyer driver nå snurrevad- eller

1inef)islke i Nordsjøen med lisens for levering direkte

i britisk havn. Der innrømmes norslce fiskere i alt

12 lisenser av denne art. Pågangen fra dem son1

ønsker

å

delta er meget stor. Betingelsen fra engelsk

side er at fartøyene fklie skal levere 'mer enn 1 fangst

pr. 14. dag. Fislket er nylig begynt, og noe naermere

om utibytiet foreligger iklie.

Distrikt

Fiiinm arkvinterfisk Troms .

.

^.

. . . .

^.

. . .

Lofotens 0pps.d..

.

Lofoten forøvrig Vesterblen

}'

^'

Helgeland-Salteri. . Nord-Trøndelag.. . Sør-Trøndelag

. . . .

Møre og Romsdal.

.

Tils,

Rapport nr. 8 om torskefisket pr. ³⁰¹³ 1946.

I

Kg. fislr pr.

I 1 I l I

Anvendelse

Sammenlikning med fidligere år.

Ilke- fangst

Lever Roen

tran m. tn-

n 1

I

^hl.

1

^hl.

/

^hl.

I l l --

'Tonn sløyd torsk

--

Traii- pro- sent 100 stk.

fisk sløyd

Anveildelse torsk

I I l

Aiitall Hl. lever

Hengt Saltet Fersk filet to1111 tonn tolin

l i i

^Fersk

Finnmark

-----p

1000 stk.

82

l l l I I l l l I

Troms Vinterf. Vårf.

Lofotens 0pps.d.

År

1946ti13013 1945

-

"13 1944 - ^'14 1943

-

87h 1942

-

^28/3

1941

-

^'"3

1940

-

"13

1939

-

^{l i 4}

1938

-

^{' 1 4}

1937

-

^27/3

1946..

. ..

1945..

. ..

1944..

. ..

-

Lofoten forøvrig og \lester-

ålen

l) Herav 86 tonn saltfilet. 2) Herav si-ikbersaltet 5162. 3, Hvorav 904 garnbåter, 1714. liilebåter, 3275 juksabåter, livorav i Østlofoten 755/790/2826, Vestlofoteii 133/750/449, Værøy og Røst 16/174/0. Der er f ~ e m m ø t t 303 Iandkjøpere,, 132 kjøpefartøyer og i drift 72 damperier, hvorav 2 på sjøen. ⁴⁾ 833 hl lever til tran etc. er ført vekk fra distriktene. ⁶⁾ Omfatter deltakelsen 'i Andøy, Øksnes og Langenes, Bø samt Borge oppsyiisdistrikter. ⁷⁾ Herav 14. tonn rcr:slrjzr. ^Y) Partiet er ficlret i tiden 1/i-23/3.

Fra fylkesn~ailnen i Fiililmarlr oppgis 870 hl lever uten oppgave for anvendelseil. E n er fra annet hold blitt nieddelt a t lever fra Finnmai-li er transportert til Troms for danlping. ^'0) 17 111 lever brulit Sersk. 11) I-Ierav iloppgitt ailvendelse 1.2 toilri.

12) I-Ieri iberegnet som ettermelcling fra Bjøi-nør 300 tonn.

Anvendelse biprodukter

Helgeland -Salten

1000 stk.

- - -

8856 18687 2268 l60 -

-

-

--

.-

-

-

2361 4338 6284 304

/ 1

1 1 2 a U l 5 9 i i m 2 i 1 4 6 7

1 ¹ 1 ^{1 11 11} 1 ^{x 1 1}

Lofoten Darnptrari

hl

82963 32712 34808 115218 32007 37924 54324 64270 40669 46897

Nord- Trøndelag

d*

O E

k 8

C

e

48 46 45 41 34-40 38-55 45-54 4 2 4 4 42-54 40-55 Lever til

annen

Ssr- Trøndelag

C cd

b

Ez B"

64634 25319 28130 10131 20892 23354 32021 41973 28495 31490

zs ,.

,;a,

496 1147 1719 5171 1014 2437

-

-- -

om,

,.

+

100 §fl<.

Møre

.x E g

$ 9 8739 23361 37815 22246 21973 9443 7326 1900 2016 1560

U M C

5 s

33049 8623 9255 1128 1907 21158 23917 30692 1'7830 21381 18739 2390'3 37882 22500 22555 32794 13140 18743 12300 14622

b

"

O 2 a%

(B

54144 22146 21647 13072 27903 21955 29865 43124 35762 32559 2243

355 222 1707 1826 3383 3178 2970 2583 1256

Deltakelse

~ g . lisk

131. hl. I<jøpe- Fisl<e- Fi- lever

I

^*ar*.

1

^fark.

I

Tilc.

% G s e

ds

70407 16054 21936 3508 26556 24193 34437 53249 39355 3481 1

sløyd fisk veier

3301390 340/350 300/400 5541405 300/440 3201460 3201480 310/440 3001450 310/400 67996

25672 24800 15329 32923 28321 41784 55791 45590 42403

21753 14823 15076 16170 '16359 14914 25909 25832 23154 23231 860/1010

950/1140 1030/1220 1183/1289 1000/ 1450 800/1340

?00/1300 900/1400 900/1400 80011500

132 45 53 88 115 100 104 157 216 173

5893 4256 4009 4141 4229 4011 6941 7252 U290 6466

F i s k e f a r k o s t e r i F i n n m a r k. »Lofo.tposlen« har hatt c11 samtale med kontorsjef Gregusson i Finnmarltskoii- torets fislreriavdeling.

- Hvordan stiller det seg med småbåter til befolkningen i Nord-Troms o g Finnmark? spør bladet.

- Det har soin lrjei~t i lang tid vært strid om prisene p i disse båter, mei1 nå er dette ordnet ved staiidardpriser.

P å griinn av prisstriden har arbeidet med srilåbåteile stort sett ligget nede, men nå er det konimet fart i Framstillingen igjen. Hittil er det sendt oppover et par hundre båter, for- uten at vi har hjulpet en del folk med penger til innkjøp av båt, kanskje et hundre stykker.

- Hvordan stiller det seg med hensyn til større fiske- farkoster?

- Vi kontraherer nå 50 forskjellige fiskefarlcoster i størrelsen fra 35 til 50-60 fot. Vi har søkt å holde fasi ved byggingen enten i Salten eller i Rana, men på begge disse steder lran man ikke ta imot slik bestillinger på grunn av materialvanskelighetene. Det blir derfor Vestlandet o g Sør- landet som skal levere disse båtene. Der blir bygget etter fiskeridirektørens godkjente tegninger og blir i det hele tat:

meget gode fiskerfarkoster.

- N~år segner en med å kunne få disse båter levert?

- Det blir høyst forskjellig, - fra tidlig på høsten og i~tover. De små kommer sannsyiiligvis først på høsten og de største utpå vårparten 1947. Båtene vil bli fordelt pil liskerne etter konferanser ined fislrerlagene.

K a i e r o g f i s k e b r u k t i l F i n n m a r k . Kontor- sjef Gregusson forteller på »Lofotposten~s henvendelse at et møte som nylig ble holdt i Harstad, hadde til hensikt å gi en orientering om hva soin kan gjøres for hurtigst mulig å gjenreise en del kaier og fiskebruk i de ødelagte distrikter, slik at man blir i stand til å ta imot nier fisk. De ting det ble fattet beslutninger om hadde mest intern karakter. I den nærmeste framtid vil det bli lagt fram en samlet plan for gjenreisningen a v fiskebrukene i de lrrigsherjete strølr i Nord-Troms og Finnmark.

» A in m 11 n i s j o n s f i s l< e.. »Fisltets Gang. har mottatt følgende telegram fra Narvik: »Senere tid forsøk reicetrhiing ødelagte feiter Indre Ofoten, samlet fangst hittil i å r 600 kg, anvendt til agn, kr. 1,80 pr. kg. Under disse forsøk niistel 2 tråler, ellers ødelagt tre redslcaper. Hver trelriiing lianoiiprosjektiler trålen - opp til 45 prosjektiler, størrelse 6,5 X 40 CIII. Hver lialiiig større saker gjeniioin trålen.

Prosjelilileile seiilres 20 favner vailil. Et felt renskei sriial renne. Fislrerne spør 0111 Fare forbulidet oppfislriiig arrimuiii- cjon. For~itsetter redegjørelse første »Fiskets Gang«.«

Spørsmålet er blitt Forelagt for Marinel<oii~niai~do Vest, og nærinere redegjørelse vil bli inntatt i »Fiskets Ganga

seilere. , ,L$

."

» N å r d e t t a s l ~ e i i s y n t i l

at ferskfislrel<sporten er helt iniiiirnal, at hjelliilaterialene er meget ødelagt tinder krigen, at salteiartøyenes antall e r sterkt redusert og at det er fullstendig saltmangel, må en iniirømme at det er litt av en prestasjoii av tilvirkerne å ta unna over 75 millioner kilo på så kort tid., sier salgsstyret i Norge3 Råfisklag i en redegjørelse. O g det heter videre:

>>Alt som Iran gjøres for 5 hjelpe på avsetilingen blir gjort. Det føres s ~ l t fra Haugesunci, Alesund og Trondheim, det slraffes råvecl fra Sverige, det fares liundretuseiivis kilo Ilsk hver dag til distriktene utenfor Lololeil, helt til Tromsø.

Medisintran skipes på tankbåt for å f å fatene ledige igjen og der arbeides på alle vis for å f i unna det som cr mulig.

Hvis fisket fortsetter som nå vil det iniidlertid være uilnii- gåelig at det vil knirke med avsetningen, særlig for de grove garnfangsters vedkommende.

IVlen det er iinødvendig å gjøre noen til syndebukk for dette, og fiskerne bør varre på vakt overfor uvederheftige ryktemakere som forsøker å utnytte en vanskelig situasjon til undergravningsarbeid.«

D e n f 0 r s t e t a n k b å t med tran kom til Bergen fra Lofoten 27. mars. Lasten som var på 300 tonn ble losset hos A/S Johan C. Martens & Co.

»Bergens Tidende« har vekslet noen ord med hr. D a ti i e 1- s e n i firmaet Johan Marteiis & Co. o g spurt om firmaet er fornøyd med denne form for trantransport, og om den betegner et framskritt. Den soin ilrlre kjenner forholdene i detalj, skulle være tilbøyelig til å g å ut fra at transporten med tankbåt måtte g å hurtigere enn om en skulle losse og laste noen tusen tranfat og at den derfor også måtte være billigere.

-

Det er en nødutvei, svarer hr. Danielsen, og noe bil- ligere blir heller ikke denne form for transport. Tranen bør helst fylles på fat. IZvalitetsmessig er det også det beste.

Innlastingen i tankbåten g å r sent, da tranen må tømmes f r a tønner ned i tankene.

- E r det kommet større fart i transalget den siste tid?

- Det viser seg at det har vært lettere å f å selge i-isk og sild enn tran. Men vi arbeider med salg til forsl<jellige land, og håper å få tranen unna litt etter livert. Hittil har det ikke vært den fart en kunne ønske når det gjelder salg og levering.

D e t N o r s k e G e o g r a E i s l r e S e l s k a p Iiar til- lyst en priskonkurranse. Det gjelder i avhandling å be- lyse spørsiilål vedrøreilde Norges ølconomislce geografi etter den annen verdenskrig. Eiilnevalget er fritt, men det aii- tydes en del emner, og de fleste har direkte eller indirelr!e tilknytning til fisket.

1. E n karakteristisk rzol sk rzceringsvei, dens økonomiske geografi og dc~zs ~ l t s i l ~ t e r for framtiden.

2. Okononzisk-geografisk gr unnlag for e12 region-plan for et norsk distrikt, everztnell et krigsherjet onzrrfde.

3. E n økot~oinisk-geografisk og sosiologisk st~idie over en norsk bygd, et industristed eller en stndby.

4. D P ~ regionale selvforsyning i Norge.

5. Den ilzke-fishende befolknings levevilkrir i Nord-Norge.

6. B~lreis~zlngen og nydyrkningen i fiskericlistriktene.

7. E n økonomisk-geogra/isk, denzogrtlfist og sosiologisk studie over Lolotfiskef.

8. Fi~znrnark fylkes tilførsels-behov og nfførsels-nzuligheter.

9. Elektrisitete~z pd landsbygclen i Norge, rlofs utbygging o g dens innflytelse pd folkets liv o g virke.

10. De norske kystbygders samferdsel; historikk og geografi.

11. O m tnl~lighetene for rasjonalisering uv jordbruket i Norge ved fortsatt utbygging av samvirket.

Nærmere opplysninger finnes i Norsk Geografisk Tids- skrift 1945.

Situasjonsrapporter for sisfe

halvpar+

av mars. hamre, la fiskerne virke, og arbeiderne tomle med fangsten, Fra fisltcriinspektørell i T r o m s , datert 29. mars 1940: s å der kan flyte en strøm av naeringsrilte fiskeriprodukter F r a niidten av mars til omkring 29. mars har det v x r t fra det lille Danniark utover den hungrende verden«.

meget ugunstig v æ r son1 delvis har hindret all fiskedrift, i enkelte tilfeller har fiskeriie våget seg ut på bankene, mett fangstene har v z r t ujevne og til dels meget små. Fiskerne mener at når fangstene er blitt så ujevne er årsaken den at slireien holder på å forlate gyteplassene. Fra Ulsfjord med- deles at også det rike fislte som foregikk der inne først i mars er dabbet av. F r a Senja meddeles at en stor del av fiskerne er dratt til Lofolen. Storfisket soni har pågått i vinter kan stort sett anses som avsluttet når en t a r i betrakt- ning fiskernes egne beretninger om fangstforholdene. Tross det til dels har skortet på fralttskuter, er atskillig saltfisk blitt avskipet sørover, så Itjøperinangelen man fryktet for er derved avverget. F r a Lofoten føres særlig meget slirei lier- til som saltes, og det viser seg at tilvirlterne er interessert å kjøpe, da kvaliteten står fullt på høyde med bailkfislten, og kanskje noe bedre. En storskøyte leverte her tørst i uken10000 Itg hyse og 1500 kg skrei tatt på Fugløybariken. Fisken var fullsprengt av lodde. Fangst på 9000 kg ble levert her 27. mars.

Skreien var tatt på Revsbotn ved Hammerfest og inneholdt en del

I lodde, så det ser ut som lodden er i anmarsj. Cildefisltet var

l

omkring medio denne måned særlig rikt på Kallfjord og Lyngen, men har nå for Kallfjord tatt brått slutt. Notfislerne tørker og barker sine redskaper til nytt fislte. Lensmennene meddeler at fiskerne klager over mangel på sjøbruk og utstyr.

F r a fisl<eriinspelttøreii for V e s t l a n d e t, datert 1. april:

V~rforholciene har vaert gode i hele ilistrilctet. Sildef:ilcet, som sluttet omkring 20. mars, har i år vært et utprega havficlte både for snurp 3g garn, og har vært ujevnt me.1 en del garntap. Landnotfisket i ål- det dirligste i mann?

minne. Deltakelsen i snurpefisket har i å r v x r t meget for stor for de begrensete felter og suært ujevtit. Mange krin ikke dekke utgiftene, enkelte derimot gjort det godt.

Gode fiskeforekomster hele distriktet unntatt ved Egersund, Herdla og Gulen. Bra silurrevadfangster Skudenes 3--900

1

itg. Mer sei Espevar enn foregående å r og gode forekomster

1

lange, derimot mindre torsk enn ventet. Deltakelsen har vaert og e r som vanlig god på denne årstid. Mindre driv- miner. Lite redskaper seiiisltet og Altra melder enkelte sei- fiskere sluttet fisket grunnet gamle dårlige redskaper.

En kombinert forsltnings- og i[orsø!tskutter i Danmark.

På Dansk Fiskeriforenings styremøte 5. mars, ble be- handlet ønslteligheten av a iå en Itoiiibitiert iorskiiiligs- og Porsøksk~itter. Den ville få ei1 særlig stor betycliiii~g f o r sildefisket, ble det hevdet.

»Det e r uforståelig<<,

skriver en dansk avis, »at mens verden befinner seg på hutigersnødens rand, og det ene land etter det annet tømmer sine lagre av niatvarer, sitter størstedelen av den danske fiskerbefolkning med hendene i lommen, fordi ingen kan ta imot deres torsltefangster«. O g den slutter: »La motorene

D e t svenske sildefiske.

I uken som endte 16. mars ble det ilandbrakt 43 tonn damptrålsild og 126 tonn motortrålsild. Prisen var 15 til 80 og 40 til 100 øre pr. kg, gjennomsnittlig for begge sorter sild 65 øre. Siden sesongens begynnelse den 1. juli 1945, er der nå oppfisket 547 tonn garrisild, 1407 tonn damptrålsild, 21 832 tonn motortrålsild, 9360 tonn snørpvadsild, tilsammeti 33 146 tonn, hvorav saltet 14 041 tonn.

Saltsild-produksjonen i Storbritannia.

Fiskeriutsendiiig Carsten Hansen skriver 25. mars 1946:

Den 10. deseinber i fjor skrev jeg sist om den britiske saltsild-produksjon, ved avslutningen a v sesongen i Great Yariiiouth og Lowestoft.

Skottene og shetlenderiie er begynt å beskjeftige seg riled probleinene omkring saltningen av den sild som ventes opp- fisket til sommeren. Av hensyn til Forestående sesong for forfangstsild i Norge og saltningen, eventuelt matjesbehand- liilgen av denne vare, tror jeg en forliåndsorientering on1 forholdene i Skottland og Shetland vil v a r e av interesse:

Blåde i Skottland og Shetland regner en med knapphet på trenet arbeidskraft. Saerlig vil det bli knapphet om kvin- nelig. arbeidskraft til ompakkingen. Dessuten vil der bli mangel på tointonner, fordi der er knapt om materialer til stav, og knapphet på tønnebånd.

I Lerwick, Shetland, ser nian meget mørkt på forholdene omkring saltsild-produksjonen, og der er allerede krefter i gang for å sikre adgangen til såkalt »Klondyking«, eksport a v den isete fersltsild til havner på kontinentet. Ministry of kood skal allerede ha sikret seg ordres på fersksild for eksport i iset stand til sommeren, formodentlig fra britislt- okkuperte deler av Tyskland, fordi man ikke regner med tilstrekkelige saltsildmengder.

Dessuten er man i Lerwick gått i g a n g med bygging av et sildefryseri etter »quick-freezing-metoden«, for å kunne anvende en del av overskuddet fra det ventete, store silde- iislce. Fangstkapasiteten i Lerwiclts sildeflåte vil i å r bli ca. 2% gang så stor som i fjor.

Islandsk ønslce om overenskomst med Norae.

I det islandske dagblad »Tjodviljinn«, organ for et kom- muiiistisk parti, finner en 7. februar 1916 blant annet:

»Ved siden av en djerv handelspolitiltlt o g en driftig utbredelse av våre eksportartikler, er det iiødveridig å ta 01113 for alvor en sak som er av største betydning for Islailds liskeri: forholdet it1 nordmennene.

Island må få rede på om det skal bli et sunt og ut- strakt samarbeid med våre norske frender til framgang for lislcere i begge land, eller om det igjen sltal Itornine til 5 bli soni det var før krigen, at disse frendefolk kjempet med hverandre om inarkedene og ødela for hverandre.

Ingeil trenger tvile på hva som ville være sunnesi.«

Det bemerkes at fislteritninisteren i den nåværende re- gjering, Ålte Jakobsen, tilhører det Itoin~nunistislte parti.

Sovjetsamveldet.

I følge Aiidrei Ishkov, Icoininissaer for fiskeriene, plan- legger Sovjetsamveldet å øke årsfangsten av fiskeriene med

120000 tonn, for å nå førkrigsnivået.

Frozen-Food Fair. Columbia i begynnelsen av februar, da fartøyet »Great I New York holdes det i disse dager en stor utstilling Northern IXB oppdaget en sildestim ved Porlier Pass.

fryseriprodLlkter. Utstillingeil avholdes i forbindelse med Den"e av registreririgsa~3~3arater av Ben-

»Frozen Food Institute Inc. Conference«s feinte årsmøte, hvor dix Marine Division i Brooklyn, og har et teleslrop-arrange- alle grener innen næringen, innbefattende lederne for kon- ~iient soin reflekterer havbunnen og andre detaljer på en

glasskive.

sumentgrupper og beslektete organisasjoner, skal møtes.

Ingeiliører, kjeniilrere, paltlrere, produsenter, grossister, agenter og detaljister, vil v c r e representert p å utstillingen, hvor utstillingsgjenstandene vil dekke en gulvflate på 44 000 kvadratfot.

Lilrnencle utstillinger sltal i løpet av 1946 avl~oldes i 5 aiidre byer i U. S. A.

Japan igjen.

I følge »Coniinercial Fishermen's Weel<ly(( søker japanerne med alle midler å gjenopprette noe av sitt tapte fisleriherre- dømme.

De har overfor det allierte hovedkvarter ført en reil kampanje for å f å utvidet de fiskeritillatelser som er blitt innrømmet dem.

Således har el japanslr forretningskonsern foreslått det allierte hovedkvarter i Tokio, at 10 lastedainpere blir om- bygget til flytende hermetiklrfabriklrer, som skal anvendes i krabbe- og lalrsefiskerieiie.

Forslaget, som ble framsatt uoffisielt, ble av japanerne beskrevet som et forsøk på igjen å slraffe »delikatesser på verdens bord«. De foreslo at slripene skulle seile under ame- rilranslre flagg med japansk mannskap, og skulle ha anled- ning til å innføre produksjonen tollfritt i U. S. A. Anslags- vis skulle produksjonen representere en verdi av $ 6,7 mill.

pr. sesong.

Oberstløytnant R. H. Fiecller - general Mac Artliurs Iislreriekspert - erklærte at forslaget var et frekt forsalr på 4 omgå de alliertes bestemmelser. Forslaget ble avslått med en skarp irettesettelse.

Myndighetene i U. S. A. har bekjentgjort at japanske fiskere fortsatt vil bli utestengt fra aiiierilranske farvann, og deres aktivitet i andre Stilleliavsområder vil bli sterkt be- grenset.

De alliertes bestemmelser med hensyn til de japanske liskerier ble gitt i et spesielt direktiv til General Mac Arthur i november 1945.

UNRRA

søker fiskefarbier til Kina.

Som et ledd i UNRRA-prograriiniet for opphjelp av Kinas produksjon av sjøprodukter, har ct par representanter for organisasjonen bereist Stilleliavslrysten For å sølte innkjøpt fislrefartøyer.

Sardinfiske+ i California.

I California er der pr. 2. februar i landbrakt 387 335 tonn pilchard - 27 ⁰¹⁰ iiiindre enn i fjor 13% satnme tid.

Der er hermetisert 3 548 500 Irasser mot 3 481 l50 Irasser i 1945.

l

Ekkolodd, Asdic og andre apparater.

I tilknytning til en meddelelse angående de norslre forsøk som ble utført under vintersildfisket med Asdic og elrltolodd, skriver »Commercial Fishermen's Weel<ly«, at en såkalt »super- sonic depth recorder« var i bruk for første g a n g i British

Tysk fiske i Nordsjøen.

Sjøforsvarets overlroniinando har Ira den britislre SJØ-

rnilitaere øuerstl<ornmanderende i Tyskland fått iiieldiiig o111 at tyske fiskefartøyer har tillatelse til å fislre i områder soin er rensket for miner, under forutsetning av at de holder seg utenfor territorialfarvann.

Islands fiskeeksport i januar 1946.

Island utførte i januar 1946 følgende fislteriprodukter:

Iset fisk 4158 tonn til verdi isl. kr. 3 824660. Frosset fisk 1167 tonn til verdi isl. Irr. 2 769 430. Hermetisk fisk 1400 kg til verdi isl. Irr. 3930. Saltsild 1453 tnr. til vcrdi isl. Irr. 338 700. Tran 489 tonn til verdi isl. Irr. 1 602 250.

Det var gjennomgående dårlig v ~ r på fiskefeltene i januar måned. Utbyttet av torskefisket i denne måned for hele landet var bare halvparten av hva den var i fjor, nemlig 7576 tonn sløyd fisk med hode, mot 17004 tonn. Den del av januar nilåneds fangst soin ikke ble eltsportert, ble frosset, tørret, saltet eller nedlagt hermetisk. I januar i å r ble 238-2 tonn frosset mot 2792 i fjor. En ubetydelighet ble tørret, saltet ble 35 tonn mot 538 tonn året foritt. I år ble 86 tonn hermetisk nedlagt mot 118 tonn i fjor. Fiskens leverinnhold vgir i januar usedvanlig liten, gjennomsnittlig 32 liter pi', skippund (160 kg) fisk. Det er alminnelig på denne tid å få over 40 liter pr. skippund.

Av hurtigfrosset fisk ble i januar utført til Amerika henimot 500 tonn, og det er utsikt til at andre 500 tonn Iran bli sendt dit i den nzrmeste framtid.

En storstorm gikk over landet den 9. februar med tap av inenneskeliv o g skade på fiskefartøyer og redskaper. Fire ii~otorfiskebåter vendte ikke tilbake fra fiskefeltet, og ved dette høve omlroni 20 mann.

Værforholdene bedret seg ilrl<e før henimot slutningen av februar måned, men Fra dette tidspunkt har fisket hittil falt ineget godt ut. Båter fra Reykjavik har hatt fangster på 7 til 12 tonn hver pr. tur, og linebåter fra Vestmannøyene 6 til 12 toliri pr. tur. Den største båtfangst var på 15 tonn. F r a steder ved Falrsebulrta ineldes bare godt fislre, og fra andre plasser sågar storfangst.

Tilgangen p å kjøpeskip for fangstens overføring i is til Storbritannia har latt noe tilbake å ønske, og Følgeri herav har vært at det e r blitt saltel en del fisk hittil, arislagsvis Itaiiskje i alt 1000 toili~.

Avsetnitigen av islaiidslre tråleres egen Fangst på (let britiske marked må soiii linder Irrigen og senere betegnes soin scrdeles tilfredsstillende. Salgsutbyttet pr. tr5lerlast Iiar i jantiar inntil medio februar høyest vært d: 13681 for 3741

»Bits« (523740 Ibs.) og lavest f: 7603 for 2337 »Irits«

(327 152 Ibs.).

Abonner på ,Fiskeis Gang!"

Fiskeriadministrasjonen bør utbygges.

Utdrag av komiteens innstilling.

»Fiskerind~i~inistracjonsltot~iiteen~ avga sin innstilling 18.

mars. Den var oppnevnt 25. januar i å r og har således bare hatt 2 snaue måneder til sin disposisjon. Komiteen besto av:

1. Konsulent Klaus Siinnanå, Oslo, formann.

2. Fiskeridirektør Ola Brynjelsen, Bergen.

3. Professor Birger Bergersen, Oslo.

4. D;rektør hl. A. Kårbø, Bergen.

5. Direlttør Ove Roll, Bergen.

6. Dosent I-Iaakon Haraldsen, Oslo.

7. Stortingsmann Johs. Olsen, I-lavøysuild.

Som ltomiteens seltretaer ble oppnevnt sekretar Olav Lund, Fiskeridirelttoratet, Bergen.

Vi gjengir her konl<lusjonen i ltomiteens innstilling, son1 er enstemmig.

1. Ved uttømmende instrukser i samsvar med de retnings- linjer komiteen har pekt på i innstillingen, trekkes dct opp et klart skille mellom de politislie og konstitusjonelle oppgaver som hører hjemitle i Fiskeridepartementet, og det faglige administrasjonsarbeid som liører hjemme i Fiskeri- direktoratet.

2. Under henvisning til Fiskeridepartementets I<onstitu- sjonelle og politiske oppagver, gis dette en ren departe- mental oppbygging. Eksportsakene samles mest mulig i et 3. fiskerikontor, som ledes av en byråsjef.

3. Fiskeridirelttoratet bygges ut slik at det blir et fiillstendig fagdirektorat, med en rasjonell indre organisasjon. Det opl~rettes egen avdeling for tilvirking, omsetning og eksport i direktoratet, og arbeidsoppgavene samles i I<on- torer som ledes av ltontorsjefer.

4. Fislteridirel<toratet blir fortsatt liggende i Bergen. Både hel og delvis flytting til Oslo må frarås.

5. Som et første ledd i utbyggingen og styrkelsen av Fiskeri- direktoratets ytre apparat foreslås opprettet en distrilcts- avdeling i Nord-Norge.

Dette foreslås ledet av en overingeniør kl. A, og blir foreløpig utstyrt med personale med l<jen~isl<-teltnisl<, byg- ningstelinisl< og inaskiriteknisl< utdannelse og erfaring.

Det nåvcreiide Fiskeridirektoratets Plankontor for Fiske- industrien, som for tfden har sitt sete i IIarstad, inngår i clette kontor.

6. Det settes ned et iitvalg til å for bered^ arbeidet med ny- bygg for Fisltericlirelttoratet i Bergen, og for terinitieit 1946147 foreslås bevilget kr. 60 000 til å delilte utgiftene til arltitel<i og annet forberedende arbeid.

Utvalget får også til inandat å utrede og komme med forslag om en tnicllertidig og bedre ordning av de n3- varende nieget vaiisltelige lol~alforliold ved Fiskeridirel<- toratet.

7. T<oriliteen tilrår at Fisl<eridirelitoratet bygges opp slik:

FisReri~1;rektoren.

I. Avdelingen for fiske o g fangst.

TI. Avdelingen for tilvirking, omsetning og eksport.

111. Fiskeridirektoratets Haviorskningsinstit~ttt.

IV. Fisl<eridirel<toratets kjemisk-teknislte Forskniiigsinstitutt.

V. Fiskeridirektoratets bygnings- og maskintekniske av- deling.

De enkelte avdelinger bygges opp slik:

11. Avdelingen for fiske og fangsf.

a. Administrasjonsl<ontoret.

b. Kontoret Ior statistikk, etterretriingsvesen, øltonoiniske undersøkelser og bibliotek.

c. Båtkontoret.

d. Kontoret for fiskersamvirlte, sosiale tiltak og undervisning.

e. De fiskerikyndige konsulenter.

Avdelingen ledes av Fiskeridirektøren og de enkelte kon- torer av en kontorsjef, bortsett fra kontoret for de fislteri- kyndige konsulenter, som ledes av en av konsulentene.

I l . Avdelingen for tilvirking, omsetning og eksport.

a. Eksportkontoret.

b. Vralterinspektøren for saltsild med hans Itontor.

c. Vrakerinspektøren for klippfisk med hans kontor.

d. Ferskfiskinspeldøren med hans kontor.

e. Tranltontrollen og eventuelt hermetikk-kontrollen.

Avdelingen ledes av en direktør, eksportkontoret av cn ltontoi-sjef og de øvrige l<ontorer av de respektive inspelttører.

111. Fisheridirektoratets Havforskningsisilzstitutt.

a. D e b i o l o g i s k e u n d e r s ø k e l s e r . 1. Undersøl<else av torskefisk.

2. ^{-D- D} sild.

3. ^-D- » andre lislcesorter.

4. -3- planl<ton m. v.

b. D e o s e a n o g r a f i s k e u n d e r s ø k e l s e r .

Instituttet ledes av en direktør. Til å bistå haili ined det administrative arbeid ansettes en kontorsjef. Hvert enkelt undersøl<elsesornråde ledes av en ltoiisulent.

1IV. Fisheridirektoratets kjenzis1~-fekniske Farsk~li~zysinsfitIltl.

a. K j e i n i s k - m i k r o b i o l o g i s l t a v d e l i n g . 1. IZjemisl<-analytiske undersøl<elser.

2. Mil<robiologislie undersøkelser.

3. Fettkjemiske undersøkelser.

b. T e k n i s k - l < j e m i s l t a v d e l i n g . 1. IZjøling o g Irysing.

2. Salting, tørking og røking.

3. Industriell foredling.

c. I tillegg til disse to avdelinger opplettes en tredje av- deling for vitaminuridersøl<elser av tran og andre fiske- produkter, F o r den indre oppbygging av denne avdeling innhentes råd fra utenlandske sakkyndige.

Forskningsinstituttet ledes av en clirelttør, og det opll- rettes en stilling som Itontorsjef for å gi direl<tøreii deri i~odvendige bistand i det adniinistrative arbeid. De eriltelte undersøltelsesornråder ledes av konsulenter.

V. Fislteridirektorc~tets Dygni/cgs- og nzaskintekniake avrlcli~cg.

a. M d s I t i n t e l < i ~ i s l < i c o i i t o r . b. B y g n i i i g s t e k n i s l r l r o n t o r .

Oppbyggingen av avdelingen er foreløpig og foriit- settes utvidet når behovet på dette felt øker.

Avdelingen ledes av en overingeniør kl. A, og de to incl ler avdelinger av overingeniører kl. B.

8. AV omsyn til den store betydning fisl<erinzriiigen har for landet vårt, m å alle avdelinger utstyres med et til- strekkelig antall stillinger, hvor det settes de nødvendige faglige krav. Stillingene avlønens slik at det er mulig å få godt kvalifiserte folk på alle områder innen direk- toratet.

Markedsnytt

Ferskf isk-kvoten på Storbritannia.

Fislreriutsending Carsten Hansen telegraferer følgende:

»Ferskfiskkvoten ukentlig trehundre tonn for aiikomst to første og den siste uke i fireultersperioden som begynner 1. april. Ingen importfislr tillates anltoinme Storbritannia fra og med 17. til og med 23. april, så tredje ulres lrvote bort- f a l l e r . ~

I senere brev bemerkes følgende:

»Som det vil forstås regnes her med så betydelige til- førsler av britiskfanget fislr til påslren at Miiiistry of Food ilrlte vil tillate fislr importert fra utlandet i tiden 17. til 23.

april inlrlusive.

Siste rutebåt, som lran bringe norsk ferslrfislr hertil før nevnte innførselsforbud begynner, blir den som g å r fra Ber- gen lørdag middag den 13. april og anlrommer Tyne mandag iiiorgen den 15. april.

Første rutebåt, som lran bringe norsk ferslrfislr hertil etter l)åslren, blir den som g å r fra Bergen tirsdag middag deli 23. april og kommer til Tyne torsdag morgen den 25. april.,^

Lov og bestemmelser gitt i medhold av lov.

Qkkupasjonslovgivningen.

Beslutning a v 7 . ^{l u l ~} 1943 om salting av brisling o g Bestemmelse av 13. luli 1943 om vrakning

av bnsling oppheves.

Under henvisning til Deres slirivel3e av 5. f. m.

iiied~deles at departementet i d a g har opphevet be- slutning av 7. juli 1943 'oin salting av brisling og bestemmelsene

av

13. juli 1943 om vraking av bris- ling, idet en er enig ineci herr Fislieridirektøren i at det ikke lenger er behov for disse besteminelser.

Herr direktgren anrno~des oil1

å

gjøre interesserte kjent ined at besteniinelsene er opphevet.

Forarbeidelsen og bruken av medisintrantønner.

F o r s k r i f t e r .

Fastsaff av Handelsdeparfementef 30. mars 1946

med hjemmel i lov av 19. lun, 1931 o m medis~ntran- fønner o g /<gl. resoluslon av 20. november 1931.

I. Alnzinnelige besfemmels~r.

# 1. l ø n n e r soiii brultes ved fallbyden, salg eller f it førsel av clampmedisiiitraii og råmedisintran, slral fylle de lirav som er oppstillet i disse forskrifter.

9

2. Disse forslrrifter oinfatter ikke emballasje som ved sili forin eller sitt roniinilhold tydelig atslriller seg fra tønnen.

8

3. Som medisintrantmiiiier må bare brulres blilrlrtønner med trefutteral eller tretønner forarbeidet av ek.

I I . Bestenzmelser vedvørende itel-blikl~tønnelz.

5

^4. Blikktønnen skal forarbeides av prima I xx (to kryss) sortert blikk.

$j 5. F o r enlreltfalset bliklrtønnes vedlrommende gjelder føl- gende:

1. Bertelen må være minst 10 mm bred.

2. Overfalseil fra tønnen over på bunnen må være minst 5 mm.

3. Loddingen utføres med godt opphetete bolter med fobruk pr. tønne av minst 240 gr vanlig lodde- tinn (legering ikke under 400i0 tinn og 60 V0 bly).

4. Bunnen må passe kompakt i tønnen og bunnens berte1 slral være rettvinklet.

5. Silrken på bunnen slral ilrlre stå lenger fra over- falsingen enn 2 mm.

5

6. For dobbeltfalset bliklrtønnes vedlrommende gjelder følgende:

1. Falselranten på bunnen må være minst 26 mm bred.

2. Utbertlingslranten på tønnen må være minst 9 mm bred.

3. Den ferdige fals må vcere rund og ikke flattrylrt.

4. Loddingen utføres med godt opphetete bolter med et forbruk pr. tøniie av minst 160 g r vanlig lodde- tinn av legering som for enlreltfalsete tønner fore- skrevet.

g 4.

Blil<ktønnens langskjøter falses.

5

8. B'lilrktønnen skal være forsynt med to spuns av samme størrelse. Det ene anbringes på tønnesiden i like stor avstand fra bunnene, og det annet i den ene tønnebunn diametralt motsatt det første, og i en avstand av 45 mm f r a hunnens periferi til spunsets sentrum.

Det skal bare anvendes spuns forarbeidet av metall med gjenger også innvendig. Spunset skal være solid, tett og ensartet forarbeidet.

9. Bliklitønnen slral være forsynt med to naglebånd til forankring av den i futteralet. Båndenes lengde slral vcere 100 mm (11 nagler) og båndene festes diametralt motsatt hinannen p2 falsekanten ved lengeslrjøtene ved den bunn hvor det ene spuns er anbrakt. Båndene festes ved hjelp a v loddetinn til falselcanten med hele sin flate med naglene utadvendt.

9

10. Blikktønnen slral, før den forlater blilrl<tønnefabrilran- ten, overstrykes med hurtigtørrende malerolje.

5

11. Samtlige blilrktøniler bør, før de forlater blilrl<tønne- fabrikantene, være trylrkprøvet med luft.

12. Blikktønnens høyde slra1 være 690 mm utvendig mål.

Den slral holde minst 116 liter, men ilrlre over 118 liter.

1111. Bestemmelser vedvørenrle I7nlv-blikkt~nnen.

13. Halvtørinens høyde sltal være 490 mm utvendig mB1.

Den slra1 holde ininst 58, men iltlre over 59 liter.

14. Ved de loddinger som i avsnitt TI foreslrrevet sltal forbrulret av tinn (legering av 40 O l a tinn og 60 ^{O l a} bly) for halvtøniieiis vedlromiiieilde være:

1. Minst 180 g r for enlteltfalset tønries vedlrommende.

2. Miiist 100 g r for dobbeltfalset tøniies vecllronirnende.

9 15. For øvrig skal forarbeidelsen skje som for helblilrk- tønilen foreslrrevet.

IV. Bestemmelser vedrørerzrle fufterrclet for heltannen.

4

16. Futteralet slral forarbeides av prii~ia tørr furu- eller granstav av minst 16 millimeters tylrlrelse i utvendig høvlet staiid iiied reli kant, og stavens bredde slca1 ikke overstige 100 mm. Spuiisestavens bredde må ildre være under 90 mm.

V I . Bestcmrnelser ~~eclrorerzcle frctorzneu forarbeidet av CA.

# 36. Stavens tyltlielse 1115 være minst 18 min og biinnene ininst 20 rilin.

# 37. Tønnens høyde sltal være ininst 710 inm utvendig mål, o g inneholde ininst 116 liter, Inen ikke over 118 liter.

# 38. Tønnene sltal bindes med G gode jernbånd, hvor:iu lagg og bultb8iid slral være ininst 40 inm brede og ikke under 1,47 inin tylrlre (nr. 17). Halsbåndene slral være minst 30 inm brede og av samine tyltlrelse.

V I I . Bestenzrnelseu vedr0retide merking av medisin- trantonner og uegistrerirzg av fabrikanter og tilvirkere a v slike t~lnneu.

# 39. Enhver som vil forarbeide tønner i følge disse for- sltrifter og/eller futteraler til bliklttrantønner, sltal pfi forhbnd melde siil virksomhet fil fiskeridirektøren.

# 17. Laggens lengde på det ferdige futteral skal være mirist 15 min o g høyst 20 mril utenfor buiiiien eller 30 mm fra krysset.

g

18. Laggen forarbeides med tykk kant.

§ 19. Kryssets dybde skal ikke være over 3 mm.

# 20. Bunnene skal høvles utvendig og være minst 21 mm tykke og skal bestå av 3 eller 4 stykker ined ren kant.

# 21. Samtlige bunnstyklrer skal sammensettes med 2 jern- plugger av minst 45 mm lengde, og intet bunnstyklre skal være over 200 mm og ikke under 100 min bredt.

1 # 22. Hvert futteral skal være forsynt med G bånd.

/ 5 23. Laggbåndene skal ha en bredde av ininst 40 mm

1

l ( 1 9 / ~ ~ eng. tomme).

§ 24. Bukbåndene skal ha en bredde a v minst 35 mm (13ir eng. t omme).

I #

25. Halsbåndene slral ha en bredde av minst 30 mm (l X eng. tomme).

5

26. Samtlige bånd sk.11 være av sort glattvalset båndjern 1,47 mm tylrlr (nr. 17).

3 ^27. Samtlige bånd skal være klinket med minst 2 nagler nr. 14 og alle skjeter skal være minst 80 min lange.

i ⁵

^28. Futteralets diameter på midten skal være minst 50 mnl større enn på laggen.

Direlrt0reil lar meldingen in11Iøre i et register og til- deler hver tilvirlter et særskilt merke, soin bare til- lates brukt til ~n?~Iisintrantøiiiier.

5

^40, Merket skal av tilvirlrereii Iør avheildelsen vrere an- brakt på alle de i disse forskrifter omhandlete tønner som forarbeides.

5

41. Et påsatt merke etter § § 38 og 39 gjelder som til- virkerens erklrering om at tønnen fyller de krav som er fastsatt i gjeldende forskrifter.

Q 42. Merket skal for blilrlrtønnens vedkommende være tyde- lig innpresset i begge bunner i 40 millimeters avstand fra bunnens ytterkant nærmest spunset. Dessuten skal det være innpresset på bulren i linje mellom spunset og merket på bunnene.

s

^43. Merlret slral for futteralets vedkommende tydelig inn- brennes på buk og bunner. Merlret anbringes på buken mellom hals- og bukbånd på spunsestaven, og på hun- nene i øvre kant i høyst 25 millimeters avstand fra laggen.

# 44. Merlret skal ha den form, utseende o g størrelse som her gjengitt. Merkets tall slra1 angi det nummer hvor- under hver tilvirker er oppført i fiskeridirektørens

1

register.

#

29. Futteralet skal forarbeides godt passende til blilrktøn- nens dimensjoner.

30. Futteralet forsynes med to spunsehull. Det ene ut- bores på futteralets buk i like stor avstand fra b~iii- tiene, det annet i den ene tønnebunn diametralt motsatt det første. Spuns og spunsehull, slra1 passe godt til hinannen (spunsehullet på bunneil 50 mm Ira krysset

I den åpiie plass etter bolrstaven R anbringes det nummer fabrikanten eller tilvirkeren er blitt tildelt.

til spunsehullets sentrum).

Spunsehullenes diaineter slral være 50 mm.

1

V . Bestemmelser vedrøuencle futteralet for Izalvl0nr~en.

1

5

31. Futteralet skal forarbeides av prima tørr furu- eller granstav, av minst 14 millimeters Zylrlrelse i utvendig høvlet stand med ren kant, og stavens bredde skal ilrlre overstige 90 mm. Spunsestavens bredde må ililre være under 90 mm.

# 32. Laggens dimensjoner skal være som for heltønnen bestemt.

33. Bunnene skal h ~ v l e s utvendig og være minst 18 mm tykke, og bestå av 3 eller 4 styltl<er med ren kant.

# 34. Futteralet skal viere forsynt ined 2 laggbånd og 2 bulrbånd av samme sort og dimensjoner som for hel- tønnen bestemt.

5

35. For øvrig skal forarbeidelsen v x r e sorn for futteralet til heltøiinen bestemt.

L) 45. Andre nierlrer som måtte anhringes på tønnene niå ined hensyn til form og utseende tydelig atskille seg fra det under forrige paragraf gjengitte.

46. Politiet og tollvesenet, inspektører ved saltvannsfisl<e- riene og de offentlige vrakere skal påse at de tønner, som merkingen omIatter, tilfred~stiller de oppstilte Itrav. IJnder dette tilsyn tjener det merke som er oiii- handlet foran, til identifisering av tilvirlrereil.

# 47. I'olitiets tjenestemenn o g fiskeriinspelttørene saml lton- irollører autorisert av Handelsdeparteine~~tet, slial lia adgang til å besiktige verlrsteder og fabrildier hvor inedisintralltønner eller futteraler forarbeides, og ad- gang til å etterse lager så vel av to~nriie soin fylte tønner.

5

^48. Overtredelse av disse forskrifter straffes med bøter.

Ulovlige tønner og futteraler - eller deres verdi - kail ved dom besluttes inndratt hos tilvirlrere til fordei for statskassen. Iniiclragning Itan også foretas hos brukeren, hvis han visste eller burde vite at tain~ene var ulovlige.

# 49. Nærværende forskrifter trer i kraft 1. juli 1946. Fra samme dag oppheves Handelsdepartementets forskrif- ter a v 5. desember 1931.

,,-

Fra de eldste tider - i

har det i alle fiskerier vaert en Iiaral~teristislc eien- resultat som den tyklresle kurven gir uttrykk for.

domtiielighet, at fangctene, utbyttet, veksler fra å r til Verdien veksler enda mer.. Stor msngde, liten pris, Ar -

-«,

sier professor Johan Hjort i sin bok om var ofte regelen. Men dertil kominer de prisvariasjo-

»Vekslingernle i de store fiskerier«. Selv om de enkelte iler som slcyldes spesielle lionjunkturer. De er grun- sesongene ofte oppveiler hverandre til en viss grad, så nen til toppene under de to verdenskriger. - Merk slår vekslingene også gjennom i det samlete inengde- videre utviklingen i tallet på dekte fiskefarlioster.

Fiskeriproduktenes belydning i norsk utførsel.

Gj.snitt pr. å r

Samlet utførsel mill. kr.

Av d e t e var Utførsel fiskeri- fislreripro-

av sasnlet Mill.

I

vår innførsel. Riktigere ville det derfor vaere

å

sain- menlikne med den samlete betalingsbalanse overfor utlandet, hvor logså skipsfartens inntekter er med. I en beregning av betalingsbalansen for 1938 er inntek- tene således ført opp med i alt 1967 inill. kroner. Av dette var utførslene på i alt 785 lilill. kroner (utfør- selen til Svabbard ikke medreg~tiet), altså bare mellotn halvparten og tredjeparten.

I I I I

Statsgaranterle IAn til torakefiskeriene

i 946.

Utdrag av en utredning fra Fiskeridirektorate!.

1901-05

...

1906-10

...

1911-15

. . .

1916-20

. . .

3921-25 . . .

1926-30

. . .

1931-35 . . .

1936 . . .

1937

. . .

1938

. . .

1939

...

1940

...

1941

. . .

1942

...

Sorn det framgår av de innlientete uttalelser, anser fiskeri- iilspel<tør Skotnes det påkrevd at det stilles statsgaranterte inidler for torskefiskeriene 1946 for lcjøpere og sainvirl<elag i Finnmark fylke, for et beløp av inntil kr. 10 000 OUO, idet han som begrunnelse for dette forholdsvis høye beløp anfører at fast eiendom i Iyllcet som banl<messig silrl<eriiet over- veiende er brent.

Fiskeriinspel<lørei~ i Tromsø antar det likeledes nødvendig iiied lån til samvirkelag til tilvirkere av egen fangst sariit til iiskeprodusenter. Dette uansett oin fisl<eii stammer isa

Fislieriprodulilene har etter dette en ganske doinl- nerende plass i norsk utførsel. Det må imidlertid erindies at vår utførsel ilclce var i stail~d til

å

dekke

183

1

^{54 29}

30 33 29 24 26 24 21 19 19 21 26 36 38 239

423 913 874 723 555 685 823 787 808 612 575 49 l

218 194 181 173 157 165 150 122 107 - -

71 140 263 209 185 132 147 159 149 167 159 209 187

våre vanlige torsltefiskerier eller er tatt på ltystbankene eller ved Svalbard og Bjørnøya. Noe beløp antyder dog ikke f iskeriinspektøren.

Fiskeriinspektøren i Bodø antar det påltrevd at det blir stillet garanti for lån til torskefiskeriene 1946 i samme ut- strekning som siste år.

Fisl<eriinspelttør Giske aiitar at det Ior hans distrikt vil v e r e tilstrekkelig med et beløp på inntil kr. 150 000 som lån til torsltefislteriene.

Fislreriinspektøren for Vestlandet antar det ikke nødvendig med noen garanti for lån til torskefiskeriene 1946 for hans distrikt.

Samvirkelronsulentene Berg og Næss anser det påkrevd at det blir stillet statslånemidler til disposisjon til sainvirlte- lagene for produksjon 1946, idet det anføres at disse ikke i nevneverdig g r a d kan påregne produl(sjons1ån i private banker. Samvirkeltonsulent Berg antyder et beløp på minst kr. 3 560 OOG.

Norges Råfisklag uttaler at det antas at der i 1946 vil bli en betydelig ølting i produltsjonen av saltet fisk og tørrfisk, og som følge herav et sterkt øket kapitalbehov. Soin det vil ses anbefaler laget at det gis statsgaranti for 1941 for et beløp på kr. 7 000 000, hvorav kr. 2 000 000 til selv- produserende fiskere og fislrersamvirkelag og kr. 5 000000 til produsenter.

Direktoratet e r enig med Norges Råfisklag i at det må antas at del i 1946 vil bli en betydelig øking i produksjonen a v saltet fisk og tørrfisk, o g som følge derav et øket kapital- behov. Man få derfor regne med at behovet for statsgaran- terte midler nå e r betydelig større enn under krigen. Soai det framgår av uttalelsen f r a fiskeriinspektør Skotnes, inh behovet i Finnmark antas å bli s z r l i g stort grunnet de spesielle forhold i dette fylke. Likeledes vil det, som det Iramgår av uttalelsen fra samvirkekonsulentene Berg og Næss, bli et særlig stort behov for lånenlidler for fisker- samvirkelagene, hvis egenkapital i alminnelighet e r relativt liten. Hvor stort behovet for lånemidler for det hele land vil bli, er det vanskelig å ha noen sikker mening om. Man finner imidlertid å burde holde seg til Råfisklagets uttalelse, for så vidt angår vurderingen av behovet statsgarantert line- kapital. Som det vil framgå av lagets telegram foreslår laget kr. 7 000 000, hvorav kr. 2 000 000 til selvproduserende fiskere og fisl<ersamvirkelag, og resten til vanlige fiskeprodusenter.

E n g e l s l r m å 1 o g v e k t o m g j o r t t i l i i o r s k 1 pund = 0,454 kg

1 cwt = 50,8 » l stone = 6,351 » 1 cran = 170,47 liter I gallon = 4,54 » 1 tonn = 1016 k g 1 barre1 = 121,2 liter

De b ø r

sikre Dem en annonse i »Fiskets Gang«. De kali bare få plass på omslaget. Plassen er derfor be- grenset.

Bilder ^fra selfangsten.

Fra Thor lversens bok om ))Drivis og selfangst<(

tillater vi oss

å

gjengi disse bildene.

S/S »Veslekari(( a v Oslo, F o t o a v forf

D e flylrtende unger sligtes fra balrlreil. Foto av forf.

dbonneir på Fiskek Gang!